Regjeringen foreslår å oppheve avgiftsfritaket for
spillolje. Dette kompenseres ved å øke tilskuddet som gis ved innlevering
av spillolje. Økt tilskudd finansieres gjennom økt smøreoljeavgift.
Se omtale i proposisjonens punkt 7.1.1.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen mellom disse partiene hvor det er enighet
om å videreføre avgiftsfritaket for spillolje. Dette nødvendiggjør
ikke endringer i avgiftsvedtaket. Regjeringen foreslo også å øke
tilskuddet som gis ved innlevering av spillolje til godkjent innsamler,
og at dette finansieres gjennom økt smøreoljeavgift. Som følge av
at fritaket skal videreføres, foreslår flertallet å
reversere regjeringens forslag til økning av smøreoljeavgiften i
punkt 7.8.1 i denne innstillingen.
Flertallet foreslår også å reversere
økt tilskudd (kap. 1420 post 76), jf. Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at
regjeringen foreslår å oppheve avgiftsfritaket for spillolje og kompensere
ved å øke tilskuddet som gis ved innlevering av spillolje. Det økte
tilskuddet finansieres gjennom økt smøreoljeavgift. Disse
medlemmer går mot forslaget til endringer, fordi vi i dag
har en ordning som fører til høy grad av innsamling og som fungerer.
Da er det unødvendig og uheldig å endre ordningen. Flere høringsinstanser
har vært negative til forslaget fordi en oppheving av fritaket etter deres
oppfatning vil kunne gi lavere innsamlingsgrad og medføre at spillolje
kommer på avveie.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
For 2015 foreslås det at avgiftssatsene blir
prisjustert, se proposisjonens punkt 7.2 og forslag til avgiftsvedtak
§ 1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4. Disse
medlemmer viser til at det de siste årene er etablert mange
gårds-, pub- og mikrobryggerier i Norge. Det var i 2013 om lag 160 årsverk
knyttet til produksjon og drift av disse. Gjennom å redusere avgiften
på øl klasse D (inntil 4,75 pst. alkohol) med 10 pst. for volum
under 400 000 liter vil disse medlemmer gi en stimulans
til mindre ølprodusenter. Disse medlemmer foreslår ellers
en generell økning av alkoholavgiftene med 3 pst.
Disse medlemmer fremmer videre
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag
til hvordan man kan innholdsmerke alkoholholdig drikke på lik linje
med andre næringsmidler.»
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til de helhetlige endringsforslagene i Sosialistisk Venstrepartis
alternative statsbudsjett. Der foreslås det å øke alkoholavgiften
på vin og brennevin med 10 pst., mens avgiften på øl foreslås redusert
med 5 pst.
For 2015 foreslås det at avgiftssatsen på tobakkvarer
blir prisjustert, se proposisjonens punkt 7.3 og forslag til avgiftsvedtak
§ 1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres forslag til statsbudsjett for 2015 hvor Venstre foreslo
å øke tobakksavgiftene med 10 pst.
Som følge av budsjettavtalen av 21. november 2014
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
fremmer dette medlem ikke alternative forslag når
det gjelder tobakksavgiftene i denne innstilling.
Se omtale i proposisjonens punkt 7.4.1.
Komiteen viser til
merknader nedenfor.
Regjeringen foreslår at satsene for motorsykler og
snøscootere reduseres med i gjennomsnitt 30 pst. reelt. Det foreslås
at øvrige satser prisjusteres for 2015.
Videre foreslås innføring av refusjon av engangsavgift
ved eksport av kjøretøy.
Se omtale i proposisjonens punkt 7.4.2 og forslag til
avgiftsvedtak § 2.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag med unntak av laveste oppnåelige
engangsavgift, vektkomponenten og CO2-fradrag
0–105 gram/km.
Flertallet viser til budsjettavtalen
mellom disse partiene.
Flertallet legger til grunn at
laveste oppnåelige engangsavgift 3 713 kroner bortfaller i sin helhet. Dette
innebærer også at engangsavgiften på veteranbiler settes til null,
og at det for disse kjøretøyene etter dette kun skal svares vrakpantavgift.
Kjøretøy med lave CO2-utslipp, herunder
hybridbiler, vil etter dette kunne få lavere avgift enn dagens veteranbilsats.
Flertallet er også enig om at
CO2-fradraget i engangsavgiften økes
fra 0 gram/km til 105 gram/km med 50 kroner.
