4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 11

(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 11

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2015 kan:

• 1.

  overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
  kap. 1100 post 1	kap. 4100 post 1
  kap. 1115 post 1	kap. 4115 post 2
  kap. 1142 post 1	kap. 4142 post 1

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

• 2. overskride bevilgningen under kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet, post 45 Store utstyrskjøp og vedlikehold, med et beløp som tilsvarer merinntektene fra salg av eiendom. Ubenyttede merinntekter fra salg av eiendom kan regnes med ved utregning av overførbart beløp under bevilgningen.

III

Forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2015 kan overskride bevilgningen under kap. 1142 Landbruksdirektoratet, post 1 Driftsutgifter, med inntil 0,5 mill. kroner i forbindelse med forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein.

IV

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2015 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

V

Salg av fast eiendom

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2015 kan

• a) selge innkjøpt og opphavlig statseiendom for inntil 16 mill. kroner.

• b) selge eiendom på Kjeller i Skedsmo kommune og benytte salgsinntekter til å dekke utgifter knyttet til eiendommen.

VI

Fullmakt til nedsalg i Veterinær- medisinsk oppdragssenter AS

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2015 gjennom salg av aksjer eller gjennom andre transaksjoner kan redusere eierskapet i Veterinærmedisinsk oppdragssenter AS helt eller delvis.

4.2 Rammevedtak rammeområde 11

Ved Stortingets vedtak av 1. desember 2014 er netto utgiftsramme for rammeområde 11 fastsatt til kr 16 581 106 000. Dette er kr 12 284 000 kroner mer enn framlegget fra regjeringen Solberg i Prop. 1 S (2014–2015).

4.3 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter fra de ulike fraksjoner

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene der effektiviseringsprosenten heves fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet mener det opprinnelige budsjettforslaget og budsjettavtalens fokus på effektivisering i offentlig sektor er svært sentral for framtidig velferdsutvikling i Norge. For enhver privat virksomhet er det en nødvendighet at man får mer ut av samme innsats hvert år for å overleve i markedet. Skal Norge lykkes med å utvikle sine offentlige tilbud, må det offentlige også ha fokus på effektivisering av sin virksomhet.

4.3.1 Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at matproduksjon er hovedoppgaven til jordbruket, og mener de endringene som er blitt gjort det siste året vil stimulere til økt matproduksjon. Disse medlemmer mener landbruks- og matpolitikken må legge grunnlaget for en mer effektiv matproduksjon i hele verdikjeden. Disse medlemmer registrerer med tilfredshet at det er blitt gjennomført store endringer i landbrukspolitikken siden regjeringen tiltrådte 16. oktober 2013. Disse medlemmer mener budsjettet for 2015 vil styrke landbruksnæringen ytterligere.

Disse medlemmer mener det er viktig å legge til rette for at flere unge mennesker går inn i næringen og at det skal være mulig å drive på heltid for de som ønsker å satse på gårdsbruk. Disse medlemmer ønsker å bygge ned hindringene for de som ønsker å øke matproduksjonen. Disse medlemmer viser til at det ved årets jordbruksoppgjør ble enighet om å øke melkekvotetaket til 900 000 liter, og at regjeringen har hatt på høring et forslag om å doble konsesjonsgrensene for kylling og kalkun. Disse medlemmer ønsker å understreke at dette gir en mulighet for økt matproduksjon for de som har forutsetninger og ønske om å gjøre dette, men at det ikke er en målsetting at alle skal ha så stor matproduksjon.

Disse medlemmer ønsker økt matproduksjon og mener at grepene som ble gjort i årets jordbruksoppgjør stimulerer til det. Disse medlemmer viser til at det til neste år vil bli innført tilskudd fra og med ku nummer 51 i melkeproduksjonen. Disse medlemmer mener dette er et viktig bidrag til å sørge for bedre økonomi til de bøndene som ønsker å øke produksjonen. Disse medlemmer viser også til at det i jordbruksoppgjøret ble stimulert til mer produksjon av lammekjøtt ved at det blir gitt mer i tilskudd til lammeslakt.

Disse medlemmer er opptatt av variasjon innenfor landbruks- og matproduksjonen. Disse medlemmer ønsker å legge til rette for et større mangfold både innenfor landbruksproduksjonen og matproduksjonen. Disse medlemmer mener viktige forutsetninger for mangfold er mer frihet til å bestemme over egen eiendom, egen produksjon og egen organisasjon, og nedbygging av byråkrati og regelverk. Disse medlemmer viser til at det med årets jordbruksoppgjør ble vedtatt 26 forenklingsgrep og at det aldri er blitt gjennomført så store forenklinger i et jordbruksoppgjør før. Disse medlemmer viser til at det blant annet ble enige om å avvikle det kompliserte samdriftsregelverket. Disse medlemmer viser også til at det ble enighet om å øke utviklingsprogrammet for lokalmat og grønt reiseliv med 24 mill. kroner. Disse medlemmer mener det er viktig å stimulere til at flere bønder kan beholde mer av verdiskapningen i egen virksomhet, og mener utviklingsprogrammet for lokalmat og grønt reiseliv er viktig for å oppnå dette. Disse medlemmer viser til den store veksten som har vært i omsetningen av lokalmat de siste årene, og mener dette bidrar til større mangfold for forbrukerne.

Disse medlemmer vil legge til rette for landbruk over hele landet, og viser til at det i årets jordbruksoppgjør ikke ble gjort noe med distriktsvirkemidlene.

Disse medlemmer er opptatt av eiendomsrett innenfor landbruket og den enkelte grunneier sin rett til å bestemme over egen eiendom. Disse medlemmer mener at eiendomslovgivningen innenfor landbruket er foreldet og at den svekker eiendomsretten til den enkelte bonde. Disse medlemmer mener også at eiendomslovgivningen hindrer omsetning av landbrukseiendommer. Disse medlemmer viser til at regjeringen har fremmet forslag til Stortinget om oppheving av priskontrollen for landbrukseiendommer og at dette skal behandles i Stortinget i løpet av våren 2015. Disse medlemmer viser også til at regjeringen har sendt på høring et forslag om å oppheve konsesjonsloven.

Disse medlemmer registrerer at opposisjonspartiene liker å hevde at den nye jordbrukspolitikken vil føre til økt nedleggingstakt i landbruket, mindre matproduksjon og svekket rekruttering innenfor landbruket. Disse medlemmer viser til at det er resultatet som avgjør hvor vellykket politikken har vært, og registrerer med tilfredshet at mange av pilene peker i rett retning. Disse medlemmer viser til at det har vært en positiv utvikling i søkningen til flere av landbruksutdanningene, at det er stor etterspørsel etter investeringsvirkemidler og at nedgangen i antall jordbruksforetak ser ut til å være mindre i år enn foregående år.

Disse medlemmer viser til at under regjeringen Stoltenberg II ble jordbruksarealet redusert med fem prosent, eller ca. 500 000 dekar. Disse medlemmer viser til at andelen leiejord økte fra 38 til 43 pst. og selvforsyningsgraden gikk ned fra 52 til 48 pst. Disse medlemmer viser videre til at tallet på bruk med melkeproduksjon ble redusert med 37 pst. og det forsvant 18 000 årsverk fra jordbruket. Disse medlemmer viser også til at gjennomsnittsalderen på gårdbrukerne økte fra 48,8 til 50, 5 år.

Disse medlemmer mener at dette viser at politikken den forrige regjeringen førte ikke fungerte for å nå målsettingene den satte seg. Disse medlemmer viser til målsettingen om økt matproduksjon og mener politikken budsjettet for neste år legger opp til vil stimulere til å nå denne målsettingen.

Disse medlemmer setter mattrygghet høyt, og mener det er avgjørende at vi i tillegg til økt matproduksjon også sørger for trygg matproduksjon. Disse medlemmer viser til at regjeringen gjennom budsjettet for 2015 styrker Mattilsynet. Disse medlemmer viser også til den felles globale utfordringen med antibiotikaresistente bakterier. Disse medlemmer mener dette er en utfordring som krever stor innsats framover, og mener det er viktig å fortsette den gode politikken som er ført i Norge på dette området med blant annet restriktiv praksis av bruk av antibiotika i husdyrhold. Disse medlemmer er tilfredse med at regjeringen øker erstatningsordningen til bønder som får produksjonstap på grunn av antibiotikaresistente bakterier, og at regjeringen foreslår å styrke overvåkningen og prioritere forskningen på området.

Disse medlemmer er opptatt av å styrke verdikjedene med utgangspunkt i skogbruket. Disse medlemmer viser til at god dekning av skogsveier er nødvendig for lønnsom skogsdrift og et aktivt skogbruk. Disse medlemmer mener det er positivt at regjeringen nå satser på skogsveier, og at de ordinære bevilgningene til skogveier har økt med 30 pst. siden regjeringen tiltrådte.

Disse medlemmer viser til at et godt utbygd skogsveinett er viktig for å øke verdiskapingen innenfor skogbruket og at én offentlig krone utløser to private kroner til dette formålet. Disse medlemmer viser til at tømmeret som blir tatt ut på disse veiene skaper verdier gjennom videreforedling og industri og at samfunnet fort får igjen flere titallskroner for den kronen som er brukt på skogsbilveier.

Disse medlemmer er svært tilfredse med at det i budsjettet for 2015 ligger inne 10 mill. kroner til nytt IKT-system for å effektivisere og forenkle saksbehandlingen i forbindelse med erstatninger etter naturskader. Disse medlemmer viser til at den nye naturskadeloven ble vedtatt av Stortinget våren 2014 og at det nye saksbehandlingssystemet vil redusere behandlingstiden og gi raskere utbetaling til de som opplever naturskader.

4.3.2 Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener matproduksjonen må økes, og at vi også i fremtiden skal ha et landbruk over hele landet. Disse medlemmer vil sikre økt verdiskaping innen verdikjedene for mat og skog, som står sentralt i den nye kunnskapsbaserte bioøkonomien. Økt produksjon og verdiskaping med utgangspunkt i verdikjedene innen jord- og skogbruk vil, etter disse medlemmers syn, være en del av løsningen knyttet til globale utslipps- og ressursutfordringer, samtidig som det gir fastlandsøkonomien flere ben å stå på. Disse medlemmer mener det må føres en landbrukspolitikk som sikrer god og trygg mat som forbrukerne etterspør, slik som skissert i vår landbruksstrategi «Grønn vekst» lansert våren 2014. Vi vil ivareta hensynet til god beredskap og kompetanseutvikling for å sikre forsyning av matvarer til norske forbrukere og til næringsmiddelindustrien. I vårens jordbruksoppgjør foreslo vi at bevilgningene til landbruket økes. Regjeringspartiene, med støtte av Venstre og Kristelig Folkeparti, gikk etter vår mening ikke langt nok i en styrking av matproduksjonen ved behandlingen av jordbruksoppgjøret. Arbeiderpartiets ambisjoner for landbruket ligger fast, og i tråd med våre forslag i jordbruksoppgjøret foreslår vi på neste års budsjett økte bevilgninger over statsbudsjettet, og tiltak for å styrke lønnsomheten i landbruket. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i alternativt budsjett satser mer på forskning, et løft for skogbruk i Norge, en aktiv satsing på frivillige organisasjoner, styrking av Mattilsynet, og strengere krav til merking av mat og informasjon til forbrukere.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett foreslo en egen skogpakke, som i tillegg til å reversere regjeringens kutt, styrker satsingen på verdikjedene i skognæringen. Dette er en oppfølging av tiltakene som ble fremmet i rapporten «Woods of Norway», som ble presentert av Arbeiderpartiets stortingsgruppe i 2013. Disse medlemmer understreker at for at en sterk og konkurransedyktig skognæring skal bli et nasjonalt satsingsområde, må et mangfold av virkemidler tas i bruk. Disse medlemmer vil blant annet styrke satsingen på verdiskapingstiltak, infrastruktur, forskning og utvikling, for bedre å kunne utnytte de næringsmessige mulighetene skogen har.

