(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)
Oversikt over budsjettkapitler
og poster rammeområde 9
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S
(2014–2015) |
| | | |
Utgifter |
|
Nærings- og fiskeridepartementet |
900 | | Nærings- og fiskeridepartementet | |
| 1 | Driftsutgifter | 335 913 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres | 44 088 000 |
| 30 | Miljøtiltak Søve,
kan overføres | 19 200 000 |
| 70 | Tilskudd til internasjonale organisasjoner
| 33 800 000 |
| 71 | Miljøtiltak Raufoss | 1 200 000 |
| 72 | Tilskudd til beredskapsordninger | 3 700 000 |
| 73 | Tilskudd til Ungt Entreprenørskap | 25 600 000 |
| 74 | Tilskudd til Visit Svalbard AS | 2 100 000 |
| 75 | Tilskudd til særskilte prosjekter, kan overføres | 12 600 000 |
| 76 | Tilskudd til Standard Norge | 30 700 000 |
| 77 | Tilskudd til sjømat- og rekrutteringstiltak, kan overføres | 10 700 000 |
| 78 | Tilskudd til Akvariet i Bergen | 4 000 000 |
902 | | Justervesenet | |
| 1 | Driftsutgifter | 117 800 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 2 400 000 |
903 | | Norsk akkreditering | |
| 1 | Driftsutgifter | 38 300 000 |
904 | | Brønnøysundregistrene | |
| 1 | Driftsutgifter | 293 300 000 |
| 22 | Forvaltning av Altinn-løsningen, kan overføres | 197 500 000 |
905 | | Norges geologiske
undersøkelse | |
| 1 | Driftsutgifter | 178 500 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 69 500 000 |
906 | | Direktoratet for mineralforvaltning
med Bergmesteren for Svalbard | |
| 1 | Driftsutgifter | 29 300 000 |
| 30 | Sikrings- og miljøtiltak,
kan overføres | 6 500 000 |
| 31 | Miljøtiltak Løkken,
kan overføres | 14 100 000 |
909 | | Tiltak for sysselsetting
av sjøfolk | |
| 73 | Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning | 1 802 000 000 |
910 | | Sjøfartsdirektoratet | |
| 1 | Driftsutgifter | 347 300 000 |
911 | | Konkurransetilsynet | |
| 1 | Driftsutgifter | 91 700 000 |
| 23 | Klagenemnda for offentlige anskaffelser
| 10 000 000 |
915 | | Regelråd for næringslivet | |
| 1 | Driftsutgifter | 7 000 000 |
922 | | Romvirksomhet | |
| 50 | Norsk Romsenter | 59 900 000 |
| 70 | Kontingent i European Space Agency (ESA)
| 186 000 000 |
| 71 | Internasjonal romvirksomhet | 349 600 000 |
| 72 | Nasjonale følgemidler,
kan overføres | 24 200 000 |
| 73 | EUs romprogrammer | 224 400 000 |
| 74 | Nasjonal infrastruktur og tekniske aktiviteter, kan overføres | 13 100 000 |
924 | | Internasjonalt samarbeid
og utviklingsprogrammer | |
| 70 | Tilskudd | 47 450 000 |
930 | | Norsk design- og arkitektursenter | |
| 70 | Tilskudd | 73 900 000 |
935 | | Patentstyret | |
| 1 | Driftsutgifter | 233 400 000 |
936 | | Klagenemnda for industrielle
rettigheter | |
| 1 | Driftsutgifter | 5 900 000 |
940 | | Internasjonaliseringstiltak | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres | 13 300 000 |
950 | | Forvaltning av statlig
eierskap | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 23 800 000 |
953 | | Kings Bay AS | |
| 70 | Tilskudd | 19 000 000 |
|
Statsbankene |
2421 | | Innovasjon Norge | |
| 50 | Innovasjon – prosjekter, fond | 345 100 000 |
| 70 | Basiskostnader | 165 400 000 |
| 71 | Innovative næringsmiljøer, kan overføres | 89 000 000 |
| 72 | Forsknings- og utviklingskontrakter, kan overføres | 291 100 000 |
| 74 | Reiseliv, profilering og kompetanse, kan overføres | 455 200 000 |
| 76 | Miljøteknologi,
kan overføres | 230 000 000 |
| 78 | Administrasjonsstøtte for distriktsrettede
såkornfond | 4 300 000 |
2429 | | Eksportkreditt Norge
AS | |
| 70 | Tilskudd | 107 000 000 |
| 71 | Viderefakturerte utgifter | 200 000 |
|
Statens forretningsdrift |
2460 | | Garantiinstituttet
for eksportkreditt | |
| 24 | Driftsresultat: | 0 |
| | 1 Driftsinntekter | -160 000 000 |
| | 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning
| 160 000 000 |
| | Sum utgifter rammeområde
9 | 6 690 051 000 |
|
Inntekter |
Inntekter under
departementene |
3900 | | Nærings- og fiskeridepartementet | |
| 1 | Ymse inntekter og refusjoner knyttet
til ordinære driftsutgifter | 230 000 |
| 2 | Ymse inntekter og refusjoner knyttet
til spesielle driftsutgifter | 100 000 |
3902 | | Justervesenet | |
| 1 | Gebyrinntekter | 69 750 000 |
| 3 | Inntekter fra salg av tjenester | 14 500 000 |
| 4 | Oppdragsinntekter | 2 500 000 |
3903 | | Norsk akkreditering | |
| 1 | Gebyrinntekter og andre inntekter | 33 900 000 |
3904 | | Brønnøysundregistrene | |
| 1 | Gebyrinntekter | 525 000 000 |
| 2 | Refusjoner, oppdragsinntekter og andre
inntekter | 29 350 000 |
| 3 | Refusjoner og inntekter knyttet til
forvaltning av Altinn-løsningen | 88 400 000 |
3905 | | Norges geologiske
undersøkelse | |
| 1 | Oppdragsinntekter | 27 800 000 |
| 2 | Tilskudd til samfinansieringsprosjekter
| 47 200 000 |
3906 | | Direktoratet for mineralforvaltning
med Bergmesteren for Svalbard | |
| 1 | Leie av bergrettigheter og eiendommer
| 100 000 |
| 2 | Behandlingsgebyrer | 700 000 |
3910 | | Sjøfartsdirektoratet | |
| 1 | Gebyrer for skip og flyttbare innretninger
i NOR | 157 300 000 |
| 2 | Maritime personellsertifikater | 12 700 000 |
| 3 | Diverse inntekter | 3 600 000 |
| 4 | Gebyrer for skip i NIS | 40 500 000 |
| 5 | Overtredelsesgebyrer og tvangsmulkt
| 4 700 000 |
3911 | | Konkurransetilsynet | |
| 1 | Klagegebyr | 2 000 000 |
| 2 | Lovbruddsgebyr | 100 000 |
3935 | | Patentstyret | |
| 1 | Inntekter av informasjonstjenester | 7 500 000 |
| 2 | Inntekter knyttet til NPI | 5 300 000 |
| 3 | Gebyrer immaterielle rettigheter | 42 200 000 |
3936 | | Klagenemnda for industrielle
rettigheter | |
| 1 | Gebyrer | 500 000 |
3961 | | Selskaper under Nærings-
og fiskeridepartementets forvaltning | |
| 70 | Garantiprovisjon, Statkraft SF | 2 100 000 |
| 71 | Garantiprovisjon, Eksportfinans ASA
| 9 000 000 |
5325 | | Innovasjon Norge | |
| 50 | Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning
| 5 000 000 |
| 53 | Tilbakeføring av tapsfondsmidler garantiordning
fiskesalgslag | 70 000 000 |
| 70 | Låneprovisjoner | 65 000 000 |
5329 | | Eksportkreditt Norge
AS | |
| 70 | Gebyrer m.m. | 60 000 000 |
|
Avskrivninger,
avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift
i
samband med nybygg, anlegg mv. |
5460 | | Garantiinstituttet
for eksportkreditt | |
| 71 | Tilbakeføring fra Gammel alminnelig
ordning | 5 100 000 |
| 72 | Tilbakeføring fra Gammel særordning
for utviklingsland | 4 400 000 |
|
Renter og utbytte
mv. |
5629 | | Renter fra eksportkredittordningen | |
| 80 | Renter | 1 640 000 000 |
5650 | | Renter på lån fra
Nærings- og fiskeridepartementet | |
| 82 | Renter på lån til Nofima AS | 800 000 |
| | Sum inntekter rammeområde
9 | 2 977 330 000 |
| | Netto rammeområde
9 | 3 712 721 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet
i 2015 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 900 post 1 | kap. 3900 post 1 |
kap. 900 post 21 | kap. 3900 post 2 |
kap. 902 post 1 | kap. 3902 postene 1 og 3 |
kap. 902 post 21 | kap. 3902 post 4 |
kap. 903 post 1 | kap. 3903 post 1 |
kap. 904 post 1 | kap. 3904 post 2 |
kap. 904 post 22 | kap. 3904 post 3 |
kap. 905 post 21 | kap. 3905 postene 1 og 2 |
kap. 910 post 1 | kap. 3910 post 3 |
kap. 911 post 23 | kap. 3911 post 1 |
kap. 935 post 1 | kap. 3935 postene 1, 2 og 3 |
Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal
også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører
derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene
som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.
Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med
i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.
III
Fullmakt til å overskride
Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet
i 2015 kan:
1. overskride bevilgningen
under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 71 Miljøtiltak
Raufoss for miljøtiltak, innenfor gitt garantiramme på 124 mill.
kroner.
2. overskride bevilgningen under kap. 950
Forvaltning av statlig eierskap, post 21 Spesielle driftsutgifter,
til dekning av meglerhonorarer og utgifter til faglig bistand ved
salg av statlige aksjeposter, samt andre endringer som kan få betydning for
eierstrukturen i selskapene.
IV
Fullmakt til å utgifts-
og inntektsføre uten bevilgning
Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet
i 2015 kan:
1. utgifts-/inntektsføre
ut-/innbetalinger knyttet til garantiansvar overfor Eksportfinans
ASA uten bevilgning, under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap,
post 70 Utbetaling – garantiordning, Eksportfinans ASA, og kap.
3950 Forvaltning av statlig eierskap, post 87 Innbetaling – garantiordning,
Eksportfinans ASA, innenfor gitt garantiramme på 750 mill. kroner.
2. utgiftsføre/inntektsføre uten bevilgning
valutakurstap og valutakursgevinst i eksportkredittordningen under
henholdsvis kap. 2429 Eksportkreditt Norge AS, post 89 Valutatap
og kap. 5329 Eksportkreditt Norge AS, post 89 Valutagevinst.
V
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet
i 2015 kan:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
2421 | | Innovasjon Norge | |
| 72 | Forsknings- og utviklingskontrakter | 100 mill. kroner |
2. gi tilsagn om tilskudd
på 98,43 mill. euro i tillegg til eksisterende bevilgning for å
delta i de frivillige programmene til Den europeiske romorganisasjonen
ESA. Samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar skal likevel
ikke overstige 137,6 mill. euro.
VI
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet
i 2015 kan:
1. inngå forpliktelser
for inntil 7,5 mill. kroner til utredninger og lignende ut over
bevilgning under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 21
Spesielle driftsutgifter.
2. foreta bestillinger ut over gitt bevilgning
under kap. 904 Brønnøysundregistrene, post 22 Forvaltning av Altinn-løsningen,
men slik at ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger
50 mill. kroner.
VII
Garantifullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet
i 2015 kan:
1. gi Innovasjon Norge
fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier for inntil 40 mill. kroner
for lån til realinvesteringer og driftskapital, men slik at total
ramme for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 123 mill. kroner.
2. gi Garantiinstituttet for eksportkreditt
fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for
nye garantier og gammelt ansvar på 145 000 mill. kroner ved eksport
til og investeringer i utlandet innenfor Alminnelig garantiordning
og inkludert Gammel alminnelig ordning. Garantivirksomheten skal
finne sted innenfor de rammer som «Arrangement on Officially Supported
Export Credits» setter. Alminnelig garantiordning skal drives i
balanse på lang sikt.
3. gi Garantiinstituttet for eksportkreditt
fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for
nye garantier og gammelt ansvar på 3 150 mill. kroner ved eksport
til og investeringer i utviklingsland, men likevel slik at rammen ikke
overskrider sju ganger det til enhver tid innestående beløp på ordningens
grunnfond. Garantivirksomheten skal finne sted innenfor de rammer
som «Arrangement on Officially Supported Export Credits» setter.
Virksomheten skal drives i balanse på lang sikt, gitt bevilgninger
til grunnfondet.
4. gi Garantiinstituttet for eksportkreditt
fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for
nye tilsagn og gammelt ansvar på 5 000 mill. kroner ved byggelån
innenfor skipsbyggingsindustrien. Ordningen skal drives i balanse
på lang sikt.
5. gi Garantiinstituttet for eksportkreditt
fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme på
20 000 mill. kroner ved etablering av langsiktige kraftkontrakter
i kraftintensiv industri.
VIII
Dekning av forsikringstilfeller
Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet
i 2015 kan:
1. gi tilsagn til Institutt
for energiteknikk og Statsbygg om dekning av forsikringsansvar for
inntil 80 000 000 euro overfor tredjeperson for instituttets og
Statsbyggs ansvar etter lov av 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet,
kapittel III.
2. inngå avtaler om forsikringsansvar under
beredskapsordningen for statlig varekrigsforsikring innenfor en
totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 2 000 mill. kroner.
IX
Utlånsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet
i 2015 kan:
1. gi Innovasjon Norge
fullmakt til å gi tilsagn om nye landsdekkende innovasjonslån innenfor
en ramme på 500 mill. kroner.
2. gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi
tilsagn om nye lån under lavrisikolåneordningen innenfor en ramme
på 2 500 mill. kroner.
3. gi Eksportkreditt Norge AS fullmakt
til å gi tilsagn om lån i tråd med selskapets og eksportkredittordningens
formål uten en øvre ramme.
X
Fullmakt til å pådra staten
forpliktelser
knyttet til miljøtiltak
Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet
i 2015 kan pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for inntil
190 mill. kroner til gjennomføring av pålagte miljøtiltak på Løkken.
XI
Fullmakt til å bortfeste
Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet
i 2015 kan bortfeste hjemfalte gruveeiendommer til museale
formål vederlagsfritt.
XII
Fullmakt til å erverve
og avhende aksjer og opsjoner
Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet
i 2015 kan gi Garantiinstituttet for eksportkreditt anledning til
å erverve og avhende aksjer og opsjoner med formål å få dekning
for krav i misligholds- og gjenvinningssaker. Eierskapet skal være midlertidig.
XIII
Endring i statlige eierposter
Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet
i 2015 gjennom salg av aksjer eller gjennom andre transaksjoner
kan:
1. redusere eierskapet
i Ambita AS helt eller delvis
2. redusere eierskapet i Cermaq ASA helt
eller delvis.
3. redusere eierskapet i Entra Holding
ASA helt eller delvis.
4. redusere eierskapet i Flytoget AS helt
eller delvis.
5. redusere eierskapet i Mesta AS helt
eller delvis.
6. redusere eierskapet i SAS AB helt eller
delvis.
7. redusere eierskapet i Kongsberg Gruppen
ASA ned mot 34 prosent.
8. redusere eierskapet i Telenor ASA ned
mot 34 prosent.
XIV
Forslag om endret kategorisering
i
statens kapitalregnskap
Stortinget samtykker i at aksjekapital og øvrig kapitalinnskudd
i GIEK Kredittforsikring AS som i kapitalregnskapet for 2014 er
aktivert under kontogruppe 68 Fast kapital i forvaltningsbedrifter
med 136 926 045,28 kroner, fra 2015 flyttes til kontogruppe 62 Verdipapirer.
Ved Stortingets vedtak av 1. desember 2014 er netto
utgiftsramme for rammeområde 9 fastsatt til kr 3 972 356 000. Dette
er kr 259 635 000 mer enn framlegget fra regjeringen Solberg i Prop.
1 S (2014–2015).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene der
effektiviseringsprosenten heves fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet mener
det opprinnelige budsjettforslaget og budsjettavtalens fokus på
effektivisering i offentlig sektor er svært sentral for framtidig
velferdsutvikling i Norge. For enhver privat virksomhet er det en
nødvendighet at man får mer ut av samme innsats hvert år for å overleve
i markedet. Skal Norge lykkes med å utvikle sine offentlige tilbud,
må det offentlige også ha fokus på effektivisering av sin virksomhet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at Norge er et godt land
å bo i, men vi har ingen garanti for at den gode utviklingen fortsetter
i fremtiden. Norges oljeavhengighet har økt. En viktig utfordring
fremover er å styrke utviklingen i andre deler av økonomien. I statsbudsjettet
for 2015 legges det til rette for vekst i økonomien, arbeidsplasser
og styrket norsk konkurransekraft gjennom vekstfremmende skattelettelser, raskere
bygging av vei og bane og mer til forskning og innovasjon. Offentlig
sektor forenkles og det satses på kunnskap for at elevene skal lære
mer i skolen. Disse medlemmer viser til at regjeringens
mål er en mest mulig effektiv bruk av samfunnets ressurser gjennom
blant annet forenklinger for næringslivet og en aktiv konkurransepolitikk.
Disse medlemmer mener investeringer
i forskning og utvikling er en sentral faktor for å sikre norsk
næringsliv framtidig konkurransekraft og verdiskaping. Disse
medlemmer mener regjeringens styrking av tiltak som stimulerer
til økt innovasjonsrettet FoU-innsats i og for næringslivet, er
viktige og riktige prioriteringer. Disse medlemmer viser
til at regjeringen vil styrke programmer for kommersialisering av
forskningsresultater, prioritere landsdekkende virkemidler og videreutvikle
virkemidlene med høyest innovasjonseffekt.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen fortsetter arbeidet for et mer vekstfremmende og enklere
skattesystem. Regjeringens skatte- og avgiftslettelser gjør det
mer lønnsomt å jobbe, spare og investere, samtidig som folk flest
skal få beholde mer av sine egne penger. En slik skattepolitikk
vil ha gode virkninger på verdiskaping og inntekt over tid.
Disse medlemmer er fornøyd med
at forenklingstiltak er en sentral prioritering og at regjeringen
foreslår å opprette et uavhengig regelråd for næringslivet som skal
øke innsatsen mot unødvendige byrder ved nytt regelverk. En enklere
samhandling mellom næringslivet og det offentlige vil frigi verdifull
tid både i bedriftene og i forvaltningen. Disse medlemmer mener
også at det er viktig å sikre Konkurransetilsynets uavhengighet
gjennom et uavhengig klageorgan.
Regjeringens fokus på å styrke og utvikle et mangfoldig,
privat, norsk eierskap gjennom å redusere formuesskatten er svært
viktig for å sikre innovasjonskraft og utvikling av framtidens verdiskaping og
arbeidsplasser.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er
opptatt av å føre en aktiv næringspolitikk der vi legger til rette
for verdiskaping og vekst over hele landet. Disse medlemmer viser
til at den forventede nedgangen i aktivitet og etterspørsel fra
petroleumsnæringen på lang sikt stiller krav til omstillingsevne
i norsk næringsliv. Arbeiderpartiet ønsker en særlig innsats for
økt vekst og sysselsetting i næringer der vi har gode forutsetninger
for å lykkes i møtet med internasjonal konkurranse. Dette krever klare
prioriteringer, noe som står i motsetning til regjeringens næringsnøytrale
linje. Disse medlemmer merker seg at regjeringen
Solberg gjeninnfører næringsnøytralitet i næringspolitikken, og
at det kuttes i viktige virkemidler og ordninger som er rettet inn
mot marin sektor, romfart, reiseliv og jord- og skogbruk. Dette
er viktige distriktsnæringer som også representerer et viktig alternativ
til petroleumsrelatert industri. Disse medlemmer mener
det må satses mer på disse sektorene, ikke mindre. Disse
medlemmer er spesielt skuffet over at regjeringen nedprioriterer
forsknings- og utviklingsmidler innen både marin sektor og jord-
og skogbruk, og mener dette rammer den fremtidige satsingen på den kunnskapsbaserte
bioøkonomien.
