Til Stortinget

1. Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lisbeth Berg-Hansen, Tore Hagebakken, Irene Johansen, Marianne Marthinsen, Torstein Tvedt Solberg og Truls Wickholm, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Svein Flåtten, Sigurd Hille, Heidi Nordby Lunde og Siri A. Meling, fra Fremskrittspartiet, Ellen Eriksen, Gjermund Hagesæter og Hans Andreas Limi, fra Kristelig Folkeparti, lederen Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, fra Venstre Terje Breivik, og fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen, viser til at det i Stortingets forretningsorden § 43 bl.a. står følgende om finanskomiteens oppgaver:

«Senest 20. november skal finanskomiteen avgi innstilling om nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet, med forslag til rammevedtak for bevilgninger i samsvar med inndelingen i rammeområder fastsatt av Stortinget. Forslag til bevilgningsvedtak som utformes i innstillingen eller fremsettes ved behandlingen av den, skal inneholde beløp for alle rammer, og kan ikke gå under rammenivå. I Stortinget kan det ikke voteres særskilt over enkelte deler av et slikt forslag.»

Komiteen viser til at regjeringen Solberg la frem Prop. 1 S Tillegg 1 (2014–2015) 31. oktober 2014 og Prop. 1 S Tillegg 2–3 (2014–2015) 7. november 2014. Disse blir behandlet i de respektive faginnstillinger, men er også lagt inn i denne innstillingen.

Komiteen har disponert denne innstillingen som følger:

I kapittel 2 behandles nasjonalbudsjettet for 2015, herunder hovedlinjer i den økonomiske politikken.

I kapittel 3 behandles regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015 etter den vedtatte inndelingen i rammeområder, jf. Innst. 1 S (2014–2015) og vedtak i Stortinget 16. oktober 2014, supplert med vedtak 11. november 2014. I pkt. 3.1.2 presenterer fraksjonene sine alternative økonomiske opplegg for 2015.

I kapittel 4 behandles diverse budsjettfullmakter, i kapittel 5 utviklingstrekk på statsbudsjettets utgiftsside i perioden 2009–2015, i kapittel 6 flerårige budsjettkonsekvenser for perioden 2016–2018, i kapittel 7 gjennomføringen av inneværende års budsjett, og i kapittel 8 behandles omtale av særskilte saker. Forslag fra komiteens mindretall er gjengitt i kapittel 9 og komiteens tilråding finnes i kapittel 10.

Komiteens tilråding utgjøres av komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet, som største fraksjon. Tilrådingen tilsvarer regjeringens forslag, men har ikke flertall i komiteen. Innstillingen har dermed ingen flertallstilråding.

Det vises til brev fra finansminister Siv Jensen av 9. oktober 2014 om feil i Prop. 1 S (2014–2015) Gul bok og av 27. oktober 2014 om feil i Meld. St. 1 (2014–2015). Brevene er lagt ved denne innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til den uavklarte situasjonen rundt budsjettforhandlingene i Stortinget. En situasjon hvor finansinnstillingen avgis uten at det foreligger et flertall hører til sjeldenhetene og skaper en uryddig og uoversiktlig situasjon. Disse medlemmer viser til statsministerens uttalelse 12. november 2014 om at det «helt sikkert» kommer mer penger på bordet. I finansinnstillingen fremgår at et flertall i finanskomiteen mener regjeringens rekordhøye oljepengebruk er minst to milliarder kroner for høy, så disse medlemmer antar at det ikke er tale om å hente ytterligere oljemilliarder fra Statens pensjonsfond utland. Med dette premisset til grunn vil det altså frigjøres penger som også partiene som ikke forhandler skal ha til disposisjon. På tidspunktet hvor finansinnstillingen avgis er ingen informasjon om endrede rammer gjort kjent for opposisjonspartiene som ikke deltar i forhandlinger. Disse medlemmer er kritiske til at slik informasjon holdes tilbake.

2. Nasjonalbudsjettet 2015

2.1 Hovedlinjer i den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi

2.1.1 Sammendrag fra Meld. St. 1 (2014–2015)

Norge er et land med store muligheter. Vi har en åpen økonomi, en høyt utdannet befolkning og store naturressurser. På lang sikt er det særlig vekstevnen i fastlandsøkonomien som bestemmer velferdsutviklingen i Norge. Da er det en utfordring at mange står utenfor arbeidslivet og at veksten i produktiviteten er lavere enn før. Regjeringen vil derfor særlig prioritere tiltak som fremmer verdiskaping og økt produktivitet i norsk økonomi. Regjeringen vil bidra til å skape et robust og mangfoldig næringsliv. Regjeringen løser viktige oppgaver i dag og ruster Norge for framtiden.

Vår framtidige arbeidsinnsats utgjør den største delen av nasjonalformuen. Regjeringen vil styrke arbeidslinjen og satse på kunnskap. Et høyt kunnskapsnivå er viktig for produktiviteten og gir samtidig den enkelte større valgmuligheter.

Regjeringen vil føre en politikk som gir næringslivet økt konkurransekraft og mulighet til å skape større verdier og trygge arbeidsplasser for framtiden. Regjeringen vil arbeide for gode rammebetingelser for næringslivet med et forutsigbart skattesystem, bedre infrastruktur, en kompetent arbeidsstyrke og tilgang på kapital.

Skatter og avgifter skal finansiere fellesgoder mest mulig effektivt. Regjeringen vil redusere det samlede skatte- og avgiftsnivået for å øke verdiskapingen og gi større frihet for familiene og den enkelte. Det skal lønne seg mer å jobbe, spare og investere. Skatter og avgifter skal også stimulere til mer miljøvennlig atferd.

Regjeringen vil føre en ansvarlig økonomisk politikk basert på handlingsregelen for bruk av oljepenger. Budsjettpolitikken må innrettes slik at den styrker grunnlaget for et vekstkraftig næringsliv og gjør offentlig virksomhet mer effektiv. Den økte bruken av oljepenger skal vris i retning av investeringer i kunnskap og infrastruktur, samt vekstfremmende skattelettelser. Den offentlige pengebruken skal innenfor handlingsregelens rammer tilpasses situasjonen i økonomien. Regjeringen legger til grunn et generasjonsperspektiv i den økonomiske politikken.

Regjeringen vil bygge sin politikk på forvalteransvaret og føre-var-prinsippet. Klimautfordringen er global og krever globalt samarbeid. Regjeringen arbeider for en bred og ambisiøs internasjonal klimaavtale i tråd med togradersmålet. Regjeringen vil føre en offensiv klimapolitikk og forsterke klimaforliket.

Bedre utsikter for Norges handelspartnere

Utviklingen i verdensøkonomien de siste årene illustrerer at det kan ta lang tid å komme tilbake i normalt gjenge etter en finanskrise. Arbeidskraft og produksjonsutstyr utnyttes dårligere nå enn før krisen. I euroområdet er verdiskapingen fortsatt under nivået fra 2008. Etterspørselen trekkes ned når husholdninger, bedrifter, banker og myndigheter ønsker å styrke sine finanser samtidig. Budsjettene er fortsatt stramme, men det meste av innstrammingene i offentlige finanser ligger nå bak oss. Selv om rentene er svært lave, har bankene liten kapasitet til å øke sine utlån, særlig i de sør-europeiske landene. De fleste steder er investeringene fortsatt lave.

Veksten i internasjonal økonomi var lavere enn lagt til grunn i første halvår i år, men ventes å ta seg noe opp framover. For Norges handelspartnere sett under ett anslås veksten til om lag 2 pst. i år og 2 1/2 pst. neste år. Anslaget for neste år er på linje med gjennomsnittet for de siste tjue årene. Arbeidsledigheten ventes å gå noe ned, men nivået er fremdeles høyt.

Situasjonen er fortsatt usikker, selv med bedre utsikter til vekst. Det siste året har utviklingen i Midtøsten og Ukraina vært kilde til ny regional og geopolitisk uro. De restriktive økonomiske tiltakene mot Russland, og landets mottiltak, kan dempe veksten hos våre handelspartnere noe. Også i framvoksende økonomier har usikkerheten økt det siste året. Et markert tilbakeslag i disse økonomiene vil trekke den globale veksten ned og gi lavere priser på petroleum og andre råvarer.

Moderat vekst i norsk økonomi

De siste ti årene har flere forhold bidratt til å trekke veksten i fastlandsøkonomien opp, også mens andre industriland har vært tynget av ettervirkningene av den internasjonale finanskrisen. Prisene på olje og annen eksport har vært høye, mens importprisene har vært lave. Det har gitt et godt bytteforhold mot utlandet og høye realinntekter i Norge. Økt aktivitet på norsk sokkel har gitt sterke impulser inn i fastlandsøkonomien. Etterspørselen fra husholdningene er trukket opp av den høye veksten i inntektene og en lånebølge understøttet av lave renter. Boligprisene har steget raskt. Etterspørselen er også trukket opp av stigende bruk av oljeinntekter over statsbudsjettet og store gjeldsopptak i kommunene. Oppgangen i samlet etterspørsel har bidratt til høy lønnsvekst og sterkere krone. Det har dempet aktiviteten i konkurranseutsatt virksomhet og fristilt arbeidskraft og realkapital. Sammen med innvandring har disse ressursene gjort oss i stand til å møte høyere etterspørsel etter varer og tjenester fra det offentlige og andre skjermede sektorer.

Økt etterspørsel fra petroleumssektoren har de siste tiårene gitt vekstimpulser til norsk økonomi. Denne medvinden ser nå ut til å snu til motvind. Informasjon fra selskapene tyder på at petroleumsinvesteringene vil gå markert ned til neste år. Nivået anslås likevel høyere enn i 2012 og kan øke litt igjen de kommende årene. Framover må vi vente at etterspørselen fra petroleumsnæringen vil variere noe fra år til år, men langs en nedadgående bane. Lavere priser på olje og gass kan forsterke nedgangen. Omslaget i etterspørselen fra oljenæringen vil stille vår evne til omstilling på prøve.

Veksten i produktiviteten falt tilbake fra midten av forrige tiår. Også i mange andre europeiske land ser vi den samme utviklingen. Noe av avdempingen må ses i sammenheng med konjunkturene, men forhold av mer varig karakter ser også ut til å ha bidratt. Investeringene i fastlandsbedriftene har vært lave gjennom flere år. Samtidig har aktiviteten i tjenesteytende næringer med lav produktivitet vokst med tilgangen på arbeidskraft fra nye EU-land.

Etter 2008 har nesten hele veksten i sysselsettingen kommet fra arbeidsinnvandring. Den høye innvandringen har løftet vår evne til å produsere, men innebærer også at vi er blitt flere. Det har økt presset på infrastruktur som boliger, samferdsel, kommunale tjenester og på justissektoren. Selv om tilstrømmingen kan avta ved et økonomisk tilbakeslag, er det usikkert om arbeidsinnvandrere med lang botid og rettigheter til velferdsgoder vil returnere til hjemlandet.

Norsk økonomi preges også av ubalansene som bygget seg opp i perioden med sterk inntektsvekst etter årtusenskiftet. Gjelden i husholdningene og kommunene er kommet opp på høye nivåer og vokser fortsatt raskere enn inntektene. Sammen med høye boligpriser utgjør det en fare for den finansielle stabiliteten. Samtidig har lønningene i en årrekke økt raskere i Norge enn i andre land. Svekkelsen av kronen gjennom 2013 har motvirket noe av tapet i kostnadsmessig konkurranseevne, men det er fortsatt lang vei tilbake til situasjonen ved årtusenskiftet. Det høye kostnadsnivået er en utfordring for norsk næringsliv og gjør det vanskeligere å høste fruktene av noe bedre tider ute.

Veksten i den norske fastlandsøkonomien anslås til rundt 2 pst. både i år og neste år. Det er om lag på linje med fjoråret, men litt lavere enn gjennomsnittet for de siste fire tiårene. Veksten i forbruk og investeringer trekkes ned av den svake utviklingen hos våre handelspartnere. Veksten i sysselsettingen er imidlertid god, og ledigheten er lav. Det er lite ledig kapasitet i deler av det norske arbeidsmarkedet.

Utsiktene til litt svakere vekst i norsk økonomi i årene framover ser i hovedsak ut til å være et resultat av strukturelle forhold. Aldring av befolkningen kan trekke veksten ned framover. Det samme kan en noe svakere utvikling i produktiviteten, dersom vi ikke greier å snu utviklingen fra de siste årene. Veksten i levestandard kan da bli litt lavere enn i de siste fire tiårene, selv om vi skulle ha konjunkturene med oss og ledigheten forblir lav.

De økonomiske utsiktene er nærmere omtalt i kapittel 2 i meldingen.

Hovedutfordringer i den økonomiske politikken

Sundvolden-erklæringen understreker at bruken av oljepenger skal tilpasses situasjonen i økonomien innenfor handlingsregelens rammer. For Norge, som har store, svingende og forbigående inntekter fra naturressurser, er det viktig å ha et troverdig ankerfeste for budsjettpolitikken. Et viktig siktemål med Statens pensjonsfond utland og handlingsregelen er å legge til rette for stabilitet og høy verdiskaping i fastlandsøkonomien og for at også fremtidige generasjoner skal kunne bruke av oljepengene.

De siste årene har kapitalen i pensjonsfondet vokst svært raskt. I 2013 alene økte fondet med 1 200 mrd. kroner, og kapitalen utgjør nå mer enn to års verdiskaping i fastlandsøkonomien. Kursene på valuta, aksjer og obligasjoner kan endre seg på kort sikt, og uten at svingningene er i takt med norske konjunkturer. Svingninger i fondets verdi og i forventet fondsavkastning kan bli store sett i forhold til størrelsen på statens øvrige inntekter og størrelsen på norsk økonomi, og særlig sett i forhold til den underliggende veksten i fastlandsøkonomien fra ett år til det neste. Det gjør banen for forventet realavkastning på 4 pst. av fondet mindre egnet som operativt mål for finanspolitikken på kort sikt. Dette illustreres av dagens situasjon, der en rask tilbakevending til banen for forventet fondsavkastning ville gitt en svært sterk økning i bruken av oljeinntekter over en kort tidsperiode. Regjeringen vil sette ned et ekspertutvalg som skal se nærmere på praktiseringen av retningslinjene for bruken av oljeinntekter i lys av dette og utfordringene for norsk økonomi.

I innretningen av finanspolitikken må vi også se hen til banen for bruk av oljeinntekter framover. Som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien vil bruken av oljeinntekter etter hvert nå en topp, før bidraget fra finanspolitikken i flere tiår vil trekke ned etterspørselen i norsk økonomi. Ved å holde igjen i finanspolitikken nå blir banen for bruk av oljeinntekter framover jevnere. Da etterlater vi mer til kommende generasjoner og reduserer det framtidige behovet for omstillinger.

Vår økonomi og konkurranseevne påvirkes av hvor mye oljepenger vi bruker, men også av hvordan vi bruker dem. Da Stortinget sluttet seg til handlingsregelen, ble det understreket at økningen i bruken av petroleumsinntekter bør rettes inn mot tiltak som kan øke produktiviteten, og dermed vekstevnen, i resten av økonomien. En enstemmig finanskomité pekte på at skatte- og avgiftspolitikken og satsing på infrastruktur, utdanning og forskning er viktig for å få en mer velfungerende økonomi. Brede skattelettelser kan stimulere til sparing og høyere arbeidstilbud. Da påvirkes ikke bare samlet etterspørsel, men også produksjonskapasiteten i økonomien.

Med utsikter til svakere vekstevne i økonomien må vi øke oppmerksomheten mot produksjonssiden i norsk økonomi. Skal vi opprettholde om lag den samme veksten i levestandard som vi har vent oss til gjennom de siste 40 årene, må produktivitetsveksten ta seg opp fra dagens nivå. For å finansiere velferdsordningene på lang sikt må dessuten fellesskapets inntekter brukes fornuftig. Det krever målrettede reformer både i offentlig forvaltning og i resten av økonomien. Regjeringen startet dette arbeidet i budsjettet for inneværende år og viderefører det i budsjettet for 2015. Arbeidet må ha høy prioritet, men vurderes i et langsiktig perspektiv. Erfaringer tyder på at det kan ta tid før reformer slår ut i økt produktivitet.

Arbeidsinnsatsen er viktig for verdiskapingen i økonomien og bærekraften i offentlige finanser. Vi har høy sysselsetting, men den gjennomsnittlige arbeidstiden er lav, slik at arbeidsinnsatsen per innbygger ikke er høyere enn gjennomsnittet for EU-landene. Samtidig har vi mange på trygd. Andelen som står utenfor arbeidslivet som følge av sykdom og nedsatt arbeidsevne, er høyere i Norge enn i mange andre land. Å redusere denne andelen er en krevende, men sentral utfordring.

Aldring av befolkningen vil framover gi markert høyere utgifter til pensjoner og helse- og omsorgstjenester. Bare en mindre del av de økte utgiftene kan finansieres av inntektene fra pensjonsfondet. Pensjonsreformen er utformet for å gi betydelige langsiktige innsparinger og økt arbeidstilbud, men er ikke tilstrekkelig til å lukke gapet mellom statens utgifter og inntekter på lang sikt. Det vil derfor bli nødvendig med ytterligere tiltak for å finansiere de velferdsordningene som allerede er etablert.

Avveiningene i budsjettpolitikken

Budsjettpolitikken og pengepolitikken må virke sammen for å bidra til en stabil utvikling i produksjon og sysselsetting. Renten er rettet inn mot lav og stabil inflasjon, men er også vår første forsvarslinje mot en svakere økonomisk utvikling. I juni satte Norges Bank ned sin bane for styringsrenten framover, med utgangspunkt i lavere rente ute og utsikter til litt lavere oljeinvesteringer. Et lavt rentenivå gir vekstimpulser til norsk økonomi.

Kapasitetsutnyttingen i norsk økonomi ser ut til å være nær det normale, mens vekstutsiktene dras ned av strukturelle forhold. Det trekker i retning av tilbakeholdenhet i finanspolitikken, og økt vekt på strukturpolitikk. Bruken av oljeinntekter bør gradvis dreies i retning av tiltak som kan øke produktiviteten, og dermed vekstevnen, i resten av økonomien. Dette må suppleres med tiltak som virker på produksjonssiden i økonomien, herunder færre og mer målrettede reguleringer og flere markedsbaserte løsninger.

Det høye kostnadsnivået og høy gjeld i husholdninger og kommuner gjør økonomien sårbar og kan bidra til å bremse aktiviteten på kort og mellomlang sikt. Den økonomiske politikken må støtte opp under omstillinger i retning av en mindre oljeavhengig fastlandsøkonomi, der ressurser som nå er sysselsatt med å levere til norsk oljevirksomhet gradvis flyttes over i eksportrettet virksomhet. Disse hensynene tilsier at oljeinntektene ikke fases inn for raskt. En for rask innfasing vil kunne forsterke kostnadsutfordringene og føre til en for stor avskalling av konkurranseutsatt sektor. Økt bruk av oljepenger hever etterspørselen i skjermet sektor. Motposten vil i hovedsak være økt arbeidsinnvandring, med tilhørende utfordringer for kommunene og økt press på veier og annen infrastruktur. Økt etterspørsel etter boliger kan bidra til å løfte boligprisene og øke risikoen for et kraftig tilbakeslag på et senere tidspunkt.

Avstanden vi nå har opp til 4-prosentbanen, gir oss handlefrihet på kort sikt. Den er også en viktig buffer mot økonomiske tilbakeslag. Erfaringer fra andre land viser at det som framstår som stabile strukturelle skatte- og avgiftsinntekter kan svikte betydelig i møte med økonomiske forstyrrelser. For Norge er det også usikkerhet om utviklingen i pensjonsfondet og dermed om rammene for bruk av oljeinntekter framover.

Budsjettet for 2015

Regjeringens forslag til budsjett for 2015 innebærer en bruk av oljepenger på 164 mrd. kroner, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet. Det svarer til 3,0 pst. av Statens pensjonsfond utland ved inngangen til året, opp fra 2,8 pst. i 2014. Bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet anslås til 6,4 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge i 2015. Det utgjør om lag 31 700 kroner per innbygger. Hver niende krone som brukes over offentlige budsjetter, hentes nå fra pensjonsfondet. Realveksten i statsbudsjettets underliggende utgifter anslås til 2,3 pst. Den nominelle veksten anslås til 5,3 pst., litt høyere enn den nominelle veksten i fastlandsøkonomien.

Endringen i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet brukes ofte som et enkelt mål for hvordan budsjettet virker på samlet etterspørsel etter varer og tjenester. Fra 2014 til 2015 ligger bruken av oljepenger an til å øke med 17 mrd. kroner. Det gir en budsjettimpuls på 1/2 prosentenhet av trend-BNP for Fastlands-Norge. Det er om lag samme impuls som regjeringen la opp til for 2014 i tilleggsproposisjonen i fjor høst.

De underliggende inntektene fra skatter og avgifter mv. anslås å vokse med om lag 18 mrd. kroner fra 2014 til 2015. Sammen med økt bruk av oljepenger gir dette et samlet handlingsrom til neste år på om lag 35 mrd. kroner. Bruken av handlingsrommet kan deles i fem om lag like store deler. Nye lettelser i skatter og avgifter legger beslag på én del, mens to deler dekker økte utgifter til folketrygden, kommuner og helseforetak som følge av befolkningsutviklingen. De siste to delene, sammen med enkelte innsparinger, bruker regjeringen til å styrke innsatsen på prioriterte områder i budsjettet.

Som private bedrifter kan også offentlig forvaltning bli mer effektiv over tid. Gevinstene ved økt produktivitet må hentes ut til prioriterte satsinger som gjør Norge bedre i stand til å møte framtidens utfordringer og til å bedre tjenestene til innbyggerne. Som fast praksis innfører regjeringen derfor en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform med en årlig innsparing på 0,5 pst. av alle driftsutgifter som bevilges over statsbudsjettet. I 2015 øker dette handlingsrommet for prioriterte satsinger med 1,4 mrd. kroner. Reformen er i tråd med anbefalinger fra OECD og praksis i andre land, jf. nærmere omtale i Prop. 1 S (2014–2015) Gul bok.

Litt lavere vekst i fastlandsøkonomien reduserer også veksten i statens inntekter fra skatter og avgifter. Deler av dette antas å være forbigående. Samtidig må vi også ta høyde for de varige virkningene på statens inntekter av at den underliggende veksten i fastlandsøkonomien kan bli lavere enn det vi har sett de siste 40 årene.

Realveksten i kommunenes samlede inntekter i 2015 er 6,2 mrd. kroner, regnet fra anslått inntektsnivå i 2014 i revidert nasjonalbudsjett 2014. Det er høyere enn det som ble varslet i Kommuneproposisjonen 2015. Av den samlede veksten i inntektene er 4,4 mrd. kroner frie inntekter. En mer effektiv ressursbruk i kommuner og fylkeskommuner vil kunne styrke tjenestetilbudet ut over det inntektsopplegget gir rom for.

Budsjettpolitikken og utviklingen i offentlige finanser er nærmere omtalt i kapittel 3 i meldingen.

Skatte- og avgiftsopplegget

Hovedmålet med skatter og avgifter er å finansiere fellesgoder mest mulig effektivt. Et bedre skatte- og avgiftssystem kan også gjøre økonomien mer produktiv. Regjeringen arbeider for et mer vekstfremmende og enklere skattesystem. Det skal lønne seg mer å jobbe, spare, investere og opptre miljøvennlig.

En slik skattepolitikk vil også ha gode dynamiske virkninger på økonomien. Økt deltakelse i arbeidslivet og høyere økonomisk vekst vil bidra til større skattegrunnlag, som over tid kan finansiere deler av skattelettelsen. I 2014 reduserte vi inntektsskatten for alle og skatten på formue. Det fremmer vekst og sysselsetting. Budsjettet for 2015 tar nye skritt i samme retning.

Forslaget til budsjett for 2015 innebærer nye lettelser i skatter og avgifter på knapt 8,3 mrd. kroner påløpt og 6,9 mrd. kroner bokført. Lettelser i formuesskatten står for om lag halvparten. Skattesatsen på formue reduseres til 0,75 pst., og bunnfradraget økes til 1,2 mill. kroner. Samtidig øker verdsettingen av sekundærboliger utover den først anskaffede og næringseiendom til 80 pst. av markedsverdien, slik at den skattemessige favoriseringen av slik eiendom reduseres. Endringene i formuesskatten vil øke avkastningen etter skatt og slik stimulere til økt sparing.

Det er også store lettelser i skatten på inntekt. Minstefradraget øker for lønn, trygd og pensjon. Trygdeavgiften på lønn og trygd går ned. Færre vil betale toppskatt siden innslagspunktet økes. Det vil dermed lønne seg mer å arbeide. I tillegg vil regjeringen fullføre utfasingen av skatteklasse 2 for ektepar i 2015. Det vil styrke insentivene til arbeid, integrering og likestilling, samtidig som gifte og samboende i større grad behandles likt.

Regjeringen foreslår omlegging og kutt i mange avgifter. I avgiftene på kjøretøy gis det betydelige lettelser. Avgiften for å omregistrere kjøretøy reduseres i gjennomsnitt med 35 pst. Vektårsavgiften for tyngre kjøretøy mer enn halveres. Det reduserer kostnadene og styrker lastebilnæringens internasjonale konkurransekraft. Drivstoffavgiftene går ned reelt, siden noen av satsene ikke justeres for inflasjon. Engangsavgiften for motorsykler og snøscootere går ned med 30 pst. For campingvogner foreslår regjeringen å fjerne årsavgiften.

Merverdiavgiften forenkles og gjøres mer nøytral. Blant annet foreslås en ordning som nøytraliserer merverdiavgift for statsforvaltningen slik at private aktører skal kunne konkurrere på likere vilkår om å løse oppgaver for fellesskapet. Som en forenkling heves omsetningsgrensen for å betale merverdiavgift.

Regjeringen vil fortsette arbeidet for et bedre skattesystem bl.a. med utgangspunkt i utredninger fra flere offentlige utvalg. Scheel-utvalget, som vurderer selskapsskatten i lys av den internasjonale utviklingen, skal vektlegge forslag som bidrar til effektiv ressursbruk og gode investeringer i bedriftene. Grønn skattekommisjon skal fremme forslag om grønne skatteskift som øker skatten på miljøskadelige aktiviteter. I tillegg vil regjeringen gå helhetlig gjennom bilavgiftene i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2015. Landbruksbeskatningen skal også vurderes med sikte på enklere regler og mer effektiv ressursbruk.

En nærmere omtale av skatte- og avgiftsopplegget finnes i kapittel 4 i denne meldingen og i Prop. 1 LS (2014–2015) Skatter, avgifter og toll 2015.

Regjeringens satsinger

Regjeringen løser viktige oppgaver i dag og ruster Norge for framtiden. I budsjettet satses det særlig innenfor de åtte områdene som er trukket fram i erklæringen fra Sundvolden, mens utgiftene reduseres på enkelte andre poster. Oppfølgingen av satsingsområdene er også omtalt på en egen temaside på regjeringen.no.

• Regjeringen vil bygge landet. Effektiv kommunikasjon reduserer kostnadene og reisetidene for næringslivet og innbyggerne. Regjeringens budsjettforslag øker de samlede bevilgningene til veg og jernbane betydelig. Samferdselsdepartementets budsjett går opp med om lag 5 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2014 til knapt 55 mrd. kroner i 2015. I tillegg foreslås et innskudd av kapital i infrastrukturfondet på 40 mrd. kroner. Nasjonal transportplan 2014–2023 har høye ambisjoner om å trappe opp investeringene i veg og kollektivtransport. Med forslaget til budsjett ligger bevilgningene til slike formål i 2015 over gjennomsnittet for planperioden. Regjeringen vil reformere transportsektoren med en mer effektiv bompengeordning, tydeligere mål og anbud i jernbanen, bruk av offentlig-privat samarbeid, samt et eget utbyggingsselskap med vekt på helhetlig utbygging, økt effektivitet og større samfunnsøkonomisk lønnsomhet.

• Konkurransekraft for norske arbeidsplasser. Næringslivets kostnader er langt høyere enn hos våre handelspartnere. Samtidig har veksten i produktiviteten falt tilbake fra midten av forrige tiår. Dette utfordrer næringslivets evne til å konkurrere med utenlandske bedrifter. Omslaget i etterspørselen fra oljenæringen vil også sette vår evne til omstilling på prøve. Regjeringen tar disse utfordringene på alvor. Bruken av oljepenger må tilpasses situasjonen i norsk økonomi og rettes inn mot tiltak som bedrer vekstevnen. For å stimulere til arbeid, sparing og investeringer foreslår regjeringen lavere skatter og avgifter og økt satsing på infrastruktur, innovasjon, forskning og kunnskap. I langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2015–2024 er en av hovedprioriteringene å utvikle verdensledende fagmiljøer.

• Kunnskap gir muligheter til alle. Regjeringen har høye ambisjoner for Norge som kunnskapsnasjon. Det krever kvalitet i alle ledd fra barnehage via skole til høyere utdanning og forskning. Bevilgningene til barnehagene øker for å bedre den faglige kvaliteten og for å legge til rette for et mer fleksibelt barnehageopptak. I skolen er lærerne nøkkelen til å løfte kunnskapsnivået hos elevene. Regjeringen satser derfor mer på videreutdanning av lærere. I universitets- og høgskolesektoren vil regjeringen se på institusjonsstrukturen med sikte på å bedre kvaliteten og ressursbruken. Som en del av langtidsplanen for forskning og høyere utdanning foreslås det i 2015 midler til nye rekrutteringsstillinger innenfor helse- og sosialfag, lærerutdanning og ingeniørutdanning og til oppgradering av bygg. Studiefinansieringen styrkes, og det legges til rette for bygging av om lag 1 500 nye studentboliger i 2015.

• En enklere hverdag for folk flest. Regjeringen vil legge større vekt på frihet for den enkelte. Vi viser tillit til innbyggerne og vil skape større rom for private, frivillige og lokale initiativ. Lavere skatter vil gi den enkelte større frihet til å disponere egen inntekt. Mindre byråkrati vil forenkle hverdagen for innbyggerne. I budsjettet for 2015 forenkles systemet for skatter og avgifter og det legges bl.a. til rette for raskere og enklere flyt av plan- og byggesaker. Regjeringen etablerer også en digital postkasse mellom forvaltningen og innbyggerne for vedtak og andre viktige henvendelser.

• Trygghet i hverdagen og styrket beredskap. Straffesakene må håndteres godt og effektivt i hele sakskjeden. Budsjettforslaget gir rom for flere påtalejurister, nye stillinger i domstolene og for at antall nye og ledige stillinger i politiet øker tilsvarende antall studenter som uteksamineres fra Politihøgskolen. Regjeringen vil utvide soningskapasiteten med nye lukkede fengselsplasser i Kongsvinger, Hustad, Bergen og Bodø, en ny ungdomsenhet på Østlandet og med midlertidig leie av fengselsplasser i Nederland. Nødnett foreslås utbygget i hele landet i 2015, og det foreslås om lag 500 mill. kroner til nye redningshelikoptre. Budsjettforslaget vil gi flere og raskere returer av personer uten lovlig opphold i Norge.

• Et velferdsløft for syke og eldre. Regjeringens mål er at alle skal ha tilgang til likeverdige helsetjenester av god kvalitet. Budsjettforslaget gir rom for en høy vekst i aktiviteten på sykehusene, sykehusutbygging i Tønsberg og videre utbygging av et nytt barne- og ungdomssenter ved Haukeland universitetssjukehus. Regjeringen vil i 2015 starte reformen med fritt behandlingsvalg for å redusere ventetiden, øke valgfriheten for pasientene og stimulere de offentlige sykehusene til å bli mer effektive. Omsorgstjenesten skal bidra til at hver enkelt får mulighet til å leve et aktivt og godt liv og tilpasses slik at flere eldre kan bo lenger hjemme. Budsjettet legger til rette for at kommunene kan heve kvaliteten på omsorgstjenestene, bygge flere heldøgns omsorgsplasser og bedre kapasiteten i dagtilbudet for demente. Brukere med stort behov får en rettighet til brukerstyrt personlig assistanse.

• Et sterkere sosialt sikkerhetsnett. En av utfordringene for Norge som kunnskapsnasjon er å gi flere voksne mulighet til å skaffe seg grunnleggende ferdigheter og kompetanse som arbeidslivet etterspør. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen til basiskompetanse i arbeidslivet og til et nytt program som åpner for at frivillige organisasjoner kan gi opplæring i grunnleggende ferdigheter til voksne. Budsjettet gir rom for å styrke arbeids- og velferdsetatens tilbud til døvblinde og personer med nedsatt hørsel og for en bedre målretting av etatens stønader til bil. Det statlige barnevernet foreslås styrket med 150 mill. kroner i 2015. Budsjettet gir også grunnlag for at sykehusene og kommunene kan bedre tilbudet for personer med rusproblemer og psykiske lidelser.

• Levende lokaldemokrati. Regjeringen vil gi enkeltmennesker, lokalsamfunn og kommuner større frihet og mer innflytelse over egen hverdag. Statlig styring skal begrenses, makt og ansvar skal delegeres. Innbyggere over hele landet skal få et godt og likeverdig velferdstilbud. Rammene for kommunereformen ble lagt ved Stortingets behandling av Kommuneproposisjonen 2015. Regjeringens mål er bærekraftige og robuste kommuner som kan styrke lokaldemokratiet, bedre planleggingen i regionene og gi bedre og mer likeverdige tjenester.

Pengepolitikken

Norges Banks operative gjennomføring av pengepolitikken skal rettes inn mot lav og stabil inflasjon, definert som en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 pst. På kort og mellomlang sikt skal pengepolitikken veie hensynet til lav og stabil inflasjon mot hensynet til stabilitet i produksjon og sysselsetting. Pengepolitikken skal også bidra til stabile forventninger om utviklingen i kronekursen. Finans- og pengepolitikken må virke sammen for å bidra til en stabil utvikling i norsk økonomi.

Styringsrenten er Norges Banks viktigste virkemiddel, og renten kan endres raskt dersom de økonomiske utsiktene tilsier det. Etter at Norges Bank i mars 2012 satte styringsrenten ned med 0,25 prosentenheter til 1,5 pst. har renten blitt holdt uendret. Ifølge Norges Banks rentebane fra september i år vil styringsrenten holdes om lag på dagens nivå ut 2015, for deretter å bli satt gradvis opp til vel 2 pst. mot slutten av 2017. Norges Bank anslår at veksten i konsumprisene vil ligge noe lavere enn inflasjonsmålet de nærmeste årene.

Pengepolitikken er nærmere omtalt i avsnitt 3.4 i meldingen.

Finansiell stabilitet

Finansiell stabilitet innebærer at det finansielle systemet er solid nok til å formidle finansiering, utføre betalinger og omfordele risiko på en tilfredsstillende måte, både i oppgangs- og nedgangstider. For å redusere risikoen for svikt i finanssektoren vil regjeringen fremme soliditet, likviditet og god atferd gjennom offentlig regulering og myndighetstilsyn.

I lys av erfaringene fra finans- og gjeldskrisen har EU siden våren 2010 endret regelverket for banker og andre finansinstitusjoner. Flere av endringene i EUs regelverk er nå endelig vedtatt, herunder krisehåndteringsdirektivet og regler for en bankunion. Det vil kunne styrke den finansielle stabiliteten i Europa.

Finansdepartementet besluttet i desember i fjor at bl.a. banker skal ha en motsyklisk kapitalbuffer som består av ren kjernekapital. Denne bufferen øker kapitalkravet med én prosentenhet fra 30. juni 2015. Finansdepartementet har også varslet hvilke banker som skal anses som systemviktige i Norge. Disse bankene skal oppfylle et krav til ren kjernekapital på 11 pst. fra 1. juli 2015 og 12 pst. fra 1. juli 2016. Motsyklisk kapitalbuffer kommer i tillegg. Kapitalkravene bygger på EUs regelverk.

