Det vises i Meld. St. 6 (2014–2015) til at Sametingets
årsmelding for 2013 ble vedtatt av Sametingets plenum 6. mars 2014.
I stortingsmeldingen er noen saker i Sametingets årsmelding
løftet fram, og departementet kommenterer noen av sakene.
Det vises i meldingen til at Sametinget ble
opprettet i medhold av lov av 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget
og andre samiske rettsforhold (sameloven), og bidrar til å etterleve
Grunnloven § 108.
Valgdeltakelsen under sametingsvalget 2013 var på
66,9 pst. På valgdagen var det innført 15 005 personer i Sametingets
valgmanntall. Valgresultatene viser at det er en jevn kjønnsbalanse
blant Sametingets representanter med 49 pst. kvinner og 51 pst.
menn.
Sametinget ønsker å føre en aktiv ungdoms- og eldrepolitikk,
og har etablert Sametingets ungdomspolitiske utvalg (SUPU) og Sametingets
eldreråd.
Per 31. desember 2013 var det 129 årsverk i
Sametingets administrasjon.
Det vises i meldingen til at som folkevalgt
organ har Sametinget stor frihet. Regjeringen er derfor ikke ansvarlig
for Sametingets politiske virksomhet eller vedtakene Sametinget
gjør som politisk organ.
Sametinget har siden åpningen høsten 1989 blitt tillagt
flere oppgaver og er gitt myndighet i lov og/eller forskrift
på flere områder. Sametinget er gitt økt ansvar og selvstendighet
i budsjettsammenheng, og det er etablert prosedyrer for konsultasjoner
mellom Sametinget og statlige myndigheter. Det vises i meldingen
til at Stortinget under behandlingen av den årlige stortingsmeldingen
om Sametingets virksomhet og de årlige budsjettbehandlingene har
gitt sin tilslutning til utviklingen i Sametingets virksomhet og
stilling.
Det vises i meldingen til at Sametinget er regjeringens
viktigste dialogpartner i samepolitiske spørsmål. Alle departementer
har ansvar for å følge opp gjennomføringen av den statlige politikken
overfor samene innenfor sin sektor. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har
ansvaret for samordning.
Sametinget har unntak fra bruttobudsjetteringsprinsippet,
og fikk i 2013 tildelt hele sin bevilgning fra flere departementer.
I 2013 ble Sametinget tildelt 400,763 mill.
kroner (eks. Samefolkets fond).
Sametinget skriver i sin årsmelding for 2013
at dagens budsjettordning med tildelinger fra flere departementer
ikke oppfyller målsettingen om en helhetlig samepolitikk. Ifølge
Sametinget bidrar dagens budsjettordning heller ikke til å styrke
Sametingets legitimitet og ansvarlighet. Kommunal- og moderniseringsdepartementet
vil vurdere spørsmålet i samarbeid med Sametinget og aktuelle fagdepartementer.
Det pekes i meldingen på at norsk og samisk
er likeverdige språk i Norge. De tre samiske språkene sørsamisk,
lulesamisk og nordsamisk er alle i en sårbar situasjon.
Alle offentlige virksomheter har et ansvar for
å ta hensyn til brukere av samiske språk innenfor sitt arbeidsområde.
Kulturdepartementet er språkpolitisk ansvarlig fagdepartement. Kommunal-
og moderniseringsdepartementet har hovedansvaret for forvaltningen
av språkreglene i sameloven og samordningen av arbeidet med den
europeiske pakt om regions- eller minoritetsspråk (minoritetsspråkpakten).
Fagdepartementene har ansvar for samisk språkarbeid innenfor sine
egne sektorer.
Det pekes i meldingen på at Sametinget har en sentral
rolle i arbeidet med samiske språk, med ansvar for å arbeide for
vern og videreutvikling av samiske språk i Norge, jf. sameloven
§ 3-12.
Kommunene og fylkeskommunene har også en sentral
rolle i utviklingen av samiske språk. Det pekes i meldingen på at
det derfor er positivt at Sametinget og kommunene og fylkeskommunene
i forvaltningsområdet for samisk språk har inngått samarbeidsavtaler
om bruken av tospråklighetstilskuddet. Forvaltningsområdet for samisk
språk omfatter nå til sammen 10 kommuner. Sametinget tildelte totalt
73,3 mill. kroner til ulike språktiltak i 2013.