Flertallet fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til stortingsvedtak om engangsavgift for budsjettåret 2015 med følgende
endringer:
§ 2 første ledd skal lyde:
Avgift skal betales med
følgende beløp:
Avgiftsgrupper | Egenvekt (kg) | Motoreffekt (kW) | NOX-
utslipp
(mg/km) | CO2-
utslipp
(g/km) | Slagvolum (cm3) | Sats
per enhet
(kr) | Vrakpant-avgift
(kr) |
| | | | | | | |
Avgiftsgruppe A | | | | | | | 2 400 |
Personbiler, varebiler klasse 1, busser
under
6 m med inntil 17 seteplasser | 0–1 150 | | | | | 39,10 | |
| 1 151–1 400 | | | | | 85,25 | |
| 1 401–1 500 | | | | | 170,52 | |
| over 1 500 | | | | | 198,31 | |
| | 0–70 | | | | 0 | |
| | 71–100 | | | | 245,04 | |
| | 101–140 | | | | 709,60 | |
| | over 140 | | | | 1 756,12 | |
| | | over 0 | | | 47,11 | |
Motorvogn med plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2-
utslipp, og med | | | | | | | |
utslipp 105 g/km og over | | | | 0–105 | | 0 | |
| | | | 106–120 | | 795,36 | |
| | | | 121–160 | | 801,49 | |
| | | | 161–230 | | 1 868,43 | |
| | | | over 230 | | 2 999,70 | |
CO2-utslipp
under 105 g/km t.o.m 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for
den del av utslippet som ligger under 105 g/km t.o.m 50 g/km | | | | | | 896,41 | |
CO2 -utslipp
under
50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som
ligger under
50 g/km | | | | | | 1 054,66 | |
Motorvogn uten plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2-
utslipp | | | | | | | |
bensindrevne | | | | | 0–1 050 | 15,19 | |
| | | | | 1 051–1 600 | 50,59 | |
| | | | | 1 601–2 000 | 118,75 | |
| | | | | over 2 000 | 128,09 | |
ikke bensindrevne | | | | | 0–1 050 | 11,64 | |
| | | | | 1 051–1 600 | 41,31 | |
| | | | | 1 601–2 000 | 96,93 | |
| | | | | over 2 000 | 100,83 | |
Avgiftsgruppe B | | | | | | | 2 400 |
Varebiler klasse 2, lastebiler med tillatt
totalvekt mindre enn
7 501 kg og godsrom med lengde under
300 cm og bredde
under 190 cm | 22 pst.
av A | 22 pst.
av A | 30 pst.
av A | | | | |
Motorvogn med plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2-
utslipp, og med | | | | | | | |
utslipp 105 g/km og over | | | | 0–105 | | 0 | |
| | | | 106–120 | | 238,61 | |
| | | | 121–160 | | 240,45 | |
| | | | over 160 | | 467,11 | |
CO2 -utslipp
under
105 g/km t.o.m.
50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som
ligger under
105 g/km t.o.m.
50 g/km | | | | | | 268,92 | |
CO2-utslipp
under
50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet
som ligger under 50 | | | | | | 316,40 | |
Motorvogn uten plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2-
utslipp | | | | | 30 pst. av A | | |
Avgiftsgruppe C | | | | | | | 2 400 |
Campingbiler | 22 pst.
av A | 22 pst.
av A | 0 pst.
av A | 22 pst.
av A | 22 pst.
av A | | |
Avgiftsgruppe D
(Opphevet) | | | | | | | |
Avgiftsgruppe E | | | | | | | 0 |
Beltebiler | | | | | | 36 pst. av verdiaviftsgrunnlaget | |
Avgiftsgruppe F | | | | | | | 0 |
Motorsykler | | | | | | 7 895 | |
| | 0–11 | | | | 0 | |
| | over 11 | | | | 250,00 | |
| | | | | 0–125 | 0 | |
| | | | | 126–900 | 32,14 | |
| | | | | over 900 | 70,48 | |
Avgiftsgruppe G | | | | | | | 2 400 |
Beltemotorsykler (snøscootere) | 0–100 | | | | | 13,19 | |
| 101–200 | | | | | 26,38 | |
| over 200 | | | | | 52,74 | |
| | 0–20 | | | | 21,19 | |
| | 21–40 | | | | 42,37 | |
| | over 40 | | | | 84,72 | |
| | | | | 0–200 | 2,32 | |
| | | | | 201–400 | 4,64 | |
| | | | | over 400 | 9,27 | |
Avgiftsgruppe H | | | | | | | 2 400 |
Motorvogn i avgiftsgruppe A, som ved
første gangs registrering her i landet blir
registrert på løyveinnehaver til bruk som ordinær drosje (ikke
reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede | 40 pst.
av A | 40 pst.
av A | 100 pst.
av A | | | | |
Motorvogn med plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2-
utslipp, og med | | | | | | | |
utslipp 105 g/km og over | | | | 0–105 | | 0 | |
| | | | 106–120 | | 795,36 | |
| | | | over 120 | | 801,49 | |
CO2-utslipp
under
105 g/km t.o.m.
