Innledende merknad fra Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, og fra Fremskrittspartiet, lederen Kari Kjønaas Kjos, Harald T. Nesvik og Morten Wold, viser til at regjeringen i sitt statsbudsjett for 2015 prioriterer helse- og omsorgssektoren, og setter pasientens behov i sentrum. Gjennom økte bevilgninger og nye løsninger for å øke valgfriheten og kvaliteten, vil helse- og omsorgssektoren bli enda bedre. Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste i dag, for å sikre et godt tilbud for alle i fremtiden.

Det er viktig at folk har tillit til at de kan få rask og god behandling av god kvalitet. Kvaliteten i norske helse- og omsorgstjenester er i hovedsak god, innenfor en rekke områder har vi resultater vi kan være stolte av. Det skal vi bygge videre på. Samtidig ser disse medlemmerat det på viktige områder er behov for forbedringer og endringer. For mye variasjon i kvalitet mellom ulike sykehus og kommuner vitner om potensial for bedring.

Disse medlemmer viser til at det gjennom flere år har utviklet seg et helsevesen der altfor mange venter unødvendig lenge på behandling – ofte selv om ledig kapasitet finnes. Lange ventetider kan gjøre at sykdommen forverrer seg, folk blir sykmeldte og faller ut av arbeidslivet. Det skaper utrygghet. For lange ventetider kan bli en tilleggsbelastning for pasienter og pårørende. Å redusere unødvendig og ikke-medisinsk begrunnet venting for pasientene er en viktig målsetting.

Disse medlemmer ønsker ikke et todelt helsevesen, der kun de som har økonomiske ressurser tilgjengelig kan få mulighet til å kjøpe seg ut i køen for å få raskere behandling, mens de som ikke har denne muligheten må vente tålmodig til de får et behandlingstilbud ved offentlige helseinstitusjoner. Derfor mener disse medlemmer at det offentlige, private og ideelle aktører må samarbeide mer og bedre.

Disse medlemmer er opptatt av at pasientenes rettigheter skal styrkes. Disse medlemmerer glad for at innføringen av reformen fritt behandlingsvalg starter i 2015. Reformen skal redusere ventetidene, øke valgfriheten for pasientene og stimulere de offentlige sykehusene til å bli mer effektive.

Disse medlemmer mener det er helt nødvendig at de som sitter nederst ved bordet skal prioriteres. Dette gjelder rusavhengige og personer med psykiske lidelser. Disse medlemmer er glade for regelen om at psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling hver for seg skal ha en større årlig vekst enn somatikk, også kalt den gylne regel, ble gjeninnført i 2014, og videreføres i 2015. Veksten måles blant annet gjennom endring i kostnader, ventetid og aktivitet. Disse medlemmer mener gode helsetjenester er avhengige av å skape og ta i bruk ny kunnskap, og omsette forskning til innovasjon og bedre praksis. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil styrke forskningen, og benytte kvalitetsindikatorer, data og registre i større grad for å bidra til mer kunnskapsbasert praksis og bedre kvalitet på tjenestene.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har staket ut en ny retning og er glade for at flere etterlengtede satsinger blir realitet.

Pasientens helsetjeneste

Disse medlemmer ønsker å skape pasientens helsetjeneste. Det handler om å sikre et møte med helse- og omsorgstjenesten på alle nivåer, enten man er pasient, bruker eller pårørende. Norge har og skal ha et godt offentlig helsetilbud. Skal tilliten ivaretas må tjenestene utvikles, mangfoldet tas i bruk og pasientene gis en sterkere stemme i utviklingen av tjenestene.

Disse medlemmer er glad for at regjeringen med sitt statsbudsjett for 2015 prioriterer helse- og omsorgstjenestene gjennom økt ressursbruk og bedre løsninger. Det vil gi flere mennesker en enklere, tryggere og bedre hverdag. God helse handler om å mestre hverdagen og de helseutfordringene som hører med. Vi skal legge til rette for at vi gir helsepersonell de riktige verktøyene til å gi pasienter, brukere og pårørende en større mulighet for å mestre sin hverdag. Regjeringen viser vilje til å skape pasientens helsetjeneste.

Disse medlemmer viser til budsjettforliket som Høyre og Fremskrittspartiet har inngått sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti, som ytterligere forsterker den sosiale profilen.

Redusert helsekø og raskere behandling

Disse medlemmerer tilfredsemed at regjeringen vil redusere unødvendig og ikke-medisinsk begrunnet venting for pasientene. Det foreslås å styrke sykehusenes økonomi med 2022 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2014. Med dette legges det til rette for en høy aktivitetsvekst sammenlignet med tidligere år, på 2,15 prosent. Regjeringen har med dette lagt til rette for en høyere vekst i pasientbehandlingen i sine to første budsjetter, sammenlignet med hva den rød-grønne regjeringen fikk vedtatt gjennom sine åtte år.

Disse medlemmer er glade for at regjeringen fortsetter å følge Sundvolden-erklæringens løfte om å ta alle gode krefter i bruk for å redusere unødvendig venting og sørge for raskere behandling. Disse medlemmer viser til at regjeringen starter innføringen av fritt behandlingsvalg i 2015 i spesialisthelsetjenesten. Reformen skal redusere ventetidene, øke valgfriheten for pasientene og stimulere de offentlige sykehusene til å bli mer effektive. Pasientenes rettigheter styrkes, kjøp fra private gjennom anbud økes og offentlige sykehus får økt frihet til å behandle flere pasienter. Retten til fritt behandlingsvalg vil gi pasienter som opplever lang venting i det offentlige, muligheten til å velge seg til private og ideelle aktører med ledig kapasitet. Retten til fritt behandlingsvalg innføres først innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling, psykisk helsevern samt innenfor enkelte områder av somatikken. For neste år bevilges det 150 mill. kroner til pasientbehandling for pasienter med rett til fritt behandlingsvalg.

Disse medlemmer vil peke på at det fortsatt er mange som ikke møter opp til avtalt time på poliklinikk. Dette er med på å forlenge ventetidene og fører til mer administrativt arbeid og ineffektivitet. Disse medlemmer støtter derfor regjeringens forslag om økt gebyr ved manglende oppmøte. Dette vil bidra til mer effektiv ressursutnyttelse og kortere ventetider for pasientene. Disse medlemmer mener det er riktig at rusavhengige og mennesker med psykiske lidelser skal kunne skjermes, gjennom at det spesifiseres at det skal utvises skjønn overfor disse pasientgruppene. Disse medlemmer viser videre til at dette vil bidra til å understøtte det arbeidet som gjøres i helseforetakene for at pasientene skal få enklere kontakt med helsetjenesten. Dette gjelder blant annet å ta i bruk digitale verktøy som helsenorge.no. De regionale helseforetakene er bedt om å iverksette bedre rutiner for innkalling og påminnelse, blant annet gjennom SMS-varsling, og bedre tilgjengelighet for endring av timeavtale.

Lån til sykehusinvesteringer og leieavtaler

Disse medlemmer viser til at gode, funksjonelle og moderne sykehusbygg og moderne medisinsk-teknisk utstyr er viktig for å gi pasientene et godt og likeverdig helsetilbud, og for å sikre at ansatte har gode arbeidsforhold. Disse medlemmer er fornøyd med at det foreslås å gi lånerammer til Helse Bergen til utbygging av fase 2 av nytt barne- og ungdomssenter ved Haukeland universitetssykehus, og til Sykehuset i Vestfold for gjennomføring av Tønsbergprosjektet, som innebærer fullføring av somatikkutbyggingen ved sykehuset i Tønsberg, samt erstatningsbygg for sykehuspsykiatrien. Disse medlemmer vil påpeke at med dette er lån innvilget til alle foreliggende prosjekter.

Disse medlemmer vil fremheve viktigheten av at helseforetakene får et handlingsrom til å foreta fornuftige økonomiske valg med hensyn til leie eller eie bygg eller utstyr. Disse medlemmer er derfor tilfreds med at helseforetakene fra 2015 vil bli gitt økt fleksibilitet knyttet til å inngå langsiktige leieavtaler og at helseforetakenes vedtekter vil gi åpning for å inngå leieavtaler for inntil 100 mill. kroner per avtale.

Et IKT-løft

Disse medlemmer viser til at regjeringen satser på IKT og modernisering i dag for å løse fremtidens utfordringer. IKT gir oss nødvendige verktøy for å skape pasientens helsetjeneste, en moderne helse- og omsorgstjeneste hvor ventetidene går ned og kvaliteten går opp og der nødvendige helseopplysninger følger pasienten sømløst gjennom helse pasientforløpet. Dette krever gode IKT-løsninger både for helsepersonell og for pasienter og brukere. Disse medlemmer viser til at modernisering er et viktig satsingsområde i vår regjeringsplattform, og innenfor helse- og omsorgssektoren er utvikling av IKT et høyt prioritert område. Budsjett for 2015 til det nasjonale arbeidet med IKT i helse- og omsorgssektoren er på om lag 390 mill. kroner, en styrking på over 80 mill. kroner sammenliknet med fjorårets budsjett.

Kreftsatsing

Disse medlemmer mener dagens regjeringspartier har vært pådriverne for en bedre kreftomsorg. Kreftpasienter skal oppleve god kvalitet, rask oppfølging og trygg behandling. Pasienter skal ikke være kasteballer fordi systemet ikke tilpasser seg. Det er systemet som skal tilpasse seg pasienten. Regjeringspartiene ønsker å flytte makt til pasienten. Disse medlemmer er tilfreds med at det i 2015 innføres standardiserte pakkeforløp for kreftbehandling. Gode pasientforløp på kreftområdet skal hindre unødvendig venting på utredning, behandling og oppfølging. Disse medlemmer viser til at det i løpet av 2014 innføres tverrfaglige diagnosesentre i alle regioner, som vil sikre raskere diagnostisering av pasienter med mistanke om kreft. Disse medlemmer vil også vise til det viktige arbeidet med å bedre samarbeidet med sykehus og fastleger.

Pleie og omsorg i kommunene

Disse medlemmer er tilfredse med at regjeringen vil øke kapasiteten og styrke kvaliteten i pleie- og omsorgssektoren. Norge venter en stor økning i antall eldre, og er et resultat av at velferdssamfunnet Norge har nådd et mål om økt levealder i befolkningen.

Disse medlemmer mener omsorgstjenesten er til for pasienter og brukere, og skal bidra til at hver enkelt får mulighet til å leve et aktivt og godt liv. Disse medlemmer er derfor tilfreds med at brukerassistert personlig assistanse (BPA) blir rettighetsfestet for brukere med store, langvarige behov opp til fylte 67 år, fra og med 2015. Dette vil være med på å forhindre en ulik praktisering av ordningen mellom kommunene og sikre at alle med et slikt behov får muligheten til BPA uavhengig av hvilken kommune vedkommende er bosatt i.

Disse medlemmer viser til at en verdig eldreomsorg alltid har vært viktig for regjeringspartiene. Disse medlemmer merker seg at politikken som har blitt ført i regjeringens første år, har virket. Etter regjeringens betydelige styrking av investeringsordningen for heldøgns omsorgsplasser har vi sett at søknader fra kommunene øker. Det er disse medlemmer tilfreds med, og er glad for at regjeringen fortsetter arbeidet med å bedre kvaliteten og kapasiteten i omsorgstjenestene. Det økonomiske løftet vil gjøre det mulig for flere å bo hjemme lenger, og leve aktive og selvstendige liv, med individuelt tilpassede tjenester, trygghet og verdighet.

Disse medlemmerviser også til at regjeringen vil utrede lovfestet rett til heldøgns pleie og omsorg, og ta initiativ til en forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenesten. For å sikre likeverdighet vil regjeringen at staten skal ta større økonomisk ansvar for å sikre større kapasitet og kvalitet i omsorgstjenestene. Det foreslås å styrke investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser med 199 mill. kroner i 2015 som første års utbetaling av innvilgede tilskudd til 2500 plasser. Kommunene gis i tillegg 300 mill. kroner i forbindelse med rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen vil styrke satsingen på tilbudet til personer med demens, og legge til rette for økt dag- og aktivitetstilbud. Disse medlemmer er opptatt av at de siste årene av livet må ha et meningsfylt innhold, også for mennesker som rammes av demens og andre lidelser. Disse medlemmer er glad for at regjeringen foreslår å bevilge 62 mill. kroner til 1 070 nye dagaktivitetsplasser for hjemmeboende personer med demens i 2015. Disse medlemmer er videre svært fornøyd med at arbeidet med Demensplan 2020 er i gang, og at pasienter og pårørende skal delta aktivt i arbeidet med planen. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av kompetanse og er derfor tilfreds med at regjeringen vil legge en plan for rekruttering og kompetanseheving i omsorgstjenestene gjennom Kompetanseløftet 2020. Disse medlemmer er fornøyd med at det i budsjettet for 2015 er omdisponert totalt 12,5 mill. kroner til et lønnstilskudd til mastergradsutdanning i avansert klinisk sykepleie rettet inn mot behovene i kommunale helse- og omsorgstjenester.

