1. Sammendrag
- 1.1 Innledning
- 1.2 Grunnlovsforslag 8 (Dokument 12:8 (2011–2012))
- 1.3 Grunnlovsforslag 24 (Dokument 12:24 (2011–2012))
I Dokument 12 (2011–2012) er det fremsatt to forslag om Grunnlovens bestemmelser om forholdet mellom staten og Den norske kirke – forslag 8 og 24. I denne innstillingen behandles disse to forslagene samlet.
I begge forslagene foreslås det at Grunnloven § 4 oppheves og at det foretas endringer i § 16. I forslag 24 foreslås det i tillegg endringer i § 2 og i overskriften til Grunnloven kapittel B.
Forslagene foreligger i det som var gjeldende språkform da de ble fremsatt, og i moderne bokmål og nynorsk. Stortinget fattet 6. mai 2014 vedtak om språklig fornyelse av Grunnloven og en nynorsk versjon av Grunnloven. Under henvisning til dette fremmes samtlige forslag i denne innstillingen på både bokmål og nynorsk.
I forslag 8 som er fremsatt av representantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden, foreslås det at Grunnloven § 4 oppheves og at § 16 endres. Forslaget er identisk med forslag nr. 20 som ble fremsatt av Alvhild Hedstein og Gunvald Ludvigsen i 2008, jf. Dokument nr. 12:20 (2007–2008) og Innst. 233 S (2011–2012).
Forslagsstillerne viser til at det å velge tro og livssyn er personlige valg. Forslagsstillerne mener statens oppgave er å sikre livssynsfriheten som en grunnleggende verdi og rettighet. Staten og andre offentlige institusjoner skal i toleransens navn være upartiske og ikke knyttes til en bestemt religion. Det vises til at det er ut fra dette grunnsynet at Venstre finner det prinsipielt riktig med et skille mellom stat og kirke.
Forslagsstillerne viser til at Venstre mener § 4 om Kongens bekjennelsesplikt og § 16 om at Den norske kirke skal understøttes «som saadan af Staten», ikke har noen plass i Grunnloven. Disse bestemmelsene er etter forslagsstillernes syn ikke forenlige med en stat som skal være nøytral med hensyn til tro og livssyn.
I dokumentet fremmes følgende forslag:
Ǥ 4 oppheves.
§ 16 skal lyde:
Alternativ A (originalspråk):
§ 16
Alle Indvaanere af Riget have fri Religionsudøvelse. Alle Tros- og Livssynssamfund skulle understøttes paa lige Linje.
Alternativ B (bokmål og nynorsk):
§ 16
Alle innbyggere i riket har fri religionsutøvelse. Alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje.
§ 16
Alle innbyggjarane i riket har fri religionsutøving. Alle trus- og livssynssamfunn skal bli stødde på lik line.»
I forslag 24 som er fremsatt av representantene Hallgeir H. Langeland og Rannveig Kvifte Andresen, fremmes det forslag om endringer i Grunnloven §§ 2, 4 og 16 med sikte på endelig avskaffelse av statskirkeordningen. Det foreslås også endring i overskriften til Grunnlovens kapittel B.
Forslagsstillerne viser til at Stortinget gjennom stat/kirke-forliket, slik det framgår av Innst. 233 S (2011–2012), har gjennomført et første, viktig skritt i retning av å avvikle statskirkeordningen. Gjennom å frakoble enkelte av båndene mellom staten og kirken har Stortinget gått i retning av å sidestille kristendommen med andre religioner og livssyn i Norge. Det er etter forslagsstillernes mening en utvikling i riktig retning.
Forslagsstillerne viser til at kirken likevel fortsatt er grunnlovfestet som Norges folkekirke, at den finansieres med offentlige midler, at prestene fortsatt er statsansatt og at kirkens ordning er fastsatt ved lov, jf. Grunnloven § 16.
Forslagsstillerne henviser til oppfølgingen av Lønning-utvalgets innstilling og prosessen med å få en mer moderne og menneskerettsbasert grunnlov, og mener det er behov for et endelig skille mellom stat og kirke.
Forslagsstillerne påpeker at en moderne stat bør ha en konstitusjon som sikrer en lik og rettferdig behandling av alle sine innbyggere, uavhengig av tro eller livssyn. De mener at situasjonen etter stat/kirke-forliket likevel er at Den norske kirke på den ene side favoriseres som et utvalgt trossamfunn med en offentlig posisjon. På den annen side underlegges kirken begrensninger ved at den ikke nyter godt av den samme selvstendighet som andre tros- og livssynssamfunn. Forslagsstillerne viser til at Den norske kirke reguleres av en egen og relativt detaljert lov, mens andre tros- og livssynssamfunn i stor grad har frihet til selv å beslutte sine interne regler og hva slags demokrati de skal ha.
