Det vises i Meld. St. 6 (2014–2015) til at Sametingets
årsmelding for 2013 ble vedtatt av Sametingets plenum 6. mars 2014.
I stortingsmeldingen er noen saker i Sametingets årsmelding
løftet fram, og departementet kommenterer noen av sakene.
Det vises i meldingen til at Sametinget ble
opprettet i medhold av lov av 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget
og andre samiske rettsforhold (sameloven), og bidrar til å etterleve
Grunnloven § 108.
Valgdeltakelsen under sametingsvalget 2013 var på
66,9 pst. På valgdagen var det innført 15 005 personer i Sametingets
valgmanntall. Valgresultatene viser at det er en jevn kjønnsbalanse
blant Sametingets representanter med 49 pst. kvinner og 51 pst.
menn.
Sametinget ønsker å føre en aktiv ungdoms- og eldrepolitikk,
og har etablert Sametingets ungdomspolitiske utvalg (SUPU) og Sametingets
eldreråd.
Per 31. desember 2013 var det 129 årsverk i
Sametingets administrasjon.
Det vises i meldingen til at som folkevalgt
organ har Sametinget stor frihet. Regjeringen er derfor ikke ansvarlig
for Sametingets politiske virksomhet eller vedtakene Sametinget
gjør som politisk organ.
Sametinget har siden åpningen høsten 1989 blitt tillagt
flere oppgaver og er gitt myndighet i lov og/eller forskrift
på flere områder. Sametinget er gitt økt ansvar og selvstendighet
i budsjettsammenheng, og det er etablert prosedyrer for konsultasjoner
mellom Sametinget og statlige myndigheter. Det vises i meldingen
til at Stortinget under behandlingen av den årlige stortingsmeldingen
om Sametingets virksomhet og de årlige budsjettbehandlingene har
gitt sin tilslutning til utviklingen i Sametingets virksomhet og
stilling.
Det vises i meldingen til at Sametinget er regjeringens
viktigste dialogpartner i samepolitiske spørsmål. Alle departementer
har ansvar for å følge opp gjennomføringen av den statlige politikken
overfor samene innenfor sin sektor. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har
ansvaret for samordning.
Sametinget har unntak fra bruttobudsjetteringsprinsippet,
og fikk i 2013 tildelt hele sin bevilgning fra flere departementer.
I 2013 ble Sametinget tildelt 400,763 mill.
kroner (eks. Samefolkets fond).
Sametinget skriver i sin årsmelding for 2013
at dagens budsjettordning med tildelinger fra flere departementer
ikke oppfyller målsettingen om en helhetlig samepolitikk. Ifølge
Sametinget bidrar dagens budsjettordning heller ikke til å styrke
Sametingets legitimitet og ansvarlighet. Kommunal- og moderniseringsdepartementet
vil vurdere spørsmålet i samarbeid med Sametinget og aktuelle fagdepartementer.
Det pekes i meldingen på at norsk og samisk
er likeverdige språk i Norge. De tre samiske språkene sørsamisk,
lulesamisk og nordsamisk er alle i en sårbar situasjon.
Alle offentlige virksomheter har et ansvar for
å ta hensyn til brukere av samiske språk innenfor sitt arbeidsområde.
Kulturdepartementet er språkpolitisk ansvarlig fagdepartement. Kommunal-
og moderniseringsdepartementet har hovedansvaret for forvaltningen
av språkreglene i sameloven og samordningen av arbeidet med den
europeiske pakt om regions- eller minoritetsspråk (minoritetsspråkpakten).
Fagdepartementene har ansvar for samisk språkarbeid innenfor sine
egne sektorer.
Det pekes i meldingen på at Sametinget har en sentral
rolle i arbeidet med samiske språk, med ansvar for å arbeide for
vern og videreutvikling av samiske språk i Norge, jf. sameloven
§ 3-12.
Kommunene og fylkeskommunene har også en sentral
rolle i utviklingen av samiske språk. Det pekes i meldingen på at
det derfor er positivt at Sametinget og kommunene og fylkeskommunene
i forvaltningsområdet for samisk språk har inngått samarbeidsavtaler
om bruken av tospråklighetstilskuddet. Forvaltningsområdet for samisk
språk omfatter nå til sammen 10 kommuner. Sametinget tildelte totalt
73,3 mill. kroner til ulike språktiltak i 2013.
Det vises i meldingen til at tiltakene i Handlingsplan
for samiske språk, som ble lagt frem i 2009, har bidratt til positive
prosesser for revitalisering og styrking av språkene.