Disse medlemmer merker seg at det i dag er betydelige mangler i kunnskapsgrunnlaget knyttet til aktivitet og kvalitet i helse- og omsorgstjenestene. Disse medlemmer er derfor glad for at det foreslås å utvikle et register for kommunale helse- og omsorgstjenester, og at det er bevilget 30 mill. kroner til utvikling av dette. Registeret vil, sammen med pasientenes egne erfaringer og synspunkter, gi et godt grunnlag for å forbedre helse- og omsorgstjenestene. Dette er en oppfølgning av strategien Helse og Omsorg 21.

Et løft for rusbehandling og psykisk helse i kommunene

Disse medlemmer merker seg at mange i de svakeste pasientgruppene ikke får god nok og rask nok hjelp. Disse medlemmer er derfor særlig tilfreds med at regjeringen vil ha en ny og forsterket innsats overfor rusavhengige og mennesker med psykisk sykdom. Disse medlemmer mener at den beste hjelpen vi kan gi, er den hjelpen vi gir før problemene vokser seg store. Disse medlemmer vil vise til at regjeringen satser på kommunene fordi vi vet at et stort antall av innleggelsene i spesialisthelsetjenesten kunne vært unngått dersom tilbudet hadde vært bedre i kommunene. Disse medlemmer er derfor svært glad for at regjeringen vil bygge opp lett tilgjengelige lavterskeltilbud der folk bor. Det flytter også makt til pasienten. I budsjettet for 2015 får kommunene ytterligere 200 mill. kroner til å styrke deres arbeid med rus og psykisk helse, hvorav 100 mill. kroner av disse er øremerket. Rekrutteringstilskuddet for 2015 gir rom for rekruttering av om lag 40 nye psykologstillinger i kommunene i 2015.

Disse medlemmer er tilfreds med regjeringens offensive satsing på barn og unges helse gjennom styrking av skole- og helsestasjonstjenesten. For denne regjeringen er det viktig at barn og unge sikres lik tilgang til viktige helsetjenester. Tilbudet til barn og unge i kommunene er ulikt dimensjonert, og disse medlemmer mener det er viktig at kommunene selv innretter tjenesten slik at en sikrer bedre tilgjengelige og tverrfaglige tjenester til barn og unge. Disse medlemmer mener skolehelsetjenesten og helsestasjonene er en viktig forebyggende tjeneste. Regjeringen bevilger 200 mill. kroner til å bedre skolehelsetjenesten og helsestasjonene, og disse medlemmer viser til budsjettforliket som Høyre og Fremskrittspartiet har inngått med Kristelig Folkeparti og Venstre med enighet om en ytterligere økning av kommunerammen på 70 mill. kroner som er begrunnet i flere stillinger i skole- og helsestasjonstjenesten. I tillegg fremgår det av budsjettforliket at det skal bevilges 5 mill. kroner til å etablere Sex og samfunn-sentre i samarbeid med helsestasjon for ungdom.

Nye og innovative legemidler

Disse medlemmer mener alle skal ha tilgang til likeverdige helsetjenester. Det betyr også tilgang på nye og effektive legemidler.

Disse medlemmer mener det er svært positivt at regjeringen foreslår å øke bagatellgrensen fra 5 mill. kroner til 25 mill. kroner. I henhold til dagens regelverk skal ikke forhåndsgodkjent refusjon for et legemiddel innvilges uten Stortingets samtykke dersom det vil lede til en utgiftsvekst for folketrygden som overstiger 5 mill. kroner. Den lave bagatellgrensen har vært til hinder for å få på plass flere nye og innovative legemidler til pasientenes beste. Disse medlemmer viser til at regjeringspartiene lenge har vært pådrivere for å øke bagatellgrensen. I 2005 sto et flertall i Stortinget bak kravet om å heve bagatellgrensen. Siden har det ikke skjedd noe i saken. Det at regjeringen nå øker bagatellgrensen er av stor betydning for pasientene. Mange medisiner som er godkjente av helsefaglige myndigheter og blir vurdert som helseøkonomisk lønnsomme, har blitt rammet av bagatellgrensen og har ikke kommet pasientene til gode. En heving av denne grensen til 25 mill. kroner vil føre til at flere legemidler kan bli raskere tilgjengelig for pasientene.

En god folkehelse

Disse medlemmer mener det offentlige spiller en viktig rolle i å legge til rette for en god folkehelse. Livsstilssykdommer blir en stadig større utfordring for helsetjenesten og for samfunnet. Disse medlemmer er derfor glad for at regjeringen vil styrke det forebyggende helsearbeidet og inkludere psykisk helse som en likeverdig del av folkehelsearbeidet. Å leggetil rette for at eldre kan stå lenger i arbeidslivet og delta i samfunnet er en viktig del av satsingen på folkehelse. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil satse på aktive eldre, og gi arbeidet med livsstilsendring en ny og positiv vinkling. Disse medlemmer viser videre til at mye av det som virker inn på folkehelsen skjer utenfor helsesektoren. Hvis vi skal møte utfordringene når det gjelder folkehelse, krever det derfor innsats fra en rekke sektorer. Vi trenger et bredt samarbeid mellom offentlige, private og frivillige aktører. Det er særlig viktig å styrke det forebyggende arbeidet overfor barn og unge. Disse medlemmer viser til den nevnte satsingen på skole- og helsestasjonstjenesten som regjeringen foreslår i sitt budsjett for 2015, og til økningen av midler for å styrke det kommunale arbeidet med rus og psykisk helse.

Ambulerende tjeneste for akutt psykisk syke

Disse medlemmer mener psykisk syke pasienter møtes best av helsepersonell, ikke politiet. Det at politiet henter en psykisk syk pasient og dermed blir det første møtet med helsevesenet, skaper dårlige forutsetninger for videre behandling. Regjeringen har som mål å etablere en verdig og helsefaglig god transporttjeneste, hvor politi kun bistår når det er nødvendig av sikkerhetsmessige årsaker. Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen vil bedre tilbudet til transport av psykisk syke personer som må innlegges akutt, og merker seg at de fire regionale helseforetakene har fått i oppdrag å etablere prosjekter med midler fra regjeringen for å sikre en transporttjeneste med verdighet for brukere og pårørende, høy faglig kompetanse og en helhetlig tjeneste med kommunale tjenester.

Innledende merknad fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Ruth Grung, Tove Karoline Knutsen, Torgeir Micaelsen, Audun Otterstad og Freddy de Ruiter, viser til at Arbeiderpartiets helsepolitikk er forankret i en solid satsing på tidlig innsats og det viktige folkehelsearbeidet som gjøres i alle samfunnssektorer. Arbeiderpartiet mener forebygging blant barn og unge er en av de viktigste helseinvesteringene vi som samfunn kan gjøre. Vårt mål er flest mulig gode leveår for alle og reduserte sosiale helseforskjeller i Norge.

Disse medlemmer mener det er behov for betydelige løft i helsetjenestene i årene som kommer. Vi blir eldre, og vi blir flere. Det vil kreve økte ressurser. Derfor mener disse medlemmer at helsesatsingen i regjeringens forslag til statsbudsjett er skuffende, både i forhold til hva regjeringen selv har lovet, og også i forhold til hva som er behovene ute i helsetjenesten. Dette er ikke slik fordi regjeringen ikke har penger, men fordi regjeringen prioriterer pengene feil. Med regjeringens opplegg får den rikeste prosenten av Norges befolkning mer i skattekutt i 2015 enn veksten i alle sykehusene til sammen.

Disse medlemmer mener at dersom du blir syk, skal du være trygg på at en av verdens beste helsetjenester står klar til å hjelpe deg. Ventetidene for sykehusbehandling må reduseres gjennom kapasitetsøkning, bedre organisering, bedre forebygging og bedre samhandling med kommunene. Norske sykehus skal ligge i front i verden når det gjelder å ta i bruk nye løsninger, nye behandlinger og ny teknologi. Store fremskritt gir håp og nye muligheter. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet gjennom sterke offentlige sykehus og god finansiering vil sette sykehusene i stand til å satse på og ta i bruk nye behandlinger, nye metoder og å investere i IKT og medisinsk-teknisk utstyr. Egenbetalinger skal holdes lave, slik at vi sikrer helsetjenester for alle.

Satsing på forebygging og folkehelse

Disse medlemmer mener det viktigste folkehelsearbeidet handler om det som gjøres før folk blir syke, der hvor folk lever livene sine: i barnehagen, i skolen, i arbeidslivet, på fritidsarenaer og der folk bor. Vi må samarbeide med frivilligheten og med lokalsamfunnet. Og vi må innrette samfunnet slik at det blir lett å gjøre sunne og helsefremmende valg – hver dag, i alle faser av livet. Vi vet også at gode nabolag, gode møteplasser og mulighet til kulturopplevelser og et aktivt liv, fremmer trivsel og er helsebringende. Forebygging er avgjørende, og vi må starte med tiltak rettet mot barn og unge.

Disse medlemmer understreker at alle har ansvar for egen helse, men fellesskapet har også ansvar for alles helse. En god folkehelsepolitikk må favne menneskers både fysiske og psykiske helse. Skal vi lykkes med forebygging, trengs en bred mobilisering for folkehelsen. Vi har satt oss djerve mål. Norge skal være ett av de tre landene i verden med høyest levealder. Vi skal jobbe for å redusere helseulikhet og for å legge til rette for at folk kan ha flere leveår med god helse. Og vi må skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen.

Disse medlemmer viser til at vi i Norge har opplevd store forbedringer i helse og levealder. Men bak gjennomsnittstallene som viser at norske innbyggeres helse er god, skjuler det seg store forskjeller i sykelighet og dødelighet. Ikke minst ser vi at helseforskjeller er nært knyttet til forhold som utdanning og økonomi. Selv om Norge er et land med små økonomiske forskjeller, så finner vi de tydeligste sosiale forskjellene nettopp innen helse. Vi har kunnskap og virkemidler til å møte disse utfordringene. Det er godt dokumentert at det er de brede tiltakene som treffer alle, som virker best. God fordelingspolitikk er god folkehelsepolitikk.

Helse der du bor

Kommunene skal løse mange oppgaver i årene som kommer, og har behov for en forutsigbar og trygg økonomi. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett øker kommunesektorens frie midler med 2,3 mrd. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. En fortsatt styrket kommuneøkonomi er nødvendig for å opprettholde gode og trygge kommunale helse- og omsorgstjenester og få til effektiv forebygging.

Forebygging blant barn og unge er en av de viktigste helseinvesteringer vi som samfunn kan gjøre. Disse medlemmer støtter regjeringens økte satsing på skolehelsetjenesten og helsestasjoner. Tidligere erfaringer har imidlertid vist at penger til dette formålet som bevilges som frie midler, ikke i tilstrekkelig grad brukes til helsestasjoner og skolehelsetjenesten. Arbeiderpartiet vil derfor øremerke satsingen på 200 mill. kroner til skolehelsetjeneste og helsestasjoner som start på en opptrappingsplan. Med dette vil vi sikre en reell opptrapping av det forebyggende helsearbeidet blant barn og unge.

Disse medlemmer ser videre på Samhandlingsreformen som et viktig verktøy for et vellykket habiliterings- og rehabiliteringstilbud til landets innbyggere. Vi er avhengige av et godt samarbeid mellom kommuner og helseforetak for å kunne gi et faglig godt, koordinert og målrettet tilbud. Disse medlemmer støtter derfor regjeringens forslag til bevilgninger for 2015 og den varslede opptrappingsplanen for rehabilitering. Det er viktig at kommunene har tilstrekkelige økonomiske muligheter til å lage et godt tilbud til den enkelte innbygger. Dette sikres gjennom en robust kommuneramme. Disse medlemmer mener det er viktig at tjenestene tilbys og ytes nærmest mulig brukerens vante miljø.

Disse medlemmer mener at regjeringens avvikling av den kommunale medfinansieringen av Samhandlingsreformen er et skritt i feil retning. Ved å overføre 5,7 mrd. kroner fra kommunerammen til sykehusrammen fjerner regjeringen kommunens insentiv til å tenke forebygging og til å bygge opp tilbud nærmere der folk bor. Ordningen skulle stimulere til innføring av folkehelsetiltak, og kommuner som til nå har gjort en svært god innsats, blir fratatt sin belønning. Samtidig mener disse medlemmer at det er snakk om et for stort beløp til å kunne flyttes mellom sektorer fra år til år. Dette skaper uforutsigbarhet for kommunene, sykehus og andre forebyggende aktører. Disse medlemmer tar følgelig regjeringens forslag til etterretning.

Frukt og fysisk aktivitet i skolen

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett har lagt frem en samlet pakke for bedre folkehelse, hvor det blant annet settes av 100 mill. kroner til gjeninnføringen av frukt og grønt i ungdomsskolen og 40 mill. kroner til en pott med søkbare midler for å stimulere til økt samarbeid og samspill mellom frivillig sektor og skolene, for å starte innføringen av én times fysisk aktivitet i skolen.

