3.1 Sammendrag fra Prop. 1 S med Tillegg 3 (2014–2015) Finansdepartementet

Tabell 4.1 Oversikt over regjeringens forslag til bevilgninger under de respektive budsjettkapitler og poster under rammeområde 19

3.2 Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 19

Komiteen viser til Stortingets vedtak 1. desember 2014, der netto utgiftsramme for rammeområde 19 er fastsatt til 10 308 033 000 kroner, jf. Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015).

For omtale av de enkelte postene vises det til Prop. 1 S (2014–2015) Finansdepartementet og Prop. 1 S Tillegg 3 (2014–2015).

For oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under den enkelte post, vises det til punkt 3.5 nedenfor.

3.3 Kap. 2309 Tilfeldige utgifter

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene innebærer et forslag om at ymseposten reduseres med 44,67 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Innst. 2 S (2014–2015) og disse medlemmers forslag til endringer under rammeområde 19.

Disse medlemmer viser til budsjettforlikets forslag om å øke effektiviseringskravet i statlig sektor fra 0,5 til 0,6 prosent. Disse medlemmer er positive til en effektiv offentlig sektor, men vil sette spørsmålstegn ved måten regjeringen forsøker å oppnå dette på. Et flatt kutt på 0,6 prosent innebærer gjennomgående kutt uten at noe prioriteres. Disse medlemmer mener at et kutt som gjennomføres på denne måten, vanskelig kan kalles en reform. Disse medlemmer velger derfor å legge provenyeffekten av effektiviseringsreformen som en samlet post under rammeområde 19.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen har foreslått å underregulere pris- og lønnsjusteringen av driftspostene på statsbudsjettet med 0,5 pst. Dette omtales i dagliglivet som et «ostehøvelkutt» og har vært praktisert for eksempel i mange kommuner i en årrekke. Det er en lite målrettet, men lettvint måte å gjennomføre budsjettkutt på. En slik metode vitner ikke om klare prioriteringer eller tydelig ledelse. Gjennom budsjettforliket med Kristelig Folkeparti og Venstre er dette ostehøvelkuttet økt til 0,6 pst. De fire samarbeidende partiene omtaler denne metoden som en «avbyråkratiserings- og effektivitetsreform». Det norske språket mister sin mening når det misbrukes på denne måten. Denne budsjetteringsmetoden er, etter disse medlemmers mening, gammeldags, den er ingen reform og det er høyst usikkert hvilke utslag den vil gi.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise til dette medlems merknader til Innst. 2 S (2014–2015) hvor det framgår at Senterpartiet foreslår å bevilge en halv mrd. kroner til gjennomføring av jordbruksoppgjøret, og at kap. 2309 post 1 foreslås redusert tilsvarende.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Innst. 2 S (2014–2015) hvor det framgår at Venstre foreslår å avvikle eksportsubsidiene for osteproduksjon beregnet til 132,4 mill. kroner gjennom omsetningsavgiften, nærmere omtalt under rammeområde 11 i innstillingen. Dette medlem viser også til den noe underlige praksis at jordbruksavtalen hvert år gjøres opp ved hjelp av «ubrukte midler» i fjorårets avtale. Dette medlem mener det er en uryddig praksis og at «ubrukte midler» (stort sett som følge av færre bønder) bør tilfalle statskassen og at det teknisk kan plasseres under kap. 2309 post 1.

Dette medlem viser i tillegg til at det i de siste budsjetter har vært en sterk økning i driftsutgiftene i den offentlige forvaltningen. Dette medlem støtter i så måte regjeringens avbyråkratiserings- og effektivitetsreform hvor regjeringen foreslår å underregulere pris- og lønnsjusteringen av driftspostene på statsbudsjettet med 0,5 pst. Dette medlem mener det er fullt mulig å underregulere disse postene ytterligere og foreslo i Venstres forslag til statsbudsjett for 2015 at «reformsatsen» settes til 0,75 pst. hvilket vil gi en ytterligere innsparing på 600 mill. kroner. Dette medlem viser til at budsjettforliket av 21. november 2014 endret «reformsatsen» til 0,6 pst.

3.4 Kap. 5309 Tilfeldige inntekter

Post 29 Ymse

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til særskilt vedlegg til Prop. 1 S (2009–2010) Oversikt over statens eiendommer, hvor det framgår over 320 sider hvilke eiendommer staten eier. Det kan åbenbart settes spørsmålstegn ved hensiktsmessigheten av eierskapet til en rekke av disse eiendommene. åpenbart stilles spørsmålstegn om av eierskapet til. I svar på spm. 169 i forbindelse med statsbudsjettet for 2010 fra Venstre skriver også departementet at:

«Fornyings- og administrasjonsdepartementet holder på med en kartlegging av eiendommer som Statsbygg forvalter, men som ikke naturlig hører inn under Statsbyggs ansvarsområde. Det vil da vurderes om det er eiendommer som kan overføres til annen statlig eller offentlig forvalter eller selges i det åpne marked.»

Dette medlem mener det må være både hensiktsmessig og fornuftig å selge flere av disse eiendommene i det åpne marked og legger til grunn at et slikt salg kan innbringe minst 300 mill. kroner i 2015. Teknisk foreslo dette medlem at en slik merinntekt budsjetteres under kap. 5309.29 Tilfeldige inntekter, i Venstres alternative budsjett for 2015, jf. Innst. 2 S (2014–2015).

3.5 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 19

Komiteen viser til at forslaget til bevilgning vedrørende rammeområde 19 fra komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, med subsidiær støtte fra medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Venstre, er ført opp under kapittel 11 Komiteens tilråding. Forslaget er i samsvar med Stortingets vedtak om netto rammebeløp på rammeområde 19, jf. avsnitt 3.2. Det er bare forslag som er i samsvar med netto rammebeløp som kan føres opp som forslag til bevilgningsvedtak, jf. Stortingets forretningsorden § 43 femte ledd.