Til Stortinget

1. Sammendrag

Det vises i Meld. St. 6 (2014–2015) til at Sametingets årsmelding for 2013 ble vedtatt av Sametingets plenum 6. mars 2014.

I stortingsmeldingen er noen saker i Sametingets årsmelding løftet fram, og departementet kommenterer noen av sakene.

1.1 Regjeringens arbeid med samepolitiske spørsmål og oppfølging av Sametingets årsmelding

1.1.1 Sametinget og ansvarsdelingen i samepolitikken

Det vises i meldingen til at Sametinget ble opprettet i medhold av lov av 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven), og bidrar til å etterleve Grunnloven § 108.

Valgdeltakelsen under sametingsvalget 2013 var på 66,9 pst. På valgdagen var det innført 15 005 personer i Sametingets valgmanntall. Valgresultatene viser at det er en jevn kjønnsbalanse blant Sametingets representanter med 49 pst. kvinner og 51 pst. menn.

Sametinget ønsker å føre en aktiv ungdoms- og eldrepolitikk, og har etablert Sametingets ungdomspolitiske utvalg (SUPU) og Sametingets eldreråd.

Per 31. desember 2013 var det 129 årsverk i Sametingets administrasjon.

Det vises i meldingen til at som folkevalgt organ har Sametinget stor frihet. Regjeringen er derfor ikke ansvarlig for Sametingets politiske virksomhet eller vedtakene Sametinget gjør som politisk organ.

Sametinget har siden åpningen høsten 1989 blitt tillagt flere oppgaver og er gitt myndighet i lov og/eller forskrift på flere områder. Sametinget er gitt økt ansvar og selvstendighet i budsjettsammenheng, og det er etablert prosedyrer for konsultasjoner mellom Sametinget og statlige myndigheter. Det vises i meldingen til at Stortinget under behandlingen av den årlige stortingsmeldingen om Sametingets virksomhet og de årlige budsjettbehandlingene har gitt sin tilslutning til utviklingen i Sametingets virksomhet og stilling.

Det vises i meldingen til at Sametinget er regjeringens viktigste dialogpartner i samepolitiske spørsmål. Alle departementer har ansvar for å følge opp gjennomføringen av den statlige politikken overfor samene innenfor sin sektor. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvaret for samordning.

Sametinget har unntak fra bruttobudsjetteringsprinsippet, og fikk i 2013 tildelt hele sin bevilgning fra flere departementer.

I 2013 ble Sametinget tildelt 400,763 mill. kroner (eks. Samefolkets fond).

Sametinget skriver i sin årsmelding for 2013 at dagens budsjettordning med tildelinger fra flere departementer ikke oppfyller målsettingen om en helhetlig samepolitikk. Ifølge Sametinget bidrar dagens budsjettordning heller ikke til å styrke Sametingets legitimitet og ansvarlighet. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil vurdere spørsmålet i samarbeid med Sametinget og aktuelle fagdepartementer.

1.1.2 Samiske språk

Det pekes i meldingen på at norsk og samisk er likeverdige språk i Norge. De tre samiske språkene sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk er alle i en sårbar situasjon.

Alle offentlige virksomheter har et ansvar for å ta hensyn til brukere av samiske språk innenfor sitt arbeidsområde. Kulturdepartementet er språkpolitisk ansvarlig fagdepartement. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har hovedansvaret for forvaltningen av språkreglene i sameloven og samordningen av arbeidet med den europeiske pakt om regions- eller minoritetsspråk (minoritetsspråkpakten). Fagdepartementene har ansvar for samisk språkarbeid innenfor sine egne sektorer.

Det pekes i meldingen på at Sametinget har en sentral rolle i arbeidet med samiske språk, med ansvar for å arbeide for vern og videreutvikling av samiske språk i Norge, jf. sameloven § 3-12.

Kommunene og fylkeskommunene har også en sentral rolle i utviklingen av samiske språk. Det pekes i meldingen på at det derfor er positivt at Sametinget og kommunene og fylkeskommunene i forvaltningsområdet for samisk språk har inngått samarbeidsavtaler om bruken av tospråklighetstilskuddet. Forvaltningsområdet for samisk språk omfatter nå til sammen 10 kommuner. Sametinget tildelte totalt 73,3 mill. kroner til ulike språktiltak i 2013.

