3.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 10

(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 10

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2015 kan:

• 1.

  overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
  kap. 917 post 21	kap. 3917 post 22

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

• 2. overskride bevilgningen på kap. 919 post 60 med 50 pst. av merinntekt under kap. 3917 post 13.

3.2 Rammevedtak rammeområde 10

Ved Stortingets vedtak av 1. desember 2014 er netto rammebeløp for rammeområde 10 satt til 159 264 000 kroner. Dette er kr 345 000 kroner mindre enn regjeringen Solbergs forslag i Prop. 1 S (2014–2015).

3.3 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter for de ulike fraksjoner

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene der effektiviseringsprosenten heves fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet mener det opprinnelige budsjettforslaget og budsjettavtalens fokus på effektivisering i offentlig sektor er svært sentral for framtidig velferdsutvikling i Norge. For enhver privat virksomhet er det en nødvendighet at man får mer ut av samme innsats hvert år for å overleve i markedet. Skal Norge lykkes med å utvikle sine offentlige tilbud, må det offentlige også ha fokus på effektivisering av sin virksomhet.

3.3.1 Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at sjømatnæringen bidrar med mat til en voksende verdensbefolkning. Forutsigbar og bærekraftig vekst i fiskeri- og havbruksnæringene vil styrke norsk konkurransekraft og skape trygge arbeidsplasser langs hele kysten. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil sikre at også fremtidige generasjoner kan leve av å høste av de betydelige sjømatressursene vi har langs kysten vår.

Disse medlemmer viser til at regjeringen vil legge frem en melding til Stortinget om vekst i havbruksnæringen i 2015, noe disse medlemmer ser frem til. Havbruksnæringen har hatt stor vekst de siste tiårene, og er en av våre viktigste kystnæringer. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil legge til rette for forutsigbar og forsvarlig vekst i havbruksnæringen. Disse medlemmer mener at rammene som legges for næringen skal gi mulighet for en flerdobling av produksjonen i et langt perspektiv, innenfor rammer som er akseptable for miljøet. Miljøkriterier vil derfor stå sentralt når økning i produksjonen vurderes.

Havets ressurser og miljø er fundamentet for god marin verdiskaping og vitenskapelige råd, og gode forvaltningsprinsipper er grunnlaget for at vi skal kunne realisere et høyt langtidsutbytte av bestandene i havet. Disse medlemmer viser til at fiskeriministerens prioriteringer for fiskerinæringen i 2015 er å utvikle kvotesystemet og de årlige fiskerireguleringene og bekjempe ulovlig, urapportert og uregistrert fiske og fiskerikriminalitet.

Norsk sjømatindustri har et svært godt utgangspunkt med god tilgang på ferskt råstoff og et stort marked i Europa. Disse medlemmer mener det er positivt at regjeringen vil forbedre næringens rammevilkår. Det vises til at regjeringen tar sikte på å legge frem en stortingsmelding og lovforslag høsten 2015, som følger opp Sjømatindustriutvalget. Regjeringen vil prioritere tiltak som øker tilgangen på ferskt råstoff gjennom hele året. Blant annet vil regjeringen følge opp strategien for levendelagring av fisk, som ble lansert i juni 2014.

3.3.2 Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har som ambisjon at Norge skal bli verdens fremste sjømatnasjon. Forutsetningen for å nå dette målet er at vi sikrer bærekraftig forvaltning. Disse medlemmer er opptatt av å sikre lønnsomhet i hele verdikjeden, og vil legge til rette for at fisken i havet i større grad enn i dag kan bidra til lønnsomme arbeidsplasser på land, og verdiskaping langs kysten. Disse medlemmer ser det som viktig å slå fast at fiskeressursene og andre marine ressurser tilhører felleskapet, og er opptatt av å forvalte disse ressursene på en måte som bidrar til verdiskaping og bosetting langs kysten. Disse medlemmer er opptatt av å styrke satsingen på forskning, teknologiutvikling og innovasjon, og ser det som uheldig at regjeringen vrir støtten til næringsutvikling i retning av mer generelle ordninger. Disse medlemmer mener det bør satses mer på marin sektor, ikke mindre.