Disse medlemmer viser til at
lavere oljepris og fallende aktivitet innen oljebransjen har ført
til oppsigelser innen leverandørindustrien. Disse medlemmer viser
til at regjeringen Stoltenberg under finanskrisen kom med virkningsfulle
tiltakspakker, som verftspakken. Disse medlemmer ser
det som viktig at regjeringen fører en aktiv næringspolitikk og
vurderer tiltakspakker eller andre målrettede tiltak rettet mot
utsatte næringer dersom det blir behov for det.
Disse medlemmer har også merket
seg at regjeringen innfører mer geografinøytrale virkemidler, og
at landsdekkende ordninger blir prioritert foran ordninger som er
rettet inn mot næringsutvikling i distriktene. Disse medlemmer ser
dette som uheldig, og merker seg at det også på neste års budsjett
foreslås store kutt i de regionale utviklingsmidlene. Disse
medlemmer er bekymret over at dette vil ramme regional og
lokal verdiskaping og arbeidsplasser rundt om i landet.
Disse medlemmer understreker
betydningen av at regjeringen fortsetter den historiske satsingen
på forenkling som regjeringen Stoltenberg la grunnlaget for. Disse
medlemmer viser til at satsingen synes å ha bremset opp,
i påvente av at det skal etableres et regelråd, etter svensk modell. Disse
medlemmer ser det som uheldig at regjeringen må opprette
mer byråkrati til høye kostnader for å kunne gjøre forenklinger
for næringslivet. Det vises i denne sammenheng til at i perioden
2006–2012 reduserte svenskene næringslivets administrative kostnader
med 6,8 mrd. SEK. På en tredjedel av tiden (to år) forenklet regjeringen
Stoltenberg næringslivets administrative kostnader med over 5 mrd.
kroner. Dette viser at den norske modellen for forenkling under
den rød-grønne regjeringen var vesentlig mer effektiv enn det svenske
regelrådet, jf. at det i Sverige også er nesten tre ganger så mange
foretak som i Norge.
Disse medlemmer viser til at
offentlige anskaffelser beløper seg til om lag 400 mrd. kroner i året.
Hvordan offentlige innkjøp utføres, har stor betydning både for
innkjøpere, leverandører og brukere. Disse medlemmer er
opptatt av å stimulere til mer innovasjon i offentlige anskaffelser,
og viser til at det store omfanget av offentlige anskaffelser gjør
at en liten økning i innovasjonseffekten av innkjøpene vil kunne
ha stor effekt. Hvis offentlig sektor gjennomfører anskaffelser
på en bedre måte, kan det gi en kinderegg-effekt: bedre tilbud til
innbyggerne, innsparinger for det offentlige, og et mer lønnsomt og
omstillingsdyktig næringsliv.
Disse medlemmer viser til at
ordningen med FoU-kontrakter under Innovasjon Norge skal fremme
forskning og utvikling av nye produkter, produksjonsprosesser og
tjenester i bedriftene. Kontraktene innebærer et forpliktende og
målrettet samarbeid mellom to eller flere parter i næringslivet (IFU)
eller mellom næringslivet og det offentlige (OFU). Disse
medlemmer mener at støtten til slike kontrakter er viktig
for å fremme innovasjon og produktivitet i bedriften. Disse
medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative
budsjett foreslår å bevilge 20 mill. kroner mer enn regjeringen til
denne ordningen.
Disse medlemmer merker seg at
regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett foreslo å doble grensen
for avgiftsfri netthandel, noe som i praksis fungerer som en subsidiering
av utenlandske nettbutikker, og at registreringsgrensen for moms
ble foreslått tredoblet.
Regjeringens forslag vitner imidlertid om at
regjeringen fører en lite næringsvennlig politikk, og viser også
at regjeringen fremmer forslag uten at konsekvensene er tilstrekkelig
utredet.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiets næringslivssatsing særlig retter seg
inn mot gründere i oppstartsfasen, i tillegg til en innsats for
å styrke vekstbedriftene. Disse medlemmer ser det
som helt avgjørende at hele landet tar del i denne utviklingen.
Disse medlemmer mener det kreves
et kraftig løft for fagutdanningen, en styrket innsats mot sosial
dumping og arbeidslivskriminalitet og et mer inkluderende arbeidsliv. Disse
medlemmer ser dette som vesentlig for å sikre et kompetent,
produktivt og godt arbeidsliv. Arbeiderpartiet mener også at antall
læreplasser må øke. Arbeiderpartiet merket seg at både LO og NHO
under den åpne høringen i komiteen påpekte at endringene regjeringen
gjorde i permitteringsreglene slår uheldig ut. Disse medlemmer viser
til at i en tid der deler av arbeidslivet opplever problemer med
kompetanseforringelse og useriøsitet, er det særlig viktig å ta
vare på ordninger som ivaretar utsatte bransjers kompetanse. Disse medlemmer vil
reversere arbeidsgivernes utvidede lønnspliktperiode fra 20 til
10 dager, dvs. tilbake til 2013-nivå. Disse medlemmer viser
til finansinnstillingen der Arbeiderpartiet foreslår dette.
Disse medlemmer mener Mesterbrevordningen
er et godt innarbeidet og vellykket verktøy i nærings- og kompetansepolitikken.
Siden mesterbrevloven trådte i kraft i 1988, har over 43 000 dyktige
håndverkere tatt mesterbrev og kvalifisert seg som ledere i eget
fag. I dag er det over 17 000 aktive håndverksmestere, de fleste
innen byggenæringen, samtidig som mesterbrevet er viktig også for
mange andre næringer. Disse medlemmer ser potensialet
og utviklingsbehovene i Mesterbrevordningen, og mener manglende
finansiering begrenser en videreutvikling av ordningen som hele
trepartssamarbeidet ønsker seg. Disse medlemmer ønsker
en større bruk av Mesterbrevordningen, slik at en får flere mestere,
og flere med mesterfag i det norske nærings- og arbeidslivet.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | A |
| | | | |
Utgifter (i tusen
kroner) |
900 | | Nærings- og fiskeridepartementet | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 44 088 | 99 088
(+55 000) |
| 31 | Sørlandslabben | 0 | 5 000
(+5 000) |
| 75 | Tilskudd til særskilte prosjekter | 12 600 | 14 600
(+2 000) |
909 | | Tiltak for sysselsetting
av sjøfolk | | |
| 73 | Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk | 1 802 000 | 1 832 000
(+30 000) |
915 | | Regelråd for næringslivet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 7 000 | 0
(-7 000) |
2421 | | Innovasjon Norge | | |
| 50 | Innovasjon - prosjekter, fond | 345 100 | 305 100
(-40 000) |
| 51 | Nye såkornfond, tapsavsetning | 0 | 89 250
(+89 250) |
| 53 | Nye såkornfond, risikoavlastning | 0 | 45 000
(+45 000) |
| 72 | Forsknings- og utviklingskontrakter | 291 100 | 311 100
(+20 000) |
| 74 | Reiseliv, profilering og kompetanse | 455 200 | 495 200
(+40 000) |
| 75 | Marint verdiskapingsprogram | 0 | 20 000
(+20 000) |
| 76 | Miljøteknologi | 230 000 | 430 000
(+200 000) |
| | Sum utgifter | 6 690 051 | 7 149 301
(+459 250) |
Inntekter (i tusen
kroner) |
| | Sum inntekter | 2 977 330 | 2 977 330
(0) |
| | Sum netto | 3 712 721 | 4 171 971
(+459 250) |
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti understreker
at verdiskaping er grunnlaget for velferden, og at politikernes
hovedoppgave er å legge til rette for gode og forutsigbare rammevilkår
for å opprettholde og styrke verdiskapingen i samfunnet. Høy verdiskaping
gir trygge arbeidsplasser og overskudd til fordeling til viktige
fellesskapsgoder. Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti, i sitt alternative budsjett, prioriterer forskning, innovasjon,
infrastruktur og målrettede skatte- og avgiftslettelser, for å styrke
næringslivet på kort og lang sikt, og for å skape verdier for fremtidige
generasjoner.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti ønsker et skattesystem som ikke ødelegger for entreprenørskap,
innovasjon og vekst i næringslivet. Norge trenger et velfungerende
arbeidsmarked som balanserer hensynet til fleksibilitet i næringslivet
og rettigheter for arbeidstakerne. Dette medlem mener
det er nødvendig med virksom konkurranse i næringslivet for å få
en god utnyttelse av ressursene i samfunnet og for å sikre mangfold
og variasjon i næringslivet. Norge er også avhengig av å ha en kunnskapsbasert
skole, og best mulig høyere utdanning og forskning, for å ta vare
på vår viktigste ressurs, menneskene.
Dette medlem peker på at økt
satsing på forskning og utvikling er nødvendig for et
næringsliv som skal finansiere velferden når det blir flere eldre og
oljen ikke lenger er motoren i norsk økonomi. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, jf. Innst. 2 S (2014–2015),
der det ble foreslått forbedringer i SkatteFUNN-ordningen og en
økning på 200 mill. kroner til næringsrettet forskning og utvikling.
Det ble også foreslått skatte- og avgiftslettelser på over 260 mill.
kroner som vil ha god effekt for næringslivet, som å endre registreringsgrensen
for mva. tilbake til 50 000 kroner. Dette er en skattelette for
småbedrifter og bønder som treffer særlig godt i distriktene og
som styrker kampen mot svart arbeid. Dette medlem viser
til at det, i det samme alternative budsjettet, ble lagt frem en rekke
andre stimulerende tiltak for å styrke norsk næringsliv, blant annet
en opprettholdelse av markedsføringsmidlene som brukes for å tiltrekke
turister til norsk reiselivsnæring.
Dette medlem peker på at innovasjon
trolig er den viktigste drivkraften for utviklingen av samfunnet.
Utviklingen av nye og innovative ideer er ofte nyttig for flere
bedrifter enn bare den som utvikler den. Dette
medlem peker videre på at utvikling av nye produkter ofte
kan innebære en større risiko enn den de tilgjengelige investorene
evner å ta. På den måten vil offentlig prosjektstøtte være avgjørende
for å sette flere gründere i stand til å få realisert sine ideer
og utvikle sine produkter. Dette medlem viser til
Kristelig Folkepartis alternative budsjett, jf. Innst. 2 S (2014–2015),
der miljøteknologiordningen styrkes med 70 mill. kroner og Innovasjon Norge
styrkes med 40 mill. kroner. Videre ønsker Kristelig Folkeparti
å legge til rette for etableringen av Mechatronic Innovation Lab,
og har i sitt alternative budsjett, jf. Innst. 2 S (2014–2015),
fremmet forslag om 20 mill. kroner til det.
Dette medlem viser til at det
i etterkant av regjeringens budsjettfremleggelse har vært særlig
uro knyttet til endring av grensen for avgiftsfri import til 500
kroner. Dette medlem mener at konsekvensene knyttet
til en slik endring ikke er godt nok utredet, og frykter at en slik
endring vil medføre nedgang i antall butikker og arbeidsplasser
i varehandelen som følge av svekkelse av konkurransevilkårene for norske
aktører sammenliknet med utenlandske nettbutikker. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett,
jf. Innst. 2 S (2014–2015), der det foreslås å videreføre grensen
på dagens nivå – 200 kroner.
Dette medlem viser til at regjeringen
Stoltenberg II, høsten 2012, vedtok at Nasjonalt pilegrimssenter
(NPS) skulle etableres som et permanent senter. Tiltakene er siktet
inn mot arbeidsfeltene miljø, næring, kirke og kultur. Tallet på
antall pilegrimsfarere har økt betraktelig, og det er blitt etablert
en rekke overnattingsplasser. I tillegg er en ny nettside og en
ny vandringsplanlegger for mobil utviklet. Dette medlem viser
til at regjeringen kuttet 2 mill. kroner i dette tilbudet. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett,
jf. Innst. 2 S (2014–2015), der det foreslås å øke bevilgningen til
Nasjonalt pilegrimssenter med 2 mill. kroner sammenliknet med regjeringens
forslag.
Dette medlem viser til at den
maritime næringen skaper verdier for 160 mrd. kroner, og sysselsetter
omtrent 110 000 personer. Dette medlem peker på at
det de siste årene har vært flere aktører som har pekt på at servicenivået
i de nasjonale skipsregistrene – NOR og NIS – er for lavt. Dette
medlem mener det er avgjørende å styrke de nasjonale skipsregistrene
for at flere skip skal velge å bære norsk flagg i hekken. Dette
medlem peker på at flere norskregistrerte skip er viktig
for å styrke norsk maritim næring. Dette medlem viser
til at det er Sjøfartsdirektoratet som administrerer de nasjonale skipsregistrene. Dette
medlem viser til at Kristelig Folkeparti, i sitt alternative
budsjett, jf. Innst. 2 S (2014–2015), foreslo å styrke Sjøfartsdirektoratet med
5 mill. kroner for å styrke servicenivået i NIS og NOR.
Dette medlem viser til at taket
i nettolønnsordningen har stått stille siden 2008, og at dette har medført
en stadig forringelse av konkurransedyktigheten til ordningen. Dette
medlem er derfor glad for at regjeringen har sett behovet
for å styrke nettolønnsordningen med prisjustering av taket. Dette medlem peker
på at ordningen er knyttet til lønnsnivået for sjømenn, og at det
dermed ikke vil være tilstrekkelig å prisjustere taket for å hindre
videre forringing av konkurransedyktigheten til ordningen. Dette
medlem viser til at Kristelig Folkeparti, i sitt alternative
budsjett, jf. Innst. 2 S (2014–2015), foreslo å lønnsjustere taket
i nettolønnsordningen for å sikre at konkurransekraften til norskregistrerte
skip ikke svekkes ytterligere. Dette vil være med på å sikre norsk
maritim kompetanse, som er avgjørende for å bevare en komplett maritim
verdikjede.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett, slik det er foreslått i Innst.
2 S (2014–2015), der det foreslås følgende endringer på ramme 9:
Kap. | Post | Beskrivelse | Mill. kroner |
| | | |
900 | 1 | Driftsutgifter næringsdepartementet | - 2,0 |
900 | 21 | Mechatronic Innovation Lab | 20,0 |
900 | 75 | Nasjonalt pilegrimssenter | 2,0 |
909 | 73 | Lønnsjustere taket i nettolønnsordningen | 40,0 |
910 | 01 | Døgnbemanning på skipsregistrene | 5,0 |
2421 | 74 | Markedsføringsmidler norsk reiseliv | 40,0 |
2421 | 75 | Miljøteknologiordningen: Næringsrettet
FoU | 70,0 |
2421 | 75 | Forskning lakselus og -rømming | 30,0 |
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet fremmer et eget alternativt statsbudsjett for
2015, jf. Innst. 2 S (2014–2015). Senterpartiets alternative statsbudsjett
tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen, jf. Prop.
1 S (2014–2015).
Dette medlem ønsker å føre en
aktiv næringspolitikk for å ta hele landet i bruk. Denne næringspolitikken
bygger på gode felles rammevilkår for all næringsvirksomhet kombinert
med en sterk og målrettet innsats mot enkeltnæringer og for å ta
hele landet i bruk.
Senterpartiet er svært kritisk til den passive
og nøytrale næringspolitikken som regjeringen fører. Det er positivt
at forhandlingene på Stortinget har bidratt til at flere kutt er
reversert.
Senterpartiet mener det er positivt at olje-
og gassnæring er en pådriver for verdiskapingen i Norge. Samtidig
er det viktig å sørge for at Norge har et mangfoldig næringsliv.
De fleste norske bedrifter er små og det er derfor viktig å ha en
næringspolitikk som tar hensyn til små- og mellomstore bedrifter.
Senterpartiet foreslår i sitt alternative budsjett
en rekke konkrete tiltak under ulike rammeområder for økt verdiskaping.
Vi vil satse betydelig mer enn regjeringen på samferdsel. Vi vil
videre sørge for at alle i Norge har mobil- og bredbåndsdekning.
Dette et grunnleggende for å ta hele landet i bruk. Videre legger
Senterpartiet opp til en rekke avgiftslettelser særlig rettet inn
mot små virksomheter.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
blant annet har prioritert 1 857 mill. kroner for å styrke seriøse
norske bedrifter og for å hindre useriøse bedrifter. Senterpartiet
er opptatt av å styrke den maritime næringen. Vi foreslår å lønnsjustere
maksimumsbeløpet i nettolønnsordningen. I tillegg vil vi endre navnet
på kap. 909 fra «Tiltak for sysselsetting av sjøfolk» til «Tiltak
for å sikre realkompetanse i maritim sektor». Senterpartiet foreslår
dette for å tydeliggjøre sammenhengen mellom norske sjøfolk og den
maritime næringen.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
har en satsing på rammeområde 9 som ligger 582 mill. kroner over
forslaget i Prop. 1 S (2014–2015).
Det gir rom for å øke miljøteknologiordningen
til 500 mill. kroner. Senterpartiet legger opp til en kraftig satsing
på romfart gjennom å reversere regjeringens forslag om å ikke delta
i Copernicus. Videre øker vi følgemidlene for romfart.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S
med Tillegg | Sp |
| | | | |
900 | | Nærings- og fiskeridepartementet | | |
| 70 | Tilskudd til internasjonale organisasjoner | 33 800 | 34 800
(+1 000) |
| 75 | Tilskudd til særskilte prosjekter | 12 600 | 23 600
(+11 000) |
909 | | Tiltak for sysselsetting
av sjøfolk | | |
| 73 | Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk | 1 802 000 | 1 842 000
(+40 000) |
915 | | Regelråd for næringslivet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 7 000 | 0
(-7 000) |
922 | | Romvirksomhet | | |
| 72 | Nasjonale følgemidler | 24 200 | 64 200
(+40 000) |
| 73 | EUs romprogrammer | 224 400 | 391 400
(+167 000) |
2421 | | Innovasjon Norge | | |
| 74 | Reiseliv, profilering og kompetanse | 455 200 | 495 200
(+40 000) |
| 75 | Marint verdiskapingsprogram | 0 | 20 000
(+20 000) |
| 76 | Miljøteknologi | 230 000 | 500 000
(+270 000) |
| | Sum utgifter rammeområde
9 | 6 690 051 | 7 272 051
(+582 000) |
Dette medlem er sterkt urolig
for måten regjeringen legger om virkemiddelapparatet på, gjennom
kutt, sentralisering, nedbemanning og nøytralisering. Senterpartiet
ønsker en kraftigere satsing for å legge til rette for verdiskaping
i hele landet.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre fremmer et eget alternativt statsbudsjett for 2015, jf.
Innst. 2 S (2014–2015). Venstres alternative statsbudsjett tar utgangspunkt
i budsjettforslaget fra regjeringen, jf. Prop. 1 S (2014–2015).
Dette medlem er bekymret over
en fortsatt tiltagende todeling av norsk økonomi og norsk næringsliv.
Investeringsnivået utenom petroleumsnæringen er fortsatt lavt. Det
skyldes både internasjonale nedgangskonjunkturer i mange av landene
rundt oss, men også strukturelle endringer som gjør det stadig mindre
attraktivt å investere i Norge. Investeringstørken vil på lang sikt
påvirke økonomien på en negativ måte. Selv med en viss nedgang i
investeringene i petroleumsnæringen og synkende oljepriser er dette
en utfordring vi må ta på alvor.
Av den grunn mener dette medlem det
er nødvendig med målrettede tiltak for å motvirke todelingen av
norsk økonomi og norsk næringsliv. Det gjelder blant annet en målrettet
bruk av det offentlige virkemiddelapparat, økt tilgang på kapital,
målrettede skattelettelser, forenkling for næringslivet, en storstilt
satsing på forskning og innovasjon og en reell vilje til
å gjøre Norge mindre oljeavhengig. I tillegg er det svært viktig
med en økonomisk ansvarlig politikk.