Det vises i meldingen til at tiltakene i Handlingsplan for samiske språk, som ble lagt frem i 2009, har bidratt til positive prosesser for revitalisering og styrking av språkene.

Den samiske befolkningen skal ha samme mulighet som majoritetsbefolkningen til å bruke sitt språk i sin hverdag.

Det vises i meldingen til at rekkevidden av bestemmelsene i sameloven er uklare, og at regelverket til dels er utdatert og slår vilkårlig ut.

Daværende Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartement ferdigstilte i 2013 en gjennomgang av samelovens språkregler. Departementet oversendte i august 2013 en rapport til Sametinget som utgangspunkt for drøftinger og konsultasjoner om problemstillinger knyttet til språkreglene.

I Sametingets språkmelding fra 2012 framhevet Sametinget behovet for å nedsette et utvalg om samiske språk.

Som oppfølging av gjennomgangen av samelovens språkregler og Handlingsplan for samiske språk har Kommunal- og moderniseringsdepartementet satt ned et offentlig utvalg for å utrede ordninger, tiltak og regelverk knyttet til de samiske språkene. Mandatet for utvalget har vært gjenstand for konsultasjoner med Sametinget. Sametinget har også foreslått medlemmer til utvalget.

Det vises i meldingen til at det er stor mangel på personer som kan fylle samfunnets behov for kunnskap i samisk innenfor offentlig tjenesteyting og administrasjon. For å kunne oppfylle det offentliges forpliktelser til bruk av samisk er det derfor behov for en god tolketjeneste. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet nedsatte i 2013 et offentlig utvalg som skulle utrede bruk av tolk i offentlig sektor. Tolkeutvalget avleverte sin rapport 24. september 2014.

Utvikling og harmonisering av terminologi på de samiske språkene på tvers av de nordiske landegrensene er avgjørende for at de samiske språkene skal kunne brukes på flest mulig samfunnsområder. Det er derfor positivt at sametingene i Norge, Sverige og Finland har gått sammen om å etablere et felles nordisk språksenter – Sámi Giellagáldu.

1.1.3 Samisk kultur og kulturminner

Det pekes i meldingen på at det er viktig og berikende for Norge å ta vare på samisk kultur, samiske tradisjoner og de samiske språkene. Norske myndigheter har et overordnet ansvar for å medvirke til å bevare og videreutvikle samisk kultur i dialog og samråd med Sametinget.

Sametinget er gitt forvaltningsmyndighet over statlig finansierte samiske kulturtiltak.

Regjeringen har merket seg at Sametinget prioriterer kulturformål høyt.

Kulturdepartementets midler til samiske kulturformål blir i hovedsak bevilget over statsbudsjettets kap. 320 Allmenne kulturformål, post 53 Sametinget. I 2013 utgjorde tildelingen over budsjettposten 72,7 mill. kroner.

Ved aktivt bruk av økonomiske virkemidler, gjennom samarbeid med aktører som arbeider for samisk kulturutvikling og ved dialog med sentrale, regionale og lokale myndigheter arbeider Sametinget for å ivareta, utvikle og formidle mangfoldet innen samisk kultur.

I 2013 tildelte Sametinget nær 103 mill. kroner til ulike kulturformål. Se nærmere omtale i meldingen. Sametinget mottok i 2013 700 000 kroner i tilskudd til samisk idrett gjennom fordeling av overskuddet til Norsk Tipping AS, og tildelte 1,1 mill. kroner til samiske idrettsorganisasjoner. Tilskudd til samiske publikasjoner utgjorde en vesentlig del av avsetningen på 3,5 mill. kroner til medieformål i 2013.

Sametinget er opptatt av å ha en god dialog og et godt samarbeid med de samiske kunstnerorganisasjonene, kulturinstitusjonene og Norsk kulturråd. Sametinget avholder derfor jevnlige kontaktmøter med samiske kulturinstitusjoner og møter med kulturrådet, samt halvårlige administrative kontaktmøter med Kulturdepartementet.

Sametinget har i sin årsmelding fremmet et ønske om å etablere en fast ordning for politiske møter mellom Kulturdepartementet og Sametinget. Etter Kulturdepartementets vurdering er det etablert god dialog med Sametinget, og det er gjennomført to møter på politisk nivå i 2014.