Videreføring av tilskudd til frivillige som arbeider med fysisk aktivitet

Disse medlemmer viser til at regjeringen har foreslått å omdisponere 15,7 mill. kroner fra frivillige organisasjoners arbeid for fysisk aktivitet til kommunalt utviklingsarbeid. Disse medlemmer viser videre til at Norges Idrettsforbund (NIF) har mottatt og fordelt midler fra den opprinnelige potten siden 2009 og har benyttet dem til tiltak koordinert av idrettskretser og særforbund, for å fremme økt fysisk aktivitet blant skolebarn, inaktive ungdom og voksne, og utsatte grupper over hele landet. Disse medlemmer mener at vi som samfunn gjennom felles innsats med idretten har fått svært mye ut av pengene, og at det er riktig å fortsette samarbeidet med idretten på dette feltet. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett på denne bakgrunn har gått inn for å reversere omdisponeringen, for blant annet å videreføre samarbeidet med idrettskretsene gjennom NIF.

Eldrehelse

Disse medlemmer er positive til regjeringens videreføring av satsing på omsorgstjenestene. Samtidig er disse medlemmer bekymret for hvordan en sviktende skatteinngang og et moderat inntektsopplegg for kommunene for 2015 skal garantere for at løftene vil bli satt ut i live til beste for våre eldre. Mange kommuner vegrer seg for å bygge, fordi de vet at det er driften som koster. Disse medlemmer mener vi må tenke nytt og alternativt rundt utbyggingen av eldreomsorgen for best å ivareta de eldres helse gjennom en god nok organisering og en god nok kvalitet som er tilpasset morgendagens omsorg. Det må legges til rette for et omsorgstilbud som i større grad er tilpasset den enkeltes behov, og en omsorgstjeneste som sikrer eldre et verdig liv, respekt, valgmuligheter og privatliv. Ved å satse på forebygging vil flere utsette eller unngå å få alvorlige sykdommer, og de som trenger hjelp vil få bedre oppfølging. En styrket kommuneøkonomi er en forutsetning for dette.

Disse medlemmer viser til at et enstemmig Storting har gått inn for satsing på nye dagaktivitetsplasser og arbeidet med Demensplan 2020, og mener det er avgjørende at regjeringen følger opp dette. Disse medlemmer understreker også viktigheten av at regjeringen legger til rette for å ta i bruk velferdsteknologi som vil kunne bidra til at flere får hjelp, men også at hjelpen blir bedre.

Videreføring av «Den kulturelle spaserstokken»

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet vil i sitt alternative statsbudsjett videreføre ordningen «Den kulturelle spaserstokken». 387 kommuner benyttet seg av ordningen i 2014, og den er svært populær. Ordningen omfatter kunst- og kulturprosjekter for eldre innenfor ulike sjangre og uttrykk, i og utenfor omsorgssektoren, og gir eldre mennesker kunstneriske og kulturelle opplevelser som har stor verdi for eldres livsglede og folkehelse.

Gratis tannhelsekontroll til eldre over 75 år

Disse medlemmer viser til at den rød-grønne regjeringen i forrige regjeringsperiode innførte gratis tannkontroll for alle eldre over 75 år. Disse medlemmer viser også til at om lag 34 000 personer 75 år og eldre benyttet seg av ordningen med gratis tannhelsekontroll fra den ble innført 1. juli 2013 og frem til den ble opphevet av den nye Høyre/Fremskrittspartiet-regjeringen 1. januar 2014. Disse medlemmer var, og er fortsatt, sterkt kritisk til at ordningen ble opphevet. Disse medlemmer viser til at mange eldre har problemer med å ta vare på tennene når helsen svikter, at dårlig tannhelse hos eldre kan få store konsekvenser for deres livskvalitet og helse, og at en del legemidler mange eldre benytter, kan øke risikoen for tannsykdom. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett på denne bakgrunn har gått inn for å gjeninnføre gratis tannhelsekontroll for dem over 75 år fra 1. juli 2015.

Arbeiderpartiet styrker sykehusene

Disse medlemmer mener at det gjennom mange år er bygget opp et godt helsetilbud i sykehusene med høy kvalitet over hele landet. Vi behandler stadig flere, ventetidene har gått ned de siste årene, og kvaliteten økes. Norge har gode resultater innen flere typer behandling og har kommet godt ut i internasjonale sammenligninger av kreftoverlevelse etter brystkreft og livmorhalskreft og på overlevelse av hjerneslag og hjerteinfarkt. Samtidig står helsetjenesten overfor store utfordringer fremover, og fortsatt er det mye som må bli bedre.

Disse medlemmer viser til at minst to millioner mennesker, eller cirka 40 prosent av befolkningen, var i kontakt med spesialisthelsetjenesten i 2013. Det ble gjennomført nesten én million innleggelser med til sammen 5 millioner oppholdsdøgn. Det ble utført over 8 millioner dagbehandlinger og polikliniske konsultasjoner, og nesten 1,8 millioner offentlig finansierte spesialistkontakter innen somatisk sektor ble utført av private avtalespesialister. I framtida vil stadig flere tilstander kunne behandles, og når folk lever lenger, vil flere av oss få behov for avanserte helsetjenester. Det stiller stadig større krav til helsetjenesten.

Disse medlemmer mener norske pasienter fortjener et faglig medisinsk tilbud på lik linje med det beste i verden. Arbeiderpartiet vil investere i fellesskapets sykehus. Målet er å øke kvaliteten, behandle flere og styrke pasientsikkerheten. Disse medlemmer mener at sterke offentlige sykehus er avgjørende for å sikre gode helsetjenester til alle i et langstrakt Norge. Disse medlemmer mener videre at arbeidet med en bedre arbeidsdeling mellom sykehusene styrker kvaliteten i pasientbehandlingen.Disse medlemmer vil opprettholde et desentralisert sykehustilbud, som blant annet sikrer nærhet til akuttfunksjoner og fødetilbud. Disse medlemmer mener også at lave egenandeler sørger for at det er medisinske behov og ikke personlig økonomi, som avgjør hva slags hjelp man får.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har økt innsatsstyrt finansiering (ISF) fra 40 til 50 prosent. Arbeiderpartiet mener at denne økningen kan gi feil insentiver og blant annet bidra til at somatiske pasienter blir uforholdsmessig «lønnsomme» sammenlignet med pasienter som behandles for rus eller psykiske lidelser. Arbeiderpartiet ønsker å holde ISF stabilt på 40 prosent.

Disse medlemmer viser videre til at både Arbeiderpartiet og nåværende regjeringsparti Høyre før valget høsten 2013 lovet å øke driftsbevilgningene til sykehusene med 12 mrd. kroner (ikke iberegnet investeringslån, pensjon og budsjettekniske endringer). Måloppnåelse må måles på statsbudsjettet for 2017 sammenlignet med statsbudsjettet for 2013, i 2013-kroner. Opptrappingen skal skje gradvis, og det ble bevilget en økning på 2,7 mrd. kroner i 2014 sammenlignet med 2013. Disse medlemmer mener at det er et sterkt behov for en videre opptrapping, i tråd med lovnadene fra valgkampen. Befolkningen øker, og det vil være en alderssammensetning med et økt antall eldre de neste ti årene. Det vil gi økte behov for spesialisthelsetjenester. Opprustningen må skje nå, og disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett på denne bakgrunn har gått inn for en økning på om lag 1,2 mrd. kroner til spesialisthelsetjenesten ut over regjeringens forslag som betyr en samlet vekst i sykehusbudsjettet på nærmere 3,2 mrd. kroner for 2015. Økningen inkluderer følgende satsinger:

Raskere behandling – satsing på flere kveldsåpne poliklinikker og pilotprosjekter for ventetidsreduksjon

Disse medlemmer understreker at unødige ventetider medfører engstelse og forsinkelser i arbeids- og familieliv for mange pasienter. Lange ventetider kan også forverre tilstanden for pasienter med uavklarte tilstander, da symptomer og plager kan være like alvorlige ved mindre farlige tilstander.

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å innføre den nye prestisjereformen Fritt behandlingsvalg i 2015 på tross av at Helse- og omsorgsdepartementet tydelig advarer mot reformen i statsrådens høringsnotat. Ifølge departementet er dette en lite kostnadseffektiv måte å anskaffe helsetjenester på sammenlignet med dagens anbud, og høringsuttalelsene er tydelige på at dette vil være en komplisert reform for pasientene med liten merverdi. Regjeringen har ikke klart å fremskaffe noen regnestykker for bruk og kostnad av reformen, men av statsbudsjettet fremgår det at av de foreslåtte 170 mill. kroner vil hele 20 mill. kroner gå til byråkrati.

Disse medlemmer er kritisk til reformen og viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett på denne bakgrunn heller vil bruke 140 mill. kroner til å øke bruken av kveldsåpne poliklinikker. For videre å stimulere til smartere organisering ved de offentlige sykehusene går Arbeiderpartiet samtidig inn for å sette av 40 mill. kroner til en «ventetidspott» for pilotprosjekter ved sykehus som arbeider med konkrete mål om ventetidsreduksjon, jf. Dokument 8:62 S (2013–2014).

Kvalitetspakke til sykehus, IKT, utstyr og nye behandlingsmetoder

Disse medlemmer mener det er behov for en sterkere satsing på å ta i bruk nye behandlinger og å investere i IKT og medisinsk-teknisk utstyr enn hva regjeringen har lagt opp til i sitt budsjettforslag. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett på denne bakgrunn går inn for å styrke bevilgningen til nye behandlingsmetoder, IKT og medisinsk-teknisk utstyr med 500 mill. kroner. Sykehusene avgjør selv bruken av disse midlene med mål om å gi et mest mulig fremtidsrettet tilbud til pasientene.

Økt satsing på medisinsk forskning og pasientsikkerhet

Disse medlemmer mener medisinsk forskning er en avgjørende del av god og moderne sykehusdrift. Regjeringen foreslår ingen økning på dette feltet for 2015. Disse medlemmer mener det er behov for fortsatt styrking, og disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett på denne bakgrunn går inn for en økning på 100 mill. kroner til medisinsk forskning i 2015, som kommer i tillegg til økningen som ble foreslått fra den rød-grønne regjeringen og senere vedtatt i Stortinget for 2014.

Disse medlemmer er opptatt av det gode arbeidet som skjer ute i mange sykehus for økt pasientsikkerhet, og viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett går inn for 10 mill. kroner ekstra til dette arbeidet for 2015. Midlene er ment å styrke sykehusenes arbeid innenfor rammen av Nasjonalt program for pasientsikkerhet.

Bedre og tryggere kreftbehandling

Disse medlemmer støtter regjeringens arbeid med utvikling av pakkeforløp ved kreft. Det er positivt at Solberg-regjeringen følger opp kreftstrategien fra Stoltenberg II-regjeringen. Arbeidet ble satt i gang av den rød-grønne regjeringen og er viktig i arbeidet for riktig og rask diagnose og behandling for norske kreftpasienter.

Disse medlemmer viser samtidig til at protonbehandling og annen partikkelterapi tas i bruk i stadig flere land for å gi bedre og tryggere kreftbehandling, særlig av barn. Det er behov for å komme i gang med bygging av norske sentre i 2015 og å kjøpe behandling i utlandet frem til de nye sentrene er på plass. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett på denne bakgrunn går inn for å bevilge 50 mill. kroner ekstra til protonbehandling og annen partikkelterapi i 2015.

Flere turnusplasser

Disse medlemmer viser til at det er behov for legespesialister i Norge, samtidig som det står flere kvalifiserte norske leger i kø for å starte spesialistutdanningen med turnustjeneste. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett på denne bakgrunn går inn for 50 mill. kroner for å øke opptaket av turnusleger i 2015.

Styrket innsats for rusbehandling og psykisk helse

Disse medlemmer støtter regjeringens satsing på rusbehandling og psykisk helse. Disse medlemmer er opptatt av forebygging og ser det som positivt at regjeringen øker kommunerammen med mål om en ny opptrappingsplan for rusfeltet, og at det satses videre på psykologer i kommunen. Det er behov for å styrke rusbehandlingen.

Disse medlemmer mener samtidig det er bekymringsfullt at ventetidstallene for september 2014 er høyere enn for september 2013. Disse medlemmer merker seg også at regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2015 ikke går inn for å kompensere helårseffekt av økt antall rusbehandlingsplasser i spesialisthelsetjenesten som ble anskaffet i 2014 etter forslag fra den rød-grønne regjeringen. Disse medlemmer mener dette kan svekke satsingen, og viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett på denne bakgrunn går inn for å øke bevilgningen til helseregionene med 160 mill. kroner for å bidra til fortsatt styrking av rusbehandlingen.