Det vises i meldingen til at tiltakene i Handlingsplan
for samiske språk, som ble lagt frem i 2009, har bidratt til positive
prosesser for revitalisering og styrking av språkene.
Den samiske befolkningen skal ha samme mulighet
som majoritetsbefolkningen til å bruke sitt språk i sin hverdag.
Det vises i meldingen til at rekkevidden av bestemmelsene
i sameloven er uklare, og at regelverket til dels er utdatert og
slår vilkårlig ut.
Daværende Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartement
ferdigstilte i 2013 en gjennomgang av samelovens språkregler. Departementet
oversendte i august 2013 en rapport til Sametinget som utgangspunkt
for drøftinger og konsultasjoner om problemstillinger knyttet til språkreglene.
I Sametingets språkmelding fra 2012 framhevet Sametinget
behovet for å nedsette et utvalg om samiske språk.
Som oppfølging av gjennomgangen av samelovens
språkregler og Handlingsplan for samiske språk har Kommunal- og
moderniseringsdepartementet satt ned et offentlig utvalg for å utrede ordninger,
tiltak og regelverk knyttet til de samiske språkene. Mandatet for
utvalget har vært gjenstand for konsultasjoner med Sametinget. Sametinget
har også foreslått medlemmer til utvalget.
Det vises i meldingen til at det er stor mangel
på personer som kan fylle samfunnets behov for kunnskap i samisk
innenfor offentlig tjenesteyting og administrasjon. For å kunne
oppfylle det offentliges forpliktelser til bruk av samisk er det derfor
behov for en god tolketjeneste. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
nedsatte i 2013 et offentlig utvalg som skulle utrede bruk av tolk
i offentlig sektor. Tolkeutvalget avleverte sin rapport 24. september
2014.
Utvikling og harmonisering av terminologi på
de samiske språkene på tvers av de nordiske landegrensene er avgjørende
for at de samiske språkene skal kunne brukes på flest mulig samfunnsområder.
Det er derfor positivt at sametingene i Norge, Sverige og Finland
har gått sammen om å etablere et felles nordisk språksenter – Sámi
Giellagáldu.
Det pekes i meldingen på at det er viktig og
berikende for Norge å ta vare på samisk kultur, samiske tradisjoner
og de samiske språkene. Norske myndigheter har et overordnet ansvar
for å medvirke til å bevare og videreutvikle samisk kultur i dialog
og samråd med Sametinget.
Sametinget er gitt forvaltningsmyndighet over statlig
finansierte samiske kulturtiltak.
Regjeringen har merket seg at Sametinget prioriterer
kulturformål høyt.
Kulturdepartementets midler til samiske kulturformål
blir i hovedsak bevilget over statsbudsjettets kap. 320 Allmenne
kulturformål, post 53 Sametinget. I 2013 utgjorde tildelingen over budsjettposten
72,7 mill. kroner.
Ved aktivt bruk av økonomiske virkemidler, gjennom
samarbeid med aktører som arbeider for samisk kulturutvikling og
ved dialog med sentrale, regionale og lokale myndigheter arbeider
Sametinget for å ivareta, utvikle og formidle mangfoldet innen samisk
kultur.
I 2013 tildelte Sametinget nær 103 mill. kroner til
ulike kulturformål. Se nærmere omtale i meldingen. Sametinget mottok
i 2013 700 000 kroner i tilskudd til samisk idrett gjennom fordeling
av overskuddet til Norsk Tipping AS, og tildelte 1,1 mill. kroner
til samiske idrettsorganisasjoner. Tilskudd til samiske publikasjoner utgjorde
en vesentlig del av avsetningen på 3,5 mill. kroner til medieformål
i 2013.
Sametinget er opptatt av å ha en god dialog
og et godt samarbeid med de samiske kunstnerorganisasjonene, kulturinstitusjonene
og Norsk kulturråd. Sametinget avholder derfor jevnlige kontaktmøter
med samiske kulturinstitusjoner og møter med kulturrådet, samt halvårlige
administrative kontaktmøter med Kulturdepartementet.
Sametinget har i sin årsmelding fremmet et ønske
om å etablere en fast ordning for politiske møter mellom Kulturdepartementet
og Sametinget. Etter Kulturdepartementets vurdering er det etablert
god dialog med Sametinget, og det er gjennomført to møter på politisk
nivå i 2014.
Sametingets hovedmål for kulturminnevernarbeidet
er å forvalte og synliggjøre samiske kulturminner og kulturmiljøer.