Den samiske befolkningen skal ha samme mulighet
som majoritetsbefolkningen til å bruke sitt språk i sin hverdag.
Det vises i meldingen til at rekkevidden av bestemmelsene
i sameloven er uklare, og at regelverket til dels er utdatert og
slår vilkårlig ut.
Daværende Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartement
ferdigstilte i 2013 en gjennomgang av samelovens språkregler. Departementet
oversendte i august 2013 en rapport til Sametinget som utgangspunkt
for drøftinger og konsultasjoner om problemstillinger knyttet til språkreglene.
I Sametingets språkmelding fra 2012 framhevet Sametinget
behovet for å nedsette et utvalg om samiske språk.
Som oppfølging av gjennomgangen av samelovens
språkregler og Handlingsplan for samiske språk har Kommunal- og
moderniseringsdepartementet satt ned et offentlig utvalg for å utrede ordninger,
tiltak og regelverk knyttet til de samiske språkene. Mandatet for
utvalget har vært gjenstand for konsultasjoner med Sametinget. Sametinget
har også foreslått medlemmer til utvalget.
Det vises i meldingen til at det er stor mangel
på personer som kan fylle samfunnets behov for kunnskap i samisk
innenfor offentlig tjenesteyting og administrasjon. For å kunne
oppfylle det offentliges forpliktelser til bruk av samisk er det derfor
behov for en god tolketjeneste. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
nedsatte i 2013 et offentlig utvalg som skulle utrede bruk av tolk
i offentlig sektor. Tolkeutvalget avleverte sin rapport 24. september
2014.
Utvikling og harmonisering av terminologi på
de samiske språkene på tvers av de nordiske landegrensene er avgjørende
for at de samiske språkene skal kunne brukes på flest mulig samfunnsområder.
Det er derfor positivt at sametingene i Norge, Sverige og Finland
har gått sammen om å etablere et felles nordisk språksenter – Sámi
Giellagáldu.
Det pekes i meldingen på at det er viktig og
berikende for Norge å ta vare på samisk kultur, samiske tradisjoner
og de samiske språkene. Norske myndigheter har et overordnet ansvar
for å medvirke til å bevare og videreutvikle samisk kultur i dialog
og samråd med Sametinget.
Sametinget er gitt forvaltningsmyndighet over statlig
finansierte samiske kulturtiltak.
Regjeringen har merket seg at Sametinget prioriterer
kulturformål høyt.
Kulturdepartementets midler til samiske kulturformål
blir i hovedsak bevilget over statsbudsjettets kap. 320 Allmenne
kulturformål, post 53 Sametinget. I 2013 utgjorde tildelingen over budsjettposten
72,7 mill. kroner.
Ved aktivt bruk av økonomiske virkemidler, gjennom
samarbeid med aktører som arbeider for samisk kulturutvikling og
ved dialog med sentrale, regionale og lokale myndigheter arbeider
Sametinget for å ivareta, utvikle og formidle mangfoldet innen samisk
kultur.
I 2013 tildelte Sametinget nær 103 mill. kroner til
ulike kulturformål. Se nærmere omtale i meldingen. Sametinget mottok
i 2013 700 000 kroner i tilskudd til samisk idrett gjennom fordeling
av overskuddet til Norsk Tipping AS, og tildelte 1,1 mill. kroner
til samiske idrettsorganisasjoner. Tilskudd til samiske publikasjoner utgjorde
en vesentlig del av avsetningen på 3,5 mill. kroner til medieformål
i 2013.
Sametinget er opptatt av å ha en god dialog
og et godt samarbeid med de samiske kunstnerorganisasjonene, kulturinstitusjonene
og Norsk kulturråd. Sametinget avholder derfor jevnlige kontaktmøter
med samiske kulturinstitusjoner og møter med kulturrådet, samt halvårlige
administrative kontaktmøter med Kulturdepartementet.
Sametinget har i sin årsmelding fremmet et ønske
om å etablere en fast ordning for politiske møter mellom Kulturdepartementet
og Sametinget. Etter Kulturdepartementets vurdering er det etablert
god dialog med Sametinget, og det er gjennomført to møter på politisk
nivå i 2014.
Sametingets hovedmål for kulturminnevernarbeidet
er å forvalte og synliggjøre samiske kulturminner og kulturmiljøer.
