Meldinga gjeld Noreg si deltaking i FN si generalforsamling,
som kvar haust finn stad i organisasjonen sitt hovudsete i New York.
Meldinga, som illustrerer det omfattande norske engasjementet i
FN, er samansett av fire delar: generalforsamlinga, dei seks faste
komiteane, Tryggingsrådet og styrking av FN, reform og aktørar.
For ei nærare skildring av dei ulike aktivitetane og sakene under
generalforsamlinga vert det vist til meldinga. I det følgjande vert
nokre av dei mest sentrale attgjevne.
Den innleiande generaldebatten under den 68. generalforsamlinga
i FN vart halden i ein konstruktiv tone. Signal om ei politisk forhandlingsløysing
på det iranske kjernefysiske programmet og sterk støtte til initiativet
frå utanriksminister Kerry for å skape ny dynamikk i fredsprosessen
i Midtausten skapte forventningar. Utviklinga i Syria og bruken
av kjemiske våpen vart omtalt av mange land, og det var spesielt
oppmuntrande at Tryggingsrådet gjorde eit historisk og samrøystes
vedtak om å øydeleggje dei kjemiske våpna i Syria innan 30. juni
2014. Vedtaket bidrog sterkt til å få kalla saman til den andre
Genève-konferansen om Syria. Generaldebatten stadfesta at medlemslanda
har forplikta seg til å nå FNs tusenårsmål og til å utforme ein truverdig
utviklingsdagsorden for perioden etter 2015.
Generaldebatten stadfesta òg kor mangfaldige haldningane
blant medlemslanda er i sentrale globale spørsmål, og dette prega
det påfølgjande arbeidet i dei ulike komiteane. Dette førte til
at den regulære haustsesjonen først kunne avsluttast på overtid
27. desember (2013), særleg som følgje av djup usemje i 5. komité
(som behandlar budsjettmessige og administrative spørsmål) om både
storleiken på det regulære FN-budsjettet for perioden 2014–2015,
administrative reformer, forsøket på å styrkje evna i FN-sekretariatet til
å støtte FNs politiske sendelag (Special Political Missions) og
spørsmålet om det skal opprettast ei eining for partnarskap med
privat sektor.
Arbeidet i komiteane viste stor avstand på sentrale
område som menneskerettar, resolusjonen om kvinnelege MR-forsvararar,
likestilling og kvinnerettar, seksuelle og reproduktive rettar, humanitære
spørsmål, utviklingsdagsordenen etter 2015, finansiering for utvikling,
oppfølging av Rio-konferansen for berekraftig utvikling, Midtausten,
kjernefysisk nedrusting og ikkje-spreiing og folkerettslege spørsmål.
Norske og likesinna posisjonar vart ikkje berre utfordra
av tradisjonelle motpartar som Iran, Syria, Cuba, Venezuela, Russland,
Kina og Vatikanet, men òg av meir moderate land som Indonesia, Singapore,
Sør-Afrika og andre land i Afrika-gruppa. Singapore spelte ei sentral
rolle når det gjaldt både menneskerettar og FN-budsjettet og administrative
spørsmål. Brasil heldt høg profil både i 5. komité, i forhandlingane
om global helse og utanrikspolitikk og i diskusjonane om utviklingsdagsordenen
etter 2015. Det vanskelege forholdet mellom afrikanske land og Den
internasjonale straffedomstolen (ICC) prega òg biletet.
Trass i utfordringane vart svært mange resolusjonar
framleis vedtekne samrøystes. Noreg fekk gjennomslag for sine politiske
prioriteringar og loste mellom anna gjennom politisk følsame resolusjonar
på menneskerettsområdet til konsensusvedtak. Norge spelte òg ei
sentral rolle i å utforme innrettinga på det nye høgnivåforumet for
berekraftig utvikling og var med på å samle brei og tverregional
oppslutning til den internasjonale avtalen om våpenhandel.
I Tryggingsrådet vart arbeidet dominert av situasjonen
i Syria. Då tryggingsrådsresolusjon 2118 vart vedteken, bana dette
veg for etableringa av fellesoperasjonen med Organisasjonen for forbod
mot kjemiske våpen (OPCW) for destruksjon av dei kjemiske våpna
i Syria, men det var òg eit viktig bidrag til den politiske prosessen.