Sametinget fikk i 2013 tildelt 3 195 mill. kroner til samisk kulturminnevernarbeid
over Miljøverndepartementets budsjett. Sametinget fordelte 2,4 mill.
kroner i tilskudd til forvaltning av samiske kulturminner.
Riksantikvaren har igangsatt et prosjekt med identifisering
og registrering av alle automatisk fredete, samiske bygninger. Dette
pekes i meldingen på at dette ivaretas på en god måte av Sametinget
som prosjektleder. Målsettingen er at arbeidet skal være sluttført
innen 2017.
I omtalen av samiske kulturminner i Meld. St.
35 (2012–2013) Framtid med fotfeste, ble det i tillegg til det samiske
bygningsregistreringsprosjektet av automatisk fredete, samiske bygninger
også gitt en kort omtale av behovet for å se nærmere på hjemmelen
i kulturminneloven. Det vises i meldingen til at det vil bli tatt
initiativ til, i samarbeid med Sametinget, å se nærmere på et behov
for endringer i dagens lovgivning.
Det fremgår av meldingen at det i Sundvolden-erklæringen
står at grunnlaget for Norges felles velferd er den verdiskapningen
som skjer i alle deler av landet. Regjeringen er opptatt av å utvikle
samisk næringsliv, herunder samisk reiseliv. Regjeringen vil sikre
gode og forutsigbare rammevilkår for reiselivsnæringen og bidra
til å gjøre gode naturopplevelser i Nord-Norge tilgjengelige for
alle. Arktisk landbruk er et område med potensial for økt verdiskaping.
Sametinget bidrar gjennom sine virkemiddelordninger
på næringsområdet til et allsidig næringsliv og en økt sysselsetting,
blant annet innen primærnæringene, kulturnæringene og samisk reiseliv.
Sametinget tildelte i 2013 totalt 35 663 mill. kroner til ulike
næringsformål. Se nærmere omtale i meldingen.
Nærings- og fiskeridepartementet viser til at
den igangsatte restruktureringen av landets reisemålsselskaper vil
bli videreført.
Sametinget har over flere år arbeidet aktivt
for å opparbeide et godt samarbeid med lokale og regionale myndigheter
og utviklingsaktører. I 2013 tildelte Sametinget 3 mill. kroner
til ulike regionale utviklingstiltak, som blant annet kultur-, språk-,
og næringsprosjekter. Sametinget deltok også som medfinansiør av
ulike prosjekter i hele programperioden for Interregprogrammet Sápmi
2007–2013.
Sametingets hovedmålsetting for areal- og miljøpolitikk
er å sikre levedyktige samiske lokalsamfunn på grunnlag av bærekraftig
utnytting, bevaring og forvaltning av arealer og ressurser.
I årsmeldingen for 2013 skriver Sametinget at oppfølgingen
av forvaltningsspørsmål i henhold til plan- og bygningsloven utgjør
en vesentlig del av arbeidet med arealspørsmål i Sametinget. Regjeringen
har merket seg at Sametinget er i ferd med å utarbeide en eksempelsamling
for å kartlegge kommunenes vektlegging av hensynet til naturgrunnlaget
for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. Det er positivt
at Sametinget har dialog med kommuner som har igangsatt prosesser
med utarbeidelse av kommuneplaner.
Mineralnæringen er et viktig satsingsområde
for regjeringen. Samtidig er det også i Sundvolden-erklæringen gjort
klart at regjeringen vil ta vare på samisk kultur og de tradisjonelle
samiske næringene. I tilfeller der mineralvirksomhet i det samiske
kulturområdet vil påvirke samiske næringer eller samisk kulturutøvelse,
vil det være behov for dialog med samiske interesser og Sametinget
ved planlegging av mineralvirksomheten.
I meldingen gis en nærmere omtale av Nussirs søknad
om konsesjon til utvinning av kobber i Kvalsund i Finnmark, og om
selskapet Arctic Golds ønske om å starte utvinning av gull i Bidjovagge
i Kautokeino kommune.
Vårjakt på ender er en gammel tradisjon i Kautokeino,
og har fortsatt en sterk kulturell forankring i den samiske befolkningen.