Disse medlemmer viser videre til at flere lovendringer de siste årene har tilrettelagt for økt omsetning av skogeiendom. Det er bl.a. blitt enklere å fradele deler av eiendom og selge disse. Disse medlemmer viser til at næringen har påpekt at effekten av lovendringene er begrenset, da det påløper full gevinstbeskatning ved salg ut av familien med en skattesats opp mot 50,4 prosent. Disse medlemmer viser til at regjeringspartiene i regjeringserklæringen skriver at en vil «redusere skattesatsen på gevinst ved salg av virksomheter i jordbruket til ordinær kapitalbeskatning». Disse medlemmer har imidlertid merket seg at regjeringen likevel ikke foreslo endringer på dette i sitt budsjett, noe som er uheldig. Disse medlemmer mener at dagens skattesystem forhindrer fornuftige endringer i eiendomsstrukturen, og Arbeiderpartiet har derfor i sitt alternative budsjett foreslått at gevinst ved salg av all landbrukseiendom skal beskattes med ordinær kapitalskatt på 27 prosent. Disse medlemmer mener at dette vil kunne bidra til en mer hensiktsmessig eiendomsstruktur i både jord- og skogbruket, lavere driftskostnader og økt avvirkning.

Disse medlemmer viser til at det brukes begrep som «historisk» om de forenklingstiltakene som regjeringen har presentert. Disse medlemmer registrerer at svært mange av forenklingstiltakene er nedlegging av tiltak og tilbud, og departementet har ikke lagt fram noen analyser av hvilken effekt de varslede forenklingstiltak skal ha. Det vises til skriftlig spørsmål nr. 802 (2013–2014). Det er disse medlemmers klare oppfatning at flertallet av norske bønder ikke vil merke mye til forenklingstiltakene.

Arbeiderpartiet, rammeområde 11

4.3.3 Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti peker på at det er særlig tre hovedmål i landbruksnæringen som er viktig for Kristelig Folkeparti: økt selvforsyningsgrad, landbruk i hele landet og økt rekruttering.

Dette medlem peker på at disse målene legger sterke føringer for Kristelig Folkeparti i utformingen av landbrukspolitikken. Samtidig er flere av disse målene overlappende og har i stor grad felles løsninger. Den viktigste forutsetningen for økt selvforsyningsgrad er å ta i bruk alle tilgjengelige ressurser i hele landet. Den viktigste forutsetningen for at alle tilgjengelige ressurser i hele landet tas i bruk er å legge til rette for lønnsom drift i hele landet, noe som også fordrer tilretteleggelse for variert bruksstruktur. Økt lønnsomhet er også den viktigste forutsetningen for økt rekruttering.

Dette medlem viser til at store deler av rammeområde 11 er bundet opp av jordbruksforhandlingene, og dette medlem vil videreføre prinsippet om at det hvert år er et hovedoppgjør i landbrukssektoren som fastsetter overføringer over kapittel 1150, målpriser og andre landbrukspolitiske virkemidler og ordninger. Ett av de viktigste målene for norsk landbruk er økt matproduksjon. Også i landbruket er det behov for økt forskning og innovasjon for stadig å effektivisere og øke produktivitet. Derfor er dette medlem forundret over at regjeringen foreslo å kutte 18,7 mill. kroner på forskningen på dette feltet. For å øke norsk matproduksjon foreslo Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett, jf. Innst. 2 S (2014–2015), å styrke den landbruksrettede forskningen med over 30 mill. kroner.

Dette medlem peker på at det er over 10 år siden den norske kornpolitikken ble liberalisert og kornlagrene avskaffet. Manglende beredskapslagring av korn gjør Norge sårbart dersom noe uforutsett skulle skje. Også naturlig variasjon i kornhøsten truer matvaresikkerheten. Dette medlem mener at de siste års klimaendringer gir enda større grunn til bekymring. Dette medlem mener det er behov for mer kunnskap knyttet til Norges forsyningssikkerhet og beredskap i krise- og krigssituasjoner. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, jf. Innst. 2 S (2014–2015), der det foreslås 3 mill. kroner til en sikkerhet- og beredskapsanalyse.

Dette medlem merker seg at regjeringen kutter i tilskuddet til oppsyn i statsallmenninger. Dette medlem mener at fjellstyrenes funksjoner er viktige og ser behovet for stabilitet i fjellstyrenes finansiering for å utvikle en stabil høy kompetanse på de tjenester som skal selges til SNO. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, jf. Innst. 2 S (2014–2015), der Kristelig Folkeparti opprettholder tilskudd til oppsyn i statsallmenninger.

Dette medlem mener frivillige organisasjoner er avgjørende ressurs for å styrke det norske samholdet og den sosiale kapitalen, samtidig som de gjør en viktig arbeidsinnsats for å styrke velferdssamfunnet. Dette medlem viser til at det i regjeringserklæringen står at «Regjeringen vil bedre vilkårene for frivillige organisasjoner. De økonomiske ordningene må styrkes, reglene bli enklere og byråkratiet mindre». Dette medlem er derfor svært overrasket over at regjeringen gjør det motsatte, og kutter stort i tilskuddet til frivillige organisasjoner som får støtte fra Landbruks- og matdepartementet. Dette medlem vil tilrettelegge for et sterkere sivilsamfunn, og viser til at Kristelig Folkeparti, i sitt alternative budsjett, jf. Innst. 2 S (2014–2015), derfor styrket tilskuddet til organisasjonene som får støtte av Landbruksdepartementet med 5,5 mill. kroner sammenliknet med regjeringens forslag.

Dette medlem peker på at Norge nå har 900 millioner kubikkmeter med skog – dobbelt så mye som på 1960-tallet. Allikevel avvirkes det kun omtrent 11 millioner kubikkmeter skog i året, og mye av det som står igjen vil nå råtne. Dette medlem peker på at det er avgjørende å ha tilgang til ressursene for å få nytte av det store lageret av skog vi har. Dette medlem deler derfor regjeringens mål om at det må satses mer på infrastruktur og veier. Dette gjelder blant annet skogsbilveger, kaier og jernbaneterminaler. Samtidig peker dette medlem på at det er behov for også å styrke resten av verdikjeden. Dette medlem merker seg at regjeringen reduserer på tilskudd til økt bruk av tre, samt energi- og miljøtiltak i skognæringen. Dette medlem mener det er behov for i større grad å styrke skognæringen for å legge til rette for overgangen fra ikke fornybare energikilder til fornybare energikilder, og at regjeringen, ved å svekke ordninger for økt bruk og anvendelse av tre, svekker dette skiftet. Dette medlem viser derfor til at Kristelig Folkeparti, i sitt alternative budsjett, har styrket både tilskudd til økt bruk av tre og tilskudd til energi- og miljøtiltak i skognæringen, samt mer enn dobler overføringene til verdiskapningstiltak. Dette medlem viser til at det også på dette området er behov for økt forskning og utvikling. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, jf. Innst. 2 S (2014–2015), der det foreslås å styrke miljøteknologiordningen med 100 mill. kroner, slik at ordningen dermed er totalt 330 mill. kroner.

Dette medlem viser til at regjeringen i sin regjeringserklæring har skrevet at de ønsker «å redusere skattesatsen på gevinst ved salg av virksomheter i jordbruket til ordinær kapitalbeskatning». Dette medlem peker på at så ikke har skjedd, og at det har medført at en rekke skogeiere nå har satt seg på gjerdet og ikke vil selge i påvente av skatteendringen. Dette medlem mener en slik utvikling er uheldig, og peker på at det kan være stor effektiviseringsgevinst ved bedre struktur i skognæringen. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, jf. Innst. 2 S (2014–2015), der det forslås fjerning av gevinstbeskatning for skog, for å sikre en bedre struktur i skognæringen.

Dette medlem peker på at vern av skog er et godt klimatiltak og en viktig måte å bevare biologisk mangfold på. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, jf. Innst. 2 S (2014–2015), der det ble foreslått å øke bevilgningen til skogvern med 300 mill. kroner for å holde tempoet oppe og øke andelen fredet skog.

Dette medlem viser til at regjeringen Stoltenberg II har hatt en svært inkonsekvent holdning i avgiftspolitikken knyttet til biodrivstoff, noe som har medført en betydelig usikkerhet og et medfølgende etterslep på forskning og utvikling på nye biobaserte petroleumserstatninger. Dette medlem mener det, for å gjennomføre det grønne skiftet, er behov for å fjerne veibruksavgiften for 2. generasjon biodrivstoff . Dette medlem peker på at dersom det gjennomføres ligger alt til rette for at det nå investeres milliarder i å bygge opp produksjonskapasitet for slikt drivstoff i Norge. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, jf. Innst. 2 S (2014–2015), der det gjennom verbalforslag foreslås å fjerne veibruksavgiften på 2. generasjons biodrivstoff. Dette medlem peker på at tiltaket vil gi svært store reduksjoner i klimagasser, det gir Norge mulighet til å ta en ledende rolle internasjonalt i en av fremtidens grønne industrieventyr og vil bety enormt for aktiviteten og verdiskapningen i hele norsk skognæring.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, slik det er foreslått i Innst. 2 S (2014–2015), der det foreslås følgende endringer på ramme 11:

4.3.4 Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet fremmer et eget alternativt statsbudsjett for 2015, jf. Innst. 2 S (2014–2015). Senterpartiets alternative statsbudsjett tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen, jf. Prop. 1 S (2014–2015).

Dette medlem mener at for å nå målet om økt matproduksjon og jordbruk over hele landet må det sikres bedre inntekter i jordbruket. Det må føres en inntektspolitikk som gir bonden bedre betalt for maten som blir produsert. Inntektsforskjellen mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet må utjevnes. Dette medlem mener det er svært lite sannsynlig at vårens jordbruksoppgjør på sikt er egnet til å øke norsk matproduksjon og sikre et levende landbruk i hele landet. I tråd med Senterpartiets forslag i jordbruksoppgjøret foreslår vi derfor økte bevilgninger til oppfølging av jordbruksavtalen på til sammen 500 mill. kroner. Senterpartiet foreslår også flere andre tiltak for å øke lønnsomheten i landbruket.

Dette medlem viser videre til den enorme effektiviseringen som er skjedd innenfor landbruket, og viser til Prop. 106 S (2013–2014) pkt. 3.3.4 der dette er nærmere omtalt. Senterpartiets ambisjon er å føre en politikk som gir optimisme og fremtidstro i landbruket. Det er nødvendig for å sikre vilje til å investere i norsk matproduksjon og for å sikre at nye generasjoner velger å gå inn i bondeyrket. Økt selvforsyningsgrad kan kun oppnås gjennom en politikk der man legger til rette for at mest mulig av matproduksjonen skal skje med utgangspunkt i norske ressurser. En forutsetning for økt matproduksjon er styrket forskningsinnsats. Dette medlem finner det derfor oppsiktsvekkende at regjeringen foreslår et kraftig kutt på dette området. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett der det foreslås å styrke forskningsinnsatsen med 150 mill. kroner.

