4. Rammeområde 20 Finansadministrasjon mv.
- 4.1 Sammendrag fra Prop. 1 S med Tillegg 3 (2014–2015) Finansdepartementet
- 4.2 Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 20
- 4.3 Kap. 1600 Finansdepartementet
- 4.4 Kap. 4600 Finansdepartementet
- 4.5 Kap. 1602 Finanstilsynet
- 4.6 Kap. 4602 Finanstilsynet
- 4.7 Kap. 1605 Direktoratet for økonomistyring
- 4.8 Kap. 4605 Direktoratet for økonomistyring
- 4.9 Kap. 1608 Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring
- 4.10 Kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten
- 4.11 Kap. 4610 Toll- og avgiftsetaten
- 4.12 Kap. 1618 Skatteetaten
- 4.13 Kap. 4618 Skatteetaten
- Post 1 Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr
- Post 2 Andre refusjoner
- Post 3 Andre inntekter
- Post 5 Gebyr for utleggsforretninger
- Post 7 Gebyr for bindende forhåndsuttalelser
- Post 85 Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning
- Post 86 Bøter, inndragninger mv.
- Post 87 Trafikantsanksjoner
- Post 88 Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret
- Post 89 Gebyr for regelbrudd
- Tilsagnsordningen ved oppfølging av konkursbo
- 4.14 Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå
- 4.15 Kap. 4620 Statistisk sentralbyrå
- 4.16 Kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift
- 4.17 Kap. 1633 Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift
- 4.18 Kap. 1650 Statsgjeld, renter mv.
- 4.19 Kap. 1670 Avsetninger til Den nordiske investeringsbank
- 4.20 Kap. 5351 Overføring fra Norges Bank
- 4.21 Kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift
- 4.22 Kap. 5580 Sektoravgifter under Finansdepartementet
- 4.23 Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift
- 4.24 Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer
- 4.25 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 20
Tabell 4.1 Oversikt over regjeringens forslag til bevilgninger under de respektive budsjettkapitler og poster under rammeområde 20
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S |
Utgifter | |||
Finansdepartementet | |||
1600 | Finansdepartementet | ||
1 | Driftsutgifter | 321 400 000 | |
21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 51 600 000 | |
70 | Forskning på og allmennopplysning om finansmarkedet | 13 000 000 | |
1602 | Finanstilsynet | ||
1 | Driftsutgifter | 328 500 000 | |
45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 10 200 000 | |
1605 | Direktoratet for økonomistyring | ||
1 | Driftsutgifter | 336 600 000 | |
45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 15 900 000 | |
1608 | Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring | ||
21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 17 400 000 | |
1610 | Toll- og avgiftsetaten | ||
1 | Driftsutgifter | 1 543 900 000 | |
45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 41 000 000 | |
1618 | Skatteetaten | ||
1 | Driftsutgifter | 4 877 600 000 | |
21 | Spesielle driftsutgifter | 157 700 000 | |
22 | Større IT-prosjekter, kan overføres | 323 600 000 | |
45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 104 600 000 | |
70 | Tilskudd | 3 100 000 | |
1620 | Statistisk sentralbyrå | ||
1 | Driftsutgifter | 523 500 000 | |
21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 210 900 000 | |
45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 8 600 000 | |
1632 | Kompensasjon for merverdiavgift | ||
61 | Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning | 20 200 000 000 | |
72 | Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning | 1 820 000 000 | |
1633 | Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift | ||
1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning | 5 150 000 000 | |
1650 | Statsgjeld, renter mv. | ||
1 | Driftsutgifter | 40 400 000 | |
89 | Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning | 12 872 000 000 | |
1670 | Avsetninger til Den nordiske investeringsbank | ||
50 | Tapsfond for miljølåneordningen | 20 000 000 | |
Sum utgifter rammeområde 20 | 48 991 500 000 | ||
Inntekter | |||
Inntekter under departementene | |||
4600 | Finansdepartementet | ||
2 | Diverse refusjoner | 500 000 | |
4602 | Finanstilsynet | ||
3 | Prospektkontrollgebyrer | 10 000 000 | |