50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som
ligger under
105 g/km t.o.m.
50 g/km | | | | | | 896,41 | |
CO2-utslipp
under
50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som
ligger under
50 g/km | | | | | | 1 054,66 | |
Motorvogn uten plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2-
utslipp | | | | | 100 pst. av A | | |
Avgiftsgruppe I | | | | | | | 2 400 |
Avgiftspliktige motorvogner som er 30
år
eller eldre | | | | | | 0 | |
Avgiftsgruppe J | | | | | | | 2 400 |
Busser under 6 m med inntil 17 seteplasser, hvorav
minst 10 er fastmontert i fartsretningen | 40 pst.
av A | 40 pst.
av A | 0 pst.
av A | | | | |
Motorvogn med plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2-
utslipp, og med | | | | | | | |
utslipp 105 g/km og over | | | | 0–105 | | 0 | |
| | | | 106–120 | | 318,14 | |
| | | | 121–160 | | 320,60 | |
| | | | over 160 | | 747,37 | |
CO2-utslipp
under
105 t.o.m. 50 g/km
gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under
105 g/km t.o.m. 50 g/km | | | | | | 358,56 | |
CO2-utslipp
under
50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som
ligger under
50 g/km | | | | | | 421,86 | |
Motorvogn uten plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2-
utslipp | | | | | 40 pst. av A | | |
§ 2 annet ledd skal lyde:
Vrakpanten inngår ikke i beregningsgrunnlaget for
merverdiavgiften.»
Flertallet viser videre til at
det i budsjettavtalen er enighet om å øke fratrekket i vektkomponenten i
engangsavgiften til 26 pst. for plug-in hybrider.
Flertallet viser til at bestemmelse
om fradraget i vektavgiftsgrunnlaget i engangsavgiften for ladbare
hybridbiler fremgår av forskrift om engangsavgift på motorvogner
§ 3-1, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen øke fradraget i
vektavgiftsgrunnlaget i engangsavgiften til 26 pst. for ladbare
hybridbiler med virkning fra 1. januar 2015.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres forslag til statsbudsjett for 2015 hvor Venstre foreslo
å heve engangsavgiften for avgiftsgruppe c til 40 pst., innføre
fritak for effektavgift i engangsavgiften for alle biler med CO2-utslipp under 50 g/km, øke vektfradraget
i engangsavgiften med 25 pst. for biogasskjøretøy og øke vektfradraget
i engangsavgiften for ladbare hybridbiler. Venstre foreslo også
å reversere regjeringens forslag om å redusere engangsavgiften for
motorsykler og snøscootere med 30 pst.
Dette medlem er svært fornøyd
med at budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre innebærer en økning i vektfradraget for ladbare
hybridbiler med 26 pst. Det vil innebære at slike biler blir billigere
og vil være en viktig faktor for å få ned klimautslippene fra veitrafikken.
Som følge av budsjettavtalen av 21. november 2014
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
fremmer dette medlem ikke alternative forslag når
det gjelder engangsavgiften i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til de helhetlige endringsforslagene i Sosialistisk Venstrepartis
alternative statsbudsjett, og går imot endringene som foreslås av
regjeringen om redusert sats på motorsykler og snøscootere. Dette
medlem viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative
statsbudsjett foreslås å redusere innslagspunktet for laveste sats
for CO2-utslipp i engangsavgiften til
100 g/km og øke vektfradraget for ladbare hybridbiler til 25 pst.
Regjeringen foreslår å fjerne årsavgiften på
campingtilhengere fra 1. januar 2015. Det foreslås at øvrige satser
prisjusteres for 2015. Se omtale i proposisjonens punkt 7.4.3 og
forslag til avgiftsvedtak § 1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til de helhetlige endringsforslagene i Sosialistisk Venstrepartis
alternative statsbudsjett, og går mot forslaget om å fjerne årsavgiften på
campingtilhengere.
For å bidra til å redusere kostnadene til norsk
lastebilnæring foreslår regjeringen omtrent å halvere vektårsavgiften
for 2015.
Det er rom for å redusere alle satsene i vektdelen med
om lag 20 pst., uten særlig fare for å komme under minstesatsene
i EU-direktivet. Det foreslås derfor å redusere satsene for 2015
med 20 pst. reelt.
For å bidra til å redusere kostnadene for norsk lastebilnæring
foreslås det at miljødelen i vektårsavgiften blir fjernet fra 1. januar
2015.