Dette medlem viser videre til at det brukes begrep som «historisk» om de forenklingstiltakene som regjeringen har presentert. Dette medlem registrerer at departementet ikke har lagt frem noen analyser av hvilken effekt de varslede forenklingstiltakene vil ha. Det vises til svar på skriftlig spørsmål nr. 802 (2013–2014). Det er dette medlems klare oppfatning at flertallet av norske bønder ikke vil merke mye til forenklingstiltakene.

Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår en omfattende skogpakke som styrker satsingen på skogen som en svært viktig næring. Skogen er en unik ressurs som gir store muligheter, både for klimaet, for verdiskapingen og for distriktsutvikling. Dette medlem mener at skogpolitikken er nedprioritert i regjeringens budsjettforslag. Dette medlem vil blant annet styrke miljøteknologiordningen, styrke satsingen på verdiskapingstiltak, infrastruktur, skogplanting og øke tilskuddene til skog, klima og energitiltak.

Dette medlem mener frivillig sektor spiller en svært viktig rolle for blant annet mat, dyrevelferd, bygdekultur og rekruttering. Dette medlem viser til at regjeringens forslag om å kutte støtten fra Landbruks- og matdepartementet til frivillige organisasjoner ble tatt svært dårlig imot. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett der det foreslås en kraftig styrking av frivillig sektor.

Dette medlem er svært opptatt av at norsk mat er og skal være trygg. Senterpartiet prioriterer derfor i sitt alternative budsjett midler til å følge opp strategien mot antibiotikaresistens. Dette medlem er skuffet over at regjeringen ikke ønsker en slik strategi.

Dette medlem mener Norge skal ha Europas beste dyrevelferd. Det krever en målrettet innsats både mot husdyr og kjæledyr. Senterpartiet foreslår i sitt alternative budsjett en rekke tiltak for å styrke arbeidet med dyrevelferd her til land. Senterpartiets dyrevelferdssatsing inneholder bl.a. en styrking av den veterinære vaktordningen rundt de største byene, en forsøksordning med dyrepoliti, en kraftig satsing på alternativ til dyreforsøk gjennom å styrke NORECOPA og Rådet for dyreetikk samt øke forskningen på bedre dyreforsøk og alternativer til dyreforsøk. Senterpartiet vil også styrke Veterinærinstituttets og Mattilsynets arbeid med dyrevelferd og tilsyn med fiskeoppdrettsnæringen. I sum vil dette være en kraftfull satsing til beste for dyrevelferden i Norge. Norge har i all hovedsak god dyrevelferd. Legitimiteten til norsk husdyrhold er avhengig av at den kontinuerlige innsatsen til beste for dyrene fortsetter. Derfor har Senterpartiet prioritert arbeidet med dyrevelferd i sitt alternative budsjett.

Senterpartiet har en satsing på rammeområde 11 som ligger 787 mill. kroner over forslaget i Prop. 1 S (2014–2015).

4.3.5 Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre fremmer et eget alternativt statsbudsjett for 2015, jf. Innst. 2 S (2014–2015). Venstres alternative statsbudsjett tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen, jf. Prop. 1 S (2014–2015).

Dette medlem mener at landbruket er viktig for dagens Norge, og landbruket skal også ha en viktig plass i framtidens Norge. Derfor vil Venstre ha et innovativt, bærekraftig og miljøvennlig landbruk her til lands. Norsk landbruk er avgjørende for å sikre bosetting i hele landet, biologisk mangfold, kulturlandskap og matproduksjon. Landbrukspolitikken er nødt til å sikre at matproduksjonen er trygg, miljøvennlig og langsiktig, og det er et overordnet mål for dette medlem å opprettholde et desentralisert landbruk med variert bruksstruktur av hensyn til miljø, kulturlandskap og dyrevelferd.

Dette medlem ser på bonden som en selvstendig næringsdrivende med et spesielt forvalteransvar. Derfor er det viktig at gründermentaliteten får en viktig plass innenfor landbruket. Ressursgrunnlaget på bygdene må i større grad utnyttes til næringsutvikling og til bosetting også for folk uten direkte tilknytning til primærnæringene. Det må bli mer mangfold i landbruket. Lokale myndigheter må få større anledning til lokal tilpasning og til å se landbrukspolitikken i sammenheng med øvrig næringspolitikk. Landbruket må få mindre øremerking, færre skjemaer, færre og enklere retningslinjer. I tillegg til å produsere mat og trevirke, må landbruket få en mer sentral rolle i å oppfylle samfunnsmål om livskraftige lokalsamfunn, levende kulturlandskap og natur- og miljøgoder.

Dette medlem ønsker overføringer til landbruket på om lag dagens nivå, men med langt mer miljøvennlige tilskuddsordninger. I tillegg mener dette medlem at vi må få en klarere deling av landbrukspolitikken der det stimuleres til økt effektivitet og større produksjonsmengde hos produsentene av «ordinære» landbruksprodukter, mens det på den annen side legges mer til rette for at landbrukseiendommene kan være et utgangspunkt for noe mer enn «ordinær» produksjon, det være seg mer nisjeproduksjoner eller «opplevelsesproduksjon».

Dette medlem vil ha en mer aktiv bosettingspolitikk for de landbrukseiendommene som i all hovedsak er et sted å bo. Det bør bli enklere å få kjøpt småbruk, for å sikre bosetting og økt mangfold på bygdene.

Dette medlem vil sikre Norge et fortsatt handlingsrom for en nasjonal landbrukspolitikk innenfor rammen av WTO og andre internasjonale avtaleverk. Alle land må sikres retten til en viss nasjonal jordbruksproduksjon bl.a. gjennom tollvern. Det er likevel åpenbart at WTO-avtalen vil kreve en omstilling av den norske landbrukspolitikken, ikke minst gjelder dette en felles forståelse av at avvikling av eksportsubsidier er nødvendig for å slippe den fattige delen av verden til. Dette medlem foreslår derfor at bevilgningene til eksportstøtte for bearbeidede landbruksvarer avvikles, og at det samme skjer med de norske eksportsubsidiene til osteproduksjon gjennom omsetningsavgiften.

Det kompliserte regelverket og mange av landbrukets lover er et hinder for utvikling av et mer fleksibelt landbruk der de som har lyst til å satse på næringen får mulighet til å gjøre det. Dette medlem ønsker derfor en full gjennomgang av lov- og regelverk med sikte på en kraftig modernisering og ser frem til at regjeringens utredning om forenkling skal legges frem.

Dette medlem ønsker å videreføre jordbruksforhandlingene, men som en rendyrket inntektsavtale mellom bøndene og staten. Alle andre tilskudd og ordninger bør overføres til ordinære poster på statsbudsjettet og avgjøres og besluttes i åpne diskusjoner i vårt folkevalgte demokrati og ikke i lukkede forhandlinger innenfor det korporative system.

For øvrig er dette medlem opptatt av at forhandlingsinstituttet skal ligge fast, og at det for kommende oppgjør er avgjørende at instituttet ikke undergraves. Framtidige oppgjør bør følge vanlig praksis ved at Stortinget slutter seg til Landbruks- og matdepartements proposisjon om jordbruksoppgjøret, og skal ikke være gjenstand for forhandlinger i Stortinget. Dette medlem viser til at regjeringspartiene sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre inngikk en avtale i forbindelse med jordbruksoppgjøret i 2014, som slår fast at samarbeidspartiene er enige om at statens tilbud til fremtidige jordbruksoppgjør skal være i tråd med de føringene som ligger til grunn i innstillingen til jordbruksoppgjøret i 2014 og Innst. 8 S (2013–2014).

Dette medlem er kritisk til å innlemme skog for å pynte på regnskapet over de totale CO2-utslippene i Norge. Dette er noe som eksperter advarer sterkt mot. Det er også svært omstridt i andre land å bruke den naturlige CO2-veksten i skog for å «pynte» på eget utslippsregnskap.

Dette medlem vil redusere tilskuddet til skogsbilveier og mener det er det eneste rette dersom vi skal sette miljøhensyn foran andre hensyn. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett, jf. innst. 2 S (2014–2015), der det foreslås å redusere tilskuddene til denne type aktivitet med 20 mill. kroner.

Dette medlem viser til at det gjentatte ganger er avslørt at den norske pelsdyrnæringen er under enhver kritikk. Stortinget var, gjennom behandlingen av dyrevernmeldingen i 2002, svært klar på at det skulle skje en vesentlig forbedring når det gjaldt dyrevelferden i næringen innen 2013. Det er dessverre ingen merkbar forbedring å spore. Dette medlem mener derfor at Norge nå bør følge etter land som Sverige, Danmark, Sveits og Østerrike som enten har strammet inn eller lagt ned sin pelsdyrnæring. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett, jf. Innst. 2 S (2014–2015), hvor det som et ledd i en slik norsk avvikling foreslås å avvikle støtten og subsidiene knyttet til fôr i pelsdyrnæringen og tilskudd til avløserordning for pelsdyroppdrettere.

Dette medlem vil ha en sterk satsing på forskning på økologisk landbruk og matproduksjon. Dette medlem har som mål at 17 prosent av matproduksjonen og matforbruket i 2020 skal være økologisk. Dette medlem viser i så måte til forslag om ekstra skattefradrag for bønder som driver eller legger om til økologisk produksjon og forslag om å fjerne momsen på økologiske matvarer, frukt og grønt, noe som er nærmere omtalt under rammeområde 21 i Innst. 2 S (2014–2015).

For varig fruktbarhet i jorda, nok rent vann, dyrevern, naturmangfold og lokal mattrygghet, er økologisk landbruk et viktig alternativ og supplement til annet landbruk. Arbeidet som gjøres ved forskningssenteret Bioforsk Økologisk på Tingvoll står helt sentralt for å få til dette. Bioforsk Økologisk er særdeles viktig som nasjonalt kompetansesenter for økologisk landbruk. Samtidig er forskningssenteret en viktig del av forskningsmiljøet i Møre og Romsdal, et forskningsmiljø som sentrale myndigheter i altfor beskjeden grad satser på.

Dette medlem viser til at det er vedtatt at Bioforsk, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) og Norsk institutt for skog og landskap skal slås sammen fra og med 1. juli 2015. Det skal brukes mer ressurser på utvikling av ny kunnskap, innovasjonsrettet arbeid og forvaltningsstøtte, og mindre ressurser skal gå til administrasjon, drift og vedlikehold. Det skal også bli større grad av tverrfaglig arbeid og økt samarbeid med universitets- og høgskolesektoren, ikke minst for å gi bedre muligheter for utvikling av bioøkonomien. Dette medlem støtter intensjonen, men reagerer på at det i regjeringens budsjettforslag er lagt opp til et kutt på 18 mill. kroner. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett, jf. Innst. 2 S (2014–2015), hvor det foreslås å reversere dette kuttet.

Dette medlem viser videre til en rekke lett uforståelige og ubegrunnede kutt fremmet i regjeringens budsjettforslag. Dette gjelder blant annet forslag om å redusere tilskudd til fjellstyrene med 1,8 mill. kroner, og forslag om å redusere tilskudd til organisasjoner som arbeider innenfor landbruks- og matpolitiske satsingsområder, slik som 4H og Oikos. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett hvor disse kuttene foreslås reversert.

Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett, slik det er foreslått i Innst. 2 S (2014–2015), der det foreslås følgende endringer på ramme 10:

Samlet foreslår dette medlem følgende konkrete endringer under rammeområde 11, Landbruk:

Dette medlem viser til den fremforhandlede avtalen mellom Venstre, Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet av 21. november 2014. Venstres stortingsrepresentanter vil stemme subsidiært for den avtalen dersom ikke Venstres forslag til alternativt statsbudsjett får flertall. Som følge av denne avtalen fremmer ikke Venstre alternative forslag til bevilgninger i denne innstillingen, men redegjør for våre primærposisjoner under de ulike kapitler og poster under.

