9. Andre forslag og merknader
- 9.1 Lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner
- 9.2 Innføring av avgift på poser
- 9.3 Skattefunn
- 9.4 Miljøavgift på flyreiser
- 9.5 Flyseteavgift
- 9.6 Petroleumsbeskatning
- 9.7 Luftfartsutslipp
- 9.8 Båtmotoravgift
- 9.9 Land-for-land-rapportering
- 9.10 Avgifter på fossil fyringsolje
- 9.11 Avskrivninger
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det i budsjettavtalen mellom disse partiene ble enighet om å heve grensen for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner til 8 000 kroner.
Flertallet viser til at beløpsgrensene for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner er regulert i samleforskrift om tredjeparters opplysningsplikt som administreres av Skattedirektoratet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom disse partiene hvor det er enighet om at det innføres en avgift på poser av plast eller papir. Flertallet legger til grunn at avgiften vil omfatte poser som er ment til å frakte varer i. En lignende avgift finnes i Danmark. Der er avgiftspliktige poser definert som poser av papir eller plast mv. med hank eller lignende, for eksempel stropper eller snipper som kan bindes sammen, og som har et rominnhold opp til hank på minst fem liter, og som med rimelighet kan erstattes av stoffposer, bærenett, vesker og lignende.
Flertallet ber departementet legge dette til grunn i det oppfølgende forskriftsarbeidet, og herunder vurdere å sette volumgrenser for å avgrense hvilke poser som skal omfattes av avgiftsplikten. Avgiftsplikten pålegges importør og produsent av plastposer, slik de fleste andre særavgifter er bygget opp.
Den nærmere reguleringen av avgiften må gjøres i forskrift. Det er flertallets intensjon at avgiften skal iverksettes fra 15. mars 2015. Siden dette er en ny avgift som reiser avgiftstekniske utfordringer, anser flertallet det som hensiktsmessig at det endelige iverksettelsestidspunktet avgjøres av departementet etter at høringen er avsluttet.
Flertallet viser til at provenyvirkningene av en ny avgift på plastposer og papirposer er meget usikkert. Anslagene er basert på et meget skjønnsmessig grunnlag. En avgift på 1,50 kroner er ut fra dette anslått å gi et påløpt og bokført proveny på hhv. 900 mill. kroner for plastposer og 100 mill. kroner for papirposer i 2015. Det er i dette anslaget ikke tatt hensyn til den praktiske utformingen av avgiften og til eventuell hamstring av avgiftsfrie poser før avgiften innføres. Det reelle provenyet kan dermed bli lavere enn det som her er lagt til grunn. I tillegg er det normalt at særavgiftene betales i etterhånd slik at bokført proveny vil være lavere enn påløpt proveny.
Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
§ 1 Fra den tid departementet bestemmer skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon på poser av plast og papir som skal benyttes i forbindelse med dagligvare- og detaljhandelen med kr 1,50 per pose.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. Departementet kan videre gi forskrift om en forenklet beregning av avgift etter varens vekt.
§ 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på poser som
a) fra produsents eller importørs lager
1. utføres til utlandet,
2. legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel,
b) innføres
1. som reisegods etter tolloven § 5-1,
2. etter tolloven § 5-9 og er av mindre verdi,
c) etter tolloven § 5-3 fra registrert virksomhets eller importørs lager leveres til eller innføres av
1. diplomater,
2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,
3. Den nordiske investeringsbank,
d) kommer i retur til produsents eller importør lager,
e) kan likestilles med bærenett og vesker, og er egnet til flere gangers gjenbruk.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.»
Komiteens medlem fra Venstre er svært glad for de endringer og forbedringer i Skattefunn-ordningen som ble gjort i forbindelse med statsbudsjettet for 2014.
Dette medlem er av den oppfatning at krisen i Europa og utviklingen i det norske kostnadsnivået i forhold til våre viktigste handelspartnere, gir norsk næringsliv og verdiskaping store utfordringer. Den særnorske kostnadsutviklingen, hvor regjeringen viser til at lønnskostnad pr. timeverk i industrien nå er nesten 60 pst. høyere enn hos våre handelspartnere i EU, må møtes med fokus på innovasjon, nyskaping og produktivitetsvekst om konkurranseutsatt virksomhet skal kunne utvikles i Norge. Vi er avhengige av en høy FoU-innsats og stor nyskapings- og omstillingsevne i næringslivet fremover. Kunnskapsutvikling i bedriftene er helt sentralt for å videreutvikle og sikre det norske velferdsnivået.
