Tabell 4.1 Oversikt over regjeringens forslag
til bevilgninger under de respektive budsjettkapitler og poster under
rammeområde 20
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S |
| | | |
Utgifter |
Finansdepartementet |
1600 | | Finansdepartementet | |
| 1 | Driftsutgifter | 321 400 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres | 51 600 000 |
| 70 | Forskning på og allmennopplysning om
finansmarkedet | 13 000 000 |
1602 | | Finanstilsynet | |
| 1 | Driftsutgifter | 328 500 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 10 200 000 |
1605 | | Direktoratet for økonomistyring | |
| 1 | Driftsutgifter | 336 600 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 15 900 000 |
1608 | | Tiltak for å styrke
statlig økonomi- og prosjektstyring | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres | 17 400 000 |
1610 | | Toll- og avgiftsetaten | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 543 900 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 41 000 000 |
1618 | | Skatteetaten | |
| 1 | Driftsutgifter | 4 877 600 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 157 700 000 |
| 22 | Større IT-prosjekter,
kan overføres | 323 600 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 104 600 000 |
| 70 | Tilskudd | 3 100 000 |
1620 | | Statistisk sentralbyrå | |
| 1 | Driftsutgifter | 523 500 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres | 210 900 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 8 600 000 |
1632 | | Kompensasjon for merverdiavgift | |
| 61 | Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning | 20 200 000 000 |
| 72 | Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning | 1 820 000 000 |
1633 | | Nettoordning, statlig
betalt merverdiavgift | |
| 1 | Driftsutgifter,
overslagsbevilgning | 5 150 000 000 |
1650 | | Statsgjeld, renter
mv. | |
| 1 | Driftsutgifter | 40 400 000 |
| 89 | Renter og provisjon mv. på innenlandsk
statsgjeld, overslagsbevilgning | 12 872 000 000 |
1670 | | Avsetninger til Den
nordiske investeringsbank | |
| 50 | Tapsfond for miljølåneordningen | 20 000 000 |
| | Sum utgifter rammeområde
20 | 48 991 500 000 |
Inntekter |
Inntekter under
departementene |
4600 | | Finansdepartementet | |
| 2 | Diverse refusjoner | 500 000 |
4602 | | Finanstilsynet | |
| 3 | Prospektkontrollgebyrer | 10 000 000 |
| 86 | Vinningsavståelse og overtredelsesgebyr
mv. | 500 000 |
4605 | | Direktoratet for økonomistyring | |
| 1 | Økonomitjenester | 49 000 000 |
4610 | | Toll- og avgiftsetaten | |
| 1 | Særskilt vederlag for tolltjenester
| 6 400 000 |
| 2 | Andre inntekter | 2 600 000 |
| 3 | Refunderte pante- og tinglysingsgebyr
| 2 000 000 |
| 4 | Diverse refusjoner | 3 300 000 |
| 5 | Refusjon fra Avinor AS | 36 400 000 |
| 11 | Gebyr på kredittdeklarasjoner | 18 900 000 |
| 85 | Overtredelsesgebyr - valutadeklarering
| 6 500 000 |
4618 | | Skatteetaten | |
| 1 | Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr
| 67 000 000 |
| 2 | Andre refusjoner | 42 500 000 |
| 3 | Andre inntekter | 45 000 000 |
| 5 | Gebyr for utleggsforretninger | 40 000 000 |
| 7 | Gebyr for bindende forhåndsuttalelser
| 2 000 000 |
| 85 | Misligholdte lån i Statens lånekasse
for utdanning | 240 000 000 |
| 86 | Bøter, inndragninger mv. | 1 300 000 000 |
| 87 | Trafikantsanksjoner | 70 000 000 |
| 88 | Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret
| 200 000 000 |
| 89 | Overtredelsesgebyr | 2 500 000 |
4620 | | Statistisk sentralbyrå | |
| 1 | Salgsinntekter | 300 000 |
| 2 | Oppdragsinntekter | 214 100 000 |
| 85 | Tvangsmulkt | 10 000 000 |
5351 | | Overføring fra Norges
Bank | |
| 85 | Overføring | 3 000 000 000 |
| | | |
Avskrivninger,
avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift
i
samband med nybygg, anlegg mv. |
5491 | | Avskrivning på statens
kapital i statens forretningsdrift | |