Dette medlem mener at for å kunne
skape og sikre arbeidsplasser er det avgjørende med generelt gode
rammevilkår for alle deler av næringslivet, kombinert med en målrettet
innsats for å sikre underveksten av ufødte bedrifter og utvikling
av flere og bedre kunnskapsbedrifter. Dette medlem vil slippe
kreativiteten og skaperkraften løs. Det må satses på gründere og
entreprenører, og det må bli mindre regelverk og regulering.
Dette medlem mener en av hovedutfordringene
i tiden fremover blir å ta vare på og gi små og mellomstore bedrifter
mulighet for å utvikle seg og skape flere arbeidsplasser. Nå er
tiden inne for å satse på de gode ideene som skal skape fremtidens
arbeidsplasser, og ta vare på bedriftene som gir lokalsamfunnene
rundt om i landet gode arbeidsplasser.
Det er spesielt viktig for dette medlem å
sikre risikovillig kapital til investeringer i tidlig fase gjennom
det offentlige virkemiddelapparat. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett, jf. Innst. 2 S (2014–2015),
der det foreslås å opprette to nye såkornfond, et landsdekkende
og et eget for TTO og inkubatorer på 200 mill. kroner for å stimulere
til økt innovasjon og flere framtidsrettede bedrifter og prosjekter.
Dette medlem mener at mange offentlige
regler, skjemaer og påbud fører til unødige rapporteringskrav og
kompliserte regelverk. Småbedrifter og gründere rammes ekstra hardt
av «skjemaveldet», og dette medlem ser det som en
hovedoppgave å forenkle hverdagen til disse bedriftene gjennom å
avskaffe unødvendige lover og forskrifter, samt å forenkle innrapporteringen
gjennom økt bruk av internettbaserte løsninger.
I Sverige opprettet man som en prøveordning
et regelråd i 2008. Det har bidratt til å redusere bedriftenes administrative
kostnader knyttet til skjemaveldet med 7,3 prosent netto, 11 prosent
brutto, og har gitt svensk næringsliv en besparelse på over 7 mrd. svenske
kroner. Erfaringene med det svenske regelrådet har vært så gode
at mandatperioden for rådet ble forlenget ut 2014, og fra og med
2015 blir rådet gjort til en permanent ordning.
Venstre har lenge arbeidet for å innføre et
norsk regelråd etter svensk modell. Poenget med et slikt regelråd
er at det skal vurdere om konsekvensene for næringslivet av nye
regler er tilstrekkelig utredet, og om de er utformet slik at de
oppnår sitt mål til en relativt sett lav administrativ kostnad for
næringslivet. Dette medlem synes det er svært positivt
at Venstre har fått gjennomslag for denne ideen, og at regjeringen
foreslår å etablere et regelråd for næringslivet i løpet av 2015.
Dette medlem vil spesielt satse
på det nyskapende miljø- og klimavennlige næringslivet som handler
om å legge til rette for grønn vekst. En offensiv klimapolitikk
vil gjøre norsk næringsliv mer konkurransedyktig, og i tett samspill
med industrien vil Venstre forsterke innsatsen for å redusere og
fjerne utslippene. Skal vi lykkes med dette, er det viktig å styrke
de ordningene som bidrar til teknologiutvikling, som sikrer tilgang
på kapital til store innovative prosjekter innen fornybar energi
og satse tungt på forskning innenfor miljø, klima og miljøvennlig energi.
I den forbindelse mener dette medlem at
et viktig virkemiddel er oppretting av et nytt statlig investeringsselskap
«Norsk Fornybar AS» som har som formål å investere i større pilotprosjekter
innenfor utvikling av fornybar energi, bl.a. innenfor havvind, jordvarme,
hydrogen, pumpekraftverk og bølgekraft. Venstre foreslår i sitt
alternative budsjett, jf. Innst. 2 S (2014–2015), at selskapet i
første omgang tilføres en egenkapital på 3 mrd. kroner. I tillegg
vil dette medlem øke innskuddskapitalen i Fornybarfondet
med 5 mrd. kroner.
Dette medlem viser til at regjeringen
i sitt forslag til statsbudsjett har foreslått å øke bevilgningen
til miljøteknologiordningen med 50 mill. kroner, som Venstre i sin
tid tok initiativ til. Tilskuddsordningen er ment å gå til investeringer
i pilotanlegg for utvikling av klima-, miljø- og energiløsninger.
Denne ordningen har vært en stor suksess, men bare en brøkdel av
relevante søknader blir innvilget fordi rammen for ordningen er
begrenset i forhold til søkermassen. Dette viser at miljøteknologiordningen
er treffsikker og møter et stort behov i næringslivet. Det er imidlertid
et behov for å styrke ordningen slik at flest mulig bedrifter med
relevante prosjekter kan få støtte. Dette medlem viser
til Venstres alternative budsjett, jf. Innst. 2 S (2014–2015), der
det foreslås å styrke ordningen med 100 mill. kroner.
Offentlige anbud har en tendens til å satse
på trygge, men gamle løsninger, fremfor å stimulere til nye og mer
fremtidsrettede løsninger. Dette medlem mener at
innovative offentlige anskaffelser har et potensial for å bli et
kraftfullt innovasjonsverktøy som kan løse viktige samfunnsutfordringer. Dette medlem viser
til at markedet for offentlige anskaffelser beløper seg til nær
400 mrd. kroner årlig. Skal vi lykkes, må vi imidlertid ha inn insentivmekanismer
som står i forhold til størrelsen av markedet og potensialet som
finnes for å la offentlig sektor bli en innovasjonsdriver for privat
næringsliv. En strategi som ikke følges av midler vil heller ikke
få ønsket effekt og risikerer å bli et velment slag i luften.
Dette medlem viser til Venstres
alternative budsjett, jf. Innst. 2 S (2014–2015), der det foreslås
å etablere en tilskuddsordning på 40 mill. kroner for innovative
offentlige anskaffelser som gir offentlige virksomheter anledning
til å søke om ekstraordinære offentlige midler for å foreta særlig
krevende innovative innkjøp.
Dette medlem mener det er et
stort behov for modernisering av offentlig sektor, slik at den er
i stand til å utføre de oppgavene den er satt til å utføre på best
mulig måte. En økning i OFU/IFU-midler vil bidra til dette. I den
forbindelse viser dette medlem til Venstres alternative
budsjett, jf. Innst. 2 S (2014–2015), der det foreslås en økning
på 50 mill. til offentlige og industrielle forsknings- og utviklingskontrakter
(IFU/OFU) i regi av Innovasjon Norge. Forsknings- og utviklingskontrakter
er tilskudd til forpliktende og målrettet samarbeid mellom to eller
flere parter innen næringslivet (IFU) eller mellom næringslivet
og det offentlige (OFU). Ordningen skal tjene som et strategisk
virkemiddel til utvikling av konkurransedyktige produkter til et
internasjonalt marked i samarbeid med nasjonale og internasjonale kundebedrifter
og til utvikling av industrielle nettverk og miljøer.
Dette medlem er opptatt av å
få mest mulig innovasjon ut av de offentlige bevilgningene som skal
gå til nettopp et slikt formål. Tidligere undersøkelser har vist
at bare halvparten av prosjektene som får støtte av Innovasjon Norge,
registreres som innovative. Mange av disse har attpåtil en svært
liten grad av innovasjon, siden det ofte skal lite til for at et
prosjekt kan bli registrert som innovativt. Det tyder dermed på
at det er en begrenset del av Innovasjon Norges støtte som faktisk
går til innovasjon, til tross for at dette er sentralt for å nå
selskapets mål om å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom
næringsutvikling.
I regjeringens budsjettforslag fremkommer det
at Nærings- og fiskeridepartementet samlet sett mener at Innovasjon
Norge nådde sine mål i 2013 – selv om det er usikkerhet knyttet
til målingene av effekter og resultater. Dette kan tyde på være
et skritt i riktig retning, men dette medlem mener
vi trenger mer kunnskap om hvilken effekt utvalgte virkemidler har på
innovasjon og verdiskaping. Innovasjon Norge er statens og fylkeskommunens
viktigste verktøy for å realisere verdiskapende næringsutvikling
i hele landet og bærer således et stort ansvar for at virkemidlene
forvaltes på best mulig måte. På denne bakgrunn støtter Venstre
regjeringens planer om en full gjennomgang av Innovasjon Norge i
løpet av 2015 for å videreutvikle selskapet til en mer effektiv
virkemiddelaktør. Dette er en prosess Venstre kommer til å følge
nøye.
Dette medlem mener det er en
stor utfordring å skape bedre markedsbaserte muligheter for å støtte
de mest lovende ideene og innovasjonene med risikokapital, slik
at prosjekter med stort verdiskapende potensial får bedre muligheter
til å lykkes gjennom sterkere oppskalering i tidlig fase. For å skape
en mer dynamisk kultur for entreprenørskap og verdiskapende innovasjon,
trengs det en nyorientering i norsk innovasjonspolitikk knyttet
til det offentlige virkemiddelapparatet.
Det finnes i dag statlig støttede regionale
og nasjonale såkornsordninger som totalt teller 16 fond. Prosjekttilfanget
er tilsynelatende høyt og av god kvalitet, og investeringstakten
har derfor vært høyere enn antatt.
Dette medlem har lenge tatt til
orde for en lignende ordning som først og fremst er rettet mot selskaper
med tilsvarende potensial i enda tidligere fase, der risikoen er
så høy at det er svært lite attraktivt for investorer som styrer
etter forretningsmessige idealer. En vesentlig risikoavlastning
fra det offentlige vil åpne opp for interesse fra investorer som
kan gi betydelige tilleggsverdier til oppstartsselskaper i denne
fasen.
Dette medlem viser til Dokument
8:47 S (2010–2011) fra representantene Trine Skei Grande og Borghild
Tenden om vridning av offentlige hjelpemidler i startfasen for oppstartsselskaper
med stort vekstpotensial, og er svært fornøyd med at det ble etablert
en ordning med landsdekkende etablerertilskudd rettet mot vekstbedrifter
i statsbudsjettet i fjor, og at regjeringen i forslag til statsbudsjett
har foreslått å styrke den landsdekkende etablerertilskuddsordningen
med 110 mill. kroner.
Dette medlem merker seg at imidlertid
at regjeringen har foreslått å redusere bevilgningen til reiseliv
med 40 mill. kroner, i tillegg til at marint verdiskapingsprogram
er foreslått avviklet. Den marine næringen kan fortsatt benytte
seg av Innovasjon Norges generelle ordninger, dersom de når opp
i konkurransen med andre næringer. Bransjen vil imidlertid ikke
være sikret en prioritert støtte gjennom egne ordninger. Dette
medlem mener dette er en uheldig nedprioritering av to viktige
fremtidige næringer. Det offentlige burde konsentrere mer av innsatsen inn
mot generelle tiltak på områder der Norge ligger særlig dårlig an,
som for eksempel reiselivsnæringen. I tillegg har norske sjømatbedrifter
behov for økt lønnsomhet og trenger økt kompetanse til å bygge produktfortrinn. Dette
medlem viser til Venstres alternative budsjett,
jf. Innst. 2 S (2014–2015), hvor det foreslås å reversere kuttet
på 40 mill. kroner til reiselivsformål, samt 20 mill. kroner til
marint verdiskapingsprogram.
Dette medlem viser til at Venstre
i sitt alternative statsbudsjett styrker den næringsrettede forskningen
med 244,4 mill. kroner, som er nærmere omtalt under rammeområde
16. Dette medlem viser til at en styrking av den
næringsrettede forskningen på det nivået som Venstre foreslår i
sitt alternative statsbudsjett vil innebære en utvidelse av SkatteFUNN,
generell styrking av ordningene under Norges forskningsråd, økte
tilskudd til forskningsinstitutter og en styrking av programmene
BIA, Maroff og tilskuddet til 50 nye nærings-ph.d.-er.
Dette medlem viser til at regjeringen
i forslaget til statsbudsjett ikke har funnet rom for at Norge fortsatt
skal kunne delta i det europeiske miljøprogrammet Copernicus. Konsekvensene
av beslutningen om utmeldelse fra dette europeiske samarbeidet er
betydelige. Copernicus er Europas største miljø- og klimaovervåkingsprogram.
Norge har deltatt lenge i programmet, og norske aktører er ledende
på bruk av data fra programmet til oljevern, isvarsling, kartlegging
av skredfare og suverenitetshevdelse i nordområdene. I tillegg har
norsk industri fått kontrakter for store beløp i den innledende
fasen.
Dette medlem viser til at Norge
er det landet som vil ha størst nytte av data fra Copernicus. Overvåking
av hav og land blir langt bedre med tilgang av høykvalitetsdata
som satellittene tilbyr.
Dette medlem mener konsekvensene
for Norge ved å gå ut av programmet først og fremst vil ramme datatilgangen
og fremtidige industrioppdrag. Norge kan i så fall ikke lenger regne
med at norske områder vil bli prioritert eller at gratisdataene
vil komme tidsnok for operativ miljøovervåking og suverenitetshevdelse.
For brukere som Kystverket, Meteorologisk institutt og Forsvaret,
men også miljøetatene, vil dette redusere bruksverdien betraktelig.
Dette medlem viser til at reforhandlingene av
kontrakter til norske bedrifter og institutter vil bli vanskelige
hvis Norge ikke fortsetter i Copernicus som betalende medlem. Det
vil bety bortfall av kontrakter i størrelsesorden 1 mrd. kroner
til norske aktører. Det er primært industrien som vil bli rammet, men
inntektstapet vil også være følbart i forskningsinstituttene.
Dette medlem viser til Venstres
alternative budsjett, jf. Innst. 2 S (2014–2015), der det bevilges 167
mill. kroner til deltagelse i Copernicus.
Dette medlem mener at den sjøfartskultur som
er utviklet over mange år både innenriks og utenriks, må sikres
gjennom gode skatte- og avgiftsordninger. Disse må være konkurransedyktige
nok til at norsk skipsfart forblir en viktig del av norsk næringsliv.
Det må imidlertid ikke være slik at skatteordningene blir så gunstige
for en næring, at de utkonkurrerer andre næringer som driver med
lignende aktivitet. Dette medlem mener derfor at
nettolønnsordningen for sjøfolk må avvikles.
Dette medlem vil avslutningsvis
vise til forslag om bedre sosiale ordninger for gründere og selvstendig
næringsdrivende under rammeområde 7, og en rekke skatte- og avgiftslettelser
for næringslivet, bl.a. økning i avskrivningssatsene, økt fribeløp
for aksjekjøp i egen bedrift, fritak for arbeidsgiveravgift i tre
år for nystartede bedrifter med mindre enn 5 ansatte, rett til direkte
fradragsføring av kostnader til FoU og en styrking av SkatteFUNN-ordningen
nærmere omtalt under rammeområde 22, jf. Innst. 2 S (2014–2015).
Alt dette er tiltak som er målrettet for å sikre et moderne og fremtidsrettet
næringsliv som kan sikre velferden også i framtiden.
Dette medlem mener det er nødvendig
med målrettede tiltak for å motvirke todeling av norsk økonomi og
norsk næringsliv. Skal vi snu utviklingen er det en rekke virkemidler
som må iverksettes samtidig. Det gjelder en målrettet bruk av offentlig virkemiddelapparat,
økt tilgang på kapital, målrettede skattelettelser, økte bevilgninger
til infrastruktur, vei og bane, forenkling for næringslivet, en
storstilt satsing på forskning og innovasjon og en reell vilje til å
gjøre Norge mindre oljeavhengig. Den viljen har Venstre. I tillegg
er det svært viktig med en økonomisk ansvarlig politikk. Det er
en utfordring Venstre tar på største alvor.
Dette medlem viser til Venstres
alternative budsjett, slik det er foreslått i Innst. 2 S (2014–2015), der
det foreslås følgende endringer på ramme 9:
Samlet foreslår Venstre tiltak for å styrke
norsk næringsliv og fastlandsindustri og motvirke todeling av økonomien
med til sammen 6,37 mrd. kroner.
Tekst | Bokført mill. kr |
| |
Skattelettelser for næringslivet (eks.
formuesskatt) | 2 154,0 |
Økt satsing på jernbane, kollektivtransport
og vei (netto) | 1 268,3 |
Innovasjons-, teknologi- og utviklingstiltak
i helsesektoren | 108,0 |
Nye såkornfond (et nytt landsdekkende
og et eget for TTO og inkubatorer) | 201,9 |
Næringsrettet forskning (Maroff, BiA,
Forny 2020/TTO m.m.) | 204,4 |
Forsknings- og utviklingskontrakter,
Innovasjon Norge | 50,0 |
EUs romprogram/Copernicus | 167,0 |
Tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats,
SkatteFUNN | 40,0 |
Øvrig satsing på forskning og UH-sektoren | 1 499,7 |
Innovasjon Norge, ny tilskuddsordning
for innovative offentlige anskaffelser | 40,0 |
Øke rammene for landsdekkende innovasjonslåneordning
med 300 mill. kr. | 100,0 |
Innovasjon Norge, reiseliv | 40,0 |
Innovasjon Norge, marint verdiskapingsprogram | 20,0 |
Innovasjon Norge, miljøteknologiordningen | 100,0 |
Norsk Fornybar AS, driftskostnader | 25,0 |
Center of High North Logistics (CHNL) | 2,1 |
Bredbåndsutbygging i distriktene | 110,0 |
Styrke selvstendig næringsdrivendes
sosiale rettigheter | 200,5 |
Økte programmidler, SIVA | 25,0 |
| |
Sum styrking av norsk
næringsliv | 6 355,9 |
Samlet foreslår dette medlem videre
følgende konkrete endringer under rammeområde 9, Næring:
Tekst | Bokført mill. kr |
| | |
Tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats,
SkatteFUNN | 40,0 |
EUs romprogram/Copernicus | 167,0 |
Center of High North Logistics (CHNL) | 2,1 |
Innovasjon Norge, ny tilskuddsordning
for innovative offentlige anskaffelser | 40,0 |
Øke rammene for landsdekkende innovasjonslåneordning
med 300 mill. | 100,0 |
Nytt landsdekkende såkornfond på 500
mill. | 111,9 |
Innovasjon Norge, reiseliv | 40,0 |
Innovasjon Norge, marint verdiskapingsprogram | 20,0 |
Innovasjon Norge, miljøteknologiordningen | 100,0 |
Forsknings- og utviklingskontrakter | 50,0 |
Nytt såkornfond TTO-er/ inkubatorer,
fornybar energi 200 mill. | 90,0 |
Norsk Fornybar AS, driftskostnader | 25,0 |
Avvikling av nettolønnsordningen for
sjøfolk | -1502,0 |
Sum ramme 9: næring | -716,0 |
| | |
«Under streken» | |
Dele og endre Argentums investeringsportefølje
slik at selskapet splittes og
halvparten av selskapets kapital investeres i selskapers tidligfase
der hvor
kapitaltørken er størst. | 0,0 |
Øke den landsdekkende innovasjonslåneordningen
med 300 mill. | 300,0 |
Norsk Fornybar AS, investeringskapital | 3000,0 |
Egenkapital nytt såkornfond, TTO-er/inkubatorer | 200,0 |
Nytt landsdekkende såkornfond på 500
mill. | 212,5 |
Tilbakeføring av egenkapital, Investinor | -2500,0 |
Dette medlem viser til den fremforhandlede avtalen
mellom Venstre, Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene Høyre
og Fremskrittspartiet av 21. november 2014. Venstres stortingsrepresentanter vil
stemme subsidiært for den avtalen dersom ikke Venstres forslag til
alternativt statsbudsjett får flertall. Som følge av denne avtalen
fremmer ikke Venstre alternative forslag til bevilgninger
i denne innstillingen, men redegjør for våre primærposisjoner under
de ulike kapitler og poster under.