Se proposisjonens punkt 7.4.4 og forslag til
avgiftsvedtak § 1.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det i budsjettavtalen mellom disse partiene ble enighet
om å videreføre gjeldende nivå på vektårsavgift for lastebiler samt
beholde miljødelen i vektårsavgiften.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til stortingsvedtak om vektårsavgift for budsjettåret 2015, med
følgende endringer:
§ 1 skal lyde:
Fra 1. januar 2015 skal det i henhold til lov 19. juni
1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales
vektgradert årsavgift til statskassen på innenlandsregistrerte kjøretøy
på minst 7 500 kg. For dieseldrevne kjøretøy skal det i tillegg betales
miljødifferensiert årsavgift.
1. Vektgradert årsavgift
Motorkjøretøy
Avgiftsgruppe (kg) | Luftfjæring (kr) | Annet fjæringssystem (kr) |
| | |
2 eller flere aksler | | |
7 500–11 999 | 437 | 437 |
| | |
2 aksler | | |
12 000–12 999 | 437 | 783 |
13 000–13 999 | 783 | 1 399 |
14 000–14 999 | 1 399 | 1 788 |
15 000 og over | 1 788 | 3 496 |
| | |
3 aksler | | |
12 000–14 999 | 437 | 437 |
15 000–16 999 | 783 | 1 040 |
17 000–18 999 | 1 040 | 1 678 |
19 000–20 999 | 1 678 | 2 044 |
21 000–22 999 | 2 044 | 2 913 |
23 000 og over | 2 913 | 4 287 |
| | |
Minst 4 aksler | | |
12 000–24 999 | 2 044 | 2 067 |
25 000–26 999 | 2 067 | 2 981 |
27 000–28 999 | 2 981 | 4 475 |
29 000 og over | 4 475 | 6 429 |
Kombinasjoner av kjøretøy
– vogntog
Avgiftsgruppe (kg) | Luftfjæring (kr) | Annet fjæringssystem
(kr) |
| | |
2 + 1 aksler | | |
7 500–13 999 | 437 | 437 |
14 000–15 999 | 437 | 437 |
16 000–17 999 | 437 | 593 |
18 000–19 999 | 593 | 792 |
20 000–21 999 | 792 | 1 273 |
22 000–22 999 | 1 273 | 1 519 |
23 000–24 999 | 1 519 | 2 391 |
25 000–27 999 | 2 391 | 3 859 |
28 000 og over | 3 859 | 6 448 |
| | |
2 + 2 aksler | | |
16 000–24 999 | 772 | 1 216 |
25 000–25 999 | 1 216 | 1 720 |
26 000–27 999 | 1 720 | 2 324 |
28 000–28 999 | 2 324 | 2 715 |
29 000–30 999 | 2 715 | 4 177 |
31 000–32 999 | 4 177 | 5 627 |
33 000 og over | 5 627 | 8 315 |
| | |
2 + minst 3 aksler | | |
16 000–37 999 | 4 565 | 6 185 |
38 000–40 000 | 6 185 | 8 250 |
over 40 000 | 8 250 | 11 048 |
| | |
Minst 3 + 1 aksler | | |
16 000–24 999 | 772 | 1 216 |
25 000–25 999 | 1 216 | 1 720 |
26 000–27 999 | 1 720 | 2 324 |
28 000–28 999 | 2 324 | 2 715 |
29 000–30 999 | 2 715 | 4 177 |
31 000–32 999 | 4 177 | 5 627 |
33 000 og over | 5 627 | 8 315 |
| | |
Minst 3 + 2 aksler | | |
16 000–37 999 | 4 087 | 5 505 |
38 000–40 000 | 5 505 | 7 445 |
over 40 000 | 7 445 | 10 803 |
| | |
Minst 3 + minst
3 aksler | | |
16 000–37 999 | 2 513 | 2 950 |
38 000–40 000 | 2 950 | 4 186 |
over 40 000 | 4 186 | 6 409 |
2. Miljødifferensiert årsavgift
for dieseldrevne kjøretøy
Avgasskravnivå (EURO) |
Vektklasser (kg) | Ingen (kr) | I (kr) | II (kr) | III (kr) | IV (kr) | V (kr) | VI eller strengere (kr) | 0-utslipp (kr) |
| | | | | | | | |
7 500–11 999 | 5 598 | 3 111 | 2 177 | 1 326 | 698 | 436 | 109 | 0 |
12 000–19 999 | 9 185 | 5 104 | 3 569 | 2 177 | 1 149 | 712 | 179 | 0 |
20 000 og over | 16 332 | 9 355 | 6 635 | 3 987 | 2 105 | 1 308 | 328 | 0 |
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten.
§ 2 skal lyde:
Departementet kan gi forskrift om hvilke fjæringssystemer
som kan likestilles med luftfjæring og om fastsettelse av avgasskravnivå,
herunder krav til dokumentasjon for registreringsår og avgasskravnivå.