4.3.6 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 11

Tabellen viser budsjettforslag fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti innenfor vedtatt ramme, jf. Innst. 2 S (2014–2015) og primærbudsjettene til Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med.

4.4 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitlene under rammeområde 11

Komiteen viser til Prop. 1 S (2014–2015) og Innst. 2 S (2014–2015) og har ingen merknader.

4.4.1 Kap. 1100 og kap. 4100 Landbruks- og matdepartementet

Det foreslås bevilget kr 149 219 000 på kap. 1100 og kr 113 000 på kap. 4100.

Komiteen merker seg at det er satt ned et utvalg som gjennomgår pelsdyrnæringen og som utreder to hovedalternativer for norsk pelsdyrnærings framtid: bærekraftig utvikling eller styrt avvikling. Utvalget avgir sin innstilling den 15. desember 2014.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene og fremmer med dette forslag for Stortinget:

«Stortinget ber regjeringen vurdere forbud mot norsk pelsdyroppdrett i arbeidet med oppfølging av pelsdyrutvalget.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fastholder sitt syn på pelsdyrvirksomhet som presentert i strategien «Grønn vekst», der vi går inn for en styrt avvikling av pelsdyrnæringen. Omstillingsmidler for etablering av ny landbruksvirksomhet basert på gårdsbrukets ressurser må stilles til rådighet i avviklingsperioden. Disse medlemmer viser til pelsdyrutvalget nedsatt av regjeringen Stoltenberg og vil avvente til dette utvalget har fremlagt sin utredning med henblikk på den videre oppfølging av næringen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet er svært overrasket over at flertallspartiene velger å fremme forslag om pelsdyr før pelsdyrutvalget har lagt frem sin innstilling. Dette medlem understreker at pelsdyrutvalget i sitt mandat skal legge frem alternativ med styrt avvikling og videre pelsdyrhold. Dette medlem forutsetter at dette forslaget er ren symbolpolitikk og ikke legger føringer for videre behandling av saken.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen har sendt på høring forslag om å oppheve konsesjonsloven, samt endringer i produksjonstilskuddsforskriften.

Disse medlemmer er uenige i regjeringens påstand om at spørsmål knyttet til endringer i forskrift om produksjonstilskudd ble avklart i forbindelse med Stortingets behandling av jordbruksoppgjøret 2014.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i den varslede revisjonen av produksjonstilskuddsforskriften videreføre dagens bestemmelse om formelle felles eierinteresser som grunnlag for å avskjære produksjonstilskudd, og sikre at produksjonstilskuddet i landbruket ikke skal kunne gis til aksjeselskaper og samvirkeforetak. Dette er viktig for å forhindre vertikal integrasjon og sikre personlig og lokalt eierskap i norsk landbruk. Eventuelle forslag om endringer fremmes for Stortinget i forbindelse med den varslede landbruksmeldingen.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Innst. 285 S (2013–2014) der det varsles en gjennomgang og revisjon av produksjonstilskuddforskriften. Dette medlem viser til at gjennomgangen og revisjonen skal ta hensyn til utfordringer knyttet til vertikal integrasjon og eierskapsstruktur i landbruket.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 145 406 000 på post 1.

Beredskapslager, korn

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener det er behov for en mer omfattende risiko- og sårbarhetsanalyse.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet har merket seg at NILF, den 11. juni 2014, leverte rapporten Notat 2014-12 Marked fra regulering: Vurdering av statlige lagringstiltak for sikker matkornforsyning til Landbruks- og matdepartementet. Disse medlemmer har merket seg at rapporten ikke er en sårbarhetsanalyse, men en vurdering av behovet for statlig lagring av matkorn. Disse medlemmer peker på at de siste års klimaendringer gir grunn til bekymring. Det samme gjør et ustabilt «klima» i forholdet mellom to av de viktigste kornprodusentene i Europa: Ukraina og Russland. Disse medlemmer mener det er behov for mer kunnskap knyttet til Norges forsyningssikkerhet og beredskap i krise- og krigssituasjoner både i og utenfor Norge.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at Stortinget 26. november 2013 vedtok en anmodning til regjeringen om å utrede behovet for en ordning med kornlager. Denne anmodningen ble oversendt Landbruks- og matdepartementet (LMD) for oppfølging. Departementet gikk «grundig gjennom det foreliggende materialet og ser behov for å få belyst flere forhold» (oppdragsbrev fra LMD til NILF 5. mars 2014). Som en del av løpende forvaltningsrettede oppgaver, ble NILF bedt om å utrede behovet for en ordning med kornlager med følgende mandat for utredningen:

«Norsk matforsyning er basert på at både nasjonal produksjon og import langt på vei kan opprettholdes også i kriser, jf. St.meld. nr. 22 (2007–2008) kap. 5.8. Utredningen skal omfatte forhold som er relevant å få belyst med tanke på sikkerhet for forsyning av matkorn.»

Disse medlemmer viser til at følgende forhold ble vurdert:

• Norsk matkornproduksjon og importbehov, utvikling og framtidsutsikter.

• Verdensmarkedet for matkorn – Produksjon, forbruk, lager, markedsforstyrrelser og prisvariasjoner som følge av varierende tilbud og etterspørsel, utvikling og framtidsutsikter.

• Mest sannsynlige krisesituasjoner for norsk matkornforsyning.

• Mulige konsekvenser for norsk matkornforsyning og norske melpriser av mulige markedsforstyrrelser på verdensmarkedet.

• Beskrive beredskapslagring av matkorn i land det er relevant å sammenlikne med Norge.

• Skissere en mulig beredskapsordning i Norge, herunder størrelsen på lageret koplet til ulike krisescenarier, plassering av lagrene, samt en samfunnsøkonomisk analyse av nytte målt mot kostnader. Det må også vurderes ulike kriterier for uttak av korn fra beredskapslageret. Et alternativ med økt sikkerhet gjennom handelsavtaler med andre land eller plassering av beredskapslageret i utlandet skal også beskrives.

• Andre relevante forhold.

Disse medlemmer viser til rapportens konklusjon, som viser at det ikke er behov for å opprette beredskapslager for korn. Rapporten oppsummerer slik:

«Norge har i dag høy sikkerhet på forsyning av matkorn. Norsk forsyningssikkerhet er basert på velfungerende verdensmarkeder for korn. Det må imidlertid regnes med økende prisrisiko i globale markeder, og det kan tenkes at markedene i korte perioder kan ha nedsatt funksjonsevne. De norske verdikjedene for matkorn, mel- og bakervarer kan håndtere slik risiko. Statlig regulert lagring av matkorn kan vanskelig styrke den norske forsyningssikkerheten merkbart, men kan i stedet svekke markedsaktørenes motiv for egen risikohåndtering. Om tilpasningsevnen i det norske markedet skal bedres, er det grunn til å vurdere tiltak som styrker den nasjonale tilpasningsevne til varierende internasjonale markedsforhold.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, jf. Innst. 2 S (2014–2015), der det foreslås 3 mill. kroner til en sikkerhets- og beredskapsanalyse.

Dette medlem viser til innstillingen om Meld. St. 4 (2014–2015), der en samlet næringskomité mener det er behov for en mer omfattende risiko- og sårbarhetsanalyse.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett der det er satt av 10 mill. kroner til å starte arbeidet med å etablere et beredskapslager for matkorn.

Bioøkonomistrategi

Komiteen peker på at petroleumssektoren har skapt store verdier for Norge, og at en fornuftig forvaltning av ressursene vil sikre fremtidig velferd.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, peker videre på at petroleumsaktivitetens innvirkning på økonomien har gjort Norge avhengig av gode og stabile priser på olje, og følgelig sårbart for store endringer i oljeprisen. Flertallet viser til at oljeprisen har falt mye det siste kvartalet og at flere aktører i oljenæringen og leverandørindustrien varsler permitteringer og oppsigelser. Flertallet mener det er behov for i større grad å legge til rette for en overgang til alternative energikilder og produkter som ikke er petroleumsbaserte, for å gjøre norsk økonomi mindre petroleumsavhengig.

Komiteen viser til at Norge har store naturressurser knyttet til blant annet landbruk, skogbruk, fiskeri og havbruk. Komiteen mener det framover i større grad bør legges til rette for økt utnyttelse av disse ressursene med sikte på å utvikle lønnsomme og bærekraftige biobaserte petroleumserstatninger.

Komiteen mener biomasse kan gi mat og energi og i tillegg erstatte mange av de produktene vi i dag lager av olje.

Komiteen peker på at det, for å styrke den skogbaserte bioøkonomien, er avgjørende å få til helhetlige verdikjeder, helt fra planting av skog, bruk av tømmer, forskning på bruksområder, utvikling av markeder blant annet gjennom å øke kravet til innblanding av biodrivstoff i bensin og diesel, og å endre avgifter slik at tømmeret vinner i konkurransen mot andre forurensende innsatsfaktorer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen Stoltenberg II har hatt en svært inkonsekvent holdning i avgiftspolitikken knyttet til biodrivstoff, noe som har medført en betydelig usikkerhet og et medfølgende etterslep på forskning og utvikling av nye biobaserte petroleumserstatninger.

Flertallet viser til at det i budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre ble tatt en del viktige grep for å styrke bioøkonomien – altså verdiskaping med utgangspunkt i biomasse som høstes av jorda, skogen eller havet.

Flertallet viser til at det i budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre blant annet ble foreslått fjerning av veibruksavgiften for biodiesel, og omsetningspåbudet ble økt fra 3,5 pst. til 5,5 pst.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre peker på at alt nå ligger til rette for at det investeres milliarder i å bygge opp produksjonskapasitet for slikt drivstoff i Norge.

Komiteen viser til at det langs den norske kysten er svært gunstig å dyrke alger. Komiteen viser til at det ennå ikke er mulig å se omfanget av mulighetene algene byr på, men at det nå forskes på nye bruksmuligheter for alger. Komiteen viser til at alger, tang og tare kan bli en bærekraftig del av bioøkonomien i framtiden.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener det er behov for en bioøkonomistrategi i 2015, utarbeidet i et samarbeid mellom næringslivet, organisasjoner og regjeringen, der det fremmes overordnede og konkrete tiltak for å styrke bioøkonimien.

Flertallet peker på at tiltakene i bioøkonomistrategien må sikres finansiering i budsjettet for 2016.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en bioøkonomistrategi i samarbeid mellom næringslivet, organisasjoner og regjeringen, der det fremmes overordnede og konkrete tiltak for å styrke bioøkonomien. Strategien fremmes i løpet av 2015.»

Lov om god handelsskikk

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at to ulike ekspertutvalg, som begge ble nedsatt av regjeringen Stoltenberg, har konkludert med at det er behov for en lov om god handelsskikk, med tilhørende tilsynskapasitet. Disse medlemmer viser til at en lov om god handelsskikk skal bidra til mer forutsigbarhet og ryddighet i forhandlingene mellom leverandører og kjedene. Disse medlemmer etterlyser nå handlekraft fra regjeringens side, for å sikre mer velfungerende verdikjeder på et så sentralt samfunnsområde som mat. Siden to ekspertutvalg har konkludert med at det er behov for en ny lov for å sikre klarere kjøreregler for forhandlinger i dagligvarekjeden, mener disse medlemmer at et lovforslag kan fremmes for Stortinget i løpet av kort tid. Det vises til Dokument 8:12 S (2014–2015), der det foreslås at Stortinget ber statsråden fremme forslag til lov om god handelsskikk med tilsynskapasitet for Stortinget, innen juni 2015.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen der Arbeiderpartiet foreslår at det bevilges 10 mill. kroner til oppstart av dette arbeidet neste år.