Disse medlemmer viser videre til studentenes helse- og trivselsundersøkelse, SHOT, som viser at 19 prosent av studentene rapporterer om alvorlige psykiske symptomplager. Studentene har organisert psykisk helsehjelp i regi av sine samskipnader, og finansierer helsetjenesten i stor grad via semesteravgiften. Disse medlemmer viser til at flere helseforetak allerede i dag likevel gir støtte til samskipnadene for å ansette egne psykologer. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett på denne bakgrunn går inn for at det settes av 10 mill. kroner til helseforetakene for å øke kapasiteten i studentenes helsetjeneste gjennom å styrke helseforetakenes psykologsamarbeid med studentsamskipnadene. Bevilgningen kommer i tillegg til forslag om 5 mill. kroner på Kunnskapsdepartementets budsjettområde. Det foreslås at de største studiebyene, Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø og Stavanger, prioriteres først.

Disse medlemmer viser også til at Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) har utført en undersøkelse over kvinners situasjon i fengsel, som viser at seks av ti er blitt utsatt for seksuelle overgrep som voksne, og av disse er fire av ti også blitt misbrukt som barn. Mange kvinner har store traumer forbundet med overgrep og vold. Det er viktig at disse traumene behandles av spesialister så tidlig som mulig, og at man også hjelper kvinnene med å ivareta egne barn. Det er manglende tilgang på psykologtjenester i fengsel. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett på denne bakgrunn går inn for å bevilge 7,8 mill. kroner for å få flere psykologer tilknyttet spesialhelsetjenesten inn til kvinner i fengslene.

Bedre ressursbruk gjennom kontinuerlig forbedring – reversering av effektivseringskrav og kutt i laboratorietjenester, samt kompensasjon for innlemmelse av nye oppgaver

Disse medlemmer viser til at SAMDATA er en årlig analyse fra Helsedirektoratet som viser hvor godt ressursene utnyttes, og hvilke tjenester befolkningen bruker. Årets rapport viser utviklingen i et ti-års perspektiv og er den mest omfattende analysen av spesialisthelsetjenestens ressurser, ressursbruk og resultater i Norge.

Disse medlemmer vil peke på at analysen viser at spesialisthelsetjenestens samlede produktivitet og effektivitet har økt under den rød-grønne regjeringen. De siste ti årene har det vært en dreining fra døgnopphold mot flere dagbehandlinger og polikliniske behandlinger, samt en betydelig nedgang i liggetid. Slik får sykehusene økt pasientgjennomstrømning og får behandlet flere. Disse medlemmer merker seg at produktiviteten i somatisk spesialisthelsetjeneste har økt med nær fem prosent fra 2009 til 2013. Utviklingen drives av en vekst i aktiviteten på drøyt fem prosent fulgt av stabile kostnader uten at Stortinget har vedtatt særskilte effektiviseringskrav.

Disse medlemmer viser til at regjeringen på tross av at denne rapporten viser at det allerede er gjennomført betydelig effektivisering, foreslår et omfattende ytterligere effektiviseringskrav på totalt 625 mill. kroner i 2015 i tillegg til den effektivisering som allerede og er i gang. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett går inn for å reversere effektiviseringskravet på 625 mill. kroner i 2015. Dette medfører at det ikke kan tilbakeføres 590 mill. kroner, med en nettoeffekt på 35 mill. kroner.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen legger opp til å inkludere nye oppgaver inn i sykehusrammen uten økonomisk kompensasjon til sykehusene. Dette vil gi sykehusene en mer anstrengt økonomi og gjør at beregnet aktivitetsvekst ikke er realistisk. Disse medlemmer viser til at rituell omskjæring (9,1 mill. kroner), ME-sentre (20 mill. kroner) og overtatt finansieringsansvar for enkelte revmatismemedisiner (20 mill. kroner) er lagt inn i sykehusrammen uten tilsvarende økt bevilgning til sykehusene. I realiteten blir disse endringene dermed kutt i den øvrige sykehusrammen. Disse medlemmer mener det må kompenseres for dette, og viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett på denne bakgrunn går inn for å øke bevilgningene til helseforetakene med 49,1 mill. kroner.

Disse medlemmer viser videre til at også bevilgningen til den nye medisinen mot føflekkreft, Ipilimumab, er fjernet fra statsbudsjettet, uten at det er lagt inn tilsvarende midler på andre poster. Dette skaper usikkerhet for pasientene. De regionale helseforetakene har besluttet at de vil tilby denne medisinen, og det er derfor uansett behov for fortsatt å bevilge en tilstrekkelig sum til fortsatt behandling. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett på denne bakgrunn går inn for å bevilge 110 mill. kroner ekstra til helseregionene for fortsatt å kunne tilby Ipilimumab og videreføre den viktige forskningen på feltet uten at det må gjennomføres tilsvarende kutt i annen sykehusbehandling.

Disse medlemmer viser deretter til at regjeringen foreslår å kutte i laboratorietjenester for 2015 med 60 mill. kroner. Laboratorietjenester er avgjørende for god pasientbehandling, og kuttet er dårlig begrunnet. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett derfor går inn for at kuttet reverseres.

Disse medlemmer viser til at endringer beskrevet i dette avsnittet til sammen beløper seg til 254,1 mill. kroner, og viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett på denne bakgrunn går inn for å bevilge tilsvarende beløp for å kompensere for dette.

Omstillingsmidler for ny helserettet aktivitet på Rjukan

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett går inn for 30 mill. kroner årlig i tre år til et prosjekt for å bidra til omstilling og ny aktivitet i Rjukan, etter at helse- og omsorgsministeren vedtok en nedbygging av Rjukan sykehus. Siden nedbyggingen knytter seg til arbeidsplasser innen helse, bør prosjektet i hovedsak være rettet inn mot ny helserettet aktivitet, for eksempel til tiltak for å redusere ventetid for utvalgte pasientgrupper i helseregionen. I tillegg er det et mål at prosjektet bidrar til varige arbeidsplasser og gode spesialisthelsetilbud for befolkningen i Rjukan og nærliggende områder.

Disse medlemmer poengterer at midlene bevilges til Helse Sør-Øst som skal lede prosjektet i tett samarbeid med Tinn kommune, Telemark fylkeskommune, Sykehuset Telemark og Innovasjon Norge. Prosjektet bør benytte seg av erfaringene fra det nasjonale pilotprosjektet ved Nordfjordeid lokalsykehus og søke å benytte seg av relevante nasjonale midler fra for eksempel HelseOmsorg21 og Raskere tilbake.

Lave egenandeler for en helsetjeneste for alle

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å øke gebyr ved manglende oppmøte fra 320 til 640 kroner. Dette høye beløpet er usosialt, og det er meget sammensatte årsaker til at pasienter ikke møter eller kommer for sent til avtalte timer. Disse medlemmer går imot økningen og viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett på denne bakgrunn går inn for å bevilge 30 mill. kroner til sykehusene, for å holde egenandelene lave.

Disse medlemmer viser samtidig til at regjeringen i tilleggsproposisjonen for 2014 reduserte egenandelsdekning for overnatting fra 700 til 350 kroner per døgn. Dette ga en egenandelsøkning på 19 mill. kroner. Regjeringen har heller ikke klart å begrunne hvordan pasienter kan finansiere overnatting for 350 kroner per døgn. Disse medlemmer går på denne bakgrunn inn for å reversere dette kuttet med 19 mill. kroner.

Disse medlemmer viser videre til at egenandelen for reiser ved fritt sykehusvalg er høyere dersom pasienten velger en spesialist, sykehus eller et røntgeninstitutt innenfor egen helseregion enn om pasienten velger tilsvarende i en annen helseregion. Disse medlemmer mener dette er uheldig og viser til at Arbeiderpartiet går inn for å bevilge 6,9 mill. kroner for å kutte egenandelen ved fritt sykehusvalg til andre regioner til samme nivå som for egen region – fra 400 til 135 kroner hver vei. Bevilgningen tar høyde for noe økte utgifter for de regionale helseforetakene som følge av eventuell økt bruk av Fritt sykehusvalg utenfor egen region som følge av redusert egenbetaling.

Innsparingsforslag

Disse medlemmer merker ser seg at antallet ansatte i sentral helseforvaltning har økt med 162 fra 2013 til 2014. Disse medlemmer mener at den sentrale helseforvaltningen gjør viktige oppgaver, men det er ikke noe som tilsier at det skal være behov for betydelig flere helsebyråkrater i 2015 enn i 2013. Disse medlemmer ønsker derfor å redusere antallet helsebyråkrater ned mot 2013-nivå, og går inn for en innsparing på 75 mill. kroner sammenlignet med regjeringens opplegg, fordelt på Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og Nasjonalt folkehelseinstitutt. Reduksjonen skal skje ved å desentralisere oppgaver til helseregionene og sykehusene, redusere kjøp av konsulenttjenester og ved å avslutte unødig arbeid med helsereformer og privatisering initiert av Høyre og Fremskrittspartiet. Disse medlemmer mener at innsparingene i sin helhet bør gå til å styrke aktiviteten i sykehusene på en måte som kommer pasientene til gode.

Disse medlemmer viser avslutningsvis til det inngåtte budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forliket innebærer kutt på Helsedepartementets budsjettområde med til sammen 237,5 mill. kroner, og påplussinger på til sammen 222,5 mill. kroner. Disse medlemmer tar til etterretning at regjeringspartiene i Prop. 23 S (2014–2015) varsler nedjustert anslag for pensjonsutgifter for ideelle foretak med langsiktige avtaler med Helse Sør-Øst og Helse Vest, og at regjeringspartiene i forliket med Kristelig Folkeparti og Venstre som en følge av dette omdisponerer 200 mill. kroner til andre formål. Disse medlemmer legger til grunn at dette ikke er kutt som går utover driften i de berørte ideelle og private foretak, og vil i all hovedsak støtte de foreslåtte endringene i forliket, synliggjort under berørte kapitler og poster.

Disse medlemmer merker seg at forslaget fra budsjettforliket om redusert apotekavanse i denne innstillingen er forkastet, og at inndekningen i forslaget i stedet dekkes inn gjennom kutt i trinnprisen på generiske legemidler fra 86 til 88 prosent. Disse medlemmer tar samarbeidspartienes forslag til etterretning, legger til grunn at forslaget er vurdert faglig og forsvarlig, og støtter dette i Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett.

Disse medlemmer har videre merket seg at det i forliket mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre er foreslått «å sette avbyråkratiseringsreformen til 0,6 prosent», som er et kutt på ytterligere 0,1 prosent i forhold til regjeringens forslag. For sykehusene ble den opprinnelige innstrammingen kompensert gjennom tilførte midler. Det samme er ikke tilfelle ved den nye innstrammingen. Resultatet er at forlikspartenes forslag medfører et kutt for sykehusene på 0,1 prosent i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at sykehusene etter Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett vil skjermes, i tråd med intensjonene i regjeringens opprinnelige forslag.

Disse medlemmer viser for øvrig til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett og finansinnstillingen, og oppsummerer Arbeiderpartiets satsinger og kutt/omdisponeringer på Helse- og omsorgsdepartementets budsjettområde på følgende vis:

Innledende merknad fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti, Olaug Bollestad, viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett. Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen, jf. Prop. 1 S (2014–2015).

Dette medlem viser videre til budsjettforliket inngått med Venstre og regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet.

Dette medlem vil sikre alle likeverdige helsetjenester, uavhengig av bosted, alder, funksjonsevne, sosial bakgrunn og kjønn. Kvalitet, trygghet, tilgjengelighet og omsorg med pasienten i sentrum skal prege helse- og omsorgstjenestene. Folkehelsetiltak, sykdomsforebyggende og helsefremmende arbeid, tidlig innsats og habilitering og rehabilitering er viktig for å sikre livskvalitet og en bærekraftig helsetjeneste. Helse- og omsorgstjenestene må utvikles for god pasientbehandling og omsorg. Forskning, innovasjon gjennom bruk av velferdsteknologi og tjenestedesign, utvikling, nytt utstyr og nye helsebygg er viktig. Organisering og finansiering av tjenestene må stimulere utvikling og innovasjon.

Eldreomsorg og ressurskrevende tjenester

Dette medlem vil sikre alle en verdig eldreomsorg. Det betyr blant annet sykehjemsplass når du trenger det, mulighet for aktivitet og til å komme ut, og lindrende behandling ved livets slutt. Dette er tiltak som inngår i forskrift om en verdig eldreomsorg. For å oppfylle verdighetsgarantien, som blant annet garanterer at alle skal få sykehjemsplass ved behov, vil det være behov for vesentlig flere omsorgsplasser i kommunene. Dette medlem er derfor glad for regjeringens satsing som legger til rette for 2 500 flere omsorgsplasser i kommunene. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å øke investeringstilskuddet med 119,5 mill. kroner for å tilrettelegge for 1 500 flere omsorgsplasser ut over regjeringens forslag, det vil si totalt 4 000 nye plasser. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti tidligere har foreslått at staten dekker 50 prosent av kostnadene til utbygging av heldøgns omsorgsplasser, og er glad for at Solberg-regjeringen iverksatte økningen i investeringstilskuddet gjennom fjorårets budsjett.