I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes
primærstandpunkter under rammeområde 9 presentert.
Tabellen viser budsjettforslaget
fra Høyre og Fremskrittspartiet innenfor vedtatt ramme, jf. Innst.
2 S (2014–2015) og primærbudsjettene til Arbeiderpartiet, Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, slik de framkommer i finansinnstillingen.
Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt
med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | H, FrP, KrF,
V Budsjettforlik | A | KrF | Sp | V |
| | | | | | | | |
Utgifter (i tusen
kroner) |
900 | | Nærings- og fiskeridepartementet | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 335 913 | 335 586
(-327) | 335 913
(0) | 333 913
(-2 000) | 335 913
(0) | 335 913
(0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 44 088 | 44 021
(-67) | 99 088
(+55 000) | 64 088
(+20 000) | 44 088
(0) | 44 088
(0) |
| 31 | Sørlandslabben | 0 | 0
(0) | 5 000
(+5 000) | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) |
| 70 | Tilskudd til internasjonale organisasjoner | 33 800 | 33 800
(0) | 33 800
(0) | 33 800
(0) | 34 800
(+1 000) | 33 800
(0) |
| 75 | Tilskudd til særskilte prosjekter | 12 600 | 14 600
(+2 000) | 14 600
(+2 000) | 14 600
(+2 000) | 23 600
(+11 000) | 12 600
(0) |
902 | | Justervesenet | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 117 800 | 117 680
(-120) | 117 800
(0) | 117 800
(0) | 117 800
(0) | 117 800
(0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 2 400 | 2 398
(-2) | 2 400
(0) | 2 400
(0) | 2 400
(0) | 2 400
(0) |
903 | | Norsk akkreditering | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 38 300 | 38 260
(-40) | 38 300
(0) | 38 300
(0) | 38 300
(0) | 38 300
(0) |
904 | | Brønnøysundregistrene | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 293 300 | 292 991
(-309) | 293 300
(0) | 293 300
(0) | 293 300
(0) | 293 300
(0) |
| 22 | Forvaltning av Altinn-løsningen | 197 500 | 197 270
(-230) | 197 500
(0) | 197 500
(0) | 197 500
(0) | 197 500
(0) |
905 | | Norges geologiske undersøkelse | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 178 500 | 178 314
(-186) | 178 500
(0) | 178 500
(0) | 178 500
(0) | 178 500
(0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 69 500 | 69 426
(-74) | 69 500
(0) | 69 500
(0) | 69 500
(0) | 69 500
(0) |
906 | | Direktoratet for mineralforvaltning
med Bergmesteren for Svalbard | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 29 300 | 29 272
(-28) | 29 300
(0) | 29 300
(0) | 29 300
(0) | 29 300
(0) |
909 | | Tiltak for sysselsetting
av sjøfolk | | | | | | |
| 73 | Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk | 1 802 000 | 1 802 000
(0) | 1 832 000
(+30 000) | 1 842 000
(+40 000) | 1 842 000
(+40 000) | 300 000
(-1 502 000) |
910 | | Sjøfartsdirektoratet | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 347 300 | 351 927
(+4 627) | 347 300
(0) | 352 300
(+5 000) | 347 300
(0) | 347 300
(0) |
911 | | Konkurransetilsynet | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 91 700 | 91 613
(-87) | 91 700
(0) | 91 700
(0) | 91 700
(0) | 91 700
(0) |
| 23 | Klagenemnda for offentlige anskaffelser | 10 000 | 9 990
(-10) | 10 000
(0) | 10 000
(0) | 10 000
(0) | 10 000
(0) |
915 | | Regelråd for næringslivet | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 7 000 | 7 000
(0) | 0
(-7 000) | 7 000
(0) | 0
(-7 000) | 7 000
(0) |
921 | | Ulønnet forskningsinnsats | | | | | | |
| 70 | Tilskudd | 0 | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 40 000
(+40 000) |
922 | | Romvirksomhet | | | | | | |
| 50 | Norsk Romsenter | 59 900 | 59 842
(-58) | 59 900
(0) | 59 900
(0) | 59 900
(0) | 59 900
(0) |
| 72 | Nasjonale følgemidler | 24 200 | 24 200
(0) | 24 200
(0) | 24 200
(0) | 64 200
(+40 000) | 24 200
(0) |
| 73 | EUs romprogrammer | 224 400 | 224 400
(0) | 224 400
(0) | 224 400
(0) | 391 400
(+167 000) | 391 400
(+167 000) |
935 | | Patentstyret | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 233 400 | 233 157
(-243) | 233 400
(0) | 233 400
(0) | 233 400
(0) | 233 400
(0) |
936 | | Klagenemnda for industrielle
rettigheter | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 5 900 | 5 894
(-6) | 5 900
(0) | 5 900
(0) | 5 900
(0) | 5 900
(0) |
940 | | Internasjonaliseringstiltak | | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 13 300 | 13 287
(-13) | 13 300
(0) | 13 300
(0) | 13 300
(0) | 15 400
(+2 100) |
950 | | Forvaltning av statlig
eierskap | | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 23 800 | 23 774
(-26) | 23 800
(0) | 23 800
(0) | 23 800
(0) | 23 800
(0) |
2421 | | Innovasjon Norge | | | | | | |
| 50 | Innovasjon - prosjekter, fond | 345 100 | 345 100
(0) | 305 100
(-40 000) | 345 100
(0) | 345 100
(0) | 485 100
(+140 000) |
| 51 | Nye såkornfond, tapsavsetning | 0 | 0
(0) | 89 250
(+89 250) | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) |
| 51 | Tapsfond | 0 | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 134 400
(+134 400) |
| 51 | Tapsfond, såkornkapitalfond | 0 | 89 250
(+89 250) | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) |
| 53 | Nye såkornfond, risikoavlastning | 0 | 0
(0) | 45 000
(+45 000) | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) |
| 53 | Risikoavlastning | 0 | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 67 500
(+67 500) |
| 53 | Risikoavlastning for nye såkornfond | 0 | 45 000
(+45 000) | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) |
| 70 | Basiskostnader | 165 400 | 165 048
(-352) | 165 400
(0) | 205 400
(+40 000) | 165 400
(0) | 165 400
(0) |
| 72 | Forsknings- og utviklingskontrakter | 291 100 | 291 100
(0) | 311 100
(+20 000) | 321 100
(+30 000) | 291 100
(0) | 341 100
(+50 000) |
| 74 | Reiseliv, profilering og kompetanse | 455 200 | 475 200
(+20 000) | 495 200
(+40 000) | 455 200
(0) | 495 200
(+40 000) | 495 200
(+40 000) |
| 75 | Marint verdiskapingsprogram | 0 | 0
(0) | 20 000
(+20 000) | 0
(0) | 20 000
(+20 000) | 20 000
(+20 000) |
| 76 | Miljøteknologi | 230 000 | 330 000
(+100 000) | 430 000
(+200 000) | 300 000
(+70 000) | 500 000
(+270 000) | 330 000
(+100 000) |
2425 | | Norsk Fornybar AS | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 0 | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 25 000
(+25 000) |
2429 | | Eksportkreditt Norge
AS | | | | | | |
| 70 | Tilskudd | 107 000 | 106 895
(-105) | 107 000
(0) | 107 000
(0) | 107 000
(0) | 107 000
(0) |
| | Sum utgifter | 6 690 051 | 6 948 645
(+258 594) | 7 149 301
(+459 250) | 6 895 051
(+205 000) | 7 272 051
(+582 000) | 5 974 051
(-716 000) |
Inntekter (i tusen
kroner) |
3902 | | Justervesenet | | | | | | |
| 1 | Gebyrinntekter | 69 750 | 69 679
(-71) | 69 750
(0) | 69 750
(0) | 69 750
(0) | 69 750
(0) |
| 3 | Inntekter fra salg av tjenester | 14 500 | 14 489
(-11) | 14 500
(0) | 14 500
(0) | 14 500
(0) | 14 500
(0) |
| 4 | Oppdragsinntekter | 2 500 | 2 498
(-2) | 2 500
(0) | 2 500
(0) | 2 500
(0) | 2 500
(0) |
3903 | | Norsk akkreditering | | | | | | |
| 1 | Gebyrinntekter og andre inntekter | 33 900 | 33 867
(-33) | 33 900
(0) | 33 900
(0) | 33 900
(0) | 33 900
(0) |
3904 | | Brønnøysundregistrene | | | | | | |
| 1 | Gebyrinntekter | 525 000 | 524 500
(-500) | 525 000
(0) | 525 000
(0) | 525 000
(0) | 525 000
(0) |
| 2 | Refusjoner, oppdragsinntekter og andre
inntekter | 29 350 | 29 319
(-31) | 29 350
(0) | 29 350
(0) | 29 350
(0) | 29 350
(0) |
| 3 | Refusjoner og inntekter knyttet til
forvaltning av Altinn-løsningen | 88 400 | 88 343
(-57) | 88 400
(0) | 88 400
(0) | 88 400
(0) | 88 400
(0) |
3905 | | Norges geologiske undersøkelse | | | | | | |
| 1 | Oppdragsinntekter | 27 800 | 27 773
(-27) | 27 800
(0) | 27 800
(0) | 27 800
(0) | 27 800
(0) |
| 2 | Tilskudd til samfinansieringsprosjekter | 47 200 | 47 153
(-47) | 47 200
(0) | 47 200
(0) | 47 200
(0) | 47 200
(0) |
3906 | | Direktoratet for mineralforvaltning
med Bergmesteren for Svalbard | | | | | | |
| 2 | Behandlingsgebyrer | 700 | 699
(-1) | 700
(0) | 700
(0) | 700
(0) | 700
(0) |
3910 | | Sjøfartsdirektoratet | | | | | | |
| 1 | Gebyrer for skip og flyttbare innretninger
i NOR | 157 300 | 157 147
(-153) | 157 300
(0) | 157 300
(0) | 157 300
(0) | 157 300
(0) |
| 2 | Maritime personellsertifikater | 12 700 | 12 688
(-12) | 12 700
(0) | 12 700
(0) | 12 700
(0) | 12 700
(0) |
| 4 | Gebyrer for skip i NIS | 40 500 | 40 460
(-40) | 40 500
(0) | 40 500
(0) | 40 500
(0) | 40 500
(0) |
3911 | | Konkurransetilsynet | | | | | | |
| 1 | Klagegebyr | 2 000 | 1 998
(-2) | 2 000
(0) | 2 000
(0) | 2 000
(0) | 2 000
(0) |
3935 | | Patentstyret | | | | | | |
| 1 | Inntekter av informasjonstjenester | 7 500 | 7 493
(-7) | 7 500
(0) | 7 500
(0) | 7 500
(0) | 7 500
(0) |
| 2 | Inntekter knyttet til NPI | 5 300 | 5 295
(-5) | 5 300
(0) | 5 300
(0) | 5 300
(0) | 5 300
(0) |
| 3 | Gebyrer immaterielle rettigheter | 42 200 | 42 159
(-41) | 42 200
(0) | 42 200
(0) | 42 200
(0) | 42 200
(0) |
3936 | | Klagenemnda for industrielle
rettigheter | | | | | | |
| 1 | Gebyrer | 500 | 499
(-1) | 500
(0) | 500
(0) | 500
(0) | 500
(0) |
| | Sum inntekter | 2 977 330 | 2 976 289
(-1 041) | 2 977 330
(0) | 2 977 330
(0) | 2 977 330
(0) | 2 977 330
(0) |
| | Sum netto | 3 712 721 | 3 972 356
(+259 635) | 4 171 971
(+459 250) | 3 917 721
(+205 000) | 4 294 721
(+582 000) | 2 996 721
(-716 000) |
Komiteen viser til Prop. 1 S
(2014–2015) og Innst. 2 S (2014–2015) og har ingen merknader.
Det foreslås bevilget kr 523 601 000 på kap.
900 og kr 330 000 på kap. 3900.
Det foreslås bevilget kr 335 913 000 på post
1.
Som ledd i byggingen av et bærekraftig
demokrati og velferdssamfunn, mener komiteen at det er
viktig at regjeringen viderefører et langsiktig samarbeid med ideelle
aktører på helse- og velferdsfeltet. I dag kan offentlige etater
som kjøper helse- og sosialtjenester fra eksterne private
aktører, velge å reservere konkurransen til bare ideelle aktører.
Dette unntaket i forskrift om offentlige anskaffelser kom inn i 2004,
og er rettslig basert på at helse- og sosialtjenester etter EU/EØS-retten
er såkalte «uprioriterte» tjenester, som ikke er regulert av det
gjeldende anskaffelsesdirektivet, og der medlemsstatene derfor har
relativt stort handlingsrom. Komiteen viser til at
i februar 2014 vedtok EU et nytt generelt anskaffelsesdirektiv som
opphever skillet mellom prioriterte og uprioriterte tjenester, og
gir egne regler for kjøp av helse- og sosialtjenester. Som utredningen
«Rettslig vurdering av om unntaket for kjøp av helse- og sosialtjenester
fra ideelle organisasjoner kan videreføres» gjort av Fredrik Sejersted,
levert til Nærings- og fiskeridepartementet 2. juni 2014, viser,
er det fullt mulig å videreføre en politikk som innebærer at det offentlige
etterspør den merverdien de ideelle representerer, også i framtiden.
Komiteen viser til at i Skottland
har myndighetene nylig vedtatt at de vil legge vekt på «public benefit»
i sin offentlige anskaffelsespolitikk. De begrunner det blant annet
med at de ideelle aktørene bygger opp under og fremmer «eksterne
effekter som åpenbart er samfunnsøkonomisk besparende». Med andre
ord er det også samfunnsøkonomisk fornuftig å benytte seg av de
ideelle aktørene på grunn av merverdien de produserer. Eksempelet
fra Skottland viser hvordan denne merverdien kan inkorporeres i
anskaffelsespolitikken.
Komiteen viser til budsjettforliket
mellom Kristelig Folkeparti, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre
som har gitt tilslutning til et forslag om å be regjeringen utforme
tiltak som kan bedre de ideelle tjenesteleverandørenes rammebetingelser
i anbudskonkurranser.
Komiteen fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen utforme tiltak som kan
bedre de ideelle tjenesteleverandørenes rammebetingelser i anbudskonkurranser.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere ordninger som
i større grad tilrettelegger for gründermiljøer som MESH i Oslo,
Mess & Order i Stavanger og Flow i Tromsø.»
Komiteen deler regjeringens
mål om bedre samordning av offentlig tilsyn og kontroll. Komiteen mener
det er behov for at praksis i større grad bør samordnes, og at det
i større grad enn i dag vektlegges veiledning og støtte av bedrifter. Komiteen viser
til at NHO Reiseliv i sitt høringsnotat har pekt på at mange enkeltbedrifter
«opplever summen av tilsyn og deres ofte konfronterende praksis
med aktiv uthenging av bedriftene i media, som overgrep fra en stor
stat mot alminnelige bedrifter».
Komiteen mener det er alvorlig
at bedrifter kan oppleve den statlige tilsyns- og kontrollvirksomheten
som hemmende og konfronterende, og at det føles som at tilsynene
har til hensikt å henge ut bedrifter i media. Komiteen understreker
at det er viktig med god kontroll og godt tilsyn, for å sikre at useriøse
aktører blir oppdaget og stoppet. Samtidig må dette ikke være til
uforholdsmessig stor belastning for seriøse og gode aktører.
Komiteen trekker frem at Konkurransetilsynet i
2013 tok i bruk «myk håndheving» av konkurranselovens forbudsbestemmelser
for på en effektiv måte å forhindre konkurranseskadelig adferd.
Dette innebærer at Konkurransetilsynet gjennom dialog og veiledning
orienterer foretak som opptrer på en måte som kan være lovstridig,
om innholdet i konkurransereglene. Komiteen viser
til at Konkurransetilsynet oppgir at dette har vært positivt og
effektivt.
Komiteen tror at det vil være
positivt dersom det i større grad legges til rette for «myk håndheving»
også i andre tilsyn og kontrollinstanser.
Komiteen peker på at petroleumssektoren
har skapt store verdier for Norge, og at en fornuftig forvaltning
av ressursene vil sikre fremtidig velferd.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
peker videre på at petroleumsaktivitetens innvirkning på økonomien har
gjort Norge avhengig av gode og stabile priser på olje, og følgelig
sårbart for store endringer i oljeprisen. Flertallet viser
til at oljeprisen har falt mye det siste kvartalet og at flere aktører
i oljenæringen og leverandørindustrien varsler permitteringer og oppsigelser. Flertallet mener
det er behov for i større grad å legge til rette for en overgang
til alternative energikilder og produkter som ikke er petroleumsbaserte,
for å gjøre norsk økonomi mindre petroleumsavhengig.
Komiteen viser til
at Norge har store naturressurser knyttet til blant annet landbruk,
skogbruk, fiskeri og havbruk. Komiteen mener det
framover i større grad bør legges til rette for økt utnyttelse av disse
ressursene med sikte på å utvikle lønnsomme og bærekraftige biobaserte
petroleumserstatninger.
Komiteen mener biomasse kan gi
mat og energi og i tillegg erstatte mange av de produktene vi i
dag lager av olje.
Komiteen peker på at det, for
å styrke den skogbaserte bioøkonomien, er avgjørende å få til helhetlige
verdikjeder, helt fra planting av skog, bruk av tømmer, forskning
på bruksområder, utvikling av markeder blant annet gjennom å øke
kravet til innblanding av biodrivstoff i bensin og diesel, og å
endre avgifter slik at tømmeret vinner i konkurransen mot andre
forurensende innsatsfaktorer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser
til at regjeringen Stoltenberg II har hatt en svært inkonsekvent
holdning i avgiftspolitikken knyttet til biodrivstoff, noe som har
medført en betydelig usikkerhet og et medfølgende etterslep på forskning
og utvikling av nye biobaserte petroleumserstatninger.
Flertallet viser til at det i
budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre ble tatt en del viktige grep for å styrke bioøkonomien –
altså verdiskaping med utgangspunkt i biomasse som høstes av jorda,
skogen eller havet.
Flertallet viser til at det i
budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre blant annet ble foreslått fjerning av veibruksavgiften for
biodiesel, og omsetningspåbudet ble økt fra 3,5 pst. til 5,5 pst.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre peker på at alt nå ligger til rette for at det
investeres milliarder i å bygge opp produksjonskapasitet for slikt
drivstoff i Norge.
Komiteen viser til
at det langs den norske kysten er svært gunstig å dyrke alger. Komiteen viser til
at det ennå ikke er mulig å se omfanget av mulighetene algene byr
på, men at det nå forskes på nye bruksmuligheter for alger. Komiteen viser
til at alger, tang og tare kan bli en bærekraftig del av bioøkonomien
i framtiden.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
mener det er behov for en bioøkonomistrategi i 2015, utarbeidet
i et samarbeid mellom næringslivet, organisasjoner og regjeringen,
der det fremmes overordnede og konkrete tiltak for å styrke bioøkonimien.
Flertallet peker på at tiltakene
i bioøkonomistrategien må sikres finansiering i budsjettet for 2016.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en bioøkonomistrategi
i samarbeid mellom næringslivet, organisasjoner og regjeringen,
der det fremmes overordnede og konkrete tiltak for å styrke bioøkonomien. Strategien
fremmes i løpet av 2015.»
Det foreslås bevilget kr 44 088 000 på post
21.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at mange gründere møter særlige utfordringer i den kritiske
fasen mellom utviklingen av forretningsidé og kommersiell drift,
av mange kalt «dødens dal». Disse medlemmer ønsker
at flere skal lykkes med å forvandle sin idé til en vekstkraftig
bedrift, og vil bistå gründere med kapital i tidlig fase slik at
etablerte klynger, såkorn- og venturemiljø får flere «start-kandidater».