Sametinget fikk i 2013 tildelt 3 195 mill. kroner til samisk kulturminnevernarbeid
over Miljøverndepartementets budsjett. Sametinget fordelte 2,4 mill.
kroner i tilskudd til forvaltning av samiske kulturminner.
Riksantikvaren har igangsatt et prosjekt med identifisering
og registrering av alle automatisk fredete, samiske bygninger. Dette
pekes i meldingen på at dette ivaretas på en god måte av Sametinget
som prosjektleder. Målsettingen er at arbeidet skal være sluttført
innen 2017.
I omtalen av samiske kulturminner i Meld. St.
35 (2012–2013) Framtid med fotfeste, ble det i tillegg til det samiske
bygningsregistreringsprosjektet av automatisk fredete, samiske bygninger
også gitt en kort omtale av behovet for å se nærmere på hjemmelen
i kulturminneloven. Det vises i meldingen til at det vil bli tatt
initiativ til, i samarbeid med Sametinget, å se nærmere på et behov
for endringer i dagens lovgivning.
Det fremgår av meldingen at det i Sundvolden-erklæringen
står at grunnlaget for Norges felles velferd er den verdiskapningen
som skjer i alle deler av landet. Regjeringen er opptatt av å utvikle
samisk næringsliv, herunder samisk reiseliv. Regjeringen vil sikre
gode og forutsigbare rammevilkår for reiselivsnæringen og bidra
til å gjøre gode naturopplevelser i Nord-Norge tilgjengelige for
alle. Arktisk landbruk er et område med potensial for økt verdiskaping.
Sametinget bidrar gjennom sine virkemiddelordninger
på næringsområdet til et allsidig næringsliv og en økt sysselsetting,
blant annet innen primærnæringene, kulturnæringene og samisk reiseliv.
Sametinget tildelte i 2013 totalt 35 663 mill. kroner til ulike
næringsformål. Se nærmere omtale i meldingen.
Nærings- og fiskeridepartementet viser til at
den igangsatte restruktureringen av landets reisemålsselskaper vil
bli videreført.
Sametinget har over flere år arbeidet aktivt
for å opparbeide et godt samarbeid med lokale og regionale myndigheter
og utviklingsaktører. I 2013 tildelte Sametinget 3 mill. kroner
til ulike regionale utviklingstiltak, som blant annet kultur-, språk-,
og næringsprosjekter. Sametinget deltok også som medfinansiør av
ulike prosjekter i hele programperioden for Interregprogrammet Sápmi
2007–2013.
Sametingets hovedmålsetting for areal- og miljøpolitikk
er å sikre levedyktige samiske lokalsamfunn på grunnlag av bærekraftig
utnytting, bevaring og forvaltning av arealer og ressurser.
I årsmeldingen for 2013 skriver Sametinget at oppfølgingen
av forvaltningsspørsmål i henhold til plan- og bygningsloven utgjør
en vesentlig del av arbeidet med arealspørsmål i Sametinget. Regjeringen
har merket seg at Sametinget er i ferd med å utarbeide en eksempelsamling
for å kartlegge kommunenes vektlegging av hensynet til naturgrunnlaget
for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. Det er positivt
at Sametinget har dialog med kommuner som har igangsatt prosesser
med utarbeidelse av kommuneplaner.
Mineralnæringen er et viktig satsingsområde
for regjeringen. Samtidig er det også i Sundvolden-erklæringen gjort
klart at regjeringen vil ta vare på samisk kultur og de tradisjonelle
samiske næringene. I tilfeller der mineralvirksomhet i det samiske
kulturområdet vil påvirke samiske næringer eller samisk kulturutøvelse,
vil det være behov for dialog med samiske interesser og Sametinget
ved planlegging av mineralvirksomheten.
I meldingen gis en nærmere omtale av Nussirs søknad
om konsesjon til utvinning av kobber i Kvalsund i Finnmark, og om
selskapet Arctic Golds ønske om å starte utvinning av gull i Bidjovagge
i Kautokeino kommune.
Vårjakt på ender er en gammel tradisjon i Kautokeino,
og har fortsatt en sterk kulturell forankring i den samiske befolkningen.
I meldingen pekes på at vårjakten imidlertid er i strid moderne
prinsipper og praksis for forvaltning av vilt. Klima- og miljødepartementet
har etter en avveining av ulike hensyn i saken kommet til at det
fortsatt bør tillates vårjakt av ender i Kautokeino. Direktoratet
for naturforvaltning fastsatte 3. juni 2013 en egen forskrift om
kvoteregulert vårjakt på ender i avgrensede områder i Kautokeino
kommune fra og med år 2013 til og med år 2022.
