Bakgrunn

Det vises i dokumentet til at 123 av de syriske flyktningene som FNs høykommissær for flyktninger ville at Norge skulle ta imot i juni 2014, fikk avslag. De fleste fikk avslag med begrunnelsen om at det er manglende kapasitet hos kommunene, fordi en eller flere personer i gruppen var syke og trengte medisinsk hjelp.

Forslagsstillerne peker på at Norge, som er ett av verdens rikeste land, som har kompetanse og ressurser, bør bidra til å kunne hjelpe flyktninger som trenger det mest. Borgerkrigen i Syria har ført til at verden i dag står overfor den største flyktningkrisen siden andre verdenskrig. Av en befolkning på nærmere 21 millioner mennesker er mer enn ni millioner på flukt.

Forslagsstillerne mener at sammen med Sverige og Tyskland, som tar imot et betydelig antall syriske asylsøkere og overføringsflyktninger, burde nå Norge gå foran i en europeisk dugnad for flyktningene fra Syria.

Det vises i dokumentet til at Sosialistisk Venstreparti har tatt initiativ til en storbydugnad for å sørge for at Norge likevel tar imot de omtalte 123 flyktningene. Det redegjøres i dokumentet for noen av vedtakene som er fattet i byene.

Forslagsstillerne mener det viser det seg at regjeringens påstand om at kommunene ikke kan klare å ta imot disse flyktningene, ikke stemmer med virkeligheten. De peker på at kommunene ikke er spurt.

Det pekes i dokumentet på at det videre er behov for en politisk avklaring av retningslinjene for uttak av overføringsflyktninger, både når det gjelder syke og når det gjelder familier som blir splittet i krig.

Det vises i dokumentet til at i samarbeidsavtalen for utlendingsfeltet mellom regjeringen, Venstre og Kristelig Folkeparti står det at regjeringen vil «prioritere kvoteflyktninger med størst sjanse for vellykket integrering».

Senere har regjeringen også fremsatt krav om at familier må være samlet for å omfattes av kvoten. Det vises til at flere organisasjoner har reagert kraftig på dette punktet.

Det vises for øvrig til dokumentet for nærmere beskrivelse av forslaget.