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet i alternativt budsjett foreslo å etablere regionale akseleratorprogrammer
rettet mot bedrifter i tidlig fase. Disse medlemmer viser
til at ordningen innebærer at staten matcher privat investorkapital, slik
at bevilgningen på 250 mill. kroner vil utløse totalt 500 mill.
kroner i tidlig fase-kapital. Disse medlemmer vil
styrke gründermiljøene i hele landet, og foreslo at det opprettes
minst fem regionale programmer, på Vestlandet, Sørlandet, Østlandet, Midt-Norge
og i Nord-Norge, som skal forvaltes lokalt av de beste klynge-,
inkubator og TTO-miljøene. Disse medlemmer viser
til Innst. 2 S (2014–2015), der Arbeiderpartiet foreslår å bevilge
250 mill. kroner til et regionalt akseleratorprogram for gründerbedrifter.
Komiteen viser til
satsingen på etablerertilskudd gjennom Innovasjon Norge. Dette er
et meget treffsikkert virkemiddel for økt etablerer og gründersatsing
i hele landet. Komiteen mener det er fornuftig å
ha fokus på å styrke etablerte virkemidler.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
det er behov for en samordnet og nasjonal forsknings- og kompetansestrategi
for prosessindustrien, og viser til at dette er noe Norsk industri
har gitt innspill om til regjeringen.
Disse medlemmer har i sitt alternative
budsjett fremmet forslag om en nasjonal strategi «Prosess 21» hvor
prosessindustrien i Norge sammen med myndighetene samles om en nasjonal
og langsiktig strategi for utvikling av prosessindustrien på vei
mot lavutslippsamfunnet. Disse medlemmer viser til
Innst. 2 S (2014–2015) der Arbeiderpartiet foreslo en oppstartsbevilgning
på 5 mill. kroner til dette prosjektet.
Komiteen har merket
seg at næringsklyngene på Sørlandet samarbeider om etableringen
av Mechatronic Innovation Lab, også kalt Sørlandslabben, som et
senter for utvikling, testing pilotering og markedskvalifisering
av nye og innovative teknologiske løsninger.
Komiteen ser at etablering av
test- og demonstrasjonsanlegg er et viktig virkemiddel for å stimulere
til økt vekst. Initiativet er viktig for å styrke verdiskapingen,
gi økt omstillingsevne samt gi små og mellomstore bedrifter tilgang
til pilot-testfasiliteter som i dag er forbeholdt store konsern.
Dette vil også være et viktig virkemiddel for å videreutvikle nye forretningsmuligheter,
blant annet innen fornybar energi, med basis i mechatronikk-kompetansen
der Universitetet i Agder har en ledende posisjon. Komiteen mener
derfor at dette initiativet er et viktig bidrag til å styrke konkurranseevnen
i oljeservicesektoren, i tillegg til å flytte mer kompetanse og
teknologi fra petroleums- til fornybarsektoren.
Komiteen viser til at MIL skal
være en felles arena for forskning, innovasjon, utvikling og utdanning,
og er et høyt prioritert tiltak i regionen. Komiteen viser
til at MIL vil bidra til å møte industriens behov for avanserte
laboratoriefasiliteter, og vil styrke samarbeidet med ledende forskningsmiljøer
både i Agder og ved andre universiteter i Norge, så vel som internasjonalt. Komiteen viser
til at tiltaket er viktig for å sikre utviklings- og omstillingsevnen
i ledende industrimiljøer på Sørlandet og vil bidra til fortsatt
vekst.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeiderpartiet i Innst. 2 S (2014–2015) foreslo en oppstartsbevilgning
på 5 mill. kroner til dette prosjektet over kap. 900 post 31.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til Innst. 2 S (2014–2015), der Kristelig Folkeparti foreslår 20
mill. kroner i tilskudd til Mechatronic Innovation Lab (MIL).
Det foreslås bevilget kr 33 800 000 på post
70
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
er forundret over at regjeringen har meldt Norge ut av UNWTO uten evaluering
av medlemskapet og uten at Stortinget er involvert.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at Norge meldte seg inn
i FNs turistorganisasjon (UNWTO) i 2008. Medlemskapet har vist seg
ikke å gi den nytten det var forventet å gi. Utmeldingen vil tre
i kraft i andre halvår 2015. Disse medlemmer peker
på at utmelding av internasjonale organisasjoner ligger innenfor
regjeringens ansvarsområde.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett hvor det er lagt inn 1 mill.
kroner for å videreføre norsk medlemskap i FNs turistorganisasjon
(UNWTO). Reiselivsnæringen er en betydningsfull næring for hele
landet, og Senterpartiet mener en utmelding av FNs egen turistorganisasjon
er et uheldig signal å sende.
Det foreslås bevilget kr 25 600 000 på post
73.
Komiteen merker seg
at den delen av bevilgningene til Ungt Entreprenørskap som tidligere
er gitt over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett,
er overført til Næringsdepartementets budsjett. Komiteen er
enig i at den delen av midlene som er overført skal fokuseres mot
det distriktspolitiske virkeområdet. Komiteen mener
det er viktig at ungdom får erfaring med entreprenørskap tidlig
og at Ungt Entreprenørskap har en unik stilling i Norge og er et
godt kjent og populært tiltak for ungdom.
Det foreslås bevilget kr 2 100 000 på post 74
Komiteen viser til
at reiselivsnæringen, sammen med gruvedrift og forskning, utgjør
de tre grunnpilarene for videre samfunnsutvikling på Svalbard. Komiteen understreker
at det er naturlig at staten bidrar sammen med næringslivet til
å øke Svalbards attraktivitet som reisemål.
Det foreslås bevilget kr 12 600 000 på post
75.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene der det foreslås
å bevilge 2 mill. kroner til Nasjonalt Pilegrimssenter. Flertallet viser
til vedtak høsten 2012 der Nasjonalt Pilegrimssenter (NPS) skulle
etableres som et permanent senter. Tiltakene er siktet inn mot arbeidsfeltene
miljø, næring, kirke og kultur. Tallet på pilegrimsfarere har økt,
og det er blitt etablert en rekke overnattingsplasser. I tillegg
er en ny nettside og en ny vandringsplanlegger for mobil utviklet. Flertallet viser
til at budsjettavtalen reverserer kuttet i Prop. 1 S (2014–2015).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at regjeringen Stoltenberg II,
høsten 2012, vedtok at Nasjonalt Pilegrimssenter skulle etableres
som et permanent senter. Til tross for dette registrerer disse medlemmer at
regjeringen Solberg på ny har foreslått å kutte bevilgningen på
2 mill. kroner til senteret.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det er lagt inn 2
mill. kroner til Nasjonalt Pilegrimssenter.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti foreslo 2 mill. kroner til videreføring
av Nasjonalt Pilegrimssenter. Dette medlem er glad
for at samarbeidspartiene fikk på plass 2 mill. kroner til dette
formålet i budsjettforliket.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett hvor det er lagt inn 2 mill.
kroner til Nasjonalt Pilegrimssenter.
Dette medlem viser videre til
Senterpartiets alternative budsjett hvor det også er lagt inn 6
mill. kroner til Stiftinga Norsk Laksesenter.
Dette medlem viser også til at
det i Senterpartiets alternative budsjett er lagt inn 3 mill. kroner til
ny utstilling ved Norges fiskerimuseum i Bergen.
Det foreslås bevilget kr 120 200 000 på kap.
902 og kr 86 750 000 på kap. 3902.
Komiteen viser til
at Justervesenet har ansvaret for at Norge har en måleteknisk infrastruktur
som både har nasjonal og internasjonal tillit. Et overordnet formål
for Justervesenet er å sikre tillit til norske målinger og måleresultater.
Justervesenets hovedbidrag til å oppnå dette målet er tilsyn med
målinger, kalibreringstjenester av høy kvalitet og kompetanseutvikling
og spredning.
Komiteen viser til at det er
fastsatt tre hovedmål for Justervesenets virksomhet:
For det første skal Justervesenet sørge for
forsvarlig forvaltning og målrettet utvikling av regelverk på måleteknikkområdet.
For det andre skal Justervesenet sikre trygghet for at måleresultater
som brukes i økonomiske oppgjør er tilstrekkelig nøyaktige. For
det tredje skal Justervesenet bidra til at målinger som utføres
i næringslivet, forskningsinstitusjonene og forvaltningen, er sporbare
og tilstrekkelig nøyaktige.
Komiteen vil følge Justervesenets
deltakelse i EU-programmet European Metrology Programme for Innovation
and Research (EMPIR) fra 2014 til 2020, og ser frem til å bli informert
om dette arbeidet underveis.
Det foreslås bevilget kr 38 300 000 på kap.
903 post 1 og kr 33 900 000 på kap. 3903.
Komiteen viser til
at Norsk akkrediterings overordnede mål er å sikre at norske varer
og tjenester oppfyller strenge krav til kvalitet, særlig på områder
som helse, miljø og sikkerhet. Virksomhet knyttet til utføring av
akkrediteringer, andre godkjenningsordninger og relaterte aktiviteter,
dekkes gjennom gebyrer.
Det foreslås bevilget kr 490 800 000 på kap.
904 og kr 642 750 000 på kap. 3904.
Komiteen viser til
at Brønnøysundregistrene skal bidra til størst mulig samlet verdiskaping
i norsk økonomi og gi norske bedrifter et konkurransefortrinn. Ved
å tilrettelegge for effektiv ressursbruk, økonomisk trygghet og
riktige registeropplysninger, bidrar Brønnøysundregistrene til regjeringens
arbeid med å fornye, forbedre og forenkle.
Komiteen mener Altinn er en suksess,
og har vært et svært viktig virkemiddel i regjeringens arbeid med
forenkling og effektivisering. Løsningen består av infrastruktur
for utvikling og drift av sikre og brukervennlige digitale tjenester
med tilknytning til de nasjonale felleskomponentene ID-porten, Folkeregisteret
og Enhetsregisteret.
Komiteen viser til at Brønnøysundregistrene skal
sørge for at næringslivet har tilgang til nødvendig informasjon
for å drive sin virksomhet, og at nødvendige oppgaveplikter kan
utføres enklest mulig. For å styrke arbeidet med forenkling er det
opprettet en egen forenklingsenhet ved Brønnøysundregistrene i 2013. Komiteen støtter
at Brønnøysundregistrene i 2015 skal ha en aktiv rolle i forenklingsarbeidet
gjennom ved å videreføre allerede igangsatte prosjekter, og ved
å arbeide målrettet for å identifisere nye forenklingstiltak. Komiteen støtter
regjeringen i ønsket om at kompetansen til Brønnøysundregistrene
når det gjelder forenkling for næringslivet, skal utvikles vesentlig.
Komiteen mener det er viktig
å sikre en tett integrering mellom Altinn og elektronisk postkasse. Dette
vil legge til rette for en enklest mulig kommunikasjon for både
bedrifter og privatpersoner.
Komiteen registrerer at leiekontrakten
for Brønnøysundregistrenes lokaler utløper ved utgangen av 2020,
og at det derfor er satt i gang et arbeid hvor Statsbygg prosjekterer
nytt bygg for etaten. Videre at det er en utfordring de kommende
år å oppgradere og fornye IKT-verktøyene, både for registerdriften
og sikkerheten knyttet til disse.
Det foreslås bevilget kr 248 000 000 på kap.
905 og kr 75 000 000 på kap. 3905.
Komiteen viser til
Norges geologiske undersøkelse (NGU) sin målsetting for virksomheten,
beskrevet i Prop. 1 S (2014–2015).
Komiteen mener at NGU er en særdeles
viktig etat i arbeidet for å oppnå langsiktig verdiskaping for geologiske
ressurser. Komiteen viser til at i en tid med økende
press på areal for utbygging o.a., er behovet for å øke omfanget
av tilgjengelig geologisk kunnskap til bruk i arealplanlegging og
utbygging stort. Komiteen er opptatt av at arealforvaltningen og
utbyggere bruker geologisk kunnskap om skredfare, fjellkvalitet,
forurensning og natur- og landskapsressurser, og at etaten bidrar
til at kunnskapsgrunnlaget styrkes.
Det foreslås bevilget kr 49 900 000 på kap.
906 og kr 800 000 på kap. 3906.
Komiteen har merket
seg og støtter at Direktoratet for mineralforvaltningen (DMF) sin
virksomhetsidé er å arbeide for at Norges mineralske ressurser skal
forvaltes til det beste for samfunnet. DMF er statens fagetat for
forvaltning og utnyttelse av mineralressursene i Norge og på Svalbard.
Komiteen viser til at bevilgningen
på Svalbard gis over eget budsjettkapittel i Svalbardbudsjettet.
Komiteen merker seg at DMF aktivt
arbeider med effektivisering og forenkling av arbeidsoppgaver, og
med å tilpasse organisasjonen best mulig til de nye oppgavene etter
mineralloven.
Komiteen har videre merket seg
følgende hovedmål for etaten:
Sørge for forsvarlig
bærekraftig forvaltning av mineralressursene.
Redusere miljømessige konsekvenser av tidligere
mineraluttak.
Sørge for forsvarlig sikringstiltak.
Styrke kommunikasjon, kompetansebygging
og brukerorientering.
Sørge for forsvarlig og bærekraftig forvaltning av
mineralressursene på Svalbard.
Komiteen er enig i disse hovedmålene
og understreker at det er viktig at hvert enkelt punkt får god måloppnåelse.
Komiteen viser til at forurensningssituasjonen i
Folla elv og avrenning fra Folldal Gruver har ligget der som en
utfordring i mange år. Komiteen vil peke på at det
nå jobbes med å finne løsninger på utfordringene og er utålmodige
med hensyn til å bedre situasjonen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til at regjeringen viderefører mineralkartleggingen i Sør-Norge,
og fortsetter mineralkartleggingen i Nord-Norge ut over den periode som
var planlagt av forrige regjering. Flertallet har
merket seg at regjeringen har intensivert arbeidet med å forenkle
og effektivisere beslutningsprosesser knyttet til plan- og bygningsloven,
og støtter professoratet i mineralteknikk ved NTNU. Flertallet viser
videre til at regjeringen er opptatt av å styrke kapasiteten og
kompetansen i Direktoratet for mineralforvaltning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet er opptatt av at regjeringen følger opp
mineralstrategien som ble lagt fram i 2013, og er tilfreds med at
Utenriksministeren i spørretimen 19. november 2014 understreket
følgende: «De fleste av beskrivelsene og tiltakene i strategi for
mineralnæringen – som tidligere statsråd Giske fremmet – er det
bred politisk enighet om.» Disse medlemmer forutsetter
at regjeringen viser handlekraft og følger opp mineralstrategien.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen går god for
deler av mineralstrategien fra 2013. Disse medlemmer påpeker
at om denne hadde vært forelagt Stortinget for behandling, ville
den ha hatt en mye bedre forankring. Dette ville gitt strategien
en annen tyngde i forhold til uavklarte spørsmål som arealspørsmål,
deponering etc. Disse medlemmer er tilfredse med
at regjeringen viser handlekraft både i forhold til arealspørsmål,
deponering og utarbeidelse av nye moderne krav til mineralnæringen. Der
er regjeringens mål at den norske mineralnæringen skal være blant
de mest moderne i verden. Det krever en politikk og forvaltning
i verdensklasse. Disse medlemmer viser til at en
strategi er en beskrivelse av den politikken regjeringen fører på
et gitt område, og er ikke nødvendigvis forankret gjennom en stortingsmelding.
Derfor vil strategien – formelt sett – ikke lenger være beskrivende
for gjeldende politikk når regjeringen som har fremlagt strategien
fratrer. Dette er imidlertid formaliteter. Det viktige er hvilken
politikk som faktisk føres, hvilke tiltak som gjennomføres. De fleste
beskrivelsene og tiltakene i strategi for mineralnæringen er det
bred politisk enighet om.
Det foreslås bevilget kr 1 802 000 000 på kap. 909
post 73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning.
Komiteen viser til
at tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk skal sikre maritim
kompetanse og rekruttering av norske sjøfolk og i tillegg bidra til
at norske rederier gis konkurransedyktige rammevilkår i forhold
til andre land. Nettolønnsordningen innebærer at rederiene mottar
refusjon tilsvarende summen av innbetalt inntektsskatt, trygdeavgift,
og arbeidsgiveravgift for mannskaper innenfor ordningen. Komiteen viser
til at taket innenfor nettolønnsordningen for sjøfolk ikke har blitt
justert siden 2008. For 2015 foreslår regjeringen en prisjustering av
taket i forhold til forventet prisvekst 2015. Dette er viktig for
å bidra til at rammevilkårene for norsk maritim kompetanse blir
mer konkurransedyktige i forhold til andre land. Komiteen viser
til at regjeringen i mars 2014 nedsatte et eget partssammensatt utvalg
som gjennomgikk fartsområdebegrensninger for skip i norske farvann
registrert i det norske internasjonale skipsregister (NIS). Utvalget
vurderte også innretningen av nettolønnsordningen. Utvalgets rapport
som er overlevert regjeringen vil følges opp i forbindelse med arbeidet
med regjeringens maritime strategi som lanseres i løpet av våren
2015. Regjeringen vil følge opp regjeringsplattformen og lovfeste nettolønnsordningen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, understreker betydningen av at nettolønnsordningen
blir lovfestet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet ser fram til den videre
oppfølging fra regjeringens side av fartsområdeutvalgets rapport,
og vil spesielt fremheve at det er behov for å løfte ordningene
også for kystfart, nærskipsfart og Deep Sea i nær framtid.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til sjømannsorganisasjonenes utredning
om muligheten for norske lønnsvilkår på norsk sokkel, og forventer
at regjeringen fremmer sak for Stortinget om hvordan dette skal
følges opp.
Disse medlemmer viser til at
tilskuddsordningen for tiltak for sysselsetting av sjøfolk er viktig for
å gi gode rammebetingelser for maritim næring, og for å sikre konkurransekraften
til norske sjøfolk. Ordningen ble innført under regjeringen Stoltenberg i
2008, og har vært et viktig og forutsigbart tiltak. Disse
medlemmer har merket seg at en samlet maritim næring har
bedt om en økning av grensen for maksimal refusjonsutbetaling og
en lovfesting av ordningen. Disse medlemmer viser
videre til rapporten fra fartsområdeutvalget som ble overlevert Nærings-
og fiskeridepartementet i september 2014, og mener det haster med
å følge opp denne.
Disse medlemmer har forventninger
til regjeringens maritime strategi. Disse medlemmer mener
at rammevilkårene for maritim næring bør ha en bredest mulig politisk
forankring. Disse medlemmer registrerer at regjeringen
ikke ønsker en slik bred forankring i Stortinget gjennom en stortingsmelding.
Dette ble bekreftet av svar på spørsmål til skriftlig besvarelse
Dokument nr. 15:1200 (2013–2014).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Innst. 2 S (2014–2015), der Arbeiderpartiet foreslo å styrke
nettolønnsordningen med 30 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Arbeiderpartiet støtter regjeringens forslag om å øke taket for
maksimal refusjonsutbetaling fra 198 000 kroner til 202 000 kroner,
men foreslo i tillegg en tilpasning av ordningen for å hindre utflagging
av Oslo–Kiel-ferjene til Color Line, og hindre at 685 ansatte i
Color Line, med norske lønns- og arbeidsvilkår, mister sine jobber.
Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet foreslår å fjerne taket
i ordningen og begrensningene på sikkerhetsbemanningen, og å inkludere
alle i ordningen for passasjerskip i utenriksfart i NOR-registeret.
Videre vises det til at Arbeiderpartiet har foreslått å fjerne taket
i ordningen for passasjerskip som betjener strekningen Bergen–Kirkenes
(Hurtigruta). Disse medlemmer ønsker samtidig å signalisere
overfor nye eiere at Hurtigruta må forbli på norsk flagg.