Utviklingen i norsk økonomi har bidratt til gode resultater i norske banker og finansinstitusjoner. Nye soliditetskrav for banker fases nå gradvis inn. Det er lettere å styrke soliditeten i gode økonomiske tider.

Finansdepartementet har lenge arbeidet for en enighet blant de nordiske landene om at bankene i større grad skal ta hensyn til den økonomiske utviklingen og risikoer i det landet hvor virksomheten drives, slik det kommer til uttrykk i vertslandets krav til soliditet. Finanstilsynet har mottatt brev fra danske og svenske myndigheter om at de er positive til vertslandsregulering av kapitalkrav for boliglån. Dette er et viktig skritt i arbeidet med nordisk harmonisering.

Finansiell stabilitet og regulering av finansmarkedene er nærmere omtalt i avsnitt 3.5 i meldingen.

Tiltak for en mer produktiv og effektiv økonomi

Regjeringen arbeider for å heve produktiviteten i norsk økonomi. God ressursbruk i privat og offentlig sektor bidrar til høy verdiskaping og er viktig for vår levestandard og bærekraften i våre velferdsordninger. For å bruke ressursene godt må vi ha omstillingsevne. Regjeringens arbeid kan oppsummeres under fem hovedpunkter:

• 1. Reformer i offentlig sektor skal bidra til en mest mulig effektiv bruk av fellesskapets ressurser. En vellykket kommunereform kan gi færre og mer robuste kommuner som er bedre tilpasset naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. Det kan gi større fagmiljøer, mer effektiv ressursbruk og gjøre det enklere å redusere statlig detaljstyring og øremerking. Regjeringen satser på infrastruktur, men vil også legge mer vekt på samfunnsøkonomisk lønnsomhet og gjennomføre prosjekter mer effektivt. Strukturreformer innen politiet og høyere utdanning skal bedre resultatene i politiet og kvaliteten i utdanningen. Det skal også brukes mer digitale tjenester.

• 2. Gjennom mer konkurranse, avregulering og avbyråkratisering vil regjeringen bidra til økt vekst i norsk økonomi. Konkurransepolitikken styrkes ved et nytt uavhengig klageorgan for konkurransesaker. Regelverket for offentlige anskaffelser og ordninger som hindrer etablering og svekker konkurransen skal gjennomgås, herunder bestemmelser om åpningstider, konsesjoner, løyver og bevillinger. Plan- og bygningsloven skal forenkles. Stordriftsfordelene i landbruket må utnyttes bedre, og regjeringen vil forenkle tilskuddene og redusere nivået på støtten. Arbeidstiden vurderes av et eget utvalg.

• 3. Et bedre skatte- og avgiftssystem som er enklere og mer vekstfremmende, jf. omtalen ovenfor. I tillegg til å endre nivået og innretningen på skatter og avgifter skal forvaltningen legges om for å forenkle, bedre ressursbruken, bekjempe svart økonomi og styrke skattyters rettssikkerhet. Fagområdene skal rendyrkes og samles i sterke enheter. Regjeringen vil etablere en ny ordning for klagenemnder og vil foreslå en ny og enhetlig lov som samler regelverket på området.

• 4. Økt vektlegging av resultater i offentlig sektor krever at ressursene styres dit de kaster mest av seg. Da trenger vi et godt og relevant grunnlag for beslutninger. Kvalitetssikringen av store statlige investeringer skal bli bedre. Statens utredningsinstruks for reformer og tiltak skal gjennomgås. Vi bør sammenligne vår ressursbruk i offentlig sektor og våre resultater mer med andre lands, og gjennomføre reformer på en slik måte at virkningene kan etterprøves. En effektiv ressursbruk i samfunnet må bygge på priser som tar hensyn til eksterne effekter som f.eks. utslipp av klimagasser.

• 5. Tydelige budsjettprioriteringer trengs for å nå målet om mest mulig velferd for hver krone som brukes over statens og kommunenes budsjetter, samtidig som vi skal styrke næringslivets vekstevne. Da må vi også begrense pengebruken på mindre viktige områder. Et sentralt tiltak er en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform der deler av gevinstene fra mindre byråkrati og mer effektiv bruk av midler hentes ut til prioriterte satsinger som gjør Norge bedre i stand til å møte framtidens utfordringer og til å bedre tjenestene til innbyggerne.

Regjeringen har satt ned en produktivitetskommisjon. Kommisjonen skal fremme konkrete forslag som kan styrke produktiviteten i norsk økonomi, både i privat og offentlig sektor. Kommisjonen vil legge fram sin første rapport i begynnelsen av februar neste år. Rapporten vil bli sendt på høring. Regjeringen vil i tillegg sette ned et utvalg som skal vurdere behovet for flerårige budsjetter på utvalgte områder og et tydeligere skille mellom investeringer og drift i budsjettet. Utvalgets tilrådinger skal gi et bedre beslutningsgrunnlag for statlige prioriteringer og fremme en effektiv bruk av offentlige midler.

Regjeringens arbeid med å øke produktiviteten i norsk økonomi er nærmere omtalt i kapittel 5 og 6 i meldingen.

Klima- og fattigdomsutfordringene

Klimautfordringen er global og løses best globalt. Regjeringens mål er at forhandlingene under FNs klimakonvensjon fører til en ambisiøs klimaavtale som legger til rette for å redusere utslippene på en samfunnsøkonomisk best mulig måte. Norge skal være en pådriver i arbeidet for å sette en internasjonal pris på CO2 og etablere effektive, fungerende internasjonale karbonmarkeder. Siden kostnadene ved å redusere utslipp varierer mye mellom land, kan internasjonale karbonmarkeder bidra til å redusere utslippene der det koster minst. En slik kostnadseffektiv tilnærming er avgjørende for å få til tilstrekkelige reduksjoner i utslippene.

Regjeringen fører en offensiv klimapolitikk og forsterker klimaforliket. Hovedvirkemidlene i klimapolitikken er avgifter og deltakelse i det europeiske systemet for handel med utslippskvoter innenfor et fastlagt tak for utslipp. I budsjettet for 2015 foreslår regjeringen bl.a. en ny støtteordning til effektiv energibruk i husholdningene, større satsing på kollektivtransport og økt innsats mot avskoging i utviklingsland. Klimapolitikken er nærmere omtalt i avsnitt 3.7 i meldingen, som også inneholder nye framskrivinger av utslipp til luft.

Innsatsen mot internasjonal fattigdom er også et felles globalt ansvar. Regjeringen foreslår å øke utviklingsbudsjettet med over 1 mrd. kroner fra 2014 til 2015. Prioriterte satsinger er utdanning, humanitær bistand, global helse og næringsutvikling. Innenfor satsingen på utdanning vil særlig jenter og marginaliserte grupper bli prioritert. Utviklingspolitikken legges om med bl.a. større vekt på resultater og konsentrasjon om færre land.

Statens pensjonsfond

Statens pensjonsfond skal understøtte statlig sparing og underbygge langsiktige hensyn ved anvendelsen av statens petroleumsinntekter. Pensjonsfondet skal forvaltes for å oppnå høyest mulig avkastning over tid innenfor moderat risiko. En langsiktig og god forvaltning av fondet bidrar til rettferdighet mellom generasjoner ved at også de som kommer etter oss kan bruke av petroleumsinntektene.

Statens pensjonsfond Norge investerer hovedsakelig i aksjer og obligasjoner i det norske markedet. Statens pensjonsfond utland investerer i aksjer, obligasjoner og eiendom og i et bredt utvalg av land, sektorer og selskaper. Det reduserer den samlede risikoen. Statens pensjonsfond skal forvaltes på en ansvarlig måte. God finansiell avkastning over tid antas å avhenge av en bærekraftig utvikling i økonomisk, miljømessig og samfunnsmessig forstand, samt av velfungerende, effektive og legitime markeder.

Forvaltningen av Statens pensjonsfond er nærmere omtalt i kapittel 7 i meldingen.

2.1.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering og viser for øvrig til merknadene under pkt. 3.1 nedenfor.

3. Statsbudsjettet 2015

3.1 Hovedtrekk og prioriteringer i budsjettet for 2015

3.1.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2014–2015) Gul bok

Norge er et land med store muligheter. Vi har en åpen økonomi, en høyt utdannet befolkning og store naturressurser. På lang sikt er det særlig vekstevnen i fastlandsøkonomien som bestemmer velferdsutviklingen i Norge. Da er det en utfordring at mange står utenfor arbeidslivet og at veksten i produktiviteten er lavere enn før. Regjeringen vil derfor særlig prioritere tiltak som fremmer verdiskaping og økt produktivitet i norsk økonomi. Regjeringen vil bidra til å skape et robust og mangfoldig næringsliv. Regjeringen løser viktige oppgaver i dag, og ruster Norge for fremtiden.

For 2015 ventes en moderat vekst i fastlandsøkonomien på rundt 2 pst. Det er om lag på linje med fjoråret, men litt lavere enn gjennomsnittet de siste fire tiårene. Veksten i sysselsettingen holder seg oppe, og ledigheten er lav. Etter flere år med høy aktivitet i oljenæringen ventes etterspørselen å gå markert ned til neste år. Omslaget i etterspørselen fra oljenæringen vil kreve omstillinger. Framover viser utsiktene en litt svakere vekst i norsk økonomi. Aldringen av befolkningen og en noe svakere utvikling i produktiviteten ventes å trekke veksten ned.

Den offentlige pengebruken skal tilpasses situasjonen i økonomien. Regjeringen foreslår å bruke 163,7 mrd. kroner av oljeinntektene i 2015. Dette innebærer en økt bruk av oljeinntekter som svarer til om lag 1/2 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge. Det tilsvarer 3,0 pst. av Statens pensjonsfond utland ved inngangen til året, opp fra 2,8 pst. i 2014.

Regjeringen legger vekt på hvordan oljepengene brukes. Stortinget har understreket at økningen i bruken av petroleumsinntekter bør rettes inn mot tiltak som kan øke produktiviteten, og dermed vekstevnen, i økonomien. Satsing på infrastruktur, utdanning og forskning er viktig for å få en mer velfungerende økonomi. Brede skattelettelser kan stimulere til sparing og høyere arbeidstilbud.

Regjeringens tilleggsproposisjon for 2014 innebar en ny retning i budsjettpolitikken. Dette følges opp i regjeringens budsjettforslag for 2015:

• Landet bygges ved et kraftig løft for samferdsel.

• Helseområdet styrkes betydelig.

• Det foreslås en stor satsing på kunnskap for å gi muligheter for alle og bedre konkurransekraften.

• Hverdagen trygges og beredskapen styrkes gjennom forslag om økte midler til justissektoren.

• Kommunene gis mulighet til å tilby flere og bedre tjenester.

Regjeringen vil forvalte skattebetalernes penger med respekt og motarbeide sløsing med offentlige midler. Regjeringen innfører derfor en reform for avbyråkratisering og effektivisering i 2015 som skal gi insentiver til mer effektiv drift. Kravet om mindre byråkrati og mer igjen for pengene vil frigjøre ressurser til prioriterte formål.

Det vises til Prop. 1 S (2014–2015) Gul bok for nærmere redegjørelse for regjeringens forslag til budsjett og hovedprioriteringer i 2015.

3.1.2 Komiteens merknader

3.1.2.1 Merknader fra Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til betydningen av et budsjett for effektiv ressursbruk, høyere produktivitet og en enklere hverdag. Regjeringen legger til rette for fortsatt vekst i norsk økonomi, slik at det kan skapes flere arbeidsplasser for å styrke de viktigste velferdsområdene. Hovedmålet for regjeringspartienes økonomiske politikk er å prioritere tiltak som fremmer verdiskaping og økt produktivitet i norsk økonomi. Tiltak for å effektivisere offentlig sektor er viktig for å styrke vekstevnen til norsk økonomi og sikre bærekraftige offentlige finanser. Det skal føres en politikk som gir næringslivet økt konkurransekraft og mulighet til å skape større verdier og trygge arbeidsplasser for fremtiden. På lang sikt er det særlig vekstevnen i fastlandsøkonomien som bestemmer velferdsutviklingen i Norge, og da er det viktig med tiltak som bidrar til å skape et robust og konkurransedyktig næringsliv. Dette innebærer å arbeide for gode rammebetingelser for næringslivet med et forutsigbart skattesystem, bedre infrastruktur, en kompetent arbeidsstyrke og tilgang på kapital.

Disse medlemmer mener at forslaget til budsjett for 2015 bidrar til å nå disse målene. Regjeringen løser viktige oppgaver i dag og ruster Norge for fremtiden.

Disse medlemmer viser til at det er vår fremtidige arbeidsinnsats som utgjør den største delen av nasjonalformuen, og vil understreke betydningen av at det satses på arbeidslinjen samt kunnskap, utvikling og forskning som kan øke produktiviteten.

Disse medlemmer understreker betydningen av å redusere det samlede skatte- og avgiftsnivået for å øke verdiskapingen og gi større frihet for familiene og den enkelte. Et lavere skattenivå, som anbefalt av OECD i den siste landrapporten om Norge, vil stimulere arbeid, investeringer og sparing. Budsjettpolitikken må innrettes slik at den styrker grunnlaget for et vekstkraftig næringsliv og gjør offentlig virksomhet mer effektiv.

Disse medlemmer viser til at utsiktene for Norges handelspartnere synes å være noe bedre selv om utviklingen i verdensøkonomien i de siste årene viser at det tar lang tid å komme tilbake i en normalsituasjon etter en finanskrise. Særlig i euroområdet er det land som sliter med å rette opp ubalanser som bygget seg opp i forkant av og under krisen. Under ett anslås veksten hos våre handelspartnere å være om lag 2 pst. i år og 2,5 pst. neste år. Arbeidsledigheten hos våre handelspartnere ventes å gå noe ned, men er fremdeles på et høyt nivå. Utviklingen i Midtøsten og Ukraina har vært kilde til ny regional og geopolitisk uro, og også i framvoksende økonomier har usikkerheten økt det siste året.

Disse medlemmer viser til at norsk økonomi fremdeles er preget av høy økonomisk aktivitet. Sysselsettingen stiger og arbeidsledigheten er på et lavt nivå sett i et historisk perspektiv og sammenliknet med de fleste andre land.

Disse medlemmer viser til at det legges til grunn en moderat vekst i norsk økonomi neste år. Veksten i den norske fastlandsøkonomien anslås til rundt 2 pst. både i år og neste år. Økt etterspørsel fra petroleumssektoren har de siste årene gitt vekstimpulser til norsk økonomi, men investeringsnivået i denne sektoren forventes å avta de neste årene. Rapportering fra selskapene trekker i retning av lavere investeringer de nærmeste årene enn hva som lå til grunn for revidert nasjonalbudsjett for 2014. I regjeringens forslag til budsjett for 2015 er det lagt til grunn et fall i investeringsnivået i petroleumssektoren på 8 pst. sammenliknet med nivået for 2014. Disse medlemmer vil understreke at det er knyttet usikkerhet til denne prognosen. Omslaget i etterspørselen vil stille vår evne til omstilling på prøve. Norsk økonomi er følsom for utviklingen i oljepris, og vi vet av erfaring at denne kan svinge kraftig. I tillegg er det betydelig usikkerhet om utviklingen i gassmarkedet fremover. Disse medlemmer viser til at oljeprisen har falt etter regjeringens fremleggelse av budsjettet i oktober 2014. En oljepris som stabiliserer seg på et klart lavere nivå, vil stille krav til omstillingsevnen til norske bedrifter og arbeidstakere. Myndighetene bør legge til rette for vekst i næringer utenfor petroleumssektoren gjennom et lavere skattenivå samt satsing på kunnskap og samferdsel.

Disse medlemmer er opptatt av at budsjettpolitikken og pengepolitikken må virke sammen for å bidra til en stabil utvikling i produksjon og sysselsetting. Renten er rettet inn mot lav og stabil inflasjon, men er også vår første forsvarslinje mot en svakere økonomisk utvikling. Et lavt rentenivå gir vekstimpulser til norsk økonomi. Kapasitetsutviklingen i norsk økonomi ser ut til å være nær det normale, mens vekstutsiktene dras ned av strukturelle forhold. De siste årene er den økonomiske veksten i mindre grad drevet av produktivitetsvekst. Det er i stor grad bytteforholdsgevinster som har muliggjort en høy reallønnsvekst. Vi kan imidlertid ikke alltid satse på at vi skal få bedre betalt for det vi vil eksportere relativt til det vi importerer. På lang sikt er det produktivitetsvekst som vil være avgjørende for vår velstandsutvikling. Kostnadsnivået i Norge er allerede langt over det vi ser hos våre handelspartnere. Dette taler for økt vekt på strukturpolitikk. Disse medlemmer understreker betydningen av at regjeringen vektlegger tiltak for økt konkurranse og produktivitet og ser frem til den første rapporten fra den regjeringsoppnevnte produktivitetskommisjonen tidlig neste år.

Disse medlemmer viser til betydningen av en ansvarlig økonomisk politikk og er derfor tilfreds med at det legges opp til en bruk av oljepenger på 164 mrd. kroner, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet. Det svarer til 3 pst. av Statens pensjonsfond utland ved inngangen til året, altså et helt prosentpoeng under hva handlingsregelen forutsetter. Fra 2014 til 2015 ligger bruken av oljepenger an til å øke med 17 mrd. kroner, som innebærer en forsiktig innfasing av økt avkastning fra Statens pensjonsfond utland. Budsjettet gir en budsjettimpuls på 0,5 prosentenhet av trend-BNP for Fastlands-Norge. Det er om lag samme impuls som regjeringen la opp til for 2014 i tilleggsproposisjonen i fjor høst. Disse medlemmer understreker betydningen av at regjeringen innenfor en forsvarlig bruk av oljepenger følger opp handlingsregelens retningslinjer om bruk av petroleumsinntektene på tiltak som kan øke produktiviteten og dermed vekstevnen i resten av økonomien. Dette gjelder områder som skatte- og avgiftspolitikken, satsing på infrastruktur, utdanning og forskning.

Hovedformålet med skatter og avgifter er å finansiere fellesgoder mest mulig effektivt. Et bedre skatte- og avgiftssystem kan også gjøre økonomien mer produktiv. Disse medlemmer viser til at regjeringen arbeider for et mer vekstfremmende og enklere skattesystem og understreker betydningen av at det skal lønne seg mer å jobbe, spare, investere og opptre miljøvennlig. En slik skattepolitikk vil også ha gode dynamiske virkninger på økonomien. Regjeringens forslag til budsjett for 2015 innebærer nye skatte- og avgiftslettelser på knapt 8,3 mrd. kroner påløpt og 6,9 mrd. kroner bokført. Lettelser i formuesskatten står for om lag halvparten av dette beløpet gjennom å redusere skattesatsen på formue til 0,75 pst. og øke bunnfradraget til 1,2 mill. kroner. For å redusere den skattemessige favoriseringen av investering i eiendom, foreslås det også å øke verdsettingen av sekundærboliger utover den først anskaffede og næringseiendom til 80 pst. av markedsverdien.

Disse medlemmer har også merket seg at det er store lettelser i skatten på inntekt. Minstefradraget øker for lønn, trygd og pensjon, og færre vil betale toppskatt siden innslagspunktet økes. Redusert skatt på inntekt gjør at det i større grad lønner seg å arbeide. Det er viktig at vårt skattenivå stimulerer til arbeidslinjen og et økt arbeidstilbud.

Disse medlemmer viser til at det foreslås omlegging og kutt i mange avgifter. I avgiftene på kjøretøy gis betydelige lettelser blant annet gjennom at avgiften for omregistrering i gjennomsnitt reduseres med 35 pst.. Engangsavgiften for motorsykler og snøscootere går ned med 30 pst., og for campingvogner fjernes årsavgiften. Disse medlemmer viser til at merverdiavgiften forenkles og gjøres mer nøytral. Blant annet foreslås en ordning som nøytraliserer merverdiavgift for statsforvaltningen, slik at private aktører skal kunne konkurrere på likere vilkår om å løse oppgaver for fellesskapet.

Disse medlemmer merker seg at realveksten i kommunenes samlede inntekter for 2015 er 6,2 mrd. kroner, regnet fra anslått inntektsnivå i Revidert nasjonalbudsjett 2014. Det er høyere enn det som ble varslet i Kommuneproposisjonen 2015. Av den samlede veksten i inntektene er 4,4 mrd. kroner frie inntekter.

Disse medlemmer viser til at det i regjeringens budsjettforslag særlig satses innenfor de åtte områdene som er trukket fram i Sundvolden-erklæringen.

Regjeringen vil bygge landet, og det fokuseres på at effektiv kommunikasjon reduserer kostnader og reisetidene for næringsliv og innbyggere. Det foreslås en betydelig økning i de samlede bevilgningene til vei og jernbane gjennom en økning på om lag 5 mrd. kroner fra saldert budsjett 2014 til knapt 55 mrd. kroner i 2015. Videre foreslås et innskudd av kapital i infrastrukturfondet på 40 mrd. kroner. I tillegg til økte bevilgninger vil disse medlemmer understreke betydningen av regjeringens ambisjon om å reformere transportsektoren for å få mer vei og jernbane for hver krone, en mer effektiv bompengeordning, tydeligere mål og anbud i jernbanen, bruk av offentlig-privat samarbeid, samt et eget utbyggingsselskap med vekt på helhetlig utbygging, økt effektivitet og større samfunnsøkonomisk lønnsomhet.

Disse medlemmer merker seg regjeringens tiltak for å øke konkurransekraften for norske arbeidsplasser. Næringslivets kostnader er langt høyere enn hos våre handelspartnere blant annet på grunn av et høyt lønnsnivå i Norge, samtidig som veksten i produktiviteten falt tilbake fra midten av forrige tiår. Regjeringens satsing på en god skatte- og avgiftspolitikk, økt satsing på infrastruktur, innovasjon, forskning og kunnskap, er alle viktige elementer i arbeidet med å styrke konkurransekraften i Norge.

Disse medlemmer merker seg regjeringens høye ambisjoner for Norge som kunnskapsnasjon og fokus på kvalitet i alle ledd fra barnehage via skole til høyere utdanning. Det legges til rette for bedre kvalitet i barnehagene og til et mer fleksibelt barnehageopptak. Læreren er nøkkelen for å løfte kunnskapsnivået hos elevene, og det satses derfor mer på videreutdanning av lærere. Det foreslås midler til nye rekrutteringsstillinger innenfor forskning og høyere utdanning, og regjeringen ser på institusjonsstrukturen med sikte på bedre kvalitet og ressursbruk. Studiefinansieringen styrkes og det legges til rette for bygging av om lag 1 500 nye studentboliger.

Disse medlemmer viser til arbeidet med å tilrettelegge for en enklere hverdag for folk flest. Tillit til innbyggerne er viktig for å skape større rom for private, frivillige og lokale initiativ. Det legges opp til enklere flyt av plan- og byggesaker og det gjøres forenklinger innenfor skatte- og avgiftssystemet. Det etableres også en digital postkasse mellom forvaltningen og innbyggerne for vedtak og andre viktige henvendelser.

Disse medlemmer understreker betydningen av regjeringens satsing for trygghet i hverdagen og styrket beredskap. I regjeringens forslag til budsjett for 2015 gis rom for flere påtalejurister, nye stillinger i domstolene og styrking av politiet. Soningskapasiteten utvides med nye lukkede fengselsplasser i Kongsvinger, Hustad, Bergen og Bodø, en ny ungdomsenhet på Østlandet og midlertidig leie av fengselsplasser i Nederland. Det er viktig at straffesakene håndteres godt og effektivt i hele sakskjeden. Nødnett skal utbygges i hele landet i 2015 og det foreslås om lag 500 mill. kroner til nye redningshelikoptre.

Disse medlemmer merker seg regjeringens ambisjoner og arbeid for et velferdsløft for syke og eldre. Målet er at alle skal ha tilgang til likeverdige helsetjenester med god kvalitet. Reformen med fritt behandlingsvalg startes i 2015 for å redusere ventetiden, øke valgfriheten for pasientene og stimulere de offentlige sykehusene til å bli mer effektive. Brukere med stort behov får en rettighet til brukerstyrt personlig assistent. Regjeringens budsjettforslag gir rom for høy vekst i aktiviteten på sykehusene, sykehusutbygging i Tønsberg og videre utbygging av et nytt barne- og ungdomssenter ved Haukeland universitetssykehus. Det er viktig at omsorgstjenesten bidrar til at hver enkelt får mulighet til et aktivt og godt liv, og at flere eldre kan bo lenger hjemme.

Disse medlemmer viser til regjeringens arbeid med et sterkere sosialt sikkerhetsnett og at dette blant annet fokuserer på å gi flere voksne grunnleggende ferdigheter og kompetanse som gjør at disse bedre kan møte arbeidslivets behov. Økt bevilgning til basiskompetanse i arbeidslivet og til et nytt program som åpner for at frivillige organisasjoner kan gi opplæring i grunnleggende ferdigheter til voksne, er en del av dette. Det statlige barnevernet styrkes med 150 mill. kroner, og regjeringens foreslåtte budsjett gir også grunnlag til at kommunene og sykehusene kan bedre tilbudet til personer med rusavhengighet og psykiske lidelser.

Disse medlemmer merker seg regjeringens arbeid og tilrettelegging for å styrke et levende lokaldemokrati, og understreker betydningen av at enkeltmennesker, lokalsamfunn og kommuner får større frihet og mer innflytelse over egen hverdag. Målet er bærekraftige og robuste kommuner som kan styrke lokaldemokratiet, bedre planleggingen i regionene og gi bedre og mer likeverdige tjenester. Oppfølgingen av kommunereformen som ble lagt ved Stortingets behandling av kommuneproposisjonen for 2015 er således et viktig arbeid.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen fører en offensiv klimapolitikk og forsterker klimaforliket. Et av hovedvirkemidlene i klimapolitikken er deltagelse i det europeiske systemet for handel med utslippskvoter innenfor et fastlagt tak for utslipp. I regjeringens forslag til budsjett for 2015 foreslås blant annet en ny og rettighetsbasert støtteordning til effektiv energibruk i husholdningene, større satsing på kollektivtransport og økt innsats mot avskoging i utviklingsland. Regjeringen styrker fornybar energiproduksjonen i Norge og varsler blant annet om mer gunstige avskrivninger for vindkraftanlegg, og har gjennom dette budsjettforslaget styrket lønnsomheten i småkraftverk gjennom å heve innslagspunktet for grunnrenteskatt.

Disse medlemmer viser til at regjeringen setter ned to ekspertutvalg for å styrke det finanspolitiske rammeverket og bidra til en mer effektiv bruk av offentlige midler. Det ene ekspertutvalget skal vurdere retningslinjene for bruk av oljeinntekter i lys av den kraftige veksten i Statens pensjonsfond utland og utfordringene for norsk økonomi på kort og lang sikt. Det andre ekspertutvalget skal vurdere behovet for flerårige budsjetter på utvalgte områder og et tydeligere skille mellom investeringer og drift i budsjettet.

3.1.2.2 Merknader fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke at Norge skal være et land med små forskjeller og store muligheter. Arbeiderpartiets forslag til statsbudsjett for 2015 gjenspeiler denne ambisjonen. Ved å gå imot regjeringens hovedsatsing, skattekutt som i all hovedsak kommer landets mest velstående personer til gode, har Arbeiderpartiet, tross mindre oljepengebruk enn regjeringen foreslår, et større handlingsrom til å utjevne forskjeller mellom folk og til å gi flere større muligheter.

Disse medlemmer mener regjeringens budsjettforslag for 2015 illustrerer at Norge er i en unik posisjon i Europa, med lav ledighet, høy sysselsetting, relativt små forskjeller, god vekst, god produktivitet og solide statsfinanser etter nesten et tiår med Arbeiderparti-ledet regjering. Disse medlemmer er glade for at Stortinget gjennom Statens pensjonsfond og handlingsregelen har sørget for at de store, forbigående inntektene fra sokkelen ikke har ødelagt norsk økonomi, men bidratt til vekst og velstand og til at en ikke-fornybar ressurs kan vare evig hvis den forvaltes på en klok måte.

Samtidig vil disse medlemmer understreke at store utfordringer venter oss som nasjon. Vi blir stadig flere og vi blir stadig flere eldre. Aktiviteten på sokkelen kommer til å avta og i mindre grad bidra til å stimulere norsk økonomi i framtida. Fellesskapsløsningene utfordres av privatiserings- og kommersialiseringsiveren fra høyresiden. Den sosiale kontrakten om at man yter etter evne og mottar etter behov utfordres når regjeringens største budsjettsatsing er å kutte skattene for landets rikeste, i kombinasjon med usosiale kutt i ytelsene til syke, uføre, funksjonshemmede og arbeidsledige. Disse medlemmer mener vi bør bruke handlingsrommet vi har de kommende årene til å ruste oss for morgendagens utfordringer, heller enn til usosiale skattekutt. Disse medlemmer vil føre en politikk der vi møter utfordringene som fellesskap, hvor vi bygger landet sammen.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett for 2015 som har følgende overordnede prioriteringer:

• Trygge arbeidsplasser og et anstendig arbeidsliv

• Vekst og velferd i hele landet

• Investering i framtida – på klima, kunnskap og helse

Disse medlemmer har merket seg regjeringens anslag i Nasjonalbudsjettet 2015 som viser at BNP for Fastlands-Norge vil fortsette å vokse moderat i 2015. Veksten forventes å være noe svakere enn i 2014. Regjeringen forventer at den økonomiske veksten hos Norges handelspartnere vil fortsette å ta seg opp i 2015, men det er stor usikkerhet knyttet til den internasjonale situasjonen fremover. Disse medlemmer vil understreke at for norske virksomheter som er utsatt for internasjonal konkurranse er utviklingen i kronekursen av særlig stor betydning. Lavere kronekurs de siste par årene har bidratt til å forbedre det relative kostnadsnivået sammenlignet med handelspartnerne. Dette er blant annet en konsekvens av ansvarlig budsjettpolitikk foregående år.

For disse medlemmer er det å sikre arbeid til alle en hovedprioritet. Dette forutsetter en ansvarlig økonomisk politikk, der oljepengebruken er tilpasset situasjonen i norsk økonomi. Disse medlemmer ser med bekymring på regjeringens høye og stadig økende oljepengebruk. Statsbudsjettene for 2014 og 2015 er de mest ekspansive i nyere tid, med unntak av helt spesielt vanskelige år for norsk økonomi. Økt press i økonomien kan medføre høyere kostnadsnivå relativt til våre handelspartnere, noe som igjen kan slå negativt ut for norske eksportbedrifter, sysselsettingen og dermed store deler av norsk økonomi.

Disse medlemmer mener det er urovekkende at regjeringen ved hver korsvei går til pensjonsfondet og tar ut mer oljepenger for å saldere budsjettene sine. I tilleggsproposisjonen for 2014 hentet regjeringen ut 3,9 mrd. kroner ekstra for å finansiere skattekutt. En måned senere innførte regjeringen en tredje budsjettbehandling der den hentet 900 mill. kroner i nysalderingen av statsbudsjettet for 2013 og brukte drøyt halvparten på å sanere bompengegjeld. I revidert nasjonalbudsjett i mai ble ytterligere 1,9 mrd. kroner plusset på. I budsjettforslaget for 2015 økes oljepengebruken med 17,3 mrd. kroner. Disse medlemmer mener det avtegner seg et bilde av en regjering som ikke evner å prioritere, men ved hver anledning tyr til den enkle løsningen med å hente mer oljepenger. Regjeringen har på rekordtid sørget for å gjøre Norge mer oljeavhengig enn noen gang. Dette står i skarp kontrast til hva regjeringspartiet Høyre mente før valget i 2013. «Høyre er ryggraden i ansvarlig pengebruk,» sa dagens statsminister da. Dagens Næringslivs Kjetil B. Alstadheim skrev i en kommentar etter budsjettfremleggelsen at «Høyres ryggrad er nå mer et sugerør inn i Oljefondet. Hver anledning brukes til å hente ut litt mer. Hver oppjusterte prognose er en unnskyldning for økt pengebruk, ikke en anledning som brukes til å holde litt igjen». Dette er en spissformulering, men beskriver nokså presist avstanden mellom Høyres retorikk og politikk.

Disse medlemmer registrerer også at regjeringen legger opp til at staten skal vokse. Den underliggende utgiftsveksten er på 2,3 pst., mens fastlandsøkonomien anslås å vokse med 2,0 pst. Offentlig konsum vokser med 2,2 pst., altså 10 pst. mer enn veksten i fastlandsøkonomien. Med unntak av finanskriseåret 2009 var det ingen år under regjeringen Stoltenberg II hvor vekstanslagene for offentlig konsum var høyere enn vekstanslagene for Fastlands-Norge. Høyre og Fremskrittspartiet brukte store deler av opposisjonstilværelsen til å anklage regjeringen Stoltenberg II for å la staten ese ut. I virkelighetens verden er det altså slik at det må en Høyre/FrP-regjering til for å bryte de samme partienes eget prinsipp om at det offentliges pengebruk ikke skal vokse mer enn økonomien for øvrig.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen forsvarer regjeringens rekordhøye oljepengebruk med at mer av handlingsrommet går til vekstfremmende tiltak. «Like viktig som nivået på oljepengebruken, er hva vi faktisk bruker pengene til,» skrev statsministeren i et innlegg i DN tidligere i høst. Poenget synes å være at det er helt greit å la være å prioritere, men heller øse ut ekstra oljepenger dersom det brukes «riktig». Å bruke pengene «riktig» er neppe et godt argument for å bruke mer penger enn du burde ha gjort. Disse medlemmer har med interesse lest listen over hva regjeringen mener er vekstfremmende tiltak, som blant annet inkluderer satsinger på skattekutt, samferdsel, leirskoleopplæring, tilskudd til Sametinget, tilskudd til folkehøgskoler og tilskudd til freds- og menneskerettighetssentra. Satsing på barnehageplasser er til sammenligning ikke regnet som vekstfremmende etter regjeringens definisjon.

Disse medlemmer registrerer med forundring at til tross for at regjeringens soleklart største budsjettsatsing er skattekutt, er regjeringen ikke i stand til å redegjøre for hvilke effekter disse kuttene har for vekst i Norge. Finansdepartementet skriver i skatteproposisjonen at «Det er ikke grunnlag for å budsjettere med dynamiske effekter i 2015 av forslagene til skatteendringer». Disse medlemmer er tilhengere av stor satsing på vei, men vil påpeke at man kan også stille spørsmål ved hvor vekstfremmende mange norske samferdselsprosjekter egentlig er. Den anslåtte samfunnsøkonomiske lønnsomheten av prosjektene i Nasjonal transportplan er negativ med 14 mrd. kroner. Regjeringen har heller ikke kunnet fremvise regnestykker som tallfester noen veksteffekt av leirskoleopplæring eller tilskudd til freds- og menneskerettighetssentra.

Disse eksemplene tydeliggjør etter disse medlemmers mening at det å skulle skille mellom hva som skaper vekst og hva som er rent forbruk er meget krevende. Det er kunstig å lage et klart skille mellom ulik pengebruk. Disse medlemmer mener at satsing på samferdsel og leirskole er gode tiltak, men ikke nødvendigvis mer høyverdig enn satsing på barnehageplasser som gjør at begge foreldrene kan gå på jobb med en trygghet om at barna blir tatt vare på. Derfor mener disse medlemmer at alle gode tiltak bør veies mot hverandre innenfor rammen av et statsbudsjett. Det regjeringen forsøker seg på er først og fremst å finne kreative måter for å bruke mer oljepenger. Så langt har denne økte oljepengebruken primært blitt brukt til å kutte skattene for landets rikeste. Det bidrar til å øke forskjellene i landet, noe disse medlemmer mener Norge ikke er tjent med.

Disse medlemmer er opptatt av at politikken må understøtte de ordninger og institusjoner som gir Norge et fortrinn. Små økonomiske forskjeller bidrar til høyere kompetansenivå, samfunnstillit og et sterkt interessefellesskap. Dette skaper etter disse medlemmers oppfatning en kultur for samarbeid og omstillinger, og er viktige faktorer bak det høye produktivitetsnivået i Norge.