Sametingets hovedmål for kulturminnevernarbeidet er å forvalte og synliggjøre samiske kulturminner og kulturmiljøer. Sametinget fikk i 2013 tildelt 3 195 mill. kroner til samisk kulturminnevernarbeid over Miljøverndepartementets budsjett. Sametinget fordelte 2,4 mill. kroner i tilskudd til forvaltning av samiske kulturminner.

Riksantikvaren har igangsatt et prosjekt med identifisering og registrering av alle automatisk fredete, samiske bygninger. Dette pekes i meldingen på at dette ivaretas på en god måte av Sametinget som prosjektleder. Målsettingen er at arbeidet skal være sluttført innen 2017.

I omtalen av samiske kulturminner i Meld. St. 35 (2012–2013) Framtid med fotfeste, ble det i tillegg til det samiske bygningsregistreringsprosjektet av automatisk fredete, samiske bygninger også gitt en kort omtale av behovet for å se nærmere på hjemmelen i kulturminneloven. Det vises i meldingen til at det vil bli tatt initiativ til, i samarbeid med Sametinget, å se nærmere på et behov for endringer i dagens lovgivning.

1.1.4 Næringsutvikling, miljø og areal

Det fremgår av meldingen at det i Sundvolden-erklæringen står at grunnlaget for Norges felles velferd er den verdiskapningen som skjer i alle deler av landet. Regjeringen er opptatt av å utvikle samisk næringsliv, herunder samisk reiseliv. Regjeringen vil sikre gode og forutsigbare rammevilkår for reiselivsnæringen og bidra til å gjøre gode naturopplevelser i Nord-Norge tilgjengelige for alle. Arktisk landbruk er et område med potensial for økt verdiskaping.

Sametinget bidrar gjennom sine virkemiddelordninger på næringsområdet til et allsidig næringsliv og en økt sysselsetting, blant annet innen primærnæringene, kulturnæringene og samisk reiseliv. Sametinget tildelte i 2013 totalt 35 663 mill. kroner til ulike næringsformål. Se nærmere omtale i meldingen.

Nærings- og fiskeridepartementet viser til at den igangsatte restruktureringen av landets reisemålsselskaper vil bli videreført.

Sametinget har over flere år arbeidet aktivt for å opparbeide et godt samarbeid med lokale og regionale myndigheter og utviklingsaktører. I 2013 tildelte Sametinget 3 mill. kroner til ulike regionale utviklingstiltak, som blant annet kultur-, språk-, og næringsprosjekter. Sametinget deltok også som medfinansiør av ulike prosjekter i hele programperioden for Interregprogrammet Sápmi 2007–2013.

Sametingets hovedmålsetting for areal- og miljøpolitikk er å sikre levedyktige samiske lokalsamfunn på grunnlag av bærekraftig utnytting, bevaring og forvaltning av arealer og ressurser.

I årsmeldingen for 2013 skriver Sametinget at oppfølgingen av forvaltningsspørsmål i henhold til plan- og bygningsloven utgjør en vesentlig del av arbeidet med arealspørsmål i Sametinget. Regjeringen har merket seg at Sametinget er i ferd med å utarbeide en eksempelsamling for å kartlegge kommunenes vektlegging av hensynet til naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. Det er positivt at Sametinget har dialog med kommuner som har igangsatt prosesser med utarbeidelse av kommuneplaner.

Mineralnæringen er et viktig satsingsområde for regjeringen. Samtidig er det også i Sundvolden-erklæringen gjort klart at regjeringen vil ta vare på samisk kultur og de tradisjonelle samiske næringene. I tilfeller der mineralvirksomhet i det samiske kulturområdet vil påvirke samiske næringer eller samisk kulturutøvelse, vil det være behov for dialog med samiske interesser og Sametinget ved planlegging av mineralvirksomheten.

I meldingen gis en nærmere omtale av Nussirs søknad om konsesjon til utvinning av kobber i Kvalsund i Finnmark, og om selskapet Arctic Golds ønske om å starte utvinning av gull i Bidjovagge i Kautokeino kommune.

