I Dokument 12 (2011–2012) er det fremsatt to forslag
om Grunnlovens bestemmelser om forholdet mellom staten og Den norske
kirke – forslag 8 og 24. I denne innstillingen behandles disse to
forslagene samlet.
I begge forslagene foreslås det at Grunnloven
§ 4 oppheves og at det foretas endringer i § 16. I forslag 24 foreslås
det i tillegg endringer i § 2 og i overskriften til Grunnloven kapittel
B.
Forslagene foreligger i det som var gjeldende språkform
da de ble fremsatt, og i moderne bokmål og nynorsk. Stortinget fattet
6. mai 2014 vedtak om språklig fornyelse av Grunnloven og en nynorsk
versjon av Grunnloven. Under henvisning til dette fremmes samtlige
forslag i denne innstillingen på både bokmål og nynorsk.
I forslag 8 som er fremsatt av representantene Trine
Skei Grande og Borghild Tenden, foreslås det at Grunnloven § 4 oppheves
og at § 16 endres. Forslaget er identisk med forslag nr. 20 som
ble fremsatt av Alvhild Hedstein og Gunvald Ludvigsen i 2008, jf.
Dokument nr. 12:20 (2007–2008) og Innst. 233 S (2011–2012).
Forslagsstillerne viser til at det å velge tro
og livssyn er personlige valg. Forslagsstillerne mener statens oppgave
er å sikre livssynsfriheten som en grunnleggende verdi og rettighet.
Staten og andre offentlige institusjoner skal i toleransens navn
være upartiske og ikke knyttes til en bestemt religion. Det vises
til at det er ut fra dette grunnsynet at Venstre finner det prinsipielt
riktig med et skille mellom stat og kirke.
Forslagsstillerne viser til at Venstre mener
§ 4 om Kongens bekjennelsesplikt og § 16 om at Den norske kirke
skal understøttes «som saadan af Staten», ikke har noen plass i
Grunnloven. Disse bestemmelsene er etter forslagsstillernes syn
ikke forenlige med en stat som skal være nøytral med hensyn til
tro og livssyn.
I dokumentet fremmes følgende forslag:
Ǥ 4 oppheves.
§ 16 skal lyde:
Alternativ A (originalspråk):
§ 16
Alle Indvaanere af Riget have fri Religionsudøvelse.
Alle Tros- og Livssynssamfund skulle understøttes paa lige Linje.
Alternativ B (bokmål og nynorsk):
§ 16
Alle innbyggere i riket har fri religionsutøvelse. Alle
tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje.
§ 16
Alle innbyggjarane i riket har fri religionsutøving.
Alle trus- og livssynssamfunn skal bli stødde på lik line.»
I forslag 24 som er fremsatt av representantene Hallgeir
H. Langeland og Rannveig Kvifte Andresen, fremmes det forslag om
endringer i Grunnloven §§ 2, 4 og 16 med sikte på endelig avskaffelse
av statskirkeordningen. Det foreslås også endring i overskriften
til Grunnlovens kapittel B.
Forslagsstillerne viser til at Stortinget gjennom stat/kirke-forliket,
slik det framgår av Innst. 233 S (2011–2012), har gjennomført et
første, viktig skritt i retning av å avvikle statskirkeordningen. Gjennom
å frakoble enkelte av båndene mellom staten og kirken har Stortinget
gått i retning av å sidestille kristendommen med andre religioner og
livssyn i Norge. Det er etter forslagsstillernes mening en utvikling
i riktig retning.
Forslagsstillerne viser til at kirken likevel
fortsatt er grunnlovfestet som Norges folkekirke, at den finansieres
med offentlige midler, at prestene fortsatt er statsansatt og at
kirkens ordning er fastsatt ved lov, jf. Grunnloven § 16.
Forslagsstillerne henviser til oppfølgingen
av Lønning-utvalgets innstilling og prosessen med å få en mer moderne
og menneskerettsbasert grunnlov, og mener det er behov for et endelig skille
mellom stat og kirke.
Forslagsstillerne påpeker at en moderne stat
bør ha en konstitusjon som sikrer en lik og rettferdig behandling
av alle sine innbyggere, uavhengig av tro eller livssyn. De mener
at situasjonen etter stat/kirke-forliket likevel er at Den norske
kirke på den ene side favoriseres som et utvalgt trossamfunn med
en offentlig posisjon. På den annen side underlegges kirken begrensninger
ved at den ikke nyter godt av den samme selvstendighet som andre
tros- og livssynssamfunn. Forslagsstillerne viser til at Den norske
kirke reguleres av en egen og relativt detaljert lov, mens andre
tros- og livssynssamfunn i stor grad har frihet til selv å beslutte
sine interne regler og hva slags demokrati de skal ha.