Disse medlemmer mener at høy sysselsetting og lav arbeidsløshet er viktige forutsetninger for et samfunn med små forskjeller. Det at en stor andel av befolkningen er sysselsatt bidrar også til et bredere skattegrunnlag, noe som muliggjør gode velferdsordninger. Et godt sosialt sikkerhetsnett, skole, utdanning og helsesystem bidrar til en reell og jevnt fordelt valgfrihet. Et organisert arbeidsliv med representative arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner gir jevnere inntektsfordeling, og trepartssamarbeidet muliggjør forankrede og fleksible løsninger med lavere konfliktnivå enn i mange andre land. Stabile ansettelsesforhold, der faste heltidsansettelser er hovedregelen, understøtter en satsing på faglig kompetanse og utvikling, fremfor løsninger som kun gir kortsiktige gevinster.

Disse medlemmer er kritiske til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015 fordi det ikke bidrar til å forsterke disse trekkene ved det norske samfunnet, på flere områder tvert imot. Store skattelettelser til de som har mest kombineres med en uthuling av velferdsordninger som hjelper særlig vanskeligstilte. Dette bidrar til økte forskjeller, og kan på sikt svekke fellesskapsfølelse og samfunnstillit.

Disse medlemmer er opptatt av at demografiske endringer stiller oss foran store utfordringer i årene som kommer. Vi blir flere – befolkningsveksten er sterkere enn ellers i Europa, og sterkest i området rundt storbyene. Samtidig blir en større andel av befolkningen eldre – det forventes at antallet over 70 år vil dobles i løpet av de neste 30 årene. Disse medlemmer vil understreke at dette stiller krav til investeringer og politikk for fremtiden, og at utfordringene må møtes innenfor de rammer klimautfordringen setter. Disse medlemmer henviser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2015 har dette som bakteppe for sine viktigste satsingsområder.

Fjerning av kapittelet om bærekraftig utvikling i nasjonalbudsjettet

Disse medlemmer er svært kritiske til at regjeringen har fjernet kapittelet om bærekraftig utvikling i nasjonalbudsjettet. Nasjonalbudsjettet er regjeringens viktigste planleggingsdokument, og har de siste 11 årene inneholdt et kapittel om bærekraft.

Disse medlemmer viser til at arbeidet med bærekraftig utvikling dreier seg om å se miljø, økonomi og sosiale forhold i sammenheng. Perspektivet er globalt, men også nasjonalt, og tar blant annet opp hvordan Norge forvalter sin del av verdens natur- og miljøressurser og bærekraften i norsk økonomi.

Disse medlemmer er av den oppfatning at fjerningen av bærekraftskapittelet styrker inntrykket av at dette er en regjering som ikke prioriterer klima og miljø. Disse medlemmer viser til at denne rapporteringen startet opp under regjeringen Bondevik II og fortsatte under regjeringen Stoltenberg II. Disse medlemmer viser til at kapitlet om bærekraft ga en samlet framstilling basert på rapportering fra alle departementene, SSBs årlige oppdatering og analyser av det offisielle indikatorsettet for bærekraftig utvikling og regjeringens vurdering av hvordan budsjettet påvirker det på ulike områder. Disse medlemmer viser videre til at dette kapittelet var et viktig verktøy som sørget for at Norge hadde samlede planer på dette området. Disse medlemmer ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen melding som kan ivareta den samme funksjonen som bærekraftkapittelet i nasjonalbudsjettet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen melding som kan ivareta den samme funksjonen som bærekraftkapittelet i nasjonalbudsjettet.»

Effektiviserings- og avbyråkratiseringsreform

Disse medlemmer viser til det regjeringen kaller en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform. Dette består i at regjeringen kutter 0,5 pst. i alle offentlige driftsbudsjetter, og varsler dette også for de kommende årene. Disse medlemmer er positive til en effektiv offentlig sektor, men vil stille spørsmål ved måten regjeringen forsøker å oppnå dette på. Et flatt kutt på 0,5 pst. innebærer gjennomgående kutt uten at noe prioriteres. Disse medlemmer mener at et kutt som gjennomføres på denne måten vanskelig kan kalles en reform. Det er etter disse medlemmers syn vanskelig å se hvordan regjeringen skal få en mer effektiv prioritering og bedre utnyttelse av resursene uten å ha involvert de ansatte i dette. Resultatet av ikke å involvere arbeidstakerne i prosessen kan etter disse medlemmers syn bli at det utføres mindre når det stilles mindre resurser til disposisjon, og at kvaliteten på tjenestene dermed kan bli redusert.

Nettoføring av merverdiavgift

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å innføre en ordning med nettoføring av merverdiavgiften i ordinære statlige forvaltningsorgan fra 1. januar 2015. Nettoføringsordningen innebærer at forvaltningsorganene som inkluderes i ordningen ikke belastes merverdiavgift for deler av sine utgifter, men kan føre dette på et kapittel for merverdiavgift under Finansdepartementet. Ifølge regjeringen anslås dette samlet sett å utgjøre 5,2 mrd. kroner, men at anslaget er beheftet med usikkerhet.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i budsjettspørsmål 475 har bedt om en oversikt over hvordan budsjettet ville sett ut uten regjeringens foreslåtte grep. Det vil ikke regjeringen svare på. Stortinget har derfor ikke mulighet til å sammenligne regjeringens budsjettforslag med tidligere budsjetter, og følgelig ikke til å avdekke hva som er reelle satsinger/kutt og hva som skyldes nettoføring av merverdiavgifter. Disse medlemmer mener dette er uheldig. Disse medlemmer ber regjeringen på egnet måte komme tilbake til Stortinget med en presis oppstilling av budsjettet på kapittel og post hvor merverdiavgiften føres på vanlig måte.

3.1.2.3 Merknader fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti støtter mange av de forslagene regjeringen fremmer i Prop. 1 S (2014–2015) Statsbudsjettet 2015. Samtidig mener dette medlem at regjeringen benytter en for stor andel av det økonomiske handlingsrommet til å gi store skattelettelser til ressurssterke grupper i samfunnet, samtidig som det kuttes i sosiale ordninger for sårbare grupper. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår en mer sosialt ansvarlig innretning og bruk av handlingsrommet i budsjettet.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett for 2015 prioriterer kunnskap, familie og sosialt ansvar. Dette medlem vil ha flere lærere i barneskolen for å sikre at hver enkelt elev får god hjelp med tilpasset opplæring tidlig i skolegangen. Dette medlem foreslår to barnehageopptak, økt engangsstønad for unge foreldre og økt kontantstøtte for ettåringer for å gi familiene fleksibilitet. Dette medlem gjennomfører en rekke målrettede endringer for å hjelpe sårbare grupper og bidra til et bedre klima og miljø.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett gjør om lag like store endringer i budsjettet som under den rød-grønne regjeringen, noe som viser Kristelig Folkepartis posisjon i sentrum av norsk politikk. På utgiftssiden foreslår dette medlem endringer på nesten 8 mrd. kroner. Dette medlem omprioriterer for om lag 9 mrd. kroner på skatte- og avgiftssiden. Dette medlem legger opp til en mindre oljepengebruk enn regjeringen, og et justert skatte- og avgiftsnivå som ivaretar sosiale og grønne skatteendringer.

Dette medlem viser til at gjeldsproblemene i internasjonal økonomi, ikke minst i eurosonen i EU, skaper stor usikkerhet og fare for tilbakeslag som også kan ramme norsk økonomi. Norges næringsstruktur, våre relativt høye fødselstall og en fleksibilitet i økonomien har imidlertid gitt oss et fordelaktig utgangspunkt.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis budsjettalternativ har en tydelig, kristendemokratisk sentrumsprofil som gjenspeiler Kristelig Folkepartis politiske egenart. Dette medlem vil bygge samfunnet på de verdiene som er nedfelt i den kristne og humanistiske kulturarv. Dette verdigrunnlaget tar utgangspunkt i menneskeverd, nestekjærlighet og forvalteransvar. Dette kommer til uttrykk gjennom de prioriteringer dette medlem gjør i statsbudsjettet.

Dette medlem viser til at norsk skole i dag preges av at klassestørrelsene øker, og at hver lærer har ansvar for flere elever enn før. Kristelig Folkeparti ønsker å sikre alle elever tilpasset opplæring, og fylle kunnskapshullene idet de oppstår. Da må innsatsen settes inn tidlig i skoleløpet. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti vil øke lærertettheten for de minste elevene, slik at gjennomsnittlig gruppestørrelse i ordinær undervisning på 1.–4. trinn i grunnskolen ikke skal overstige 16 elever på skolenivå. Dette medlem mener økt lærertetthet vil gi flere elever utbytte av ordinær undervisning, redusere behovet for spesialundervisning senere i skoleløpet, og på sikt forebygge frafall i videregående skole. Satsingen vil kreve om lag 1 200–1 500 nye lærerårsverk, og er brutto kostnadsberegnet til om lag 1 mrd. kroner i året. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, og foreslår å bevilge 500 mill. kroner til økt lærertetthet på 1.–4. klassetrinn i grunnskolen fra skolestart høsten 2015 (halvårsvirkning). Kristelig Folkepartis alternative budsjett styrker satsingen på kunnskap betydelig med økte bevilgninger til folkehøgskoler, studieforbund, friskoler, universitet og høgskoler m.m.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis familiepolitikk har som mål å sikre barn en trygg oppvekst og å sikre gode vilkår for familiene. Trygghet og tid er viktig for barns oppvekstsvilkår. Kristelig Folkepartis familiepolitikk bygger på tillit til familien, et ønske om mer tid og fleksibilitet, at hensynet til familielivet skal gå foran hensynet til arbeidsliv og produktivitet, gode omsorgsordninger av høy kvalitet tilpasset hvert enkelt barn, kamp for likestilling og likelønn, vern om familie, ekteskap, samliv og foreldreskap, samt beskyttelse mot overgrep og vold.

Dette medlem viser til at alle barn som fødes før 1. september pr. i dag, har en lovbestemt rett til barnehageplass som ettåringer. Barn som er født etter 1. september, har derimot ingen slik rett til barnehageplass før neste hovedopptak som foretas i august hvert år, og kan dermed risikere å måtte vente nesten et helt år på plass. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti vil at flere barn skal få plass i barnehagen når det er ønsket av foreldrene. Regjeringen har foreslått å bevilge 100 mill. kroner til flere barnehageplasser i 2015. Forslaget legger til rette for etablering av om lag 800 flere barnehageplasser. Dette medlem viser videre til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår at ytterligere 400 mill. kroner anvendes til formålet i 2015. Det vil gi om lag 3 200 flere barnehageplasser enn regjeringen legger opp til. Kristelig Folkepartis alternative budsjett styrker satsingen på familiene betydelig gjennom økte bevilgninger til kontantstøtte, engangsstønad, familievern og samlivstiltak.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti ønsker å bidra til et arbeidsliv der alle som har mulighet til å arbeide, kan delta. Samtidig må personer som ikke makter å stå helt eller delvis i arbeid, sikres et verdig liv med tilstrekkelig inntekt. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti ønsker en mer sosialt ansvarlig innretning av statsbudsjettet enn det som fremgår av regjeringens forslag. I Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett foreslås det å redusere regjeringens forslag om lettelser i blant annet formuesskatten og toppskatten, og retter opp kuttene for blant annet uføre med barn. Dette medlem foreslår å øke antall tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne med 1 000 nye plasser, samt øke antall VTA-plasser med 200. Dette medlem mener at overgangsstønaden er et målrettet tiltak som bistår enslige foreldre i en kritisk fase. Dette medlem foreslår derfor at overgangsstønaden fortsatt skal kunne benyttes i 3 år. I Kristelig Folkepartis alternative budsjett styrkes den sosiale profilen ytterligere med økte bevilgninger til bistand, kvoteflyktninger, bostøtte, integreringstiltak, frivillige organisasjoner, ressurskrevende tjenester, og arbeid med rus og psykiatri.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis budsjettalternativ innebærer følgende hovedsatsinger, sammenliknet med regjeringens forslag (bokført bevilgningsendring i parentes dersom annet ikke er oppgitt):

Skole og utdanning:

• Tilskudd til økt lærertetthet, 1.–4. trinn (500 mill. kr)

• Reversere kutt i driftsstøtte og studiestøtte folkehøgskoler (34,2 mill. kr)

• Reversere kutt til studieforbundene (40 mill. kr)

• Fjerne behovsprøving borteboerstipend (85,7 mill. kr)

• Økt kapitaltilskudd til friskoler (40 mill. kr)

• Økte lærlingtilskuddet med 5000 kroner (98 mill. kr)

• Fjerne studieavgift for studenter utenfor EU/EØS (80,5 mill. kr)

Økt fleksibilitet for familiene:

• Innføre to årlige opptak i barnehagene (400 mill. kr)

• Økt kontantstøtte for alle ettåringer til 7 000 kr pr. mnd (119 mill. kr)

• Økt engangsstøtte ved fødsel og adopsjon til 3/4 G (282 mill. kr)

• Kapasitetsøkning i familievernet (131 mill. kr)

• Samlivstiltak, foreldrekurs og samtalegrupper (25 mill. kr)

• Flere ansatte i barnehagene (50 mill. kr)

• Mindre foreldrebetaling i barnehagene (332,5 mill. kr)

• Økning i adopsjonsstøtte til 1 G (8,8 mill. kr)

Sosial ansvarlighet:

• Reversere kutt i barnetillegget

• Beholde overgangsstønaden uendret

• 1 000 flere tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne (118 mill. kr)

• 200 flere VTA-plasser (22 mill. kr)

• 250 flere plasser på Raskere tilbake (55 mill. kr)

• Økt bostøtte (151 mill. kr)

• Husbanken – økt ramme med 5 mrd, renter (22 mill. kr)

• 1 500 flere kvoteflyktninger (347,2 mill. kr)

• barnehage for 4- og 5-åringer i asylmottak (42,2 mill. kr)

• Økt bistand (1 063 mill. kr)

• 1 500 flere sykehjemsplasser utover regjeringens forslag (119 mill. kr)

• Gjeninnføre toppfinansieringsordningen, ressurskrevende tjenester (220 mill.kr)

• Flere stillinger til skolehelsetjenesten og helsestasjonene (100 mill. kr)

• Frivillig arbeid, rusomsorg og psykisk helse (50 mill. kr)

• Rusarbeid i kommunene (110 mill. kr)

• Psykisk helsearbeid i kommunene (100 mill. kr)

• Spesialgrupper i politiet for bekjempelse av menneskehandel (25 mill. kr)

• Informasjonskampanje for bekjempelse av menneskehandel (5 mill. kr)

Distriktspolitikk:

• Tapskompensasjon fylkeskommuner (200 mill. kr)

• Regional utvikling og nyskaping – fylkeskommuner (150 mill. kr)

• Kommuner med endret arbeidsgiveravgift – kompensasjon (50 mill.kr)

• Overføringstariffer, utjevning av nettleie (40 mill. kr)

• Bredbåndsutbygging i distriktene (40 mill. kr)

Klima og miljø:

• Overføring til Energifondet - Transnova for EL-bilsatsing (70 mill. kr)

• Mer skogvern (300 mill. kr)

• Kalking av vassdrag (10 mill. kr)

• Kunnskapsløft for naturen (25 mill. kr)

• Flom og skredsikring – kartlegging av faresoner (20 mill. kr)

Verdiskaping/infrastruktur:

• Jernbane (400 mill. kr)

• Gang- og sykkelveier, belønningsordning (150 mill. kr)

• Skogplanting (12 mill. kr)

• Landbruksforskning 31,3 mill. kr)

• Tømmerkai og skogsveger (40 mill. kr)

• Tilskudd til økt bruk av tre (6,7 mill. kr)

• Markedsføringsmidler norsk reiseliv 40 mill. kr)

• Miljøteknologiordningen: Næringsrettet FoU (70 mill. kr)

Frivillighet, kultur og kirke:

• Økt grense for betaling av arb.giveravg. for frivillige organisasjoner 50 000 kr pr. ansatt, 500 000 kr samlet (8 mill. kr)

• Økt gavefradragsgrense til 30 000 kroner (26 mill. kr)

• Pressestøtten (50 mill. kr)

• Omstillingsmidler til Den norske kirke (16 mill. kr)

• Sjømannskirken – justere etterslep av stillinger (10 mill. kr)

• Musikkensembler, kor og det frie kulturfeltet (50 mill. kr)

• Ny assistentordning for unge billedkunstnere (6 mill. kr)

• Økt grunnstøtte til barne- og ungdomsorganisasjoner (12 mill. kr)

• Den kulturelle spaserstokken (29,8 mill. kr)

Skatt og avgift:

• Reversere generelle lettelser i formuesskatten (4010 mill. kr)

• Reversere lettelser i toppskatten (500 mill. kr)

• Reversere økning av grensen for avgiftsfri import (150 mill. kr)

• Økt CO2-komponent engangsavgiften (550 mill. kr)

• Prisjustere veibruksavgiftene på drivstoff, bensin (90 mill. kr)

• Prisjustere veibruksavgiftene på drivstoff, autodiesel (200 mill. kr)

• Økt el-avgift 1 øre (480 mill. kr)

• Økt CO2-avgift innenlandske flyreiser 1,5 kr (540 mill. kr)

• Miljøavgift plastposer 1,50 kr pr stk (1 080 mill. kr)

• Miljøavgift på papirposer 3 kr pr stk (130 mill. kr)

• Redusert engangsavgift for ladbare hybridbiler (275 mill. kr)

• Fjerne gevinstbeskatning skogeiendom (145 mill. kr)

Det vises til vedlegg til denne innstillingen for nærmere oversikt.

3.1.2.4 Merknader fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiets alternative budsjett har til hensikt å styrke et Norge som er preget av:

• Levende bygder

• Grønne byer

• Små forskjeller

Dette alternativet inneholder en rekke tiltak for å styrke grunnlaget for næringsutvikling og bosetting i hele landet. Den geografiske omfordelingen skal skje gjennom målrettede skatte- og avgiftsendringer og nye tiltak under ulike fagdepartementer. Totalt foreslår dette medlem nye og forsterkede tiltak for desentralisering og livskraft i hele landet på mer enn 10 mrd. kroner.

Dette medlem vil redusere den altfor sterke sentraliseringen av makt, kapital, arbeidsplasser og bosetting i det norske samfunnet. Dette handler ikke bare om en omfordeling mellom tettbygde og spredtbygde strøk eller mellom landsdeler. De største levekårsforskjellene finner man ofte innad i de store byene, og Senterpartiets alternative budsjettforslag bidrar til sosial omfordeling gjennom skattesystemet i tillegg til målrettede tiltak for sårbare grupper.

Dette medlem satser offensivt på klimatiltak og fornybar energi. Klima- og miljøsatsingen er på over 6 mrd. kroner mer enn regjeringen. Dette innebærer satsinger innenfor en rekke departementer, og et skatte- og avgiftsopplegg med en betydelig grønnere profil.

Oljepenger og skattepolitikk

Dette medlem holder fast ved en ansvarlig bruk av oljepenger og en skattepolitikk som skal redusere forskjellene – ikke øke dem. Av den grunn foreslår Senterpartiet i sitt alternative budsjett å bruke 2 mrd. kroner mindre oljepenger enn regjeringen Solberg og foreslår å videreføre et skattenivå på om lag samme nivå som i 2013. Dette innebærer en netto økning i skatter og avgifter på drøyt 15 mrd. kroner påløpt i forhold til regjeringens budsjettforslag.

Dette medlem viser til at den økonomiske politikken må ta utgangspunkt i at situasjonen ute i Europa er preget av stor ledighet og uvanlig lav styringsrente. I denne situasjonen er det ikke rom for skattelettelser som ikke på en entydig måte bidrar til å skape arbeidsplasser eller vekst.

Dette medlem avviser å bruke oljepenger som Fremskrittspartiet for å gi skattelettelser som Høyre. Dette medlem vil bruke de økte skatte- og avgiftsinntektene på en målrettet satsing for næringsutvikling og bosetting i hele landet, og en kraftfull miljø- og klimainnsats. Senterpartiets alternative budsjett skal bidra til

• å styrke næringsliv og arbeidsplasser, og å gi vekst i de delene av landet som trenger det mest

• å utjevne sosiale og geografiske forskjeller ved å redusere skattene for de som har de laveste inntektene, og gjennom at de som har høye inntekter og formuer skal bidra noe mer til fellesskapet

• å dreie skatter og avgifter i en retning som gir samfunnsøkonomiske gevinster ved å redusere miljøkostnadene for samfunnet

Dette medlem henter økte inntekter fra skatt på inntekt for personer samtidig som dette medlem foreslår skattelette med en klar sosial og geografisk profil. Beregninger viser at personer med inntekt lavere enn 350 000 kroner med dette medlems forslag vil få lavere skatt i 2015 enn i 2014. Dette utgjør nesten 1,9 mill. personer. I tillegg vil en rekke skattytere med inntekt mellom 350 000 kr og 600 000 kroner få skattelettelser gjennom de målrettede endringer i fradrag og regler som ligger i partiets opplegg. Skatteskjerpelsene for høyinntektsgrupper handler primært om reversering av skattelettelser som den blå-blå regjeringen gjennom budsjettavtalen med Kristelig Folkeparti og Venstre i fjor høst har gitt for inntektsåret 2014.

Dette medlem viser til at Senterpartiet foreslår å reversere det totale skatte- og avgiftsnivået tilbake til ca. 2013-nivå påløpt. Samtidig omfordeles det innenfor skattesystemet slik at skattytere med lavere inntekt enn 500 000 kroner, tilsvarende nesten 2,9 mill. personer, vil få lavere skatt enn de hadde i 2013. Personer med inntekt over 2 mill. kroner i snitt vil få en skatteøkning på ca. 0,25 pst. som følge av Senterpartiets alternative budsjettforslag.

Næringsliv

Dette medlem ønsker å styrke næringslivet på fastlandet i en situasjon hvor aktivitetsnivået i oljebransjen kan bli redusert. Dette medlem ønsker å styrke aktiviteten i næringslivet i distriktene ved å bedre rammebetingelsene for transportbransjen, industrien, landbruk og fiskeri. Produksjon av ny fornybar energi er en viktig miljøpolitisk og næringspolitisk satsing. Det er usikkert om regjeringens forslag til økte avskrivningssatser for vindkraft vil føre fram på grunn av EØS-avtalens forbud mot statsstøtte. Dette medlem foreslår i stedet en generell ordning for all produksjon av sertifikatkraft.

Dette medlem avviser regjeringens forslag om å svekke arbeidsplassene i varehandelen ved å subsidiere utenlandsk netthandel.

Dette medlem viser til at det er et økende problem i næringslivet at svart arbeid og svart økonomi brer om seg. Dette medlem går derfor mot regjeringens hevning av mva-grensen, og dette medlem foreslår å innføre et ROT-fradrag fra annet halvår 2015. Bevilgningene til Arbeidstilsynet, skatteetaten, Tollvesenet og politiet økes betydelig. Schengen-avtalen åpner for en langt strengere grensekontrol, og dette medlem foreslår økte midler til dette.

Velferd

Dette medlem ønsker et helse- og omsorgstilbud som tar vare på dem som trenger det mest: de syke, de pleietrengende og de som er mest avhengige av fellesskapet. Dette medlem øker derfor bevilgningene til kommunene og til helsevesenet langt ut over de rammene regjeringen og støttepartiene har vist vilje til.

Dette medlem viser til at regjeringens opplegg vil føre til at nye oppgaver må løses gjennom å kutte i bevilgningene til eksisterende oppgaver, som omsorg og skole. Dette er etter dette medlems mening ikke forsvarlig.

Reform

Skattesystemet står foran en nødvendig reform.

Dette medlem mener at forslaget til statsbudsjettet viser at det finnes åpenbare skjevheter i skattleggingen av særlig en næring. Dette medlem foreslår derfor at det innføres en skattlegging av finansnæringen i tråd med vurderingene til blant annet finanskriseutvalget. Dette medlem mener det er på høy tid at Stortinget gjør vedtak om å innføre en aktivitetsskatt på finanssektoren for å sikre at dagens skatteutgift for staten til denne sektoren heller dras inn som økte inntekter til fellesskapet. En slik skatt vil også medvirke til å dempe spekulativ finansiell virksomhet og dermed dempe virkningene av nye kriser som oppstår i finansnæringen. Dette grepet gir alene 3,5 mrd. kroner første år og vil gi mer enn 7 mrd. kroner på helårsbasis.

Et ekstraordinært bistands- og flyktningebudsjett

Dette medlem viser til at Senterpartiet vil medvirke til et samfunn med mindre forskjeller, både nasjonalt og globalt. Dette er også et overordna mål med Senterpartiets bistandspolitikk. Dette medlem foreslår å øke bistandsbudsjettet med ca. 1,2 mrd. kroner utover regjeringa sitt forslag. I tillegg foreslår partiet å ta imot 500 flere kvoteflyktninger, der man prioriterer hardt skadde flyktninger.

Kutt i overføringene til EU.

Dette medlem viser til at for neste år foreslår regjeringen en historisk høy overføring til EU på 4,5 mrd. kroner, gjennom de såkalte EØS-finansieringsordningene. Begrepsbruken er svært misvisende. EØS-avtalen skal gi gjensidig nytte for avtalepartene, og EU har stor nytte av avtalen. Det årlige beløpet Norge bidrar med til EØS-finansieringsordningene står ikke i forhold til dette. Dette medlem foreslår å redusere bevilgningene til EØS-finansieringsordningene med 2,57 mrd. kroner i forhold til regjeringens forslag for 2015. Med dette medlems forslag vil bevilgningene for 2015 være 1,93 mrd. kroner, noe som fortsatt er mer enn 100 mill. kroner høyere enn beløpet som ble brukt i 2013.

Senterpartiets alternative budsjett inneholder blant annet følgende konkrete tiltak:

• 3,7 mrd. kroner i økt inntektsramme for kommunene og fylkeskommunene. Av dette er ca. 2,5 mrd. kroner økning i kommunenes inntekter og ca. 1 mrd. kroner styrking av fylkesveibudsjettene og fylkenes arbeid med regional utvikling. Dette er nødvendig for å gi kommunesektoren mulighet til å videreføre nivået på tjenestetilbudet fra 2014 i tillegg til å løse nye og høyt prioriterte oppgaver.

• 850 mill. kroner til sykehusene utover regjeringens forslag, herunder øremerkes prosjektmidler på til sammen 90 mill. kroner over 3 år for oppretting av Rjukan spesialistsenter og «friklinikk».

• En femårig opptrappingsplan for kraftfull styrking av forebygging, behandlings- og oppfølgingstilbudet til personer med psykisk lidelse eller ruslidelser. Dette medlem foreslår 400 mill. kroner i øremerkede midler i 2015.

• Mer enn 600 mill. kroner prioriteres til en folkehelsesatsing.

• Veibevilgningene økes med ca. 1 mrd. kr, av dette 440 mill. kroner til opprustning og fornying av fylkesveier. Jernbaneverket får 686 mill. kroner Bevilgningene til havner, farleder og sjøtransport økes med 440 mill. kroner Samlet sett styrkes de transportrelaterte bevilgningene i statsbudsjettet (inkludert skattepakke for dagpendlere, handlingsplan for innfartsparkering, endrede avskrivningsregler for transportnæringen etc.) med over 3 mrd. kroner. Satsingene betyr en oppfølging og forsering av prioriteringer i Nasjonal transportplan.

• Miljøvennlige transportgrep styrkes kraftig, med til sammen 870 mill. kroner. Jernbaneinvesteringene økes med 250 mill. kroner – særlig med tanke på å få på plass flere krysningsspor. I tillegg økes bevilgningen til drift og vedlikehold. Kollektivtrafikken, bymiljø og gang- og sykkelveg prioriteres. Belønningsordningen for kollektivtrafikk i byområdene styrkes med 140 mill. kroner, og det settes av ekstra midler til kollektivtrafikk i distriktene. Tilskuddet til gang- og sykkelveger økes med 25 mill. kroner Det legges også opp til en viktig miljøsatsing på godstransport, og en incentivordning for å få godstrafikk bort fra veg og over på bane og sjø.

• Det satses kraftig på utbygging av høyhastighetsbredbånd. Senterpartiet foreslår å øke bevilgningene til utbygging i områder hvor det ikke er grunnlag for kommersiell utbygging med 165 mill. kroner (til 215 mill. kroner, en tredobling i forhold til regjeringens forslag).

• Skoleeier settes økonomisk stand til å gjennomføre et reelt løft for yrkesfagene, blant annet til å tilby vekslingsmodell og andre alternative opplæringsløp som kan bedre elevenes mulighet til å fullføre utdanningen. Utvidet tilbud om etter- og videreutdanning ved å gi faglærerne og yrkesfaglærerne prioritet. Senterpartiet foreslår også å styrke fagskoleutdanningene.

• Senterpartiet foreslår å gjeninnføre tilskuddet til frukt og grønt og utvider ordningen til å gjelde alle barne- og ungdomsskoler, samt starter opptrappingen mot innføringen av et skolemåltid. Partiet legger også til rette for at flere skoler kan realisere målet om én time fysisk aktivitet i løpet av skoledagen og foreslår et nytt tilskudd til leirskoler slik at alle elever skal få oppleve å dra på leirskole i løpet av grunnskolen.

• Senterpartiet går imot regjeringens kuttforslag i stipendordningene og mener dette er et angrep på elever i kommuner der en må bo borte fra hjemmet for å gå på videregående skole.

• Det verdifulle opplæringstilbudet gjennom studieforbund og fleksible utdanningstilbud gjennom studiesentra og nettskoler som har stor betydning for voksne utdanningssøkende i distriktene, styrkes.

• En kraftfull innsats mot økonomisk kriminalitet og svart arbeid. Senterpartiet går i mot regjeringens foreslåtte økning i omsetningsgrensen for registrering i merverdiavgifts-registeret, som flere av de største næringsorganisasjonene advarer mot. Partiet innfører ROT-fradrag, også det for å redusere omfanget av svart arbeid, og foreslår kraftige økninger i bevilgningene til Arbeidstilsynet, Tollvesenet, politiet og skatteetaten.

• Bedre lønnsomhet for både vindkraft og annen fornybar energi, som småkraft, gjennom bedrede avskrivningsregler. I motsetning til regjeringens forslag som kun dekker vindkraft, vil det ikke være nødvendig å notifisere en slik teknologinøytral ordning gjennom EØS. Dermed kan bransjen raskt få klarhet i sine rammebetingelser og nye prosjekter kan settes i gang i 2015.

• Senterpartiet foreslår å styrke tilskuddsordningen til utjevning av overføringstariffer, for å redusere de geografiske forskjellene i nettleien.

• 76 mill. kroner til villaks- og vannmiljøformål, blant annet midler til laksesperre i Driva.

• Forslag om sterk økning i Riksantikvarens og Kulturminnefondets budsjettkapitler med 110 mill. kroner, samt ny ordning for mva-kompensasjon for «fredede eiere».

• En offensiv sosial boligpolitikk, blant annet gjennom å øke Husbankens låneramme med 25 pst.

• Miljøteknologiordningen mer enn fordobles til 500 mill. kroner, for å støtte opp under miljøinitiativ i næringslivet.

• Senterpartiet går imot regjeringens kutt til reiseliv, romfart, marint verdiskapingsprogram og selfangst. Copernicus kan gi store industrielle ringvirkninger i Norge, med kontrakter til norsk industri og norske forskningsmiljøer på anslagsvis 1 mrd. kroner.

• Økt verdiskaping fra skog gjennom en satsing på alle deler av verdikjeden, og en samlet skogpakke på 1,4 mrd. kroner for 2015.

• Maksimumsbeløpet i nettolønnsordningen lønnsjusteres.

• Et krafttak for å bedre dyrevelferden, gjennom mer kunnskap, flere og bedre tilsyn og styrking av organisasjonene og de offentlige myndigheter som har ansvaret for dyrevelferd. Senterpartiet vil bedre ordningen med veterinærvakt samt gjennomføre en forsøksordning med dyrepoliti.

• I motsetning til regjeringen som kutter, foreslår Senterpartiet å øke Landbruks- og matdepartementets støtte til en rekke frivillige organisasjoner med 30 pst. fra dagens nivå. Senterpartiet mener frivillig sektor spiller en viktig rolle for blant annet mat, dyrevelferd og bygdekultur. I tillegg går partiet imot å avslutte kontoravtalene for 4H, Hageselskapet og Skogselskapet.

• Til sammen 30 mill. kroner til å følge opp strategien mot antibiotikaresistens.

• Mer enn 150 mill. kroner ekstra til Forskningsrådet og instituttene som jobber med mat og landbruk.

• 130 mill. kroner i økning til Forsvaret. Hæren får økte ressurser til ammunisjon og trening, Sjøforsvaret styrkes med 25 mill. kroner, Heimevernet får økte ressurser til effektiv trening, Kystvakten gis 17,5 mill. kroner til økt tilstedeværelse i nord.

• 1 000 flere tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne, 250 flere tiltaksplasser i ordningen «Raskere tilbake» og 200 flere med «Tidsubestemt lønnstilskudd». Staten skal igjen ta en større del av kostnadene ved permitteringer ved at arbeidsgiver bare skal betale for de 10 første dagene ved permittering, mot 20 i dag. Perioden arbeidsgiver fritas for lønnsplikt under permittering økes fra 26 til 30 uker.

• Omsorgspengeordningen for selvstendig næringsdrivende foreslås bedret ved å likestille denne med arbeidstakere. Senterpartiet går imot forslagene om økt inntektsgrense for sykepenger, både for arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende, samt mot økt inntektsgrense for foreldrepenger. Senterpartiet går også imot forslaget fra regjeringen om å omgjøre barnetillegget for uføre til et standardisert tillegg.

• Retten til barnehageplass er ikke oppfylt før vi har to barnehageopptak i året, og Senterpartiet bevilger 241 mill. kroner til en opptrappingsplan for dette. Senterpartiet støtter regjeringens forslag om lavere barnehageutgifter for familier med lav inntekt. Senterpartiet er imidlertid ikke enig i at dette skal finansieres gjennom en økning av maksprisen utover lønnsvekst for øvrige barnehagebarn. Partiet går derfor inn for å redusere maksprisen med 100 kroner/måned i forhold til regjeringens forslag, til 2 480 kroner/måned.

• Engangsstønaden og adopsjonsstøtten økes til 1 G (p.t. 88.370 kr) fra 1. juli 2015.

• En kraftig styrking av tiltak for å sikre gode oppvekstmiljø for fattige barnefamilier i byene.

• En videre opptrapping i støtten til tiltak for voldsutsatte barn, en av samfunnets aller mest sårbare grupper.

• Tilskuddssatsen for tiltak for enslige mindreårige asylsøkere i barnevernet økes til 90 pst., fra 80 pst. utover kommunal egenandel.

• En storstilt økning i bevilgningene til bibliotek og musikk- og kulturskolene som er viktige kulturinstitusjoner lokalt.

• Senterpartiet foreslår en egen tilskuddsordning for organisasjonseide kulturhus. I tillegg vil Senterpartiet utvide dagens momskompensasjonsordning for frivillige organisasjoner til også å gjelde momskompensasjon ved nybygg, påbygg eller ombygginger.

• Nullmoms for aviser, både trykt og digitalt og 50 mill. kroner i økt pressestøtte.

• Gode støtteordninger for bygging av idrettsanlegg, både for bredde- og toppidrett, samt redusere og forenkle krav til dokumentasjon. I tillegg vil Senterpartiet styrke de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene gjennom økning i driftstilskudd.

• En av kirkens kjerneoppgaver lokalt, trosopplæringen, styrkes. I tillegg gis midler til omstillingsarbeid innen Den norske kirke og et kraftig løft for å ta vare på kirkens bruksrom og kirkens kulturarv.

• Videreføring av statstilskuddet til Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK). I tillegg foreslås blant annet 3 mill. kroner til Stiftinga Nynorsk avissenter.