| 30 | Avskrivninger | 982 627 000 |
| | | |
Renter og utbytte
mv. |
5603 | | Renter av statens
kapital i statens forretningsdrift | |
| 80 | Renter av statens faste kapital | 86 288 000 |
5605 | | Renter av statskassens
kontantbeholdning og andre fordringer | |
| 80 | Av statskassens foliokonto i Norges
Bank | 435 000 000 |
| 81 | Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk
valuta | 200 000 |
| 82 | Av innenlandske verdipapirer | 1 760 400 000 |
| 83 | Av alminnelige fordringer | 25 000 000 |
| 84 | Av driftskreditt til statsbedrifter
| 253 400 000 |
| 86 | Renter av lån til andre stater | 100 000 |
| | Sum inntekter rammeområde
20 | 8 912 515 000 |
| | Netto rammeområde
20 | 40 078 985 000 |
Komiteen viser til Stortingets
vedtak 1. desember 2014, der netto utgiftsramme for rammeområde
20 er fastsatt til 40 071 189 000 kroner, jf. Innst. 2 S Tillegg
1 (2014–2015).
For oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger
under den enkelte post, vises det til punkt 4.25 nedenfor.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag til
romertallsvedtak, jf. forslag til vedtak II.1 under kapittel 11
Komiteens tilråding.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene
endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til
0,6 pst. Flertallet foreslår at bevilgningen på denne
posten reduseres som følge av dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil
vise til dette medlems merknader til Innst. 2 S (2014–2015)
hvor det framgår at dette medlem foreslår å redusere
bevilgningen under kap. 1600 post 1.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag til
romertallsvedtak, jf. forslag til vedtak II.1 under kapittel 11
Komiteens tilråding.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene
endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til
0,6 pst. Flertallet foreslår at bevilgningen på denne
posten reduseres som følge av dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag til romertallsvedtak, jf. forslag til vedtak VIII.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene
endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til
0,6 pst. Flertallet foreslår at denne posten reduseres
som følge av dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene
endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til
0,6 pst. Flertallet foreslår at bevilgningen på denne
posten reduseres som følge av dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag, jf. forslag til vedtak I og IV under kapittel 11 Komiteens
tilråding.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene
endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til
0,6 pst. Flertallet foreslår at bevilgningen på denne
posten reduseres som følge av dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag til romertallsvedtak, jf. forslag til vedtak II.1 under kapittel
11 Komiteens tilråding.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene
endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til
0,6 pst. Flertallet foreslår at bevilgningen på denne
posten reduseres som følge av dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene
endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til
0,6 pst. Flertallet foreslår at denne posten reduseres
som følge av dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene
endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til
0,6 pst. Flertallet foreslår at bevilgningen på denne
posten reduseres som følge av dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag til romertallsvedtak, jf. forslag til vedtak II.1 og VII under
kapittel 11 Komiteens tilråding.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene
endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til
0,6 pst. Flertallet foreslår at bevilgningen på denne
posten reduseres som følge av dette.