Dette medlem er glad for at BPA rettighetsfestes fra januar 2015, og ser dette som en viktig seier. Dette medlem mener det er avgjørende at det følger opplæringsmidler til kommunene, arbeidsledere og deres assistenter når BPA-ordningen rettighetsfestes fra januar 2015. Kristelig Folkeparti foreslo derfor å videreføre 90 mill. kroner til BPA-opplæring, i sitt alternative budsjett.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å videreføre 29,8 mill. kroner til «Den kulturelle spaserstokken», som ble fjernet i regjeringens budsjettforslag. En verdig eldreomsorg handler om mer enn god helsehjelp og sykehjemsplasser. «Den kulturelle spaserstokken» bidrar til gode kulturopplevelser og hverdagsglede for mange eldre. Dette medlem er derfor glad for at ordningen blir videreført over rammen til fylkeskommunen, som et resultat av budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti.

Dette medlem påpeker at Nasjonalforeningen for folkehelses Demens- og hjertelinje er et lavterskeltilbud som dekker betydelige behov i befolkningen når det gjelder informasjon, støtte, råd og veiledning for pasienter og pårørende. I 2013 økte antall henvendelser til Demenslinjen med 40 prosent. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo en økning på 750 000 kroner til disse tiltakene. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å tilbakeføre 11,6 mill. kroner som går til å dekke behandling av munntørrhet og syreskader blant utsatte pasientgrupper gjennom Folketrygdens kompensasjonsordning. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å videreføre 2 mill. kroner i prosjektmidler til forebygging av diabetes blant innvandrerkvinner.

Omsorg ved livets slutt

Det er en politisk oppgave å sikre alvorlig syke og døende en verdig omsorg, og mange alvorlig syke og døende får ikke den tilpassede omsorgen det er behov for. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo at det tilrettelegges for 150 kommunale hospice-plasser, som en del av den øvrige satsingen på heldøgns omsorgsplasser. Dette medlem understreker at livshjelp til alvorlig syke og døende må gis uavhengig av hvor man er. Helsepersonell i store deler av helse- og omsorgstjenesten trenger kunnskap om hvordan behovene for lindring av både fysisk og psykisk smerte kan dekkes hos mennesker i livets siste fase og hos deres pårørende. Kristelig Folkeparti foreslo derfor 30 mill. kroner til dette formål i sitt alternative budsjett, for å sikre økt kompetanse i helse- og omsorgstjenesten. Dette medlem foreslo herunder 2 mill. kroner i økt bevilgning til Verdighetssenteret, et nasjonalt kompetansesenter med fokus på sårbare gamle i deres siste levetid. Verdighetssenteret tilbyr etterutdanning, kompetanseutvikling og konferanser om verdighet og frivillighet i eldreomsorgen. Midlene skal tilrettelegge for utvidet kursvirksomhet innen palliasjon og lindrende behandling. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo 5 mill. kroner i prosjektstøtte til Senter for alders- og sykdomsmedisin. SEFAS’ forskning er rettet mot smerte og demens, palliativ omsorg ved livets slutt og hvordan ivareta eldre gjennom omsorgstilbudene i kommunene.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti gjennom budsjettforliket med Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet, fikk gjennomslag for en økning på 12 mill. kroner til kompetansehevende tiltak innen palliasjon og lindrende behandling.

Dette medlem viser til at det var behov for forbedringer i regjeringens budsjettforslag når det gjelder regjeringens forslag om høyere innslagspunkt for ressurskrevende tjenester. Dette vil i realiteten gi over 200 mill. kroner i økte utgifter for kommunene, noe som igjen kan føre til at kommunene kan få problemer med å gi alt fra hardt trafikkskadde til funksjonshemmede den hjelpen de trenger. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å reversere endringen av innslagspunktet for å sikre at denne sårbare gruppen får den hjelpen de har krav på. Dette medlem viser videre til budsjettforliket Kristelig Folkeparti har inngått med Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, hvor Kristelig Folkeparti fikk gjennomslag for reversering av endringen. 220 mill. kroner vil derav tilbakeføres over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett.

Spesialisthelsetjenesten

På flere områder er det lange ventetider for utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten, og det svekker kvaliteten, tryggheten og tilgjengeligheten til helsetjenesten. Dette medlem mener innsatsen for mennesker med rusavhengighet og psykisk sykdom må styrkes, og er glad for at det er tilrettelagt for at veksten innen psykisk helsevern og rusbehandling skal være høyere enn veksten innen somatikk, da dette er viktige pasientgrupper. Ventetiden for psykisk helsevern har i en årrekke ligget rundt 55 dager. Ventetiden for barn og unge er redusert de siste årene og er i underkant av 60 dager. Dette medlem mener det er avgjørende å intensivere innsatsen for å redusere ventetiden for psykisk helsevern, spesielt for barn og unge. Dette medlem vil få ned ventetiden og øke kapasiteten, blant annet ved å ta i bruk ledige plasser hos ideelle institusjoner. Vi må sikre befolkningens tillit til den offentlige helsetjenesten, blant annet gjennom samarbeid med ideelle aktører.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo 30 mill. kroner per år over tre år i omstillingsmidler til Tinn kommune, i forbindelse med avvikling av akuttmottaket på Rjukan. Det foreslås her at midlene gis Tinn kommune til rådighet, som selv må vurdere aktuelle nysatsinger i samarbeid med relevante aktører. Dette medlem viser videre til budsjettforliket mellom Kristelig Folkeparti, Venstre og regjeringspartiene, og til at Kristelig Folkeparti her fikk gjennomslag for 10 mill. kroner i omstillingsmidler til Tinn kommune over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett. Dette medlem viser til regjeringens garanti om å sikre en forsvarlig akuttberedskap på Rjukan. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo 5 mill. kroner som en styrking av akuttberedskapen i området, som et tillegg til den styrkingen som regjeringen har forsikret om at må på plass i området.

Dette medlem vil påpeke at Kristelig Folkeparti lenge har vært bekymret for at innsatsstyrt finansiering brukes til å prioritere hva slags behandling sykehusene gir, og dermed øke inntektene til sykehusene. Det har vært tilfeller av uheldig praksis og juks. Pasienten skal stå i sentrum i helsetjenesten. Dette medlem ønsker ikke en markedstankegang rundt pasienter og helsetjenester. Helsepersonell må få yte helsehjelp i tråd med egen fagkunnskap og profesjonsetikk. Helsepersonell må få mer tid til pasientbehandling og færre krav om rapportering og skjemaskriving. Det er viktig å ha stedlig ledelse. Dette medlem forventer at regjeringen vil følge nøye med på effektene av å øke den innsatsstyrte finansieringen fra 40 til 50 prosent.

Styrking av ideell sektor

I løpet av 2014 vil de regionale helseforetakene ha inngått avtaler med private og ideelle institusjoner om 200 nye døgnplasser der også langtidsplasser er inkludert. Dette medlem mener det må tilrettelegges for ytterligere avtaleinngåelser mellom de regionale helseforetakene og ideelle institusjoner. Vi er ved en korsvei for det norske velferdssamfunnet, fordi de ideelle aktørene som er aktive innenfor velferdstjenestene, sier de kan bli borte i løpet av få år hvis ikke rammevilkårene blir bedre. Da mister vi et viktig tillegg til den offentlige helsetjenesten, nemlig aktører som setter verdier som nestekjærlighet og kvalitet først.

Dette medlem viser til at følgende anmodningsforslag fremmes som et resultat av budsjettforliket mellom Kristelig Folkeparti, Venstre og regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet: Stortinget ber regjeringen utforme tiltak som kan bedre de ideelle tjenesteleverandørenes rammebetingelser i anbudskonkurranser.

Rustiltak og psykisk helsearbeid

Dette medlem mener det må satses på en helhetlig ruspolitikk, fra forebygging til behandling og oppfølging. Forebygging og behandling med sikte på rusfrihet må være hovedprinsippene i norsk ruspolitikk og må gjelde for alle. Rusfeltet trenger en forpliktende, konkret og forutsigbar opptrappingsplan, og dette medlem ser frem til arbeidet med rusmeldingen, som regjeringen har varslet at kommer til Stortinget til neste år. Økt behandlingskapasitet i spesialisthelsetjenesten er et viktig første trinn i en opptrapping. Det er også behov for en kraftig satsing på forebygging og oppfølging etter behandling.

Dette medlem viser til budsjettforliket som Kristelig Folkeparti har inngått sammen med Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, hvor det er enighet om å øremerke ytterligere 100 mill. kroner til rusarbeid i kommunene. En rapport fra SINTEF, lagt frem i år, viser at et stort flertall av kommunene mener øremerking må til dersom rusfeltet skal prioriteres i de lokale budsjettprosessene, og dette medlem er glad for gjennomslaget Kristelig Folkeparti har fått for ytterligere styrking av rusarbeidet i kommunene gjennom øremerking av 100 mill. kroner til rusarbeid, ut over regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å styrke tildelingen til frivillige og ideelle organisasjoner med 50 mill. kroner, da ideelle organisasjoner er sentrale tjenesteleverandører innen rusbehabdling og psykisk helse. Det er et stort behov for økt satsing på bolig, arbeid/aktivitet og oppfølging for rusavhengige i kommunene. Mange innleggelser i spesialisthelsetjenesten kunne vært unngått dersom kommunene hadde et bedre tiltaksapparat. Mange frivillige organisasjoner og ideelle aktører har gode tiltak, og de økte bevilgningene gir mulighet til å benytte disse. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo ytterligere 10 mill. kroner til utviklingstiltak innen psykisk helse og rusbehandling. Dette medlem viser til budsjettforliket som Kristelig Folkeparti har inngått sammen Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, hvor det er enighet om 30 mill. kroner i økt bevilgning til frivillige organisasjoner som opererer innen rusbehandling og psykisk helse.

Kompasset er et lavterskel behandlingstilbud, i regi av Blå Kors, for barn og unge som vokser opp i familier med alkoholproblemer. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å bevilge 6 mill. kroner til etablering av to nye Kompass-sentre. Dette medlem er glad for å kunne vise til budsjettforliket med Venstre og regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet, hvor det er enighet om 6 mill. kroner til etablering av to nye Kompass-sentre.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å bevilge 20 mill. kroner til et prøveprosjekt på Heskestad, i regi av Frelsesarmeen, som gir spesialisert omsorg for ruspasienter med lavt funksjonsnivå. Dette medlem mener dette vil være et viktig pilotprosjekt som kan bane vei for lignende behandlingstilbud under spesialisthelsetjenesten (TSB) i større deler av landet, rettet mot ruspasienter som trenger sterkere grad av spesialisert omsorg enn de får gjennom det kommunale tilbudet. Dette medlem viser til at «Sammen om nøden» er et landsomfattende lavterskeltilbud som gir hjelp, gode tilbud samt distribusjon av mat til rusmiddelavhengige. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo 2 mill. kroner til «Sammen om nøden», som på en praktisk måte bidrar til å bedre livssituasjonen for et betydelig antall rusavhengige. Gode og rusfrie arenaer er viktige for alle og spesielt barn og unge. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å bevilge 1,5 mill. kroner til avholdshotellkjeden NM-hoteller.

Helsestasjon og skolehelsetjenesten

Dette medlem viser til at skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom er viktige arenaer for å forebygge helseplager hos barn og unge, da særlig psykiske lidelser. Dette medlem er glad for en offensiv satsing fra regjeringens side for å styrke helsestasjonene og skolehelsetjenesten som viktige lavterskeltilbud i kommunene. Disse instansene kan ikke betegnes som lavterskeltilbud om barn og unge opplever å komme til stengte dører og lang ventetid. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å øremerke 100 mill. kroner til flere stillinger på helsestasjon og i skolehelsetjenesten, som et viktig forebyggende tiltak rettet mot barn og unge. Dette medlem er glad for at disse lavterskeltilbudene ble styrket med 70 mill. kroner som følge av budsjettforliket med Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet. Økningen i frie midler gir ingen garanti for at midlene faktisk vil bli brukt til å øke antall stillinger. Dette medlem mener regjeringen må vurdere å be kommunene dokumentere økningen i antall årsverk når helsestasjons- og skolehelsetjenesten styrkes offensivt med 270 mill. kroner totalt sett over kommunerammen.

PårørendeSenteret i Stavanger er et gratis lavterskeltilbud for pårørende, som også driver et stort kompetansehevende arbeid overfor ansatte i offentlige tjenester og i frivillig arbeid. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo 4 mill. kroner til PårørendeSenteret i Stavanger. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett støtter opprettelsen av Blå Kors-prosjektet «Snakk om mobbing» med 1,5 mill. kroner, som et viktig forebyggende tiltak rettet mot skoleungdom. Dette medlem viser til Sjelesorgsentrene Fermates viktige rolle som samtalepartnere med mennesker i vanskelige livssituasjoner, og viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo 3,7 mill. kroner til sjelesorgsentrene.