• 200 mill. kroner til distiktspolitiet, for økt synlighet og tilstedeværelse, bedre bemanning ved lensmannskontorene og redusert responstid. Senterpartiet setter også av ekstra midler slik at det straks kan igangsettes arbeid med bygging av nye fengsler i Agder, Ålesund og Mosjøen.

• Senterpartiet går imot forslaget om nøytral merverdiavgift i staten og helseforetakene.

• Senterpartiet går imot regjeringens forslag om å flytte de kommunale skatteoppkrevernes oppgaver til skatteetaten.

• Fribeløpet økes til 59 650 kr, slik at flere med lav inntekt slipper å betale skatt. Det gis lettelser i minstefradraget på mer enn 2,3 mrd. kroner. Personfradraget økes med 2 000 kroner Det særskilte fradraget for Nord-Troms og Finnmark med 10 000 kroner til 25 500 kroner. Senterpartiet øker også det særskilte fradraget i lønnsinntekt, foreldrefradraget for ulegitimerte utgifter til stell og pass av barn, særfradraget for enslige forsørgere og minstefradraget i pensjonsinntekt. Senterpartiet foreslår å opprettholde skatteklasse 2

• Prosentsatsen i skatt på alminnelig inntekt for personer økes tilbake til 28 pst. samtidig som Senterpartiet beholder dagens trygdeavgiftssats på 8,2 pst. Partiet viderefører innslagspunktene i toppskatten i trinn 1 og 2 nominelt uendret.

• BSU-ordningen forbedres ytterligere ved at årlig beløp økes til 30 000 kroner og samlet sparebeløp økes til 250 000 kroner.

• Økte bunnfradraget i formuesskatten fra 1 til 1,5 mill. kroner per skattyter (3 mill. kroner for ektepar), samtidig som satsen økes med 0,1 pst.poeng til 1,1 pst., slik denne var til og med inntektsåret 2013. Senterpartiet holder fast ved å likestille verdifastsettelsen av alle sekundærboliger samtidig som partiet øker ligningsverdien til 80 pst. av markedsverdi. I likhet med regjeringens forslag øker også Senterpartiet ligningsverdien av næringseiendom til 80 pst. Senterpartiets løsning gir samlet sett en innretning på formuesskatten som bevarer omfordelingsegenskapene ved skatten, og som samtidig gir 3,9 mrd. kroner i påløpte økte inntekter sammenlignet med regjeringens opplegg.

• På næringssiden gir Senterpartiet en rekke skattelettelser til våre viktige primærnæringer, skog, jordbruk og fiske. Partiet fjerner gevinstbeskatning på jord- og skogeiendom og øker både fiskerfradraget og jordbruksfradraget. I fiskerfradraget blir prosentsatsen økt til 34 pst. og i jordbruksfradraget blir det inntektsuavhengige fradraget økt med om lag 50 pst. til 100 000 kroner. Totalisatoravgiften reduseres fra 3,7 til 3 pst. Til sammen utgjør Senterpartiets samlede og målrettede skatte- og avgiftslettelser til næringslivet brutto nær 4 mrd. kroner påløpt.

• Avskrivningssatsene i saldogruppe c (vogntog, lastebiler, busser, varebiler mv) økes fra 20 til 25 pst. Dette gir bedre vilkår for transportnæringa. Senterpartiet innfører fast avskrivningssats i saldogruppe d (personbiler, maskiner og inventar) på 25 pst., noe som blant annet gir bedre vilkår for industrien.

• Saft fritas for avgift på alkoholfrie drikkevarer. Regjeringen bes om å utforme et regelverk for innføring av bunnfradrag i avgifter på drikkevareemballasje og engangsemballasje for drikkevarer.

• Senterpartiet fjerner veibruksavgift på biodiesel som oppfyller EUs bærekraftkriterier for å stimulere til økt bruk og produksjon av biodiesel. Videre reduserer partiet vektavgiften i engangsavgiften med 25 pst. for ladbare hybridbiler. Samtidig økes engangsavgiften for biler med høyt CO2-utslipp og reverserer regjeringens forslag til reduksjon i engangsavgiften for motorsykler og snøscootere. Senterpartiet reduserer heller ikke omregistreringsavgiften. Partiet prisjusterer veibruksavgiftene på drivstoff. NOx-avgiften økes med 3 kr/kg, elavgiften økes med 1 øre/kWh og det innføres en miljøavgift på plastposer tilsvarende 1 kr/pose. Til sammen øker Senterpartiet klima- og miljøavgiftene med ca. 2,3 mrd. kroner.

• Senterpartiet foreslår å reversere taxfree-endringene som ble vedtatt i 2014 og halverer de tollfrie kvotene for innførsel av tobakksvarer (taxfree-kvoten). Partiet øker avgiftene på både tobakk og alkohol med 3 pst.

• Senterpartiet foreslår å videreføre dagens mva-grense på netthandel på 200 kroner

• Senterpartiet foreslår å fjerne jeger- og fellingsavgiftene.

Norges utvikling

Dette medlem viser til at Norge har utviklet seg positivt over lang tid. Norge hevder seg svært godt i internasjonal sammenheng på mange områder. Sammen med de øvrige nordiske land skiller Norge seg positivt ut på sosiale, politiske og økonomiske rangeringer av land. Vi lever i et samfunn som har fått oppleve sterk økonomisk framgang i årtier og som samtidig har lyktes med en stor grad av utjevning av sosiale forskjeller i befolkningen. Innbyggerne har rettigheter til offentlig utdanning og helsetjenester for alle, og nyter godt av et sosialt sikkerhetsnett som er blant de beste i verden. Norge har på denne måten også kunnet gjennomføre en stor grad av likestilling mellom kjønnene som sammen med vellykkede og generøse familiepolitiske tiltak både gir en høyere sysselsettingsandel og en høyere gjennomsnittlig fruktbarhet i befolkningen enn i de fleste andre europeiske land.

Dette medlem mener at regjeringen nå fører en politikk som svekker grunnlaget for de gode resultatene Norge kan vise til.

Dette medlem viser til at det er en sammenheng mellom de gode resultatene Norge oppnår på mange samfunnsområder og den tilliten innbyggerne gir uttrykk for overfor samfunnets institusjoner. Denne tilliten, sammen med normer og samhold, danner samfunnets sosiale kapital. For dette medlem er det en overordnet målsetting å ta vare på og å bygge videre opp under tillit, normer og samhold i samfunnet. Dette medlem ønsker at både samfunnets sosiale og økonomiske kapital skal vokse.

Selvråderett og et desentralisert samfunn

Dette medlem mener at en viktig årsak til at samfunnsutviklingen blir vellykket, er at samfunnet er organisert på en demokratisk måte som gir innbyggerne innflytelse over utviklingen av sine liv. Nasjonalstaten har lyktes i å opprettholde en stor grad av selvråderett og har kontroll over viktige naturressurser. Norge er også på mange måter et svært desentralisert samfunn. Landet har et sterkt lokaldemokrati, viktige solidariske utjevningsordninger og har lyktes i å opprettholde levende lokalsamfunn og bosetting over hele landet i langt større grad enn andre land.

Dette medlem viser til at små og oversiktlige samfunn og stabil bosetting skaper grunnlag for «tette samfunn» hvor ulike former for uformelle sosiale kontrollmekanismer reduserer behovet for formell kontroll og regulering av livet. På denne måten har sosial kapital redusert behovet for kostbare formelle kontrolltiltak. Dette er en gevinst av den politikken Norge har ført for å opprettholde bosetting over hele landet.

Dette medlem viser til at Direktoratet for IKT i forvaltningen med jevne mellomrom undersøker nordmenns oppfatninger av kvaliteten av offentlig tjenesteyting og tilliten til forvaltningen. Denne «innbyggerundersøkelsen» viser for eksempel tydelig at innbyggerne er langt mer tilfreds med eldreomsorg, helsetjenester, barnehager og grunnskole i de små kommunene og at tilfredsheten faller med økende kommunestørrelse. De små kommunene har derfor «smådriftsfordeler» som lar seg måle i form av høyere tilfredshet med mange og viktige tjenester. Det er ikke mange stordriftsfordeler å finne i resultatene fra disse undersøkelsene. Innbyggerundersøkelsen viser imidlertid at innbyggerne i de største kommunene er langt mer tilfreds med kollektivtransporten enn innbyggerne i mindre kommuner. Kollektivtransport er et klassisk eksempel på offentlig tilbud hvor det nettopp er stordriftsfordeler i ordets egentlige betydning. Realisering av stordriftsfordeler er noe av hensikten med kollektivtransport.

Dette medlem mener det er et oppsiktsvekkende at regjeringen i sin store kommunereform ikke tar hensyn til at det er de største kommunene som oppnår de dårligste resultatene i innbyggerundersøkelsen. Reformen tar ensidig sikte på å skape færre og større enheter. Utfordringene i de største kommunene får ingen oppmerksomhet. Regjeringen viser ingen interesse for at små enheter faktisk kan lykkes bedre enn store enheter.

Dette medlem viser til at det i Norge finnes mange eksempler på at små enheter lykkes bedre enn større enheter. I debatten om sentraliseringen av domstolene i Norge har for eksempel VGs reportasjer vist at det er de minste domstolene som har raskest saksbehandling. Dommerne ved noen av de minste domstolene mener at små fagmiljøer der alle kjenner alle har et fortrinn ved at samarbeidet er tettere og mer effektivt. Større domstoler opplever en form for stordriftsulempe ved at færre tar ansvar for helheten og samarbeidet er mindre tett. Dette fenomenet omtales i noen sammenhenger som «gratispassasjerproblemet». Det innebærer at det enkelte medlem i en gruppe yter mindre og tar mindre ansvar for resultatene etter hvert som antallet medlemmer i gruppen øker. Mindre grupper har «smådriftsfordeler», mens større organisasjoner opplever stordriftsulemper i form av koordineringsproblemer, effektivitetstap og gratispassasjerproblemer.

Dette medlem mener det er et paradoks at regjeringen i debatten om reformer i offentlig forvaltning ensidig satser på realisering av stordriftsfordeler og sentralisering. Dette medlem går imot sentralisering blant annet fordi det vil gi en rekke utilsiktede virkninger som ikke får den nødvendige oppmerksomhet i den politiske debatten. Det er vel kjent at også privat næringsliv opplever slike utilsiktede konsekvenser av fusjoner og sammenslåinger.

Dette medlem viser også til at regjeringen i sin politiske plattform lovet at:

«Regjeringen vil stoppe nedleggelser av akutt- og fødetilbud som ikke er begrunnet med pasientsikkerhet og kvalitet, før nasjonal helse- og sykehusplan er behandlet.» Til tross for dette klare løftet har regjeringen godkjent nedleggelse av sykehuset på Rjukan.

Matproduksjonen: Selvforsyningsgrad, dyrehelse og dyrevelferd

Dette medlem viser til at Norge gjennom en målrettet nærings- og distriktspolitikk har lyktes i å opprettholde en større egenproduksjon av mat enn om landet hadde blitt medlem av Den europeiske union (EU). Selvforsyning av mat er viktig av en rekke grunner. Matproduksjon vil bli stadig viktigere i en verden med knappe ressurser og økende etterspørsel. Norsk produksjon av mat har gjort det mulig å opprettholde bosetting i distriktene, en variert bruksstruktur og levende kulturlandskap. Gjennom en nasjonal landbrukspolitikk kan Norge også opprettholde en høyere standard for dyrevelferd og veterinære målsettinger. Ren mat uten smitte av antibiotika-resistente mikroorganismer vil bli en stadig viktigere del av begrunnelsen for en nasjonal matproduksjon og en høyere selvforsyningsgrad.

Dette medlem mener at det er til stor skade for norsk selvforsyning og matvaresikkerhet at regjeringen forsøker å svekke tollvernet, sentralisere produksjonen og undergrave de veterinære standardene.

Naturressursbasert næringspolitikk: Oppdrett, fiskeri, skogbruk, mineralutvinning og utviklingen av ny fornybar energi

Dette medlem mener at naturressursbaserte næringer har hatt og vil ha stor betydning for Norge. Ny fornybar energi vil kunne være et av Norges store fortrinn i framtida. Ny fornybar energi representerer muligheter for eksportinntekter og en mer bærekraftig utvikling ved at det store drivstoffbehovet i transportvirksomheten dekkes av fornybare energikilder. Skognæringen vil dessuten kunne gi vesentlige bidrag til en norsk klimapolitikk. Fiskeriene vil alltid være en viktig eksport- og distriktsnæring, sammen med oppdrett. Mineralutvinning kan komme til å få stadig større omfang i Norge.

Forvaltning og foredling av naturressursene i Norge krever særskilte institusjonelle ordninger. Etableringen av det norske regimet med konsesjonslovgivning er et godt eksempel på slike institusjonelle ordninger som har vist seg å være svært vellykket i løpet av hundre år. Likeså har norsk oljepolitikk bygget på særnorske institusjonelle ordninger som alle i dag ser har vært vellykkede. Det må også i fremtiden utvikles slike spesielle næringspolitiske tiltak for de naturressursbaserte næringene i Norge som sikrer nasjonal kontroll over ressursene og lokal foredling av dem.

Dette medlem viser til at næringer som gjør bruk av verdifulle naturressurser, stiller særlige krav til utforming av skatte- og avgiftssystemet. Som for vannkraften fører også mineralutvinning, vindkraftanlegg og anlegg for oppdrett til inngrep i naturen, som både påvirker vårt naturmangfold og som kan tilsidesette annen lokal bruk av de samme naturressurser, for eksempel til frilufts- og reiseliv.

Disse egenskaper har fra vannkraftens barndom skapt en bred politisk tradisjon for egne institusjonelle ordninger, som har gitt de berørte lokalsamfunn en rettmessig andel av den vannkraftformuen deres naturressurser gir opphav til, blant annet i form av en kommunal naturressursskatt. Slike institusjonelle ordninger gir også berørte lokalsamfunn nødvendige insentiver for å akseptere inngrep i deres natur, og er i samsvar med det internasjonale prinsippet om at den som tar i bruk en naturressurs, skal betale for det, jf. blant annet Brundtland-kommisjonens rapport.

Økende sosiale forskjeller blant annet som følge av sentraliseringen.

Dette medlem viser til at en konsekvens av sentraliseringen er at boligprisene i pressområdene øker kraftig. Det er en fare for utvikling av en «boligboble» også i norsk økonomi, på samme måte som man har sett i en del andre land. Skattereglene premierer investeringer i bolig og fritidseiendom. Dette medlem ser det som viktig at flest mulig får eie sin egen bolig, men ser det ikke som statens oppgave å stimulere til at folk skal eie mange boliger. Sparing i form av å kunne eie egen bolig medfører en rekke fordeler for individer og familier i form av trygghet, ansvarsfølelse, frihet og uavhengighet. Svært høye og raskt voksende boligpriser gjør det imidlertid vanskelig for stadig større grupper å skaffe seg bolig, og de sosiale forskjellene øker som følge av dette. Taperne er alle arbeidstakerne, spesielt i privat sektor, som blir hengende etter i lønnsutviklingen og samtidig skal konkurrere på dette boligmarkedet.

Dette medlem viser til at de endringene regjeringen legger opp til i skattesystemet forsterker de sosiale og geografiske forskjellene. Konsekvensene av dette må kartlegges. Dette medlem har bedt Finansdepartementet svare på hvordan regjeringens ulike skattelettelser fordeler seg geografisk mellom klart definerte områder: fylker, kommuner, bydeler og arbeidsgiveravgiftssoner. Finansdepartementet har svart at de ikke er i stand til å svare på spørsmål om slike geografiske omfordelingsvirkninger av statsbudsjettet. Det er overraskende at slike fordelingsvirkninger ikke blir redegjort for.

3.1.2.5 Merknader fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative forslag til statsbudsjett for 2015, som ble presentert 3. november 2014. Dette medlem viser til at Venstres stortingsrepresentanter – på samme måte som ved behandlingen av statsbudsjettet for 2014 – primært vil stemme for Venstres forslag til rammebevilgninger, basert på Venstres forslag til statsbudsjett for 2015, i denne innstilling under behandlingen i Stortinget. En avtale med regjeringspartiene om statsbudsjettet for 2015 vil få Venstres subsidiære støtte dersom Venstres eget alternativ ikke får flertall.

Dette medlem viser videre til at regjeringen la fram sitt budsjettforslag 8. oktober 2014. Det er selvfølgelig mye Venstre er enig i det forslaget regjeringen har lagt fram. Flere saker som Venstre har kjempet for i flere år blir nå en realitet, bl.a. etterutdanning av lærere, et eget regelråd for næringslivet, styrket forskningsinnsats, økte bevilgninger til jernbane, økning av etableretilskuddet under Innovasjon Norge m.m. Også det viktige arbeidet med effektivisering og forenkling av offentlig sektor gjennom bl.a. nøytral moms og en effektiviseringsreform i offentlig sektor, er positivt. Dette medlem hadde gjerne sett at regjeringen gikk lenger på alle disse områdene, men retningen er rett.

Men det er en del områder hvor både Venstre og en rekke andre aktører med rette har vært kritiske til regjeringens budsjettforslag:

• Det gjelder den samlede klima- og miljøinnsatsen. Dette medlem registrerer at statsministeren i Aftenposten 16. oktober forklarer dette med at «flere av statsrådene ikke er så opptatt av klimasaken», og dette medlem registrerer ikke minst at klima- og miljøvernministeren selv i Dagens Næringsliv 31. oktober 2014 satser på at Venstre og Kristelig Folkeparti skal rette opp miseren.

• Det gjelder den samlede sosiale profilen, både gjennom skatteopplegget, en manglende reell fattigdomssatsing og en rekke usosiale kutt både overfor enslige forsørgere, uføre og overfor asylsøkere og flyktninger.

• Det gjelder en manglende vilje til å legge til rette for nyskaping i næringslivet, gjennom skattesystemet, tilgang på risikovillig kapital, bedre rettigheter for selvstendig næringsdrivende og ikke minst å legge til rette for næringsutvikling i distriktene og områder av landet som i liten grad er påvirket av olje- og gassnæringen.

• Og det gjelder at statsbudsjettet er i overkant ekspansivt. Det brukes rekordmye oljepenger, og selv om det «bare» brukes 3 pst. av oljefondet er det både en relativ og nominell økning ut over nivået fra 2014 og det som var forventet.

Dette medlem viser til at Venstres budsjettforslag for 2015 derfor gjør viktige og riktige grep på disse områdene og er svært godt tilpasset de utfordringene vi står overfor – både nasjonalt og internasjonalt. Det skiller seg fra regjeringens forslag på flere viktige områder:

• En samlet miljø- og klimasatsing på 4,2 mrd. kroner, hvor det er en betydelig satsing på kollektivtransport og miljøvennlige transportløsninger på til sammen 2,5 mrd. kroner.

• Et grønt skatteskifte på 13,3 mrd. kroner, et skatteopplegg med en helt annen og bedre sosial profil når det gjelder lettelser i skattlegging av lønnsinntekt og formue og en målrettet skattepolitikk for å stimulere til innovasjon og gründerskap. Venstres opplegg innebærer en netto skatteskjerpelse på 3,7 mrd. kroner i forhold til regjeringens forslag (men en lettelse på 3,3 mrd. kroner i forhold til 2014).

• En samlet fattigdomssatsing med et bredt spekter av tiltak på 2,5 mrd. kroner. I tillegg økes bistandsinnsatsen til verdens fattige tilsvarende 1 pst av BNI.

• En satsing på skole, utdanning og forskning med vel 3,1 mrd. kroner, hvorav økt forskningsinnsats utgjør om lag 1,15 mrd. kroner og etterutdanning av flere lærere 420 mill. kroner.

• Tiltak for å styrke norsk næringsliv og fastlandsindustri og motvirke todeling av økonomien med 6,3 mrd. kroner.

• En satsing på økt kvalitet i barnehager, lavere pris for barn i lavinntektsfamilier og flere barnehageplasser på til sammen ca. 1 mrd. kroner.

• Styrking av kommuneøkonomien med om lag 1,8 mrd. kroner.

• Satsing på forebygging og folkehelse med om lag 1 mrd. kroner.

• En oljepengebruk som er vel 3 mrd. lavere enn det regjeringen legger opp til. I tillegg kommer en skatte- og avgiftsskjerpelse for petroleumssektoren på om lag 1,6 mrd. kroner og flytting av Petoros administrasjonskostnader til SDØE, noe som samlet medfører at overføringene til Statens pensjonsfond utland øker med 4,3 mrd. kroner med Venstres opplegg.

På tross av betydelig økte satsinger på de områdene som er viktigst for Venstre: miljø og klima, fattigdomsbekjempelse, skole, utdanning og forskning og næringsliv og nyskaping vil Venstres forslag til statsbudsjett for 2015 være mindre ekspansivt enn regjeringens forslag og mindre ekspansivt enn øvrige partiers i denne innstillingen, gitt kombinasjon av mindre oljepengebruk og skatteskjerpelser.

Som det framgår av de ulike rammeområder som følger i denne innstillingen, foreslår dette medlem på vegne av Venstre følgende endringer og omprioriteringer:

Dette medlem mener at Venstres forslag til statsbudsjett for 2015 inneholder de hovedsatsinger som skal til for å ta Norge i rett retning inn i framtiden – inn i det klimavennlige kunnskapssamfunnet vi skal leve av i framtiden og hvor vi samtidig løfter og tar vare på dem som er vanskeligst stilt.

Dette medlem viser for øvrig til detaljert omtale og oversikt over alle Venstres forslag til endringer på statsbudsjettet for 2015 under de ulike rammeområder i denne innstillingen.

3.1.2.6 Merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til eget forslag til alternativt statsbudsjett. Dette medlem mener solidaritet og fellesskapsløsninger er en bedre kurs for Norge enn regjeringens import av økonomiske teorier fra fordums regjeringer i Storbritannia og USA. Dette medlem vil understreke at velferdssamfunnet er et verktøy for å bygge et fritt og demokratisk samfunn. Når en omfordeler rikdom og bygger gratis helse- og utdanningstilbud for alle, skaper man et samfunn der flere får følge sine drømmer og leve gode liv. Dette medlem viser til at det er omfordeling, god forvaltning av naturressurser, og ekte muligheter for alle som gjør landet vårt godt å bo i, og at vi i Norge deler for å skape.

Dette medlem er bekymret for at regjeringen med sitt forslag til statsbudsjett styrer Norge vekk fra de verdiene som har gjort Norge til et så godt land å leve i. Renteinntekter skal nå lønne seg mer enn hardt arbeid. Omstilling til framtidas industri og arbeidsplasser står på vent. Og i stedet for å sikre et verdig liv for noen av samfunnets fattigste, brukes milliardbeløp på å gi de rikeste store skattelettelser. Dette medlem har merket seg at statsminister Erna Solberg, da hun ble konfrontert med de alvorlige konsekvensene av de foreslåtte kuttene i barnetillegget for uføre, uttalte at:

«Det er mange hjerteskjærende historier, men vi må gjøre det vi vet virker.»

Dette medlem synes knapt det finnes et klarere eksempel på at statsministerens egne ideologiske teorier i praksis settes foran flere tiårs erfaring med utvikling av det norske velferdssamfunnet, og kan ikke konkludere med annet enn at regjeringen, både i ord og i handling, prioriterer milliarder foran mennesker.

Dette medlem mener svaret på vår tids utfordringer er å bygge videre på den norske solidariteten. Klimakrisa og miljøødeleggelser bekjemper vi best sammen, ikke ved å gi markedet større makt. Verdiene vi skal leve av etter olja krever at hele samfunnet omstiller seg, og at vi sammen tør å satse på kunnskap, innovasjon og miljø. I dag vokser mange barn opp i utrygghet eller opplever grov omsorgssvikt. I fellesskap kan vi hjelpe alle til en trygg oppvekst, bekjempe fattigdom og forskjeller, og bruke de store pengene på de små menneskene.

Dette medlem vil påpeke at likestilling mellom kvinner og menn ikke kommer av seg selv, og det gjør heller ikke små forskjeller. Bare gjennom en økonomisk politikk for velferd og omfordeling kan vi bekjempe ulikhetssamfunnet og gi alle muligheten til et godt liv.

Dette medlem mener Norge er del av et fellesskap. I et år med flere flyktninger enn noen gang siden andre verdenskrig, mener dette medlem det er smålig å kutte i bistanden, og nekte å ta imot flere skadde flyktninger. Dette medlem vil erstatte småligheten med et løft for internasjonal solidaritet.

Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstrepartis hovedprioriteringer i sitt alternative statsbudsjett for 2015:

• omfordeling gjennom skattesystemet for å sikre et samfunn med små forskjeller og mindre fattigdom

• aktiv bekjempelse av fattigdom gjennom målrettede økninger i barnetrygden, bedre rettigheter for arbeidsløs ungdom, og en styrking av levekårene til de mest vanskeligstilte

• aktiv politikk for å bygge Norge grønt, ved å sikre og skape norske arbeidsplasser innen klimavennlig industri og næringsliv

• et likestilt arbeidsliv, med flere hele stillinger, økt grunnbemanning og redusert arbeidstid

• utvikling av en heldagsskole med flere lærere i hele grunnskoleløpet

• et historisk løft for humanitær innsats og flyktninger

Dette medlem vil understreke at små forskjeller er en forutsetning for et godt samfunn, og gir rettferdig fordeling av makt og muligheter. Internasjonale sammenligninger viser at store forskjeller fører med seg lavere tillit, dårligere helse og høyere kriminalitet. Store forskjeller er også negativt for økonomien som helhet. Dette medlem foreslår derfor å øke omfordelingen innenfor skattesystemet slik at de som har de høyeste formuene og inntektene bidrar mer, mens de som har vanlige inntekter betaler noe mindre skatt.

Dette medlem minner om at utslippene fra fossile energikilder må reduseres dramatisk om vi skal ha mulighet til å unngå katastrofale klimaendringer. Det krever politisk vilje. Norge har et spesielt ansvar for å lede an i omstillingen til det utslippsfrie samfunnet. I dag er vi for avhengige av olja, samtidig som landbasert industri sliter i konkurransen med oljesektoren. Dette medlem foreslår derfor skattegrep som flytter ressurser fra oljeindustrien til landbasert næringsliv. Sosialistisk Venstreparti foreslår i sitt alternative budsjett å senke bedriftsskatten og fjerne subsidiene oljenæringa får gjennom skattesystemet. Slik flyttes penger fra sokkelen til framtidas næringer.

Dette medlem er overrasket over at regjeringen ikke presenterer noen skatte- og avgiftsgrep som i vesentlig grad bidrar til grønn omstilling, og foreslår derfor skatte- og avgiftsendringer som forsterker satsingen på å kutte utslipp og gjøre klimateknologi lønnsomt. Økte avgifter på CO2 vil gjøre de fornybare alternativene til fossil fyringsolje mer lønnsomt, og endring i ulike drivstoff- og bilavgifter vil også fremme utslippskutt og nullutslippsteknologi i transportsektoren. Dette medlem vil understreke at et grønt skatteskifte kun er mulig dersom en også lager et mer omfordelende skattesystem, og viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag til innretning av skatte- og avgiftssystemet.

Dette medlem mener at inntektene fra oljevirksomheten har blitt forvaltet på en måte som kommer fellesskapet til gode. Samtidig brukes det hvert år stadig mer oljepenger. Det siste året har bruken av oljepenger økt kraftigere enn normalt, og Norge har blitt mer oljeavhengig. Den landbaserte industrien blir sterkt påvirket av oljepengebruk og påfølgende økt kronekurs. Dette er også et spørsmål om fordeling. Et unødvendig høyt forbruk av oljepenger i dag innebærer at vi skyver regningen over til fremtidens generasjoner. Når oljepenger i tillegg blir brukt for å smøre skattekuttene fra regjeringen, flyttes formue fra bunnen av havet til rike arvingers bankkontoer.

Dette medlem foreslår å senke oljepengebruken betydelig i årets budsjett: fire mrd. kroner mindre enn regjeringens forslag.

Dette medlem vil peke på at finanskrisen har sitt utspring i for store økonomiske forskjeller verden over, og en finanssektor som har vært for dårlig regulert. I Norge betaler fortsatt sektoren langt mindre skatt enn resten av næringslivet. Finanssektoren blir subsidiert gjennom at de i hovedsak er fritatt for å betale merverdiavgift. Dette medlem foreslår derfor at det innføres merverdiavgift også for finansielle tjenester. Dette har også positive ringvirkninger for resten av næringslivet.

Dette medlem vil minne om at fellesskapet ville hatt i overkant av 15 mrd. kroner i høyere påløpte skatteinntekter i 2015 dersom skatte- og avgiftsnivået hadde vært på samme nivå som i 2013. Dette medlem foreslår å øke skattenivået tilbake til dette nivået, i tillegg til inntektene fra innføringen av merverdiavgiften i finanssektoren. Dette medlem mener en slik politikk vil gi rom til å bruke mindre oljepenger, omfordele, styrke velferden og investere i framtidas næringsliv, og at dette samlet sett er grep som omfordeler og legger til rette for nye næringer.

3.2 Gjennomgang av forslaget til statsbudsjett for 2015 etter den vedtatte inndelingen i rammeområder

3.2.1 Rammeområde 1 (Statsforvaltning), under kommunal- og forvaltningskomiteen

3.2.1.1 Sammendrag

3.2.1.2 Komiteens merknader

3.2.1.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet foreslår at ramme 1 settes til 6 410 053 000 kroner, som er det samme som regjeringens forslag. Disse medlemmermener det er viktig å skape en enklere hverdag for folk flest gjennom forenkling av lover og regler, og fjerning av unødvendige og særnorske forbud og påbud. Disse medlemmer mener samfunnet må bli mindre byråkratisk, og at enkeltmennesket bør ha større frihet til å styre eget liv uten innblanding fra politikere og byråkrater.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at fellesskapets ressurser skal brukes mest mulig effektivt. Det skal stilles krav til bruk av skattebetalernes penger. Disse medlemmer støtter derfor regjeringens arbeid med å innføre en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform fra og med 2015. Innføringen av reformen vil gi insentiver til mer effektiv statlig drift og skape handlingsrom for prioriteringer i statsbudsjettet. Disse medlemmer mener at gevinstene fra et mindre byråkrati og mer effektiv bruk av pengene vil komme fellesskapet til gode og være med på å sikre gode velferdstjenester til alle.

3.2.1.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår at ramme 1 settes til 6 410 053 000 kroner, som er det samme som regjeringens forslag.

3.2.1.2.3 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 1 settes til 6 388 053 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 22 000 000 kroner.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2015 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2014–2015), samt tilleggsproposisjoner 1–3.

Dette medlem mener en effektiv og moderne offentlig forvaltning er viktig for å sikre befolkningen et godt og tilpasset tjenestetilbud. Fortsatt er det mye som kan gjøres for at det skal bli enklere for innbyggerne å finne fram i det offentlige byråkratiet og gjennom forenkling av skjemaer og regelverk.

Dette medlem vil samtidig understreke at det norske velferdssamfunnet har kvaliteter som det er viktig å ta vare på. Forandring må gjøres for å forbedre, fornye og forenkle, ikke for forandringens egen skyld.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett for 2015 har foreslått å øke bevilgningene til partistøtte med 5 mill. kroner, noe som vil gi de politiske partiene en økonomisk utvikling om lag i samsvar med pris- og lønnsutviklingen.

Dette medlem viser også til at det i det alternative budsjettet ble foreslått enkelte endringer på Statsbyggs budsjett. Det ble foreslått planleggingsmidler til nytt tinghus i Stavanger og midler til opppussing av naturhistorisk museum i Bergen. Det ble også foreslått å utsette igangsetting av politiets utlendingsinternat på Trandum.

3.2.1.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 1 settes til 6 479 653 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 69 600 000 kroner. For øvrig vises det til Senterpartiets hovedmerknad.

3.2.1.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 1 settes til 6 056 053 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 354 000 000 kroner.

Dette medlem viser til at Venstres helhetlige alternative statsbudsjett for 2015 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2014–2015), samt tilleggsproposisjoner 1–3. Konkrete endringer på rammeområde 1 i forhold til dette dokumentet følger av tabellen under.

Dette medlem mener at det offentlige er helt avhengig av verdiskapingen i det private næringsliv. Like klart er det at næringslivet er avhengig av en velfungerende offentlig sektor. Ikke minst er gode skoler nødvendig for at norske bedrifter skal kunne fortsette å hevde seg i kunnskapsindustrien, og et godt barnehagetilbud er viktig for deltagelsen i yrkeslivet. For dette medlem er det likevel et mål at veksten i det offentliges utgifter må være lavere enn veksten i samfunnet for øvrig.

Det ytes stor innsats fra ansatte i offentlig sektor, som vi alle er avhengig av. Men systemene må reformeres for å bedre tjenestene for borgerne. Å ta i bruk ny teknologi i offentlig sektor er en del av dette. Bedre samordning mellom forvaltningsnivåer og forenkling er en annen del av det. I tillegg mener dette medlem at det er en del å hente på å utfordre offentlig sektor på å konkurrere mer, både med seg selv og med andre. Dette medlem vil særlig peke på potensialet vi har i frivillig sektor, som ofte har et idealistisk formål og engasjement som mobiliserer til innsats.

Dette medlem mener videre at det er en stor utfordring at offentlig sektor stadig blir større og mer omfattende og at den statlige kontroll og statlige oppgaver blir flere. Dette medlem ønsker å effektivisere offentlig sektor, og flytte flere statlige oppgaver ned til kommunene. Dette medlem mener derfor at det ikke er grunnlag for å styrke fylkesmannsembetene gjennom økte bevilgninger og foreslår i stedet en nominell videreføring av bevilgninger for 2014.

Dette medlem viser til at offentlig forvaltning som stor kunde og bestiller kan bidra til konkurranse som skjerper og utvikler norske tjenester, produsenter og leverandører. Det offentlige bør føre en åpen anbudspolitikk med likebehandling av tilbydere. Det bør også stilles krav til at alle produkter som det offentlige kjøper er de beste på markedet når det gjelder miljøegenskaper.

Dette medlem mener at det er behov for kompetanseheving i arbeidet med å sikre miljøbevisste offentlige anskaffelser. Ulike offentlige organer trenger verktøy og veiledere for ivaretakelse av miljøhensyn og vurdering av livsløpskostnader i offentlige anskaffelser. Bevilgninger som Direktoratet for IKT og forvaltning (Difi) tidligere fikk for å sikre miljøbevisste offentlige anskaffelser, ble kuttet i regjeringen Solbergs tilleggsproposisjon for 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Dette medlem foreslår nå å gjeninnføre ordningen og foreslår å bevilge 10 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem vil legge til rette for omfattende bruk av elektronisk handel, også innenfor det offentlige. I løpet av neste stortingsperiode bør minst halvparten av alle offentlige innkjøp gjøres elektronisk, og ressursene frigjøres til å yte bedre tjenester i stat, fylker og kommuner. I rapporten «Kunnskap som virkemiddel i offentlige innkjøpsprosesser» fra 2013 konkluderes det med et årlig innsparingspotensial på mellom 30 og 45 mrd. kroner ved mer profesjonaliserte innkjøp. Nøkkelord er ifølge rapporten innovasjon, kompetanse og kultur i offentlig sektor.

Dette medlem mener at det offentlige har et særlig ansvar for å tilrettelegge for at personer med nedsatt funksjons- og/eller arbeidsevne kan delta i yrkeslivet. Dette medlem viser i så måte til en rekke tiltak for å få flere i arbeid omtalt under rammeområde 7 og 9 i denne innstilling. I tillegg foreslår dette medlem å legge til rette for at flere med nedsatt funksjonsevne kan arbeide i statsforvaltningen og foreslår derfor å bevilge 10 mill. kroner til 200 ekstra traineeplasser for funksjonshemmede i statsforvaltningen.