Disse medlemmer ser på økt havbruksproduksjon som et viktig bidrag til fremtidens sjømatnæring, og ønsker å legge til rette for vekst i næringen innenfor miljømessig bærekraftige rammer. Samtidig må vi sikre at utfordringer med lakselus og rømming blir løst.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg satte ned et utvalg som skulle gjennomgå rammebetingelsene i sjømatindustrien og komme med forslag til tiltak for økt lønnsomhet og verdiskaping (det såkalte Tveterås-utvalget eller sjømatindustriutvalget). Utvalget kommer med sin rapport 16. desember, og innspillene fra dette utvalget kan bli viktig for å få lønnsomhet i hele verdikjeden. Disse medlemmer ser med bekymring på signaler fra regjeringen når det gjelder bærebjelker i fiskeripolitikken, som deltakerloven og fiskesalgslagsloven, og understreker betydningen av at denne lovgivningen blant annet, med aktivitetsplikt og fiskereid flåte, også i fremtiden skal danne grunnmuren i norsk fiskeripolitikk. Arbeiderpartiet er også opptatt av å sikre at ressursene i havet fortsatt skal danne grunnlag for verdiskaping og aktivitet langs kysten.

Disse medlemmer understreker betydningen av at innsatsen med å bekjempe ulovlig, urapportert og uregulert fiske og fiskerikriminalitet videreføres og prioriteres. Sosial dumping innen fiskeindustrien må motarbeides.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det fremmes forslag om en hvitfiskpakke på 10 mill. kroner, reversering av kuttet på selfangst på 12 mill. kroner og økte midler til Havforskningsinstituttet på 10 mill. kroner. I tillegg styrkes Mattilsynet med 10 mill. kroner. Det foreslås også å reversere kuttet på marint verdiskapingsprogram i Innovasjon Norge.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har en rekke forslag på høring, og merker seg at regjeringen argumenterer med at forslagene innebærer forenkling for næringslivet, mens realiteten er en avregulering av fiskerisektoren.

3.3.3 Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti peker på at norsk fiskerinæring i generasjoner har vært en viktig næring som både har stor betydning for lokalsamfunnene langs kysten og for hele landets velferd. Ikke minst er fiskerinæringen en viktig verdiskaper og eksportnæring for Norge.

Dette medlem viser til at sjømatnæringen er viktig både på grunn av den direkte innvirkningen og ringvirkningene næringen har på lokalsamfunnene langs kysten, men også på grunn av rollen næringen har som en av de største verdiskapende næringene i Norge. Dette medlem viser til at norsk sjømat er en av våre viktigste eksportvarer, nest etter olje og gass, og at Norge eksporterer sjømat til omtrent 140 land. Dette medlem mener derfor det er avgjørende med stabile rammevilkår for å opprettholde lønnsomheten og øke internasjonale markedsandeler.

Dette medlem viser til at det i havbruksnæringen har vært store utfordringer knyttet til økologisk bærekraft, med for høye luse- og rømningstall. Dette medlem er glad for at regjeringen har sett utfordringene og ser ut til å ta disse på alvor. For å styrke forskningen på bærekraftig vekst i havbruksnæringen foreslår Kristelig Folkeparti, i sitt alternative budsjett, en økt bevilgning til forskning på lus og rømming på 30 mill. kroner.

Dette medlem ønsker å styrke lønnsomheten i fiskerinæringen, og sikre en fiskerinæring med forankring i distriktene. Derfor foreslår Kristelig Folkeparti, i sitt alternative budsjett, jf. Innst. 2 S (2014–2015), både å lønnsjustere fiskerfradraget, samt å styrke føringstilskuddet med 6,7 mill. kroner. Dette medlem reagerer på at regjeringen har valg å kutte hele tilskuddet til selfangst. Resultatet vil trolig være at den norske selfangstnæringen legges ned. Dette medlem ønsker å sikre videre norsk selfangst, og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, jf. Innst. 2 S (2014–2015), der det ble fremmet forslag om å bevilge 12 mill. kroner til selfangst.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, slik det er foreslått i Innst. 2 S (2014–2015), der det foreslås følgende endringer på ramme 10:

3.3.4 Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Norges enorme muligheter som sjømatnasjon. Stortinget har sluttet seg til målet om at Norge skal bli verdens ledende sjømatnasjon. Senterpartiet støtter dette målet, men understreker at dette ikke måles kun i antall kilo sjømat eller verdien av denne. Sjømatnæringen må innrettes slik at den kan drives på en måte som bidrar til beste for lokalsamfunnene langs kysten. Videre må veksten skje på en bærekraftig måte og innenfor klare miljømessige rammer.