Dette medlem vil spesielt understreke viktigheten av økt FoU-innsats når det gjelder klima, miljø og energieffektivisering og mener at Skattefunn-ordningen bør kunne innrettes slik at en økt FoU-innsats på disse områdene stimuleres ytterligere.
Dette medlem foreslår derfor ytterligere forbedringer av Skattefunn-ordningen ut over forslagene fra regjeringen som dette medlem helhjertet støtter opp om.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen evaluere hvordan Skattefunn-ordningen kan innrettes for å bidra bedre til forskning og utvikling også for større virksomheter.»
«Stortinget ber regjeringen styrke Skattefunn-ordningen ved at regelen om maksimal timesats økes.»
«Stortinget ber regjeringen styrke Skattefunn-ordningen ved å fjerne regelen om at ved personal- og indirekte kostnader, begrenses antall timer for egne ansatte til maksimalt 1 850 timer pr. år.»
«Stortinget ber regjeringen innføre et ekstra kriterium for fradrag i Skattefunn-ordningen knyttet til FoU vedrørende klima, miljø og energieffektivisering.»
«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre ordningen med tilskudd for ulønnet forskningsinnsats.»
Komiteens medlem fra Venstre viser til at utslippene av CO2 fra flytrafikk er betydelige. Innenriks flytrafikk sto for rundt 1,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter eller 8 pst. av utslippene fra transportsektoren i 2012. Dette tilsvarer en økning på 26 prosent sammenlignet med utslippene i 1990.
Flyreiser sto i 2005 for omtrent 7,5 pst. av Norges totale CO2-utslipp, og selv med mer miljøvennlige fly øker utslippene på grunn av økt trafikk. I 2011 ble det foretatt vel 42 millioner reiser med avgang fra norske flyplasser.
Dette medlem vil at Norge skal utvikle verdens mest miljøvennlige transportsektor. Fremtidig trafikkvekst i og rundt de store byene må tas av kollektiv, sykkel og gange. Godstransport må overføres fra vei til sjø og bane. Fossilt drivstoff må erstattes av elektrisitet og andre rene energiformer. Tettsteder og byer må bygges omkring kollektivknutepunktene slik at behovet for å eie og kjøre bil reduseres, og at folk kan nyte fleksible, klimavennlige og kollektive transportløsninger. Og jernbane må ta trafikkvekst fra flytransport der hvor det er mulig.
Dette medlem viser til at flere land, bl.a. Tyskland, har innført nasjonale miljøavgifter på flytrafikk – både nasjonal og internasjonal trafikk – under samme begrunnelse. Den tyske avgiften omfatter alle flyavganger fra tysk flyplass. Det gjelder ulike avgiftssatser avhengig av destinasjon. For innenlandsreiser og reiser til flyplass i Europa (i henhold til en opplisting av land) er avgiftssatsen 7,5 euro per passasjer. For middels lange interkontinentale reiser til land i Midt-Østen, Vest-Asia og Afrika (i henhold til egen liste), er avgiftssatsen 23,43 euro per passasjer. For lengre interkontinentale reiser til andre land (bl.a. Amerika, Oseania, Øst-Asia) er avgiftssatsen 42,18 euro per passasjer.