Dette medlem viser til at det bevilges betydelige summer til ulike ordinære byggeprosjekter og investeringer under Statsbyggs portefølje. Det er derfor grunn til å tro at en mindre bevilgning i 2014 bare vil medføre enkelte mindre forsinkelser på ulike prosjekter, jf. tidligere slike faseforsinkelser i forbindelse med bevilgninger over ulike budsjett. Dette framgår også av svarene fra Finansdepartementet til dette medlem i forbindelse med forarbeidet til Stortingets behandling av forslaget til statsbudsjett for 2015. Dette medlem foreslår derfor at det bevilges 150 mill. kroner mindre samlet under ulike byggeprosjekter enn det regjeringen legger opp til.

Dette medlem viser videre til at de fleste av byggeprosjektene utenfor husleieordningen enten er i oppstartsfasen eller kommet langt i byggeprosessen. I henhold til svar som dette medlem har fått fra Finansdepartementet i forbindelse med forarbeidet til Stortingets behandling av forslaget til statsbudsjett for 2015, vil det derfor være mulig å forskyve prosjekter der det ikke er inngått kontrakter. Dette medlem foreslår derfor at det for byggeprosjekter utenfor husleieordningen bevilges 125 mill. kroner mindre enn det regjeringen legger opp til.

Dette medlem mener at det ikke bør avsettes en eksplisitt bevilgning til kjøp av eiendom under Statsbygg. Dette medlem viser til særskilt vedlegg til Prop. 1 S (2009–2010) Oversikt over statens eiendommer, hvor det framgår over 320 sider hvilke eiendommer staten eier. En rekke av disse eiendommene kan det åpenbart stilles spørsmål om hensiktsmessigheten av eierskapet til. I svar på spørsmål fra Venstre i forbindelse med budsjettbehandlingen i 2010 skrev også departementet at:

«Fornyings- og administrasjonsdepartementet holder på med en kartlegging av eiendommer som Statsbygg forvalter, men som ikke naturlig hører inn under Statsbyggs ansvarsområde. Det vil da vurderes om det er eiendommer som kan overføres til annen statlig eller offentlig forvalter eller selges i det åpne marked.»

Dette medlem viser til at til kjøp av eiendommer kan finansieres ved salg og omprioriteringer, og at det således ikke anses nødvendig med en eksplisitt bevilgning på 72 mill. kroner som foreslått av regjeringen.

Samlet foreslår dette medlem følgende konkrete endringer under rammeområde 1, Statsforvaltningen:

3.2.1.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår at rammeområde 1 settes til 6 428 053 000 kroner, som er en økning på 18 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S (2014–2015) inkludert Prop. 1 S (2014–2015) Tillegg 1–3.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti prioriterer blant annet 15 mill. kroner til oppstart av arkivbygget på Tynset, som skal inneholde fellesdepot for Arkivverket og Norsk Helsearkiv, noe regjeringen har trenert. Dette medlem mener det er nødvendig at det nye museumsbygget for Saemien Sijte blir realisert, og derfor settes det av 5 mill. kroner i oppstartsbevilgning. Tiltaket, som kulturinstitusjon, kompetansesenter, formidlingsarena og reiselivsmål, vil være viktig for regional kultur- og næringsutvikling og fremstå som et fyrtårn for den sørsamiske kulturen.

Dette medlem viser til at Datatilsynet er avgjørende viktig for personvernet. Derfor er det betenkelig at regjeringen kutter i bevilgningene når personvernet er under så stort press. Dette medlem mener derfor at Datatilsynet må styrkes med 3 mill. kroner.

Dette medlem fremmer forslag om miljøvennlige innkjøp, Statlig plusshus og foreslår 200 ekstra traineeplasser for funksjonshemmede i statsforvaltningen.

Dette medlem viser til fagkomiteens innstilling for nærmere omtale av endringer.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan en kan styrke kompetansen innen miljøhensyn i offentlige anskaffelser.»

«Stortinget ber regjeringen gjenopprette Direktoratet for forvaltning og IKT sin avdeling for miljøretting av offentlige innkjøp.»

3.2.1.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 1

Det vises til pkt. 3.3 nedenfor.

3.2.2 Rammeområde 2 (Familie- og forbruker), under familie- og kulturkomiteen

3.2.2.1 Sammendrag

3.2.2.2 Komiteens merknader

3.2.2.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet foreslår at ramme 2 settes til 45 497 819 000 kroner, som er det samme som regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at regjeringen i dette budsjettet gjør et løft for barn og familier med behov for hjelp, og prioriterer forebyggende familievern, barnevern og sosiale tiltak rettet mot utsatte barn og ungdom.

Disse medlemmer ser regjeringens forslag om å innføre et nasjonalt minstekrav for redusert foreldrebetaling for familier med lav inntekt som et viktig tiltak for å sikre at flere får mulighet til å benytte seg av tilbud om barnehageplass. Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen samtidig har bevilget midler til 800 nye barnehageplasser, slik at ventetiden for barn uten rett til barnehageplass reduseres og at barnehageopptaket blir mer fleksibelt. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen også har foreslått å styrke satsingen på kompetanseheving i barnehagen, noe som vil gi flere pedagoger, flere tilbud om etter- og videreutdanning av barnehageansatte og økt kvalitet.

Disse medlemmer påpeker at regjeringen har et mål om å komme tidlig inn i utsatte familier og unngå problemutvikling for å redusere behovet for plassering i fosterhjem og på institusjon. Disse medlemmer understreker betydningen av regjeringens fokus på bruk av hjelpetiltak der dette kan hindre omsorgsovertakelser. Disse medlemmer viser til at regjeringen har igangsatt en rekke gjennomganger for å bedre rettssikkerheten til barn og familier som er kommet i kontakt med barnevernet. Disse medlemmer vil særlig understreke betydningen av at regjeringen nå gjennomgår barnevernloven, barnevernets struktur og fylkesnemndene for barnevernssaker og fosterhjemsordningen. Disse medlemmer er opptatt av å sikre at barn og foreldre blir møtt med respekt av en tjeneste med høy kvalitet slik at de får god og nyttig hjelp gjennom alle tiltak fra barnevernet.

Disse medlemmer påpeker at regjeringen styrker familievernets forebyggende arbeid og tilbudet til voldsutsatte familier og familier med høyt konfliktnivå. Satsingen vil øke kapasiteten i familievernet slik at flere kan få tilbud om hjelp. Disse medlemmer vil fremheve at trygge familier skaper trygge barn og at målet er å bidra til stabile samliv, bedre foreldrenes samspill og styrke deres omsorgsevne. Disse medlemmer mener at en styrking av hjelpetilbudet til familier med høyt konfliktnivå er viktig for å forebygge konflikter og skadevirkninger av disse for barna. Det er en målsetting at økt bruk av det forebyggende familievernet skal redusere antallet foreldretvister i domstolene. Disse medlemmer mener videre at et forebyggende familievern kan gi veiledning og råd til familier som opplever vold, og fungere som et viktig ledd i regjeringens arbeid med å redusere vold og overgrep i nære relasjoner. Disse medlemmer viser til den nye tilskuddsordningen for barn som har vært utsatt for vold og understreker betydningen av denne tilskuddsordningen til stiftelser, frivillige organisasjoner og andre aktører som aktivt arbeider for å gi gode tilbud til disse barna. Disse medlemmer merker seg at regjeringen viderefører den nasjonale tilskuddsordningen mot barnefattigdom som ble etablert i 2014 og styrkingen av den særskilte satsingen rettet mot barn og unge i større bysamfunn.

3.2.2.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke at alle barn har rett til en trygg oppvekst, uavhengig av foreldrenes bakgrunn. Barnehagene bidrar til at barn får mulighet til lek og utfoldelse i trygge omgivelser, til læring og sosialisering samtidig som foreldrene har trygghet for at barna har et godt tilsyn. Derfor er barnehagene Arbeiderpartiets viktigste familiepolitiske satsing. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å øke antall barnehageplasser og å legge til rette for 2 årlige opptak, for å tilby småbarnsfamilier større fleksibilitet. Disse medlemmer viser samtidig til at lovnadene om makspris i barnehage med dette følges opp.

Kompetanse og god bemanning er avgjørende for god kvalitet i barnehagene, og disse medlemmer støtter videre opptrapping av den kompetansesatsing som allerede er etablert i sektoren. Disse medlemmer viser til at kommunenes økonomi er styrket gjennom disse medlemmers kommuneopplegg, og dette gir rom for styrking av velferdstjenestene i kommunene.

Disse medlemmer mener at målet for barnevernet i Norge må være å sikre barn rett hjelp til rett tid. Tett kontakt med og mellom helsestasjon, barnehage, skole og andre som jobber med barn er avgjørende for å fange opp utfordringer tidlig, og for riktig og god oppfølging. Disse medlemmer vil understreke at barnevernets kompetanse til å hjelpe barn i flerkulturelle familier er avgjørende viktig.

Disse medlemmer vil påpeke at en moderne og målrettet likestillingspolitikk har gitt kvinner en stor grad av økonomisk selvstendighet og likeverdige muligheter. En historisk barnehageutbygging, økt foreldrepermisjon og egen fedrekvote har underbygget dette. En aktiv, fleksibel og moderne likestillingspolitikk har bidratt til at Norge har verdens beste politikk for foreldre og barn, og til at kvinners deltakelse i arbeidslivet er viktigere for norsk økonomi enn oljeinntektene. Disse medlemmer mener at et familievennlig arbeidsliv krever at man ser familie-, likestillings- og arbeidslivspolitikken i sammenheng. Det er en slik samlet innsats som har ført Norge til topps i verden på likestilling, og at vi har relativt høye fødselstall i europeisk sammenheng.

Til tross for at vi er kommet langt, mener disse medlemmer at det gjenstår mye for å sikre full likestilling i Norge. Eksempler på viktige utfordringer framover er å sikre likelønn, og å legge til rette for å hindre at kvinner jobber ufrivillig deltid. I tillegg må arbeidet mot vold i nære relasjoner intensiveres.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det foreslås å beholde en fedrekvote på 14 uker og en kontantstøtte med satser som ble foreslått i Prop. 1 S (2013–2014).

Disse medlemmer foreslår at ramme 2 settes til 44 971 891 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 526 000 000 kroner. For nærmere omtale vises til fagkomiteens innstilling.

3.2.2.2.3 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 2 settes til 46 157 199 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 659 300 000 kroner.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2015 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2014–2015), samt tilleggsproposisjoner 1–3.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis familiepolitikk har som mål å sikre barn en trygg oppvekst og å sikre gode vilkår for familiene. Trygghet og tid er viktig for barns oppvekstsvilkår. Kristelig Folkepartis familiepolitikk bygger på tillit til familien, et ønske om mer tid og fleksibilitet, at hensynet til familielivet skal gå foran hensynet til arbeidsliv og produktivitet, gode omsorgsordninger av høy kvalitet tilpasset hvert enkelt barn, kamp for likestilling og likelønn, vern om familie, ekteskap, samliv og foreldreskap, samt beskyttelse mot overgrep og vold.

Forebyggende arbeid og styrking av familien

Dette medlem viser til at mange familier trenger støtte fra samfunnet for å fungere godt. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett for 2015 foreslår å styrke familien med forebyggende arbeid. Med mer midler kan familievernet gjøre en enda større innsats for å forebygge familieproblemer, bistå i bruddsituasjoner og bidra til å senke konfliktnivået. Familievernet vedlikeholder samfunnets grunnmur. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti vil at alle par som har behov skal kunne ta kontakt med familievernet og få tilbud om kurs eller terapi i nær framtid. Dette medlem viser til at det er et mål for Kristelig Folkeparti at alle førstegangsforeldre skal få tilbud om et samlivskurs, samt at foreldre med barn med nedsatt funksjonsevne i tillegg skal få tilbud om egne kurs.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett for 2015 foreslår at bevilgningene til drift av de offentlige familievernkontorene økes med ytterligere 102 mill. kroner, samt at driften ved de kirkelige familievernkontorerne økes med ytterligere 29 mill. kroner. Dette medlem viser videre til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett for 2015 foreslår at 2 mill. kroner bevilges til Stiftelsen Kirkens Familievern.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett for 2015 foreslår at ytterligere 5 mill. kroner settes av til lokale samlivskurs, samlinger for par og utviklingstiltak i samlivsarbeidet, i regi av frivillige organisasjoner og familievernkontorene. Videre foreslår Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett at bevilgningen til samlivskurs for førstegangsforeldre økes med 5 mill. kroner ekstra, samlivskurs for foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne, Hva med oss?, bevilges 5 mill. kroner ekstra, og at bedre tilbud til familier etter samlivsbrudd (Pis-grupper) og bedre tilbud til familier etter samlivsbrudd (Fortsatt foreldrekurs) hver bevilges 5 mill. kroner ekstra i 2015.

Engangsstønaden

Dette medlem viser til at det er en betydelig svakhet i det norske systemet at det er økonomisk ugunstig å få barn tidlig i livet. I dag er det slik at vi som samfunn legger opp til barnefødsler i 30-åra i stedet for i 20-åra. Selv om de samlet sett vil kunne bidra med like mye til samfunnet og delta like mange år i arbeidslivet, vil kvinnen som føder på «riktig tidspunkt» motta kanskje ti ganger så mye støtte som en kvinne som føder på «feil tidspunkt». Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis mål er å erstatte dagens engangsstønad med en ordning der alle har rett til foreldrepenger med utgangspunkt i 2 G i folketrygden. Dette er også i tråd med det rådet Skjeie-utvalget ga regjeringen i sin likestillingsrapport. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett for 2015 foreslår at engangsstønaden økes til 3/4 G, dvs. at den for hver enkelt mottaker økes fra 38 750 kroner til 66 278 kroner, en økning på 27 528 kroner fra 2014 til 2015.

Mer kontantstøtte og bedre barnehager

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti mener at de som ønsker å være hjemme litt lenger, bør få kontantstøtte, mens de som velger barnehage skal sikres en god barnehagehverdag med nok voksne. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti mener det aller viktigste for kvaliteten på barnehagetilbudet er at det er nok voksne i barnehagen. Kristelig Folkeparti mener at det er altfor sent å innføre krav om bemanning først innen 2020. Dette medlem vil ha en norm på plass innen 2016. Det er uansett nødvendig å begynne på opptrappingen til flere voksne per barn i 2015. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett for 2015 foreslår en økning på 50 mill. kroner til økt bemanning.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti er glad for at regjeringen foreslår differensierte satser for foreldrebetalingen, men Kristelig Folkeparti mener regjeringens modell ikke er god nok. Kristelig Folkeparti mener også at familier med inntekt opp til 600 000 kroner bør ha redusert sats for foreldrebetaling. Kristelig Folkeparti mener også det blir helt feil at maksprisøkningen trer i kraft fra 1. januar 2015, mens den reduserte satsen for foreldrebetaling først skal virke fra 1. august 2015. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår at maksprisøkningen utsettes til 1. august 2015 slik at de to endringene i foreldrebetaling synkroniseres.

Dette medlem viser til at alle barn som fødes før 1. september pr. i dag har en lovbestemt rett til barnehageplass som ettåringer. Barn som er født etter 1. september har derimot ingen slik rett til barnehageplass før neste hovedopptak som foretas i august hvert år, og kan dermed risikere å måtte vente nesten et helt år på plass. Dette medlem viser til at datoregimet for lovfestet rett til barnehageplass synes å påvirke timingen av barnefødsler på en slik måte at man får høysesong for barnefødsler på norske sykehus i sommermånedene. Dette er en lite fleksibel familiepolitikk som griper direkte inn i familieplanleggingen i de tusen hjem. Foreldre med barn født etter 1. september risikerer mot sin vilje å måtte ta ulønnet permisjon eller skaffe dagmamma i inntil et år etter at permisjonstiden er gått ut. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti vil at enda flere barn skal få plass i barnehagen når de trenger det, selv om de er født på «feil» tidspunkt. Dette innebærer at kommunene må bygge ut større kapasitet (etablere lokaler og ansette personer) fordi det må tilbys plasser på andre tidspunkter enn i august når det blir ledige plasser i forbindelse med overgang til skole. Dette medlem viser til at flere opptak således vil innebære at det i perioder vil være overkapasitet på barnehageplasser. Dette medlem vil påpeke at dette er bra for kvaliteten. Dette medlem viser til at regjeringen har foreslått å bevilge 100 mill. kroner til flere barnehageplasser i 2015. Forslaget legger til rette for etablering av om lag 800 flere barnehageplasser. Dette medlem viser videre til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår at ytterligere 400 mill. kroner anvendes til formålet i 2015. Det vil gi om lag 3 200 flere barnehageplasser enn regjeringen legger opp til.

Dette medlem viser videre til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår at ytterligere 500 000 kroner utover regjeringens forslag anvendes til forskning om og for barnehager i 2015, samt at ytterligere 2 mill. kroner settes av til tiltak for bedre språkforståelse blant barn med minoritetsbakgrunn i førskolealder.

Dette medlem viser til at formålet med kontantstøtten er å gi foreldrene mer tid sammen med barna og mulighet til å velge noe annet enn barnehage mens barnet er ett år, dersom de ønsker det. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2015 hvor det foreslås å øke kontantstøtten for alle ettåringer til 7 000 kroner pr. måned med virkning fra 1. juli 2015. Dette medlem foreslår også at ordningen med fem trinn i kontantstøtten gjeninnføres slik at familier kan velge kombinasjonsløsninger der en dag i barnehage kan byttes ut med en dag kontantstøtte. Kristelig Folkeparti mener at det skal bli langt enklere å kunne velge kombinasjonsløsninger mellom barnehageplass og kontantstøtte. Dette medlem vil påpeke at kontantstøtten er én god ordning som gir noen flere familier, som ellers ikke ville hatt økonomi til det, muligheten til å være hjemme litt lenger, dersom de mener det er best for barnet og familien.

Legge til rette for at flere kan adoptere

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti er veldig opptatt av å legge til rette for mer adopsjon. Det handler om økonomi, å øke adopsjonsstøtten, men også om samarbeidsland og mer aktiv tilrettelegging for å få til flere utenlandsadopsjoner i Norge, blant annet. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti vil at regjeringen skal sikre at Bufetat prioriterer arbeidet med å godkjenne nye land for adopsjon. Dette medlem viser videre til at Adopsjonsutvalget nylig foreslo å øke adoptivforeldres adopsjonsstøtte til 1 G (p.t. 88 370 kroner). Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti har programfestet å øke den til 2 G. Dette medlem viser til at adopsjonsstøtten ble innført i 1992 for å sikre at flere familier skulle ha råd til å adoptere, men at den i dag bare dekker en brøkdel av utgiftene ved adopsjon. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår at støtte til foreldre som adopterer barn fra utlandet, blir satt til 1 G (p.t. 88 370 kroner) per barn i 2015. Dette medlem viser til at regjeringens forslag er en økning som tilsvarer prisjustering, 48 470 kroner. Kristelig Folkeparti foreslår altså i alternativt budsjett en økning på ca. 40 000 kroner per barn.

Når barn utsettes for omsorgssvikt

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti mener det er nødvendig med mer ressurser til barnevernet for å sikre at alle barn og familier får den hjelpen de trenger. Kristelig Folkeparti foreslår i alternativt budsjett for 2015 at barnevernet i Oslo styrkes med ytterligere 25 mill. kroner.

Per 31. august 2014 ventet i alt 334 barn på å få plass i fosterhjem, hvorav 231 barn hadde ventet over seks uker. Dette medlem mener det ikke er akseptabelt at barn holdes på vent i en så sårbar situasjon, de trenger umiddelbart god omsorg, trygghet og stabilitet. Kristelig Folkeparti vil ha økt innsats for rekruttering av fosterhjem. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativ budsjett foreslår ytterligere 5 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti vil ha økt kapasitet i fylkesnemndene slik at barn ikke settes på vent mens fylkesnemndene behandler saken deres langt ut over fristen. I fjor ble bare 7,5 pst. av sakene i landets fylkesnemnder behandlet innen fristen. Hittil i år har nemndene i snitt brukt 87 dager på å behandle omsorgsovertakelsene. Tallet på saker har økt med 30 pst. de tre siste årene. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti foreslår ytterligere 30 mill. kroner til fylkesnemndene i alternativt budsjett for 2015.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår å øremerke 5 mill. kroner til økt støtte til fosterhjem som tar imot søsken, og økt kompetanse om søskenspørsmål i barnevernet. Dette medlem viser videre til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår å sette av 45 mill. kroner til forebyggende tiltak for barn, unge og familier i kommunene, i samarbeid mellom barnevernstjenesten, helsestasjon, familievernet og andre relevante instanser, samt øremerkede midler til støtte til fosterforeldre i kommunale fosterhjem.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår at 35 mill. kroner skal bevilges Bufdir til kjøp av tjenester fra ideelle familie-/barnsentre. Kristelig Folkeparti vil at familier som kan ha god nytte av opphold på og støtte fra familie-/barnsentre skal få tilbud om det. Dette medlem viser til at Kirkens bymisjon, Blå Kors, Kirkens sosialtjeneste og to egne stiftelser har barne- og familiesentre med helt unike tilbud, sterke fagmiljøer og kompetanse og erfaring som det er stort behov for i det norske samfunnet.

Dette medlem vil peke på at disse sentrene sammen med en sterk økning i familievernets budsjetter, økte midler til barnevernet, til barnehagene, til familiehus og foreldreveiledning er blant tiltakene som Kristelig Folkeparti ønsker for å få til en helhetlig satsing mot vold i nære relasjoner. Dette medlem vil understreke at det må satses tungt i flere sektorer i dette arbeidet, og at Kristelig Folkeparti derfor foreslår i alternativt budsjett en betydelig styrking på feltet også innen helse- og justissektorene.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår at støtten til barne- og ungdomsorganisasjoner, herunder nasjonal grunnstøtte til Acta, økes med 12 mill. kroner. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår ytterligere 2 mill. kroner til Røde Kors’ tilbud om Ferie for alle. Dette medlem foreslår også at Forandringsfabrikken bevilges 2 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår å øke støtten til Familiens hus og Åpen barnehage med 10 mill. kroner. Familiens hus er opprettet i flere kommuner og er ofte en samlokalisering med helsestasjon, Åpen barnehage, barnevern, m.fl. Tjenestene er rettet inn mot barn og deres familier. Dette medlem viser til at Familiens hus kan være en kanal for å nå hjemmeværende innvandrerkvinner med barn, og gravide kvinner. Familiens hus har ofte som mål å legge til rette for at barn, unge og deres familier får styrket sitt sosiale nettverk. Stedet skal være en tilgjengelig møteplass, hvor folk bor. Dette medlem viser til at Åpen barnehage er et tilbud i flere kommuner, hvor barna kommer til barnehagen sammen med en omsorgsperson, på de tider og dager man selv ønsker. Her kan hjemmeværende voksne komme og møte andre voksne/familier. Dette medlem mener dette er veldig gode tiltak for familier og barn og at det også er gode tiltak i et integreringsperspektiv.

3.2.2.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 2 settes til 46 497 619 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 999 800 000 kroner. For øvrig vises det til Senterpartiets hovedmerknad.

3.2.2.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 2 settes til 44 210 619 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 1 287 200 000 kroner.

Dette medlem viser til at Venstres helhetlige alternative statsbudsjett for 2015 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2014–2015), samt tilleggsproposisjoner 1–3. Konkrete endringer på rammeområde 2 i forhold til dette dokumentet følger av tabellen under.

Dette medlem viser til at Venstres familiepolitikk tar utgangspunkt i at den enkelte familie skal ha stor frihet til å finne de løsninger som passer dem best. For dette medlem er respekt for ulike valg viktig. Dette medlem mener det er viktig at staten sørger for trygge rammer uansett hvilken familieform den enkelte velger, og at familiepolitikken i tillegg skal ha som mål å utjevne sosiale forskjeller. For dette medlem er det også viktig å legge best mulig til rette for at alle barn uavhengig av bakgrunn sikres en oppvekst med like muligheter, fritt for vold og overgrep. Dette medlem er glad for at regjeringen styrker familievernet og etablerer en ny tilskuddsordning til støtte for barn som har vært utsatt for vold og overgrep. Dette medlem mener likevel innsatsen mot det forebyggende arbeidet må styrkes mer og viser til at det i Venstres alternative budsjett for 2015 bevilges ytterligere 10 mill. kroner for å styrke familievernet, og at det bevilges 5 mill. kroner til voldsforebyggende tiltak. Dette medlem mener det er viktig å arbeide aktivt for å redusere vold og overgrep mot barn og at dette innebærer en sterk og aktiv satsing innenfor flere sektorer. Dette medlem viser til at det er enighet i fagfeltet om hvor skadelig vold og overgrep er for barn, og at de negative konsekvensene både for den enkeltes livskvalitet og for samfunnet er store. På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en nasjonal opptrappingsplan for å redusere vold og overgrep mot barn.»

Dette medlem mener det må satses bredt for å redusere fattigdom generelt og barnefattigdom spesielt. Dette medlem viser at det, ifølge SSB, er 78 200 barn og unge som lever i fattigdom, og at forskjellene mellom de med lavest og de med høyest inntekt er økende. For dette medlem er det et uttalt mål å redusere sosial ulikhet. Årsakene til fattigdom er kompleks og den må bekjempes på flere ulike arenaer parallelt. For dette medlem er det svært viktig å arbeide målrettet og iverksette ulike tiltak for å redusere barnefattigdommen. Et viktig tiltak er å styrke tilskuddsordninger som kommuner og frivillige organisasjoner kan søke midler fra til ulike lokale tiltak.

Dette medlem foreslår derfor å øke tilskuddsordningen for å redusere barnefattigdom med 50 mill. kroner for å gi barn fra fattige familier mulighet til å delta på ulike fritidsaktiviteter på linje med andre barn.

Dette medlem er kjent med det viktige arbeidet Forandringsfabrikken gjør for marginaliserte barn og unge, særlig gjennom «BarnevernsProffene» og «PsykiskhelseProffene», men også gjennom deltagelse på en rekke arenaer hvor det er viktig at barn og unge får delta og påvirke. Forandringsfabrikkens mål er at barn og unges stemme skal høres og at barn og unge skal dele erfaringer og gi råd til det offentlige hjelpeapparatet. Dette medlem mener Forandringsfabrikken innehar en viktig rolle i å være et talerør særlig for marginaliserte barn og unge, og er således et viktig demokratiserings- og empowermentprosjekt. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 3 mill. kroner til Forandringsfabrikken.

Dette medlem viser til at Venstre i flere år har ønsket å omfordele ytelser som barnetrygd og å differensiere oppholdsbetaling i barnehage og skolefritidsordning. Dette er en målrettet og ønsket politikk for å redusere sosial ulikhet.

Dette medlem mener barnetrygden bør ha en fordelende virkning. Dette medlem mener barnetrygden i dag har for svak fordelingseffekt og mener fordelingseffekten med enkle grep kan bli sterkere. Dette medlem viser til representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden om omfordeling av barnetrygden (Dokument 8:9 S (2012–2013)), og viser videre til spørsmål 142 fra finanskomiteen/Venstres fraksjon av 8. oktober 2014 vedrørende differensiering av barnetrygden etter husstands/forsørgerinntekt. Dette medlem mener barnetrygden, basert på svaret fra Finansdepartementet, bør differensieres slik at husstander med en inntekt under 300 000 kroner per år får økt barnetrygden med 542 kroner per måned, husstander med inntekt under 450 000 kroner per år får uendret barnetrygd, mens husstander med en inntekt over 450 000 får redusert barnetrygden med 536 kroner per måned. Dette medlem mener at en differensiering av barnetrygden vil være et effektivt og riktig grep for å løfte mange barnefamilier ut av fattigdom. Dette medlem viser til Venstres modell for omlegging av barnetrygden, basert på svar fra spørsmål nr. 142/2014 fra Finansdepartementet og vises i tabellen under.

Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett for 2015 foreslår å avvikle kontantstøtten. Dette medlem viser til at kontantstøtten ble innført i en tid da det var stor mangel på barnehageplasser, men at det i dag nesten er full barnehagedekning i de fleste kommuner. For dette medlem er det viktig å bruke økte ressurser på å heve kvaliteten i barnehager som er en viktig integreringsarena, og som er viktig for hele utdanningsløpet. Dette medlem viser til at forskning støtter at barn fra ressurssvake familier har store fordeler av å gå i barnehage, blant annet har barn som går i barnehage bedre språkutvikling. Dette medlem viser til at det er spesielt mange barn med lavt utdannede mødre, minoritetsspråklige barn og barn fra lavinntektsfamilier som mottar kontantstøtten, og at kontantstøtten har vist seg å være en fattigdomsfelle som veldig mange kvinner blir sittende fast i. Dette medlem mener at kontantstøtten i dag ikke er et treffsikkert virkemiddel med hensyn til en rekke andre politiske mål, særlig arbeidet for økt integrering og redusert barnefattigdom. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å avvikle kontantstøtten med 1 777,5 mill. kroner, og hvor alle midlene omprioriteres til andre tiltak for barnefamilier, særlig de med lav inntekt.

Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative budsjett foreslår å innføre en ventestøtte på kroner 6 000 per måned for de barnefamiliene som har barn over ett år og som ikke har fått innvilget sin søknad om barnehageplass. Det bevilges 119 mill. kroner til dette. Dette medlem viser til at en avvikling av kontantstøtten også vil føre til økt etterspørsel etter barnehageplasser, og i Venstres alternative budsjett foreslås det å bevilge 156 mill. kroner til 1 750 flere barnehageplasser. Se ramme 18 for en nærmere beskrivelse i denne innstillingen.

Dette medlem viser til at nesten alle barn i Norge går i barnehage, og at det er et resultat av en tverrpolitisk enighet om å få bygget ut tilstrekkelig antall barnehageplasser i norske kommuner. Dette medlem vil understreke at barnehagene er det stedet utenfor familien som har mest å si for å bygge god psykisk helse hos barn. Barnehagene er også en av de viktigste arenaene for å oppdage og hjelpe barn med ulike hjelpebehov så tidlig som mulig. Dette medlem mener derfor det er svært viktig at den faglige kompetansen er god, og at det må arbeides målrettet for å øke den faglige kvaliteten i barnehagene. Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative budsjett foreslår å innføre regjeringens modell for redusert oppholdsbetaling for lavinntektsfamilier allerede fra 1. januar 2015 og foreslår å bevilge 136 mill. kroner. Dette medlem ønsker heller ikke å øke oppholdsbetalingen utover justeringen av lønns- og prisvekst og foreslår å bevilge 155,5 mill. kroner til dette. Dette medlem mener barnehagen er en viktig sosialiseringsarena, og at alle barn uavhengig av foreldres inntekt bør få tilbud om barnehageplass som en viktig og nødvendig forberedelse for videre utdanningsløp. Derfor ønsker dette medlem å innføre gratis kjernetid for alle 4- og 5-åringer i lavinntektsfamilier, også alle 4- og 5-åringer i asylmottak og viser til at det i Venstres alternative budsjett foreslås å bevilge 51 mill. kroner. Dette medlem ønsker også å reversere regjeringens kutt i vertskommunetilskuddet på 42, 2 mill. kroner som skal brukes til å gi barn i asylmottak et barnehagetilbud, og mener det er riktig å gi alle 4- og 5-åringer i asylmottak rett til en barnehageplass. I Venstres alternative budsjett foreslås det bevilget 75 mill. kroner til dette. Se nærmere omtale i ramme 6 og ramme 18 i denne innstillingen.

Dette medlem viser til at de aller fleste barn i dag går på en skolefritidsordning og at dette også er en viktig arena for inkludering og sosialt fellesskap, men at mange ikke har råd til oppholdsbetalingen. Dette medlem ønsker derfor å differensiere oppholdsbetalingen på skolefritidsordningen på samme måte som for barnehager og foreslår å bevilge 75 mill. kroner til dette.

Dette medlem vil understreke viktigheten av barnehagen som en arena som utjevner sosial ulikhet og der barn kan utvikle viktige sosiale ferdigheter og læringsglede. Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett har en samlet innsats for barnehager og skolefritidsordning på i underkant av 1 mrd. kroner. Den samlede satsingen er vist i tabellen under:

Dette medlem mener disse satsingene samlet gir et godt grunnlag for å gi flere barn bedre forutsetninger for å lykkes senere i livet, ved å sørge for et godt barnehagetilbud der alle barn stimuleres til læring og sosial omgang sammen med andre barn og med kompetente voksne.

Dette medlem er opptatt av å anerkjenne barnehagelærernes fagkompetanse. Ingen annen yrkesgruppe har spesialkompetanse i å forstå små barns læring og utvikling. Dette medlem vil understreke viktigheten av at tilbudet i barnehagen gis av faglig dyktige pedagogiske ledere. Den pedagogiske lederen skal lede personalet til å gi et barnehagetilbud av høy kvalitet som når alle barna. Dette medlem er bekymret over at det hvert år blir gitt dispensasjon fra kravet om utdanning for pedagogiske ledere i barnehagen, og at over 200 har dette ansvaret uten å ha tilstrekkelig faglig bakgrunn for det. Dette medlem er også bekymret over at 3 av 5 barnehager fortsatt mangler tilstrekkelig pedagogisk bemanning. Dette medlem vil understreke viktigheten av at størst mulig andel av personalet har pedagogisk eller barnefaglig bakgrunn. Dette medlem er opptatt av at de som har stilling som pedagogisk leder, men mangler formell kompetanse, skal få tilbud om dette. Dette medlem mener at en av de store oppgavene på barnehagefeltet må være å øke kompetansen til de som arbeider i barnehagen. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 177 mill. kroner til å heve kvaliteten i norske barnehager, gjennom å gi pedagogiske ledere som arbeider på dispensasjon, muligheten til å utdanne seg til barnehagepedagoger.

Dette medlem viser til at det de siste årene har vært mange tragiske drukningsulykker blant barn og unge, særlig i innvandrerbefolkningen, og at svømmeferdighetene blant barn og unge må styrkes. Dette medlem mener det er viktig at barn blir trygge i vann så tidlig som mulig. Norge er en kystnasjon, og er en land med mange innsjøer og elver. Det gjør at de aller fleste er i nærheten av vann mange ganger i løpet av livet. Grunnleggende ferdighet i svømming mener derfor dette medlem at alle bør få så tidlig som mulig. Dette medlem viser til tall fra Norges svømmeforbund hvor det kommer frem at bare 50 pst. av norske tiåringer er sikre svømmere. Dette medlem mener det er viktig å se på muligheter for svømmeopplæring allerede i barnehagealder og at lek i vann blir en del av årsplanen i barnehager. Dette medlem vil derfor bevilge 10 mill. kroner til en tilskuddsordning både kommuner og frivillige organisasjoner kan søke om midler fra, for å tilby svømmeopplæring for barn i norske barnehager.

Dette medlem viser til at det er bred politisk enighet om at det er behov for et bedre barnevern. Det er, etter dette medlems syn, et offentlig ansvar å påse at barn ikke lider eller blir utsatt for omsorgssvikt. Dette medlem er bekymret over at barnevernet ikke i tilstrekkelig grad klarer å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, og mener det systematiske arbeidet for å heve kvaliteten i barnevernet må fortsette og styrkes.

Dette medlem foreslår i den forbindelse både å styrke den kommunale barneverntjenesten med 100 nye stillinger og gi en generell styrking på 100 mill. kroner til å sikre et bedre ettervern i barnevernet. Dette medlem mener kommunene må få et mer helhetlig ansvar for barnevernet, men er av den oppfatning at en gradvis overføring av Bufetats oppgaver regionalt til kommunene må ses i sammenheng med kommunereformen og opprettelsen av større og mer robuste kommuner. Dette medlem støtter regjeringens forslag til styrking av Bufetat i dette statsbudsjettet, fordi flere barn trenger institusjonsplasser, forsterkede fosterhjem og andre tiltak som følge av at kommunalt barnevern har blitt styrket over flere år og at flere barn får hjelp. Det vises for øvrig til omtale av det kommunale barnevernet under rammeområde 18 i denne innstillingen.