Senterpartiet er bekymret for signalene som kommer fra regjeringen der man åpner for å fjerne det som har vært bærebjelker i norsk fiskeripolitikk blant annet gjennom forslag om opphevelse av Deltakerloven og Fiskesalgslagloven.

Dette medlem registrerer at regjeringens forsøk på vekst i oppdrettsnæringen har havarert på grunn av at oppdrettsnæringen ser regjeringens opplegg som urealistisk. Det registreres likevel at regjeringen har budsjettert med inntekter for denne veksten i 2015. Dette medlem vil understreke betydningen av en god og respektfull dialog med alle interesser i havbruk- og fiskerinæringen, samt andre berørte interesser.

Dette medlem registrerer også at regjeringen i realiteten har foreslått å avvikle norsk selfangst. Det registreres videre at flertallspartiene etter forhandlinger kom til samme konklusjon. Senterpartiet beklager dette og mener det er useriøst å kutte all næringsstøtte fra ett år til det neste.

Senterpartiet har under rammeområde 10 18,7 mill. kroner utover Prop. 1 S (2014–2015).

Senterpartiet foreslår videre å øke satsen i fiskerfradraget, samt heve øvre grense til 175 000 kroner.

3.3.5 Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre fremmer et eget alternativt statsbudsjett for 2015, jf. Innst. 2 S (2014–2015). Venstres alternative statsbudsjett tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen, jf. Prop. 1 S (2014–2015).

Dette medlem viser til at Norge med vår lange kyststripe og fem ganger så mye hav som land, rår over store fornybare ressurser. Klarer vi å utnytte disse optimalt, har vi potensial for en verdiskaping som vil være større og mer varig enn oljeinntektene. Med gode rammevilkår kan sjømatnæringene sikre vekst og inntektsgrunnlag langs hele kysten vår. Norge har innen fiskeri, havbruk og marin bioteknologi et stort konkurransefortrinn ut fra naturgitte forutsetninger og en omfattende kompetanse utviklet gjennom generasjoner, og gjennom målrettet forskning. Dette medlem vil utvikle en sjømatpolitikk som sikrer en konkurransedyktig og allsidig sjømatnæring.

Dette medlem mener det er en forutsetning at Norge gjennom en aktiv handelspolitikk får redusert sine handelshindringer. Regelverket innenfor alle deler av sjømatsektoren må forenkles kraftig, og ha som hovedmål å sørge for miljøvennlig, bærekraftig forvaltning og lokal verdiskaping.

Dette medlem mener at fiskeressursene er en nasjonal ressurs og skal forvaltes nasjonalt.

Dette medlem er av den oppfatning at den tradisjonelle fiskerinæringen skal reguleres gjennom kvotebestemmelser slik at langtidsbeskatningen ikke er større enn det økologisk bærekraftige. Det må reageres strengt på overtredelser og andre former for juks med disse kvotene. Norge må i internasjonale forhandlinger være en pådriver for å få et mer bærekraftig fiske. Fastsetting av kvoter må så langt som mulig bygge på økosystemforvaltning, slik at beskatning av én art ikke truer langtidsutbytte fra andre arter. Internasjonale avtaler og effektiv kontroll må sikre den økologiske balansen i Barentshavet og Nordsjøen.

Dette medlem mener at veksten i næringen bør følge føre-var-prinsippet slik at man kan ha kontroll over sykdomsutbrudd, rømming og spredning av torskelus. Det bør stilles strenge krav til lokalisering av oppdrettsanleggene, for å hindre at de lokale kysttorskstammene kan rammes av sykdom eller blandes genetisk med oppdrettstorsken, slik vi har sett altfor mange eksempler på knyttet til laksenæringen. Dette medlem vil i så måte vise til forslag om totalt 75 mill. kroner til ulike tiltak knyttet til bevaring av villaksstammen under rammeområde 13 i Innst. 2 S (2014–2015).