Avstanden mellom USA og Russland i Syria-spørsmålet er stor, og
humanitær tilgang i Syria har vist seg å vere vanskeleg. Tryggingsrådet
makta å samle seg om ei presidentfråsegn om den humanitære situasjonen
i Syria, som i sin tur la grunnlaget for vedtakinga av den viktige
resolusjonen 2139 fire månader seinare. Den alarmerande utviklinga
i Den sentral-afrikanske republikken og krisen i Sør-Sudan har elles
prega arbeidet i Rådet. Medlemene av Tryggingsrådet har i dei to
landsituasjonane vist vilje til å trekkje i same retning og gjere
vedtak for å avhjelpe den dramatiske situasjonen på bakken. For
første gong i historia valde ein nyvald medlem av Tryggingsrådet,
Saudi-Arabia, å seie frå seg setet. Jordan kom dermed inn som ny medlem.
Litauen er ny medlem frå austgruppa og legg opp til å trekkje vekslar
på nordisk-baltisk samarbeid.
Nok ein gong har det vist seg at grunnleggjande reform
av FN ikkje kan gjerast i ei handvending, men det vart likevel teke
enkelte viktige avgjerder. Det var svært positivt at høgnivåforumet
for berekraftig utvikling (HLPF) vart oppretta og tek over etter
den no nedlagde kommisjonen for berekraftig utvikling (CSD). Dette
gjev håp om ei sterkare politisk forankring av innsatsen FN gjer
på området berekraftig utvikling.
Viktige initiativ som vil gje generalsekretæren auka
handlingsrom i forvaltninga av apparatet, er forebels utsette, men
det var oppløftande at den viktige mobilitetsreforma til slutt vart
vedteken i første halvår av 2014. Det vil bli meir krevjande å få
gjort nødvendige vedtak som vil gje generalsekretæren høve til å
støtte FNs politiske sendelag på ein meir effektiv måte. Forslaget
om å opprette ei ny eining for å styrkje partnarskapen med privat
sektor er òg utsett etter vanskelege forhandlingar.
Vidare er det behov for ein gjennomgang av måten
generalforsamlinga arbeider på, spesielt dei seks faste komiteane.
Mange medlemsland har sterke og til dels fastlåste posisjonar omkring reform
av generalforsamlinga. Likevel synest det å rå vilje i arbeidsgruppa
om revitalisering av generalforsamlinga til å behandle dei meir
utfordrande spørsmåla. Posisjonane i spørsmålet om utviding av Tryggingsrådet
er endå meir fastlåste, og debattane i den 68. sesjonen av generalforsamlinga
stadfesta dette. Norge har difor, saman med ei tverregional gruppe
av land (ACT), profilert seg for å gjere Tryggingsrådet meir ope
og påliteleg.
Ei sentral utfordring for komande år vil vere
utforminga av FNs utviklingsdagsorden for perioden etter 2015. Noreg
har ei viktig rolle i FN som støttespelar for dei fattige i verda.
Leiarrolla i arbeidet med finansiering for utvikling er eit eksempel
på det. Samtidig vil Noreg ha ei sterk stemme i saker som gjeld
menneskerettar, demokrati og godt styresett. Noreg vil halde fram
med systematisk å byggje alliansar på tvers av regionale grupper
for å oppnå konsensus på tvers av regionale skiljeliner.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Svein Roald Hansen, lederen Anniken Huitfeldt, Marit Nybakk, Kåre Simensen
og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Regina Alexandrova, Sylvi Graham,
Øyvind Halleraker, Trond Helleland og Gunnar Viken, fra Fremskrittspartiet,
Kristian Norheim, Per Sandberg og Christian Tybring-Gjedde, fra
Kristelig Folkeparti, Knut Arild Hareide, fra Senterpartiet, Liv
Signe Navarsete, fra Venstre, Trine Skei Grande, og fra Sosialistisk
Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, har merket seg de viktigste
temaene som preget den 68. generalforsamling i FN, herunder Sikkerhetsrådets
vedtak om å ødelegge kjemiske våpen i Syria, fredsprosessen i Midtøsten,
FNs tusenårsmål, utviklingsdagsorden etter 2015, høynivåforum om bærekraftig
utvikling, våpenhandelsavtale (ATT), samt reform og administrative
spørsmål og budsjettspørsmål i FN-systemet.
Komiteen viser til viktigheten
av at Sikkerhetsrådet i juni 2013 klarte å komme frem til et mer effektivt
svar på borgerkrigen i Syria. Enigheten som ble oppnådd om Sikkerhetsrådets
resolusjon 2118 banet vei for Organisasjonen for forbud mot kjemiske
våpen (OPCWs) arbeid og uttransportering og destruksjon av Syrias
lagre med kjemiske våpen, en operasjon Norge stilte med både transportskip
og militær eskorte for, og som senere i 2013 førte til at OPCW mottok
Nobels fredspris. Trass stor uenighet om Syrias ansvar for borgerkrigen
og overgrepene som har rammet sivilbefolkningen i landet, åpnet
Sikkerhetsrådets resolusjon 2118 også et bidrag til den politiske
prosessen gjennom Sikkerhetsrådets resolusjon 2139 fra februar 2014
som krevde stans i all voldsbruk og menneskerettighetsbrudd fra
alle parter i borgerkrigen i Syria.