Departementet kan gi forskrift om etterberegning av
avgift dersom det viser seg at et kjøretøy ikke oppfyller de krav
til avgassutslipp som lå til grunn ved beregning av avgiften.
§ 5 skal lyde:
Følgende kjøretøy er fritatt for vektgradert
og miljødifferensiert årsavgift:
a) traktorer,
b) kjøretøy registrert på kjennemerker
med lysegule typer på sort bunn,
c) motorredskaper,
d) kjøretøy som er 30 år eller eldre, unntatt
tilhengere,
e) kjøretøy som i forbindelse med transport
av gods fraktes på jernbane (kombinert godstransport),
f) kjøretøy som er registrert på NATO eller
NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette
følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket
omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar
i Partnerskap for fred.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter
seg til regjeringens forslag.
Regjeringen foreslår å redusere omregistreringsavgiften
med i gjennomsnitt 35 pst. reelt for 2015.
Det foreslås å slå sammen tre av dagens aldersgrupper
til en felles gruppe, samtidig som antallet vektklasser reduseres
og mopeder og motorsykler får felles sats. Med dette vil antallet
ulike satser reduseres fra 37 til 9.
Se omtale i proposisjonens punkt 7.4.5 og forslag til
avgiftsvedtak § 1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til de helhetlige endringsforslagene i Sosialistisk Venstrepartis
alternative statsbudsjett, og går mot alle forslagene om redusert
omregistreringsavgift.
Regjeringen foreslår å holde veibruksavgiftene på
drivstoff nominelt uendret fra 2014 til 2015. Dette innebærer en
reell avgiftslettelse på om lag 2 pst. Se proposisjonens punkt 7.5
og forslag til avgiftsvedtak § 1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen mellom disse partiene hvor det er enighet
om å utvide veibruksavgiften til også å omfatte naturgass og LPG
fra 1. juli 2015. Siden dette er en ny avgift som reiser avgiftstekniske
utfordringer, anser flertallet det som hensiktsmessig
at det endelige iverksettelsestidspunktet avgjøres av departementet
etter at høringen er avsluttet.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til stortingsvedtak om veibruksavgift på drivstoff for budsjettåret
2015, med følgende endringer:
Fra det tidspunkt departementet bestemmer,
skal § 1 første ledd ny bokstav c og d lyde:
Flertallet viser videre til anmodningsvedtak 25
i budsjettavtalen (fremmet i Innst. 2 S (2014–2015) Tillegg 1):
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å frita
biodiesel fra veibruksavgift og innføre halv veibruksavgift på bioetanol
i revidert nasjonalbudsjett 2015. Det bes særlig om at det tas hensyn
til de avgiftstekniske, EØS-rettslige, miljømessige og økonomiske
konsekvensene av endringene.»
Flertallet understreker at fritaket
for veibruksavgift for høyinnblandet bioetanol skal videreføres
slik det framgår av forslaget fra regjeringen i proposisjonen.
Flertallet legger til grunn at
vedtaksendringer, og øvrige regelendringer fremmes i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres forslag til statsbudsjett for 2015 hvor Venstre foreslo
å prisjustere samt øke veibruksavgiften på drivstoff med ytterligere
50 øre per liter, innføre full veibruksavgift på fossil gass samt
å frita biodiesel som oppfyller bærekraftskriterier for avgiften.
Dette må sees i sammenheng med Venstres forslag om et større grønt
skatteskifte på 13 mrd. kroner hvor miljøvennlig adferd belønnes.
Dette medlem er spesielt fornøyd
med at budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre innebærer at biodiesel får avgiftsfritak fra
1. juli 2015 og at fossil gass får full veibruksavgift. Dette er
viktige bidrag til å gjøre produksjon av miljøvennlig drivstoff
mer lønnsomme. Dette medlem viser også til at budsjettavtalen
innebærer at innblandingspåbudet av biodrivstoff økes fra 3,5 til
5,5 pst.
Som følge av budsjettavtalen av 21. november 2014
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
fremmer dette medlem ikke alternative forslag når
det gjelder veibruksavgiften i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til de helhetlige endringsforslagene i Sosialistisk Venstrepartis
alternative statsbudsjett. Det er behov for kraftige og målrettede
tiltak for å redusere klimautslippene. Dette er bakgrunnen for at
Sosialistisk Venstreparti foreslår en skattevridning hvor en rekke
miljøavgifter øker, samtidig som folk flest får skattelette. Dette
vil føre til at hver enkelt i større grad blir stilt overfor den
reelle samfunnsmessige kostnaden ved forurensning. Dette medlem viser
til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett
foreslår å prisjustere veibruksavgiften på diesel og bensin, i tillegg
til å øke hver av avgiftene med 50 øre. I tillegg foreslås det å innføre
veibruksavgift på fossil gass som skal benyttes til veibruk. Det
foreslås også avgiftsfritak for biodiesel og bioetanol som oppfyller
EUs bærekraftskriterier for å støtte opp under oppbyggingen av dette
markedet.