Videre vil disse medlemmer kompensere for
bortfallet av differensiert arbeidsgiveravgift med 25 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til Innst. 2 S (2014–2015), der Kristelig Folkeparti foreslår å
lønnsjustere nettolønnsordningen, og bevilge 40 mill. kroner mer
over denne posten. Dette medlem viser til at taket
i nettolønnsordningen har stått stille siden 2008, og at dette har
medført en stadig forringelse av konkurransedyktigheten til norsk
sjøfartsnæring. Dette medlem er derfor glad for at
regjeringen har sett behovet for å styrke nettolønnsordningen med
prisjustering av taket. Dette medlem peker på at
ordningen er knyttet til lønnsnivået for sjømenn, og at det dermed
ikke vil være hensiktsmessig kun å prisjustere taket for å hindre
videre forringing av konkurransedyktigheten til ordningen. Dette
medlem mener det er avgjørende å lønnsjustere taket i nettolønnsordningen
for å sikre at konkurransekraften til norskregistrerte skip ikke
svekkes ytterligere. Dette vil være med på å sikre norsk maritim
kompetanse, som er avgjørende for å bevare en komplett maritim verdikjede.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett hvor det er lagt inn 40
mill. kroner til å lønnsjustere maksimumsbeløpet i nettolønnsordningen.
Dette medlem understreker betydningen norske
sjøfolk har hatt, har og vil ha for den maritime verdiskapingen
i Norge. Dette medlem mener derfor at budsjettpostens
navn «tiltak for sysselsetting» er for snever ut fra den samfunnsmessige
betydningen som nettolønnsordningen har. Dette medlem mener
«Tiltak for å sikre realkompetanse i maritim sektor» er et langt
mer dekkende navn på budsjettposten.
Det foreslås bevilget kr 347 300 000 på kap.
910 og kr 218 800 000 på kap. 3910.
Komiteen merker seg
at Sjøfartsdirektoratets overordnede mål er at Norge skal være en
attraktiv flaggstat med høy sikkerhet for liv, helse, miljø og materielle
verdier. Komiteen merker seg videre Sjøfartsdirektoratets
hovedmål om sikre og miljøvennlige fartøy, godt kvalifiserte sjøfolk
som har gode arbeids- og levevilkår, og at NIS og NOR skal være
attraktive kvalitetsregistre. Komiteen legger til
grunn at regjeringen vil sikre at direktoratet er i stand til å
styrke dette arbeidet.
Komiteen merker seg at Sjøfartsdirektoratet skal
føre lovpålagt tilsyn, dokumentkontroll og sertifisering for å påse
at norske og utenlandske fartøyer og norske flyttbare innretninger
tilfredsstiller gjeldende krav. Komiteen understreker
at god kontroll, tilsyn, samt forebyggende og holdningsskapende
arbeid innen sjøsikkerhet er avgjørende for skipsarbeideres sikkerhet
og for å begrense ulykker og grunnstøtinger som kan medføre menneskelige,
materielle eller miljømessige skader.
Komiteen merker seg at Sjøfartsdirektoratet skal
være en synlig og tydelig pådriver i det internasjonale regelverksarbeidet
for sikkerhet og miljø gjennom å delta i organ som IMO, ILO, Paris
MoU og EU.
Komiteen merker seg at Sjøfartsdirektoratet skal
legge vekt på å være en moderne og effektiv sjøfartsadministrasjon,
samt at direktoratet skal arbeide for å snu den negative utviklingen
i NIS hvor det over tid har vært en nedgang i tallet på registrerte
skip. Komiteen peker på at det slås fast at Sjøfartsdirektoratet
skal effektivt og offensivt bidra til at det norske flagget er attraktivt
for norske og utenlandske redere, eiere og de som arbeider om bord,
slik at Norge forblir en verdensledende maritim nasjon. Komiteen mener
det er viktig at regjeringen støtter opp om dette, og at styrking
av det norske flagget blir en del av den maritime strategien.
Komiteen viser til at den maritime
næringen skaper verdier for 160 mrd. kroner, og sysselsetter omtrent
110 000 personer. Komiteen peker på at det de siste
årene har vært flere aktører som har pekt på at servicenivået i
sjøfartsadministrasjonen med de nasjonale skipsregistrene – NOR
og NIS – er for lavt. Komiteen mener det er avgjørende
å styrke de nasjonale skipsregistrene for at flere skip skal velge
å bære norsk flagg i hekken. Komiteen peker på at flere
norskregistrerte skip er viktig for å styrke norsk maritim næring. Komiteen viser
til at det er Sjøfartsdirektoratet som administrerer de nasjonale skipsregistrene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
peker på at å styrke Sjøfartsdirektoratet med 5 mill. kroner vil
styrke tilgjengelighet og servicenivå for tjenester knyttet til NIS
og NOR.
Det foreslås bevilget kr 101 700 000 på kap.
911 og kr 2 100 000 på kap. 3911.
Komiteen viser til
at konkurranse gir bedre og mer effektiv utnyttelse av ressursene
i økonomien og dermed mer velferd til alle. Velfungerende markeder er
viktig for å videreutvikle norsk økonomi, og komiteen ser
positivt på at Konkurransetilsynet har iverksatt en strategi – «myk
håndheving» – der man varsler aktører og gjennom dialog og veiledning orienterer
foretak som opptrer på en måte som kan være lovstridig, om innholdet
i konkurransereglene. Komiteen ser dette som en konstruktiv
tilnærming som også vil virke oppdragende på aktørene og øke kompetansen
i markedet. En god dialog med partene for å avverge lovbrudd, vil
virke ressursbesparende for alle parter.
Komiteen viser til at Konkurransetilsynet
skal sørge for at konkurranse skjer på likeverdige betingelser og
at ingen aktører har for stor markedsmakt eller får fordeler på
bekostning av konkurrenter, leverandører eller forbrukere. Komiteen mener
derfor at det er viktig med et tilsyn som har ambisjoner om å være
av de fremste i verden på kompetanse når det gjelder markeds- og
konkurranseovervåkning.
Det foreslås bevilget kr 7 000 000 på kap. 915.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser
til at regjeringen foreslår å etablere et regelråd for næringslivet
i løpet av 2015. Flertallet viser til at et regelråd
kan vurdere om konsekvensene for næringslivet av nye regler er tilstrekkelig
utredet, og om de er utformet slik at de oppnår sitt mål til en
relativt sett lav administrativ kostnad for næringslivet. Flertallet viser
til at undersøkelse fra Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi)
og Riksrevisjonen viser at konsekvensvurderingene knyttet til innføring
av nytt regelverk ofte er for svake, og at byrdene for privat næringsliv
ikke er grundig nok utredet.
Flertallet merker seg at Kommunal-
og moderniseringsdepartementet og Finansdepartementet har fått i
oppdrag av regjeringen å revidere utredningsinstruksen, og at regjeringen
vil koordinere opprettelse av et regelråd og dets mandat med dette arbeidet.
Flertallet legger til grunn at
arbeidet med revidering av utredningsinstruksen ferdigstilles etter samme
tidsplan som etableringen av et regelråd.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet merker seg at regjeringen foreslår å bevilge
7 mill. kroner for å etablere et regelråd. Disse medlemmer stiller
seg undrende til at en regjering som sier de er opptatt av forenkling
innfører nytt byråkrati. Disse medlemmer viser til
at regjeringen Stoltenberg i 2011 lanserte et forenklingsprosjekt
med et historisk mål om å redusere næringslivets kostnader med 10
mrd. kroner innen utgangen av 2015. Disse medlemmer viser
til at forenklingsprosjektet under regjeringen Stoltenberg var svært
vellykket, og at det ved regjeringsskiftet var iverksatt tiltak
som utgjorde en årlig besparelse for næringslivet på 5,4 mrd. kroner.
Etter regjeringsskiftet høsten 2013 er forenklingsarbeidet bremset
opp, noe oversikten over iverksatte forenklingstiltak som er oversendt
finanskomiteen i brev av 9. oktober 2014 viser.
Disse medlemmer ser det som vesentlig
at regjeringen viser gjennomføringskraft og iverksetter nye tiltak
som bidrar til ytterligere forenklinger for norsk næringsliv.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen har videreført
det gode forenklingsarbeidet fra den forrige regjeringen. Kalkylen
på EDAG er justert slik at totalbesparelsen fra forrige regjering
er 5,2 mrd. kroner. Dagens regjering har gjennomført en lang rekke nye
tiltak slik at den årlige besparelse for næringslivet nå er 7,2
mrd. kroner. Disse medlemmer mener derfor regjeringen
er i rute mot å oppnå et høyere mål enn forrige regjeringen. Det
foreslåtte Regelrådet har ikke noe med selve forenklingsarbeidet
å gjøre, men vil sikre at de utredninger som skal gjøres før innføringen
av nye regler er gode. Slik innretningen av Regelrådet blir foreslått,
vil ikke dette representere noe nytt byråkrati. Rent økonomisk skal
det veldig liten tidsbesparelse per bedrift før kostnaden til Regelrådet
er inntjent.
Disse medlemmer viser til at
det nå er en langt mer omfattende politikk på området, og antall tiltak
på arbeidslisten for forenklinger er mer enn doblet det siste året.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ser
det som viktig å styrke den næringsrettede forskningen, og foreslår
en rekke satsinger som skal bidra til dette i sitt alternative budsjett.
Arbeiderpartiets styrking
av budsjettet – næringsrettet FoU
Departement, kap. | Beskrivelse | Beløp |
| | |
KD | | |
Kap. 925 post 1 | Havforskningsinstituttet | 10 mill. |
Kap. 920 post 50 | Forny 2020 | 20 mill. |
Kap. 1137 post 50 | Landbruksforskning, Norges forskningsråd | 20 mill. |
LMD | | |
Kap. 1112 post 50 | Veterinærinstituttet | 10 mill. |
Kap. 1112 post 51 | Bioforsk | 10 mill. |
Kap. 1149 post 72 | Økt bruk av tre | 5 mill. |
Kap. 1149 post 73 | Skog-, klima- og energitiltak | 5 mill. |
Kap. 1149 post 74 | Industrielt bruk av tre | 5 mill. |
NFD | | |
Kap. 900 post 21 | Prosess 21 | 5 mill. |
Kap. 900 post 31 | Sørlandslaben | 5 mill. |
Kap. 2421 post 72 | Innovasjon Norge IFU/OFU | 20 mill. |
Kap. 2121 post 75 | Innovasjon Norge – Marint verdiskapingsprogram | 20 mill. |
Kap. 2421 post 76 | Miljøteknologiordningen | 200 mill. |
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til Innst. 2 S (2014–2015), der Kristelig Folkeparti foreslår å
styrke tilskudd til forskning med 7,3 mill. kroner. Dette
medlem ønsker å styrke den marine forskningen for å sikre økt
innovasjon og nyskapning innen de viktigste vekstnæringene for Norge.
Komiteens medlem fra Venstre er
opptatt av å styrke forskningen i næringslivet. Dette medlem viser
til at det på denne bakgrunn i Venstres alternative statsbudsjett,
jf. Innst. 2 S (2014–2015), foreslås å styrke den næringsrettede
forskningen med 75,0 mill. kroner, som kommer i tillegg til satsing
på spesifikke programmer. Dette medlem vil bidra
til økt innovasjon og miljøvennlig verdiskaping i maritim sektor. Dette
medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett, jf.
Innst. 2 S (2014–2015) der det på denne bakgrunn foreslås å styrke
bevilgningen til Maroff-programmet med 5,0 mill. kroner. Dette
medlem er opptatt av at Maroff-programmet skal bidra til
en omstilling av norsk næringsliv, og redusere todelingen i norsk
økonomi. Dette medlem er opptatt av å støtte opp
om forsknings- og utviklingsprosjekter i næringslivet. Dette
medlem viser til at Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) fungerer
slik at offentlige midler stimulerer det private næringslivet til
økt forskning innenfor egne prioriterte temaer. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett, jf. Innst. 2 S (2014–2015),
der det på denne bakgrunn foreslås å styrke bevilgningen til BIA
med 75,0 mill. kroner.
Dette medlem vil øke muligheten
til forsknings-, videreutdannings- og utviklingsprosjekter
i næringslivet. Dette medlem viser til Venstres alternative
statsbudsjett, jf. Innst. 2 S (2014–2015), der det på denne bakgrunn
foreslås å etablere 50 nye nærings-ph.d. fra høsten 2015, og vil
bevilge 9,4 mill. kroner til det formålet.
Dette medlem ønsker å styrke
bevilgningen til fornying i offentlig sektor. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett, jf. Innst. 2 S (2014–2015),
der det på denne bakgrunn foreslås å bevilge 25,0 mill. kroner til
Forny2020.
Det foreslås bevilget kr 857 200 000 på kap.
922.
Komiteen viser til
at teknologi som gjør bruk av verdensrommet, i løpet av de senere
årene har fått stor betydning innen et stadig økende antall samfunnsområder.
Dette gjelder bl.a. som tilrettelegger for verdiskaping, verktøy
for samfunnssikkerhet og suverenitetsutøvelse og virkemiddel innen
klima- og miljøpolitikken. Deltagelse i European Space Agency (ESA)
og deltakelse i EUs romprogram Galileo sikrer Norge markedsadgang,
tilgang til teknologi og tidlig innsikt i rombaserte infrastruktursystemer
med vesentlig betydning for norsk næringsliv og forvaltning.
Komiteen har merket seg at satsingen
på norsk romvirksomhet foregår gjennom deltakelse i internasjonalt
samarbeid og supplerende nasjonale satsinger. Hovedlinjene i den
norske satsingen på romvirksomhet er beskrevet i Meld. St. 32 (2012–2013)
Mellom himmel og jord: Norsk romvirksomhet for næring og nytte.
Komiteen støtter de fire delmålene
fra meldingen, som er:
Lønnsomme bedrifter,
vekst og sysselsetting.
Dekning av viktige samfunns-, og brukerbehov.
Bedre utnyttelse av internasjonalt samarbeid
om romvirksomhet.
God nasjonal forvaltning av norsk romvirksomhet.
Komiteen har videre merket seg
at deltakelsen sikrer Norge markedsadgang, tilgang til teknologi
og tidlig innsikt i rombaserte infrastruktursystemer med vesentlig
betydning for norsk næringsliv og forvaltning. Denne satsingen utløser
en rekke kontrakter og oppdrag for norske høyteknologiske bedrifter.
Samtidig er det et viktig bidrag for å ivareta strategisk viktige
oppgaver som miljø- og suverenitetsovervåking, fiskeriforvaltning,
værvarsling, redningstjeneste og sjøsikkerhet, noe komiteen ser
som viktig.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, er
tilfreds med at regjeringen, for å ivareta romvirksomheten under
de forskjellige departementenes ansvarsområder, har etablert et
koordineringsutvalg på embetsnivå. Utvalget får ansvar for informasjonsutveksling og
samordning og ses som et godt verktøy for å nå regjeringens prioriterte
mål for 2015 som er:
Utnytte mulighetene
Norges deltagelse i internasjonalt samarbeid om romvirksomhet åpner
for norsk næringsliv og norske brukergrupper.
Legge til rette for utvikling av nasjonal
rominfrastruktur som supplement til Norges deltagelse i internasjonalt
samarbeid, der dette er nødvendig for å dekke særlige norske brukerbehov.
Legge til rette for at norsk satsing på
romvirksomhet utløser verdiskaping i norsk næringsliv.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at teknologi som gjør bruk av verdensrommet, i løpet av
de senere årene har fått stor betydning innen et stadig økende antall
samfunnsområder. Dette gjelder bl.a. som tilrettelegger for verdiskaping,
verktøy for samfunnssikkerhet og suverenitetsutøvelse og virkemiddel innen
klima- og miljøpolitikken. Deltagelse i European Space Agency (ESA)
og deltakelse i EUs romprogram Galileo sikrer Norge markedsadgang,
tilgang til teknologi og tidlig innsikt i rombaserte infrastruktursystemer
med vesentlig betydning for norsk næringsliv og forvaltning.
Flertallet er tilfreds med budsjettforliket
som muliggjør at Norge slutter seg til den neste finansielle perioden
av Copernicus, som varer fra 2014–2020 gjennom nysalderingen. Totalbudsjettet
for Copernicus i denne perioden er beregnet til 4,3 mrd. euro. Norges
del av totalbudsjettet vil i tråd med vanlig praksis for EU-program
tilsvare BNP-delen vår, for tiden 2,92 pst. I 2014 vil dette medføre
en utbetaling til EU på om lag 137 mill. kroner. Budsjettforliket innebærer
å øke post 73 EUs romprogrammer med 137 mill. kroner. I tillegg
blir det foreslått å bevilge 5 mill. kroner over post 50 Norsk Romsenter
og 25 mill. kroner over post 74 Nasjonal infrastruktur og tekniske
aktiviteter. Disse bevilgningene vil gå til den nasjonale oppfølgingen
som sikrer Norge størst mulig utbytte av deltagelsen i Copernicus.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet ser med bekymring på at regjeringen i sitt
budsjettforslag ikke finner rom for å prioritere videre norsk deltakelse
i Copernicus-programmet, som er EUs jordobservatorieprogram. Programmet
skal støtte opp under bærekraftig ressursforvaltning, sivil sikkerhet,
klima og miljø, og er viktig for datainnsamling og analyse med hensyn til
havovervåkning, overvåking av klimaendringer og miljøtrusler, katastrofehåndtering
og overvåking av rasfare. Disse medlemmer viser til
at det var et samlet storting som vedtok St.meld. nr. 32, Mellom
himmel og jord (2012–2013) i mai 2013, hvor norsk deltakelse i Copernicus
støttes og anbefales. Med økt aktivitet i nordlige farvann og større
synlige effekter av klimaendring er det viktig med gode satellittdata,
og at Norge fortsatt skal kunne påvirke hva slags data som skal
hentes inn. Disse medlemmer har merket seg at det
fra både LO, NHO, Tekna, NITO, Forskerforbundet, Cicero, Nansensenteret,
NIFRO og NILU, er blitt uttrykt bekymring for at dersom Norge trekker
seg ut av programmet vil viktige forsknings- og kompetansemiljøer
bli berørt, og det vil svekke norsk industris muligheter til å få kontrakter
innen programmet. Disse medlemmer har videre merket
seg at forretningsmulighetene knyttet til leveranser av deler til
satellitter, styring og kontroll av satellitter, nedhenting av informasjon og
prosessering og salg av informasjon ville blitt rammet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker
seg at bevilgningen til deltagelse i Copernicus-programmet foreslås
videreført i budsjettforliket i Stortinget på 2014-budsjettet. Disse
medlemmer støtter dette.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett hvor det er lagt inn 167
mill. kroner til norsk deltagelse i EUs jordobservasjonsprogram
Copernicus. I tillegg har Senterpartiet lagt inn 40 mill. kroner
til nasjonale følgemidler innen romfart.
Dette medlem mener det var svært
uheldig at regjeringen Solberg hadde brukt kutt i Copernicus som
salderingspost i sitt budsjettforslag til Stortinget. Dette skaper
usikkerhet om regjeringens vilje og evne til å støtte opp om norsk
romfart. Dette medlem ser at dette passer inn i en
næringsnøytral ramme og viser hvor feilslått regjeringens tilnærming
til næringspolitikken er.
Det foreslås bevilget kr 47 450 000 på post
70 Tilskudd.
Komiteen støtter regjeringens
ønsker om å videreutvikle et tett samarbeid mellom Norge og andre land
i Europa. Dette er positivt for verdiskapingen og bidrar til at
norsk næringsliv kan få like gode vilkår som øvrig europeisk næringsliv. Komiteen ser
at dette kan oppnås bl.a. gjennom EU-programmer som Norge kan delta
i gjennom EØS-avtalen og bidrag til Europakommisjonens arbeid med
det indre marked. Komiteen ser det som positivt at
Norge deltar i og bidrar med midler til programmer og tiltak for
et velfungerende indre marked. Midlene dekker en rekke tiltak for
å gjennomgå og utvikle det indre marked.