Flertallet viser til at Toll-
og avgiftsetaten vil få økt arbeidsmengde knyttet til de nye miljøavgiftene
på plast- og papirposer. Flertallet foreslår at det
settes av ressurser til dette gjennom intern omdisponering.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil
vise til dette medlems merknader til Innst. 2 S (2014–2015)
hvor det framgår at dette medlem foreslår å øke bevilgningen
til kap. 1610 post 1 med 170 mill. kroner. Av dette foreslås 150
mill. kroner for å finansiere etablering av smarte overvåkningskameraer
på alle kjørbare grenseoverganger og 20 mill. kroner for å bedre
grensekontrollen. Dette medlem vil peke på viktigheten
av å etablere bedre og mer effektiv grensekontroll som vil avsløre
og forebygge brudd på utlendingsloven, smugling og en rekke former
for organisert kriminalitet. På den måten er det mulig å redusere
kostnader som oppstår på mange områder inne i landet. Regjeringen
omtaler selv denne problematikken i statsbudsjettet, men viser ingen handlekraft
ut over en uttrykt vilje til å utrede mer, samt å gjennomføre en
omfattende omorganisering med usikkert utfall. Dette medlem mener
at det er viktig at Norge benytter handlingsrommet i Schengen-avtalen
til å kunne foreta en målrettet og effektiv grensekontroll.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag, jf. forslag til vedtak I og IV under kapittel 11 Komiteens
tilråding.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene
endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til
0,6 pst. Flertallet foreslår at bevilgningen på denne
posten reduseres som følge av dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag til romertallsvedtak, jf. forslag til vedtak IX.1 under kapittel
11 Komiteens tilråding.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene
endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til
0,6 pst. Flertallet foreslår at denne posten reduseres
som følge av dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene
endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til
0,6 pst. Flertallet foreslår at denne posten reduseres
som følge av dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene
endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til
0,6 pst. Flertallet foreslår at denne posten reduseres
som følge av dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag til romertallsvedtak, jf. forslag til vedtak II.1 og IX.2 under
kapittel 11 Komiteens tilråding.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til regjeringens varslede endringer i organiseringen av skatte-
og avgiftsforvaltningen, omtalt i Prop. 1 S (2014–2015) for Finansdepartementet. Flertallet stiller
seg bak intensjonen om at Toll- og avgiftsetaten rendyrkes til grensekontroll
og vareførsel, mens intensjonen for Skatteetaten er ansvar for forvaltning
av skatt og avgift. Flertallet merker seg de positive
effektene tiltakene vil ha for rettssikkerhet, bekjempelse av svart
økonomi, forenkling og effektiv ressursbruk. Når det særskilt gjelder
forslaget om overføring av skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene
til Skatteetaten, viser flertallet til at saken nå
er sendt på høring.
Flertallet viser til at budsjettforliket
mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen
fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet foreslår at
bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til
regjeringens forslag til bevilgning.
Disse medlemmer har merket seg
den pågående omorganiseringen av Skatteetaten og Toll- og avgiftsetaten. Disse
medlemmer har registrert uroen som er skapt i gjeldende
virksomheter som følge av manglende involvering av de ansatte. Disse medlemmer vil
understreke at vellykket omorganisering forutsetter at ansattes
medbestemmelsesrett tas på alvor og at det faglige grunnlaget for
omorganiseringen er godt kjent. Disse medlemmer setter
spørsmålstegn ved hvor vidt disse forutsetningene er oppfylt. Disse
medlemmer er kjent med omfattende planer om omorganisering
også i andre underliggende etater under Finansdepartementet, og