Forslagsstillerne påpeker at Den norske kirke
er et trossamfunn på linje med andre, og bør derfor kunne utøve
sin rett til religionsfrihet uten statlig eller politisk innblanding.
Prinsippet om religionsfrihet innebærer en plikt for staten til
ikke å blande seg inn i et trossamfunns indre anliggender, så lenge
trossamfunnet ikke bryter lover eller truer andres rettigheter og
friheter. Forslagsstillerne mener at Den norske kirke må anerkjennes
og fullt ut behandles som et trossamfunn med rettigheter og plikter
på linje med øvrige tros- og livssynssamfunn.
Forslagsstillerne mener at begrepet «den kristne arv»
slik det fremgår av Grunnloven § 2, i liten grad er inkluderende
overfor de innbyggerne i Norge som ikke har sine røtter i norsk
tradisjon eller i den protestantiske kirken. Begrepet «den humanistiske
arv» forstås i tillegg ulikt, noen knytter det til et spesifikt
livssyn, andre til en filosofisk tradisjon.
Forslagsstillerne mener videre at en stats verdigrunnlag
må uttrykke fellesverdier, uavhengig av tro eller livssyn. Fellesverdiene
kan forankres i de grunnleggende ideene om demokrati, rettsstat og
menneskerettigheter. En verdiparagraf bør uansett ikke henvise til
spesifikke religioner eller livssyn. Det vises i forslaget til at
FNs spesialrapportør for religionsfrihet, Heiner Bielefeldt, advarer
nettopp mot å knytte nasjonal identitet til religion, fordi det
vanskelig kan oppfattes annerledes enn at noen ekskluderes.
I Grunnloven § 2 annen setning angis grunnleggende
rettigheter som Grunnloven er ment å sikre. Ifølge forslagsstillerne
signaliserer dette i seg selv et verdigrunnlag for den norske stat
og dens innbyggere. Annen setning gir alene en klar og inkluderende
anvisning på de sentrale verdiene som Grunnloven skal sikre.
Forslagsstillerne hevder det er urimelig at
statsoverhodet i en demokratisk, menneskerettsbasert rettsstat skal
ha bekjennelsesplikt. At statens overhode må høre til i et bestemt
kirkesamfunn, sender et uheldig signal om hva det innebærer å være
norsk borger, og særlig når dette leses sammen med første ledd i
§ 2. I og med at monarkens rolle som kirkestyrer er opphevet, mener forslagsstillerne
dessuten at § 4 i dag er en unødvendig bestemmelse.
Forslagsstillerne mener at et endelig skille
mellom stat og kirke innebærer at flere bestemmelser i Grunnloven
må oppheves eller endres – som en oppfølging av stat/kirke-forliket,
og som en fullføring av det arbeidet som ble startet opp med Gjønnes-utvalgets
utredning om forholdet mellom stat og kirke.
I dokumentet fremmes følgende forslag:
Ǥ 2 skal lyde:
Alternativ A (originalspråk):
§ 2
Denne Grundlov skal sikre Demokratiet, Retsstaten
og Menneskerettighederne.
Alternativ B (bokmål og nynorsk):
§ 2
Denne grunnlov skal sikre demokratiet, rettsstaten
og menneskerettighetene.
–
§ 2
Denne grunnlova skal tryggje demokratiet, rettsstaten
og menneskerettane.
Overskriften til kapittel B skal lyde:
Alternativ A (originalspråk):
Om den udøvende Magt
Alternativ B (bokmål og nynorsk):
Om den utøvende makt
–
Om den utøvande makta
§ 4 oppheves.
§ 16 skal lyde:
Alternativ 1 A (originalspråk):
§ 16
Alle Tros- og Livssynssamfund skulle understøttes
på lige Linje.
Alternativ 1 B (bokmål og nynorsk):
§ 16
Alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på
lik linje.
–
§ 16
Alle trus- og livssynssamfunn skal bli stødde
på lik line.
Alternativ 2 A (originalspråk):
§ 16
Enhver har Frihed for Tanke, Samvittighed, Religion
og Livsanskuelse. Denne Frihed omfatter Ret til at Ændre Religion
eller Livssyn efter eget Valg og til at praktisere sin Religion
eller sit Livssyn alene eller i Fællesskab med Andre.
Alternativ 2 B (bokmål og nynorsk):
§ 16
Enhver har frihet for tanke, samvittighet, religion
og livsanskuelse. Denne friheten omfatter rett til å endre religion
eller livssyn etter eget valg, og til å praktisere sin religion
eller sitt livssyn alene eller i fellesskap med andre.
–
§ 16
Alle har fridom for tanke, samvit, religion
og livssyn. Denne fridommen femner om retten til å skifte religion
eller livssyn etter eige val, og til å praktisere religionen eller
livssynet åleine eller i lag med andre.
