6. Toll og merverdiavgift
- 6.1 Toll (kap. 5511)
- 6.2 Merverdiavgift (kap. 5521)
- 6.3 Økt avgiftsfri grense for privat innførsel av varer
Se proposisjonens kapittel 8 i tillegg til vedlegg 4 og 5 til proposisjonen, jf. forslag til stortingsvedtak om toll for budsjettåret 2015.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Det foreslås nærmere presiseringer uten satsendringer i merverdiavgiften. Se proposisjonens punkt 6.1 og forslag til stortingsvedtak om merverdiavgift for budsjettåret 2015.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag, og viser til at lovsaker om merverdiavgift behandles i Innst. 4 L (2014–2015) kapittel 6 og 16.4.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til de helhetlige endringsforslagene i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, og til lovforslagene i Innst. 4 L (2014–2015).
Dette medlem peker på at et viktig element i å få ned klimautslippene fra transportsektoren er at sykkelandelen øker kraftig. De senere årene har el-sykkel blitt et mer populært alternativ, som gjør at en også kan frakte varer og hente og bringe i barnehagen på en langt enklere måte enn med en tradisjonell sykkel. Som et midlertidig tiltak for å øke sykkelandelen og gjøre elsykkel mer utbredt, foreslår dette medlem at det innføres nullmoms på elsykkel neste år.
Dette medlem viser til at finanssektoren i dag i hovedsak er unntatt merverdiavgift. Finanskriseutvalget pekte i NOU 2011:1 på at dette unntaket fører til en stor skattemessig forskjellsbehandling av ulike sektorer. Utvalget anslo at staten går glipp av merverdiavgift i størrelsesorden 12–13 mrd. kroner som følge av unntaket. Dette medlem viser til at det i Prop. 1 LS (2013–2014) Skatter, avgifter og toll 2014 er omtalt en modell for å innføre merverdiavgift for finansielle tjenester og avgift på margininnteker. Denne modellen ivaretar merverdiavgiftens egenskaper og anslås av Finansdepartementet til å kunne gi kostnadsbesparelser for næringslivet på i overkant av 2 mrd. kroner. Provenyet av en slik skatt anslås å være 8,5 mrd. kroner. Dette medlem viser også til at blant annet Danmark har innført en ekstra skatt på lønn og overskudd i finanssektoren for å kompensere for fraværet av merverdiavgift i finanssektoren. Erfaringene derifra viser at avgiften ikke førte til at skattene ble lempet over på forbrukerne. Det framstår som rimelig at finanssektoren blir underlagt det samme skatte- og avgiftsnivået som annet næringsliv. Provenyet fra en slik skatt bør brukes til å forbedre og bygge ut velferden i Norge, slik Sosialistisk Venstreparti foreslår i sitt alternative statsbudsjett. Men provenyet ved å rette opp denne skeivheten i skattesystemet kunne også blitt brukt til å senke andre skatter og avgifter, om en skulle mene at det er fornuftig. Det er derfor skuffende at partiene på høyresida avviser forslaget på ren ryggmargsrefleks og ikke ønsker å delta i debatten.
Toll og merverdiavgift skal ikke belastes for varer som sendes til mottaker i Norge (typisk postordresalg) når varen har lav verdi. Fritaket gjelder i dag for varer med verdi under 200 kroner. Regjeringen foreslår å øke grensen til 500 kroner for slike toll- og avgiftsfrie forsendelser til mottaker i Norge. Samtidig foreslås det at frakt- og forsikringskostnadene inkluderes i vareverdien. Forslaget krever endringer i tollforskriften.
Regjeringen foreslår også at grensen for når distribusjonsselskaper skal kunne få benytte seg av en periodisk samlefortolling økes fra 1 000 kroner til 3 000 kroner. Også dette forslaget krever kun endring i tollforskriften.
Det foreslås at endringene trer i kraft 1. januar 2015.
Se omtale i proposisjonens punkt 6.5.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom disse partiene hvor det er enighet om at ny grense for avgiftsfri import settes til 350 kroner inkludert frakt- og forsikringskostnader. Beløpsgrensen for avgiftsfri import fremgår av tollforskriften § 5-9-1. Her fremgår det i dag at ved fastsettelsen av varens verdi skal transport- og forsikringskostnader ikke regnes med.
Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen med virkning fra 1. januar 2015 om å øke grensen for avgiftsfri import til 350 kroner og fastsette at transport- og forsikringskostnader skal medregnes ved fastsettelsen av varens verdi.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til regjeringens forslag om å øke den såkalte tollgrensen til 500 kroner, og den kraftige motstanden forslaget har fått fra et samlet næringsliv. Disse medlemmer viser til høringsuttalelsen til forslaget til statsbudsjett fra NHO, hvor det blant annet trekkes fram at 10 000 arbeidsplasser står i fare om dette forslaget blir vedtatt. Netthandelen øker kraftig hvert eneste år. Med regjeringens forslag til økt grense vil norske bedrifter få en stor konkurranseulempe da de må konkurrere med utenlandske bedrifter som slipper å betale merverdiavgift. Dermed blir forslaget som et rent subsidie av utenlandske bedrifter å regne. Dette er åpenbart urimelig, og vil føre til at norske arbeidsplasser enten blir lagt ned eller flyttet til andre land. Disse medlemmer viser til at regjeringen ved flere anledninger bruker bevaring og videreutvikling av norske arbeidsplasser som argument for å redusere formuesskatten. Dette er påstander de ikke kan dokumentere. Derimot har forslaget om økt tollgrense veldokumenterte effekter, men regjeringen velger altså å se bort fra dette. Disse medlemmer viser i denne forbindelsen til uttalelser fra Harald Andersen i Virke som sa at:
«dette er det mest næringsfiendtlige tiltak jeg noen gang kan huske å ha opplevd i noe statsbudsjett, noen gang, og det av det som skal være en næringsvennlig regjering».
Disse medlemmer går på denne bakgrunnen imot regjeringens forslag om økt avgiftsfri grense for privat innførsel av varer.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.