Folkehelse

Det aller viktigste helsearbeidet er arbeidet for å hindre at folk blir syke. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å videreføre 15 mill. kroner til folkehelsearbeid og fysisk aktivitet gjennom frivillige lag og foreninger, i tillegg til å støtte den økte satsingen på kommunalt nivå.

Vold mot barn

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo 10 mill. kroner til kurs for blant annet fastleger og helsepersonell som jobber ved lavterskeltilbud som helsestasjon og skolehelsetjeneste, for å styrke deres sosialpediatriske kompetanse, for videre å kunne forebygge og avdekke vold mot barn. Dette medlem mener bekjempelse av vold mot barn må være en politisk prioritet.

Abortforebyggende tiltak

Dette medlem påpeker at kunnskapsoppsummeringer viser at tilgang til gratis prevensjon har markant effekt på aborttallene. Aborttallene er i dag høyest i aldersgruppen 20–24 år, og Kristelig Folkeparti foreslo i sitt alternative budsjett å bevilge 30 mill. kroner til innføring av gratis prevensjon for innledningsvis aldersgruppen 20–22 år for å forebygge uønskede graviditeter. Ordningen bør inkludere tilbud om langtidsvirkende prevensjon for den utvalgte aldersgruppen, da det er dokumentert at langtidsvirkende prevensjon er den sikreste. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett også foreslo 9 mill. kroner til oppretting av Sex og samfunn-sentre i samarbeid med helsestasjon for ungdom i flere byer. Disse jobber aktivt for å forebygge seksuelt overførbare infeksjoner, uønskede graviditeter og abort.

Dette medlem viser til budsjettforliket Kristelig Folkeparti har inngått sammen Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre hvor det bevilges 5 mill. kroner til oppretting av Sex og samfunn-sentre i samarbeid med helsestasjon for ungdom i flere byer, som et viktig forebyggende tiltak. Dette medlem viser til at Amathea, et veiledningsorgan for usikre gravide, fikk 2 mill. kroner i økt bevilgning, som et resultat av budsjettforliket.

Innledende merknad fra Senterpartiet

Komiteens medlem frå Senterpartiet, Kjersti Toppe, viser til at målet med Senterpartiet sin helsepolitikk er å førebyggja sjukdom, redusere sosiale helseskilnader og sikre beredskap og likeverdige helsetenester i heile landet. Politikk er å fordele levekår og verdiar, og dermed helsevilkår, mellom grupper i samfunnet. Når ein i statsbudsjettet fordeler levekår som inntekt, arbeid, utdanning, bustad, mat og miljø, fordeler ein samtidig rammevilkåra for helse. Senterpartiet sitt alternative statsbudsjett reflekterer dette. Å redusere økonomiske forskjellar i befolkninga – til dømes tiltak mot barnefattigdom – er å gi grunnleggjande økonomisk tryggleik til alle. Det bidrar til betre helse. Markerte sosiale helseskilnader er vårt største helseproblem. Difor må vi tenke folkehelse på alle politikkområde. Senterpartiet si prioritering av fellesskap og fellesskapsløysingar og det å skape eit samfunn med små sosiale og geografiske skilnader, er ei sentral helseprioritering. Gode barnehagar, gode skular, trygge arbeidsplassar og reint miljø bidrar til fleire gode år for flest mogleg.

Nordmenn har i dag ei gjennomgåande god helse, men vi har tydelege sosiale helseskilnader i befolkninga. Levealderen i Noreg er høg, men vi er ikkje lenger på verdstoppen slik vi var tidlegare. Livsstilssjukdomar vert omtalt som dei nye folkesjukdomane. Senterpartiet meiner det er eit politisk ansvar å ta grep for å førebyggja den utviklinga. Skal vi lukkast med ein god helsepolitikk og hindra sløsinga med ressursar i helsevesenet, må vi førebyggja.

Alle har ansvar for eiga helse. Men skal vi sikra alle sin rett til god helse, må ein ta i bruk verkemiddel på befolkningsnivå for å gjera dei sunne vala enklare – i staden for å retta reparasjonstiltak inn mot den enkelte. Erkjenninga av at det meste som påverkar folkehelsa skjer utanfor helsevesenet, ligg til grunn.

Førebygging og folkehelse er sjølve ryggrada i helsepolitikken. Samhandlingsreforma, som var ei retningsreform for helsevesenet, hadde dette som sitt utgangspunkt. Førebygging skjer der folk bur og lever sine liv. Derfor er kommunepolitikken viktig, derfor er kommunehelsetenesta heilt sentral. Senterpartiet meiner utbygging av helsestasjonar og skulehelsetenesta er naudsynt. Dette er lågterskeltiltak som når alle barn og unge, og der ein kan ha tidleg innsats og driva god førebygging. Gratis frukt og grønt i skulen vil gi ein stor helsegevinst. Om berre 3 prosent av elevane aukar sitt permanente inntak av frukt og grønsaker med 25 gram, vil tiltaket vera økonomisk lønsamt. Innføring av 1 times fysisk aktivitet i skuletida vil også bety mykje for folkehelsa. Folkehelseinstituttet antar at auka fysisk aktivitet, saman med betre kosthald, vil kunna halvera risikoen for diabetes type 2. Når astma er årsaka for 20 prosent av barna som blir lagde inn på sjukehus, er det viktig å løysa utfordringane knytte til infrastruktur, luftforureining og inneklima i barnehage og skule. At ein på samferdselsområdet prioriterer gang- og sykkelveg og trafikksikring av skulevegar, er god folkehelsepolitikk.

Forutan kosthald og fysisk aktivitet utgjer også rusmidlar og stråling ei folkehelseutfordring. I 2008 var det ifølgje Folkehelseinstituttet 4 000 innleggingar i somatiske sjukehus forårsaka av alkoholrelaterte lidingar. Halvparten av pasientane ved landets psykiatriske akuttavdelingar har problemfylt bruk av rusmiddel. Mellom 50 000 og 150 000 barn lir på grunn av vaksne sitt rusmisbruk. Derfor er restriktiv alkoholpolitikk god folkehelsepolitikk for å sikra fridom for alle, ikkje berre for nokon få. Vi er ikkje i mål med det tobakksførebyggjande arbeidet. Betre førebygging kan redde liv. Noreg ligg no i verdstoppen når det gjeld føflekkskreft. Det er ein direkte samanheng mellom bruk av solarium og kreft. Innføring av aldersavgrensing og krav til betening er difor viktig.

Mindre marknad, meir ideelt

Senterpartiet prioriterer utviklinga av eit sterkt offentleg helsevesen. Alle som bur i Noreg, skal ha same rett til sikkerheit og beredskap og tilgang til behandling og helse- og omsorgstilbod av god kvalitet. Senterpartiet meiner helse og omsorg er eit offentleg ansvar som ikkje egnar seg for marknadstenking og stor bruk av anbod og konkurranse. Medan regjeringa meiner at produksjon av velferdstenester ikkje skil seg frå produksjon av andre varer og tenester, meiner Senterpartiet at det gjer nettopp det. Marknadsrettinga av helsevesenet må stoppast. Senterpartiet vil utvikle og styrke det offentlege helsevesen, med frivillige, ideelle aktørar som nyttige samarbeidspartnarar og integrert del. Senterpartiet vil vidareføre og styrkje samarbeidet med frivillig sektor både innanfor statleg og kommunalt styrte tenester. Senterpartiet meiner at dagens anbodssystem med frivillige/ideelle organisasjonar har mange veikskapar, og bør avviklast til fordel for løpande avtalar basert på kvalitet. Senterpartiet er imot innføring av nøytral moms i statlege verksemder.

Gode, offentlege sjukehus

Senterpartiet vil styrke dei offentlige sjukehusa. Vi vil ha ei ny og betre organisering og finansiering av norske sjukehus, og stoppe den sentraliseringa og privatiseringa av spesialisthelsetenesta som no skjer. Beredskap er eit offentleg ansvar, og eit desentralisert sjukehustilbod er naudsynt for å sikre det. Senterpartiet aukar sjukehusbevillingane med 850 mill. kroner ut over regjeringas forslag i sitt alternative budsjett. Dette medlem meiner at innføring av ordninga med Fritt behandlingsval vil kunne svekke dei offentlige sjukehusa og pasientrettigheitene, sentralisere tilbod og redusere myndighetenes muligheit til å kontrollere og prioritere helsetilbod etter befolkninga sitt behov. Den same risikoen gir gjennomføring av Pasientrettigheitsdirektivet, jf. Prop. 135 S (2013–2014). Senterpartiet er difor imot fritt behandlingsval og Pasientrettigheitsdirektivet. Senterpartiet vil setje krav om betre leiing, med stadleg leiing ved alle sjukehus og større sjukehusavdelingar, for slik å sikre effektivitet og kvalitet i behandlinga. Senterpartiet arbeider for mindre marknadsstyring og ein økonomi for auka pasientbehandling, fagleg utvikling og nødvendig fornying av utstyr og bygningar ved alle norske sjukehus. Dette medlem vil redusere grad av innsatsstyrt finansiering til 30 prosent i 2015, med mål om rammefinansiering innan fem år. Dette medlem vil avvikle ordninga med kvalitetsbasert finansiering etter at prøveperioden er over. Senterpartiet øyremerkar prosjektmidlar på til saman 90 mill. kroner over tre år for oppretting av Rjukan spesialistsenter og «friklinikk», jf. Dokument 8:17 S (2014–2015). Det øyremerkast tilskot til etablering av desentralisert lysbehandling med 10 mill. kroner og 50 mill. kroner til sjukehusa sitt arbeid med skadde flyktningar. For pasientar som på grunn av lange reiseavstandar må overnatte før og etter poliklinisk undersøking eller behandling, aukar Senterpartiet overnattingsgodtgjersla for å skape mest mulig likeverdig tilgang til sjukehusbehandling, uansett kor ein bur eller kven ein er.

Psykisk helse og rusbehandling – kommunal opptrappingsplan

Senterpartiet vil ha ein kraftig utbygging av førebygging, behandling- og oppfølgingstilbodet til personar med psykiske lidingar og/eller ruslidingar. Senterpartiet foreslår ein 5-årig opptrappingsplan i kommunane, jf. Dokument 8:41 S (2013–2014) og Innst. 271 S (2013–2014). Senterpartiet føreslår 400 mill. kroner i øyremerka midlar til ein slik opptrappingsplan i 2015, ut over regjeringa sitt forslag i kommuneramma. Dette er vår store helseprioritering då vi ser at tilbodet til pasientar med rus- og psykiske lidingar ikkje er godt nok. Dette medlem meiner det er naudsynt med øyremerka midlar i ein opptrappingsplan, slik at kommunane får bygd opp tilbodet sitt til denne gruppa. Satsinga må sjåast i samanheng med Senterpartiets styrking av Husbankens rammer og auka bustønad, då etablering av fleire bustadtilbod er viktig. I tillegg styrker Senterpartiets midlane til helsestasjon og skulehelsetenesta med 200 mill. kroner ut over regjeringa sitt forslag. Senterpartiet gir auka støtte til Kirkens SOS kriseteneste og Modum Bad, Institutt for sjelesorg. Senterpartiet stansar regjeringa si planlagde nedbygging av sengeplassar i psykiatrien ved å reversere omfordelinga på 50 mill. kroner frå kap. 732 post 77 til kap. 732 post 72, 73, 74 og 75. Senterpartiet føreslår også å auka tilskotet til studenthelse med 10 mill. kroner.

Kvalitet i eldreomsorga

Eldreomsorg er eit kommunalt ansvar, og Senterpartiet går mot forsøksordninga med statleg finansiering av eldreomsorga. Senterpartiet vil byggje ut tilbodet til personar med demens, betre dei pårørande sin situasjon, aukar tilskotet til heimerehabilitering og satsar på kultur- og aktivitetstilbod. Det er om lag 23 000 heimebuande demente i Norge med behov for eit dagtilbod, som ikkje får det. Senterpartiet aukar innsatsen i utbygginga av dagaktivitetsplassar med 30 mill. kroner, slik at ein vil kunne få om lag 1 500 nye plassar i 2015. Senterpartiet doblar regjeringa si satsing på «Pårørendeprogrammet», jf. Meld. St. 29 (2012–2013), Morgendagens omsorg, for å styrke dei pårørande sine rettar. Kvardagsrehabilitering kan bidra til auka livskvalitet og forbetra funksjonsnivå hos heimebuande eldre. Senterpartiet vil oppretthalde eit øyremerka tilskot til kvardagsrehabilitering i kommunane, fordi vi har stor tru på at dette kan betre kvardagen til mange eldre og hindre unødig tap av funksjonsnivå. Profesjonell kunst og kultur skal fortsatt være ei tilbod for eldre. Derfor løyver Senterpartiet 35 mill. kroner til «Den kulturelle spaserstokken». Vi styrker tilskotsordninga for aktivitet på eldresentre og tilskotsordninga for mat og ernæring i eldreomsorga og aukar støtta til frivillige organisasjonar sitt arbeid på helse- og omsorgsfeltet.