Vårjakt på ender er en gammel tradisjon i Kautokeino, og har fortsatt en sterk kulturell forankring i den samiske befolkningen. I meldingen pekes på at vårjakten imidlertid er i strid moderne prinsipper og praksis for forvaltning av vilt. Klima- og miljødepartementet har etter en avveining av ulike hensyn i saken kommet til at det fortsatt bør tillates vårjakt av ender i Kautokeino. Direktoratet for naturforvaltning fastsatte 3. juni 2013 en egen forskrift om kvoteregulert vårjakt på ender i avgrensede områder i Kautokeino kommune fra og med år 2013 til og med år 2022.

1.1.5 Tjenester til borgerne

Det vises i meldingen til at det er statens ansvar å sikre at hensynet til samene blir ivaretatt i møte med offentlige myndigheter og hjelpeapparat. Samtidig legger staten til grunn at kommuner og fylkeskommuner på eget initiativ også følger opp aktuelle forpliktelser overfor den samiske delen av innbyggerne.

Det vises i meldingen til den pågående kommunereformen og til at regjeringen er opptatt av å ta vare på samiske språk, og vil vektlegge at samiske språkbrukere ikke skal komme dårligere ut som følge av endringer i kommuneinndelingen. Departementet har i sitt oppdragsbrev til fylkesmennene derfor bedt fylkesmennene i fylker som har kommuner i det samiske forvaltningsområdet, om å ta kontakt med Sametinget for å orientere om arbeidet og de prosesser som blir igangsatt.

En eventuell endring av det samiske forvaltningsområdet, som fører til en innskrenkning av samiske språkbrukeres rettigheter, vil reise spørsmål om forholdet til Grunnloven og Norges internasjonale forpliktelser. Også andre lover knytter bestemte ordninger til forvaltningsområdet for samisk språk (enkelte steder kalt samiske distrikt).

At den samiske befolkningen får likeverdige helse- og sosialtjenester som befolkningen for øvrig, er et viktig prinsipp for Sametinget. Kunnskap om og kompetanse i samisk språk og kultur er ifølge Sametinget avgjørende for å sikre målsettingen om et godt og likeverdig tjenestetilbud til den samiske befolkningen.

I Meld. St. 34 (2012–2013) Folkehelsemeldingen er det gitt en redegjørelse for helseutfordringer i den samiske befolkningen. Helse- og omsorgsdepartementet vil gi en tilsvarende redegjørelse i den nye folkehelsemeldingen, som vil bli lagt fram for Stortinget våren 2015.

Sametinget fikk i 2013 tildelt 6 036 mill. kroner over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett.

Sametinget har blant annet ansvar for utarbeiding av læreplaner for opplæring i samiske språk i grunnskolen og i den videregående opplæringen, jf. opplæringsloven § 6-4.

Regjeringen merker seg at Sametingets hovedmål for oppvekst- og utdanningspolitikken er at den samiske befolkningen får kunnskap, kompetanse og ferdigheter som kreves for å delta aktivt i det samiske, nasjonale og internasjonale samfunnet. Sametinget ble i 2013 tildelt 37,7 mill. kroner i tilskudd til samisk i grunnopplæringen og 14,65 mill. kroner i tilskudd til barnehagetilbud over Kunnskapsdepartementets budsjett.

Kriminalomsorgsdirektoratet utarbeidet i februar 2014 en tiltaksplan som skal sikre god og likeverdig straffegjennomføring for samiske innsatte og domfelte.

1.1.6 Konsultasjoner

Det pekes i meldingen på at prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget er et av de viktigste rammeverkene for å sikre samenes folkerettslige rett til deltakelse i saker som angår dem.

Erfaringene med konsultasjonsprosedyrene har vist at det er oppnådd enighet med samiske interesser i mange saker. I andre saker har partene nærmet seg hverandre, men uten at det er oppnådd enighet. Enkelte beslutningsprosesser har tatt lengre tid enn det som i utgangspunktet var planlagt. Regjeringen ser samtidig at konsultasjoner bidrar til å utvikle en gjensidig forståelse og kunnskap om hverandres utgangspunkt og syn på ulike saker.