Dette medlem mener en annen utfordring i barnevernet i dag er at den faglige kompetansen må styrkes, men at det i tillegg er bekymringsfullt at mange kommuner i dag har mindre enn to årsverk i barnevernstjenesten. Det faglige skjønnet er barnevernets viktigste ressurs, men med mindre enn to ansatte er det vanskelig å bygge opp et godt fagmiljø. Dette medlem mener også at små forhold kan føre til at profesjonaliteten og objektiviteten blir svekket på grunn av nærheten til miljø og innbyggere, slik man har sett eksempler på i media i flere barnevernssaker. Dette medlem mener vi må iverksette flere tiltak for å øke kompetansen innen barnevernet, slik at kompetansen i fremtiden vil samsvare bedre med arbeidsoppgavene og ansvaret. Dette medlem viser til at barnevernspedagogutdanningen i statsbudsjettet for 2014 ble hevet fra finansieringskategori F til E, noe som gir bedre rom for mer individuell oppfølging og bedre veiledning. Dette medlem viser til at det også jobber svært mange sosionomer i barnevernet og mener at å øke kvaliteten på sosionomutdanningen, tilsvarende barnevernspedagogutdanningen, er et viktig tiltak for å heve kvaliteten i barnevernet. Dette medlem viser i den forbindelse til Stortingets behandling av representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden om å øke kompetansen i barnevernet (Dokument 8:85 S (2010–2011)), der det foreslås å iverksette ulike tiltak for å heve kvaliteten på sosionomutdanningen. Dette medlem mener et målrettet tiltak vil være å øke kvaliteten på sosionomutdanningen ytterligere ved å endre finansieringskategori F til E.

Dette medlem viser til at Riksrevisjonen har påpekt at barn under barnevernets omsorg i varierende grad får tilstrekkelig oppfølging i opplæringssituasjonen, og at de har et dårligere utdanningsløp enn resten av befolkningen. Dette medlem støtter regjeringens satsing på tettere oppfølging av barn under barnevernets omsorg og deres skolegang, og vil understreke at dette må være systematisk arbeid over tid og at fokuset både må rettes mot barnevernsinstitusjoner/fosterhjem og utdanningsinstitusjonene. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett der Venstre foreslår å bevilge ytterligere 15 mill. kroner for å sikre barn under barnevernets omsorg et likeverdig tilbud og bedre forutsetninger for å lykkes i det ordinære utdanningsløpet.

Dette medlem er kjent med at fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker har lang saksbehandlingstid, noe som er svært uheldig når det gjelder saker som vedrører omsorgsovertakelse og tiltak for barn med atferdsvansker. Dette medlem foreslår derfor en ekstrabevilging på 10 mill. kroner for å redusere saksbehandlingstiden i fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker.

Dette medlem mener likestilling ikke kommer av seg selv, men at det er et resultat av aktiv politisk styring og reguleringer. Dette medlem mener det er uheldig at denne regjeringen kutter i flere viktige tiltak som fremmer likestillingen, fordi Norge fortsatt har store utfordringer på likestillingsområdet. Dette medlem understreker at det fortsatt er forskjeller mellom menn og kvinner når det gjelder makt over egen hverdag, lønn og innflytelse i samfunnet, og at det derfor er behov for en aktiv likestillingspolitikk. Dette medlem reverserer derfor kutt som denne regjeringen har gjort i det viktige likestillingsarbeidet og bevilger 6,5 mill. kroner både til tilskuddsordningen som skal fremme kjønnslikestilling og til forsknings- og utviklingsprosjekter på likestillingsområdet.

Dette medlem er uenig i regjeringens forslag om å øke opptjeningskravet for foreldrepenger fra 0,5 G til 1 G fra 1. juli 2015. Dette medlem viser til at dette ikke vil få noen budsjettmessige konsekvenser for 2015, fordi flere vil komme inn under ordningen med rett til engangsstønad.

Dette medlem mener foreldre som velger å ta seg av barn som allerede er satt til verden, må få like gode økonomiske vilkår som biologiske foreldre. Dette medlem legger vekt på at det ikke skal være en økonomisk byrde å adoptere. Dette medlem foreslår derfor at adopsjonsstøtten økes til 1 G og foreslår en økt bevilgning på 8,8 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem mener Norge har en moralsk plikt overfor mennesker som er forfulgt på grunn av sin rase, religion, nasjonalitet eller tilhørighet til en sosial gruppe. FNs høykommissær for flyktninger har tidligere meldt om et stort behov for å bosette kvoteflyktninger, og FN har oppfordret rike land til å ta imot flere flyktninger, spesielt fra Syria. Dette medlem foreslår derfor å øke kvoten med 500 kvoteflyktninger i 2015 og foreslår økte bevilgninger på netto 62,3 mill. kroner, herunder 3 mill. kroner til refusjon av kommunale utgifter til barnevernstiltak. Det henvises til ramme 6 i denne innstillingen for nærmere omtale.

Dette medlem viser til representantforslag fra stortingsrepresentantene Terje Breivik, Abid Q. Raja og Pål Farstad om å styrke forbrukermakten gjennom digitalisering av produktinformasjon og opprette en informasjonsportal for dagligvarer (Dokument 8:82 S (2013–2014)), og viser videre til NOU 2011:4 «Mat, makt og avmakt» som påpeker at det er et stort informasjonsgap mellom leverandør og forbruker når det gjelder dagligvarer. I dag er det vanskelig for en forbruker å gjøre kvalifiserte produktvalg basert på helse, miljø, etikk og samfunn, og dette medlem mener at en dagligvareportal er et godt egnet verktøy til å flytte makt til forbrukerne. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 5 mill. kroner til å etablere en gratis tilgjengelig informasjonsportal for dagligvarer.

Samlet foreslår dette medlem følgende konkrete endringer under rammeområde 2, Familie og forbruker:

3.2.2.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår at rammeområde 2 settes til 46 839 819 000 kroner, som er en økning på 1 342 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S (2014–2015), inkludert Prop. 1 S (2014–2015) Tillegg 1–3.

Dette medlem viser til at kvinner fortsatt er underrepresentert i maktposisjoner, eier mindre og tjener mindre enn menn. Lønnsforskjellene øker. Sosialistisk Venstreparti mener det er et politisk ansvar å gjøre noe med denne urettferdigheten. Kvinners deltakelse i arbeidslivet er en viktig kilde til frihet. Det er også til det gode for samfunnet.

Dette medlem mener regjeringen har levert et budsjett som skrur klokka tilbake i likestillingspolitikken. Lite blir gjort for å bidra til mer likestilling, samtidig som man kutter i viktige likestillingstiltak og kutter i ordninger som er viktig for kvinners økonomiske frihet, blant annet overgangsstønaden.

Det er viktig for samfunnet at flest mulig bidrar i arbeidslivet. Skal vi lykkes med det, må vi gjøre det enkelt å kombinere jobb med omsorgen for små barn. I Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett er det derfor foreslått at småbarnsfamilier skal få 1/2 time kortere arbeidsdag fra foreldrepengeperioden er slutt og til barnet er 18 måneder gammelt. I enkelte faser av livet kan det å få barn være en fattigdomsfelle. Å øke kvinners inntekt styrker kvinners frihet. Derfor øker dette medlem engangsstønaden med 50 pst., slik at flere skal ha mulighet til å gi barna sine en trygg og god oppvekst.

Dette medlem vil på ny øke fedrekvoten til å bli 14 uker, slik at kvinner og menn kan få en mer rettferdig fordeling av arbeid og familietid. Dette medlem gir verneombud en kompetansepott til å avdekke og følge opp diskriminering på arbeidsmarkedet. Dette medlem reverserer kuttene i forskning på kjønn og likestilling, særlig på kjønn i arbeidslivet, og dette medlem ønsker å gi mer penger til trepartssamarbeidet på likestilling i arbeidslivet.

Seksuell trakassering, voldtekt og vold mot kvinner er et alvorlig samfunnsproblem. Derfor ønsker dette medlem et landsdekkende program mot seksuell trakassering og gir en kraftig økning i kommunenes budsjetter, slik at blant annet krisesentertilbudet kan styrkes.

Dette medlem mener kvinnebevegelsen bør få en tydelig økning i økonomisk støtte. Et levende organisasjonsliv er avgjørende for et levende demokrati. Sosialistisk Venstreparti ser positivt på initiativet til å samle kvinnebevegelsen i en egen lobbyorganisasjon og mener at en slik lobby bør få støtte over en egen post på statsbudsjettet.

Dette medlem mener at alle barn har rett til en trygg og meningsfull oppvekst. En god barndom varer hele livet. Dette medlem fortsetter barnevernsløftet ved å foreslå mye penger til det kommunale barnevernet. Dette medlem vil styrke arbeidet mot vold mot barn ved å gi mer penger til et samarbeid mellom Alternativ til Vold, familievernet og barnevernet. De som jobber i barnevernet og ved institusjoner skal føle seg trygge på jobb. Derfor foreslår dette medlem penger til tiltak for å styrke sikkerheten i barnevernet.

3.2.2.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 2

Det vises til pkt. 3.3 nedenfor.

3.2.3 Rammeområde 3 (Kultur), under familie- og kulturkomiteen

3.2.3.1 Sammendrag

3.2.3.2 Komiteens merknader

3.2.3.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet foreslår at ramme 3 settes til 10 074 118 000 kroner, som er det samme som regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil øke maktspredningen og stimulere til vekst og idéskaping nedenfra på kulturfeltet, med et overordnet mål om økt kulturbruk og høyere kvalitet. Disse medlemmer viser også til regjeringens ønske om å styrke sivilsamfunnet gjennom tiltak rettet mot idrett og frivillighet ved å skape stabile rammebetingelser for den frivillige innsatsen. Disse medlemmer viser til hvordan statsbudsjettet overordnet sett innebærer en nyorientering mot kultur- og frivillighetsfeltet, med stor vekt på forenkling og lokal tilpasning med oppmuntring til nytenkning fra kulturnæringen selv.

Disse medlemmer fremhever at regjeringen følger opp sine løfter om omlegginger i mediepolitikken. Den varslede reduksjon og omlegging av pressestøtten, introduksjon av en felles plattformnøytral lavmoms for nyhetsjournalistikk og romslig overgangsordning for papiravisene vil stimulere til nødvendige omstillinger i pressenæringen.

Disse medlemmer vil peke på ytterligere økning av den nye gaveforsterkningsordningen som viktig for å gi kulturinstitusjonene en bredere finansiering. Sammen med tiltak for å forenkle de administrative kravene for frivillig innsats er denne ordningen med på å spre oppslutning, finansiering og deltagelse på kulturfeltet. Disse medlemmer vil peke på at statsbudsjettet gir frivilligheten et nødvendig løft gjennom tilskudd til momskompensasjon for lokallag og frivillige organisasjoner. Disse medlemmer vil i denne sammenheng også fremheve satsingen på folkebibliotekene som et viktig grep for å øke mulighetene for det lokale kulturelle engasjementet i hele landet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen vil fornye, forenkle og forbedre. I forslaget til statsbudsjett for 2015 er samtlige budsjettposter og tilskuddsposter under Kulturdepartementets budsjett gjennomgått for å fremme forenkling og god og effektiv ressursbruk. Disse medlemmer fremhever at Kulturdepartementet i 2015 vil fortsette forenklingsarbeidet for frivilligheten og legge til rette for å forenkle og effektivisere tilskuddsforvaltningen i Norsk kulturråd og Norsk filminstitutt.

3.2.3.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen Stoltenberg IIs kulturløft ble lansert i 2005, og inneholdt store ambisjoner for kulturfeltet. Målet var å styrke de profesjonelle, bygge opp det frivillige og gjøre kultur tilgjengelig for alle. I regjeringsperioden ble kulturbudsjettet doblet for å nå målet om at én pst. av statsbudsjettet skulle gå til kultur. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiets ambisjoner står fast og at disse medlemmer vil gjennomføre Kulturløftet 3.

For disse medlemmer er det et mål at alle nås med kulturtilbud – og at tilbudene finnes for så vel amatører som elite. Det rød-grønne kulturløftet er etter disse medlemmers mening erstattet av budsjettkutt, uforutsigbarhet, og tro på milde gaver og sponsing. Disse medlemmers mål er å løfte kulturbudsjettet opp til én prosent, slik regjeringen Stoltenberg II gjorde. Når kuttene er så betydelige innfris ikke dette målet fra et år til et annet, men ambisjonen står fast og retningen er lagt.

Idretten er Norges største folkebevegelse. Disse medlemmer viser til at idretten med sine drøyt 1,8 millioner medlemmer gir aktiviteter og sosialt fellesskap til folk i alle aldre. Det er et betydelig etterslep på utbetaling av spillemidler. Disse medlemmer henviser til at Arbeiderpartiet derfor vil bevilge midler over statsbudsjettet i 5 år framover for å dekke dette.

Disse medlemmer mener at mediepolitikken har stor betydning for å sikre ytringsfrihet, mangfold, norsk språk og kultur. Utfordringene knyttet til en ny teknologisk tidsalder, og en konkurransesituasjon med store og sterke utenlandske konkurrenter krever vilje til en fornyet og virkningsfull politikk. Konsekvensene av regjeringens mediepolitikk og innsnevret handlingsrom overfor NRK er etter disse medlemmers mening ikke forenlig med å styrke mediemangfoldet og medienes demokratiske og kulturelle oppdrag. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet vil styrke mediemangfoldet gjennom å øke produksjonstilskuddet, styrke institutt for journalistikk, og en egen ordning for digital overgang for lokalaviser.

Disse medlemmer mener regjeringen bør notifisere et fullt momsfritak. Disse medlemmer ber regjeringen om å få fart på dette arbeidet, og justere budsjettvirkningen allerede i revidert nasjonalbudsjett for 2015 om prosessen går raskt.

Disse medlemmer foreslår at ramme 3 settes til 10 860 118 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 786 000 000 kroner. For nærmere omtale vises til fagkomiteens innstilling.

3.2.3.2.3 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 3 settes til 10 191 218 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 117 100 000 kroner.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2015 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2014–2015), samt tilleggsproposisjoner 1–3.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti vil bygge samfunnet på det verdigrunnlaget som er nedfelt i vår kristne og humanistiske kulturarv. Dette verdigrunnlaget tar utgangspunkt i hvert enkelt menneskes uendelige verdi, i vårt kollektive og personlige ansvar for hverandre, og ønsket om å ta vare på miljø og livsgrunnlag for kommende generasjoner. Kultur og åndsliv er helt grunnleggende i menneskets tilværelse, og det er en viktig offentlig oppgave å benytte kulturpolitiske virkemidler for å sikre vekst og utvikling i norsk kulturliv. Dette medlem mener staten har et stort og viktig ansvar for å bidra til både kvalitativ og kvantitativ vekst i kulturlivet.

Kunstens og kulturens egenverdi

Dette medlem legger kunstens og kulturens egenverdi til grunn for politikken. Dette medlem vil ha et kulturliv som gir nye impulser og stimulerer til kreativitet og nyskaping, og mener den offentlige kulturinnsatsen skal bidra til et mangfoldig tilbud. Dette medlem vil føre en kulturpolitikk som styrker våre kulturelle røtter, samtidig som vi stimulerer til nye kulturelle impulser. Dette medlem mener kulturpolitikken må bidra til å styrke både det profesjonelle og det frivillige kulturlivet.

Mediepolitikken

Dette medlem viser til at mediene i Norge er i kraftig omstilling. Fallende opplagstall på papirprodukter og økt digitalisering krever aktiv mediepolitikk. Derfor mener dette medlem det er viktig at staten gjennom en offensiv mediepolitikk styrker mediemangfoldet og bidrar til en fremtidsrettet omstilling.

Dette medlem viser til at pressestøtten er viktig for en rekke papiraviser over hele landet. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett avlyser regjeringens kuttforslag og i stedet styrker pressestøtten med 50 mill. kroner. Dette medlem viser til at regjeringen har foreslått moms på både e-aviser og papiraviser. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å gå imot dette forslaget, og i stedet innføre momsfritak på e-aviser. I forslaget opprettholdes også momsfritaket for papiraviser. Dette medlem viser ellers til forslag i Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett om å bevilge ytterligere 1,5 mill. kroner til Institutt for journalistikk i Fredrikstad, 0,5 mill. kroner til Kristelig pressekontor, samt 4 mill. kroner til samiske aviser.

Dette medlem viser til at regjeringen har varslet en stortingsmelding om NRK og dagens kringkastingsavgift, og i mellomtiden forutsetter dette medlem at hovedregelen om kompensasjon for lønns- og prisveksten ligger fast. Dette medlem viser til at målet på kringkastingsområdet er å opprettholde et godt allmennkringkastingstilbud, og at NRK derfor må sikres forutsigbare rammevilkår. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke NRK-lisensen med 73 kroner, noe som er i tråd med NRKs søknad.

Dette medlem mener det er riktig at momsregimet for aviser og magasiner blir slik at det er en likebehandling mellom innhold publisert på papir og elektronisk. Dette medlem er derfor tilfreds med at regjeringen legger til rette for plattformnøytralitet, men dette medlem mener det skal innføres nullmoms og ikke lav sats på 8 pst. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å innføre momsfritak for e-aviser fra annet halvår i 2015, og hvor momsfritaket for papiraviser videreføres.

Frivillig kulturliv

Dette medlem viser til at det er en sterk sammenheng mellom det frivillige kulturlivet og det profesjonelle kunst- og kulturlivet. Deltakelse i frivillig kulturliv er av stor verdi både for den enkelte og for samfunnet, og den offentlige kulturpolitikken må bidra til økt kvalitet, vekst og utvikling på alle nivå i norsk kulturliv.

Dette medlem vil understreke at frivillige organisasjoner og lag gjør en stor samfunnsinnsats og betyr mye for livskvaliteten til mange mennesker. Dette medlem vil også peke på at frivillige organisasjoner og lag er svært viktige for rekrutteringen til det profesjonelle kulturlivet. Dette medlem ønsker å styrke frivillig kulturliv og vil særlig understreke betydningen av frivillig barne- og ungdomsarbeid på lokalt nivå. Dette medlem mener derfor det er viktig å styrke grunnstøtten til barne- og ungdomsorganisasjonene, slik det foreslås i Kristelig Folkepartis alternative budsjett under rammeområde 2.

Kultur og kirke

Dette medlem viser til den sterke sammenhengen vi har mellom kirke og kultur i Norge. I flere hundre år har kirken vært en viktig forvalter av vår felles kulturarv, og det blir utviklet stadig nye uttrykk, ikke minst innen kirkemusikken. Dette medlem vil peke på Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival som er en viktig arena for presentasjon og utvikling av både tradisjonsmusikk og ny kirkemusikk, hvor også samspillet mellom profesjonelle og amatører er et viktig element. Dette medlem viser til at Oslo kommune bidrar økonomisk til festivalen, men at det nå er nødvendig at staten tar en større del av ansvaret slik at festivalen kan stabiliseres på et høyt internasjonalt nivå. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det bevilges 3,1 mill. kroner til Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival.

Et løft for kor- og vokalmusikk

Dette medlem peker på at kormusikken i Norge har vært en sentral del av vår kultur de siste 200 år. Korbevegelsen er den største folkebevegelsen etter idretten. Dette medlem mener det nå er på tide at korsangen får sin rette plass i norsk kulturpolitikk og vil gi norsk korbevegelse et skikkelig løft. Mens bevilgningene til kulturformål er økt senere år, har sang og kormusikk blitt hengende etter. Det er på tide med et ambisiøst politisk løft for hele korbevegelsen.

Dette medlem er tilfreds med at Det Norske Solistkor styrkes i regjeringens budsjettforslag. Dette medlem mener det nå trengs en helhetlig strategi for korutviklingen i Norge, herunder radiokor, og dette medlem legger til grunn at regjeringen vil følge opp dette.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen til Norsk kulturråds ordning for tilskudd til musikkensembler med 50 mill. kroner for å gi et løft til kor og musikkensembler i det frie kulturfeltet.

Litteraturhus

Dette medlem viser til at litteraturhusene i Fredrikstad, Oslo og Bergen er av stor betydning for lokalsamfunn, for litteraturfeltet og for kulturlivet som sådan. Litteraturhusene er viktige møteplasser, og dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 5 mill. kroner til disse tre litteraturhusene.

Kunstnere

Dette medlem vil gi et løft for kunstnerne. Arbeidsstipendene er svært viktige sammen med en rekke andre virkemidler og statlige ordninger. Dette medlem prioriterer i år å få på plass en ny ordning for unge billedkunstnere. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås en kunstnerassistentordning for unge, nyutdannede billedkunstnere. Ordningen vil bidra til erfarings- og kompetanseoverføring mellom etablerte og nyutdannede kunstnere. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti ønsker å bevilge 6 mill. kroner til en slik ordning, og dette medlem legger til grunn at innretning for ordningen etableres i tett dialog med kunstnerorganisasjonene, herunder Unge Kunstneres Samfund.

Scenekunst

Dette medlem viser til at ASSITEJ – Association Internationale du Theatre pour l’Enfance et la Jeunesse–er en internasjonal sammenslutning som arbeider for å fremme barn og unges rett til å oppleve god scenekunst. ASSITEJ Norge er en medlemsorganisasjon som bygger broer mellom profesjonelle aktører på feltet, og hvor organisasjonens overordnede mål er å bidra til å styrke, og øke kunnskapen om, scenekunst for barn og unge. Dette medlem vil videre holde frem og gi støtte til virksomheten ved Grenland Friteater. Dette medlem mener Grenland Friteater er et godt eksempel på lokale kulturentrepenører hvor små midler gjør stor nytte. Grenland friteater preges av høy kvalitet, stor grad av frivillig innsats i kombinasjon med profesjonelle krefter og på et profesjonelt nivå. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge 1,5 mill. kroner til ASSITEJ Norge og 0,5 mill. kroner til Grenland friteater.

Lysbuen museum

Dette medlem vil støtte opp om virksomheten ved Lysbuen museum, og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås å bevilge 1.5 mill. kroner til Lysbuen museum gjennom en tilsvarende bevilgning til Norsk Industriarbeidermuseum.

3.2.3.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 3 settes til 10 306 828 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 232 710 000 kroner. For øvrig vises det til Senterpartiets hovedmerknad.

3.2.3.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 3 settes til 10 303 475 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 229 357 000 kroner.

Dette medlem viser til at Venstres helhetlige alternative statsbudsjett for 2015 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2014–2015), samt tilleggsproposisjoner 1–3. Konkrete endringer på rammeområde 3 i forhold til dette dokumentet følger av tabellen under.

Dette medlem vil understreke betydningen av et sterkt og velfungerende kulturliv. Kunst og kultur er selve grunnlaget for vår utvikling som mennesker og som samfunn. I et sosialliberalt samfunn skal kulturen avspeile bredde og mangfold. Derfor kan et kulturliv aldri styres av offentlige myndigheter like lite som av markedskrefter og kortsiktig behovstilfredsstillelse.

Dette medlem vil understreke at kulturlivet, kunsten, mediene, organisasjoner og sivile fellesskap ikke skal være instrumenter for staten, men leve i kraft av seg selv og utfordre og utvikle samfunnet uavhengig av politiske mål. Sivilsamfunnet er viktig for demokrati og samhold og kan ha en sterk samfunnsendrende kraft.

Dette medlem viser til at kultursektoren har fått en tiltrengt bevilgningsøkning over statsbudsjettet de senere år. Dette medlem viser til at Venstre i all hovedsak har støttet bevilgningsøkningene som Stortinget har vedtatt, men samtidig hatt en del andre prioriteringer ut over disposisjonene som ligger i de ulike kulturløftene. I tillegg har Venstre tatt til orde for mer privat finansiering av kultur, samtidig som Venstre har understreket at de offentlige bevilgningene skal ligge på et høyt nivå. Derfor er dette medlem tilfreds med at gaveforsterkningsordningen videreføres og forsterkes. Dette medlem vil vise til at Venstres største innvending mot kulturløftet var mangelen på satsing på den kulturelle grunnmuren; som bibliotek og frivillighet. Dette medlem viser til NOU 2013:4 som underbygger at kulturløftet ikke har ført til den nødvendige styrkningen av frie grupper, bibliotek og frivillighet. Dette medlem mener det er viktig å prioritere dette, samt tiltak for å bevare og styrke ytringsfriheten og norsk og samisk språk. På denne bakgrunn viser dette medlem til Venstres alternative statsbudsjett der det ikke støttes å opprette en talentutviklingsordning på kulturfeltet med 30,0 mill. kroner.

Bibliotek, medier og språk

Dette medlem mener at kunnskap er makt, og at makt skal spres. Derfor er dette medlem opptatt av at informasjon skal være åpen, gratis og offentlig tilgjengelig for alle. Dette gjøres gjennom moderne bibliotek, lett tilgjengelige offentlige data, et fritt Internett og en mediepolitikk som sikrer mangfold. Dette medlem har merket seg at i NOU 2013:4 dokumenteres det at folkebibliotekene er den lokale budsjettaperen i tiden etter 2005. Dette medlem vil understreke at bibliotekene har en enda viktigere rolle i en verden der informasjon er lett tilgjengelig, men det er en stadig større utfordring å finne frem til den riktige informasjonen. Dette medlem mener bibliotekene fortsatt må utvikles for å bevare sin fortjente posisjon som lokale møtesteder for kultur og kunnskap. Dette medlem mener det er viktig at bibliotekene gis rom til å finne sin rolle for samtid og fremtid. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn en begynnende satsing på realiseringen av en «bibliotekmilliard», fordelt over åtte år, hvorav staten skal bidra med minst 2/3 av midlene. Den resterende del skal dekkes opp gjennom private og kommunale bidrag. En slik satsing skal blant annet benyttes til å styrke flerkulturelle bibliotek, igangsette et investeringsprogram for biblioteklokaler, etablering av modellbibliotek og samarbeidsløsninger, samt bidra til kompetanseutvikling for ansatte. Dette medlem bifaller regjeringens forslag om å bevilge 48,5 mill. kroner til prosjekt- og utviklingstilskudd gjennom tippemidlene. Dette medlem understreker viktigheten av at både store og små bibliotek kan ta del i denne ordningen. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett der det foreslås å øke tilskuddet ytterligere gjennom å bevilge 42,0 mill. kroner over ordinært statsbudsjett. Dette medlem ønsker også å styrke innkjøpsordningen av norsk litteratur til bibliotekene. Innkjøpsordningen er med på å bidra til å opprettholde og styrke mangfoldet av publisert litteratur på norsk. Dette medlem mener ordningen må styrkes sammenliknet med 2013, og viser til Venstres alternative statsbudsjett der det på denne bakgrunn er foreslått å bevilge 16,1 mill. kroner mer enn regjeringen over innkjøpsordningen med denne fordelingen:

Dette medlem mener at etableringen av litteraturhusene har vært et viktig tilskudd til samfunnsdebatten og kulturlivet. Dette medlem mener at litteraturhusene fortsatt skal være viktige aktører som sammen med bibliotekene skal være hus for kunnskap, kultur og dannelse i lokalsamfunnene de er en del av. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett der det på denne bakgrunn foreslås 7,0 mill. kroner til litteraturhus i Bergen, Oslo og Fredrikstad.

Dette medlem er opptatt av å opprettholde et mangfold av norske medier. Dette medlem ønsker derfor å opprettholde ordningen med produksjonstilskudd til pressen. Dette medlem viser til behandlingen av Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), jf. Innst. 2 S (2013–2014) og Meld. St. 20 (2013–2014), jf. Innst. 287 S (2013–2014) der Venstre og Kristelig Folkeparti fikk gjennomslag for å opprettholde produksjonstilskuddet uten at det settes et statisk tak på produksjonsstøtten. Dette medlem mener ingenting ved utviklingen av norsk mediebransje tilsier at produksjonstilskuddet til pressen bør eller kan reduseres uten at det går utover ytringsmangfoldet. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett der det på denne bakgrunn foreslås 50,0 mill. kroner til formålet. Dette medlem viser også til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett går inn for fritak for merverdiavgift for både trykte og digitale medier. Dette medlem mener dette er en forutsetning for videreutvikling av denne viktige bransjen som ivaretar ytringsfriheten og ytringsmangfoldet i Norge.

Dette medlem vil også understreke Norges ansvar til å ivareta det språklige mangfoldet, og at vi har dags- og ukepresse som ivaretar Norges ansvar for å ta vare på egne språk. Dette medlem viser til at det i Venstres alternative statsbudsjett med denne bakgrunn foreslås å bevilge 4,1 mill. kroner til samiske aviser, 0,9 mill. til minoritetsspråklige publikasjoner og 2,2 mill. til Nynorsk avissenter. Dette medlem vil understreke at Nynorsk avissenter i Førde er en viktig opplærings- og kompetansearena for språk og journalistikk. Dette medlem vil understreke at det særlig ved den store omstillingen i mediebransjen er behov for faglig utvikling av journalistikken. Institutt for journalistikk i Fredrikstad er etter dette medlems syn en viktig institusjon for å ivareta utviklingen av kvalitetsjournalistikk i Norge. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett der det på denne bakgrunn er fremmet forslag om 1,0 mill. kroner til Institutt for journalistikk.

Dette medlem påpeker viktigheten av faglige møteplasser for mediebransjen. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett der det på denne bakgrunn fremmes forslag om 0,4 mill. kroner til Nordiske mediedager.

Dette medlem er også opptatt av en språkpolitikk der vi ikke bare ser språk som en kommunikasjonsform, men også ser språkpolitikken i et makt- og identitetsperspektiv. Dette medlem mener at det i dette perspektivet er historieløst å ramme nynorske og samiske tiltak på den måten som regjeringen gjør med sine innsparingsforslag i statsbudsjettet. Dette medlem er opptatt av å styrke det språklige mangfoldet, og legge bedre til rette for bruk av nynorsk og samisk i det offentlige rom. Det er etter dette medlems syn avgjørende for at språkene fortsatt skal være levende bruksspråk at de er tilgjengelige for alle, brukes og utvikles i litteraturen, pressen og kulturlivet.

Dette medlem mener det er særlig viktig å sørge for at nynorsk er et aktivt og synlig bruksspråk i de kommunene der nynorsk er hovedmål for store eller mindre deler av befolkningen. Dette medlem mener det er særlig viktig å opprettholde tiltak som gjør moderne nynorsk synlig for barn og ungdom i skoler og barnehager. Dette medlem viser til at Landssamanslutninga for nynorskkommunar bidrar svært positivt i dette arbeidet, med bl.a. Pirion-prosjektet, Magasinett, Framtida.no og utsending av nynorske tidsskrift og blader til skoler. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett der det på denne bakgrunn foreslås 1,1 mill. kroner til Landssamanslutninga for nynorskkommunar.

Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett for 2015 en satsing på norsk og samisk språk som følger:

Frivillighet og mangfold

Dette medlem er positiv til at regjeringen i forslaget til statsbudsjett ønsker å styrke lokalkulturen og vilkårene for frivillige kulturorganisasjoner. Dette medlem mener det er avgjørende at dette følges opp med handling. Dette medlem mener forslaget om å redusere spillemiddelandelen til lokale og regionale kulturbygg går på tvers av intensjonene om å stimulere til et kulturliv som vokser ut fra et lokalt engasjement. Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å flytte bevilgningene til forskning i museum og arkiv til fast budsjettpost og dermed styrke avsettingen til lokale kulturbygg med 30,3 mill. kroner. Dette medlem viser også til merknader på ramme 16 om studieforbund.

Dette medlem viser til at Venstre foreslår å reversere flere kutt og å styrke flere tilskuddsordninger for frivillige organisasjoner på flere rammeområder. Dette medlem er opptatt av betydningen av et sterkt sivilsamfunn.

Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett for 2015 en satsing på frivillighet som følger:

Dette medlem mener det er viktig at staten bidrar til at det kulturelle mangfoldet i Norge er synlig, og at det gjøres best ved at de flerkulturelle kulturtiltakene får beholde sin egenart og blir synlige gjennom arenaer de selv ønsker å etablere eller samarbeide med. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett der det på denne bakgrunn foreslås å opprette en egen tilskuddsordning for flerkulturelle kulturtiltak på 5,0 mill. kroner. Dette medlem viser til at det i Venstres alternative statsbudsjett også foreslås 0,9 mill. kroner i tilskudd til minoritetsspråklige publikasjoner.

Museum, kulturvern og arkiv

Dette medlem vil ha en offensiv satsing på kulturvern og museer, som tar vare på mangfoldet, utfordrer samtiden og sikrer viktige kulturminner for fremtidige generasjoner. Dette medlem vil utvikle ordninger som motiverer til bevaring av kulturminner og ivaretaking av nye funn. Dette medlem viser også til videre omtaler av kulturvern under rammene 11, 13 og 16.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett der det foreslås å flytte bevilgningen til forskning i museum og arkiv fra spillemidlene til fast post på statsbudsjettet med 30,3 mill. kroner.

Dette medlem mener det er viktig å synliggjøre og ta vare på sørsamisk kultur. Dette medlem viser til at stiftelsen Samien Sitje – sørsamisk museum og kultursenter, bare venter på bevilgning over statsbudsjettet for å realisere et nytt og bedre museumsbygg. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett der det foreslås 10,0 mill. kroner til dette.

Dette medlem mener det er viktig å ta vare på og formidle gjenreisningsbyen i Steinkjer. Dette medlem viser til at Steinkjer er en av landets mest vellykkede og best bevarte gjenreisningsbyer. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett der det foreslås 0,5 mill. kroner til dette.

Dette medlem mener det er viktig å bevare Nasjonalgalleriet som utstillingsarena, og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at Nasjonalgalleriet skal være utstillingsarena for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, også etter at nytt museumsbygg er åpnet.»

Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett for 2015 en satsing på kulturvern på i underkant av 200 mill. kroner som følger:

Dette medlem mener det er viktig å sikre den nødvendige fremdriften for etablering av et helsearkiv på Tynset. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett der det foreslås 4,0 mill. kroner til dette.

Idrett

Dette medlem mener det er viktig at det bygges flere idrettsanlegg i Norge. Dette medlem viser til at det i 2014 var søknader om mva.-kompensasjon tilsvarende 114 mill. kroner mens rammen var på 62,3 mill. kroner. Dette medlem er forundret over at regjeringen ikke øker rammen mer enn de foreslår, i tråd med de reelle behovene. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett der det på denne bakgrunn er foreslått 27,4 mill. kroner til mva.-kompensasjon ved bygging av idrettsanlegg. Dette innebærer å øke rammen til mva.-kompensasjon til 100 mill. kroner neste år. Dette medlem mener at ordningen må bli rettighetsbasert. Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gjøre merverdikompensasjonsordningen for bygging av idrettsanlegg rettighetsbasert.»

Dette medlem mener staten må ta ansvar for at viktig nasjonalanlegg innen ulike idrettsgrener skal kunne få statlig tilskudd til drift. Dette medlem viser til at skiflyvningsbakken på Vikersund og bob- og akeanlegget på Hunderfossen har behov for økt statlig støtte. Dette medlem viser til at det på denne bakgrunn er foreslått 10,0 mill. kroner til nasjonalanlegg for idrett, som i denne omgang skal gis til de to nevnte anleggene.

Scenekunst og musikk

Det er viktig med fri scenekunst for dette medlem. Dette medlem viser til NOU 2013:4 der det understrekes at den frie scenekunsten ikke har fått særlig styrking av kulturløftene til de foregående regjeringene. Dette medlem mener det er behov for å støtte opp om den frie scenekunsten. Den frie scenekunsten på sitt beste utfordrer publikum og myndigheter på områder som estetikk, politikk og eksistensielle verdier. På denne bakgrunn viser dette medlem til Venstres alternative statsbudsjett der det foreslås å gi 2,0 mill. kroner til Grenland friteater og Porsgrunn internasjonale teaterfestival, og ytterligere 2,0 mill. kroner til Teaterhuset Avant Garden i Trondheim. Dette medlem vil understreke at dette kommer i tillegg til regjeringens forslag om å øke tilskuddet til Teaterhuset Avant Garden med 1,1 mill. kroner. Dette må etter dette medlems syn være en del av en opptrappingsplan for å muliggjøre innflytting i nytt teaterhus på Rosendal i 2016. Det må være en forutsetning at Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune bidrar tilsvarende slik at forholdet mellom statlige og regionale tilskudd opprettholdes i 2015, og videreføres fra 2016. Med bakgrunn i dette fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2015 komme tilbake med en plan for opptrapping av tilskuddet til Teaterhuset Avant Garden, for å realisere planene om nytt teaterhus i 2016.»