Rekruttering, kvalitet og kompetanse i kommunehelsetenesta

Legevakt utgjer eit viktig ledd i den akuttmedisinske kjeda, og behovet for å utvikle og styrke ordninga er stort. Senterpartiet styrker dette arbeidet med 20 mill. kroner i 2015. Senterpartiet prioriterer kompetansehevande tiltak for dei som jobbar innan demensomsorga, for dei som arbeider med barn med nedsett funksjonsevne og deira familiar, og kompetansehevande tiltak når det gjeld lindrande behandling ved livets slutt. 10 mill. kroner blir sett av til dette.

For å sikre auka rekruttering av legar til distriktskommunar og å unngå unødvendig vikarbruk prioriterer Senterpartiet 10 mill. kroner til rekrutteringstiltak i kommunane. I tillegg gis auka støtte til landsdekkjande frivillige organisasjonar som driv informasjons- og opplysningsarbeid og til kontaktskapande lågterskelarbeid innan helse- og omsorgssektoren. Vi aukar støtta til Stiftelsen Organdonasjon, Hørselshjelperordninga, Hjertelinja, Demenslinja og Røde Kors besøksteneste.

Førebygging – ein folkehelsereform

Livsstilssjukdomar rammar fleire enn før. Dei rammar hardast hos dei med lav sosio-økonomisk status. Tiltak må settjast inn på befolkningsnivå, og førebygging hos barn og unge er ekstra viktig. Senterpartiet aukar alkohol- og tobakksavgiftene med 3 prosent, og reduserer taxfree-kvoter for tobakk og alkohol. Senterpartiet føreslår ein folkehelsereform i skulen for betre kosthald og meir fysisk aktivitet blant barn og unge. Samanhengen mellom fysisk aktivitet og helse er godt dokumentert. Med unntak av dei heilt yngste barna er det fysiske aktivitetsnivået i Norge i dag urovekkande lågt. Allereie frå seks- til niårsalderen blir aktivitetsnivået redusert. Dette medlem vil også understreke verdien av dei frivillige organisasjonane som arbeider med folkehelse, som svært viktige samarbeidspartnarar for kommunane som ein integrert del av en folkehelsesatsinga. Senterpartiet si folkehelsesatsing skjer på fleire sektorar, og det øyremerkast om lag 600 mill. kroner til folkehelse og førebygging, blant anna:

• Gratis frukt og grønt i heile grunnskulen

• Tilskotsordning for innføring av skulemåltidet

• Starte innføring av ein times fysisk aktivitet i skolen kvar dag

• Styrking av symjeopplæringa i skulen

• Styrke helsestasjonar og skulehelsetenesta

• Raskare utbygging av gang- og sykkelvegar

• Auka støtte til organisasjonar som legg til rette for fysisk aktivitet

• Auka utbygging av frisklivssentralar i kommunane

• Auka utbygging av læring- og mestringssentra i kommunane

• Auka støtte til lag og foreiningar sitt folkehelsearbeid – øyremerka støtte til Diabetesforbundets arbeid retta mot innvandrerkvinner og Hjertelinjen i regi av Nasjonalforeningen for folkehelsen

Trygge drikkevatn og kamp mot antibiotikaresistens

Å sikre befolkning nok og godt drikkevatn er også eit viktig folkehelseansvar. Senterpartiet vil styrke arbeidet for trygge drikkevatn og aukar tilskotet til utbetring og sikring av vasskvaliteten med 15 mill. kroner på budsjettet.

Utbreiinga av antibiotikaresistens er aukande og utgjer ein trussel mot folkehelsa. Senterpartiet har i Stortinget foreslått handlingsplan mot antibiotikaresistente bakteriar i mat og dyr, jf. Dokument 8:5 S (2014–2015), og handlingsplan i helsevesenet mot utbreiing av antibiotikaresistente bakteriar, jf. Dokument 8:2 S (2014–2015). Vi følgjer opp i budsjettet med å foreslå til saman 30 mill. kroner til dette arbeidet.

Reproduktiv helse/førebygging abort

Senterpartiet prioriterer ein opptrapping av eingongsstøtta til 1G frå juli 2015, for å styrke den økonomiske ordninga for kvinner som ikkje har opparbeida rett til fødselspengar ved graviditet. Vi aukar støtta til tiltak som motarbeider uønskt svangerskap og abort. Det øyremerkes 5,5 mill. kroner til Sex og samfunn sitt arbeid for betre reproduktiv helse blant ungdom.

Medisinsk forbruksmateriell, 20 mill. kroner

For mange menneske med inkontinens og lettare inkontinens er refusjon av utgifter som følgjer av diagnosen, eit viktig økonomisk bidrag. Regjeringa føreslår å kutte i støtta til dei med lettare inkontinens. Dette vert reversert i Senterpartiets alternative budsjett, fordi vi synes det er eit småleg kutt retta mot ei gruppe pasientar som tradisjonelt ikkje har hatt sterke talspersonar.

Tannhelsetenesta

Senterpartiet reverserer redusert løyving på kap. 2711 post 72 som vil ramme pasientar som slit med munntørrheit og syreskade. Dette er ei utsett pasientgruppe som kan ha store lidingar, ei pasientgruppe som Senterpartiet meiner fortsatt må prioriterast.

Dette medlem vil understreke Senterpartiet sine hovudsatsingar som gjeld helse- og omsorgsområdet i partiets alternative budsjett på andre område enn Helse- og omsorgsdepartementet sitt budsjett:

• 2,6 mrd. kroner i auka rammetilskot gjennom frie midlar til kommunesektoren som gir kommunane handlingsrom til å styrke velferdstilbodet innan områder som skule, helse og barnehage, herav 200 mill. kroner til skulehelsetenesta og helsestasjonane

• 155 mill. kroner til innføring av gratis frukt og grønt i grunnskulen frå 1. august 2015

• 15,7 mill. kroner til fysisk aktivitet i regi av frivillige organisasjonar

• 30 mill. kroner til skular som vil drive opplæring og utvikle opplegg som gir ein times fysisk aktivitet kvar dag

• 75 mill. kroner til styrka symjeopplæring

• 20 mill. kroner i tilskotsordning for å leggje til rette for skulemåltid

• 30 mill. kroner i samla satsing på oppfølging av arbeidet mot antibiotikaresistens

• 385 mill. kroner i auka avgifter på alkohol og tobakk

• 950 mill. kroner i reduserte taxfree-kvoter for alkohol og tobakk

Dette medlem vil så vise til Senterpartiet sine forslag til helseprioriteringar og endringar over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett:

Innledende merknad fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre, Ketil Kjenseth, viser til at Venstre legger frem alternativt statsbudsjett for 2015, jf. Innst. 2 S (2014–20150). Venstres alternative statsbudsjett tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen, jf. Prop. 1 S (2014–2015).

Dette medlem mener det er viktig å sikre gode, offentlig finansierte helsetjenester. God kvalitet på tjenestene er viktigere enn hvem som utfører dem. Venstre vil arbeide for at offentlige, ideelle og private helsetjenestemiljøer skal utfylle hverandre.

Dette medlem er særlig opptatt av folkehelse og forebygging og mener forebyggende helsearbeid er viktig for å utjevne sosiale helseforskjeller i Norge.

Dette medlem mener at helsestasjonene er den delen av helsetjenesten som er best egnet til å jobbe med forebygging for barn og unge. Forebygging er viktig i alle livets faser. Helsestasjonene har en unik mulighet til å kunne gripe inn tidlig og forhindre negativ utvikling i kosthold, mosjon eller psykososiale forhold. Jordmødre gir råd til mødre før barnet er født, og følger opp både barn og foreldre de første barneårene. Skolehelsetjenesten kan videre følge opp barn som strever på skolen, og som trenger råd og veiledning i krevende livssituasjoner. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett hvor en går inn for en betydelig styrking av helsestasjonene og skolehelsetjenesten med til sammen 500 nye stillinger til en samlet kostnad på 365 mill. kroner i økte overføringer til kommunesektoren, under ramme 18.

Dette medlem mener videre at det er viktig med en styrking av jordmorfaget og viser til Venstres alternative budsjett hvor en har lagt inn 1 mill. kroner til utarbeidelse av fagplan for masterutdanning i jordmorfag ved Universitetet i Tromsø.

Dette medlem viser til at det også er mange ungdommer som får hjelp på helsestasjonene gjennom tilrettelagte tilbud for ungdom, og at det i byer og tettsteder med studentmiljøer også vil være naturlig å legge til rette for samarbeid mellom helsestasjoner og studentsamskipnader. Dette medlem viser i den forbindelse til Venstres alternative budsjett hvor en går inn for en forsøksordning med etablering av sentre for ung seksualitet – Sex og samfunn i samarbeid med helsestasjoner for ungdom og studentsamskipnadene i Stavanger og Lillehammer/Gjøvik. Sentrene er spesialisert innenfor seksuell og reproduktiv helse og jobber for å forebygge seksuelt overførbare infeksjoner, uplanlagte graviditeter og abort. Dette medlem setter av 10 mill. kroner til dette formålet. Dette medlem understreker at forsøksprosjektet må inkludere evaluering med tanke på implementering i alle byer og tettsteder med universitet og/eller høgskole.

Dette medlem mener det ersærlig viktig å styrke innsatsen knyttet til de store folkehelseutfordringene. Ved inngangen til 2012 var om lag 130 000 personer uføretrygdet på grunn av kronisk utmattelsessyndrom (ME/CFS), kroniske muskelsmerter (fibromyalgi), nakkesmerter, muskel- og skjelettlidelser, uspesifiserte ryggsmerter og uspesifisert sykdom i kjeve. Muskel- og skjelettlidelser beslaglegger sammen med psykiske lidelser flest sengeplasser, og er en hovedårsak til et stort sykefravær og uførhet. Samlet «koster» disse lidelsene samfunnet 70 mrd. kroner årlig. Bedre folkehelse og bedre forebygging kan på sikt redusere disse kostnadene betydelig og frigjøre midler som kan brukes til andre gode formål.

Dette medlem mener at det er behov for økt kunnskap og tverrfaglig kompetanse innenfor muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett hvor det er satt av 15 mill. kroner til forskning knyttet til tverrfaglig forskning og til tilrettelegging av kiropraktorutdanning i Norge

Dette medlem mener det er behov for å etablere et pilotprosjekt for utvikling og drift av tverrfaglige poliklinikker innenfor fagområdet muskel/skjelett, i samarbeid med spesialisthelsetjenesten, kiropraktorer, manuellterapeuter og Nav. Målgruppen for prosjektet er pasienter med relativt likeartede symptomer knyttet til muskel- og skjelettlidelser. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett hvor det settes av 15 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem viser til at mye av det helsefremmende arbeidet gjøres av frivillige og ideelle organisasjoner, og det er derfor viktig å støtte folkehelsefremmende aktiviteter i regi av frivilligheten. Kommunene etterspør også i økende grad aktivitetstilbud i regi av frivillige organisasjoner.

Dette medlem mener det er behov for å etablere en tilskuddsordning for frivillige organisasjoner som driver forebyggende psykisk helsearbeid i kommunene, og viser til Venstres alternative budsjett hvor det settes av 20 mill. kroner til dette formålet.

Blå Kors har et forebyggende helsetilbud til barn av foreldre med alkohol- og rusproblemer gjennom Kompasset-sentre i Oslo, Bergen, Trondheim og Sandnes. Kompasset er et gratis lavterskeltilbud for unge mellom 14 og 35 år. Dette medlem mener at slike målrettede lavterskeltilbud burde vært tilgjengelig flere steder og viser til Venstres alternative budsjett hvor det prioriteres 10 mill. kroner til etablering av fire nye sentre.

Fontenehusene er et annet eksempel på lavterskeltilbud drevet av frivillige: Fontenehusene er arbeidsfellesskap for personer som har eller har hatt psykiske lidelser, der det legges vekt på mestring og tilhørighet og gis mulighet for å prøve seg i ordinært arbeidsliv. Dette medlem mener at Fontenehusene er et viktig lavterskeltilbud som utfyller det offentlige tilbudet, og at det er behov for både å styrke økonomien i eksisterende Fontenehus samt å etablere fire nye. Dette medlemviser tilVenstres alternative budsjett hvor det prioriteres 20 mill. kroner som benyttes til å styrke eksisterende Fontenehus og i tillegg etablere fire nye Fontenehus.