vil understreke regjeringens ansvar for oppfølging av Hovedavtalen
i staten.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen foreslår at Skatteetaten skal overta oppgavene som i dag
utføres av de kommunale skatteoppkreverne. Disse medlemmer går
imot dette forslaget. Kommunenes skatteoppkreving er svært effektiv
og utføres sammen med tilsvarende oppgaver kommunene uansett vil
måtte drive med. Regjeringens forslag innebærer en ytterligere sentralisering
av arbeidsplasser og er åpenbart i strid med den uttalte målsettingen
for kommunereformen om å overlate nye oppgaver til kommunene. Ved
å fjerne denne oppgaven mener disse medlemmer at
regjeringen svekker det økonomiske fagmiljøet i kommunene samtidig
som regjeringen hevder at den er tilhenger av robuste fagmiljø i
andre sammenhenger. I statsbudsjettet framgår det at kommunenes
desentraliserte innkreving av arbeidsgiveravgift har et resultat
på 99,8 prosent. Statens sentraliserte innkreving av merverdiavgift
er mindre effektiv: 99,4 prosent. Disse medlemmer viser
til at lokalkunnskap og nærhet til skyldnerne er vesentlig for de
gode, lokale resultatene. Nærhet gir etter disse medlemmers mening
bedre oppfølgning av og økt betalingsmotivasjon for skyldnere.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til forslag fremmet i
Innst. 2 S (2014–2015) om å utsette omorganiseringsprosessen og
overføringen av ansvar fra Toll- og avgiftsetaten til Skatteetaten.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil
vise til dette medlems merknader til Innst. 2 S (2014–2015)
hvor det framgår at dette medlem foreslår å øke bevilgningen
til kap. 1618 post 1 med 2,5 mill. kroner. En målrettet bekjempelse
av svart økonomi og svart arbeid forutsetter et nærmere og mer omfattende
samarbeid mellom en rekke offentlige etater. Dette forslaget må
derfor sees i sammenheng med tilsvarende forslag om å styrke politiet, tollvesenet
og arbeidstilsynet, samt en rekke andre forslag Senterpartiet har
fremmet i sitt alternative budsjett.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Innst. 2 S (2014–2015) hvor det framgår at Venstre foreslo
å heve den avgiftsfrie importgrensen fra 200 til 350 kroner. Samtidig
foreslo dette medlem at det under Skattedirektoratet
etableres en nettbasert løsning for selvfortolling og innbetaling
av toll og moms for forsendelser fra utlandet som overstiger den
avgiftsfrie grensen. På den måten kan gebyret (140 kroner i 2015)
som Posten i dag tar – som vekker irritasjon hos mange forbrukere
– for å stå for forenklet fortolling og momsinnkreving avvikles
eller reduseres betydelig. Dette medlem foreslo at
det bevilges 10 mill. kroner til utvikling av en slik løsning. Dette
medlem viser videre til at importgrensen blir hevet til
350 kroner som følge av budsjettforliket av 21.11.2014, men det
ble ikke samtidig bevilget midler til en nettbasert løsning for
selvfortolling. Dette medlem ber regjeringen komme tilbake
med forslag om nødvendige midler for å legge til rette for en slik
løsning i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2015.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag, jf. forslag til vedtak I og VII under kapittel 11 Komiteens
tilråding.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag, jf. forslag til vedtak I og V.2 under kapittel 11 Komiteens
tilråding.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag, jf. forslag til vedtak I og IV under kapittel 11 Komiteens
tilråding.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene
endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til
0,6 pst. Flertallet foreslår at bevilgningen på denne
posten reduseres som følge av dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene
endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til
0,6 pst. Flertallet foreslår at bevilgningen på denne
posten reduseres som følge av dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at det råder usikkerhet
rundt situasjonen for Statistisk sentralbyrås avdeling på Kongsvinger.