86 | Vinningsavståelse og overtredelsesgebyr mv. | 500 000 | |
4605 | Direktoratet for økonomistyring | ||
1 | Økonomitjenester | 49 000 000 | |
4610 | Toll- og avgiftsetaten | ||
1 | Særskilt vederlag for tolltjenester | 6 400 000 | |
2 | Andre inntekter | 2 600 000 | |
3 | Refunderte pante- og tinglysingsgebyr | 2 000 000 | |
4 | Diverse refusjoner | 3 300 000 | |
5 | Refusjon fra Avinor AS | 36 400 000 | |
11 | Gebyr på kredittdeklarasjoner | 18 900 000 | |
85 | Overtredelsesgebyr - valutadeklarering | 6 500 000 | |
4618 | Skatteetaten | ||
1 | Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr | 67 000 000 | |
2 | Andre refusjoner | 42 500 000 | |
3 | Andre inntekter | 45 000 000 | |
5 | Gebyr for utleggsforretninger | 40 000 000 | |
7 | Gebyr for bindende forhåndsuttalelser | 2 000 000 | |
85 | Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning | 240 000 000 | |
86 | Bøter, inndragninger mv. | 1 300 000 000 | |
87 | Trafikantsanksjoner | 70 000 000 | |
88 | Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret | 200 000 000 | |
89 | Overtredelsesgebyr | 2 500 000 | |
4620 | Statistisk sentralbyrå | ||
1 | Salgsinntekter | 300 000 | |
2 | Oppdragsinntekter | 214 100 000 | |
85 | Tvangsmulkt | 10 000 000 | |
5351 | Overføring fra Norges Bank | ||
85 | Overføring | 3 000 000 000 | |
Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv. | |||
5491 | Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift | ||
30 | Avskrivninger | 982 627 000 | |
Renter og utbytte mv. | |||
5603 | Renter av statens kapital i statens forretningsdrift | ||
80 | Renter av statens faste kapital | 86 288 000 | |
5605 | Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer | ||
80 | Av statskassens foliokonto i Norges Bank | 435 000 000 | |
81 | Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta | 200 000 | |
82 | Av innenlandske verdipapirer | 1 760 400 000 | |
83 | Av alminnelige fordringer | 25 000 000 | |
84 | Av driftskreditt til statsbedrifter | 253 400 000 | |
86 | Renter av lån til andre stater | 100 000 | |
Sum inntekter rammeområde 20 | 8 912 515 000 | ||
Netto rammeområde 20 | 40 078 985 000 |
Komiteen viser til Stortingets vedtak 1. desember 2014, der netto utgiftsramme for rammeområde 20 er fastsatt til 40 071 189 000 kroner, jf. Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015).
For oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under den enkelte post, vises det til punkt 4.25 nedenfor.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag til romertallsvedtak, jf. forslag til vedtak II.1 under kapittel 11 Komiteens tilråding.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet foreslår at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise til dette medlems merknader til Innst. 2 S (2014–2015) hvor det framgår at dette medlem foreslår å redusere bevilgningen under kap. 1600 post 1.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag til romertallsvedtak, jf. forslag til vedtak II.1 under kapittel 11 Komiteens tilråding.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet foreslår at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag til romertallsvedtak, jf. forslag til vedtak VIII.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet foreslår at denne posten reduseres som følge av dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet foreslår at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og IV under kapittel 11 Komiteens tilråding.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet foreslår at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag til romertallsvedtak, jf. forslag til vedtak II.1 under kapittel 11 Komiteens tilråding.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet foreslår at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet foreslår at denne posten reduseres som følge av dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet foreslår at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag til romertallsvedtak, jf. forslag til vedtak II.1 og VII under kapittel 11 Komiteens tilråding.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet foreslår at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.