Dette medlem viser til Mattilsynet og Havforskningsinstituttets rapporter om lakselus og de uløste utfordringene i oppdrettsnæringen for å holde lakselusnivået nede. Dette medlem mener det er et behov for hyppigere kontroll av oppdrettsnæringen, og at Mattilsynet og Fiskeridirektoratet må prioritere dette arbeidet i 2015. Dette medlem viser i den forbindelse til Venstres alternative budsjett, jf. Innst. 2 S (2014–2015), der det foreslås å øke bevilgningen til Fiskeridirektoratet og Mattilsynet med henholdsvis 10 mill. kroner hver.

Dette medlem mener at satsing på føringstilskudd og et godt utbygd nett av mottaksstasjoner er avgjørende for å opprettholde en differensiert flåtestruktur. Uten dette vil det mange steder være umulig å være bosatt for yrkesfiskere med små båter, og det vil igjen føre til at verdifulle fiskeressurser ikke blir utnyttet. Vi har i mange år sett en utvikling med nedleggelse av stadig flere fiskeindustribedrifter og denne trenden frykter vi vil fortsette. For å snu denne utviklingen er både føringstilskudd og tilskudd til mottaksstasjoner særdeles viktig.

Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett, jf. Innst. 2 S (2014–2015), der det foreslås å øke bevilgningene til «Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene» med 9 mill. kroner.

Dette medlem viser til at formålet med tilskuddet til selfangst har vært å bidra til at de fastsatte kvotene på grønlandssel blir tatt, og å legge til rette for en mer lønnsom selfangstnæring. Dessverre foreslås det i regjeringens budsjettforslag ikke å videreføre støtten til selfangst. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett, jf. Innst. 2 S (2014–2015), der det bevilges 6 mill. kroner i tilskudd til selfangst.

Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett, slik det er foreslått i Innst. 2 S (2014–2015), der det foreslås følgende endringer på ramme 10:

Samlet foreslår dette medlem følgende konkrete endringer under rammeområde 10, Fiskeri:

Dette medlem viser til den fremforhandlede avtalen mellom Venstre, Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet av 21. november 2014. Venstres stortingsrepresentanter vil stemme subsidiært for den avtalen dersom ikke Venstres forslag til alternativt statsbudsjett får flertall. Som følge av denne avtalen fremmer ikke Venstre alternative forslag til bevilgninger i denne innstillingen, men redegjør for våre primærposisjoner under de ulike kapitler og poster under.

3.3.6 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 10

I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 10 presentert.

Tabellen viser budsjettforslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet innenfor vedtatt ramme, jf. Innst. 2 S (2014–2015), og primærbudsjettene til Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.

3.4 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitlene under rammeområde 10

Komiteen viser til Prop. 1 S (2014–2015) og Innst. 2 S (2014–2015) og har ingen merknader.

3.4.1 Kap. 917 Fiskeridirektoratet

Det foreslås bevilget kr 365 481 000 på kap. 917.

Komiteen viser til at Fiskeridirektoratet er det sentrale rådgivende og utøvende forvaltningsorganet for fiskeri- og havbruksnæringen. Komiteen har merket seg at de faglige oppgavene i Fiskeridirektoratet er fordelt på tre virksomhetsområder: havressursforvaltning, havbruksforvaltning, og marin arealforvaltning. Samfunnsoppdraget er å fremme lønnsom og verdiskapende næringsaktivitet gjennom bærekraftig og brukerrettet forvaltning av marine ressurser og marint miljø. Komiteen har merket seg at Fiskeridirektoratet blir evaluert høsten 2014. Evalueringen vil gå gjennom organisering, styring og måloppnåelse. Sentrale problemstillinger som skal belyses er bl.a. i hvilken grad Fiskeridirektoratet når sine mål og ivaretar sine ulike roller og oppgaver, ogom fastsatte mål- og resultatkrav oppnås på en effektiv måte. Det skal også belyses hvilke utfordringer og utviklingsbehov som vil være spesielt viktige i tiden fremover.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet forutsetter at regjeringen legger fram sak for Stortinget om eventuelle endringer i Fiskeridirektoratet.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 358 481 000 på post 1.

3.4.2 Kap. 919 Diverse fiskeriformål

Det foreslås bevilget kr 578 600 000 på kap. 919.

Post 60 Tilskudd til kommuner

Det foreslås bevilget kr 540 000 000 på post 60.