Dette medlem er opptatt av å styrke samisk som språk i kulturlivet. Det samiske nasjonalteatret, Beaivváš, har en viktig rolle i norsk scenekunst, både som nyskapende institusjons- og turnéteater, og som ivaretaker og videreutvikler av samisk språk, kunst og kultur. Dette medlem viser til at teatret har behov for økte tilskudd for å realisere nytt bygg og flere nye prosjekter. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett der det på denne bakgrunn fremmes forslag om 10,0 mill. til det samiske nasjonalteatret.

Dette medlem viser til at Det Norske Teatret er det mest besøkte institusjonsteatret i Norge. Dette medlem er opptatt av at Det Norske Teatret ivaretar nynorsk som scenespråk, og gjør norsk kultur og nyskapende norsk og internasjonal dramatikk tilgjengelig for nye generasjoner. Dette medlem mener det er viktig å likebehandle Det Norske Teatret med Nationaltheatret. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett der det foreslås lik relativ vekst for de to teatrene, det vil tilsvare omtrent 950 000 kroner mindre til Nationaltheatret, og tilsvarende økning til Det Norske Teatret.

Dette medlem er opptatt av at det bygges opp kompetansemiljøer for musikk, som kan styrke musikk som bransje. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett der det på denne bakgrunn fremmes forslag om 4,2 mill. kroner til Rock City Namsos.

Dette medlem mener det er viktig å ta vare på og videreføre den norske kirkemusikktradisjonen. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett der det på denne bakgrunn fremmes forslag om 2,0 mill. kroner til Oslo kirkemusikkfestival.

Dette medlem mener det er viktig at ungdom får muligheten til å utvikle talentet sitt innen musikk. Dette medlem mener at vi i dag har flere gode tiltak som bidrar til dette. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett der det på denne bakgrunn fremmes forslag om 1,0 mill. kroner til Valdres sommersymfoni.

Film

Dette medlem mener det er viktig at det produseres norskspråklig film av høy kvalitet i flere sjangre. Dette medlem mener derfor staten har som rolle å sikre forutsigbarhet og mulighet for utvikling av norsk film. Dette medlem viser til at det i Venstres alternative statsbudsjett på denne bakgrunn fremmes forslag om 25,0 mill. kroner til filmfondet. Dette medlem er opptatt av å bevare de ulike regionale filmmiljøene i Norge. Dette medlem mener dette ivaretar at filmbransjen speiler ulike aspekter ved vårt mangfoldige samfunn. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett der det på denne bakgrunn fremmes forslag om 0,8 mill. kroner til å opprettholde støtten til Sørnorsk, Rogaland og Østnorsk filmsenter.

Dette medlem er opptatt av at nordisk filmbransje har arenaer for å utveksle erfaringer og utvikle bransjen. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett der det på denne bakgrunn fremmes forslag om 0,4 mill. kroner til New Nordic Films under filmfestivalen i Haugesund.

Samlet foreslår dette medlem følgende konkrete endringer under rammeområde 3, Kultur:

3.2.3.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår at rammeområde 3 settes til 10 743 988 000 kroner, som er en økning på 669 870 000 kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S (2014–2015) inkludert Prop. 1 S (2014–2015) Tillegg 1–3.

Dette medlem mener bevilgningene til kunst og kultur skal styrkes betraktelig i forhold til regjeringens forslag. Kulturløftet har gitt kulturen et historisk økonomisk løft, og dette medlem er skuffet over at regjeringen ikke viderefører en kulturpolitikk der én pst. av statsbudsjettet skal bevilges til kulturformål.

Dette medlem vil understreke at hovedbegrunnelsen for offentlig kulturpolitikk bør være å fremme viktige kulturuttrykk som ikke kan finansieres av markedet alene og sørge for at prisen på kulturopplevelser ikke virker sosialt urettferdig. Regjeringens kulturpolitikk trekker i fundamentalt motsatt retning. Dette medlem viser til at regjeringen styrker gavefinansieringsordningen som øker kulturlivets avhengighet til sponsing. Dette medlem mener det er statens oppgave å stimulere til bredde og topp gjennom bevilgninger og vil uttrykke bekymring for at private interesser blir styrende for offentlige bevilgninger. En aktiv offentlig kulturpolitikk er nødvendig for at det skal eksistere et bredt kunst- og kulturliv i Norge.

Dette medlem mener statens oppgave innenfor kulturfeltet er å sørge for at flest mulig skal ha anledning til å oppleve og utøve kunst, kultur, idrett og friluftsliv. Dette medlem stiller seg derfor svært kritisk til at Den kulturelle spaserstokken avvikles uten at det baseres på de erfaringer som er gjort. I 2013 har ordningen vært i bruk i 387 kommuner som til sammen har 672 852 innbyggere over 67 år, og tilbakemeldingene i offentligheten har vært utelukkende positive. Regjeringen fratar eldre muligheten til profesjonell kunst- og kulturformidling av høy kvalitet. Dette medlem støtter innføringen av Krafttak for sang, men viser til at lederen for programmet selv påpeker at «Krafttak for sang er et godt supplement til Spaserstokken, men vil ikke fungere som en erstatning». Dette medlem mener at ordningen bør styrkes.

Dette medlem vil understreke at mangfold av medier er avgjørende for en kritisk offentlighet. Det er en politisk oppgave å legge til rette for at mediene kan levere journalistikk av høy kvalitet. Regjeringen gjennomfører store kutt i pressestøtten i en tid der mediehusene og redaksjonene allerede er under stort press. Dette medlem understreker at dette er en tid for å støtte opp om en viktig bransje for demokratiet, og ikke kutte. Å redusere bevilgninger i mediepolitikken nå vil true mangfoldet og kvaliteten i norsk presse. Dette medlem går derfor inn for å reversere regjeringens kutt i pressestøtte, felles nullmoms på papir og digitale medier, og foreslår direktestøtte til kvalitetsjournalistikk. Videre mener dette medlem det er svært uheldig at regjeringen går imot tidligere signaler og ikke lar NRK-lisensen følge pris- og lønnsvekst.

Dette medlem viser til regjeringens satsing på folkebibliotek og støtter opp om dette. Satsingen er imidlertid svært beskjeden og begrenset til prosjekt- og utviklingsmidler som må søkes om. Folkebibliotekene er en kommunal oppgave, og uten en øremerket opptrapping av bevilgningene til kommunenes bibliotekdrift vil bibliotekene fremdeles ha store utfordringer med å tilby det som kreves i folkebibliotekloven, ha høy aktivitet og oppdatere seg i møte med befolkningens behov. Dette medlem mener tiden er inne for et biblioteksløft som også inkluderer øremerkede overføringer til kommunene.

3.2.3.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 3

Det vises til pkt. 3.3 nedenfor.

3.2.4 Rammeområde 4 (Utenriks), under utenriks- og forsvarskomiteen

3.2.4.1 Sammendrag

3.2.4.2 Komiteens merknader

3.2.4.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet foreslår at ramme 4 settes til 36 814 323 000 kroner, som er det samme som regjeringens forslag. Disse medlemmer mener at norsk utenriks- og utviklingspolitikk skal være bygget på tydelige prioriteringer forankret i liberale verdier og ha som hovedformål å sikre sentrale nasjonale interesser. Norge skal være en troverdig og tillitsskapende aktør i arbeidet for mer demokratisk solidaritet. En utenrikspolitikk bygget på et forpliktende internasjonalt samarbeid sikrer at hovedlinjene i norsk utenriks- og utviklingspolitikk befestes.

Norge skal være en aktiv bidragsyter i FN, NATO og andre internasjonale organisasjoner, samt føre en offensiv europapolitikk med mål om økt medvirkning og påvirkning gjennom EØS-avtalen og Norges øvrige avtaler med EU. Disse medlemmer mener samtidig at Norge, i tett samarbeid med andre land, skal ta et større ansvar for å oppnå varige resultater i utviklingspolitikken.

Disse medlemmer støtter regjeringens mål om å opprettholde et høyt nivå på internasjonal bistand, og ser på bistandspolitikken som et viktig fundament for å bekjempe fattigdom og fremme utvikling. Bistand innrettet mot konkrete felt som helse, utdanning og næringsutvikling, sikrer en målrettet utvikling og legger fundamentet for en moderne og fremtidsrettet politikk på området. Gjennom tilgang til gode utdanningsinstitusjoner, helsevesen og arbeidsplasser kan mennesker på sikt arbeide seg varig ut av fattigdom.

Disse medlemmer imøteser regjeringens initiativ for at Norge går i bresjen for internasjonalt samarbeid i arbeidet med utdanning for utvikling, især jenters rett til utdanning. Regjeringen viser lederskap ved den formidable økningen i støtten til utdanning i fattige land hvor 2,35 mrd. kroner skal gå til utdanning i 2015, noe som er 550 mill. kroner mer enn i 2014. Utdanning for alle er ikke bare en menneskerett, det er en betingelse for vekst og utvikling.

Disse medlemmer støtter regjeringens løft på global helse med en økning på 150 mill. kroner i 2015, noe som viderefører og videreutvikler Norges innsats og globale lederrolle for helse, særlig innenfor kvinne- og barnehelse og vaksine. Det er sentralt at den norske helseinnsatsen innrettes mot å maksimere resultater på tusenårsmålene 4 (redusere barnedødelighet), 5 (redusere mødredødelighet) og 6 (redusere aids, malaria og tuberkulose).

Disse medlemmer understreker viktigheten av å se satsingen på utdanning i sammenheng med satsingen på helse.

Disse medlemmer støtter regjeringens satsing på handelspolitikk og næringsutvikling i utviklingsland for å sikre gode vilkår for investeringer og jobbskaping i de fattigste landene. Tiltak som bekjemper korrupsjon, etablerer et godt investeringsklima og sikrer skatteinntekter til felles velferd, bidrar til å skape en varig vei ut av fattigdom. Gjennom økte bevilgninger med 250 mill. kroner til prosjekter i regi av Norfund øker den målrettede satsingen på prosjekter innen fornybar energi, og bidrar med det til et bærekraftig grunnlag for fremtidig vekst og utvikling.

Disse medlemmer understreker viktigheten av regjeringens økte humanitære bidrag på 424 mill. kroner i 2015. FNs samlede humanitære appell for 2014 var den største noensinne, på over 12 milliarder dollar. Flere situasjoner har forverret seg, og krisene vi ser i dag i Syria, Den sentralafrikanske republikk, Sør-Sudan og Irak er på nivå 3, noe som utgjør det høyeste krisenivået definert av FN. I tillegg kommer en rekke både akutte og langvarige kriser der man også har betydelig underfinansiering av hjelpearbeidet.

Disse medlemmer fremhever videre betydningen av regjeringens kraftige opptrapping av innsatsen til bekjempelse av ebola og behovet for en vidtrekkende og langvarig innsats i landene som er hardest rammet av ebola-epidemien.

Disse medlemmer merker seg regjeringens signaler i regjeringsplattformen om en mer forenklet administrasjon av og kontroll knyttet til norske bistandsmidler, og støtter dette. En større åpenhet omkring bistandsmidlene representerer en mer oppdatert utviklingspolitisk linje og er en viktig forutsetning for nasjonalt eierskap og kontroll, i tråd med utviklingen i mange andre giverland.

Disse medlemmer understreker betydningen av retningsendringen mot systematiske evalueringer og mer åpenhet om omfanget, gjennomføringen og effektene av norsk utviklingspolitikk, og mener det representerer en moderne og fremtidsrettet utviklingspolitikk.

Disse medlemmer mener Prop. 1 S (2014–2015) gjenspeiler regjeringsplattformens målsettinger på en god måte og slutter seg til de prioriteringer som er gjort.

3.2.4.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen i det fremlagte statsbudsjettet foreslår å gå bort fra målet om at en pst. av BNI skal gå til bistand. Disse medlemmer har derfor tatt til orde for et bredt bistandsforlik i Stortinget.

Disse medlemmer foreslår å styrke budsjettet med 600 mill. kroner på Utenriksdepartementets rammeområde for å sikre at Norge bidrar til å skape og dele internasjonalt og fortsatt bruker én pst. til bistand. Det er viktig å sikre FN-organisasjonene forutsigbare rammer. Disse medlemmer vil særlig prioritere en sterkere innsats for humanitær nødhjelp til de store og prekære humanitære katastrofene verden står overfor. Disse medlemmer vil fortsette å forsterke den globale satsingen på vaksiner og mødrehelse. Videre vil disse medlemmer satse på utdanning til jenter og funksjonshemmede, og styrke innsatsen knyttet til utdanning i konfliktområder. Disse medlemmer vil styrke innsatsen for kultur og norgesfremme, i stedet for regjeringens kutt. En bred debatt om utviklingspolitikken forutsetter at Stortinget og sivilsamfunnet har innflytelse på veivalg i bistandspolitikken, fremfor regjeringens flytting av makt til Utenriksdepartementet. Norge bør prioritere å bidra til stats- og næringsutvikling der vi har særskilt kompetanse til dette.

Disse medlemmer foreslår at ramme 4 settes til 37 414 323 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 600 000 000 kroner. For nærmere omtale vises til fagkomiteens innstilling.

3.2.4.2.3 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 4 settes til 37 310 423 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 496 100 000 kroner. Denne netto økningen gir rom for en økning på ca. én milliard kroner til utviklingsbistand, ettersom om lag halvparten av brutto økning er inndekket ved innsparinger på programområdet for utenriksformål.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2015 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2014–2015), samt tilleggsproposisjoner 1–3.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett for 2015 foreslår å bruke om lag én mrd. kroner mer enn regjeringen til internasjonalt utviklingssamarbeid. Kristelig Folkepartis forslag innebærer at bistandsbudsjettet for 2015 ville utgjøre 1,01 pst. av BNI.

Kristelig Folkeparti verdsetter det gjennomslag som statsbudsjettet for 2015 innebærer for en kraftig opptrapping av norsk bistand til utdanning. Økningen på 550 mill. kroner innebærer en viktig kursendring og et taktskifte som gjør det mulig å fordoble utdanningsinnsatsen i stortingsperioden.

De største påplussingene i forhold til regjeringens budsjettforslag gir Kristelig Folkeparti til tre prioriterte bistandsformål; humanitær bistand, sivilt samfunn og global helse. De får hver om lag en kvart mrd. kroner mer enn regjeringen foreslo i Prop. 1 S (2014–2015):

• 250 mill. kroner til nødhjelp og humanitær bistand, som trenger økte ressurser til å møte den største humanitære krisesituasjon verden har opplevd på flere tiår – med fire kriser på nivå 2, dvs. det høyeste krisenivå ifølge FNs kriterier. Konflikten i Syria og Irak, samt flere land i Afrika, har gjort mange millioner mennesker til flyktninger og internt fordrevne.

• 250 mill. kroner til sivilt samfunn. Forslaget innebærer en økning på 210 mill. kroner til frivillige organisasjoners langsiktige utviklingstiltak og 40 mill. kroner økning for å fjerne kuttet på 31 mill. kroner i informasjonsstøtten som regjeringen har foreslått.

• 220 mill. kroner til Global helse, den hovedsatsingen går til ebola-beredskap og vaksinering av verdens barn. Den globale vaksinealliansen GAVI er nå i ferd med å samle finansiering til økt satsing i neste planperiode og dette medlem mener Norge da må tilby et løft på 10 pst. i støtten til økt vaksineinnsats og forsterkede helsesystemer.

• 172,9 mill. kroner mer til flyktninger i Norge. I lys av den akutte krisesituasjonen i flere land, blant annet i Syria og Irak, foreslo Kristelig Folkeparti å doble antall kvoteflyktninger fra 1 500 til 3 000. Dette er flyktninger FN har klarert som personer med krav på beskyttelse.

• 100 mill. kroner til regionbevilgningen til Afrika. I denne økningen inngår både styrket beredskap mot ebola-epidemien og en tiltaksplan mot barneekteskap på ca. 50 mill. kroner.

• 50 mill. kroner for å hindre kutt i Norges kjernebidrag til FNs Utviklingsprogram (UNDP), som regjeringen hadde foreslått.

I tillegg innebærer Kristelig Folkepartis alternative bistandsbudsjett en økning på 20 mill. kroner i regionbevilgningen til Latin-Amerika for å reversere regjeringens forslag om kutt i tiltak for menneskerettigheter, urfolk og miljø.

Det blir også foreslått å reversere kutt i Utenriksdepartementets budsjettkapittel for næringsfremme, kultur- og norgesfremme mv. ved å øke denne bevilgningen med 10 mill. kr ut over regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti samlet foreslår å øke innsatsen for mennesker fra konflikt- og ebolarammede områder med rundt en milliard i forhold til 2014. Økningen består i en påplussing på vel 600 mill. kroner ut over den 420 mill. kroner økningen som regjeringen foreslår til humanitær bistand i 2015-budsjettet. Kristelig Folkepartis påplusninger til krisehåndtering og bedre beredskap i 2015 er fordelt slik: 250 mill. kroner til humanitær bistand, 172,9 mill. kroner mer til flyktninger i Norge, 120 mill. kroner øremerket ebola-beredskap i Vest-Afrika under kapitlet for «Global helse». I tillegg kommer økte midler til krisehåndtering og ebola-beredskap også under regionbevilgningen for Afrika og kapitlet for sivilt samfunn.

Dette medlem vil understreke at i møte med disse akutte krisene må vi ikke bare tenke kortsiktig, men også bygge opp en ebola-beredskap og helsesystemer som kan gjøre disse utsatte områdene mindre sårbare i framtida. Økt evne til å forebygge nye kriser er det mest kostnadseffektive.

3.2.4.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 4 settes til 35 498 923 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 1 315 400 000 kroner. For øvrig vises det til Senterpartiets hovedmerknad.

3.2.4.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 4 settes til 37 373 323 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 559 000 000 kroner.

Dette medlem viser til at Venstres helhetlige alternative statsbudsjett for 2015 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2014–2015), samt tilleggsproposisjoner 1–3. Konkrete endringer på rammeområde 4 i forhold til dette dokumentet følger av tabellen under.

Dette medlem viser til at utgangspunktet for Venstres utenrikspolitikk er det sosialliberale målet om frihet for alle, uavhengig av geografisk opprinnelse. Venstre mener dette målet nås best gjennom å styrke og videreutvikle internasjonale institusjoner som fremmer menneskerettigheter, demokrati, markedsøkonomi, miljø og respekt for internasjonal lov og rett. For Venstre er det viktig at Norge yter bistand for å bekjempe fattigdom og at vi respekterer demokratiske lands rett til å bestemme over egen utvikling. Men Venstre mener det er legitimt å stille krav om demokrati, respekt for grunnleggende menneskerettigheter og miljø, slik at vi kan stimulere til en positiv og bærekraftig global utvikling.

Dette medlem vil understreke at globalisering og en sunn markedsøkonomi har løftet flere mennesker ut av fattigdom de siste tre tiårene enn noen gang tidligere i verdenshistorien. Denne utviklingen skyldes blant annet velfungerende nasjonale og internasjonale markeder, sterkere forpliktelser overfor sivile og politiske menneskerettigheter i de fleste stater, og fungerende internasjonalt samarbeid på en rekke områder. Det er, etter dette medlems mening, viktig å legge til rette for næringsutvikling i utviklingsland. På dette området er det en rekke positive satsinger i Prop. 1 S (2014–2015).

Dette medlem vil imidlertid understreke at det er viktig å opprettholde et høyt nivå på norske bistands- og utviklingsbidrag. Dette medlem er enig i at det er fornuftig å justere norsk bistandsinnsats på flere områder, men mener at justeringene må være målrettede, godt grunngitte og bredt forankret i Stortinget.

Dette medlem mener det er riktig å legge opp til at norsk stat-til-stat-bistand går til et begrenset antall land, til multilaterale institusjoner og til frivillige og ideelle organisasjoner for å sikre en god forvaltning. Det faktum at over 70 pst. av verdens fattige bor i mellominntektsland, gjør at vi må innrette politikk for fattigdomsbekjempelse på en ny måte. Dette medlem vil påpeke at innenfor frivillige og ideelle organisasjoner vil det være kompetanse og kapasitet som går ut over de land norske myndigheter prioriterer, og denne kompetanse og kapasitet må sikres støtte uavhengig av norske myndigheters prioritering av samarbeidsland for offentlig bistand.

Dette medlem vil i denne forbindelse også gjenta sin skepsis til praksisen med at flyktningtiltak i Norge godkjennes som utviklingshjelp (ODA). Dette medlem er kjent med at dette er i tråd med OECDs retningslinjer og en innarbeidet budsjetteknikk, men vil advare mot en utvikling der Norge fremstår som ledende i å utgiftsføre innenlands flyktningtiltak som bistand. Dette medlem vil ønske en debatt om denne praksisen velkommen. Dette medlem har som utgangspunkt at bistandsbudsjettet ideelt sett bør forbeholdes reelle bistandstiltak. Dette medlem mener således at det f.eks. er tvilsomt å inkludere utgifter knyttet til økt antall asylsøkere i beregningen av gradoppnåelse av bistandsmålet – selv om dette er ODA-godkjent. I lys av disse perspektivene er dette medlem lite fornøyd med flere av forslagene til budsjettreduksjoner for 2015 på bistandsområdet slik disse fremkommer av Prop. 1 S (2014–2015).

Dette medlem viser til at Venstres alternative statsbudsjett innebærer en rekke endringer i forhold til Prop. 1 S (2014–2015), blant annet med siktemål at bevilgningene skal ligge om lag på nivået av 1 pst. av BNI til utviklingsformål.

Dette medlem viser til at disposisjonene i Venstres alternative statsbudsjett blant annet innebærer å reversere og styrke regjeringens forslag under tilskudd til næringsfremme-, kultur-, norgesfremme- og informasjonsformål, regionbevilgningen til Afrika, sivilt samfunn, opplysningsarbeid og demokratistøtte og nødhjelp og humanitær bistand.

Dette medlem viser til at Venstre ved tidligere budsjettbehandlinger har foreslått omdisponeringer for å styrke nettopp regionbevilgningen til Afrika for å prioritere de fattige. Dette medlem vil i dette budsjettet øke den posten med 85 mill. kroner.

Dette medlem legger opp til reversering av kutt på sivilt samfunn for å rette opp kutt på informasjonsstøtten og legger opp til en økning på 65 mill. kroner.

Dette medlem ser positivt på regjeringens satsingsområder; utdanning, helse og næringsutvikling. Spesielt når det gjelder utdanning deler dette medlem regjeringens valg av prioriterte områder og viser til at i dag går 90 pst. av barn i grunnskolealder på skole, men at det fortsatt er 58 millioner barn som ikke har tilgang til grunnskoleutdanning. Dette medlem velger derimot en ytterligere styrking av utdanningssatsingen for utdanning og inkludering av funksjonshemmede.

Dette medlem mener derimot at satsingen på likestilling kunne vært større fra regjeringens side og legger derfor opp til en styrking av kvinner og likestilling med 20 mill. kroner med et tilsvarende kutt på bidrag til andre FN-organisasjoner. Verdensbanken har ved flere anledninger, bl.a. i Verdensbankens Development Report 2012, slått fast at mangel på likestilling mellom kjønn er et av de største hindrene til økonomisk vekst i mange fattige land. Det heter videre at i mange deler av verden gjenstår det stor avstand mellom løfter om likestilling og den hverdagen kvinner opplever.

Dette medlem vil på denne bakgrunn foreslå at Stortinget ber regjeringen legge fram en revidert handlingsplan for likestilling i utviklings- og utenrikspolitikken. Dette medlem viser til at Norge besitter viktig kompetanse på enkelte områder, som fiskeriforvaltningen. I 2013 opprettet Stortinget et nytt utviklingsprogram «Fisk for utvikling» som dette medlem ønsker å styrke ytterligere med 10 mill. kroner for budsjettåret 2015.

Dette medlem vil understreke betydningen av at miljø- og klimautfordringene møtes med løsninger, vilje og kapital i de internasjonale fora. Regjeringens styrking av det grønne klimafondet understreker betydningen av å satse på kanaler for multilateral klimafinansiering til utviklingsland i de kommende årene. Dette medlem ønsker derimot en ytterligere kapitalisering av fondet for 2015 siden dette kan være avgjørende for å oppnå en klimaavtale på FNs klimakonferanse i Paris 2015. Dette medlem legger derfor opp til en styrking med 5 mill. kroner til klimatilpasning og 200 mill. kroner til Det grønne klimafondet.

Dette medlem mener at Norge ikke skal bidra til støtte av narkotikaprogram i Iran som går via FN på 6 mill. kroner.

Dette medlem mener Norge har en moralsk plikt overfor mennesker som er forfulgt på grunn av sin rase, religion, nasjonalitet eller tilhørighet til en sosial gruppe. FNs høykommissær for flyktninger melder om et stort behov for å bosette kvoteflyktninger, og FN har oppfordret rike land til å ta imot flere flyktninger. Den grufulle situasjonen i Syria og andre deler av Midtøsten aktualiserer dette ytterligere. Dette medlem mener Norge er i stand til å ta inn flere kvoteflyktninger enn det regjeringen legger opp til, jf. Prop. 1 S (2014–2015) og viser til at Venstres alternative statsbudsjett legger opp til en økning på 500 kvoteflyktninger, noe som også har budsjettkonsekvens på rammeområde 4.

Samlet foreslår dette medlem følgende konkrete endringer under rammeområde 4, Utenriks:

3.2.4.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår at rammeområde 4 settes til 39 408 182 000 kroner, som er en økning på 2 593 859 000 kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S (2014–2015) inkludert Prop. 1 S (2014–2015) Tillegg 1–3.

Dette medlem er skuffet over at regjeringen foreslår å bryte med prinsippet om å bevilge 1 pst. til bistand. Dette er i utakt med det norske folk, der 74 pst. mener vi bør bruke 1 pst. av BNI eller mer på bistand.

Dette medlem advarer mot å kutte i internasjonal bistand når FN for første gang i historien har kategorisert hele fire situasjoner som «nivå-tre»-krise, FNs høyeste krisenivå. Flere enn 50 millioner mennesker er på flukt. Det er det høyeste antallet som er registrert siden flyktningstrømmene etter andre verdenskrig. Dette medlem mener at situasjonen i verden i dag krever ekstraordinære løsninger, noe regjeringens budsjettproposisjon ikke reflekterer. Dette medlem foreslår derfor at 1 mrd. kroner øremerkes til humanitære kriser, på toppen av 1-prosenten som går til bistand.

Dette medlem viser til at regjeringen foreslår å kutte i informasjonsstøtten til organisasjoner med 31 mill. kroner. Det er i dag om lag 50 norske organisasjoner som mottar støtte for å informere om globale spørsmål og skape debatt. Dette medlem er kritisk til dette kuttet og vil understreke at norsk utviklingspolitikk er god, i stor grad på grunn av samarbeidet med et aktivt sivilsamfunn.

Dette medlem er kritisk til at regjeringen også kutter i den delen av bistanden som kanaliseres gjennom sivilt samfunn. Sivile samfunnsorganisasjoner har et unikt supplement til utviklingsinnsats gjennom myndighetsapparat og det multilaterale systemet. For å få mer ut av vår totale bistandsinnsats er et samarbeid med det sivile samfunn avgjørende.

Dette medlem mener regjeringens bistandsbudsjett mangler grønn profil. Mennesker i fattige land rammes aller hardest av klimaendringene, selv om de har bidratt minst til problemet. Dersom klimautslippene skal ned må veksten i utviklingsland foregå på andre premisser enn veksten i Vesten. Dette er kun mulig dersom rike land bistår fattige land i arbeidet med å gjøre denne veksten grønn. Sosialistisk Venstreparti vil derfor foreslå å investere 650 mill. kroner i klimatiltak i utviklingsland, som skal brukes til tiltak som gir utslippsreduksjoner, fremmer klimatilpasning, samt lokale tiltak som tar vare på naturmangfold og sikrer bærekraftig bruk av naturen. Bevilgningen kommer på toppen av 1-prosenten som går til bistand.

3.2.4.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 4

Det vises til pkt.3.3 nedenfor.

3.2.5 Rammeområde 5 (Justis), under justiskomiteen

3.2.5.1 Sammendrag

3.2.5.2 Komiteens merknader

3.2.5.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet foreslår at ramme 5 settes til 25 288 454 000 kroner, som er det samme som regjeringens forslag. Disse medlemmer mener at beredskapen i Norge må styrkes, grunnbemanningen i politiet heves og sammenhengen i strafferettskjeden prioriteres. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil bygge sin politikk på den enkeltes behov for trygghet i hverdagen. For å oppnå dette er vi avhengige av et tilstedeværende og effektivt politi, rask og rettssikker straffesaksbehandling og strafferettslige reaksjoner som sender helt klare signaler om at uønsket adferd ikke tolereres. Disse medlemmer mener at dømte gjennom soning eller annen straffegjennomføring må gis reell mulighet til å leve et liv uten kriminalitet. Disse medlemmer mener at regjeringens forslag til statsbudsjett ivaretar alle disse hensyn på en god måte.

Disse medlemmer mener et sterkt nærpoliti er avgjørende for å skape mer trygghet i samfunnet. Politiet må rustes opp for å møte fremtidens kriminalitetsutfordringer. Disse medlemmer merker seg at regjeringen øker bevilgningene til politiet. Dette vil bidra til mer synlig politi. Det er behov for en økning av antallet politiutdannede og sivilt ansatte, for å frigjøre politikraft til politiets kjerneoppgaver og bidra med spesialkompetanse innen prioriterte områder. Disse medlemmer anser det som viktig at det er midler til å ansette de nyutdannede fra Politihøgskolen i politiet, og understreker betydningen av at regjeringen legger opp til å ansette et antall nye politibetjenter tilsvarende antallet politistudenter som går ut av Politihøgskolen.

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår en sterk økning i bevilgningen til politijuristene. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å se helheten i straffesakskjeden. Antallet restanser i påtalemyndigheten har økt de siste årene. Disse medlemmer mener dette er bekymringsfullt, og understreker derfor betydningen av at budsjettet legger opp til en historisk styrking av politijuristene og statsadvokatembetet. Disse medlemmer påpeker viktigheten av at regjeringen også legger opp til en styrking av domstolene.

Disse medlemmer understreker betydningen av regjeringens tiltak på kriminalomsorgsområdet. Det foreslås å bevilge økte midler til å utvide soningskapasiteten med 41 nye plasser innenfor eksisterende murer. Disse medlemmer mener dette tiltaket er nødvendig for at kriminalomsorgen skal kunne stille et tilstrekkelig antall varetektsplasser til disposisjon for politiet. I tillegg har disse medlemmer merket seg at regjeringen arbeider både kortsiktig og langsiktig med å løse de akutte utfordringene i kriminalomsorgen. Leie av fengselsplasser i Nederland vil være et viktig tiltak på kort sikt, mens regjeringens kriminalomsorgsmelding vil danne grunnlaget for langsiktige fengselsplasser i Norge.

Disse medlemmer mener den nasjonale beredskapskapasiteten må styrkes, og er opptatt av økt oppmerksomhet innen hele beredskapsfeltet. Derfor mener disse medlemmer at regjeringens forslag om styrking av helikopterberedskapen og PST samt oppfølging av politireformen vil bidra til å styrke samfunnets beredskap.

3.2.5.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke at tryggheten i samfunnet skal være et offentlig ansvar. Kriminalpolitikken må forebygge bedre, oppklare mer, reagere raskere og rehabilitere mer effektivt. Disse medlemmer mener det må føres en kriminalpolitikk som er tøff mot gjengangere og organiserte kriminelle, og som har gode og effektive rehabiliteringstilbud. Disse medlemmer mener at rask straffereaksjon mot lovbrytere er avgjørende. Disse medlemmer er opptatt av at beredskapsevnen ved større kriser og katastrofer skal opp og at responstiden skal ned.

Disse medlemmer viser til at den første nasjonale handlingsplanen mot radikalisering og voldelig ekstremisme ble lagt frem i 2010 av regjeringen Stoltenberg II. Denne er nå fulgt opp med en ny handlingsplan i 2014, i tråd med det som var meldt i Prop. 1 S (2013–2014). Det er viktig å ha et helhetlig og bredt arbeid mot radikalisering og voldelig ekstremisme, og disse medlemmer stiller seg bak behovet for tiltakene i handlingsplanen. Disse medlemmer merker seg samtidig at det står i handlingsplanen at tiltakene «… dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer». Dette innebærer i praksis at det verken foreligger nye midler for å intensivere arbeidet mot radikaliseringer, eller planer om å sette av slike midler. Disse medlemmer mener at det er uheldig. Disse medlemmer viser til at SLT-rådene, som er samarbeidsorganet mellom politi og kommune, og som i dag jobber med samordning av tiltak for å forebygge ungdomskriminalitet og rus, er et viktig kontaktpunkt. Disse bør få utvidet mandat, og dermed også økte midler for å jobbe konkret og forebyggende overfor unge i, eller på vei inn i, radikaliserte miljøer.

Disse medlemmer mener satsingen på barnehus må fortsette, og er bekymret over at prioriteringen av barnehus ikke lenger er synlig i justisbudsjettet. Disse medlemmer mener satsingen på barnehus må styrkes og øremerkes under Justisdepartementets budsjett slik det ble gjort under regjeringen Stoltenberg.

Disse medlemmer mener det trengs økt fokus på barn av innsatte, da levekårsundersøkelser viser at innsatte har en opphoping av sykelighet og levekårsutfordringer. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet har fremmet forslag om å lovfeste barnekontakter i alle fengsler, og følger opp dette i sitt alternative budsjett.

Disse medlemmer ser at kvinner i fengsler har særlige utfordringer. Juridisk rådgivningskontor for kvinner gir viktig hjelp til innsatte kvinner. Disse medlemmer er opptatt av å styrke frivilligheten og mener JURK er et viktig tiltak som kan gi innsatte kvinner god juridisk bistand, og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det er foreslått økt støtte til JURK.

Disse medlemmer er uenige i det foreslåtte kuttet til Kontoret For Voldsoffererstatning (KFV). Disse medlemmer viser til at opprettelsen av en sentral enhet for voldsoffererstatning fra staten var et ønske om å styrke rettssikkerheten for voldsofre, og også målsetting om større effektivitet i saksbehandlingen. Denne målsettingen mener disse medlemmene er svært viktig og mener målsettingen svekkes gjennom det foreslåtte kuttet fra regjeringen.

Disse medlemmer støtter at de midlertidige midlene fases ut, men foreslår en styrking på 5 mill. kroner for 2015 og 10 mill. for 2016, som er i tråd med behovet fra KFV. Disse medlemmer mener det er viktig å styrke offeromsorgen og merker seg at forslaget til kutt fra regjeringen står i sterk kontrast til uttalte mål i arbeidet med vold i nære relasjoner og mål om å styrke offeromsorgen fra både Fremskrittspartiet og Høyre.

Disse medlemmer har merket seg at utenlandske au pairer i noen tilfeller har vært utsatt for grov utnyttelse. For knappe to år siden ble det opprettet et eget kontor der au pairene og deres vertsfamilier kunne henvende seg for råd. Kontoret bistår med alt fra spørsmål om skatt, ferie og lommepenger til mer ekstreme saker der det er snakk om grov utnytting. Disse medlemmer er kritiske til at regjeringen foreslår å kutte all støtte til au pair-senteret, og Arbeiderpartiet ønsker å videreføre denne ordningen.

Disse medlemmer foreslår at ramme 5 settes til 25 352 954 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 64 500 000 kroner. For nærmere omtale vises til fagkomiteens innstilling.