Det pekes i meldingen på at en stortingsmelding i seg selv ikke er et tiltak i konsultasjonsprosedyrenes forstand, og det konsulteres i utgangspunktet ikke om meldinger. En melding kan imidlertid inneholde ett eller flere nye tiltak som berører samiske interesser direkte, og det vil kunne være plikt til å konsultere om slike tiltak. Stortingsmeldinger kan ha svært forskjellig karakter, og i enkelte tilfeller vil det kunne være naturlig at et departement samarbeider med Sametinget om utformingen av hele eller deler av en melding.

I kapittel 2.6.2 i meldingen gis en oversikt over gjennomførte konsultasjoner og faste møter med Sametinget.

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, Stine Renate Håheim, Stein Erik Lauvås, Helga Pedersen, og Eirik Sivertsen, fra Høyre, Bjørn Erik Hollevik, Frank J. Jenssen, Mudassar Kapur og Ingjerd Schou, fra Fremskrittspartiet, Mazyar Keshvari og lederen Helge André Njåstad, fra Kristelig Folkeparti, Geir S. Toskedal, fra Senterpartiet, Heidi Greni, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, viser til at staten Norge er etablert på territoriet til to folk, samer og nordmenn, og at begge folkene har samme rett til og det samme kravet på å kunne utvikle sin kultur og sitt språk. Samene er et urfolk som har folkerettslig krav på et særlig kulturvern. Dette er nedfelt i Grunnloven § 108 som pålegger «statens myndigheter å legge til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.»

Komiteen mener Sametingets årsmelding for 2013 viser en bred og målrettet aktivitet for å hevde samiske interesser og kultur. Sametingsvalget 2013 ble gjennomført med god valgdeltakelse, og komiteen deler årsmeldingens uttrykte tilfredshet med at Sametinget har tilnærmet like mange kvinner som menn blant sine 39 medlemmer.

Komiteen merker seg regjeringens understreking av at Sametinget som folkevalgt organ har stor frihet, og at regjeringen derfor ikke er ansvarlig for Sametingets politiske virksomhet eller vedtakene Sametinget gjør som politisk organ. Dette er en viktig understreking av Sametingets rolle som ivaretaker av den samiske folkegruppens sjølstendige ansvar for å utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.

Komiteen viser til at Sametinget i 2013 ble tildelt 400 763 mill. kroner og at Sametingets driftskostnader utgjorde 124 mill. kroner av dette. Sametinget skriver i sin årsmelding at dagens budsjettordning med tildelinger fra flere departementer ikke oppfyller målsettingen om en helhetlig samepolitikk. Det vises i regjeringens melding til at dette er drøftet i møte mellom Sametinget og kommunal- og moderniseringsministeren, og at departementet vil vurdere spørsmålet i samarbeid med Sametinget og de aktuelle fagdepartementene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, ber om at oppfølging av dette arbeidet blir omtalt i stortingsmeldingen om Sametingets virksomhet for inneværende år.

Komiteen merker seg årsmeldingens omtale av konsultasjonsprosedyrene mellom Sametinget og statlige myndigheter. Det uttrykkes tilfredshet med at regjeringen har slått fast at konsultasjonsordningen skal bevares, men det sies samtidig at det er på dette området en ser de største utfordringene i samhandlingen mellom Sametinget og statlige myndigheter. I Sametingets årsmelding vises det til at konsultasjonsplikten etter folkeretten også omfatter Stortinget, men at Stortinget i liten eller ingen grad har praktisert dette. I årsmeldingen heter det at store deler av samepolitikken blir utformet gjennom konsultasjonene. Sametinget vil i større grad legge til rette for offentlighet om prosess og tema for konsultasjoner.

Komiteen understreker regjeringens og Stortingets ansvar for at konsultasjonsavtalene mellom statlige myndigheter og Sametinget blir etterlevd. Når det gjelder Stortingets spesielle ansvar, vises det til stortingspresidentens brev til fagkomiteene av 13. mai 2013. Men henvisning til sameloven §§ 2-1 og 2-2, ILO-konvensjonen nr. 169 og utkast til nordisk samekonvensjon, understreker Stortingets president at Sametinget har særlig adgang til å uttale seg før det treffes avgjørelser som har betydning for samiske interesser. Med denne bakgrunn ber presidenten om at Stortingets fagkomiteer vektlegger å høre Sametinget og at det i spesielle tilfeller avholdes konsultasjoner mellom Stortinget og Sametinget.

