3. Annen direkte personskatt
- 3.1 Minstefradragssats pensjon
- 3.2 Trygdeavgift – nedre grense
- 3.3 Det særskilte fradraget i Finnmark og Nord-Troms
- 3.4 Nedtrapping av skattefradraget for pensjonister mot ny uføretrygd
- 3.5 Skatteklasse 2 for ektepar
- 3.6 Supplerende stønad – kort botid
- 3.7 Overgangsregler for uførepensjonister
Regjeringen foreslår å øke satsen i minstefradraget for pensjon fra 27 til 29 pst., jf. proposisjonens punkt 3.2.1. Det vil gi en målrettet lettelse for de som har pensjonsinntekter under om lag 267 400 kroner.
Departementet viser til forslag til endringer i skatteloven § 6-32, og foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2015.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til komiteens forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett der satsen i minstefradraget for pensjon er økt fra 27 til 30 pst.
Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2015 hvor Venstre foreslo å øke satsen i minstefradraget for pensjon til 30 pst. Venstre foreslo videre å øke satsen i minstefradraget for lønnsinntekt fra 43 til 47 pst.
Som følge av budsjettavtalen av 21. november 2014 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, fremmer dette medlem ikke alternative forslag når det gjelder sats i minstefradrag i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å heve satsen i minstefradraget for pensjon fra 27 til 34 pst., som er 5 prosentpoeng mer enn regjeringens forslag, og viser til nærmere omtale i Innst. 3 S (2014–2015).
Regjeringen foreslår å sette den nedre grensen for å betale trygdeavgift til 49 650 kroner, slik at den såkalte frikortgrensen øker til 50 000 kroner i 2015, jf. proposisjonens punkt 3.2.3 og forslag til endringer i folketrygdloven § 23-3 med virkning fra og med inntektsåret 2015.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til forslag i egen hovedmerknad i Innst. 3 S (2014–2015).
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett der nedre grense for å betale trygdeavgift er foreslått til 59 650 kroner.
Det særskilte fradraget i alminnelig inntekt i Finnmark og Nord-Troms foreslås økt med anslått lønnsvekst i 2015 på 3,3 pst. til 15 500 kroner, jf. proposisjonens punkt 3.2.4 og forslag til endring av skatteloven § 15-5.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett der det særskilte fradraget i alminnelig inntekt i Finnmark og Nord-Troms er foreslått økt med 10 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.
For at skattefradraget for pensjonister skal bli trappet ned mot ny uføretrygd slik skattefradraget blir trappet ned mot uførepensjon i dag, er det nødvendig med en regelendring. Regjeringen foreslår derfor at skattefradraget for AFP- og alderspensjonister fortsatt trappes ned mot uføreytelser.
Forslaget innebærer ingen merkbare endringer for dagens uførepensjonister ettersom det reelt sett er en videreføring av gjeldende regler.
Se proposisjonens punkt 3.3 og forslag til endring i skatteloven § 16-1 tredje ledd med virkning fra og med inntektsåret 2015.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at ny uføretrygd innføres fra 1. januar 2015. Det er problematisk at denne endringen vil redusere inntekten til en god del mennesker. Dette medlem støtter den midlertidige overgangsordningen som er opprettet for dem som rammes mest, men mener at ordningen ikke er god nok i lengden.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjøre en gjennomgang av uførereformen for å finne en langsiktig løsning for de som opplever å få redusert nettoinntekt fra 1. januar 2015.»
I 2014 ble maksimal skattefordel av å bli lignet i klasse 2 redusert til om lag 6 300 kroner. I 2013 var fordelen maksimalt 13 200 kroner. Regjeringen foreslår å fullføre utfasingen av skatteklasse 2 for ektepar i 2015. Se proposisjonens punkt 3.4 og forslag til endringer i skatteloven §§ 15-4 og 15-5 med virkning fra og med inntektsåret 2015.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at forslaget i proposisjonen om å fullføre utfasingen av skatteklasse 2 for ektepar omfattet forslag til endringer i skatteloven §§ 5-14 og 5-15. På bakgrunn av budsjettavtalen skal de foreslåtte endringene i § 5-14 ikke gjennomføres. Dette innebærer at klasse 2 for ektepar ikke oppheves.
Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Regjeringens forslag til lov om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 15-4 om personfradrag i alminnelig inntekt i lovens romertall V, fremmet i Prop. 1 LS (2014–2015), vedtas ikke.»
Flertallet viser videre til at i § 15-5 om finnmarksfradrag må klasse 2 tas inn igjen, mens regjeringens forslag om å øke finnmarksfradraget til 15 500 kroner fastholdes.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 15-5 annet ledd skal lyde:
Fradraget gis ved skatteberegningen med 15 500 kroner i klasse 1 og 2, men får ikke virkning ved beregning av trygdeavgift og toppskatt.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2015.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens opprinnelige forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett der skatteklasse 2 er foreslått opprettholdt. Dette medlem vil derfor støtte forslaget fra flertallet.
Regjeringen foreslår at regelen om skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt oppheves for mottakere av supplerende stønad til personer med kort botid i Norge. Denne gruppen av skattytere foreslås i stedet skattlagt etter de ordinære reglene for alderspensjonister. Forslaget får ingen praktisk betydning for de aller fleste mottakerne av supplerende stønad, men vil forenkle skattesystemet og fjerne en urimelig forskjellsbehandling.
Se proposisjonens punkt 3.5 og forslag til endringer i skatteloven § 16-1 og § 17-1 med virkning fra og med inntektsåret 2015.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Regjeringen foreslår å innføre en overgangsordning for å lette overgangen til ny uføretrygd og lønnsbeskatning for uførepensjonister som får en betydelig nedgang i netto inntekt etter skatt på grunn av lavere skatteverdi av inntektsfradrag. Ordningen avgrenses til uførepensjonister som er omfattet av skattebegrensningsregelen for inntektsåret 2014, som uten overgang til lønnsbeskatning ville vært omfattet av skattebegrensningsregelen for 2015, og som har negativ kapitalinntekt i 2014 og 2015. Skattefradraget for 2015 settes lik beregnet nedgang i nettoinntekt fratrukket 6 000 kroner. Maksimalt skattefradrag settes til 20 000 kroner. Skattefradraget trappes ned jevnt i 2016 og 2017.
Se proposisjonens punkt 3.6 og forslag til overgangsregel til endringer i skattereglene for uføreytelser med virkning fra og med inntektsåret 2015 til og med inntektsåret 2017.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag med unntak av nivået på maksimalt skattefradrag.
Flertallet viser til at forslaget i proposisjonen var at maksimalt skattefradrag settes til 20 000 kroner. På bakgrunn av budsjettavtalen mellom disse partiene skal maksimalt skattefradrag settes til 100 000 kroner. Flertallet viser til at overgangsreglene gis av Finansdepartementet i forskrift. Økning i maksimalt skattefradrag hensyntas ved fastsetting av forskriften.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens opprinnelige forslag.