Dette medlem viser videre til
at diesel til bruk i fritidsbåter har langt lavere avgiftsnivå enn
annen diesel. Som et ledd i den helhetlige grønne omlegginga som
foreslås i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, foreslås
det også å innføre veibruksavgift på diesel til fritidsbåter. Dette
vil føre til reduserte klimagassutslipp og lokal forurensning.
For 2015 foreslås den ordinære avgiftssatsen
prisjustert. Den reduserte satsen for industrien mv., som samsvarer
med minstesatsen i EUs energiskattedirektiv, foreslås videreført
nominelt. Se proposisjonens punkt 7.6 og forslag til avgiftsvedtak
§ 1.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det i budsjettavtalen mellom disse partiene ble enighet
om å øke den ordinære avgiftssatsen på elektrisk kraft med 1 øre
utover regjeringens forslag om prisjustering.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til stortingsvedtak om avgift på elektrisk kraft for budsjettåret
2015 med følgende endring:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2015 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med 13,65
øre per kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til omtale i egen hovedmerknad. Disse medlemmer slutter
seg til regjeringens forslag til stortingsvedtak om avgift på elektrisk
kraft for budsjettåret 2015 med følgende endring: Den reduserte
satsen for industrien mv., utvides til også å inkludere datasentre.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres forslag til statsbudsjett for 2015 hvor Venstre foreslo
å øke avgiften elektrisk kraft med 2,5 øre/kWh og øremerke 0,5 øre
til Enova og øke redusert sats i elavgiften til 2,5 øre. Dette må
sees i sammenheng med Venstres forslag om et større grønt skatteskifte
på 13 mrd. kroner hvor miljøvennlig adferd belønnes.
Som følge av budsjettavtalen av 21. november 2014
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
fremmer dette medlem ikke alternative forslag når
det gjelder veibruksavgiften i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til de helhetlige endringsforslagene i Sosialistisk Venstrepartis
alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en helhetlig endring
med lavere skatt og høyere miljøavgifter. Dette medlem viser
til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett
foreslås å øke el-avgiften med 3 øre per kWh. Dette vil være et
godt og kostnadseffektivt tiltak for å fremme økt energisparing.
Dette må også sees i sammenheng med forslaget om en rettighetsbasert
støtteordning til energieffektivisering og solceller gjennom Enova.
Dette medlem viser til at det
er behov for økt satsning på bruk av elektrisitet i kollektivtrafikken, og
foreslår derfor at el-busser og skip skal fritas fra elavgift. Det
vises i den sammenheng til Sosialistisk Venstrepartis alternative
statsbudsjett hvor det foreslås kraftige grep for kollektivtransport
og satsning på ferger drevet av elektrisitet.
For 2015 foreslås det at den reduserte satsen
for treforedlingsindustrien mv. videreføres nominelt. Den ordinære
avgiftssatsen foreslås prisjustert. Se proposisjonens punkt 7.7
og forslag til avgiftsvedtak § 1.
I tillegg foreslås det å oppheve avgiftsfritaket
for spillolje, jf. punkt 7.1.1 i proposisjonen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag med unntak av forslaget om
å oppheve avgiftsfritaket for spillolje.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres forslag til statsbudsjett for 2015 hvor Venstre foreslo
å øke grunnavgiften på mineralolje med 0,5 kroner per liter. Dette
må sees i sammenheng med Venstres forslag om et større grønt skatteskifte
på 13 mrd. kroner hvor miljøvennlig adferd belønnes.
Som følge av budsjettavtalen av 21. november 2014
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
fremmer dette medlem ikke alternative forslag når
det gjelder veibruksavgiften i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til de helhetlige endringsforslagene i Sosialistisk Venstrepartis
alternative statsbudsjett, og foreslår at det innføres grunnavgift
på gass til oppvarming for å sikre at utfasingen av fossil fyringsolje
ikke erstattes av fossil gass.
For 2015 foreslås det å øke smøreoljeavgiften
til 2,59 kroner per liter. Se proposisjonens punkt 7.8.1 og forslag
til avgiftsvedtak § 1.