Dagligvareportal

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ser det som viktig å sikre informasjon til forbrukerne gjennom etablering av en dagligvareportal. Målet med en slik informasjonsløsning skal være å legge til rette for at den enkelte forbruker skal kunne gjøre bedre valg, og bidra til skjerpet konkurranse i markedet. Disse medlemmer viser til Dokument 8:13 S (2014–2015) der det foreslås at det opprettes en dagligvareportal med sammenlignbar informasjon om innhold, pris, opprinnelse for produkter, og hvor varen kan kjøpes. Dette vil også gjøre det enklere for forbrukerne å gjøre sine valg, samtidig som det kan sikre konkurranse i markedet. Disse medlemmer mener at dette tiltaket, sammen med en bedre merkeordning, vil det bli enklere for forbrukerne å gjøre opplyste valg. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen der Arbeiderpartiet foreslår at det bevilges10 mill. kroner til oppstart av dagligvareportal.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil ta stilling til spørsmålet om dagligvareportal ved behandlingen av Dokument 8:13 S (2014–2015).

4.4.2 Kap. 1112 og kap. 4112 Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet

Det foreslås bevilget kr 172 362 000 på kap. 1112 og kr 19 464 000 på kap. 4112.

Komiteen viser til at det er Veterinærinstituttet og Bioforsk som omhandles i dette kapitlet i Prop. 1 S (2014–2015).

Komiteen er opptatt av at Veterinærinstituttet og Bioforsk holder et høyt faglig nivå på kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett og finansinnstillingen, der vi foreslår å styrke dette kapitlet med 20 mill. kroner. Disse medlemmer viser videre til begrunnelse under kap. 1137. En styrking av Veterinærinstituttet og BIOFORSK med 10 mill. kroner hver seg er viktig for å møte de utfordringer vi står overfor med å utvikle gode bioøkonomiske satsinger.

Post 50 Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Veterinærinstituttet

Det foreslås bevilget kr 90 447 000 på post 50.

Komiteen viser til at Mattilsynet er den viktigste brukeren av Veterinærinstituttets kompetanse, og legger til grunn at instituttet møter de behov som Mattilsynet har for kunnskap, råd og laboratoriestøtte innen instituttets kjerneområder.

Komiteen viser til at formålet med bevilgningene til Veterinærinstituttet er beredskap, overvåkning, matsikkerhet, dyrevelferd og referansefunksjoner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, legger til grunn at disse oppgavene blir ivaretatt innenfor den foreslåtte bevilgningen, og at støtten til NORECOPA må opprettholdes på samme nivå som i 2014.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet legger til grunn at disse oppgavene blir ivaretatt innenfor den foreslåtte bevilgning og at drift av sekretariatet for medlemsorganisasjonen NORECOPA kan opprettholdes på et forsvarlig nivå og minst på samme nivå som i 2014.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett og finansinnstillingen, der vi foreslår å styrke post 50 Veterinærinstituttet med 10 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor det er lagt inn 10 mill. kroner til utarbeidelse av handlingsplan og påfølgende arbeid mot antibiotikaresistens. Dette medlem viser videre til at det i Senterpartiets alternative budsjett i tillegg bevilges 17 mill. kroner til styrking av Veterinærinstituttet. Midlene er fordelt med 10 mill. kroner til arbeid med dyrevelferd, 5 mill. kroner til fôr- og mattrygghet og 2 mill. kroner til å styrke sekretariatsfunksjonene for NORECOPA og Rådet for dyreetikk.

Post 51 Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Bioforsk

Det foreslås bevilget kr 81 915 000 på post 51.

Komiteen viser til at regjeringen har besluttet å slå sammen Bioforsk, Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) og Norsk Institutt for skog og landskap fra 1. juli 2015. Formålet med bevilgningen er en effektiv og konkurransedyktig plante- og husdyrproduksjon i hele landet, et bærekraftig og miljøvennlig landbruk, et klimavennlig og energiproduserende landbruk, god plantehelse og trygg mat.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, legger til grunn at disse oppgavene blir ivaretatt innenfor den foreslåtte bevilgningen og den planlagte sammenslåingen.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, er særlig opptatt av at forvaltningen har tilgang til kunnskap som grunnlag for utforming av effektive virkemiddel for å nå de mål som er nedfelt i Stortingets klimaforlik. Næringen skal også ha tilgang til forskningsbasert kunnskap og veiledning om økologisk produksjon. Bioforsk skal bidra til dette.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, ser at kostnadene ved sammenslåingen av Bioforsk, NILF og Norsk Institutt for skog og landskap ikke fullt ut er finansiert. Dette flertallet vil også påpeke at for å nå målet om økt norsk matproduksjon med grunnlag i norske ressurser så kreves en kraftig økning i forskningsinnsatsen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er særlig opptatt av at landbruket blir en viktig del av den omstillingen de fleste sektorer i Norge må gjennom for at vi skal lykkes med å nå de mål som er nedfelt i Stortingets klimaforlik. Bevilgningen til Bioforsk bør i større grad brukes til å nå disse målene, inkludert stimulering av økt økologisk produksjon.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett og finansinnstillingen, der vi foreslår å styrke post 51 Bioforsk med 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor det er lagt inn 20 mill. kroner til styrking av Bioforsk.

Post 52 Støtte til fagsentra, Bioforsk

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor det er lagt inn 20 mill. kroner til styrking av Bioforsk sine fagsentra.

4.4.3 Kap. 1115 Mattilsynet

Det foreslås bevilget kr 1 208 983 000 på kap. 1115.

Komiteen viser til at Mattilsynet skal føre tilsyn med at regelverket om mattrygghet, plantehelse, dyrehelse, dyrevelferd samt helse, kvalitet og forbrukerhensyn blir etterlevd i hele matproduksjonskjeden. Mattilsynet har også oppgaver knyttet til regelverksutvikling og internasjonalt arbeid. Komiteen viser til at Mattilsynet innenfor rammene av de målene som er satt skal arbeide på en slik måte at hensynet til aktørene i hele matproduksjonskjeden blir sikret. Komiteen mener det er viktig at Mattilsynet også videre utvikler seg til å bli en organisasjon som aktivt bidrar til å finne gode, smidige og effektive løsninger der det trengs. Komiteen viser til at hensynet til trygg mat og trygt drikkevann skal veie tyngst ved forvaltning av matloven. Komiteen viser for øvrig til at Prop. 3 L (2014–2015) om endringer i matloven (Mattilsynets organisering, gebyr og virkemidler) for tiden er til behandling i Stortinget.

Komiteen viser til at utvikling av en ny strategi for perioden 2015–2020 har vært en viktig oppgave for Mattilsynet i 2013, og at det er positivt at det i arbeidet med en ny strategi er lagt stor vekt på involvering av de ansatte.

Komiteen vil understreke betydningen av en høy tilsynsproduksjon og god kvalitet i gjennomføringen av tilsynet. På prioriterte områder som drikkevann, dyrevelferd og fiskehelse viser resultatene for 2013 bedre regelverksetterlevelse sammenlignet med året før. Mattilsynet arbeider kontinuerlig med utvikling av beredskapen. I 2013 ble det gjennomført i alt 50 øvelser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er påkrevet med en styrking av Mattilsynet for å sikre et godt og effektivt tilsyn og kontrollvirksomhet både hva angår mat og dyr. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen der Arbeiderpartiet foreslår å styrke Mattilsynet med 10 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at Mattilsynet nå er ferd med å gjennomføre en omorganisering, og disse medlemmer legger til grunn at en slik styrking vil kunne bidra til at effekten av reformen blir bedre. Et tettere samarbeid med politiet i dyrevernsaker er viktig, og en del av styrkingen bør stimulere til dette.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor det er lagt inn en kraftig styrking av Mattilsynet. Senterpartiets forslag innebærer 5 mill. kroner til en forsøksordning med dyrepoliti. Videre innebærer Senterpartiets alternative budsjett 10 mill. kroner til fremme av dyrevelferd og respekt for dyr, 10 mill. kroner til tilsyn av oppdrettsnæringen, 10 mill. kroner til utarbeidelse av handlingsplan og påfølgende arbeid mot antibiotikaresistens samt 20 mill. kroner til matsikkerhet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at navnet Mattilsynet ikke fullt ut gjenspeiler den aktiviteten som tilsynet har og foreslår å endre navn til Mat- og dyretilsynet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre navnet på Matilsynet til Mat- og dyretilsynet.»

4.4.4 Kap 4115 Mattilsynet

Det foreslås bevilget kr 167 540 000 på kap. 4115.

Komiteen viser til at gebyrordningene under Mattilsynet omfatter gebyr for tjenester som Mattilsynet gjør for konkrete brukere og gebyr for visse tilsyns- og kontrolloppgaver der disse entydig retter seg mot konkrete brukere. Komiteen viser til at det ved budsjettering er lagt til grunn at gebyrsatsene blir ordinært lønns- og prisjustert.

For å bedre økonomien i landbruket foreslår komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet at gebyrene til Mattilsynet settes ned med 5 mill. kroner, for å redusere kostnadene for brukerne.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor det er lagt inn en reduksjon av gebyrer på 30 mill. kroner. Dette medlem viser til at en stor del av regjeringens økning i gebyrer vil ramme primærnæringene, og mener dette er lite forenlig med målet om økt lønnsomhet i næringskjeden for mat. Bevilgningen skal gå til redusert kjøttkontrollgebyr.

4.4.5 Kap. 1137 Forskning og innovasjon (bevilgningen går i kirke-, utdannings-, og forskningskomiteen)

Komiteens flertall, medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at et av de viktigste målene for norsk landbruk er økt matproduksjon. Også i landbruket er det behov for økt forskning og innovasjon for stadig å effektivisere og øke produktivitet. Flertallet viser til budsjettforliket, jf. Innst. 2 S (2013–2014) der det, for å øke norsk matproduksjon, foreslås å styrke den landbruksrettede forskningen over kap. 1137 med 32 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener forskningen på jord- og skogbruk må forsterkes betydelig. Vi stiller oss svært undrende til regjeringens forslag om et betydelig kutt på en så viktig fremtidsnæring. Regjeringspartienes stadige påpekning, særlig da de var i opposisjon, om at vi trenger alternativer til oljebasert virksomhet stiller regjeringens forslag til kutt i et underlig lys. Satsing på bioøkonomi forutsetter betydelig forskning for å skape miljøvennlig og bærekraftig fremtidsnæring i fremtiden. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett og finansinnstillingen, der det foreslås å styrke denne posten med 20 mill. kroner. Vi viser også til at Arbeiderpartiet har foreslått å styrke kap. 1112 Kunnskapsutvikling/beredskap med 10 mill. kroner på post 50 (Veterinærinstituttet) og 10 mill. kroner på post 51 (Bioforsk). Disse medlemmer vil spesielt fremheve betydningen av kunnskapsutvikling i tilknytning til matsikkerhet og beredskap.

4.4.6 Kap. 1138 og kap. 4138 Støtte til organisasjonar, kan overførast

Det foreslås bevilget kr 25 015 000 på kap. 1138.