Komiteen mener at kommuner som stiller arealer til disposisjon for havbruksnæringen, bør oppleve positive ringvirkninger fra aktiviteten. Komiteen viser til at regjeringen foreslår at deler av vederlaget for tildeling av nye konsesjoner skal tilfalle berørte kommuner. Det ble i 2013 lyst ut 45 nye grønne oppdrettstillatelser. Det anslås at de samlede inntektene fra tildelingen av konsesjoner blir på totalt 1204,2 mill. kroner. Vertskommunene vil motta 40 pst. av inntektene, til sammen 481,6 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at det i 2015-budsjettet foreslås at det gis tilbud om kapasitetsøkning i lakse- og ørretoppdrett med 5 pst., med strenge krav når det gjelder lakselus. Vederlaget for kapasitetsøkningen er foreslått satt til 1,5 mill. kroner pr. tillatelse. Siden det skal lønne seg for kommunene å legge til rette for havbruk, foreslår regjeringen at kommunens andel av vederlaget økes ytterligere, fra 40 pst. til 50 pst., noe flertallet mener er riktig og fremtidsrettet. Samlet vederlag er avhengig av hvor mange oppdrettere som takker ja til tilbudet om kapasitetsøkning. Det anslås at samlet vederlag blir på 1 080 mill. kroner og at kommunenes andel blir på 540 mill. kroner dersom høringsforslaget blir gjennomført.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, er fornøyd med at regjeringen varsler en utredning av arealavgift.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet har merket seg at regjeringen ikke har til hensikt å følge opp flertallsmerknaden i budsjettet for 2014 fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre om å nedsette et eget utvalg for å utrede arealavgift for oppdrettsnæringen. Disse medlemmer mener dette er uheldig.

Disse medlemmer viser til at disse partiers utgangspunkt er en arealavgift som i sin helhet tilfaller berørte kommuner. Disse medlemmer viser videre til at forslaget som regjeringen bygger sitt anslag på er blitt svært dårlig mottatt av oppdrettsnæringen. Disse medlemmer vil understreke betydningen av en god dialog med næringen og ulike interesser før man konkluderer i vanskelige saker. Disse medlemmer ser det som lite sannsynlig at kommunene vil få disse midlene i 2015.

Selfangst

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at fangst av sjøpattedyr i utgangspunktet har vært et tiltak i en økosystembasert og bærekraftig forvaltning av norske marine ressurser. De norske fangstene av grønlandssel har imidlertid over lengre tid vært så små at de ikke har hatt vesentlig påvirkning på selbestandene.

Flertallet viser til at selfangstnæringen har over lengre tid vært avhengig av offentlige overføringer. Skiftende regjeringer har gjennom de siste tiårene gitt tilskudd til drift av mottak, fartøystøtte, produkt og markedsutvikling. Til tross for økte tilskudd til næringen, har ikke lønnsomheten blitt bedre.

Det har vært prøvd flere ulike vinklinger på støtten. Utgangspunktet er en kvote på 25 000 dyr og en næring hvor den offentlige støtten utgjør 70–80 pst. av inntektene. Støtten har som mål å gjøre fartøyene mest mulig uavhengig av støtte. Dette har man ikke lyktes med. Flertallet viser til at det i 2012 ble gitt 10,5 mill. kroner i støtte. Resultatet var to fartøyer som deltok og total fangst på 5 500 dyr. Utbetalingen var 5,6 mill. kroner (inkludert 1,5 til mottakene). For 2013 ble støttens innretning justert ved at man økte den totale støtten til 12 mill. kroner, herav 2 mill. til mottakene og 10 mill. til fartøyene. Dette ga en markant økning av antall fangede dyr ved at 4 fartøy fanget tilsammen 16 000 dyr, men verdiskapingen i bearbeidingsleddet uteble. Hele bevilgningen ble utbetalt. For 2014 beholdt man totalsummen på 12 mill. kroner, men reduserte fartøystøtten til maksimalt 8 mill., til fordel for 2,5 mill. til produktutvikling (1,5 til mottakene). 3 fartøy deltok og fanget til sammen 12 000 dyr.