Det vises i meldingen til at det er statens
ansvar å sikre at hensynet til samene blir ivaretatt i møte med
offentlige myndigheter og hjelpeapparat. Samtidig legger staten
til grunn at kommuner og fylkeskommuner på eget initiativ også følger opp
aktuelle forpliktelser overfor den samiske delen av innbyggerne.
Det vises i meldingen til den pågående kommunereformen
og til at regjeringen er opptatt av å ta vare på samiske språk,
og vil vektlegge at samiske språkbrukere ikke skal komme dårligere ut
som følge av endringer i kommuneinndelingen. Departementet har i
sitt oppdragsbrev til fylkesmennene derfor bedt fylkesmennene i fylker
som har kommuner i det samiske forvaltningsområdet, om å ta kontakt
med Sametinget for å orientere om arbeidet og de prosesser som blir
igangsatt.
En eventuell endring av det samiske forvaltningsområdet,
som fører til en innskrenkning av samiske språkbrukeres rettigheter,
vil reise spørsmål om forholdet til Grunnloven og Norges internasjonale
forpliktelser. Også andre lover knytter bestemte ordninger til forvaltningsområdet
for samisk språk (enkelte steder kalt samiske distrikt).
At den samiske befolkningen får likeverdige helse-
og sosialtjenester som befolkningen for øvrig, er et viktig prinsipp
for Sametinget. Kunnskap om og kompetanse i samisk språk og kultur
er ifølge Sametinget avgjørende for å sikre målsettingen om et godt
og likeverdig tjenestetilbud til den samiske befolkningen.
I Meld. St. 34 (2012–2013) Folkehelsemeldingen
er det gitt en redegjørelse for helseutfordringer i den samiske
befolkningen. Helse- og omsorgsdepartementet vil gi en tilsvarende
redegjørelse i den nye folkehelsemeldingen, som vil bli lagt fram
for Stortinget våren 2015.
Sametinget fikk i 2013 tildelt 6 036 mill. kroner over
Helse- og omsorgsdepartementets budsjett.
Sametinget har blant annet ansvar for utarbeiding
av læreplaner for opplæring i samiske språk i grunnskolen og i den
videregående opplæringen, jf. opplæringsloven § 6-4.
Regjeringen merker seg at Sametingets hovedmål
for oppvekst- og utdanningspolitikken er at den samiske befolkningen
får kunnskap, kompetanse og ferdigheter som kreves for å delta aktivt
i det samiske, nasjonale og internasjonale samfunnet. Sametinget
ble i 2013 tildelt 37,7 mill. kroner i tilskudd til samisk i grunnopplæringen
og 14,65 mill. kroner i tilskudd til barnehagetilbud over Kunnskapsdepartementets budsjett.
Kriminalomsorgsdirektoratet utarbeidet i februar
2014 en tiltaksplan som skal sikre god og likeverdig straffegjennomføring
for samiske innsatte og domfelte.
Det pekes i meldingen på at prosedyrer for konsultasjoner
mellom statlige myndigheter og Sametinget er et av de viktigste
rammeverkene for å sikre samenes folkerettslige rett til deltakelse
i saker som angår dem.
Erfaringene med konsultasjonsprosedyrene har vist
at det er oppnådd enighet med samiske interesser i mange saker.
I andre saker har partene nærmet seg hverandre, men uten at det
er oppnådd enighet. Enkelte beslutningsprosesser har tatt lengre
tid enn det som i utgangspunktet var planlagt. Regjeringen ser samtidig
at konsultasjoner bidrar til å utvikle en gjensidig forståelse og
kunnskap om hverandres utgangspunkt og syn på ulike saker.
Det pekes i meldingen på at en stortingsmelding i
seg selv ikke er et tiltak i konsultasjonsprosedyrenes forstand,
og det konsulteres i utgangspunktet ikke om meldinger. En melding kan
imidlertid inneholde ett eller flere nye tiltak som berører samiske
interesser direkte, og det vil kunne være plikt til å konsultere
om slike tiltak. Stortingsmeldinger kan ha svært forskjellig karakter,
og i enkelte tilfeller vil det kunne være naturlig at et departement
samarbeider med Sametinget om utformingen av hele eller deler av en
melding.
I kapittel 2.6.2 i meldingen gis en oversikt
over gjennomførte konsultasjoner og faste møter med Sametinget.