Komiteen viser til at formålet med bevilgningen er å bidra til å opprettholde aktiviteten i organisasjoner som arbeider innen landbruks- og matpolitiske satsingsområder. Støtte gis til organisasjoner på nasjonalt nivå som formidler kunnskap, interesse og positive holdninger til landbruks- og matsektoren, fremmer forståelse for grønne verdier hos ungdom spesielt og allmenheten generelt, bidrar til å synliggjøre yrkesmuligheter, fremmer miljøarbeid, verdiskaping og næringsutvikling knyttet til grønn tjenesteproduksjon og fremmer likestilling.

Komiteen viser til at Kulturdepartementet har startet en helhetlig gjennomgang av tilskudd til frivillige organisasjoner. Organisasjonsstøtte over Landbruks- og matdepartementets budsjett vil være en del av denne gjennomgangen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener frivillige organisasjoner er en avgjørende ressurs for å styrke det norske samholdet og den sosiale kapitalen, samtidig som de gjør en viktig arbeidsinnsats for å styrke velferdssamfunnet. Flertallet viser til at det i regjeringserklæringen står at «Regjeringen vil bedre vilkårene for frivillige organisasjoner. De økonomiske ordningene må styrkes, reglene bli enklere og byråkratiet mindre.»

Flertallet vil tilrettelegge for et sterkere sivilsamfunn, og viser til budsjettforliket, jf. Innst. 2 S (2014–2015) som øker posten med 5,5 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti legger til grunn at det økte tilskuddet skal benyttes til å reversere regjeringens foreslåtte kutt for 2015, slik at ingen får redusert støtte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet merker seg at Landbruks- og matdepartementet, som en del av støtteordningen til organisasjonene, har inngått treårige samarbeidsavtaler med 14 organisasjoner, og at 2015 er siste år i avtaleperioden. Disse medlemmer merker seg videre at regjeringen oppgir at det ikke blir inngått nye samarbeidsavtaler og at de eksisterende samarbeidsavtalene ikke blir fornyet.

Disse medlemmer peker på at det er avgjørende med forutsigbarhet for organisasjonene, og mener det er behov for at samarbeidsavtalene videreføres.

Disse medlemmer legger derfor fram følgende forslag:

«Stortinget ber om at Landbruks- og matdepartementets ordning med samarbeidsavtaler med frivillige organisasjoner videreføres.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener satsingen på frivillige organisasjoner fra Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet ikke er tilstrekkelig, og viser til at vi i vårt alternative budsjett foreslår en økning på denne posten på 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag, jf. finansinnstillingen. Disse medlemmer er av den oppfatning at regjeringen her ikke følger opp sin uttalelse om å ville satse på frivillig sektor, all den tid forslaget til budsjett faktisk innebar betydelige kutt. Det fremforhandlede budsjettforliket er ikke tilstrekkelig for å møte frivillighetens utfordringer og disse medlemmer har derfor foreslått en ytterligere styrking.

Flere av organisasjonene deriblant NOAH som jobber for dyrs rettigheter, har tatt til orde for at de føler seg ekskludert fra denne støtteposten. Støtte til frivilligheten innebærer også å kunne gi støtte til organisasjoner man ikke nødvendigvis er enig med. Det organisasjonsmangfold vi har i Norge er en styrke for demokratiet. Også stemmer som kommer med motsatt synspunkt i viktige samfunnsdebatter enn ens eget, må høres.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Venstre ber om at regjeringen foretar en ny gjennomgang av støttefordelingen og påser at organisasjoner som for eksempel NOAH kan gis støtte, særlig når posten nå økes.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre der det ble enighet om å styrke organisasjonene som får støtte av LMD med 5,5 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår følgende fordeling på organisasjonene, som reverserer alle kuttene gjort i Prop. 1 S (2014–2015) med unntak av Nobio som ikke har levert søknad for 2015. I tillegg har samtlige organisasjoner fått lik prosentvis økning tilsvarende 1 pst. vekst:

Disse medlemmer viser til at det finnes organisasjoner som jobber med landbrukspolitiske mål og aktuelle problemstillinger innenfor dyrevern, som ikke faller innenfor tilskuddsordningen slik den er utformet i dag. Disse medlemmer mener tilskuddskriteriene må gjøres mer generelle og nøytrale.

Post 70 Støtte til organisasjoner, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 20 845 000 på post 70.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett der Senterpartiet foreslår å styrke støtten til frivillige organisasjoner med 13,7 mill. kroner mer enn i regjeringens forslag. Senterpartiet foreslår en økning i tilskuddene på 30 pst. sammenlignet med 2014-nivå. I tillegg foreslår Senterpartiet at Norges Bygdeungdomslag får tilskudd på nivå med Norges Bygdekvinnelag.

4.4.7 Kap. 1139 Genressursar, miljø- og ressursregistreringar

Det foreslås bevilget kr 35 177 000 på kap. 1139.

Komiteen mener det er viktig å videreføre arbeidet med å forbedre miljø- og ressurskunnskapene. Komiteen mener videre det er behov for å bedre kunnskapen om truede og sårbare arter, slik at vi på best mulig måte kan ta hensyn til slike unike verdier.

Komiteen understreker videre at det er nødvendig med god kunnskap om og god oversikt over miljøverdier og ressurser for å få til bærekraftig arealbruk, ressursbruk og næringsvirksomhet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at i et internasjonalt perspektiv ser vi en utvikling som fører til færre plante- og dyreslag. I en tid med økte, menneskeskapte klimaendringer er det ekstra viktig med tilgang til variert genmateriale. En økt ensretting gjør oss ekstra sårbare. Det er derfor viktig at både storting og regjering er seg bevisst disse utfordringene og støtter opp om tiltak som motvirker en slik utvikling.

Post 71 Tilskott til genressursforvaltning

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett der Senterpartiet foreslår å styrke arbeidet med genressursforsvaltning. Senterpartiet foreslår å øke støtten til Norsk Fjordhestsenter med 1 mill. kroner, til Nord-Norsk Hestesenter med 1 mill. kroner, til Stiftelsen Det norske arboret med 0,5 mill. kroner og Norsk Hjortesenter med 0,5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett, jf. Innst. 2 S (2014–2015), der det bevilges 0,75 mill. kroner til NordNorsk Hestesenter, som ligger i Målselv, og 0,75 mill. kroner til Norsk Fjordhestesenter, som ligger i Nordfjordeid.

4.4.8 Kap. 1141 Kunnskapsutvikling m.m. innan miljø- og næringstiltak i landbruket

Det foreslås bevilget kr 129 128 000 på kap. 1141.

Komiteen viser til at formålet med denne posten er å få frem kunnskap om foretaksøkonomi, nasjonal og internasjonal landbrukspolitikk og verdikjeden for matvarer. Dette er viktig i arbeidet for å nå landbrukspolitiske mål om matproduksjon og verdiskaping over hele landet, og et bærekraftig landbruk.

Målrettet bruk av midler til forskning og innovasjon, kunnskap og kompetanse som er tilgjengelig for næring og forvaltning, og en effektiv og robust instituttsektor i samspill med andre, er nødvendig for å nå de landbruks- og skogpolitiske målene. Komiteen mener at det er nødvendig med en forsterket internasjonal forskningsinnsats på landbruks- og matområdet for å løse felles utfordringer, fornye norsk forskning og for å kunne forstå og utnytte forskningsresultat fra andre land. Landbruks- og matforskningen må følges opp med målrettet formidling slik at ny kunnskap på en rask og effektiv måte når ut til de aktørene som kan ta kunnskapen i bruk. For å lykkes med dette er det viktig å sikre et godt samarbeid mellom de ulike aktørene i verdikjedene.

4.4.9 Kap. 1142 Landbruksdirektoratet

Det foreslås bevilget kr 420 060 000 på kap. 1142 og kr 39 740 000 på kap. 4142.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett der Senterpartiet foreslår å gjeninnføre og styrke beredskapsvakten for veterinærer i storbyområdene og foreslår 5 mill. kroner til dette.

Post 81 (Ny) Beredskapslager for korn

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett der Senterpartiet prioriterer 10 mill. kroner til å starte arbeidet med å etablere et beredskapslager for matkorn.

4.4.10 Kap. 1144 Regionale og lokale tiltak i landbruket

Det foreslås bevilget kr 4 002 000 på post 77.

Komiteen viser til at formålet med bevilgningen er å styrke fylkesmannens rolle som kompetansesenter for kommunene, og bidra til desentralisering av ansvar og myndighet til kommunene på landbruksområdet.

Komiteen merker seg at det for 2015 blir satt av midler til fylkesmannens samhandling og dialog med kommunene på landbruksområdet, og at støtten til fylkespilot for å styrke plan, miljø- og landbrukskompetansen i kommunene i Sør- Trøndelag blir videreført. Støtte til sekretariat for etter- og videreutdanning i samfunnsplanlegging (Samplan/SEVS) og bevilgningen til oppfølging og drift av rapporteringssystemet KOSTRA, videreføres også. Det bevilges også midler til prosjektsamarbeidet på landbruksområdet mellom Russland og Norge, koordinert av Fylkesmannen i Finnmark.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Innst. 2 S (2014–2015), der denne posten ble foreslått styrket med 5 mill. kroner for å ivareta viktige satsinger. Satsinger som utviklingsprogram i fjellregionen (Alvdal, Folldal, Tolga, Os, Tynset, Rendalen og Røros) burde blitt vurdert forlenget sammen med flere gode regionale og lokale tiltak. For å sikre rekruttering og nyskaping ser disse medlemmer slike programmer som svært verdifulle. Også kommunale programmer og satsing på utvikling av god rovdyrpolitikk taler for forsterking av denne posten.

4.4.11 Kap. 1148 Naturskade – erstatningar

Det foreslås bevilget kr 169 200 000 på kap. 1148.

Komiteen viser til at Stortinget vedtok en ny lov om erstatning for naturskader 2014. Landbruksdirektoratet vil være ansvarlig myndighet for statens naturskadeordning. Håndteringen av skadesakene vil skje etter en ren forvaltningsmodell, og loven åpner for at en større del av skadene enn etter gjeldende lov kan dokumenteres av den skadelidte. Dette vil kreve utvikling av et nytt saksbehandlingssystem, og komiteen støtter dette.

Komiteen merker seg at klimaforskerne varsler at vi må regne med mer ekstremvær i årene som kommer. Med mer ekstremvær følger flere og mer omfattende naturskader. Det er derfor viktig at vi har en velfungerende naturskadeordning og en velfungerende beredskap knyttet til naturskade og ekstremvær.

4.4.12 Kap. 1149 Verdiskapings- og utviklingstiltak i skogbruket

Det foreslås bevilget kr 72 654 000 på kap. 1149.

Komiteen peker på at Norge nå har 900 millioner kubikkmeter med skog – dobbelt så mye som på 60-tallet. Likevel avvirkes det kun omtrent 11 millioner kubikkmeter skog i året, og mye av det som står igjen vil nå råtne. Komiteen peker på at det er avgjørende å ha tilgang til ressursene for å få nytte av det store lageret av skog vi har. Komiteen deler derfor regjeringens mål om at det må satses mer på infrastruktur og veier.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at regjeringen i sin regjeringserklæring har skrevet at de ønsker «å redusere skattesatsen på gevinst ved salg av virksomheter i jordbruket til ordinær kapitalbeskatning». Disse medlemmer peker på at så ikke har skjedd, og at det har medført at en rekke skogeiere nå har satt seg på gjerdet og ikke vil selge i påvente av skatteendringen. Disse medlemmer mener en slik utvikling er uheldig, og peker på at det kan være stor effektiviseringsgevinst ved bedre struktur i skognæringen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet savner en tydelig og markant satsing på skog i budsjettfremlegget fra regjeringen. Vi stiller oss undrende til at man ikke nå foreslår å sette ned gevinstbeskatning ved salg av jord- og skogeiendommer, og disse medlemmer viser til sine respektive forslag i finansinnstillingen der det foreslås at dette gjøres nå. Det er uheldig at dette ikke gjøres så raskt som mulig all den tid dette er varslet i regjeringsplattformen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, jf. Innst. 2 S (2014–2015), der det foreslås fjerning av gevinstbeskatning for skog, for å sikre en bedre struktur i skognæringen.

