Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, Stine Renate Håheim, Stein Erik Lauvås, Helga Pedersen, og Eirik Sivertsen, fra Høyre, Bjørn Erik Hollevik, Frank J. Jenssen, Mudassar Kapur og Ingjerd Schou, fra Fremskrittspartiet, Mazyar Keshvari og lederen Helge André Njåstad, fra Kristelig Folkeparti, Geir S. Toskedal, fra Senterpartiet, Heidi Greni, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, viser til at staten Norge er etablert på territoriet til to folk, samer og nordmenn, og at begge folkene har samme rett til og det samme kravet på å kunne utvikle sin kultur og sitt språk. Samene er et urfolk som har folkerettslig krav på et særlig kulturvern. Dette er nedfelt i Grunnloven § 108 som pålegger «statens myndigheter å legge til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.»

Komiteen mener Sametingets årsmelding for 2013 viser en bred og målrettet aktivitet for å hevde samiske interesser og kultur. Sametingsvalget 2013 ble gjennomført med god valgdeltakelse, og komiteen deler årsmeldingens uttrykte tilfredshet med at Sametinget har tilnærmet like mange kvinner som menn blant sine 39 medlemmer.

Komiteen merker seg regjeringens understreking av at Sametinget som folkevalgt organ har stor frihet, og at regjeringen derfor ikke er ansvarlig for Sametingets politiske virksomhet eller vedtakene Sametinget gjør som politisk organ. Dette er en viktig understreking av Sametingets rolle som ivaretaker av den samiske folkegruppens sjølstendige ansvar for å utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.

Komiteen viser til at Sametinget i 2013 ble tildelt 400 763 mill. kroner og at Sametingets driftskostnader utgjorde 124 mill. kroner av dette. Sametinget skriver i sin årsmelding at dagens budsjettordning med tildelinger fra flere departementer ikke oppfyller målsettingen om en helhetlig samepolitikk. Det vises i regjeringens melding til at dette er drøftet i møte mellom Sametinget og kommunal- og moderniseringsministeren, og at departementet vil vurdere spørsmålet i samarbeid med Sametinget og de aktuelle fagdepartementene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, ber om at oppfølging av dette arbeidet blir omtalt i stortingsmeldingen om Sametingets virksomhet for inneværende år.

Komiteen merker seg årsmeldingens omtale av konsultasjonsprosedyrene mellom Sametinget og statlige myndigheter. Det uttrykkes tilfredshet med at regjeringen har slått fast at konsultasjonsordningen skal bevares, men det sies samtidig at det er på dette området en ser de største utfordringene i samhandlingen mellom Sametinget og statlige myndigheter. I Sametingets årsmelding vises det til at konsultasjonsplikten etter folkeretten også omfatter Stortinget, men at Stortinget i liten eller ingen grad har praktisert dette. I årsmeldingen heter det at store deler av samepolitikken blir utformet gjennom konsultasjonene. Sametinget vil i større grad legge til rette for offentlighet om prosess og tema for konsultasjoner.

Komiteen understreker regjeringens og Stortingets ansvar for at konsultasjonsavtalene mellom statlige myndigheter og Sametinget blir etterlevd. Når det gjelder Stortingets spesielle ansvar, vises det til stortingspresidentens brev til fagkomiteene av 13. mai 2013. Men henvisning til sameloven §§ 2-1 og 2-2, ILO-konvensjonen nr. 169 og utkast til nordisk samekonvensjon, understreker Stortingets president at Sametinget har særlig adgang til å uttale seg før det treffes avgjørelser som har betydning for samiske interesser. Med denne bakgrunn ber presidenten om at Stortingets fagkomiteer vektlegger å høre Sametinget og at det i spesielle tilfeller avholdes konsultasjoner mellom Stortinget og Sametinget.