Forslagsstillerne påpeker at Den norske kirke er et trossamfunn på linje med andre, og bør derfor kunne utøve sin rett til religionsfrihet uten statlig eller politisk innblanding. Prinsippet om religionsfrihet innebærer en plikt for staten til ikke å blande seg inn i et trossamfunns indre anliggender, så lenge trossamfunnet ikke bryter lover eller truer andres rettigheter og friheter. Forslagsstillerne mener at Den norske kirke må anerkjennes og fullt ut behandles som et trossamfunn med rettigheter og plikter på linje med øvrige tros- og livssynssamfunn.
Forslagsstillerne mener at begrepet «den kristne arv» slik det fremgår av Grunnloven § 2, i liten grad er inkluderende overfor de innbyggerne i Norge som ikke har sine røtter i norsk tradisjon eller i den protestantiske kirken. Begrepet «den humanistiske arv» forstås i tillegg ulikt, noen knytter det til et spesifikt livssyn, andre til en filosofisk tradisjon.
Forslagsstillerne mener videre at en stats verdigrunnlag må uttrykke fellesverdier, uavhengig av tro eller livssyn. Fellesverdiene kan forankres i de grunnleggende ideene om demokrati, rettsstat og menneskerettigheter. En verdiparagraf bør uansett ikke henvise til spesifikke religioner eller livssyn. Det vises i forslaget til at FNs spesialrapportør for religionsfrihet, Heiner Bielefeldt, advarer nettopp mot å knytte nasjonal identitet til religion, fordi det vanskelig kan oppfattes annerledes enn at noen ekskluderes.
I Grunnloven § 2 annen setning angis grunnleggende rettigheter som Grunnloven er ment å sikre. Ifølge forslagsstillerne signaliserer dette i seg selv et verdigrunnlag for den norske stat og dens innbyggere. Annen setning gir alene en klar og inkluderende anvisning på de sentrale verdiene som Grunnloven skal sikre.
Forslagsstillerne hevder det er urimelig at statsoverhodet i en demokratisk, menneskerettsbasert rettsstat skal ha bekjennelsesplikt. At statens overhode må høre til i et bestemt kirkesamfunn, sender et uheldig signal om hva det innebærer å være norsk borger, og særlig når dette leses sammen med første ledd i § 2. I og med at monarkens rolle som kirkestyrer er opphevet, mener forslagsstillerne dessuten at § 4 i dag er en unødvendig bestemmelse.
Forslagsstillerne mener at et endelig skille mellom stat og kirke innebærer at flere bestemmelser i Grunnloven må oppheves eller endres – som en oppfølging av stat/kirke-forliket, og som en fullføring av det arbeidet som ble startet opp med Gjønnes-utvalgets utredning om forholdet mellom stat og kirke.
I dokumentet fremmes følgende forslag:
Ǥ 2 skal lyde:
Alternativ A (originalspråk):
§ 2
Denne Grundlov skal sikre Demokratiet, Retsstaten og Menneskerettighederne.
Alternativ B (bokmål og nynorsk):
§ 2
Denne grunnlov skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene.
–
§ 2
Denne grunnlova skal tryggje demokratiet, rettsstaten og menneskerettane.
Overskriften til kapittel B skal lyde:
Alternativ A (originalspråk):
Om den udøvende Magt
Alternativ B (bokmål og nynorsk):
Om den utøvende makt
–
Om den utøvande makta
§ 4 oppheves.
§ 16 skal lyde:
Alternativ 1 A (originalspråk):
§ 16
Alle Tros- og Livssynssamfund skulle understøttes på lige Linje.
Alternativ 1 B (bokmål og nynorsk):
§ 16
Alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje.
–
§ 16
Alle trus- og livssynssamfunn skal bli stødde på lik line.
Alternativ 2 A (originalspråk):
§ 16
Enhver har Frihed for Tanke, Samvittighed, Religion og Livsanskuelse. Denne Frihed omfatter Ret til at Ændre Religion eller Livssyn efter eget Valg og til at praktisere sin Religion eller sit Livssyn alene eller i Fællesskab med Andre.
Alternativ 2 B (bokmål og nynorsk):
§ 16
Enhver har frihet for tanke, samvittighet, religion og livsanskuelse. Denne friheten omfatter rett til å endre religion eller livssyn etter eget valg, og til å praktisere sin religion eller sitt livssyn alene eller i fellesskap med andre.
–
§ 16
Alle har fridom for tanke, samvit, religion og livssyn. Denne fridommen femner om retten til å skifte religion eller livssyn etter eige val, og til å praktisere religionen eller livssynet åleine eller i lag med andre.
Alternativ 3 A (originalspråk):
§ 16
Alle Indvaanere af Riget have fri Tros- og Livssynsudøvelse. Alle Tros- og Livssynssamfund skulle understøttes på lige Linje.
Alternativ 3 B (bokmål og nynorsk):
§ 16
Alle innbyggere i riket har fri tros- og livssynsutøvelse. Alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje.
–
§ 16
Alle innbyggjarane i riket har fri religionsutøving. Alle trus- og livssynssamfunn skal bli stødde på lik line.»