Flertallet er oppmerksomme på at det at støtten ikke videreføres, ikke trenger være til hinder for videre selfangst. Det vil imidlertid kreve at selnæringen omstiller seg og tar ansvar for egen lønnsomhet, utvikler produkter og bygger markeder. Selv om selfangststøtten ikke videreføres, vil det fortsatt bli fastsatt årskvoter for selfangsten, dersom det er interesse for dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet merker seg at regjeringen foreslår å fjerne statstilskuddet til norsk selfangst. Disse medlemmer ser dette som uheldig, og viser til at det har vært bred politisk enighet om å videreføre statsstøtten til selfangsten. Disse medlemmer viser til den åpne høringen, der blant annet Fiskarlaget og Fiskebåt beklaget dette, og understreket at dette vil bety at norsk selfangst vil bli avviklet. Disse medlemmer viser til at det har vært bred politisk enighet om å opprettholde støtten til norsk selfangst, jf. også Stortingets behandling av Sjøpattedyrmeldingen, St.meld. nr. 46 (2008–2009), jf. Innst. S. nr. 156 (2009–2008).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at når regjeringen nå, med støtte fra Kristelig Folkeparti og Venstre, foreslår å avvikle all støtte til næringen, vitner det om uforutsigbar næringspolitikk.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Innst. 2 S (2014–2015) der Arbeiderpartiet foreslo å bevilge 12 mill. kroner for å videreføre støtten til norsk selfangst.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Innst. 2 S (2014–2015), der Kristelig Folkeparti foreslår å opprettholde tilskuddet til selfangst med 12 mill. kroner. Dette medlem reagerer på at regjeringen har valg å kutte hele tilskuddet til selfangst. Resultatet vil trolig være at den norske selfangstnæringen legges ned. Kristelig Folkeparti ønsker å sikre videre norsk selfangst, og mener det derfor vil være behov for å opprettholde bevilgningen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor det er lagt inn 12 mill. kroner til å opprettholde tilskuddet til selfangst.

Dette medlem registrerer at flertallspartiene ikke evnet å finne en løsning for selfangsten. Dette medlem frykter at de fire partiene med dette har avsluttet Norges lange tradisjon med selfangst. Dette medlem går ut fra at kuttet i støtten vil bli godt mottatt i EU og registrerer at regjeringen i mange saker legger større vekt på EUs syn enn på å ivareta norske interesser.

Hvitfisknæringen

Komiteen viser til at føringstilskuddet skal bidra til å opprettholde lokale fiskerimiljøer og en variert flåtestruktur, bidra til at ressursene utnyttes også i områder hvor det ikke er mottak i umiddelbar nærhet, samt bidra til en effektiv gjennomføring av fisket ved å føre fisk ut av overskuddsområder. Føringstilskuddet er spesielt viktig for de minste fartøygruppene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at hvitfisknæringen står ved et veiskille, og mener det må tas nye grep for å øke konkurransekraft, produktivitet og tilrettelegge for mer innovasjon i hvitfisknæringen. Disse medlemmer vil satse på fiskerinæringen, og viser til at Arbeiderpartiet i alternativt budsjett og finansinnstillingen foreslår en egen hvitfisk-pakke med tiltak for 10 mill. kroner. Pakken omfatter føringstilskudd, markedsarbeid og tiltak for å bedre kvaliteten og jevnere tilgang på råstoff.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Innst. 2 S (2014–2015), der Kristelig Folkeparti foreslår å styrke føringstilskuddet med 6,7 mill. kroner. Med dette ønsker Kristelig Folkeparti å styrke lønnsomheten i fiskerinæringen, og sikre en fiskerinæring med forankring i distriktene.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor det er lagt inn 6,7 mill. kroner til føringstilskuddet. Føringstilskuddet er et av myndighetenes virkemidler for å nå sentrale fiskeripolitiske mål. Hovedformålet er «… å legge til rette for å kunne utnytte fiskeriressursene i områder med mottaks- og/eller avsetningsproblemer», men i tillegg til å være et distriktspolitisk virkemiddel, skal det bidra til å utnytte ressursene i flere områder (Prop. 1 S (2009–2010), s 134). Dette medlem mener derfor det er svært uheldig å kutte i dette tilskuddet slik regjeringen foreslår.

3.4.3 Oppsummering av fraksjonenes bevilgningsforslag

I tabellen nedenfor er det laget en oversikt over de ulike partienes forslag til bevilgning innenfor rammeområde 10 på kapittel- og postnivå.

I henhold til Stortingets forretningsorden § 43 femte ledd kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.

Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 10