Flertallet viser til at Toll- og avgiftsetaten vil få økt arbeidsmengde knyttet til de nye miljøavgiftene på plast- og papirposer. Flertallet foreslår at det settes av ressurser til dette gjennom intern omdisponering.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise til dette medlems merknader til Innst. 2 S (2014–2015) hvor det framgår at dette medlem foreslår å øke bevilgningen til kap. 1610 post 1 med 170 mill. kroner. Av dette foreslås 150 mill. kroner for å finansiere etablering av smarte overvåkningskameraer på alle kjørbare grenseoverganger og 20 mill. kroner for å bedre grensekontrollen. Dette medlem vil peke på viktigheten av å etablere bedre og mer effektiv grensekontroll som vil avsløre og forebygge brudd på utlendingsloven, smugling og en rekke former for organisert kriminalitet. På den måten er det mulig å redusere kostnader som oppstår på mange områder inne i landet. Regjeringen omtaler selv denne problematikken i statsbudsjettet, men viser ingen handlekraft ut over en uttrykt vilje til å utrede mer, samt å gjennomføre en omfattende omorganisering med usikkert utfall. Dette medlem mener at det er viktig at Norge benytter handlingsrommet i Schengen-avtalen til å kunne foreta en målrettet og effektiv grensekontroll.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og IV under kapittel 11 Komiteens tilråding.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet foreslår at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag til romertallsvedtak, jf. forslag til vedtak IX.1 under kapittel 11 Komiteens tilråding.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet foreslår at denne posten reduseres som følge av dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet foreslår at denne posten reduseres som følge av dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet foreslår at denne posten reduseres som følge av dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag til romertallsvedtak, jf. forslag til vedtak II.1 og IX.2 under kapittel 11 Komiteens tilråding.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til regjeringens varslede endringer i organiseringen av skatte- og avgiftsforvaltningen, omtalt i Prop. 1 S (2014–2015) for Finansdepartementet. Flertallet stiller seg bak intensjonen om at Toll- og avgiftsetaten rendyrkes til grensekontroll og vareførsel, mens intensjonen for Skatteetaten er ansvar for forvaltning av skatt og avgift. Flertallet merker seg de positive effektene tiltakene vil ha for rettssikkerhet, bekjempelse av svart økonomi, forenkling og effektiv ressursbruk. Når det særskilt gjelder forslaget om overføring av skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene til Skatteetaten, viser flertallet til at saken nå er sendt på høring.
Flertallet viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet foreslår at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag til bevilgning.
Disse medlemmer har merket seg den pågående omorganiseringen av Skatteetaten og Toll- og avgiftsetaten. Disse medlemmer har registrert uroen som er skapt i gjeldende virksomheter som følge av manglende involvering av de ansatte. Disse medlemmer vil understreke at vellykket omorganisering forutsetter at ansattes medbestemmelsesrett tas på alvor og at det faglige grunnlaget for omorganiseringen er godt kjent. Disse medlemmer setter spørsmålstegn ved hvor vidt disse forutsetningene er oppfylt. Disse medlemmer er kjent med omfattende planer om omorganisering også i andre underliggende etater under Finansdepartementet, og vil understreke regjeringens ansvar for oppfølging av Hovedavtalen i staten.
Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår at Skatteetaten skal overta oppgavene som i dag utføres av de kommunale skatteoppkreverne. Disse medlemmer går imot dette forslaget. Kommunenes skatteoppkreving er svært effektiv og utføres sammen med tilsvarende oppgaver kommunene uansett vil måtte drive med. Regjeringens forslag innebærer en ytterligere sentralisering av arbeidsplasser og er åpenbart i strid med den uttalte målsettingen for kommunereformen om å overlate nye oppgaver til kommunene. Ved å fjerne denne oppgaven mener disse medlemmer at regjeringen svekker det økonomiske fagmiljøet i kommunene samtidig som regjeringen hevder at den er tilhenger av robuste fagmiljø i andre sammenhenger. I statsbudsjettet framgår det at kommunenes desentraliserte innkreving av arbeidsgiveravgift har et resultat på 99,8 prosent. Statens sentraliserte innkreving av merverdiavgift er mindre effektiv: 99,4 prosent. Disse medlemmer viser til at lokalkunnskap og nærhet til skyldnerne er vesentlig for de gode, lokale resultatene. Nærhet gir etter disse medlemmers mening bedre oppfølgning av og økt betalingsmotivasjon for skyldnere.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til forslag fremmet i Innst. 2 S (2014–2015) om å utsette omorganiseringsprosessen og overføringen av ansvar fra Toll- og avgiftsetaten til Skatteetaten.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise til dette medlems merknader til Innst. 2 S (2014–2015) hvor det framgår at dette medlem foreslår å øke bevilgningen til kap. 1618 post 1 med 2,5 mill. kroner. En målrettet bekjempelse av svart økonomi og svart arbeid forutsetter et nærmere og mer omfattende samarbeid mellom en rekke offentlige etater. Dette forslaget må derfor sees i sammenheng med tilsvarende forslag om å styrke politiet, tollvesenet og arbeidstilsynet, samt en rekke andre forslag Senterpartiet har fremmet i sitt alternative budsjett.
Komiteens medlem fra Venstre viser til Innst. 2 S (2014–2015) hvor det framgår at Venstre foreslo å heve den avgiftsfrie importgrensen fra 200 til 350 kroner. Samtidig foreslo dette medlem at det under Skattedirektoratet etableres en nettbasert løsning for selvfortolling og innbetaling av toll og moms for forsendelser fra utlandet som overstiger den avgiftsfrie grensen. På den måten kan gebyret (140 kroner i 2015) som Posten i dag tar – som vekker irritasjon hos mange forbrukere – for å stå for forenklet fortolling og momsinnkreving avvikles eller reduseres betydelig. Dette medlem foreslo at det bevilges 10 mill. kroner til utvikling av en slik løsning. Dette medlem viser videre til at importgrensen blir hevet til 350 kroner som følge av budsjettforliket av 21.11.2014, men det ble ikke samtidig bevilget midler til en nettbasert løsning for selvfortolling. Dette medlem ber regjeringen komme tilbake med forslag om nødvendige midler for å legge til rette for en slik løsning i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2015.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og VII under kapittel 11 Komiteens tilråding.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og V.2 under kapittel 11 Komiteens tilråding.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og IV under kapittel 11 Komiteens tilråding.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet foreslår at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet foreslår at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det råder usikkerhet rundt situasjonen for Statistisk sentralbyrås avdeling på Kongsvinger. Avdelingen på Kongsvinger har høy kompetanse, med viktige bidrag til Statistisk sentralbyrå (SSB) som helhet og for kompetansen i regionen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til regjeringens forslag til bevilgning.