I tillegg foreslås det å oppheve avgiftsfritaket
for spillolje, se omtale i punkt 7.1.1 i proposisjonen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen mellom disse partiene hvor det er enighet
om å videreføre avgiftsfritaket for spillolje. Dette nødvendiggjør
ikke endringer i avgiftsvedtaket. Regjeringen foreslo også å øke
tilskuddet som gis ved innlevering av spillolje til godkjent innsamler,
og at dette finansieres gjennom økt smøreoljeavgift. Som følge av
at fritaket skal videreføres, foreslår flertallet å
reversere regjeringens forslag til økning av smøreoljeavgiften,
og fremmer følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til stortingsvedtak om avgift på smøreolje for budsjettåret 2015
med følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2015 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel
og innenlandsk produksjon av smøreolje med kr 1,98 per liter.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
For 2015 foreslås det å prisjustere avgiftssatsene, se
proposisjonens punkt 7.8.2 og forslag til avgiftsvedtak § 1 første
ledd bokstav a. Den reduserte satsen for mineralolje til bruk i
treforedlings-, sildemel- og fiskemelindustrien foreslås ikke endret.
For 2015 foreslås det å prisjustere avgiftssatsen. Se
proposisjonens punkt 7.8.2 og forslag til avgiftsvedtak § 1 første
ledd bokstav b.
For 2015 foreslås det å prisjustere avgiftssatsene. Se
proposisjonens punkt 7.8.2 og forslag til avgiftsvedtak § 1 første
ledd bokstav c og d. De reduserte satsene for gass til bruk i produksjonsprosesser
i industri og bergverk og bruk som gir kvotepliktige utslipp, som
samsvarer med minstesatsene i EUs energiskattedirektiv, foreslås
ikke endret.
For 2015 foreslås det å prisjustere avgiftssatsen til
1,00 kroner per Sm3 gass og 1,00 kroner
per liter olje eller kondensat. Se proposisjonens punkt 7.8.2 og
forslag til avgiftsvedtak bokstav a og b.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag med unntak av CO2-avgift på mineralolje for innenriks
luftfart.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det i budsjettavtalen mellom disse partiene ble enighet
om å øke CO2-avgiften på innenriks kvotepliktig
luftfart med 0,48 kroner per liter og øke CO2-avgiften
på annen innenriks luftfart med 0,19 kroner per liter.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til stortingsvedtak om CO2-avgift på
mineralske produkter for budsjettåret 2015 med følgende endringer:
§ 1 første ledd bokstav a skal lyde:
Fra 1. januar 2015 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift
til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende
mineralske produkter med følgende beløp:
a) mineralolje
(generell sats): kr 0,90 per liter.
Mineralolje
til innenriks kvotepliktig
luftfart: kr 1,05 per liter,
til annen innenriks luftfart og ikke-kommersielle
privatflyginger: kr 1,05 per liter,
til treforedlingsindustrien, sildemel-
og fiskemelindustrien: kr 0,31 per liter,
til fiske og fangst i nære farvann: kr 0,27
per liter,
som ilegges veibruksavgift på drivstoff: kr 0,63
per liter,»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres forslag til statsbudsjett for 2015 hvor Venstre foreslo
å øke CO2-avgiften med 25 øre literen
for mineralske produkter, oppheve fritaket for CO2-avgift
på mineralske produkter som gir kvotepliktige utslipp, innføre samme
CO2-avgift på innenriks flytransport
som for bilbensin, innføre samme CO2-avgift
på gasskraftverket på Mongstad som Snøhvit og øke CO2-avgiften
med 50 øre per standardkubikkmeter på sokkelen. Dette må sees i sammenheng
med Venstres forslag om et større grønt skatteskifte på 13 mrd.
kroner hvor miljøvennlig adferd belønnes.
Som følge av budsjettavtalen av 21. november 2014
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
fremmer dette medlem ikke alternative forslag når
det gjelder CO2-avgiften i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til de helhetlige endringsforslagene i Sosialistisk Venstrepartis
alternative statsbudsjett, hvor det foreslås et helhetlig grønt
skatteskift, med lavere skattesats og høyere miljøavgifter. Som
en del av denne helhetlige endringen foreslår Sosialistisk Venstreparti
å øke generell sats i CO2-avgiften med
50 øre per liter.
Det foreslås å prisjustere avgiftssatsen for
2015. Se proposisjonens punkt 7.8.3 og forslag til avgiftsvedtak
§ 1.
I tillegg foreslås det å oppheve avgiftsfritaket
for spillolje, se punkt 7.1.1 i proposisjonen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag med unntak av forslaget om
å oppheve avgiftsfritaket for spillolje.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til
regjeringens forslag.