I meldingen pekes på at vårjakten imidlertid er i strid moderne
prinsipper og praksis for forvaltning av vilt. Klima- og miljødepartementet
har etter en avveining av ulike hensyn i saken kommet til at det
fortsatt bør tillates vårjakt av ender i Kautokeino. Direktoratet
for naturforvaltning fastsatte 3. juni 2013 en egen forskrift om
kvoteregulert vårjakt på ender i avgrensede områder i Kautokeino
kommune fra og med år 2013 til og med år 2022.
Det vises i meldingen til at det er statens
ansvar å sikre at hensynet til samene blir ivaretatt i møte med
offentlige myndigheter og hjelpeapparat. Samtidig legger staten
til grunn at kommuner og fylkeskommuner på eget initiativ også følger opp
aktuelle forpliktelser overfor den samiske delen av innbyggerne.
Det vises i meldingen til den pågående kommunereformen
og til at regjeringen er opptatt av å ta vare på samiske språk,
og vil vektlegge at samiske språkbrukere ikke skal komme dårligere ut
som følge av endringer i kommuneinndelingen. Departementet har i
sitt oppdragsbrev til fylkesmennene derfor bedt fylkesmennene i fylker
som har kommuner i det samiske forvaltningsområdet, om å ta kontakt
med Sametinget for å orientere om arbeidet og de prosesser som blir
igangsatt.
En eventuell endring av det samiske forvaltningsområdet,
som fører til en innskrenkning av samiske språkbrukeres rettigheter,
vil reise spørsmål om forholdet til Grunnloven og Norges internasjonale
forpliktelser. Også andre lover knytter bestemte ordninger til forvaltningsområdet
for samisk språk (enkelte steder kalt samiske distrikt).
At den samiske befolkningen får likeverdige helse-
og sosialtjenester som befolkningen for øvrig, er et viktig prinsipp
for Sametinget. Kunnskap om og kompetanse i samisk språk og kultur
er ifølge Sametinget avgjørende for å sikre målsettingen om et godt
og likeverdig tjenestetilbud til den samiske befolkningen.
I Meld. St. 34 (2012–2013) Folkehelsemeldingen
er det gitt en redegjørelse for helseutfordringer i den samiske
befolkningen. Helse- og omsorgsdepartementet vil gi en tilsvarende
redegjørelse i den nye folkehelsemeldingen, som vil bli lagt fram
for Stortinget våren 2015.
Sametinget fikk i 2013 tildelt 6 036 mill. kroner over
Helse- og omsorgsdepartementets budsjett.
Sametinget har blant annet ansvar for utarbeiding
av læreplaner for opplæring i samiske språk i grunnskolen og i den
videregående opplæringen, jf. opplæringsloven § 6-4.
Regjeringen merker seg at Sametingets hovedmål
for oppvekst- og utdanningspolitikken er at den samiske befolkningen
får kunnskap, kompetanse og ferdigheter som kreves for å delta aktivt
i det samiske, nasjonale og internasjonale samfunnet. Sametinget
ble i 2013 tildelt 37,7 mill. kroner i tilskudd til samisk i grunnopplæringen
og 14,65 mill. kroner i tilskudd til barnehagetilbud over Kunnskapsdepartementets budsjett.
Kriminalomsorgsdirektoratet utarbeidet i februar
2014 en tiltaksplan som skal sikre god og likeverdig straffegjennomføring
for samiske innsatte og domfelte.
Det pekes i meldingen på at prosedyrer for konsultasjoner
mellom statlige myndigheter og Sametinget er et av de viktigste
rammeverkene for å sikre samenes folkerettslige rett til deltakelse
i saker som angår dem.
Erfaringene med konsultasjonsprosedyrene har vist
at det er oppnådd enighet med samiske interesser i mange saker.
I andre saker har partene nærmet seg hverandre, men uten at det
er oppnådd enighet. Enkelte beslutningsprosesser har tatt lengre
tid enn det som i utgangspunktet var planlagt. Regjeringen ser samtidig
at konsultasjoner bidrar til å utvikle en gjensidig forståelse og
kunnskap om hverandres utgangspunkt og syn på ulike saker.
Det pekes i meldingen på at en stortingsmelding i
seg selv ikke er et tiltak i konsultasjonsprosedyrenes forstand,
og det konsulteres i utgangspunktet ikke om meldinger. En melding kan
imidlertid inneholde ett eller flere nye tiltak som berører samiske
interesser direkte, og det vil kunne være plikt til å konsultere
om slike tiltak. Stortingsmeldinger kan ha svært forskjellig karakter,
og i enkelte tilfeller vil det kunne være naturlig at et departement
samarbeider med Sametinget om utformingen av hele eller deler av en
melding.