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise til dette medlems merknader til Innst. 2 S (2014–2015) hvor det framgår at dette medlem foreslår å øke bevilgningen til kap. 1620 post 1 med 12 mill. kroner. Statistisk sentralbyrå er en viktig norsk institusjon som driver virksomhet både i Oslo og på Kongsvinger. Dette medlem vil understreke at desentraliseringen til Kongsvinger har vært vellykket og at SSB ikke må få lov til gradvis å sentralisere sin virksomhet til Oslo.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at Statistisk sentralbyrå viderefører sin virksomhet i Kongsvinger på minst dagens nivå, slik at ikke et viktig kompetansemiljø i denne byen gradvis sentraliseres til Oslo.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke bevilgningene til SSB med 12 mill. kroner for å styrke og videreutvikle avdelingen på Kongsvinger. Dette medlem viser også til at staten selv også må sikre at seniorer ikke støtes ut av arbeidslivet i omstillinger og nedbemanninger, og forutsetter at regjeringen påser at det ikke skjer.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag til romertallsvedtak, jf. forslag til vedtak II.2 under kapittel 11 Komiteens tilråding.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet foreslår at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet foreslår at denne posten reduseres som følge av dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag til bevilgning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til forslag 25 i Innst. 2 S (2014–2015) om å reversere forslagene om å innføre nøytral merverdiavgift i offentlig sektor. Disse medlemmer peker på at dette er et forslag som har som mål å øke bruken av konkurranseutsetting i offentlig sektor. Med dette forslaget blir lønns- og pensjonsordningene til de ansatte satt under ytterligere press, og vil føre til at ressurser skyves over fra lønn til overskudd. Gjennom skatteplanlegging vil selskaper også kunne oppnå lavere beskatning, slik at den totale skatteinngangen vil reduseres. I tillegg kommer en rekke andre problemer som vanskeliggjør offentlig styring og planlegging av velferdstjenestene. Disse medlemmer går på denne bakgrunnen imot innføringen av nøytral merverdiavgift i offentlig sektor.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen om å reversere forslagene om å innføre nøytral merverdiavgift i offentlig sektor, og gjennomføre en helhetlig endring av forslaget til statsbudsjett i tråd med denne reverseringen.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har i sitt alternative budsjett foreslått en reduksjon under denne posten på 0,6 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet foreslår at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag til vedtak I og IV under kapittel 11 Komiteens tilråding.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Kap. | Post | Formål | Prop 1 S | H, FrP, KrF, V (Komiteens tilråding) | A | KrF | Sp | V | SV |
Utgifter (i tusen kroner) | |||||||||
1600 | Finansdepartementet | ||||||||
1 | Driftsutgifter | 321 400 | 321 084 (-316) | 321 400 (0) | 321 400 (0) | 316 000 (-5 400) | 321 400 (0) | 321 400 (0) | |
21 | Spesielle driftsutgifter | 51 600 | 51 545 (-55) | 51 600 (0) | 51 600 (0) | 51 600 (0) | 51 600 (0) | 51 600 (0) | |
1602 | Finanstilsynet | ||||||||
1 | Driftsutgifter | 328 500 | 328 172 (-328) | 328 500 (0) | 328 500 (0) | 328 500 (0) | 328 500 (0) | 328 500 (0) | |
1605 | Direktoratet for økonomistyring | ||||||||