Komiteen noterer seg at Europakommisjonen forventer
å videreføre aktivitetene i 2015 i tråd med dagens ordning. Komiteen ser
det som positivt at midlene finansierer en gjennomgang av regelverk
for det indre marked for å se hvordan det kan forvaltes mer effektivt,
samt hvordan det påvirker næringslivet og økonomien.
Komiteen registrerer at budsjettforslaget
er basert på foreløpige anslag fra Europakommisjonen, og at det
er knyttet usikkerhet til beløpene. Komiteen noterer
seg at de endelige kontingentkravene fra Europakommisjonen kan avvike
fra den fordelingen som er angitt i budsjettet, og regjeringen vil
om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring
av budsjettet våren eller høsten 2015.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at NHO under den åpne budsjetthøringen
i næringskomiteen sa følgende:
«NHO beklager regjeringens beslutning om ikke å delta
i EU-programmet COSME. Manglende kunnskap om EØS-avtalen hos bedriftene
er en utfordring for å kunne utnytte mulighetene i det indre marked fullt
ut. Informasjon- og rådgivingsnettverket, Entreprise Europe Network
(EEN) er en sentral del av programmet. Det kommer ikke klart frem
hvordan dette skal videreføres.»
Disse medlemmer støtter NHOs
synspunkter og er uenige i regjeringens beslutning om å ikke delta
i COSME.
Det foreslås bevilget kr 73 900 000 på kap.
930 post 70 Tilskudd.
Norsk Design- og Arkitektursenter ble opprettet 2. mai
2014 ved en omdanning av Norsk Designråd og Norsk Form. Komiteen støtter
at hensikten med etableringen av senteret har vært å sikre en bedre
utnyttelse av de statlige midlene på arkitektur- og designfeltet
gjennom etablering av en mer slagkraftig og tydelig organisasjon.
Komiteen registrerer at stiftelsen
og departementet i fellesskap skal utarbeide et mål og resultatstyringssystem
for stiftelsen i 2015. Dette skal ses i sammenheng med et strategiarbeid
hos stiftelsen. Strategiarbeidet skal også identifisere faglige
retninger. Komiteen mener Norsk Design- og Arkitektursenter
skal arbeide for hele landet, og styrke alle næringer der næringene
har nasjonale fortrinn. Havnæringene er et eksempel på dette. Der
har de ledende klyngene gått sammen for å samarbeide om design,
for dermed å oppnå økt innovasjon på tvers av næringene. Dette bør
være aktuelt for andre næringer også.
Det foreslås bevilget kr 233 400 000 på kap.
935
Komiteen viser til
at Patentstyret er nasjonal myndighet for behandling av søknader
om patent, varemerke og design. Etaten er også kompetansesenter
for industrielle rettigheter.
Komiteen viser til at Stortinget
våren 2013 behandlet Meld. St. 28 (2012–2013) Unike idear, store verdiar
– om immaterielle verdiar og rettar. Hovedmålet med meldingen er
at norske aktører skal bli bedre til å utnytte verdiskapingspotensialet
som ligger i en god, riktig og strategisk anlagt håndtering av immaterielle
verdier og rettigheter.
Komiteen er av den formening
at budsjettforslaget for 2015 gjenspeiler Stortingets syn på immaterielle
verdier og rettigheters økte betydning samt behovet for en videreutvikling
av Patentstyret.
Komiteen har merket seg at Patentstyret
har både inntektsgivende og ikke-inntektsgivende aktiviteter. De
inntektsgivende aktivitetene blir finansiert gjennom gebyrer og
avgifter og er i hovedsak knyttet til søknadsbehandlingen. Komiteen viser
til at det er et mål at Patentstyrets utgifter og inntekter for
inntektsgivende aktiviteter skal gå i balanse over tid.
Det foreslås bevilget kr 5 900 000 på kap. 936
og kr 500 000 på kap. 3936.
Komiteen viser til
at hovudmålet for verksemda er å tilby brukarane, først og fremst
næringslivet, effektiv og brukarvennleg adgang til rettstryggleik på
området industrielle rettar, i form av høg kvalitetsmessig handsaming
av klager.
Komiteen har merka seg at klagenemnda
på kort tid etter oppstart har etablert ei forsvarleg og effektiv
verksemd.
Komiteen har merka seg at klagegebyr
berre i begrensa grad vil kunne dekkje nemnda sine utgifter og støttar
den foreslegne løyvinga på posten.
Det foreslås bevilget kr 1 580 100 000 på kap. 2421
postene 50–78 og kr 140 000 000 på kap. 5325 postene 50–70.
Post 90 er en overslagsbevilgning og behandles av
finanskomiteen.
Komiteen peker på
at Innovasjon Norge er statens og fylkeskommunenes viktigeste verktøy
for å realisere verdiskapende næringsutvikling i hele landet.
Komiteen har merket seg at Innovasjon
Norge i 2013 har ferdigstilt et helhetlig mål- og resultatstyringssystem. Komiteen peker
på at Innovasjon Norges hovedmål er å utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk
lønnsom næringsutvikling, og utløse regionens næringsmessige muligheter.
Av hovedmålet er det utledet tre delmål, som komiteen støtter:
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, og Venstre,
viser til at budsjettavtalen for 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre innebærer en styrking av bevilgningen
til Innovasjon Norge på 225,6 mill. kroner over Nærings- og fiskeridepartementets
budsjett. I tillegg kommer midler satt av til nye såkornfond. Flertallet viser
til at etablerertilskuddsordningen og miljøteknologiordningen, som forvaltes
av Innovasjon Norge, er styrket betydelig i budsjettavtalen for
2015. Disse virkemidlene har høy innovasjonseffekt og er godt kjent
i næringslivet. Den samlede bevilgningen til Innovasjon Norge gir en
netto økning for selskapet, men flertallet viser videre
til at budsjettforslaget innebærer en reduksjon i selskapets administrasjonsbevilgning. Flertallet viser
til at budsjettavtalen som er inngått med Kristelig Folkeparti og
Venstre innebærer en styrking av blant annet miljøteknologiordningen,
noe som fører til at det beregnede behovet for omstillingskostnader reduseres
til 41,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utvide dagens pilotprosjekt
i Innovasjon Norge for forretningsengler til en nasjonal strategi.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
har merket seg at regjeringen satser på mer landsdekkende virkemidler innenfor
virkemiddelapparatet. Dette innebærer på samme tid forslag om reduksjon
av midlene til Innovasjon Norges bransjespesifikke virkemidler.
Flertallet vil påpeke at regjeringen
ved å kutte i geografiske og bransjespesifikke virkemidler, forlater
en aktiv næringspolitikk til fordel for en mer næringsnøytral næringspolitikk.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at regjeringen også i år kutter
i tildelingen til fylkeskommunene sitt arbeid med regional næringsutvikling. Disse
medlemmer viser til at regjeringen med dette svekker muligheten
til at det kan drives aktiv næringspolitikk rundt om i landet, noe
som er svært negativt.
Disse medlemmer er bekymret for
regjeringens tilnærming til Innovasjon Norge. Disse medlemmer vil
understreke at Innovasjon Norge ikke bare skal bidra med kapital,
men også være en medspiller med næringslivet for å sikre økt verdiskaping
i hele landet. Lokal tilstedeværelse og forankring av Innovasjon
Norge er etter disse medlemmers syn en forutsetning
for det. Regjeringen har satt i gang en prosess for å sentralisere
og nedbemanne Innovasjon Norge. Det virker på disse medlemmer som
regjeringen heller ikke evner å utnytte fylkeskommunene som partnere
gjennom det felles eierskapet til Innovasjon Norge. Disse
medlemmer viser til Meld. St. 22 (2011–2012) og Innst. 365 S
(2011–2012). Disse medlemmer mener en kraftig omlegging
av Innovasjon Norge må avvente til Stortinget har fått seg forelagt
en helhetlig plan for selskapet. Disse medlemmer viser
til at flertallsregjeringen Stoltenberg II forankret strategien med
Innovasjon Norge i Stortinget. Disse medlemmer mener
en mindretallsregjering burde gjøre det samme.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen stille arbeidet
med omlegging av Innovasjon Norge i bero inntil Stortinget har fått
seg forelagt en stortingsmelding om virkemiddelapparatet, herunder
Innovasjon Norge.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeiderpartiet i Innst. 2 S (2014–2015) foreslo å øke bevilgningen
til de regionale utviklingsmidlene med 300 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett der det foreslås 680 mill.
kroner til regionalpolitiske virkemidler, herunder tilskudd til
fylkeskommunene for regional utvikling.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
understreker retningsskiftet som ligger i regjeringens satsing på
økte bevillinger til virkemidler som brukerstyrt innovasjonsarena
(BIA) og FORNY2020. Dette er virkemidler som er svært målrettet
mot næringsliv og som har høy innovasjonseffekt. Sammen med forbedringene
i SkatteFUNN-ordningen, som går over Finansdepartementets budsjett,
betyr dette et helt annet målrettet fokus mot næringslivsrettet
forsknings- og innovasjonsinnsats enn det vi så under regjeringen
Stoltenberg II.
Flertallet merker seg at budsjettbevilgningen «Basiskostnader»
reduseres og at det forutsettes organisasjonsmessige tilpasninger
og støtter dette. Flertallet vil understreke at regjeringen
gjennom sine prioriteringer viser at de har høye ambisjoner for Innovasjon
Norge både når det gjelder måling og styring av resultater og også
med hensyn til å effektivisere og styrke organisasjonen. Alt er
viktig for å sikre at ressursene brukes riktig.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at Formålet med Forny 2020 er
verdiskapning gjennom kommersiell utnyttelse av forskningsresultater
utført ved universiteter, høyskoler, helseforetak og institutter.
Programmets viktigeste oppgave er å skaffe midler til innledende
fase av kommersialiseringsarbeidet og gjøre prosjektene investorklare.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Innst. 2 S (2014–2015) der Arbeiderpartiet foreslår en økning
på 20 mill. kroner i tillegg til regjeringens forslag til Forny
2020.
Komiteen støtter regjeringens
økte satsing på Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA) og Etablerertilskudd.
Komiteen viser til at Brukerstyrt
innovasjonsarena (BIA) er blant programmene som skårer høyest av
alle programmene i Norges forskningsråd når det gjelder bedriftenes
forventninger til økonomisk avkastning, både ved starten og etter
avslutningen av prosjektene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
er derfor tilfreds med at regjeringen viderefører den satsingen
som regjeringen Stoltenberg hadde på ordningen, og støtter at den
styrkes ytterligere. Flertallet viser til at dette
vil bidra til å styrke FOU-satsinger på næringslivets premisser
i bredden av norsk næringsliv gjennom en betydelig utlysning av
nye prosjekter også i 2015.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, ser det som positivt at regjeringen styrker ordningen
med landsdekkende etablerertilskudd, som skal stimulere flere til
å starte bedrifter basert på nye ideer med stort verdiskapingspotensial.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker
seg imidlertid at denne satsingen går på bekostning av andre viktige
satsinger i Innovasjon Norge, som retter seg mot viktige næringer
innen reiseliv, maritim- og marin sektor. Disse medlemmer merker
seg også at det under den åpne budsjetthøringen var flere som etterlyste
ytterligere finansieringsordninger for vekstbedrifter. Disse
medlemmer støtter dette, og viser til at Arbeiderpartiet
i sitt alternative budsjett foreslår en ordning der staten stiller
til rådighet tidligfasekapital for å bringe vekstbedrifter over
«dødens dal».
Det foreslås bevilget kr 165 400 000 på post
70.
Komiteen merket seg
at Innovasjon Norge under den åpne budsjetthøringen i næringskomiteen
ga uttrykk for at det foreslåtte kuttet i basiskostnadene til Innovasjon
Norge vil være udramatisk og vil kunne håndteres.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, merker seg
at regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til basiskostnader
i Innovasjon Norge med 35 mill. kroner på neste års budsjett, og
at regjeringen varsler at det vil bli behov for organisasjonsmessige
tilpasninger.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
merker seg dette, og forutsetter at Innovasjon Norge kan opprettholde et
tjenestetilbud over hele landet, i tråd med de målsettinger Stortinget
har satt.
Komiteen medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet forutsetter at regionkontorene opprettholdes.
Eventuelle endringer i Innovasjon Norges mål og organisasjonsstruktur fremmes
for Stortinget på egnet måte.
Det foreslås bevilget kr 89 000 000 på post
71.
Komiteen er kjent
med at Innovasjon Norges program for klyngeutvikling skal bidra
til å forsterke innovasjons- og fornyelsesevnen i regionale innovasjonsmiljøer
gjennom økt samspill og samarbeid innenfor næringslivet, og mellom
næringslivet, kunnskapsmiljøer og offentlige utviklingsaktører. Komiteen ser
det som svært positivt at Innovasjon Norge har fått på plass et
nytt helhetlig klyngeprogram; Global Centers of Expertice (GCE),
gjeldende fra 2014.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til den åpne budsjetthøringen i komiteen,
der det fra Innovasjon Norges side ble gitt uttrykk for at det innenfor budsjettrammene
for 2015 vil være rom til å etablere ytterligere NCEer og GCEer.
Det foreslås bevilget kr 291 100 000 på post
72.
Komiteen viser til
at FoU-kontrakter skal fremme forskning og utvikling av nye produkter, produksjonsprosesser
og tjenester i bedriftene. Komiteen ser denne ordningen
som viktig for å fremme innovasjon i bedriftene, samtidig som den
bidrar til mer innovasjon i offentlig sektor.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å styrke
ordningen med 20 mill. kroner ut over regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til Innst. 2 S (2014–2015), der Kristelig Folkeparti foreslår å
styrke næringsrettet FOU med 100 mill. kroner. Dette medlem peker på
at Kristelig Folkeparti, med den bevilgningen, særlig ønsker å styrke
forskning på biobaserte petroleumserstatninger, som 2. generasjons
biodiesel, og forskning for å forhindre lakselus og rømming av oppdrettslaks.
Det er ikke foreslått bevilgninger på post 73.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at ordningen med støtte til innkjøpskonsortium ble etablert
for å bidra til at industrien skulle inngå nye langsiktige kraftavtaler,
en vesentlig forutsetning for videreutvikling av den kraftintensive
industrien. Da ordningen ble etablert, var prognoser og forventninger
til utviklingen i kraftmarkedet slik at det var en utbredt oppfatning
i industrien og kraftbransjen at det ville være krevende for industrien
å finne lønnsomhet i inngåelse av nye kraftavtaler. Flertallet viser
til at forventningene til utviklingen i kraftprisene og markedet
er betydelig endret siden da. Industrien har de senere årene inngått
et betydelig antall nye langsiktige kraftavtaler. Flertallet registrerer
at det de senere årene har vært en forventning om fremtidig økt kraftproduksjon
i et nordisk/europeisk kraftmarked og med tilhørende forventning
om forholdsvis lave kraftpriser. Selv om det er en utfordrende situasjon for
den kraftintensive industrien nå, så støtter flertallet konklusjonen
om at behovet for en særskilt statlig støtteordning som skal bidra
til at kraftintensive bedrifter går sammen om felles innkjøp av
kraft, er lite. Flertallet støtter derfor at ordningen
avvikles fra og med 2015.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet har merket seg at regjeringen foreslår
å legge ned ordningen med tilskudd til Innkjøpskonsortium for kjøp
av kraft. Dette er en ordning som ble innført i 2010 av regjeringen Stoltenberg.
Ordningen bidrar til at kraftintensiv industri går sammen og etablerer
ett eller flere innkjøpskonsortier for kjøp av kraft på langsiktige
vilkår. Ordningen har fungert godt, og i alt har 28 bedrifter fått
tildelt 50 mill. kroner i perioden fra 2010.
Disse medlemmer mener det er
viktig at industrien har langsiktige og forutsigbare rammevilkår, og
ber regjeringen opprettholde ordningen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen opprettholde ordningen
med tilskudd til innkjøpskonsortium for kjøp av kraft.»
Det foreslås bevilget kr 455 200 000 på post
74.
Komiteen vil påpeke
at midler til markedsføring av reiselivsbedrifter gir svært god
uttelling for å få flere turister til Norge, og for å få nordmenn
til å feriere mer i Norge. Gjennom en statlig støtteordning, som
forutsetter egenfinansiering fra bedriftene, kan reiselivsbedrifter
delfinansiere nasjonal og internasjonal markedsføring. Ordningen
er et nyttig bidrag for en viktig vekstnæring i distriktene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettforliket, jf. Innst. 2 S (2014–2015), der det
ble bevilget 20 mill. kroner til reiseliv, internasjonal markedsføring. Flertallet mener
det er behov for å videreutvikle Norge som reiselivsmål, samt gjøre
Norge bedre kjent som reiselivsdestinasjon internasjonalt. Reiselivsnæringen
tar selv et ansvar for å markedsføre seg internasjonalt og gjør
et betydelig arbeid på dette området. Flertallet mener
imidlertid at dette arbeidet må understøttes av generisk markedsføring
i regi av Innovasjon Norge.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, viser til at næringsaktørene selv står for mesteparten
av midlene til markedsføring. Dette flertallet vil vise
til at Hurtigruten i samarbeid med mange aktører langs kysten har
gjort en svært vellykket satsing på vinter og nordlysturisme. Også
flyselskapet Norwegian kan fremheves som et godt eksempel på at
markedsføring av reiselivsaktørene selv gir resultater.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet registrerer at samarbeidspartiene er blitt
enige om å kutte bevilgningen med 20 mill. kroner, noe som er uheldig.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative budsjett og finansinnstillingen,
der hele regjeringens kutt på 40 mill. kroner er reversert, slik
at Innovasjon Norge kan videreføre den viktige innsatsen med å markedsføre
norsk reiseliv i utlandet.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til Innst. 2 S (2014–2015), der Kristelig Folkeparti foreslår å
bevilge 40 mill. kroner til markedsføringsmidler for norsk reiselivsnæring. Dette
medlem mener den etablerte spleiseordningen, der Innovasjon
Norges markedsføringsmidler matches med næringslivets egne midler,
er en god ordning der staten er med å ta den nasjonale oppgaven
det er å markedsføre Norge som reisemål. Dette medlem peker
på at det er viktig med en god og samlet markedsføring for å sikre
at den positive utviklingen for reiselivsnæringen fortsetter.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett hvor hele regjeringens kutt
på 40 mill. kroner er reversert, slik at Innovasjon Norge kan videreføre
sitt gode arbeid med å få flere turister til Norge.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Norge er et land med høyt kostnadsnivå som gjør det dyrt å feriere
i Norge. Konkurransen om kundene er hard, og derfor er det viktig
å styrke arbeidet med å gjøre Norge kjent og attraktivt for potensielle reisende. Dette
medlem viser til at norsk reiselivsnæring primært består
av mange små virksomheter rundt om i Norge. Dette medlem mener
at reiselivsnæringen har behov for økt oppmerksomhet, og viser til
Venstres alternative budsjett, jf, Innst. 2 S (2014–2015), der det
bevilges 40 mill. kroner til dette formålet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at marint verdiskapingsprogram
skal bidra til å realisere verdiskapingspotensialet i sjømatnæringen
og at sjømatbedrifter omsetter markedskunnskap til økt lønnsomhet. Disse
medlemmer viser til at programmet er spisset mot de bedriftene
som har størst vekstpotensial innenfor gruppene sjømatprodusenter,
bedrifter innen marine restråvarer og leverandører av teknologi
og tjenester til sjømatnæringen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ser
det som uheldig at regjeringen ikke finner rom til å prioritere
denne ordningen, og foreslår å opprettholde ordningen på neste års
budsjett. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, der
Arbeiderpartiet foreslår å bevilge 20 mill. kroner til ordningen.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett hvor det er lagt inn 20
mill. kroner til å opprettholde marint verdiskapningsprogram som
foreslås kuttet i regjeringens forslag.
