Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og lederen Martin Kolberg, fra Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Kenneth Svendsen og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Gerd Eli Berge, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til at det i Dokument 12 (2011–2012) er fremsatt to forslag om endringer av Grunnlovens bestemmelser om forholdet mellom staten og Den norske kirke. I denne innstillingen behandles begge forslagene under ett.

Komiteen viser til kirkeforliket som ble inngått 10. april 2008. Forliket gikk ut på at det skulle igangsettes en prosess hvor partenes felles mål var at utnevning av biskoper og proster skulle overføres fra kirkelig statsråd til et kirkelig organ som kirkemøte eller bispedømmeråd. I samarbeid med Den norske kirke skulle det gjennomføres en demokratireform slik at kirkens organer får en sterkere demokratisk legitimitet og forankring hos kirkemedlemmene. Det var også enighet om å videreføre bl.a. følgende vesentlige elementer i statskirkeordningen:

• Den norske kirke skal ha særskilt forankring i Grunnloven, jf. ny § 16

• Den norske kirkes organisering og virksomhet skal fortsatt reguleres ved en egen kirkelov, uten at kirken defineres som eget rettssubjekt

• Staten skal fortsatt lønne og ivareta arbeidsgiveransvaret for biskoper, proster, prester og andre som tilsettes i kirkelige stillinger av regionale og sentrale kirkelige organer, dvs. at disse fortsatt skal være statstjenestemenn

• Den regionale og sentrale kirkelige administrasjonen skal fortsatt være en del av statsforvaltningen

• Forvaltningsloven og offentlighetsloven skal fortsatt gjelde for lovbestemte kirkelige organer

• Staten skal fortsatt sørge for at kommunene har lovbestemt plikt til å finansiere den lokale kirkes virksomhet

• Den kommunale representasjonen i kirkelig fellesråd videreføres

Kirkeforliket ble gjennomført ved behandling av Dokument 12:10 (2007–2008), jf. Innst. 233 S (2011–2012), med sikte på ny organisering av forholdet mellom staten og Den norske kirke.

Komiteen viser videre til at kirkeforliket la opp til at vesentlige elementer i statskirkeordningen skulle videreføres ved at Den norske kirke fremdeles skal ha en særskilt forankring i Grunnloven § 16, at Den norske kirke fortsatt skal reguleres ved en egen kirkelov og være et eget rettssubjekt. Staten skal fortsatt sørge for at kommunene har lovbestemt plikt til å finansiere den lokale kirkes virksomhet, og staten skal fortsatt lønne og ivareta arbeidsgiveransvaret for biskoper, proster, prester og andre kirkelig ansatte som ikke lønnes av kommunene.

Komiteen viser til at avtalen om kirkeforliket ikke er til hinder for at partiene fremmer sine primære grunnlovsforslag.

Komiteen viser til at de nærværende forslag innebærer et fullstendig skille mellom stat og kirke. En moderne stat bør etter forslagsstillernes syn ha en konstitusjon som sikrer en lik og rettferdig behandling av alle sine innbyggere uavhengig av tro eller livssyn. De gjenværende bestemmelser i Grunnloven om forholdet mellom staten og Den norske kirke er etter forslagsstillernes syn ikke forenlig med en stat som skal være nøytral med hensyn til tro og livssyn. Å velge tro og livssyn er personlige valg, og staten bør derfor ikke knyttes til en bestemt religion.

Komiteen viser til at Den norske kirke er en folkekirke med svært dype røtter her i landet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkepart og Senterpartiet, viser til at kirken og den kristne og humanistiske kulturarven har preget landet i mer enn tusen år, og bør etter flertallets syn fremdeles være verdigrunnlaget for nasjonen. Flertallet mener at Den norske kirke fremdeles skal ha en særskilt forankring i Grunnloven. Dette står etter flertallets syn ikke i motstrid til at alle innbyggere i landet sikres lik og rettferdig behandling uavhengig av tro og livssyn.

Flertallet anbefaler at forslagene ikke bifalles.

Komiteens medlemmer fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til Dokument 12:8 (2011–2012) og at det er prinsipielt riktig med et skille mellom stat og kirke. Forslagsstillerne mener dagens § 4 om Kongens bekjennelsesplikt og eksisterende § 16 om at Den norske kirke skal understøttes «som sådan av staten», ikke har noen plass i Grunnloven. Disse medlemmer mener staten må være nøytral med hensyn til tro og livssyn, og fremmer derfor følgende forslag:

Ǥ 4 oppheves.

§ 16 skal lyde:

Alternativ B (bokmål og nynorsk):

§ 16

Alle innbyggere i riket har fri religionsutøvelse. Alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje.

§ 16

Alle innbyggjarane i riket har fri religionsutøving. Alle trus- og livssynssamfunn skal bli stødde på lik line.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Dokument 12:24 (2011–2012) og deler forslagsstillernes syn om at en moderne stat bør ha en konstitusjon som sikrer lik og rettferdig behandling av alle sine innbyggere uavhengig av tro og livssyn. Staten bør ha en nøytral rolle når det gjelder tro og livssyn. Dette medlem mener at det gjennom stat/kirkeforliket ble foretatt viktige skritt, men at det fortsatt gjenstår enkelte bestemmelser i Grunnloven som bør endres.

Dette medlem mener en stats verdigrunnlag bør uttrykke fellesverdier, uavhengig av tros- og livssyn, og dette medlem mener fellesverdiene kan forankres i de grunnleggende ideene om demokrati, rettsstat og menneskerettigheter som nevnt i Grunnloven § 2 annet punktum. Trosfriheten bør også gjelde statsoverhodet i en demokratisk menneskerettsbasert rettsstat. Dette medlem støtter derfor forslaget om at kongens bekjennelsesplikt i Grunnloven § 4 oppheves. Dette medlem viser til at det også følger naturlig som følge av forslagene å endre overskriften i kapittel B.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

Ǥ 2 skal lyde:

Alternativ B (bokmål og nynorsk):

§ 2

Denne grunnlov skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene.

§ 2

Denne grunnlova skal tryggje demokratiet, rettsstaten og menneskerettane.

Overskriften til kapittel B skal lyde:

Alternativ B (bokmål og nynorsk):

Om den utøvende makt

Om den utøvande makta

§ 4 oppheves.

§ 16 skal lyde:

Alternativ 3 B (bokmål og nynorsk):

§ 16

Alle innbyggere i riket har fri tros- og livssynsutøvelse. Alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje.

§ 16

Alle innbyggjarane i riket har fri religionsutøving. Alle trus- og livssynssamfunn skal bli stødde på lik line.»