Post 51 Tilskott til Utviklingsfondet for skogbruket

Det foreslås bevilget kr 3 595 000 på post 51.

Komiteen viser til at midler fra fondet i første rekke blir rettet mot brukerrettet FoU-virksomhet med klare problemstillinger og mål. Fondet skal bidra til prosjekter som utvikler og styrker skogbruket som en rasjonell, økonomisk og bærekraftig næring.

Post 71 Tilskott til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overførast

Det foreslås bevilget kr 42 444 000 på post 71.

Komiteenmerker seg at det blir lagt vekt på tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket som kan redusere transportkostnadene i skogsektoren.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, viser til at det er et stort behov for investeringer i infrastruktur over hele landet, men at utfordringene er ulike i kyst- og innlandsfylkene. Tilskudd til investeringer i nybygging og ombygging av skogsveinettet er et målrettet og godt tiltak for en aktiv skogforvaltning. Flertallet viser videre til at slike investeringer vil bidra til bedre klimatilpassing av skogbrukets veinett, gjennom tiltak som reduserer faren for flom, erosjon og løsmasseskred ved kraftige nedbørsperioder.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre, slutter seg til den styrkede satsingen på skogbruket i budsjettfremlegget for 2015.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsker en betydelig satsing på infrastrukturtiltak i skogbruket og en økning på 40 mill. kroner på infrastruktur ut over regjeringens forslag, jf. finansinnstillingen. Satsing på blant annet skogsbilveger og tømmerkaier er påkrevet for å kunne øke avvirkningen.

Disse medlemmer foreslår dessuten å øke tilskudd til bruk av tre med 5 mill. kroner, skog, klima og energitiltak med 5 mill. kroner og tilskudd til industriell bruk av tre med 5 mill. kroner. Tilskuddet til skogplanting i regjeringens fremlegg er dessuten for svakt og ble fra medlemmene i Arbeiderpartiet foreslått styrket med 8 mill. kroner, jf. finansinnstillingen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Innst. 2 S (2014–2015), der Kristelig Folkeparti foreslår å styrke tilskudd til verdiskapningstiltak i skogbruket, særlig rettet mot skogsbilveier og tømmerkaier, med 40 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett der Senterpartiet foreslår å styrke satsingen på bl.a. skogsbilveier med 20 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Post 72 Tilskott til auka bruk av tre, kan overførast

Det foreslås bevilget kr 19 980 000 på post 72.

Komiteen viser til at hovedmålsettingen for programmet er økt bruk av tre og økt lønnsomhet i hele verdikjeden. For å nå målene er det behov for å finne og utvikle bedrifter som har rettet seg mot markeder og bidratt til utvikling og innovasjon i bruk av tre.

Trebasert innovasjonsprogram har siden etableringen i 2006 bygd opp under næringspolitiske, miljøpolitiske og distriktspolitiske målsettinger, og er et element i en helhetlig strategi for næringsutvikling knyttet til landbruket.

Komiteen slutter seg til vurderingene og ser det som viktig at programmet bidrar til å styrke kompetansen i bruk av tre i relevant høyere utdanning, og ved å legge til rette for samhandling mellom utdanningsinstitusjonene og næringen.

Komiteen viser til at det er bred enighet om viktigheten av økt bruk av tre. Meld. St. 9 (2011–2012) Landbruks- og matpolitikken og St.meld. nr. 39 (2008–2009) Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen, understreker økt bruk av tre som et viktig tiltak. Norge har god tilgang på skogressurser, verdien for lokal, regional og nasjonal næringsvirksomhet knyttet til trebruk er stor og økt bruk av tre er ett av flere tiltak som kan redusere den samlede klimabelastningen. Målet om økt bruk av tre blir videre understøttet i Meld. St. 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk og Meld. St. 28 (2011–2012) Gode bygg for eit betre samfunn.

Samtidig peker komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, på at det er behov for også å styrke resten av verdikjeden. Flertallet mener det er behov for i større grad å styrke skognæringen for å legge til rette for overgangen fra ikke-fornybare energikilder til fornybare energikilder. Flertallet viser til budsjettforliket, som har styrket tilskudd til økt bruk av tre i skognæringen med 6,7 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett der det foreslås å styrke tilskudd til bruk av tre med 5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett der Senterpartiet foreslår å styrke tilskudd til økt bruk av tre med 50 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Post 73 Tilskott til skog-, klima- og energitiltak, kan overførast

Det foreslås bevilget kr 3 970 000 på post 73.

Komiteen viser til at skogtiltakene i klimaforliket samsvarer godt med konklusjonene om skog i klimapanelets siste hovedrapport. Skogen i Norge har et årlig opptak av CO2 som tilsvarer mer enn halvparten av de samlede norske utslipp av klimagasser. Komiteen slutter seg til målet om å føre en aktiv og bærekraftig skogpolitikk gjennom tiltak som skal bidra til å øke karbonlageret i skogen. Skogplanting, gjødsling av skog og skogplanteforedling vil ha direkte innvirkning på fremtidig opptak og lagring av karbon i norske skoger. Samtidig skal skogressursene bli brukt til å produsere mer fornybar energi og byggemateriale av tre for å redusere utslippene av klimagasser. Skogtiltak er blant de mest kostnadseffektive klimatiltakene, og har samtidig en positiv næringsmessig effekt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett der det foreslås å styrke tilskudd til skog-, klima- og energitiltak med 5 mill. kroner. I tillegg øremerkes 8 mill. kroner til skogplanting.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Innst. 2 S (2014–2015), der Kristelig Folkeparti foreslår å styrke tilskudd til skog-, klima- og energitiltak med 10 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett der Senterpartiet foreslår å styrke tilskuddet til skog-, klima- og energitiltak med 30 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Post 74 Tilskudd til industriell bruk av trevirke, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 2 665 000 på post 74.

Komiteen viser til behovet for å se skog- og trenæringen som en helhet, og slutter seg til forslaget om å sette i verk tiltak rettet mot treforedlingsindustrien for å legge til rette for økt aktivitet i skogbruket i tråd med målene for skogpolitikken.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett der det foreslås å styrke tilskudd til industrielt bruk av trevirke med 5 mill. kroner.

Post 75 (Ny) Tilskudd til uttak av skogsvirke til energiformål

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett der Senterpartiet foreslår å gjeninnføre tilskudd til uttak av skogsvirke til energiformål.

4.4.13 Kap. 1150 og kap. 4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

Det foreslås bevilget kr 14 306 304 000 på kap. 1150 og kr 30 000 000 på kap. 4150.

Komiteen viser til at jordbruksavtalen er basert på at landbrukets organisasjoner har en forhandlingsrett med staten om priser, tilskudd og andre forhold knyttet til produksjon og omsetning innenfor jordbruket.

Komiteen viser til at det ble brudd i årets jordbruksforhandlinger, og at det derfor ble utarbeidet en jordbruksavtale på grunnlag av Stortingets behandling av jordbruksoppgjøret, jf. Innst. 285 S (2013–2014).

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener at jordbruksoppgjøret, som de fire samarbeidspartiene ble enige om i Stortinget, svarer på de utfordringene norsk landbruk står overfor. Det legges til rette for økt matproduksjon. Regjeringens opprinnelige tilbud la til grunn en inntektsutvikling for bøndene lik andre grupper. Enigheten mellom regjeringspartiene, Venstre og Kristelig Folkeparti, om jordbruksoppgjøret legger til grunn om lag 5 pst. i gjennomsnitt. Flertallet minner om at sluttresultatet av forhandlingene under skiftende regjeringer stort sett har gitt prosentvis inntektsvekst som andre grupper.

Flertallet viser til avtalen om jordbruksoppgjøret mellom samarbeidspartiene av 28. mai 2014, der flertallet, bestående av Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, var enige om at det skal opprettholdes en variert bruksstruktur som utnytter jordbruksarealene over hele landet.

Flertallet viser til at avtalen styrket inntektene til melkebruk, styrket inntektene til kornbønder der det klimatisk ligger til rette for det, styrket inntektene til sauebøndene med en besetning på 0–100 sauer og styrket inntektene til bønder som driver med ammeku og geit. Avtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre la videre til rette for å øke inntektene for bærbønder i hele landet, fruktbønder på Vestlandet og grønnsaksbønder i hele landet bortsett fra Nord-Norge. Tilskuddet til fruktlager opprettholdes. Flertallet viser videre til at avtalen økte bevilgningene til velferdsordninger som avløsertilskudd, rådgivning og HMS og tidligpensjon, sett i forhold til regjeringens forslag i Prop. 106 S (2013–2014). Flertallet mener det er viktig å stimulere til økt produksjon av økologiske produkter. Avsetningen til utviklingstiltak for økologisk jordbruk under post 50.11 Landbrukets utviklingsfond økes med 10 mill. kroner i forhold til forslagene i Prop. 106 S (2013–2014). Avtalen øker også bevilgningene til miljø i forhold til forslaget i proposisjonen. Bevilgningene til regionale miljøprogram styrkes med 6,5 mill. kroner. Under Landbrukets utviklingsfond økes avsetningen til Spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL) med 40 mill. kroner, særlig knyttet til formålet om å ta vare på freda og verneverdige bygninger. Videre økes avsetningen til Klima- og miljøprogrammet med 3 mill. kroner, biogassordningen med 2 mill. kroner og Bioenergiprogrammet med 10 mill. kroner, sammenlignet med proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er sterkt kritiske til regjeringens håndtering av årets jordbruksoppgjør og mener at det ikke er i tråd med de rammer og målsettinger som Stortinget har satt i forbindelse med behandling av Meld. St. 9 (2011–2012), jf. Innst. S. 234 (2011–2012) og til Hovedavtalen for jordbruket § 1. Disse medlemmer foreslo derfor å sende jordbruksavtalen tilbake til regjeringen for videre forhandlinger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mente også at rammen burde vært økt med minst 450 mill. kroner, og så det som positivt at forliket som ble inngått med Kristelig Folkeparti og Venstre, ga en økning i rammen på 250 mill. kroner, noe som er betydelig nærmere Arbeiderpartiets forslag enn det regjeringen la opp til.

Disse medlemmer er av den oppfatning at frukt og grønt bør bli rimeligere å kjøpe. Dette vil også kunne være viktig for folkehelsen. Vi stiller oss undrende til at regjeringen i budsjettfremlegget og i tilbudet til jordbruksoppgjør faktisk øker målpriser. I arbeidet med å sikre forbrukere rimelig mat nytter det ikke bare å peke på andre aktører. Det finnes politiske muligheter. I regjeringens tilsynelatende iver etter å gjøre mat billigere øker man målprisene. Disse medlemmer mener det derfor nå bør ses på muligheter for å sette ned målpriser på frukt og grønt og at man kompenserer dette med økte bevilgninger over budsjettet. Disse medlemmer viser til Innst. 2 S (2014–2015) og forslag om en bevilgning på 32 mill. kroner til dette formål.