Komiteen viser til Sametingets målsetting om å øke og styrke bruken av samisk språk. Det skal være mulig å bruke samisk, og samisk skal være synlig i det offentlige rom, heter det i årsmeldingen. Regjeringen viser til at Kommunal- og moderniseringsdepartementet har satt ned et offentlig utvalg for å se nærmere på både lovverk om samisk språk og overordnede spørsmål om ansvarsdeling og videre arbeid med språkene. Sametinget har foreslått medlemmer til utvalget.

Komiteen vil peke på at endringer i kommunestruktur kan føre til særlige utfordringer i kommuner med ulike vedtak om tospråklighet. Komiteen merker seg regjeringens understreking av at samiske språkbrukere ikke skal komme dårligere ut som følge av endringer i kommuneinndelingen, og mener dette må følges opp.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener det om nødvendig må følges opp med særlige økonomiske bidrag.

Komiteen understreker betydningen av arbeidet med å styrke de samiske språkene. Dette gjelder generelt, men har spesielt stor betydning for de små språkgruppene som sørsamisk og lulesamisk.

Komiteen viser til at Sametingets årsmelding understreker at en likeverdig helsetjeneste for den samiske befolkning med den øvrige befolkning, forutsetter en tilpassing til den samiske befolknings behov, og må ta utgangspunkt i samiske pasienters språk og kultur. Det uttrykkes tilfredshet med at Helse Nord får i oppdrag å finansiere første trinn i oppbyggingen av samisk tolketjeneste i 2014. Sametinget er derimot bekymret for utviklingen innenfor den psykiske helsetjenesten gjennom Samisk nasjonalt kompetansesenter for psykisk helse (SANKS), som økonomisk og administrativt er underlagt Helse Finnmark. Komiteen ber om at Stortinget holdes orientert om utviklingen i tilrettelagte helsetjenester til den samiske befolkningen.

Komiteen viser til at Sametinget prioriterer kultur høyt og at en har som målsetting å få flere arbeidsplasser i samiske kultur- og kulturbaserte næringer.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at i sin omtale av kulturfeltet i Stortingets behandling av Sametingets årsmelding for 2012, framhevet et flertall i komiteen betydningen av at det nye museumsbygget for Saemien Sijte blir realisert. Realisering av dette prosjektet vil framstå som et fyrtårn for den sørsamiske kulturen. Flertallet konstaterer at det heller ikke for 2015 er avsatt midler til Saemien Sijte i regjeringens budsjettforslag, og beklager dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at eventuelt omfang av bygging av museumsbygg for Saemien Sijte blir å komme tilbake til i den ordinære budsjettbehandlingen.

Komiteen viser til at Sametinget prioriterte fire innsatsområder innenfor næringspolitikken i 2013. Disse er rammebetingelser for primærnæringene, attraktive lokalsamfunn, kulturnæringer og verdiskaping og nyetableringer. Komiteen deler Sametingets bekymring for en negativ utvikling i samiske områder med befolkningsnedgang og lave fødselstall, og mener næringspolitikken må gis økt oppmerksomhet i samhandlingen mellom statlige myndigheter og Sametinget.

Komiteen uttrykker bekymring over årsmeldingens henvisning til at effekten av forebyggende tiltak innen rovdyrforvaltningen har vist seg å være til liten nytte innen reindriftsnæringen. Det vises til at reindriftsnæringen er utsatt for rovdyr året rundt, og at rovdyrtap representerer en stor belastning for næringen. Denne utfordringen er en trussel mot bevaring av særlig sørsamisk reindrift og kultur.

Komiteen registrerer at Sametinget i sin årsmelding uttrykker at en grunnleggende forutsetning for at Sametinget skal kunne vurdere mineralvirksomhet i samiske områder, er at det skjer gjennom en etterleving av folkeretten. Komiteen mener det er viktig at det oppnås en gjensidig forståelse for hvordan mineralressursene i de samiske områdene skal forvaltes på en måte som kan forenes med reindriftsnæringen, og at dette må ivaretas gjennom myndighetenes dialog med Sametinget.

3. Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Meld. St. 6 (2014–2015) – om Sametingets virksomhet 2013 – vedlegges protokollen.

Oslo, i kommunal- og forvaltningskomiteen, den 20. november 2014