Alternativ 3 A (originalspråk):
§ 16
Alle Indvaanere af Riget have fri Tros- og Livssynsudøvelse.
Alle Tros- og Livssynssamfund skulle understøttes på lige Linje.
Alternativ 3 B (bokmål og nynorsk):
§ 16
Alle innbyggere i riket har fri tros- og livssynsutøvelse.
Alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje.
–
§ 16
Alle innbyggjarane i riket har fri religionsutøving.
Alle trus- og livssynssamfunn skal bli stødde på lik line.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og lederen Martin Kolberg, fra
Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Kenneth
Svendsen og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan,
fra Senterpartiet, Gerd Eli Berge, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra Sosialistisk
Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, og fra Miljøpartiet De Grønne,
Rasmus Hansson, viser til at det i Dokument 12 (2011–2012)
er fremsatt to forslag om endringer av Grunnlovens bestemmelser
om forholdet mellom staten og Den norske kirke. I denne innstillingen
behandles begge forslagene under ett.
Komiteen viser til kirkeforliket
som ble inngått 10. april 2008. Forliket gikk ut på at det skulle igangsettes
en prosess hvor partenes felles mål var at utnevning av biskoper
og proster skulle overføres fra kirkelig statsråd til et kirkelig
organ som kirkemøte eller bispedømmeråd. I samarbeid med Den norske
kirke skulle det gjennomføres en demokratireform slik at kirkens organer
får en sterkere demokratisk legitimitet og forankring hos kirkemedlemmene.
Det var også enighet om å videreføre bl.a. følgende vesentlige elementer
i statskirkeordningen:
Den norske kirke
skal ha særskilt forankring i Grunnloven, jf. ny § 16
Den norske kirkes organisering og virksomhet skal
fortsatt reguleres ved en egen kirkelov, uten at kirken defineres
som eget rettssubjekt
Staten skal fortsatt lønne og ivareta arbeidsgiveransvaret
for biskoper, proster, prester og andre som tilsettes i kirkelige
stillinger av regionale og sentrale kirkelige organer, dvs. at disse
fortsatt skal være statstjenestemenn
Den regionale og sentrale kirkelige administrasjonen
skal fortsatt være en del av statsforvaltningen
Forvaltningsloven og offentlighetsloven
skal fortsatt gjelde for lovbestemte kirkelige organer
Staten skal fortsatt sørge for at kommunene
har lovbestemt plikt til å finansiere den lokale kirkes virksomhet
Den kommunale representasjonen i kirkelig fellesråd
videreføres
Kirkeforliket ble gjennomført ved behandling
av Dokument 12:10 (2007–2008), jf. Innst. 233 S (2011–2012), med
sikte på ny organisering av forholdet mellom staten og Den norske
kirke.
Komiteen viser videre til at
kirkeforliket la opp til at vesentlige elementer i statskirkeordningen skulle
videreføres ved at Den norske kirke fremdeles skal ha en særskilt
forankring i Grunnloven § 16, at Den norske kirke fortsatt skal
reguleres ved en egen kirkelov og være et eget rettssubjekt. Staten
skal fortsatt sørge for at kommunene har lovbestemt plikt til å
finansiere den lokale kirkes virksomhet, og staten skal fortsatt
lønne og ivareta arbeidsgiveransvaret for biskoper, proster, prester
og andre kirkelig ansatte som ikke lønnes av kommunene.
Komiteen viser til at avtalen
om kirkeforliket ikke er til hinder for at partiene fremmer sine primære
grunnlovsforslag.
Komiteen viser til at de nærværende
forslag innebærer et fullstendig skille mellom stat og kirke. En
moderne stat bør etter forslagsstillernes syn ha en konstitusjon
som sikrer en lik og rettferdig behandling av alle sine innbyggere uavhengig
av tro eller livssyn. De gjenværende bestemmelser i Grunnloven om
forholdet mellom staten og Den norske kirke er etter forslagsstillernes
syn ikke forenlig med en stat som skal være nøytral med hensyn til
tro og livssyn. Å velge tro og livssyn er personlige valg, og staten
bør derfor ikke knyttes til en bestemt religion.
Komiteen viser til at Den norske
kirke er en folkekirke med svært dype røtter her i landet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkepart
og Senterpartiet, viser til at kirken og den kristne og humanistiske
kulturarven har preget landet i mer enn tusen år, og bør etter flertallets syn
fremdeles være verdigrunnlaget for nasjonen. Flertallet mener
at Den norske kirke fremdeles skal ha en særskilt forankring i Grunnloven.
Dette står etter flertallets syn ikke i motstrid
til at alle innbyggere i landet sikres lik og rettferdig behandling
uavhengig av tro og livssyn.