Avdelingen på Kongsvinger har høy kompetanse, med viktige bidrag
til Statistisk sentralbyrå (SSB) som helhet og for kompetansen i
regionen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter
seg til regjeringens forslag til bevilgning.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil
vise til dette medlems merknader til Innst. 2 S (2014–2015)
hvor det framgår at dette medlem foreslår å øke bevilgningen
til kap. 1620 post 1 med 12 mill. kroner. Statistisk sentralbyrå
er en viktig norsk institusjon som driver virksomhet både i Oslo og
på Kongsvinger. Dette medlem vil understreke at desentraliseringen
til Kongsvinger har vært vellykket og at SSB ikke må få lov til
gradvis å sentralisere sin virksomhet til Oslo.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at Statistisk sentralbyrå
viderefører sin virksomhet i Kongsvinger på minst dagens nivå, slik
at ikke et viktig kompetansemiljø i denne byen gradvis sentraliseres
til Oslo.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det
foreslås å øke bevilgningene til SSB med 12 mill. kroner for å styrke og
videreutvikle avdelingen på Kongsvinger. Dette medlem viser
også til at staten selv også må sikre at seniorer ikke støtes ut
av arbeidslivet i omstillinger og nedbemanninger, og forutsetter
at regjeringen påser at det ikke skjer.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag til romertallsvedtak, jf. forslag til vedtak II.2 under kapittel
11 Komiteens tilråding.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene
endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til
0,6 pst. Flertallet foreslår at bevilgningen på denne
posten reduseres som følge av dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene
endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til
0,6 pst. Flertallet foreslår at denne posten reduseres
som følge av dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg
til regjeringens forslag til bevilgning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til forslag
25 i Innst. 2 S (2014–2015) om å reversere forslagene om å innføre nøytral
merverdiavgift i offentlig sektor. Disse medlemmer peker
på at dette er et forslag som har som mål å øke bruken av konkurranseutsetting
i offentlig sektor. Med dette forslaget blir lønns- og pensjonsordningene
til de ansatte satt under ytterligere press, og vil føre til at
ressurser skyves over fra lønn til overskudd. Gjennom skatteplanlegging
vil selskaper også kunne oppnå lavere beskatning, slik at den totale
skatteinngangen vil reduseres. I tillegg kommer en rekke andre problemer
som vanskeliggjør offentlig styring og planlegging av velferdstjenestene. Disse
medlemmer går på denne bakgrunnen imot innføringen av nøytral
merverdiavgift i offentlig sektor.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen om å reversere forslagene
om å innføre nøytral merverdiavgift i offentlig sektor, og gjennomføre
en helhetlig endring av forslaget til statsbudsjett i tråd med denne
reverseringen.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har
i sitt alternative budsjett foreslått en reduksjon under denne posten
på 0,6 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene
endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til
0,6 pst. Flertallet foreslår at bevilgningen på denne
posten reduseres som følge av dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag til vedtak I og IV under kapittel 11 Komiteens tilråding.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Kap. | Post | Formål | Prop 1 S | H, FrP, KrF, V (Komiteens tilråding) | A | KrF | Sp | V | SV |
| | | | | | | | | |
Utgifter (i tusen
kroner) |
1600 | | Finansdepartementet | | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 321 400 | 321 084
(-316) | 321 400
(0) | 321 400
(0) | 316 000
(-5 400) | 321 400
(0) | 321 400
(0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 51 600 | 51 545
(-55) | 51 600
(0) | 51 600
(0) | 51 600
(0) | 51 600
(0) | 51 600
(0) |