Komiteenlegger
til grunn at det er bred tverrpolitisk vilje og enighet om at Norge
skal være en pådriver for å sikre at alle FNs tusenårsmål er nådd
innen 2015, og viser til at Norge har tatt et spesielt ansvar for
tusenårsmål nr. 4 og 5 om å redusere barnedødelighet, mødredødelighet, bedring
for gravide og fødende kvinners helse. Komiteen støtter Norges aktive
rolle i FNs arbeid for verdens fattigste. Norges lederrolle i arbeidet
med finansiering for utvikling er ett eksempel på dette. Komiteen mener
at Norge skal være pådriver i å utforme en troverdig utviklingsdagsorden
i perioden etter 2015.
Komiteen viser til at Norge fikk
godt gjennomslag for prioriterte saker, herunder konsensusvedtak
på menneskerettighetsområdet, innretningen på det nye høynivåforumet
for bærekraftig utvikling, og en bred, tverregional oppslutning
til den internasjonale avtalen om våpenhandel (ATT).
Komiteen mener at Norge må være
en aktiv stemme for å reformere FN-systemet og ønsker at FN-organisasjonene
vektlegger resultater og effektivitet når nivået på bidrag fastsettes. Komiteen støtter
den tyngden Norge legger inn på reformtiltakene, blant annet personalreformen, som
skal fremme effektivitet og en styrket resultatbasert ledelse av
FN, og viser til at det må legges finansiell styrke bak kravene
til reform. Komiteen mener Norge skal opptre konstruktivt
og kritisk overfor FNs ressursbruk med sikte på sterkere resultatbasert
ledelse, gode rapporteringsrutiner og økt målbarhet av oppnådde
resultater. Komiteen mener videre at Norge skal arbeide
for at FN fortsetter å fremme tiltak mot økonomiske misligheter
og tiltak som sikrer en ansvarlighetskultur som styrker innsatsen
for tilsyn og kontroll.
Komiteen støtter regjeringens
engasjement for å styrke FNs evne til å forebygge og løse væpnede
konflikter og til å fremme langsiktig fredsbygging gjennom FN-ledede
operasjoner. Norge skal fortsette arbeidet for å gjøre FNs fredsbyggingskommisjon
mer relevant på landnivå.
Komiteen støtter regjeringens
engasjement for å fremme resolusjonene fra Sikkerhetsrådet og tematiske
debatter om kvinner, fred og trygghet, seksualisert vold, barn i
væpnet konflikt og vern av sivile i væpnet konflikt, i tillegg til
engasjementet for ansvaret med å beskytte («Responsibility to Protect»,
R2P).
Komiteen viser også til Meld.
St. 33 (2012–2013) Norge og FN: Felles framtid, felles løsning,
der det ble oppnådd enighet om en felles FN-politikk som skal være
retningsgivende for Norges aktive FN-engasjement.
Komiteen legger vekt på at Norge
fortsatt skal ha en sterk stemme i FN i saker om menneskerettigheter,
demokrati og godt styresett, og støtter at Norge fortsatt skal bygge
systematiske allianser for å oppnå konsensus på tvers av regionale
grupper og skillelinjer.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ser
med glede på at flere land omtalte mobilisering av nasjonale ressurser
og skattlegging, kampen mot ulovlig kapitalflyt og korrupsjon. Dette
medlem mener Norge bør fortsette å ta et lederansvar i dette
arbeidet og viser til at ulovlig kapitalflyt fra utviklingsland utgjør
anslagsvis ti ganger mer enn den samlede offentlige bistanden, og
skatteunndragelser fra kommersielle selskaper utgjør den største
delen av den ulovlige kapitalflyten, ifølge Global Financial Integrity.
Dette medlem merker seg den økte
interessen for å se nærmere på de uønskede virkningene av ubemannede
våpensystemer. Dette medlem understreker viktigheten
av at Norge følger utviklingen med ubemannede våpensystemer kritisk
med spesiell oppmerksomhet på våpnenes uheldige virkninger. Dette
medlem krever at regjeringen informerer Stortinget dersom
Norge fortsetter å utvikle våpensystemer i autonom retning.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak:
Meld. St. 22 (2013–2014) – om Noregs deltaking
i den 68. ordinære generalforsamlinga i Dei sameinte nasjonane (FN)
og vidareførte sesjonar av den 67. generalforsamlinga i FN – vedlegges protokollen.
Oslo, i utenriks- og forsvarskomiteen, den
22. oktober 2014
Anniken Huitfeldt | Øyvind Halleraker |
leder | ordfører |