I kapittel 2.6.2 i meldingen gis en oversikt
over gjennomførte konsultasjoner og faste møter med Sametinget.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, Stine Renate Håheim, Stein Erik Lauvås, Helga Pedersen,
og Eirik Sivertsen, fra Høyre, Bjørn Erik Hollevik, Frank J. Jenssen,
Mudassar Kapur og Ingjerd Schou, fra Fremskrittspartiet, Mazyar
Keshvari og lederen Helge André Njåstad, fra Kristelig Folkeparti,
Geir S. Toskedal, fra Senterpartiet, Heidi Greni, fra Venstre, André
N. Skjelstad, og fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen,
viser til at staten Norge er etablert på territoriet til to folk,
samer og nordmenn, og at begge folkene har samme rett til og det
samme kravet på å kunne utvikle sin kultur og sitt språk. Samene
er et urfolk som har folkerettslig krav på et særlig kulturvern.
Dette er nedfelt i Grunnloven § 108 som pålegger «statens myndigheter å
legge til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle
sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.»
Komiteen mener Sametingets årsmelding
for 2013 viser en bred og målrettet aktivitet for å hevde samiske
interesser og kultur. Sametingsvalget 2013 ble gjennomført med god
valgdeltakelse, og komiteen deler årsmeldingens uttrykte
tilfredshet med at Sametinget har tilnærmet like mange kvinner som
menn blant sine 39 medlemmer.
Komiteen merker seg regjeringens
understreking av at Sametinget som folkevalgt organ har stor frihet,
og at regjeringen derfor ikke er ansvarlig for Sametingets politiske
virksomhet eller vedtakene Sametinget gjør som politisk organ. Dette
er en viktig understreking av Sametingets rolle som ivaretaker av
den samiske folkegruppens sjølstendige ansvar for å utvikle sitt
språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.
Komiteen viser til at Sametinget
i 2013 ble tildelt 400 763 mill. kroner og at Sametingets driftskostnader
utgjorde 124 mill. kroner av dette. Sametinget skriver i sin årsmelding
at dagens budsjettordning med tildelinger fra flere departementer
ikke oppfyller målsettingen om en helhetlig samepolitikk. Det vises
i regjeringens melding til at dette er drøftet i møte mellom Sametinget
og kommunal- og moderniseringsministeren, og at departementet vil
vurdere spørsmålet i samarbeid med Sametinget og de aktuelle fagdepartementene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, ber om
at oppfølging av dette arbeidet blir omtalt i stortingsmeldingen
om Sametingets virksomhet for inneværende år.
Komiteen merker seg
årsmeldingens omtale av konsultasjonsprosedyrene mellom Sametinget og
statlige myndigheter. Det uttrykkes tilfredshet med at regjeringen
har slått fast at konsultasjonsordningen skal bevares, men det sies samtidig
at det er på dette området en ser de største utfordringene i samhandlingen
mellom Sametinget og statlige myndigheter. I Sametingets årsmelding
vises det til at konsultasjonsplikten etter folkeretten også omfatter
Stortinget, men at Stortinget i liten eller ingen grad har praktisert
dette. I årsmeldingen heter det at store deler av samepolitikken
blir utformet gjennom konsultasjonene. Sametinget vil i større grad
legge til rette for offentlighet om prosess og tema for konsultasjoner.
Komiteen understreker regjeringens
og Stortingets ansvar for at konsultasjonsavtalene mellom statlige
myndigheter og Sametinget blir etterlevd. Når det gjelder Stortingets
spesielle ansvar, vises det til stortingspresidentens brev til fagkomiteene
av 13. mai 2013. Men henvisning til sameloven §§ 2-1 og 2-2, ILO-konvensjonen nr.
169 og utkast til nordisk samekonvensjon, understreker Stortingets
president at Sametinget har særlig adgang til å uttale seg før det
treffes avgjørelser som har betydning for samiske interesser. Med
denne bakgrunn ber presidenten om at Stortingets fagkomiteer vektlegger
å høre Sametinget og at det i spesielle tilfeller avholdes konsultasjoner
mellom Stortinget og Sametinget.