Regjeringen foreslår at avgiften på sluttbehandling
av avfall avvikles 1. januar 2015. Se proposisjonens punkt 7.9.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
For 2015 foreslås det å prisjustere avgiftssatsene. Se
proposisjonens punkt 7.10 og forslag til avgiftsvedtak § 1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
For 2015 foreslås det å prisjustere avgiftssatsen. Se
proposisjonens punkt 7.11 og forslag til avgiftsvedtak § 1.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det i budsjettavtalen mellom disse partiene ble enighet
om å øke avgiften på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner
(PFK) med 5 pst. utover regjeringens forslag.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til stortingsvedtak om avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner
(PFK) for budsjettåret 2015 med følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2015 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel
og innenlandsk produksjon av hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK),
herunder gjenvunnet HFK og PFK. Avgift på HFK og PFK betales med
kr 0,354 per kg multiplisert med den GWP-verdi (global warming potential) den
enkelte avgiftspliktige HFK- og PFK-gassen representerer.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Senterpartiet slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til de helhetlige endringsforslagene i Sosialistisk Venstrepartis
alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke avgiften på HFK-
og PFK-gasser til 500 kroner per tonn CO2-ekvivalenter.
For 2015 foreslås det å prisjustere avgiftssatsen.
Fra 1. januar 2014 ble særavgiftsforskriften
endret slik at «offshoreinstallasjoner» ble erstattet av «innretninger
på norsk kontinentalsokkel». Det foreslås at Stortingets avgiftsvedtak
endres tilsvarende. Dette innebærer ingen endring i gjeldende rett.
Se proposisjonens punkt 6.12 og forslag til
avgiftsvedtak § 1.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det i budsjettavtalen mellom disse partiene ble enighet
om å øke avgiften på NOx med 1,50 kroner
per kg utover regjeringens forslag.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til stortingsvedtak om avgift på utslipp av NOx for
budsjettåret 2015 med følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2015 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med kr 19,19
per kg utslipp av nitrogenoksider (NOx)
ved energiproduksjon fra følgende kilder:
a) framdriftsmaskineri
med samlet installert motoreffekt på mer enn 750 kW,
b) motorer, kjeler og turbiner med samlet
installert innfyrt effekt på mer enn 10 MW,
c) fakler på innretninger på norsk kontinentalsokkel og
anlegg på land.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Fra 1998 har det vært innkrevet miljø- og kontrollavgift
på plantevernmidler. Fra 1999 ble avgiften lagt om til en differensiert
miljøavgift. Avgiften ble fram til 2009 innkrevet av Landbruks-
og matdepartementet. Fra 2010 ble avgiften omdefinert til en særavgift.
Se proposisjonens punkt 7.13 og forslag til
vedtak om miljøavgift på plantevernmiddel.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
For 2015 foreslås det ingen endringer i avgifter knyttet
til mineralvirksomhet. Se proposisjonens punkt 7.14 og forslag til
vedtak om avgift knyttet til andre undersjøiske naturforekomster
enn petroleum og forslag til vedtak om avgift knyttet til undersøkelses-
og utvinningsrett etter mineralloven.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
For 2015 foreslås det å prisjustere avgiftssatsen. Se
proposisjonens punkt 7.15 og forslag til avgiftsvedtak § 1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede forslag til
en mer treffsikker sjokolade- og sukkeravgift.»
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
For 2015 foreslås det å prisjustere avgiftssatsene. Se
proposisjonens punkt 7.16 og forslag til avgiftsvedtak § 1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
For 2015 foreslås det å prisjustere avgiftssatsen. Se
proposisjonens punkt 7.17 og forslag til avgiftsvedtak § 1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
For 2015 foreslås det å prisjustere avgiftssatsene for
grunnavgift på engangsemballasje for drikkevarer (post 70) og miljøavgift
på drikkevareemballasje (post 71–74), se proposisjonens punkt 7.18
og forslag til avgiftsvedtak § 2 og § 3.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Regjeringen foreslår ingen endringer i avgiftssatsen
for 2015, se proposisjonens punkt 7.19 og forslag til avgiftsvedtak
§ 1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, og viser til at forslag om endring i dokumentavgiftsloven
§ 7 behandles i Innst. 4 L (2014–2015) kapittel 7.
For 2015 foreslås det å prisjustere frekvensavgiftene.
Gjeldende satser for frekvensavgiftene og forslag for 2015 framgår
av tabell 7.3 i proposisjonen. Se proposisjonens punkt 7.20 og forslag
til vedtak om avgift på frekvenser mv.
For 2015 foreslås det ingen endringer i nummeravgiftene.
Se proposisjonens punkt 7.20 og forslag til vedtak om avgift på
frekvenser mv.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Samferdselsdepartementet har fullmakt fra Stortinget
til å innhente inntekter i 2014 ved tildeling av tillatelser for
frekvenser. I år er det gjennomført auksjon av seks frekvensblokker
i 800 MHz-båndet offshore. Auksjonen brakte inn nærmere 16 mill.
kroner. Inntektene fra auksjonen vil bli bokført i år.
Inntekter under kap. 5309 post 29 behandles
i Innst. 5 S (2014–2015).
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.