Det foreslås bevilget kr 230 000 000 på post
76.
Komiteen viser til
at miljøteknologiordningen kan gi tilskudd til pilotprosjekter innenfor
miljøteknologi og investeringsstøtte til pilot- og demonstrasjonsanlegg. Komiteen har
merket seg at regjeringen øker bevilgningen til miljøteknologiordningen med
50 mill. kroner for 2015.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene der
det bevilges ytterligere 100 mill. kroner til miljøteknologiordningen
til totalt 330 mill. kroner. Satsingen på miljøteknologi vil dermed
ha økt fra knappe 100 mill. kroner i 2013.
Flertallet viser til at miljøteknologiordningen er
treffsikker og møter et stort behov i næringslivet. Flertallet viser
til at gjennom den økte satsingen vil flere bedrifter med relevante
prosjekter få nødvendig støtte.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at denne ordningen, som ble innført
av regjeringen Stoltenberg II, i evalueringen nylig betegnes som
en suksess. Disse medlemmer mener ordningen er viktig
for å ruste norsk industri til å møte fremtidens krav til lavere
klimagassutslipp og bidra til nye arbeidsplasser.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeiderpartiet i finansinnstillingen foreslo å øke bevilgningen
med 200 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett der Senterpartiet foreslår
å styrke miljøteknologiordningen med 270 mill. kroner. Samlet betyr
dette at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge
500 mill. kroner til ordningen. Det er 170 mill. kroner mer enn
flertallspartiene har fått til.
Det foreslås bevilget kr 4 300 000 på post 78.
Komiteen viser til
at målsettingen er at såkornfondene skal bidra til å utløse kapital
til investeringer i tidlig fase, og at fondene skal følge opp porteføljebedriftene
og kunne gjøre oppfølgingsinvesteringer i mange år fremover. Komiteen viser
til at fondene skal være privat drevet, ha 50 pst. privat kapital,
og at staten skal bidra med risikoavlastning og med statlig egenkapital
under forutsetning av at staten får avkastning på den delen av investeringen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene
inkluderer forslag om opprettelse av to nye såkornfond på 300 mill.
kroner.
Flertallet viser til at det i
forliket er foreslått satt av 89,25 mill. kroner i tapsfond (post
51), 45 mill. kroner til risikoavlastning (post 53), og 255 mill.
kroner i statlig egenkapital (post 95) i finansinnstillingen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at i forbindelse med revidert
nasjonalbudsjett for 2012 fikk Stoltenberg-regjeringen på plass
midler til to nye såkornfond, og disse fondene er nå operative.
Da Meld. St. 22 (2011–2012) Verktøy for vekst, ble behandlet, var
det tverrpolitisk enighet om at det er behov for å etablere ytterligere
fond. Disse medlemmer har merket seg at det i regjeringen
Solbergs erklæring fremgår at regjeringen vil øke midlene til såkornfondene
for å videreutvikle nye bedrifter og innovasjoner, men at dette
ikke er fulgt opp i budsjettforslaget. Erfaringer viser at fra Stortinget
vedtar opprettelse av et nytt fond, tar det minst ett år før fondet
er operativt.
Under den åpne budsjetthøringen i næringskomiteen
var det mange som mente det nå haster med å få nye såkornfond på
plass.
Disse medlemmer merker seg at
det i budsjettforliket i Stortinget ble besluttet å opprette to
nye såkornfond. Disse medlemmer støtter dette.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett for 2015 komme tilbake til Stortinget
med en plan for etablering av nye såkornfond.»
Komiteen viser til at Siva er
statens virkemiddel for tilretteleggende eierskap og utvikling av
bedrifter og nærings- og kunnskapsmiljøer over hele landet. Siva
har et særlig ansvar for å fremme vekstkraften i distriktene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettforliket, jf. Innst. 2 S (2014–2015), der det
ble bevilget 8 mill. kroner til SIVA. Flertallet viser
til at SIVA er statens virkemiddel for tilretteleggende eierskap og
utvikling av bedrifter og nærings- og kunnskapsmiljøer over hele
landet. SIVA har et særlig ansvar for å fremme vekstkraften i distriktene. Flertallet forutsetter
at SIVA fortsatt kan gjennomføre effektiviseringer blant annet ved
virksomheten i Nordvest-Russland for å frigjøre ressurser til inkubasjonsvirksomheten. Flertallet viser
til budsjettforliket, jf. Innst. 2 S (2014–2015), der det ble bevilget
8 mill. kroner til SIVA. Dette vil gi selskapet muligheter til å
styrke sin støtte til sentrale inkubasjonsmiljøer innenfor selskapets
inkubasjonsprogram. Flertallet viser til at det er
påvist gode resultater av inkubasjonsprogram, noe som er sentralt
for nyskaping rundt i landet. Den økte bevilgningen gir gode muligheter
for satsing i 2015.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet har merket seg at regjeringen foreslår
at bevilgningen til SIVA skal reduseres med 8,5 mill. kroner. Reduksjonen
vil mest sannsynlig ramme virksomheten i Nordvest-Russland og selskapets
eget arbeid med og tilrettelegging for nettverksaktiviteter mellom
innovasjonsmiljøer.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sitt alternative budsjett, der Arbeiderpartiet foreslo å reversere
kuttet med 8 mill. kroner på kap. 2426.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til merknadene vedrørende Mechatronic
Innovation Lab og ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett
for 2015 komme tilbake til Stortinget med en egen sak der SIVAs
formålsbestemmelser justeres med sikte på satsing på pilot- og demonstrasjonsanlegg,
i tråd med intensjonene i Meld. St. 22 (2011–2012) Verktøy for vekst.
Det vises i denne forbindelse til Innst. 365 S (2011–2012), der
en samlet næringskomité stilte seg bak følgende merknad:
«Komiteen er glad for at tilbodet av offentleg støtte
til pilot- og demonstrasjonsanlegg skal utviklast vidare.»
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett for 2015 fremme sak for Stortinget
der SIVAs formålsbestemmelser justeres med sikte på satsing på pilot-
og demonstrasjonsanlegg, i tråd med intensjonene i Meld. St. 22
(2011–2012) Verktøy for vekst.
Det vises i denne forbindelse til Innst. 365
S (2011–2012), der en samlet næringskomité stilte seg bak følgende
merknad: 'Komiteen er glad for at tilbodet av offentleg støtte til
pilot- og demonstrasjonsanlegg skal utviklast vidare'.»
Det foreslås bevilget kr 9 500 000 på kap. 5460.
Det vises til bevilgninger på kapitlene 2460, 5460
og 5614.
Komiteen viser til
at GIEK er en statlig forvaltningsbedrift som har som formål å fremme
norsk eksport og investeringer i utlandet gjennom å utstede garantier
på vegne av den norske stat. Komiteen merker seg
at GIEKs portefølje i stor grad reflekterer norsk kapitalvareeksport,
og at leverandørindustrien til olje- og gass-sektoren og skipsfartsektoren
står for ca. 90 pst. av ansvarsbeløpet. Komiteen merker seg
at totalrammen under alminnelig ordning er på 145 mrd. kroner, og
at denne rammen foreslås videreført på samme nivå neste år.
Komiteen viser til vedtak nr.
61 i Stortinget 1. desember 2014 under Innst. 1 S (2014–2015), Innst.
2 S Tillegg 1 (2014–2015).
Det foreslås bevilget kr 107 200 000 på kap. 2429
postene 70 Tilskudd og 71 Viderefakturerte utgifter, og kr 60 000 000
på kap. 5329 post 70 Gebyrer m.m.
90-poster behandles i finanskomiteen.
Det vises til bevilgninger på kapitlene 2429, 5329
og 5629.
Komiteen viser til
at Eksportkreditt Norge AS er et 100 pst. statseid selskap som forvalter
statens eksportkredittordning, som skal bidra til at norske eksportører
kan konkurrere på like vilkår med andre eksportører med tilgang
til nasjonale eksportkredittordninger. Komiteen ser
det som positivt at undersøkelser som er gjennomført av Oxford Research
på oppdrag fra Eksportkreditt Norge, viser at selskapets produkter
og tjenester oppfattes å være både konkurransedyktige og godt tilpasset
behovene i markedet, og at 73 pst. av respondentene i en kundeundersøkelse
svarte at deres prosjekter ikke ville blir realisert, eller realisert
i mindre skala, dersom Eksportkreditt Norge ikke hadde bidratt med
finansiering.
Komiteen merker seg at Eksportkreditt
Norge i 2015 særlig skal prioritere samarbeidet med Garantiinstituttet
for Eksportkreditt (GIEK) for å forenkle prosesser overfor kunder
og samarbeidspartnere, og at Eksportkreditt Norge videre skal prioritere
å bistå i arbeidet med internasjonale reguleringer av eksportfinansiering.
Det foreslås bevilget kr 13 300 000 på kap.
940.
Komiteen viser til
at Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) årleg stiller middel til
disposisjon for næringslivsaktivitetar ved utanriksstasjonane, strategiske
internasjonaliseringsprosjekt og til eventuell norsk deltaking på
verdsutstilling. Komiteen merker seg at departementet
spesielt skal arbeide med å vidareutvikle «Team Norway» som felles
profilerings- og koordineringsplattform for departement, virkemiddelapparat,
utanriksstasjoner og næringsliv for å få betre og meir heilskapleg
fremjing av norske økonomiske interesser i utlandet. Komiteen har
òg merka seg at Noreg ikkje skal delta på verdsutstillinga i Milano
i 2015, grunna begrensa interesse frå næringslivet.
Det er ikkje foreslått løyving på post 73.
Komiteen har merka
seg at Nærings- og fiskeridepartementet og Eksportfinans ASA er
usamde om kva prinsipp som gjeld for berekning av oppgjeret ved
førtidsinnfrielser av lån under 108-ordninga, og at det dermed er
usikkerheit om løyvingsbehovet i 2015. Grunna usikkerheit om løyvingsbehovet
har regjeringa ikkje føreslege løyving til Eksportfinans ASA neste
år. Komiteen forutset at ingen kundar vert skadelidande
på grunn av dette.
Det foreslås bevilget kr 23 800 000 på kap.
950 post 21 Spesielle driftsutgifter.
90-poster behandles i finanskomiteen.
Komiteen viser til
at forvaltningen av statens direkte eierskap i rundt 70 selskaper
er fordelt på ulike departementer, og at Nærings- og fiskeridepartementet
forvalter statens eierskap i 28 selskaper. Komiteen merker
seg at den samlede verdien av eierinteressene i de kommersielle
selskapene i Nærings- og fiskeridepartementets portefølje var på
331 mrd. kroner pr. 31. desember 2013, mot 277 mrd. kroner året
før. Komiteen viser til at rammene for regjeringens
eierskapspolitikk de neste årene er presentert i eierskapsmeldingen,
Meld. St. 27 (2013–2014) Et mangfoldig og verdiskapende eierskap. Komiteen legger
opp til at eierskapsmeldingen blir ferdigbehandlet i Stortinget
i februar 2015.
Komiteen legger til grunn at
eventuelt nye fullmakter vil bli behandlet i forbindelse med Meld. St.
27 (2013–2014) Eierskapsmeldingen.
Komiteen viser til at det av
næringskomiteens foreløpige innstilling til behandling av Prop.
1 S (2014–2015) fremgår at den legger opp til å utsette behandlingen
av forslag om fullmakter til endring av statens eierandel i forskjellige
selskaper til Stortinget har behandlet eierskapsmeldingen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, forutsetter at
det ikke omfatter allerede gitte fullmakter, som ble vedtatt i forbindelse
med statsbudsjettet 2014, og legger til grunn at de videreføres.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
fremmer følgende forslag:
«Endring i statlige eierposter
Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet
i 2015 kan:
1. selge aksjene i SAS
AB i forbindelse med en industriell løsning.
2. redusere statens eierandel i SAS AB
ned til 7,5 pst. ved framtidige konverteringer av obligasjonslån
til aksjekapital i selskapet.
3. selge samtlige aksjer i Entra ASA.
4. selge samtlige aksjer i Mesta AS.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet
i 2015 kan:
1. selge aksjer i SAS
AB i forbindelse med en industriell løsning.
2. redusere statens eierandel i SAS AB
ned til 7,5 pst. ved fremtidige konverteringer av obligasjonslån
til aksjekapital i selskapet.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet vil vurdere salgsfullmaktene for Mesta
AS og Entra AS i forbindelse med behandling av Eierskapsmeldingen.
Det foreslås bevilget kr 19 000 000 på kap.
923.
Komiteen støtter at
virksomheten til Kings Bay særlig skal ha som mål å yte tjenester
til og fremme forskning og vitenskapelig virksomhet, og bidra til
å utvikle Ny-Ålesund som et norsk senter for internasjonal arktisk
naturvitenskapelig forskning.
Komiteen mener de
marine næringer har et betydelig verdiskapingspotensial, jf. Meld.
St. 22 (2012–2013). Det gjelder både villfisk og oppdrett, i tillegg
til f.eks. nye arter lenger ned i næringskjeden. For å utnytte dette
potensialet mener komiteen at det er særdeles viktig
med en opptrapping av bestandsforskningen både ved Havforskningsinstituttet og
andre forskningsmiljø som jobber med marin forskning.
Regjeringen må i den varslede stortingsmeldingen
om fremtidig vekst i havbruksnæringen komme med tiltak for å legge
til rette for forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst, og hvor
tiltakene tar utgangspunkt i den stadig økende kunnskap om miljøeffekter
av havbruk. Komiteen noterer samtidig at det er på
høring en ordning for finansiering av rømt oppdrettslaks i elver
hvor forekomsten av rømt laks er for høy, basert på prinsippet om
forurenser betaler.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettforliket, jf. Innst. 2 S (2014–2015), der det
ble bevilget 10 mill. kroner til Havforskningsinstituttets bestandsforskning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til finansinnstillingen der Arbeiderpartiet foreslår å bevilge 10
mill. kroner til Havforskningsinstituttet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
er fornøyde med den sterke satsingen på forskning, og påpeker at
denne blir forsterket med økningen på 5 mill. kroner til marin forskning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det i regjeringens forslag til statsbudsjett ble foreslått
å styrke basisbevilgningen for de teknisk-industrielle forskningsinstituttene
med 29,3 mill. kroner. Som en følge av budsjettforliket foreslås
denne økte bevilgningen justert til 19,3 mill. kroner. Flertallet viser
til at det i regjeringens forslag til statsbudsjett ble foreslått
å styrke bevilgningen til programmer for muliggjørende teknologier
med 10 mill. kroner. Som en følge av budsjettforliket foreslås denne
økte bevilgningen kuttet.
I tabellen nedenfor er det laget en oversikt
over de ulike partienes forslag til bevilgning innenfor rammeområde
9 på kapittel- og postnivå.
I henhold til Stortingets forretningsorden § 43 femte
ledd kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak
som avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.
Sammenligning av budsjettall,
kapitler og poster. Rammeområde 9.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | H, FrP, KrF, V Budsjettforlik |
| | | | |
Utgifter (i tusen
kroner) |
900 | | Nærings- og fiskeridepartementet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 335 913 | 335 586
(-327) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 44 088 | 44 021
(-67) |
| 75 | Tilskudd til særskilte prosjekter | 12 600 | 14 600
(+2 000) |
902 | | Justervesenet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 117 800 | 117 680
(-120) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 2 400 | 2 398
(-2) |
903 | | Norsk akkreditering | | |
| 1 | Driftsutgifter | 38 300 | 38 260
(-40) |
904 | | Brønnøysundregistrene | | |
| 1 | Driftsutgifter | 293 300 | 292 991
(-309) |
| 22 | Forvaltning av Altinn-løsningen | 197 500 | 197 270
(-230) |
905 | | Norges geologiske
undersøkelse | | |
| 1 | Driftsutgifter | 178 500 | 178 314
(-186) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 69 500 | 69 426
(-74) |
| | | | |
906 | | Direktoratet for mineralforvaltning
med Bergmesteren for Svalbard | | |
| 1 | Driftsutgifter | 29 300 | 29 272
(-28) |
910 | | Sjøfartsdirektoratet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 347 300 | 351 927
(+4 627) |
911 | | Konkurransetilsynet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 91 700 | 91 613
(-87) |
| 23 | Klagenemnda for offentlige anskaffelser | 10 000 | 9 990
(-10) |
922 | | Romvirksomhet | | |
| 50 | Norsk Romsenter | 59 900 | 59 842
(-58) |
935 | | Patentstyret | | |
| 1 | Driftsutgifter | 233 400 | 233 157
(-243) |
936 | | Klagenemnda for industrielle
rettigheter | | |
| 1 | Driftsutgifter | 5 900 | 5 894
(-6) |
940 | | Internasjonaliseringstiltak | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 13 300 | 13 287
(-13) |
950 | | Forvaltning av statlig
eierskap | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 23 800 | 23 774
(-26) |
2421 | | Innovasjon Norge | | |
| 51 | Tapsfond, såkornkapitalfond | 0 | 89 250
(+89 250) |
| 53 | Risikoavlastning for nye såkornfond | 0 | 45 000
(+45 000) |
| 70 | Basiskostnader | 165 400 | 165 048
(-352) |
| 74 | Reiseliv, profilering og kompetanse | 455 200 | 475 200
(+20 000) |
| 76 | Miljøteknologi | 230 000 | 330 000
(+100 000) |
2429 | | Eksportkreditt Norge
AS | | |
| 70 | Tilskudd | 107 000 | 106 895
(-105) |
| | Sum utgifter rammeområde
9 | 6 690 051 | 6 948 645
(+258 594) |
Inntekter (i tusen
kroner) |
3902 | | Justervesenet | | |
| 1 | Gebyrinntekter | 69 750 | 69 679
(-71) |
| 3 | Inntekter fra salg av tjenester | 14 500 | 14 489
(-11) |
| 4 | Oppdragsinntekter | 2 500 | 2 498
(-2) |
3903 | | Norsk akkreditering | | |
| 1 | Gebyrinntekter og andre inntekter | 33 900 | 33 867
(-33) |
3904 | | Brønnøysundregistrene | | |
| 1 | Gebyrinntekter | 525 000 | 524 500
(-500) |
| 2 | Refusjoner, oppdragsinntekter og andre
inntekter | 29 350 | 29 319
(-31) |
| 3 | Refusjoner og inntekter knyttet til
forvaltning av Altinn-løsningen | 88 400 | 88 343
(-57) |
3905 | | Norges geologiske
undersøkelse | | |
| 1 | Oppdragsinntekter | 27 800 | 27 773
(-27) |
| 2 | Tilskudd til samfinansieringsprosjekter | 47 200 | 47 153
(-47) |
3906 | | Direktoratet for mineralforvaltning
med Bergmesteren for Svalbard | | |
| 2 | Behandlingsgebyrer | 700 | 699
(-1) |
3910 | | Sjøfartsdirektoratet | | |
| 1 | Gebyrer for skip og flyttbare innretninger
i NOR | 157 300 | 157 147
(-153) |
| 2 | Maritime personellsertifikater | 12 700 | 12 688
(-12) |
| 4 | Gebyrer for skip i NIS | 40 500 | 40 460
(-40) |
3911 | | Konkurransetilsynet | | |
| 1 | Klagegebyr | 2 000 | 1 998
(-2) |
3935 | | Patentstyret | | |
| 1 | Inntekter av informasjonstjenester | 7 500 | 7 493
(-7) |
| 2 | Inntekter knyttet til NPI | 5 300 | 5 295
(-5) |
| 3 | Gebyrer immaterielle rettigheter | 42 200 | 42 159
(-41) |
3936 | | Klagenemnda for industrielle
rettigheter | | |
| 1 | Gebyrer | 500 | 499
(-1) |
| | Sum inntekter rammeområde
9 | 2 977 330 | 2 976 289
(-1 041) |
| | Sum netto rammeområde
9 | 3 712 721 | 3 972 356
(+259 635) |