Disse medlemmer foreslo dessuten en økning av underpost 50.11 for å sikre tiltak i arktisk landbruk.

Komiteen ønsker et miljøvennlig, bærekraftig og fremtidsrettet norsk landbruk med både store og små bruk i hele landet. Det er et mål at norsk landbrukspolitikk skal stimulere til økt matproduksjon, med intensjon om økt selvforsyning, blant annet av hensyn til norske forbrukere og av beredskapshensyn. Vilkårene for jordbruksdrift er forskjellige i ulike deler av landet, og jordbruket bidrar også til andre viktige samfunnsgoder enn mat, slik som ivaretakelse av norsk kulturlandskap, reiseliv og spredt bosetting. Komiteen mener det må opprettholdes en differensiering i virkemidlene, som legger til rette for en variert bruksstruktur og sikrer bærekraftig produksjon på jordbruksarealene i hele landet. Komiteen mener matproduksjon er jordbrukets hovedoppgave.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener at avtalen om jordbruksoppgjøret 2014 markerer et viktig skritt i samarbeidspartienes arbeid for å legge til rette for et miljøvennlig, bærekraftig og fremtidsrettet landbruk med både store og små bruk i hele landet. Flertallet mener virkningen av politikken som nå vedtas bør være gjenstand for en grundig evaluering, og at det i jordbruksoppgjøret for 2015 gjøres rede for konsekvenser som er synlige på kort sikt.

Komiteen viser til at det også ble enighet om at det skal legges frem en stortingsmelding om landbruket og skognæringen i et fremtidig Norge.

Komiteen ønsker et miljøvennlig, bærekraftig og fremtidsrettet norsk landbruk med både store og små bruk i hele landet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, mener det må legges til rette for at alle kan vokse og øke produksjonen, uten at dette går ut over dem som driver små og mellomstore bruk.

Flertallet ønsker å styrke bruk som har ressursgrunnlag til å være heltidsbruk, samtidig som variert bruksstruktur i hele landet opprettholdes. Flertallet viser til at det i jordbruksoppgjøret også legges til rette for økt matproduksjon og et enklere virkemiddelsystem hvor det lettere kan kontrolleres at tilskuddene utbetales i tråd med formålet. Flertallet viser til at ordningene fortsatt skal ha en distrikts- og strukturprofil som legger til rette for at det kan opprettholdes en variert bruksstruktur som utnytter jordbruksarealene over hele landet.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det på denne bakgrunn var grunnlag for å foreta visse justeringer av strukturprofilen som lå i proposisjonen, og at disse endringene kommer frem av Innst. 285 S (2013–2014).

Dette flertallet viser til at det i avtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, i forbindelse med jordbruksoppgjøret for 2015 ble enighet om at fremtidige jordbruksoppgjør skal være i tråd med de føringene som ligger til grunn i innstillingen til dette årets jordbruksoppgjør, jf. Innst. 285 S (2013–2014) og Innst. 8 S (2013–2014).

Økostrategi

Komiteen viser til Innst. 234 S (2011–2012) der Stortinget fastsatte et mål om at 15 pst. av matkonsumet skulle være økologisk produsert innen 2020.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener det er behov for en økostrategi, med tiltak som kan bidra til å legge til rette for å nå dette målet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener årets oppgjør ikke bidrar til å nå målene om økt matproduksjon (Meld. St. 9 (2011–2012)). Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett der Senterpartiet foreslår å øke rammen til jordbruksavtalen med 400 mill. kroner.

Dette vil bidra til å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre næringer. Dette medlem mener det ikke er samsvar mellom jordbruksavtalens økonomiske rammer og målene som er satt for jordbruket.

4.4.14 Kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen

Det foreslås bevilget kr 111 500 000 på kap. 1151.

Komiteen viser til det den 18. februar 2014 ble inngått ny reindriftsavtale mellom Norske reindriftssamers Landsforbund og staten, jf. Prop. 108 S (2013–2014) Reindriftsavtalen 2014/2015. Komiteen viser videre til at Stortinget enstemmig ga sin tilslutning til avtalen i Stortinget 17. juni 2014, jf. Innst. 282 S (2013–2014).

Komiteen merker seg at hovedmålet med reindriftsavtalen 2014/2015 er å legge til rette for å utvikle reindriftsnæringen som en rasjonell markedsorientert næring som er bærekraftig i et langsiktig perspektiv. Reindriftsavtalen for 2014/2015 har en ramme på 111,5 mill. kroner, som er en økning på 2 mill. kroner sammenlignet med fjorårets avtale.

Komiteen viser til det pågående arbeidet med tilpasning av reindriftstallet krever økt uttak av slakterein. Med det som utgangspunkt, har avtalepartene sett det som viktig at reindriftsavtalen særlig prioriterer tiltak som bidrar til økt slakting og omsetning av reinkjøtt.

Komiteen viser til at reindriften i lov er pålagt å drive økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig.

Komiteen vil vise til at det fortsatt er for høye reintall, og de lave slaktevektene i deler av Finnmark er en klar indikasjon på at man ikke oppfyller kravene til økologisk og økonomisk bærekraft. Komiteen viser til at både Riksrevisjonens rapport fra 2013, og en enstemmig næringskomité blant annet i Innst. 282 S (2013–2014) fastslår at det er ubalanse mellom beitetrykk og beitegrunnlag, og at det er viktig at regjeringen er tydelig på sanksjonsbruk.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener at reintallsreduksjonen må ta hensyn til siidaandeler som har fulgt opp myndighetenes tidligere krav om reduksjon.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre mener at reduksjoner må gjennomføres slik at den oppleves rettferdig og skaper forutsigbarhet i næringen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, mener det er viktig at de 1/3 av reineierne som nå ikke har redusert reintallet som de skal, gjør dette innen fristen 1. april 2015. For å oppnå dette er det viktig med tydelig virkemiddelbruk i tråd med reindriftsloven.

Komiteen mener det som skjer innen reindriften i enkelte deler av Finnmark kan betegnes som en dyretragedie, og det er derfor viktig at reintallet nå reduseres. Mattilsynet har rapportert om avmagrede dyr og slakt som må kastes. Komiteen mener det nå er på tide å få redusert reintallet til et økologisk forsvarlig nivå. Komiteen mener det er viktig også av hensyn til dyrevelferd og lønnsomhet i næringen.

Komiteen peker også på at den nødvendige reduksjon i reintallet kan medføre at noen utøvere velger å slutte i reindriften. Komiteen påpeker viktigheten av at det eksisterende virkemiddelapparatet yter nødvendig støtte, f.eks. til omstilling til annet arbeid, utdanning og andre tiltak. Komiteen henviser i tillegg til at det er fremforhandlet tidligpensjonsordninger i reindriftsavtalen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er derfor forundret over at medlemmene fra Arbeiderpartiet nå signaliserer at de vil stoppe prosessen med reintallsreduksjon.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet stiller seg helt uforstående til påstanden fra Høyre og Fremskrittspartiet om at Arbeiderpartiet vil stoppe prosessen med reintallsreduksjon. Dette er en påstand som ikke medfører riktighet. Disse medlemmer viser til våre merknader under dette budsjettkapitlet.

4.4.15 Kap. 1161 Myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver på statsgrunn

Det foreslås bevilget kr 22 075 000 på kap. 1161.

Post 70 Tilskott til Statskog SFs myndigheitsoppgåver og sektorpolitiske oppgåver

Det foreslås bevilget kr 13 926 000 på post 70.

Komiteen understreker at Statskog SF har en viktig rolle i å forvalte statens eiendommer på en miljøvennlig, areal- og ressursmessig tjenlig måte for samfunnet.

Komiteen er også positiv til at Statskog SF ønsker å legge til rette for friluftsliv på foretakets areal.

Komiteen har merket seg at det er behov for vedlikehold av åpne bygninger som kan benyttes av allmennheten. Mange av disse ble tidligere benyttet til næringsvirksomhet, og bør holdes ved like av kulturelle årsaker. Komiteen merker seg at Statskog SF nå er i ferd med å selge en del av disse bygningene, men at det også er utfordringer knyttet til vedlikehold av damanlegg, boliger, stiger og bruer. Komiteen legger til grunn at regjeringen vil bidra til å løse disse utfordringene i samråd med foretaket.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet merker seg at regjeringen har iverksatt en privatiseringsprosess i Statskog, jf. at Statskog har fått i oppdrag å utrede privatisering av skogvirksomheten i Statskog. Disse medlemmer støtter ikke dette, og ber regjeringen stanse privatiseringen av Statskog.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stanse den varslede privatiseringsprosessen av Statskog, herunder arbeidet som pågår i Statskog med å utrede privatisering av skogvirksomheten.»

Post 75 Tilskott til oppsyn i statsallmenningar

Det foreslås bevilget kr 8 149 000 på post 75.

Komiteen viser til at oppsyn i statsallmenning skjer både gjennom fjelloppsynet og det offentligrettslige oppsynet SNO driver. Komiteen viser til at fjellstyrenes virksomhet er hjemlet i fjelloven. Komiteen viser til at fjellstyrene kan ansette oppsynsmenn til å føre tilsyn med statsallmenningen, som blir lønnet av fjellkassa. Når ansettelsen er i samsvar med oppsynsordningen som departementet har godkjent, har fjellstyrene krav på å få refundert halvparten av lønnsutgiftene fra denne posten. Komiteen viser til at fjelloppsynet har i oppgave å bidra til bærekraftig bruk av statsallmenningene, ved å forebygge miljøkriminalitet og bidra til at offentligrettslige vedtak blir overholdt, samt utføre oppgaver for grunneieren (Statskog SF).

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at den skogfaglige forvaltningen er tillagt Statskog SF. Videre viser flertallet til at fjellstyrene velges av kommunestyrene i kommuner med statsallmenning og forvalter til sammen omtrent 27 millioner dekar statsallmenningsareal i Sør- og Midt-Norge.

Flertallet mener at fjellstyrenes funksjoner er viktige og ser behovet for stabilitet i fjellstyrenes finansiering for å utvikle en stabil høy kompetanse på de tjenester som skal selges til SNO.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at Statskog SF er grunneier i statsallmenninger. Videre viser disse medlemmer til at fjellstyrene velges av kommunestyrene i kommuner med statsallmenning, og har viktige forvaltningsoppgaver. Disse medlemmer mener at fjellstyrenes funksjoner er viktige og ser behovet for stabilitet i fjellstyrenes finansiering.

Disse medlemmer ønsker å styrke fjellstyrenes egne inntektsmuligheter. Dette bør gjelde bl.a. på prising av jakt og fiske. Disse medlemmer mener videre det vil være naturlig å foreta en gjennomgang av fordelingen av de løpende grunneierinntekter i statsallmenningene mellom vedkommende fjellkasse og grunneierfondet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Innst. 2 S (2014–2015), der Kristelig Folkeparti foreslår å styrke tilskudd til oppsyn i statsallmenninger med 2 mill. kroner.

4.4.16 Kap. 5576 post 71 Sektoravgifter under landbruks- og matdepartementet (bevilgningen behandles av finanskomiteen)

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett der det foreslås å redusere totalisatoravgiften fra 3,7 pst. til 3,0 pst. Dette som et tiltak for å styrke økonomien i hestenæringen.

4.4.17 Oppsummering av fraksjonenes bevilgningsforslag

I tabellen nedenfor er det laget en oversikt over de ulike partienes forslag til bevilgning innenfor rammeområde 11 på kapittel- og postnivå.

I henhold til Stortingets forretningsorden § 43 femte ledd kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.

Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 11