1602 | | Finanstilsynet | | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 328 500 | 328 172
(-328) | 328 500
(0) | 328 500
(0) | 328 500
(0) | 328 500
(0) | 328 500
(0) |
1605 | | Direktoratet for økonomistyring | | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 336 600 | 336 254
(-346) | 336 600
(0) | 336 600
(0) | 336 600
(0) | 336 600
(0) | 336 600
(0) |
1608 | | Tiltak for å styrke
statlig økonomi- og prosjektstyring | | | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 17 400 | 17 383
(-17) | 17 400
(0) | 17 400
(0) | 17 400
(0) | 17 400
(0) | 17 400
(0) |
1610 | | Toll- og avgiftsetaten | | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 543 900 | 1 542 392
(-1 508) | 1 543 900
(0) | 1 543 900
(0) | 1 713 900
(+170 000) | 1 543 900
(0) | 1 543 900
(0) |
1618 | | Skatteetaten | | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 4 877 600 | 4 872 776
(-4 824) | 4 877 600
(0) | 4 877 600
(0) | 4 880 100
(+2 500) | 4 887 600
(+10 000) | 4 879 800
(+2 200) |
1620 | | Statistisk sentralbyrå | | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 523 500 | 522 975
(-525) | 523 500
(0) | 523 500
(0) | 535 500
(+12 000) | 523 500
(0) | 535 500
(+12 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 210 900 | 210 692
(-208) | 210 900
(0) | 210 900
(0) | 210 900
(0) | 210 900
(0) | 210 900
(0) |
1633 | | Nettoordning, statlig betalt
merverdiavgift | | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 5 150 000 | 5 150 000
(0) | 5 150 000
(0) | 5 150 000
(0) | 5 150 000
(0) | 5 150 000
(0) | 5 149 400
(-600) |
1650 | | Statsgjeld, renter
mv. | | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 40 400 | 40 367
(-33) | 40 400
(0) | 40 400
(0) | 40 400
(0) | 40 400
(0) | 40 400
(0) |
| | Sum utgifter | 48 991 500 | 48 983 340
(-8 160) | 48 991 500
(0) | 48 991 500
(0) | 49 170 600
(+179 100) | 49 001 500
(+10 000) | 49 005 100
(+13 600) |
Inntekter (i tusen
kroner) |
4600 | | Finansdepartementet | | | | | | | |
| 2 | Diverse refusjoner | 500 | 499
(-1) | 500
(0) | 500
(0) | 500
(0) | 500
(0) | 500
(0) |
4602 | | Finanstilsynet | | | | | | | |
| 3 | Prospektkontrollgebyrer | 10 000 | 9 990
(-10) | 10 000
(0) | 10 000
(0) | 10 000
(0) | 10 000
(0) | 10 000
(0) |
4605 | | Direktoratet for økonomistyring | | | | | | | |
| 1 | Økonomitjenester | 49 000 | 48 954
(-46) | 49 000
(0) | 49 000
(0) | 49 000
(0) | 49 000
(0) | 49 000
(0) |
4610 | | Toll- og avgiftsetaten | | | | | | | |
| 1 | Særskilt vederlag for tolltjenester | 6 400 | 6 394
(-6) | 6 400
(0) | 6 400
(0) | 6 400
(0) | 6 400
(0) | 6 400
(0) |
| 2 | Andre inntekter | 2 600 | 2 597
(-3) | 2 600
(0) | 2 600
(0) | 2 600
(0) | 2 600
(0) | 2 600
(0) |
| 4 | Diverse refusjoner | 3 300 | 3 297
(-3) | 3 300
(0) | 3 300
(0) | 3 300
(0) | 3 300
(0) | 3 300
(0) |
| 11 | Gebyr på kredittdeklarasjoner | 18 900 | 18 880
(-20) | 18 900
(0) | 18 900
(0) | 18 900
(0) | 18 900
(0) | 18 900
(0) |
4618 | | Skatteetaten | | | | | | | |
| 2 | Andre refusjoner | 42 500 | 42 433
(-67) | 42 500
(0) | 42 500
(0) | 42 500
(0) | 42 500
(0) | 42 500
(0) |
4620 | | Statistisk sentralbyrå | | | | | | | |
| 2 | Oppdragsinntekter | 214 100 | 213 892
(-208) | 214 100
(0) | 214 100
(0) | 214 100
(0) | 214 100
(0) | 214 100
(0) |
| | Sum
inntekter | 8 912 515 | 8 912 151
(-364) | 8 912 515
(0) | 8 912 515
(0) | 8 912 515
(0) | 8 912 515
(0) | 8 912 515
(0) |
| | Sum netto | 40 078 985 | 40 071 189
(-7 796) | 40 078 985
(0) | 40 078 985
(0) | 40 258 085
(+179 100) | 40 088 985
(+10 000) | 40 092 585
(+13 600) |
Komiteen viser til at forslaget
til bevilgninger under rammeområde 20 fra komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, med subsidiær støtte fra medlemmene
fra Kristelig Folkeparti og Venstre, er ført opp under kapittel
11 Komiteens tilråding. Forslaget er i samsvar med Stortingets vedtak
om netto rammesum på rammeområde 20, jf. avsnitt 4.2. Det er bare
forslag som er i samsvar med netto rammesum som kan føres opp som
forslag til bevilgningsvedtak, jf. Stortingets forretningsorden § 43
femte ledd.