Flertallet anbefaler at forslagene
ikke bifalles.
Komiteens medlemmer fra Venstre
og Miljøpartiet De Grønne viser til Dokument 12:8 (2011–2012)
og at det er prinsipielt riktig med et skille mellom stat og kirke.
Forslagsstillerne mener dagens § 4 om Kongens bekjennelsesplikt
og eksisterende § 16 om at Den norske kirke skal understøttes «som
sådan av staten», ikke har noen plass i Grunnloven. Disse
medlemmer mener staten må være nøytral med hensyn til tro
og livssyn, og fremmer derfor følgende forslag:
Ǥ 4 oppheves.
§ 16 skal lyde:
Alternativ B (bokmål og nynorsk):
§ 16
Alle innbyggere i riket har fri religionsutøvelse. Alle
tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje.
§ 16
Alle innbyggjarane i riket har fri religionsutøving.
Alle trus- og livssynssamfunn skal bli stødde på lik line.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Dokument 12:24 (2011–2012) og deler forslagsstillernes syn om
at en moderne stat bør ha en konstitusjon som sikrer lik og rettferdig
behandling av alle sine innbyggere uavhengig av tro og livssyn.
Staten bør ha en nøytral rolle når det gjelder tro og livssyn. Dette
medlem mener at det gjennom stat/kirkeforliket ble foretatt
viktige skritt, men at det fortsatt gjenstår enkelte bestemmelser
i Grunnloven som bør endres.
Dette medlem mener en stats verdigrunnlag bør
uttrykke fellesverdier, uavhengig av tros- og livssyn, og dette
medlem mener fellesverdiene kan forankres i de grunnleggende
ideene om demokrati, rettsstat og menneskerettigheter som nevnt
i Grunnloven § 2 annet punktum. Trosfriheten bør også gjelde statsoverhodet
i en demokratisk menneskerettsbasert rettsstat. Dette medlem støtter
derfor forslaget om at kongens bekjennelsesplikt i Grunnloven § 4 oppheves. Dette
medlem viser til at det også følger naturlig som følge av
forslagene å endre overskriften i kapittel B.
På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende
forslag:
Ǥ 2 skal lyde:
Alternativ B (bokmål og nynorsk):
§ 2
Denne grunnlov skal sikre demokratiet, rettsstaten
og menneskerettighetene.
§ 2
Denne grunnlova skal tryggje demokratiet, rettsstaten
og menneskerettane.
Overskriften til kapittel B skal lyde:
Alternativ B (bokmål og nynorsk):
Om den utøvende makt
Om den utøvande makta
§ 4 oppheves.
§ 16 skal lyde:
Alternativ 3 B (bokmål og nynorsk):
§ 16
Alle innbyggere i riket har fri tros- og livssynsutøvelse.
Alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje.
§ 16
Alle innbyggjarane i riket har fri religionsutøving.
Alle trus- og livssynssamfunn skal bli stødde på lik line.»
Forslag fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 1
§ 4 oppheves.
§ 16 skal lyde:
Alternativ B (bokmål og nynorsk):
§ 16
Alle innbyggere i riket har fri religionsutøvelse. Alle
tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje.
§ 16
Alle innbyggjarane i riket har fri religionsutøving.
Alle trus- og livssynssamfunn skal bli stødde på lik line.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 2
§ 2 skal lyde:
Alternativ B (bokmål og nynorsk):
§ 2
Denne grunnlov skal sikre demokratiet, rettsstaten
og menneskerettighetene.
§ 2
Denne grunnlova skal tryggje demokratiet, rettsstaten
og menneskerettane.
Overskriften til kapittel B skal lyde:
Alternativ B (bokmål og nynorsk):
Om den utøvende makt
Om den utøvande makta
§ 4 oppheves.
§ 16 skal lyde:
Alternativ 3 B (bokmål og nynorsk):
§ 16
Alle innbyggere i riket har fri tros- og livssynsutøvelse.
Alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje.
§ 16
Alle innbyggjarane i riket har fri religionsutøving.
Alle trus- og livssynssamfunn skal bli stødde på lik line.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak:
I
Dokument 12:8 (2011–2012) – grunnlovsforslag fra
Trine Skei Grande og Borghild Tenden om endringer i Grunnloven
§§ 4 og 16 (om forholdet stat/kirke) – samtlige alternativer
– bifalles ikke.
II
Dokument 12:24 (2011–2012) – grunnlovsforslag fra
Hallgeir H. Langeland og Rannveig Kvifte Andresen om endringer i
Grunnloven §§ 2, 4 og 16 (endelig avskaffelse av statskirkeordningen)
– samtlige alternativer – bifalles ikke.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 11. november
2014
Martin Kolberg | Kenneth Svendsen |
leder | ordfører |