Dette medlem foreslår derfor at Norge innfører en avgift tilsvarende den Tyskland har innført så raskt som mulig
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen snarest utrede og fremme forslag om å innføre en miljøavgift på flyreiser til og fra norske flyplasser etter tysk modell.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til de helhetlige endringsforslagene i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås et helhetlig opplegg for en grønn vridning av skatter og avgifter. Dette medlem viser til at luftfarten står for en stor del av klimagassutslippene. De siste årene har det vært en enorm vekst i flytrafikken i Norge. Gjennom mer målrettede skatter og avgifter vil den enkelte i større grad bli stilt overfor de reelle samfunnsmessige kostnadene av utslippene. På denne bakgrunnen foreslås det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett en flyseteavgift på 100 kroner per billett.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at oljesektoren har et særdeles gunstig skatteregime, ikke minst gjennom det særlig gunstige regelverket for avskrivinger på investeringer. Den såkalte friinntekten, nå fastsatt til 5,5 pst., gjør at oljeselskapene kan skrive av 89 pst. av sine investeringer på skatten. Dette innbyr ikke til den kostnadsbevisstheten som er nødvendig i store investeringsprosjekter. Videre fører dette til store provenytap for staten, med tilsvarende økte overskudd for oljeselskapene. Dette medlem viser til at regjeringen Stoltenberg II strammet inn friinntekten fra 7,5 til 5,5 pst. Dette var et riktig grep. Nå er det på tide å stramme dette inn ytterligere slik at oljeselskapene i større grad blir stilt overfor de reelle kostnadene ved investeringene. Ved å fjerne friinntekten vil statens andel av investeringskostnadene bli redusert til 77 pst. Kombinert med nødvendige endringer i investeringsfradragene i ordinær skatt kan dermed skattereglene gjøres nøytrale, slik at staten ikke subsidierer oljeinvesteringer. En fjerning av friinntekten vil føre til en provenyøkning på om lag 2,1 mrd. kroner påløpt og 1,05 mrd. kroner bokført i 2015. Dette inngår i kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten som i sin helhet overføres til Statens pensjonsfond utland, og påvirker ikke det økonomiske handlingsrommet i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag om å fjerne friinntekten for oljeinvesteringer og innføre nøytrale avskrivingsregler.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til de helhetlige endringsforslagene i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås et helhetlig opplegg for en grønn vridning av skatter og avgifter. Dette medlem viser til at luftfarten står for en stor del av klimagassutslippene. De siste årene har det vært en enorm vekst i flytrafikken i Norge. Gjennom mer målrettede skatter og avgifter vil den enkelte i større grad bli stilt overfor de reelle samfunnsmessige kostnadene av utslippene.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til de helhetlige endringsforslagene i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å gjeninnføre båtmotoravgift.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at flere aktører har påpekt at de vedtatte forskriftene for land-for-land-rapportering (LLR) har hull som vil være til hinder for en effektiv oppfylling av intensjonen med regelverket.
Disse medlemmer mener det gjenstår endringer før LLR kan sikre en tilfredsstillende rapportering. Det er tre grep som vil føre til kraftige forbedringer:
For det første må alle land som er inkludert i den finansielle rapporteringen av oppstrømsresultater, omfattes av forskriften for land-for-land-rapporteringen. For det andre må land-for-land-rapporteringens nøkkeltall i sin helhet tas inn som note til årsregnskapet istedenfor å henvise til separat rapportering. For det tredje er det en del uheldige unntak som må fjernes. Forskriften gir omgåelsesmuligheter ved at datterselskap «kan utelates fra den konsoliderte oppstillingen». Disse medlemmer vil videre påpeke at loven sier at Finansdepartementet kan lage regler som unntar selskaper under en viss størrelse, så vel som «andre unntak». Dette gir i praksis åpning for at et hvilket som helst unntak kan komme på et hvilket som helst tidspunkt.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til forbedringer i forskriften om land-for-land-rapportering som sikrer den nødvendige åpenheten, herunder forslag som sikrer en sterkere kobling mellom land-for-land-rapportering og årsregnskap.»
«Stortinget ber regjeringen utvide loven om land-for-land-rapportering slik at de berørte selskapene også må rapportere på sin virksomhet i land hvor de har støttefunksjoner, herunder skatteparadis.»
«Stortinget ber regjeringen utvide formålet med loven om land-for-land-rapportering til også å omfatte skatteunndragelse.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge fram en opptrappingsplan for avgiftene på fossil fyringsolje opp mot svensk nivå, herunder en kompensasjonsordning til landbruket.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjøre ordningen for grønne meravskrivinger for fornybar energi teknologinøytral.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti merker seg at regjeringens forslag til statsbudsjett inneholder store kutt til verdiskaping i skogbruket, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås over 40 mill. kroner mer til verdiskapingstiltak i skogbruket og industriell bruk av trevirke.
Dette medlem viser til at gode avskrivingsregler kan legge forholdene til rette for økte investeringer. Norsk avskrivingssats for saldoavskrivinger er lavere enn våre naboland.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede en økning av den årlige avskrivingssatsen for saldoavskrivinger for industrien til 30 pst. for å stimulere til mer grønne investeringer.»