Komiteen viser til Sametingets målsetting om å øke og styrke bruken av samisk språk. Det skal være mulig å bruke samisk, og samisk skal være synlig i det offentlige rom, heter det i årsmeldingen. Regjeringen viser til at Kommunal- og moderniseringsdepartementet har satt ned et offentlig utvalg for å se nærmere på både lovverk om samisk språk og overordnede spørsmål om ansvarsdeling og videre arbeid med språkene. Sametinget har foreslått medlemmer til utvalget.

Komiteen vil peke på at endringer i kommunestruktur kan føre til særlige utfordringer i kommuner med ulike vedtak om tospråklighet. Komiteen merker seg regjeringens understreking av at samiske språkbrukere ikke skal komme dårligere ut som følge av endringer i kommuneinndelingen, og mener dette må følges opp.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener det om nødvendig må følges opp med særlige økonomiske bidrag.

Komiteen understreker betydningen av arbeidet med å styrke de samiske språkene. Dette gjelder generelt, men har spesielt stor betydning for de små språkgruppene som sørsamisk og lulesamisk.

Komiteen viser til at Sametingets årsmelding understreker at en likeverdig helsetjeneste for den samiske befolkning med den øvrige befolkning, forutsetter en tilpassing til den samiske befolknings behov, og må ta utgangspunkt i samiske pasienters språk og kultur. Det uttrykkes tilfredshet med at Helse Nord får i oppdrag å finansiere første trinn i oppbyggingen av samisk tolketjeneste i 2014. Sametinget er derimot bekymret for utviklingen innenfor den psykiske helsetjenesten gjennom Samisk nasjonalt kompetansesenter for psykisk helse (SANKS), som økonomisk og administrativt er underlagt Helse Finnmark. Komiteen ber om at Stortinget holdes orientert om utviklingen i tilrettelagte helsetjenester til den samiske befolkningen.

Komiteen viser til at Sametinget prioriterer kultur høyt og at en har som målsetting å få flere arbeidsplasser i samiske kultur- og kulturbaserte næringer.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at i sin omtale av kulturfeltet i Stortingets behandling av Sametingets årsmelding for 2012, framhevet et flertall i komiteen betydningen av at det nye museumsbygget for Saemien Sijte blir realisert. Realisering av dette prosjektet vil framstå som et fyrtårn for den sørsamiske kulturen. Flertallet konstaterer at det heller ikke for 2015 er avsatt midler til Saemien Sijte i regjeringens budsjettforslag, og beklager dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at eventuelt omfang av bygging av museumsbygg for Saemien Sijte blir å komme tilbake til i den ordinære budsjettbehandlingen.

Komiteen viser til at Sametinget prioriterte fire innsatsområder innenfor næringspolitikken i 2013. Disse er rammebetingelser for primærnæringene, attraktive lokalsamfunn, kulturnæringer og verdiskaping og nyetableringer. Komiteen deler Sametingets bekymring for en negativ utvikling i samiske områder med befolkningsnedgang og lave fødselstall, og mener næringspolitikken må gis økt oppmerksomhet i samhandlingen mellom statlige myndigheter og Sametinget.

Komiteen uttrykker bekymring over årsmeldingens henvisning til at effekten av forebyggende tiltak innen rovdyrforvaltningen har vist seg å være til liten nytte innen reindriftsnæringen. Det vises til at reindriftsnæringen er utsatt for rovdyr året rundt, og at rovdyrtap representerer en stor belastning for næringen. Denne utfordringen er en trussel mot bevaring av særlig sørsamisk reindrift og kultur.

Komiteen registrerer at Sametinget i sin årsmelding uttrykker at en grunnleggende forutsetning for at Sametinget skal kunne vurdere mineralvirksomhet i samiske områder, er at det skjer gjennom en etterleving av folkeretten. Komiteen mener det er viktig at det oppnås en gjensidig forståelse for hvordan mineralressursene i de samiske områdene skal forvaltes på en måte som kan forenes med reindriftsnæringen, og at dette må ivaretas gjennom myndighetenes dialog med Sametinget.