1 | Driftsutgifter | 336 600 | 336 254 (-346) | 336 600 (0) | 336 600 (0) | 336 600 (0) | 336 600 (0) | 336 600 (0) | |
1608 | Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring | ||||||||
21 | Spesielle driftsutgifter | 17 400 | 17 383 (-17) | 17 400 (0) | 17 400 (0) | 17 400 (0) | 17 400 (0) | 17 400 (0) | |
1610 | Toll- og avgiftsetaten | ||||||||
1 | Driftsutgifter | 1 543 900 | 1 542 392 (-1 508) | 1 543 900 (0) | 1 543 900 (0) | 1 713 900 (+170 000) | 1 543 900 (0) | 1 543 900 (0) | |
1618 | Skatteetaten | ||||||||
1 | Driftsutgifter | 4 877 600 | 4 872 776 (-4 824) | 4 877 600 (0) | 4 877 600 (0) | 4 880 100 (+2 500) | 4 887 600 (+10 000) | 4 879 800 (+2 200) | |
1620 | Statistisk sentralbyrå | ||||||||
1 | Driftsutgifter | 523 500 | 522 975 (-525) | 523 500 (0) | 523 500 (0) | 535 500 (+12 000) | 523 500 (0) | 535 500 (+12 000) | |
21 | Spesielle driftsutgifter | 210 900 | 210 692 (-208) | 210 900 (0) | 210 900 (0) | 210 900 (0) | 210 900 (0) | 210 900 (0) | |
1633 | Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift | ||||||||
1 | Driftsutgifter | 5 150 000 | 5 150 000 (0) | 5 150 000 (0) | 5 150 000 (0) | 5 150 000 (0) | 5 150 000 (0) | 5 149 400 (-600) | |
1650 | Statsgjeld, renter mv. | ||||||||
1 | Driftsutgifter | 40 400 | 40 367 (-33) | 40 400 (0) | 40 400 (0) | 40 400 (0) | 40 400 (0) | 40 400 (0) | |
Sum utgifter | 48 991 500 | 48 983 340 (-8 160) | 48 991 500 (0) | 48 991 500 (0) | 49 170 600 (+179 100) | 49 001 500 (+10 000) | 49 005 100 (+13 600) | ||
Inntekter (i tusen kroner) | |||||||||
4600 | Finansdepartementet | ||||||||
2 | Diverse refusjoner | 500 | 499 (-1) | 500 (0) | 500 (0) | 500 (0) | 500 (0) | 500 (0) | |
4602 | Finanstilsynet | ||||||||
3 | Prospektkontrollgebyrer | 10 000 | 9 990 (-10) | 10 000 (0) | 10 000 (0) | 10 000 (0) | 10 000 (0) | 10 000 (0) | |
4605 | Direktoratet for økonomistyring | ||||||||
1 | Økonomitjenester | 49 000 | 48 954 (-46) | 49 000 (0) | 49 000 (0) | 49 000 (0) | 49 000 (0) | 49 000 (0) | |
4610 | Toll- og avgiftsetaten | ||||||||
1 | Særskilt vederlag for tolltjenester | 6 400 | 6 394 (-6) | 6 400 (0) | 6 400 (0) | 6 400 (0) | 6 400 (0) | 6 400 (0) | |
2 | Andre inntekter | 2 600 | 2 597 (-3) | 2 600 (0) | 2 600 (0) | 2 600 (0) | 2 600 (0) | 2 600 (0) | |
4 | Diverse refusjoner | 3 300 | 3 297 (-3) | 3 300 (0) | 3 300 (0) | 3 300 (0) | 3 300 (0) | 3 300 (0) | |
11 | Gebyr på kredittdeklarasjoner | 18 900 | 18 880 (-20) | 18 900 (0) | 18 900 (0) | 18 900 (0) | 18 900 (0) | 18 900 (0) | |
4618 | Skatteetaten | ||||||||
2 | Andre refusjoner | 42 500 | 42 433 (-67) | 42 500 (0) | 42 500 (0) | 42 500 (0) | 42 500 (0) | 42 500 (0) | |
4620 | Statistisk sentralbyrå | ||||||||
2 | Oppdragsinntekter | 214 100 | 213 892 (-208) | 214 100 (0) | 214 100 (0) | 214 100 (0) | 214 100 (0) | 214 100 (0) | |
Sum inntekter | 8 912 515 | 8 912 151 (-364) | 8 912 515 (0) | 8 912 515 (0) | 8 912 515 (0) | 8 912 515 (0) | 8 912 515 (0) | ||
Sum netto | 40 078 985 | 40 071 189 (-7 796) | 40 078 985 (0) | 40 078 985 (0) | 40 258 085 (+179 100) | 40 088 985 (+10 000) | 40 092 585 (+13 600) |
Komiteen viser til at forslaget til bevilgninger under rammeområde 20 fra komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, med subsidiær støtte fra medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Venstre, er ført opp under kapittel 11 Komiteens tilråding. Forslaget er i samsvar med Stortingets vedtak om netto rammesum på rammeområde 20, jf. avsnitt 4.2. Det er bare forslag som er i samsvar med netto rammesum som kan føres opp som forslag til bevilgningsvedtak, jf. Stortingets forretningsorden § 43 femte ledd.