Komiteen viser til Sametingets
målsetting om å øke og styrke bruken av samisk språk. Det skal være
mulig å bruke samisk, og samisk skal være synlig i det offentlige
rom, heter det i årsmeldingen. Regjeringen viser til at Kommunal-
og moderniseringsdepartementet har satt ned et offentlig utvalg
for å se nærmere på både lovverk om samisk språk og overordnede
spørsmål om ansvarsdeling og videre arbeid med språkene. Sametinget
har foreslått medlemmer til utvalget.
Komiteen vil peke på at endringer
i kommunestruktur kan føre til særlige utfordringer i kommuner med
ulike vedtak om tospråklighet. Komiteen merker seg
regjeringens understreking av at samiske språkbrukere ikke skal
komme dårligere ut som følge av endringer i kommuneinndelingen,
og mener dette må følges opp.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener det
om nødvendig må følges opp med særlige økonomiske bidrag.
Komiteen understreker
betydningen av arbeidet med å styrke de samiske språkene. Dette gjelder
generelt, men har spesielt stor betydning for de små språkgruppene
som sørsamisk og lulesamisk.
Komiteen viser til at Sametingets
årsmelding understreker at en likeverdig helsetjeneste for den samiske
befolkning med den øvrige befolkning, forutsetter en tilpassing
til den samiske befolknings behov, og må ta utgangspunkt i samiske
pasienters språk og kultur. Det uttrykkes tilfredshet med at Helse
Nord får i oppdrag å finansiere første trinn i oppbyggingen av samisk tolketjeneste
i 2014. Sametinget er derimot bekymret for utviklingen innenfor
den psykiske helsetjenesten gjennom Samisk nasjonalt kompetansesenter
for psykisk helse (SANKS), som økonomisk og administrativt er underlagt
Helse Finnmark. Komiteen ber om at Stortinget holdes
orientert om utviklingen i tilrettelagte helsetjenester til den
samiske befolkningen.
Komiteen viser til at Sametinget
prioriterer kultur høyt og at en har som målsetting å få flere arbeidsplasser
i samiske kultur- og kulturbaserte næringer.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til
at i sin omtale av kulturfeltet i Stortingets behandling av Sametingets
årsmelding for 2012, framhevet et flertall i komiteen betydningen
av at det nye museumsbygget for Saemien Sijte blir realisert. Realisering
av dette prosjektet vil framstå som et fyrtårn for den sørsamiske kulturen. Flertallet konstaterer
at det heller ikke for 2015 er avsatt midler til Saemien Sijte i regjeringens
budsjettforslag, og beklager dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at eventuelt omfang av bygging
av museumsbygg for Saemien Sijte blir å komme tilbake til i den
ordinære budsjettbehandlingen.
Komiteen viser til
at Sametinget prioriterte fire innsatsområder innenfor næringspolitikken
i 2013. Disse er rammebetingelser for primærnæringene, attraktive
lokalsamfunn, kulturnæringer og verdiskaping og nyetableringer. Komiteen deler
Sametingets bekymring for en negativ utvikling i samiske områder
med befolkningsnedgang og lave fødselstall, og mener næringspolitikken
må gis økt oppmerksomhet i samhandlingen mellom statlige myndigheter
og Sametinget.
Komiteen uttrykker bekymring
over årsmeldingens henvisning til at effekten av forebyggende tiltak
innen rovdyrforvaltningen har vist seg å være til liten nytte innen
reindriftsnæringen. Det vises til at reindriftsnæringen er utsatt
for rovdyr året rundt, og at rovdyrtap representerer en stor belastning
for næringen. Denne utfordringen er en trussel mot bevaring av særlig
sørsamisk reindrift og kultur.
Komiteen registrerer at Sametinget
i sin årsmelding uttrykker at en grunnleggende forutsetning for
at Sametinget skal kunne vurdere mineralvirksomhet i samiske områder,
er at det skjer gjennom en etterleving av folkeretten. Komiteen mener
det er viktig at det oppnås en gjensidig forståelse for hvordan
mineralressursene i de samiske områdene skal forvaltes på en måte
som kan forenes med reindriftsnæringen, og at dette må ivaretas
gjennom myndighetenes dialog med Sametinget.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak:
Meld. St. 6 (2014–2015) – om Sametingets
virksomhet 2013 – vedlegges protokollen.
Oslo, i kommunal- og forvaltningskomiteen, den
20. november 2014
Helge André Njåstad | Heidi Greni |
leder | ordfører |