Dette medlem mener videre at en viktig del av folkehelsearbeidet er å støtte pårørende med informasjon og veiledning, og går inn for å videreføre støtten til stiftelsen Pårørendesenteret i Stavanger, hvor det er bygget opp verdifull erfaring gjennom 16 års drift. Dette medlem viser tilVenstres alternative budsjett hvor regjeringens kutt i overføringer til Pårørendesenteret i Stavanger reverseres.

Frivillige aktører er også viktig i folkehelsearbeidet, og dette medlem viser tilVenstres alternative budsjett hvor det settes av 10 mill. kroner i tilskudd til lokale folkehelseinitiativ, hvorav 2,5 mill. kroner gis til Romeriksløftet, som er særlig rettet mot barn og unge og som har til hensikt å stimulere til aktiviteter og interesser som bidrar til glede, trivsel og gode liv.

Dette medlem viser tilVenstres alternative budsjett hvor det settes av 5 mill. kroner til opprettelse av en tilskuddsordning til utvikling av ny teknologi i folkehelsearbeidet, slik man eksempelvis har gjort i Stolpejakten. Ideelle aktører kan søke om tilskudd til utvikling av apper, digitale kart, spillteknologi og film med mer, i samarbeid med FoU-aktører og høgskoler med profesjonsutdanning.

Dette medlem vil også legge til rette for utvikling av velferdsteknologi i form av tekniske hjelpemidler som styrker den enkeltes evne til å klare seg i hverdagen til tross for sykdom eller nedsatt funksjon. Det finnes et stort potensial for nye løsninger som kan møte fremtidens omsorgsbehov. Viktige grupper er kronikere og hjemmeboende, og dette medlem ønsker å etablere to store nasjonale prosjekter med følgeforskning og systematisk læring. Dette medlem viser tilVenstres alternative budsjett hvor det settes av 50 mill. kroner til etablering av to nasjonale prosjekt innen velferdsteknologi. Det er naturlig at prosjektene legges til kompetansemiljø som Oslo Medtech, Universitetet i Agder avdeling Grimstad, Høgskolen i Buskerud og Vestfold, samt Papirbredden Innovasjon.

Dette medlem mener videre at det er behov for en Nasjonal døgnåpen førstelinjetjeneste som betjener hele befolkningen – Nasjonal Helse Service 24 (NHS24) – etter modell fra Skottland. NHS24 er en nett- og telefonbasert servicetjeneste hvor man kan få råd og hjelp ut over åpningstidene til legekontorene. Her kan den som er syk, få råd, veiledning og henvisning videre til relevante instanser. Nettjenesten omfatter også lett tilgjengelig helseinformasjon som er standardisert og kvalitetssikret. Dette medlem mener at det er behov for samordning av de mange ulike hjelpetelefoner som i dag finnes for pasienter og pårørende, som mottar støtte fra det offentlige. En felles portal for slike tjenester vil kunne være ressursbesparende samtidig som tjenestene blir lettere tilgjengelig for flere. Dette medlem viser tilVenstres alternative budsjett hvor det settes av 50 mill. kroner til etablering av Nasjonal Helse Service 24.

Mer kunnskap og mer samhandling er et gjennomgående behov i helsesektoren, og det er derfor behov for forsknings- og utviklingsprosjekter på en rekke områder.

Dette medlem viser tilVenstres alternative budsjett hvor det settes av 20 mill. kroner til forskningsbygg og nødetatpilot ved Høgskolen i Lillehammer.

Dette medlem viser videre tilVenstres alternative budsjett hvor det settes av 3 mill. kroner til et pilot- og innovasjonsprosjekt knyttet til persontilpassede medisiner for personer med sjeldne lidelser i tilknytning til nasjonale behandlingstjenester ved Oslo Universitetssykehus på Ullevål. Pasienter med sjeldne, medfødte, alvorlige, livstruende sykdommer, som cystisk fibrose (CF), har inntil nylig ikke hatt tilgang på årsakskorrigerende og persontilpassede medisiner.

Videre viser dette medlem tilVenstres alternative budsjett hvor det settes av 3 mill. kroner til et forsknings- og utviklingsprosjekt knyttet til fysisk aktivitet i rehabilitering av rusavhengige og psykisk syke med bakgrunn i erfaringer fra blant annet Beitostølen Helsesportssenter.

For pasienter med dobbeltdiagnose rus og psykiatri er ettervernet en utfordring, og det er behov for mer forskning og økt samhandling mellom spesialiserte behandlingsinstitusjoner og pasientens hjemstedskommuner. Videre er det behov for å ta i bruk nye kartleggings- og oppfølgingsverktøy og kompetanseheving i primæromsorgen og utvikling av lokale polikliniske tilbud. Dette medlem viser tilVenstres alternative budsjett hvor det settes av 5 mill. kroner til forsknings- og samhandlingsprosjekter innenfor ettervern av pasienter med dobbeltdiagnose rus og psykiatri.

Barnepalliasjon er et relativt ferskt fagområde i Norge hvor det også trengs mer kunnskap. Barn med alvorlige eller uhelbredelige sykdommer kan i dag overleve i mange år, og det er et økende behov for en spesialisert oppfølging av dødssyke barn og deres pårørende. Dette medlem viser tilVenstres alternative budsjett hvor det settes av 2 mill. kroner til etablering av et videreutdanningstilbud i barnepalliasjon for sykepleiere og annet helsepersonell.

Kunnskap er også en utfordring innenfor organdonasjon, ettersom samtykke til donasjon krever at man er informert i forkant. En lever i dag lengre med alvorlige sykdommer, og flere får tilbud om transplantasjon, noe som betyr at behovet for organer er økende. Dette medlem viser tilVenstres alternative budsjett hvor det settes av 1 mill. kroner til å styrke informasjonsarbeidet til Stiftelsen Organdonasjon.

Dette medlem mener det er nødvendig å reversere regjeringens foreslåtte kutt innenfor tannhelse, ettersom kuttet vil ramme de svakeste. Dette medlem mener gjeldende takster for behandling av periodontitt, erosjoner/attrisjoner og munntørrhet må videreføres. Dette medlem viser tilVenstres alternative budsjett der regjeringens kutt på 11,6 mill. kroner i takster for behandling av periodontitt, erosjoner/attrisjoner og munntørrhet reverseres.

Dette medlem viser til den fremforhandlede avtalen mellom Venstre, Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet av 21. november 2014. Venstres stortingsrepresentanter vil stemme subsidiært for den avtalen dersom ikke Venstres forslag til alternativt statsbudsjett får flertall. Som følge av denne avtalen fremmer ikke Venstre alternative forslag til bevilgninger i denne innstillingen, men redegjør for våre primærposisjoner under de ulike kapitler og poster under.

Innledende merknad fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, mener at den som er sykest og trenger behandlingen mest, skal få behandling først.

Dette medlem mener det er et av politikkens hovedoppdrag å utjevne forskjellene som gjør at det er store gap mellom hvor lenge vi får leve, og hvilken helse vi har mens vi lever. Helsepolitikken er mye bredere enn bare sykehus og fastlegekontorer. Sosialistisk Venstreparti vil bygge en skole der fysisk aktive barn og sunn mat er naturlig; det legger grunnlaget for god helse hele livet. Heldagsskolen er det viktigste tiltaket som kan innføres for folkehelsen.

Skolehelsetjenesten og helsestasjonene er avgjørende for god helse; de gir unge noen å snakke med og er lavterskel helsetilbud hele samfunnet kan lære fra. Dette medlem viser til det viktige arbeidet Sykepleierforbundet har gjort med å kartlegge bruken av pengene kommunene har fått til formålet; resultatene er nedslående. Selv i undersøkelser der kommunene spørres om de vil bruke nye penger ment for helsestasjonene på formålet, svarer mange nei. Dette medlem mener det er på det rene at dersom pengene ikke øremerkes, vil pengene i svært mange tilfeller ikke gå til å ruste opp helsestasjoner og skolehelsetjeneste. Dette medlem vil derfor øremerke midler til helsestasjoner og skolehelsetjeneste.

Dette medlem mener hele den norske befolkningen skal ha trygge sykehus i rimelig nærhet til der de bor. Sosialistisk Venstreparti vil bygge offentlige sykehus og avviser regjeringens kommersialisering fordi det vil hindre rettferdig tilgang til helsehjelp. Dette medlem foreslår en ruspolitikk som bygger på kunnskap og fordomsfrihet, og tar avstand fra en rusomsorg som fremmer straff eller uhelse. Dette medlem foreslår øremerket satsing på rusbehandling. Dette medlem ønsker å styrke behandlings tilbudet for dem som trenger psykisk helsehjelp.

Dette medlem viser til at bruk av markedsmekanismer ikke er riktig metode for å bygge et langsiktig, trygt og pasientrettet helsevesen. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti avvikler såkalt «Innsatsstyrt finansiering», støtter avvikling av kommunal medfinansiering og avvikler såkalt «Kvalitetsbasert finansiering». Utvikling av norske sykehus skal skje ved rammestyring og faglig utvikling.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti vil ruste opp eldreomsorgen. Trygge tjenester, både hjemme og i sykehjem, er grunnleggende for et godt samfunn og en verdig alderdom. Flere ansatte på jobb og mer tid til fri benyttelse i hjemmetjenesten gir frihet til bedre omsorg og bedre hverdager for dem som trenger omsorgen. Dette medlem vil legge til rette for en tillitsreform der ansatte og eldre selv får utforme best mulig tjenester sammen. Dette medlem mener det er uverdig når eldre tvinges til å dele rom på sykehjem mot sin vilje, og fremmer forslag om å forby dette.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti bygger sin helsepolitikk på tillit til faglighet, tillit til sunn fornuft. Fremtidens helsetjeneste bygges best i tett samarbeid med ansatte som kan få fulle stillinger hvis de vil, og som ikke er utrygge på grunn av midlertidige kontrakter.

Dette medlem viser til at Norge står foran store utfordringer i helsepolitikken: rekruttering av nok kompetente ansatte og et tjenestetilbud som gir alle rettferdig helsehjelp. Regjeringens politikk for vanskeligere arbeidstider, flere utrygge ansettelser og manglende satsing på heltidsjobber vil gå ut over rekrutteringen til yrkene. Dette medlem viser til at i en tid der menneskelige ressurser blir mindre, så velger regjeringen å innføre økt kommersialisering av helsesektoren. Det vil flytte ressurser fra det som er objektivt viktigst, til det som lønner seg mest for kommersielle aktører. Dette medlem mener denne utviklingen er til fare for et trygt og rettferdig helsevesen i fremtiden.

Dette medlem viser til at stykkprisfinansiering fører til gale vridninger i prioriteringer og fører til mer markedstenkning i norske sykehus. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti foreslår å avvikle stykkpris i sykehusene og ordningen med såkalt «kvalitetsbasert» finansiering som ikke bidrar til å styrke sykehusene der det er viktigst. Dette medlem understreker at det ikke er alt som egner seg for butikk og mener kunstige markedsprinsipper må bygges ned i Helse-Norge.

Dette medlem viser til regjeringens forslag om å innføre nøytral merverdiavgift i offentlig sektor. Dette medlem peker på at dette er et forslag som har som mål å øke bruken av konkurranseutsetting i offentlig sektor. Med dette forslaget blir lønns- og pensjonsordningene til de ansatte satt under ytterligere press, og det vil føre til at ressurser skyves over fra lønn til overskudd. Gjennom skatteplanlegging vil selskaper også kunne oppnå lavere beskatning, slik at den totale skatteinngangen vil reduseres. I tillegg kommer en rekke andre problemer som vanskeliggjør offentlig styring og planlegging av velferdstjenestene. Dette medlem viser til finansinnstillingenhvor Sosialistisk Venstrepartis medlem går imot innføringen av nøytral merverdiavgift i offentlig sektor, og støtter dette.

Dette medlem viser til at kommersialisering og privatisering kan medføre hemmelighold, og at viktige kvalitetsindikatorer ikke er offentlig tilgjengelig med begrunnelse i bedriftshemmeligheter. Dette medlem vil også minne om at private institusjoner i dag ikke har krav om å følge forvaltningsloven, offentleglova og arkivloven på samme måten som offentlige institusjoner. Dette medlem viser også til at private institusjoner kan unnlate å delta i kommunale eller statlige satsinger og felles brukerundersøkelser. Dette medlem mener åpenhet rundt mangfoldet av metoder, innovasjon og nyskapning vil kunne bidra til videreutvikling av tjenestetilbudet, mens manglende åpenhet og ansvar på like vilkår med det offentlige kan påvirke rettssikkerheten for innbyggere som bruker tjenestene hos private.

Dette medlem viser til regjeringens såkalte «avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform». Dette medlem forutsetter at kuttene knyttet til dette er nøye vurdert på forhånd, at regjeringen sikrer at disse ikke forringer eller kutter i pasientbehandling og forventer at regjeringen nøye følger med på eventuelle utilsiktede negative konsekvenser av kuttene.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett har som hovedmål å forebygge sykdom, sikre trygg behandling for alle og en god alderdom.