3.2.5.2.3 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 5 settes til 25 414 254 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 125 800 000 kroner.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2015 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2014–2015), samt tilleggsproposisjoner 1–3.

Dette medlem viser til at trygge nærmiljø er en forutsetning for gode oppvekstvilkår for barn og unge. Det er en kjensgjerning at mange i dag kjenner på utrygghet på grunn av vold og kriminalitet. Mye kunne vært unngått gjennom forebyggende arbeid i nærmiljøet og tidlig innsats overfor unge i risikosonen. Dette medlem viser til at det har kommet frem fra flere hold at politiet i liten grad prioriterer bekjempelse av vold i nære relasjoner, samt at politiet bruker mye lengre tid på å foreta dommeravhør av barn enn den lovpålagte fristen. Vold i nære relasjoner er et stort samfunnsproblem, og tidlig innsats er avgjørende for å bekjempe vold og for å forhindre skade. I 2013 ble det anmeldt flere tilfeller av vold i nære relasjoner enn året før, men dessverre er mørketallene fremdeles store. Det offentlige har et ansvar for å hjelpe både offer og overgriper, og da er en helhetlig satsing avgjørende for å lykkes. Kristelig Folkeparti foreslår derfor i sitt alternative budsjett en betydelig styrking på feltet innen helse-, familie- og justissektoren. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås en økt bevilgning på 20 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag for å styrke kapasiteten ved Statens Barnehus. I tillegg foreslår Kristelig Folkeparti å styrke tilskuddsordningen til frivillige organisasjoner til arbeid mot vold i nære relasjoner med 10 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag, samt styrking av konfliktrådet med 10 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Inkludert i disse midlene er videreføring av prosjekt om æresrelatert vold ved konfliktrådet i Trondheim ut 2015. Kristelig Folkeparti foreslår dermed en styrking av bekjempelse av vold i nære relasjoner i vårt alternative budsjett med til sammen 40 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Ifølge en fersk rapport fra menneskerettsorganisasjonen, Walk Free Foundation, lever over 35 millioner mennesker i slaveri i verden i dag, noe som er 20 pst. høyere enn anslått i 2013. Det anslås at over 500 000 mennesker er fanget i moderne former for slaveri i Europa.

Dette medlem viser til at menneskehandel også er en stor utfordring i Norge, og at arbeidet med å bekjempe menneskehandel må intensiveres. I kampen mot menneskehandel er det helt avgjørende at politiet faktisk prioriterer dette arbeidet. Kristelig Folkeparti har derfor foreslått i sitt alternative budsjett en økning på 25 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til etablering av spesialiserte grupper i politiet i de største byene i Norge som skal etterforske menneskehandelsaker.

Dette medlem viser til at det må en bred innsats til for å bekjempe menneskehandel. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås midler til informasjonskampanjer for å øke kunnskapen om menneskehandel i Norge i dag, slik at det skal bli lettere å oppdage mulige ofre for menneskehandel. I tillegg har Kristelig Folkeparti bevilget midler til å opprette et telefonnummer som ofre for menneskehandel kan ringe for å få hjelp. Telefonnummeret skal annonseres på flyplasser og andre grenseoverganger hvor mulige ofre for menneskehandel ferdes. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det er foreslått økt bevilgning til nevnte formål på til sammen 5,5 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at ofre for menneskehandel er i en svært sårbar situasjon og trenger derfor et trygt sted å bo, helsehjelp, psykologtilbud og annen bistand. For å sikre den kompetansen som allerede foreligger er det derfor etter dette medlems mening viktig å sikre forutsigbarhet for tiltakene. Kristelig Folkeparti har derfor i sitt alternative budsjett foreslått økt bevilgningen til frivillige organisasjoner med formål om økt kvalitet i refleksjonsperioden, herunder øremerkede midler til opphold i krisesentre for ofre for menneskehandel. Kristelig Folkeparti har i sitt alternative budsjett foreslått 10 millioner kroner til nevnte formål.

Dette medlem viser til at da sexkjøpsloven ble innført var det under forutsetning av gode sosiale tiltak for mennesker som ikke ser noen annen utvei enn prostitusjon som inntektskilde. Bevilgningen til sosiale tiltak har siden loven ble innført ikke blitt økt. Kristelig Folkeparti har derfor i sitt alternative budsjett foreslått en økning av bevilgningen til sosiale tiltak for prostituerte på 9,6 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at regjeringen i sitt budsjettforslag har foreslått å reversere midlene til tiltak for tilreisende bostedsløse i regi av frivillige organisasjoner og kommuner. Dette til tross for at det de senere år har vært en økning i antall EØS-borgere som kommer til Norge for å tigge. Mange av de tilreisende overnatter utenom ordinære overnattingssteder, noe som gir utfordringer for de kommunene det gjelder. For å opprettholde orden samt ivareta helsemessige og humanitære forhold ble det opprettet et prøveprosjekt hvor det ble bevilget 10 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett for 2013, jf. Innst. 470 S (2012–2013). Dette medlem mener det er viktig at gode igangsatte tiltak videreføres, slik at humanitære organisasjoner og eventuelle berørte kommuner kan søke om midler til humanitære tiltak for tiggere, herunder midler til bosted, humanitære tiltak samt tiltak vedrørende arbeidsformidling o.l. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås å gjeninnføre tiltak for tilreisende bostedsløse i regi av frivillige organisasjoner, med en bevilgning på 10,3 mill. kroner.

Dette medlem viser til at balanse i straffesakskjeden er avgjørende for å sikre god og forsvarlig saksbehandling gjennom hele prosessen, både for offer og gjerningsperson. Domstolene sliter med et betydelig etterslep og restanser, og saksomfanget har økt markant de siste årene. Dette gjelder både sivil- og straffesaker. Resultatet av dette har da blitt lengre saksbehandlingstid, noe som kan medføre dårligere rettssikkerhet. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås en økning av bevilgningen til domstolene med til sammen 12 mill. kroner, herunder styrket bemanning i domstolene og midler til KVU for Stavanger tingrett. I tillegg foreslår Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett 3,4 mill. kroner til å styrke finansieringen av innføringen av den nye ankeordningen i jordskiftedomstolen sammenlignet med regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at det er stadig lengre køer i kriminalomsorgen, og at det derfor er helt avgjørende å få på plass flere soningsplasser for å sikre raskere rehabilitering av den enkelte straffedømte. I tillegg foreligger det en utfordring knyttet til bruk av såkalte glattceller ved varetektsfengsling. Dette medlem viser derfor til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås å opprette 25 nye helårsplasser for å avvikle fristbrudd av varetektsfengslede ut over 24 timer, med en økt bevilgning på 23 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at frivillige organisasjoner, som blant annet Wayback og Frelsesarmeen, er et viktig supplement til det offentliges arbeid blant innsatte. Det er etter dette medlems mening viktig at de gis gode rammevilkår i sitt arbeid. Dette medlem viser i denne sammenheng til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås en økt bevilgning til nevnte formål med 5 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at mange frivillige organisasjoner gir godt rettshjelptilbud til mennesker som befinner seg i en svært sårbar situasjon. Dette medlem viser i denne sammenheng til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås en økt bevilgning til nevnte formål med 7 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag, herunder til NOAS sitt rettshjelpsarbeid for asylsøkere.

Dette medlem viser til at regjeringen har foreslått å redusere bevilgningen til kontor for voldsoffererstatning, noe som vil medføre at færre ofre vil få råd og veiledning. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det er foreslått en økning på 10 mill. kroner til Kontor for voldsoffererstatning sammenlignet med regjeringens forslag.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås en inndekning på til sammen 35 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag for å sikre forsvarlig tempo i utsendingen av asylsøkere.

3.2.5.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 5 settes til 25 288 454 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 499 800 000 kroner. For øvrig vises det til Senterpartiets hovedmerknad.

3.2.5.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 5 settes til 25 285 254 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 3 200 000 kroner.

Dette medlem viser til at Venstres helhetlige alternative statsbudsjett for 2015 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2014–2015), samt tilleggsproposisjoner 1–3. Konkrete endringer på rammeområde 5 i forhold til dette dokumentet følger av tabellen under.

Dette medlem mener justispolitikkens kjerneområde er å videreutvikle en liberal rettsstat som ivaretar både frihet og trygghet. Dette medlem mener staten har en grunnleggende oppgave i å håndheve lov og orden og gi borgerne trygghet for liv og eiendom.

Dette medlem mener at det er en menneskerett å kunne søke og få asyl for den som trenger beskyttelse. Det er derfor viktig at rettssikkerheten til asylsøkere ivaretas ved behandling av søknader om asyl. Dette medlem mener det er behov for å effektivisere saksbehandlingen i UDI og UNE uten at det går på bekostning av rettssikkerheten for asylsøkerne. Dette medlem viser til rammeområde 6 i denne innstillingen, hvor det foreslås å bevilge 25 mill. kroner til nedbygging av restanser i UDI, samt å styrke den generelle saksbehandlingskapasiteten i UNE med 25 mill. kroner.

Dette medlem er særlig opptatt av situasjonen for lengeværende asylbarn. Dette er barn som har bodd flere år i Norge uten oppholdstillatelse. Dette medlem er derfor glad for at regjeringen har varslet en forskriftsendring som forventes å liberalisere vilkårene for opphold for lengeværende barn.

Dette medlem foreslår å bevilge 3 mill. kroner til fri rettshjelp til familier i mottak, som har lengeværende barn. I tillegg er det behov for å informere familier med lengeværende barn om mulige regelverksendringer, og dette medlem viser til rammeområde 6 i denne innstillingen, hvor det foreslås å støtte NOAS’ arbeid på området med 3 mill. kroner.

Dette medlem mener asylmottakene må drives ut fra prinsippet om «integrering fra første dag», hvor beboere på mottak skal få mulighet for å jobbe, lære språk og å bli en del av lokalsamfunnet. Boforholdene i mottakene må videre gjenspeile at mange blir boende i mottak i flere år, og at dette også gjelder barnefamilier. Dette medlem viser derfor til rammeområde 6 i denne innstillingen hvor det foreslås å reversere regjeringens forslag til kutt i velferdstilbud til beboere på asylmottak, herunder nødvendig helsehjelp, opplæringstiltak, tilrettelegging og barnebaser med 14,3 mill. kroner.

Dette medlem har et positivt syn på migrasjon. Kulturell og økonomisk stimulans gjennom innvandring gjør samfunnet sterkere, rikere og mer mangfoldig.

Dette medlem mener Norge har en moralsk plikt overfor mennesker som er forfulgt i hjemlandet sitt på grunn av sin rase, religion, nasjonalitet eller tilhørighet til en sosial gruppe og at Norge bør ta et større ansvar i det internasjonale flyktningarbeidet. Dette medlem viser til UNCHRs rapporter om at 3 millioner mennesker har flyktet fra Syria i tillegg til 6,5 millioner internt fordrevne. Libanon og Tyrkia har tatt imot over en million syrere hver. Dette medlem mener at det ikke er tilstrekkelig å bistå nabolandene. Norge må også ta imot flere flykninger.

Dette medlem viser til at UNCHR forventer en ytterligere økning i antall flyktninger fra Syria i årene som kommer, og derfor har anmodet medlemslandene om å ta imot flere flyktninger. Dette medlem er enig i at overføring av flyktninger til Norge er en ressurskrevende form for flyktningarbeid, og at det ikke nødvendigvis er den beste løsningen for alle flyktninger. I mange tilfeller er det imidlertid ikke mulig å finne varige løsninger i flyktningens nærområde, og det vil da være behov for å overføre flyktninger til andre land, for eksempel til Norge. Dette medlem mener Norge er nødt til å ta mer ansvar for disse flyktningene. Norge er, etter dette medlems oppfatning, i stand til å ta inn flere overføringsflyktninger fra UNHCR enn det regjeringen legger opp til, og viser til rammeområde 6 i denne innstillingen hvor det foreslås å øke kvoten av overføringsflyktninger fra UNHCR med 500.

Dette medlem vil understreke at fattigdom ikke kjenner noen landegrenser, og at det er et stort behov for sosiale tiltak for å hjelpe mennesker som er i en svært vanskelig livssituasjon. Dette medlem er bekymret for at tilskuddsordningen til overnattingstilbud og humanitære tilbud for tiggere fra Sør-Europa er kuttet i budsjettforslaget fra regjeringen. Dette medlem mener samfunnet ikke løser noen problemer ved å kutte på helt elementær hjelp som tilgang på en seng og sanitære forhold. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 10 mill. kroner for å videreføre tilskuddsordningen slik at berørte kommuner og frivillige organisasjoner fortsatt kan tilby et viktig lavterskeltilbud for en svært sårbar gruppe i samfunnet.

Utviklingen i soningskøen viser at det fortsatt er mangel på straffegjennomføringskapasitet i kriminalomsorgen. Dette medlem merker seg at regjeringen forsøker å redusere soningskøen, men mener hjemmesoning med elektronisk kontroll bryter med viktige prinsipielle sider ved straffesystemet. Dette medlem mener de uheldige sidene ved å sone i eget hjem ikke tas tilstrekkelig hensyn til. Dette medlem mener at det i et straffeperspektiv er problematisk å bruke hjemmet som soningssted. Hjemmet skal være privat og ukrenkelig. Dette medlem mener vi bryter dette prinsippet med elektronisk kontroll, blant annet ved at et rusforbud opprettholdes på samme måte som i et fengsel, blant annet gjennom uanmeldte kontrollbesøk. Dette medlem mener muligheten for hjemmesoning kan skape en klassejustis og viser til at mange i Norge ikke engang har et hjem. Å sette noen i hjemmesoning gjør også at de pårørende til den domfelte blir delaktige i straffen på en uheldig måte. Dette medlem vil understreke at en elektronisk lenke aldri kan erstatte forpliktende menneskelige relasjoner som er helt avgjørende for en vellykket rehabilitering. For dette medlem er det et viktig prinsipp at lovbryteren skal gjøre opp straffen sin med samfunnet. Dette medlem foreslår derfor å kutte til sammen 50 mill. kroner i bevilgningene til straffegjennomføring med elektronisk kontroll.

Dette medlem mener det er et tilbakevendende problem at mange pågrepne personer holdes frihetsberøvet i politiets arrester, og at problemet med fristbrudd er betydelig og meget bekymringsfullt. Den internasjonale kritikken og Sivilombudsmannens gjentatte påpekninger av problemet har dessverre ikke medført tilstrekkelig bedring. Dette medlem kan ikke se noen saklig grunn til å bruke glattceller overfor andre enn svært berusede personer, eventuelt helt unntaksvis også overfor personer som utgjør en fare for seg selv. Derfor mener dette medlem at det bør trekkes et skille mellom celler til bruk for straffeprosessuell pågripelse – «fengselsceller» – og sikkerhetsceller (glattceller) som benyttes til overstadig berusede personer innsatt etter bestemmelser i politiloven – «politiceller».

I den forbindelse viser dette medlem til representantforslag fra stortingsrepresentantene Iselin Nybø, Abid Q. Raja og Sveinung Rotevatn om lov om endringer i lov om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven) og i lov om gjennomføring av straff mv. (straffegjennomføringsloven) (straffeprosessuell frihetsberøvelse og innstramming av bruken av glattceller). Representantforslaget fikk ikke tilslutning i justiskomitéen, men i stedet fremmet komitéen følgende tre forslag som fikk tilslutning i Stortinget under behandlingen i Stortinget 10.6.2014: «Stortinget ber regjeringen i arbeidet med statsbudsjettet for 2015 vurdere tiltak for å heve kvaliteten på landets glattceller. Stortinget ber regjeringen om å sikre at 48-timersregelen overholdes strengt. Stortinget ber regjeringen om å forbedre systemet for overføring av pågrepne fra politiet til Kriminalomsorgens varetektsceller.»

Dette medlem er skuffet over at regjeringene ikke har fremmet tiltak i budsjettforslaget om å heve kvaliteten på landets glattceller og foreslår derfor at det bevilges 10 mill. kroner i tilskudd til en prøveordning (pilotprosjekt) som tester ut alternativer til glattcelle ved ett eller flere politidistrikt.

Dette medlem viser til at Justis- og beredskapsdepartementet har sendt på høring forslag til ny våpeninstruks for politiet. Det foreslås at myndighet til å gi ordre om bevæpning i akutte situasjoner skal legges til operasjonsleder. Forslaget innebærer at mange av de oppgavene som i dag ligger hos departementet, blir lagt til Politidirektoratet. Departementet begrunner det med at Politidirektoratet på den måten lettere skal kunne oppfylle sin rolle som styringsorgan for politiet. POD kan dermed beslutte at alle, eller nærmere bestemte, tjenestepersoner i det enkelte politidistrikt eller særorgan skal bære enhåndsvåpen i den daglige tjenesten. Forslaget er ment å følge opp regjeringserklæringens punkt om å «åpne for generell bevæpning i de politidistrikter der politiet selv mener det er den beste løsningen».

Venstre støtter ikke forslaget. Dette medlem mener generell bevæpning vil gi et mer militært og mindre sivilt preg på politiet og frykter at kontakten med publikum blir dårligere. Forslaget innebærer også en fare for at kriminelle i større grad vil komme til å bevæpne seg.

Dette medlem viser til at Stortinget vedtok å implementere EUs Datalagringsdirektiv 4. april 2011. 8. april 2014 ble Datalagringsdirektivet kjent ugyldig i EU-domstolen. Regjeringen har varslet at de vil gå grundig gjennom dommen og komme tilbake til Stortinget om saken på egnet måte.

Dette medlem viser til at Venstre er imot Datalagringsdirektivet, og vil understreke at direktivet pålegger alle teleselskaper å lagre hvem man ringer til, hvor man ringer fra, hvor lenge man snakker, hvem man sender SMS til, hvor mottakeren befinner seg, når du er på Internett, hvor lenge, og hvem man sender e-post til. Dette medlem mener at den type og det omfang lagring som Datalagringsdirektivet krever, vil utgjøre en stor trussel mot personvernet til norske innbyggere, og det vil bryte med det som hittil har vært viktige rettsstatsprinsipper. Samtidig mener dette medlem at verktøyet er betydelig mindre relevant og pålitelig mot kriminalitetsbekjempelse enn mange hevder. Dette medlem er svært fornøyd med at regjeringen har foreslått å redusere bevilgningen på posten med 110 mill. kroner til 0 mill. kroner.

Samlet foreslår dette medlem følgende konkrete endringer under rammeområde 5, Justis:

3.2.5.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår at rammeområde 5 settes til 25 414 354 000 kroner, som er en økning på 125 900 000 kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S (2014–2015) inkludert Prop. 1 S (2014–2015) Tillegg 1–3.

Dette medlem vil understreke Justis- og beredskapsdepartementets ansvar for vår felles sikkerhet og trygghet i hverdagen. Dette medlem ønsker en justispolitikk som gir mer trygghet, spesielt for sårbare grupper. Derfor understrekes behovet for å styrke arbeidet mot vold mot barn. For å oppnå dette må politiets kompetanse på etterforskning av vold mot barn styrkes. Dette medlem foreslår at det bevilges 10 mill. kroner til kompetanseheving i politiet når det gjelder etterforskning av vold mot barn. Videre ønsker dette medlem å styrke oppfølgingen av barn som har vært utsatt for vold gjennom å øremerke 20 mill. kroner for å styrke kapasiteten ved barnehusene og redusere ventetiden.

Dette medlem vil understreke viktigheten av å prioritere arbeid mot seksuelle overgrep. NKVTS’ undersøkelse fra 2014 viste at 9,4 pst. av kvinnene i undersøkelsen hadde vært utsatt for en voldtekt i løpet av livet. Dette medlem er bekymret for det høye antallet voldtekter, og ber regjeringen styrke arbeidet mot seksuelle overgrep. For å oppnå dette foreslår dette medlem en styrking av Politiets enhet mot seksualisert vold ved å øremerke 10 mill. kroner. Videre foreslår dette medlem å øremerke 10 mill. kroner til styrking av politiets sedelighetsavdelinger i distriktene. Dette medlem er bekymret for regjeringens omfattende kutt til Kontoret for voldsoffererstatning, fordi dette svekker voldsoffers stilling. Dette medlem foreslår derfor å øke 10 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem vil påpeke at det er et viktig rettssikkerhetsprinsipp at man har muligheten til å kunne få prøvd sine rettigheter. Dette medlem vil uttrykke bekymring for at mange av økonomiske grunner ikke har denne muligheten. For å styrke folks rettssikkerhet vil dette medlem øke tilskuddet til lavterskel rettshjelptiltak med 16 mill. kroner. For å sikre spesielt sårbare gruppers rettssikkerhet skal 3 av disse millionene øremerkes til NOAS.

Dette medlem er skuffet over at regjeringen kutter humanitære tiltak rettet mot tiggere. Et eventuelt nasjonalt forbud mot tigging vil ikke fjerne de sosiale utfordringene tigging springer ut av. Dette medlem ønsker derfor å reversere dette kuttet.

Dette medlem ønsker å styrke arbeidet mot dyremishandling. For å oppnå dette vil dette medlem utrede en egen enhet i politiet for å bekjempe kriminalitet mot dyr, med sikte på å etablere en slik enhet. Dette medlem vil bevilge 2 mill. kroner til dette formålet.

3.2.5.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 5

Det vises til pkt. 3.3 nedenfor.

3.2.6 Rammeområde 6 (Innvandring, regional utvikling og bolig), under kommunal- og forvaltningskomiteen

3.2.6.1 Sammendrag

3.2.6.2 Komiteens merknader

3.2.6.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet foreslår at ramme 6 settes til 15 688 595 000 kroner, som er det samme som regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at Norge er et land med store variasjoner og rikt mangfold. Gjennom distriktspolitikken er det viktig å ta vare på og videreutvikle dette mangfoldet for å sikre vekst og verdiskapning i hele landet.

Disse medlemmer viser til at en stor del av den norske konkurranseutsatte industrien drives utenfor de store byene. Det er derfor viktig å redusere avstandsulempene og transportkostnadene, noe regjeringen følger opp gjennom en storstilt satsing på infrastruktur. Disse medlemmer vil i denne sammenheng fremheve satsingen på fylkesveinettet. Fjorårets satsing på fylkesveier trappes opp med 200 mill. kroner, bevilgningene er dermed økt med ca. 1 mrd. kroner fra 2013. Samtidig styrkes rentekompensasjonsordningen som regjeringen innførte i fjor, noe som øker investeringsrammen for fylkenes transporttiltak med 1 mrd. kroner, fra 2 til 3 mrd. kroner årlig. I tillegg får fylkene overført 272 mill. kroner for å styrke tunnelsikkerheten.

Disse medlemmer mener det er avgjørende å styrke vekstkraften i hele Norge. Disse medlemmer merker seg at regjeringen fører en offensiv regional- og distriktspolitikk som styrker lokalt entreprenørskap, næringsliv og eierskap, gjennom å rette den regionale utviklingspolitikken inn mot verdiskaping, innovasjon og bedre infrastruktur i distriktene. Disse medlemmer mener en slik politikk er viktig for å realisere målet om robuste arbeidsplasser og verdiskapning i hele landet. Gjennom vekstfremmende skatteletter vil muligheten bedres for å skape og beholde verdier lokalt.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i budsjettforslaget følger opp viktige punkter i samarbeidsavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre på asyl- og innvandringsområdet.

Disse medlemmer mener innvandring er en kilde til mangfold, nye impulser og kulturell utveksling, og et bidrag til økonomisk vekst i Norge. Selv om innvandringen har gjort oss til en mer mangfoldig nasjon, ser disse medlemmer utfordringer knyttet til innvandring og integrering. Disse medlemmer vil derfor understreke betydningen av at regjeringen styrker integreringstilskuddet og iverksetter flere tiltak for å få til raskere bosetting av personer som venter på mottak.

Disse medlemmer viser til at mange asylsøkere oppholder seg ulovlig i landet etter at de har fått endelig avslag på sine asylsøknader. Dette går ut over de som har et reelt behov for beskyttelse. Disse medlemmer mener derfor det er et mål med flere og raskere returer av personer uten lovlig opphold i Norge. Disse medlemmer støtter derfor regjeringens forslag om å øke bevilgningen til returtiltak med om lag 120 mill. kroner, blant annet til nytt utreisesenter på Oslo lufthavn Gardermoen. Disse medlemmer støtter også regjeringen i forslaget om at måltallet for tvangsreturer økes fra 7 100 i 2014 til 7 800 i 2015, samt at politiets utlendingsinternat på Trandum foreslås utvidet med en ny modul med 90 plasser.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har som mål at urfolk og minoriteter skal få utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Disse medlemmer støtter dette målet, og mener det er positivt å gi mennesker større frihet til selvstendig utfoldelse på blant annet det kulturelle plan.

Disse medlemmer viser til at Norge har en sterk tradisjon for at folk eier sine egne boliger. Regjeringen har som mål at folk flest har mulighet til å eie sin egen bolig, noe disse medlemmer støtter.

Disse medlemmer viser til at befolkningen i Norge øker raskt, særlig i og rundt de største byene. Det er derfor et stort behov for flere boliger i årene fremover, og disse medlemmer merker seg at regjeringen vil legge best mulig til rette for økt utbygging. Offentlige reguleringer skal ikke unødvendig forsinke eller fordyre boligbygging, og disse medlemmer mener regjeringen allerede har tatt viktige initiativ i boligpolitikken. Disse medlemmer støtter regjeringen i målet om å sikre raskere saksbehandling av byggesaker og forenkle plan- og bygningsloven.

Disse medlemmer er opptatt av at politikere lokalt skal ha frihet til å foreta prioriteringer som er i tråd med de behovene som eksisterer lokalt, og mener derfor det er positivt at regjeringen vil gjøre det lettere for kommunene å åpne opp for økt boligbygging og gjøre det lettere for utbyggerne å bygge i takt med behovet. Disse medlemmer mener regjeringen legger opp til en ansvarlig og god prosess på feltet.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen allerede har bedt Finanstilsynet vurdere om retningslinjene knyttet til 15 pst. egenkapital ved boligkjøp praktiseres på en fleksibel måte, slik at man tar hensyn til boligkjøpers betalingsevne. Disse medlemmer påpeker at Husbankens startlån kan muliggjøre boligkjøp for folk som ikke får lån i andre banker. Dette gjelder særlig unge med varige nedsatt evne til å etablere seg i boligmarkedet.

3.2.6.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er kritiske til at regjeringen konsekvent kutter i virkemidlene for næringsutvikling og regional utvikling. Dette gjør det vanskeligere for fylkeskommunene å gi nødvendig drahjelp til lokalsamfunn og kommuner med særlige utfordringer. Disse medlemmer vil føre en aktiv politikk for vekst i hele landet, og foreslår derfor å øke de regionale utviklingsmidlene med 300 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår å etablere regionale akseleratorprogram rettet mot bedrifter i tidlig fase. Ordningen innebærer at staten matcher privat investorkapital, slik at bevilgningen på 250 mill. kroner vil utløse totalt 500 mill. kroner i tidlig fase kapital. Disse medlemmer vil styrke gründermiljøene i hele landet, og programmet skal forvaltes lokalt, nært ideene og miljøene.

Disse medlemmer viser til at mottakene for asylsøkere skal ha forsvarlig standard, være trygge for beboerne og de skal være lokalisert over hele landet. De skal være tilpasset søkerens behov og hvilken fase i asylprosedyren vedkommende er i. Oppholdet i mottak skal være så kort som mulig.

Disse medlemmer viser til at beboere på asylmottak mottar økonomiske ytelser til livsopphold. Stønaden skal gi beboerne en mulighet for å opprettholde en nøktern livsstil. Disse medlemmer kan ikke se at det finnes noen faglig begrunnelse for regjeringens kutt i disse ytelsene, og mener at det vil redusere et allerede nøkternt tilbud til et for lavt nivå.

For disse medlemmer er det at mål at bosetting eller retur skal skje raskest mulig etter at vedtak er fattet. Rask bosetting er særlig viktig for barn. Kommunene har en nøkkelrolle når det gjelder bosetting av flyktninger. Tilbudet til de som bosettes i kommunen, skal være godt og tilgjengelig, og det skal skje på en raskere måte enn i dag. Disse medlemmer foreslår å styrke integreringstilskuddet for å få bosatt flere raskere.

Disse medlemmer er kritiske til at regjeringen kutter i områdesatsinga, og foreslår å reversere regjeringens kutt. Disse medlemmer foreslår i tillegg å sette av midler til forsøk med gratis halvdags skolefritidsordning eller aktivitetsskole på skoler i områder der det er gratis kjernetid i barnehagene.

Disse medlemmer mener det er et nasjonalt ansvar å sikre gode rammevilkår for samisk språk, kultur, næringsliv og samfunnsliv. Disse medlemmer vil derfor øke ramma til Sametinget slik at Sametinget kan sikre tilstrekkelig med samiske læremidler og løse sine andre oppgaver på en tilfredsstillende måte.

Disse medlemmer foreslår å styrke Husbankens låneramme med 5 mrd. kroner.

Disse medlemmer foreslår at ramme 6 settes til 16 199 495 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 510 900 000 kroner. For nærmere omtale vises til fagkomiteens innstilling.

3.2.6.2.3 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 6 settes til 16 429 895 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 741 300 000 kroner.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2015 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2014–2015), samt tilleggsproposisjoner 1–3.

Dette medlem vil understreke at en god distriktspolitikk skal gjøre det mulig å bo, arbeide, drive næring og ha et likeverdig tjenestetilbud i hele landet. Det er derfor viktig å satse på regional utvikling og nyskapning i distriktene. Kristelig Folkeparti foreslår derfor i sitt alternative statsbudsjett å øke bevilgningene fylkeskommunene disponerer til slike formål med 150 mill. kroner. Samisk språk og samiske institusjoner er av stor betydning for å støtte opp om samisk identitet og tilstedeværelse. Det foreslås derfor å øke bevilgningene til samiske formål som forvaltes av Sametinget med 5 mill. kroner i partiets alternative statsbudsjett.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett også går imot å redusere bostøtten til personer som bor i kommunale boliger. Det blir samtidig foreslått å øke bostøtten for personer i private boliger til 75 pst. dekningsgrad med siktemål å gjøre dekningsgraden lik for begge grupper på sikt. Husbankens låneramme blir foreslått økt med 5 mrd. kroner til totalt 25 mrd. kroner.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett på asyl-, innvandrings- og integreringsfeltet foreslår endringer som innebærer nesten en dobling av det totale antallet overføringsflyktninger, økt barnefokus i asylpolitikken, økt vektlegging av rettssikkerhet på asylfeltet, samt tilrettelegging for raskere integrering.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti vil at Norge skal ta imot 1500 flere mennesker med flyktningstatus i 2015. Ifølge FN står vi midt oppi den verste flyktningstrømmen på 70 år. Norge må ta sin del av denne utfordringen.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår at regjeringens forslag om å avvikle vertskommunetilskuddet for barnehage for fire- og femåringer i asylmottak reverseres. For barn som er i en svært usikker, uforutsigbar og krevende livssituasjon er det ekstra viktig å få gå i barnehage. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti foreslår at 42,2 mill. kroner gis i tilskudd til barnehageplasser for 4–5-åringer i asylmottak.

Dette medlem viser videre til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett også foreslår å øke støtten til aktivitetstilbud for barn på asylmottak med ytterligere 4 mill. kroner. Dette medlem viser til at redusert økonomisk støtte til voksne i asylmottak skaper frustrasjon og forverrer miljøet i mottakene, også for barn. Kristelig Folkeparti er opptatt av at alle skal behandles anstendig, og foreslår i alternativt budsjett en økning på 207 mill. kroner til voksne i asylmottak.

Dette medlem vil peke på at regjeringen i budsjettforslaget for 2015 fortsetter å prioritere retur. Kristelig Folkeparti foreslår i sitt alternative budsjett noe reduserte bevilgninger på dette området og i stedet prioritere rettssikkerhetstiltak. Kristelig Folkeparti foreslår at igangsettingen av politiets utlendingsinternat på Trandum utsettes, at måltallet for fortgangsreturer reduseres fra 7 800 til 7 000, samt et mindreforbruk på 8 mill. kroner i forbindelse med et noe redusert tempo i utsendingen av asylsøkere.

Dette medlem viser til at det er et stort generelt behov for midler til informasjon og rettshjelp til asylsøkere. Kristelig Folkeparti foreslår derfor i sitt alternative budsjett at frivillige organisasjoner bevilges 7 mill. kroner til sitt informasjons- og rettshjelpsarbeid i asylsaker.

Dette medlem viser videre til at det er et spesielt stort behov for midler til rettshjelp, informasjon og veiledning i forbindelse med at det innføres nye regler for lengeværende barn. I sitt alternative statsbudsjett foreslår Kristelig Folkeparti at 2 mill. kroner bevilges til dette arbeidet fra frivillige organisasjoner. Det blir også foreslått 10 mill. kroner til å styrke utlendingsforvaltningens barnefaglige kompetanse, samt ytterligere 2 mill. kroner som Utlendingsforvaltningen skal benytte til å gjennomgå saker på eget initiativ hvor det er grunnlag for opphold på grunn av barns tilknytning.

Dette medlem viser til at både samfunnsøkonomiske og humanitære hensyn taler for en satsing som gir rask saksbehandling og rask bosetting i en kommune. Kristelig Folkeparti ønsker å legge til rette for raskere integrering. I dag er en tredel av beboerne på mottak personer som har fått opphold og som venter på å bli bosatt i en kommune. Dette medlem viser til at regjeringen i budsjettproposisjonen skriver at det per i dag er usikkert om det vil bli nok plasser til bosetting av enslige mindreårige asylsøkere i 2015. Dette medlem vil understreke at dette gir grunn til bekymring. Kristelig Folkeparti mener det trengs ytterligere tiltak for å stimulere kommunene til raskere bosetting og en styrket introduksjonsordning. I sitt alternative budsjett for 2015 foreslår derfor Kristelig Folkeparti at refusjonen for kommunenes utgifter til bosetting av enslige, mindreårige asylsøkere økes fra 80 til 90 pst.

Dette medlem vil peke på at det er behov for flere tiltak og større fleksibilitet for å åpne flere og raskere veier for integrering og selvstendiggjøring av personer med innvilget opphold. I sitt alternative budsjett foreslår Kristelig Folkeparti at regjeringen gjennomgår Berge-utvalgets forslag fra 2011 om større muligheter for arbeid og andre tiltak for mer selvstendiggjøring og raskere igangsetting av integreringstiltak for asylsøkere i mottak.

Dette medlem viser for øvrig til viktige integreringstiltak i Kristelig Folkepartis alternative budsjett som forslag om økning på 2 mill. kroner til tiltak for bedre språkforståelse blant minoritetsspråklige barn i førskolealder, samt ytterligere 10 mill. kroner til åpen barnehage og Familiens hus.

3.2.6.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 6 settes til 16 823 995 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 1 135 400 000 kroner. For øvrig vises det til Senterpartiets hovedmerknad.

3.2.6.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 6 settes til 16 199 995 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 511 400 000 kroner.

Dette medlem viser til at Venstres helhetlige alternative statsbudsjett for 2015 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2014–2015), samt tilleggsproposisjoner 1–3. Konkrete endringer på rammeområde 6 i forhold til dette dokumentet følger av tabellen under.

Innvandring

Dette medlem har et positivt syn på migrasjon. Kulturell og økonomisk stimulans gjennom innvandring gjør samfunnet sterkere, rikere og mer mangfoldig.

Dette medlem mener Norge har en moralsk plikt overfor mennesker som er forfulgt i hjemlandet sitt på grunn av sin rase, religion, nasjonalitet eller tilhørighet til en sosial gruppe, og at Norge bør ta et større ansvar i det internasjonale flyktningarbeidet. Dette medlem viser til UNCHRs rapporter om at 3 millioner mennesker har flyktet fra Syria i tillegg til 6,5 millioner internt fordrevne. Libanon og Tyrkia har tatt imot over en million syrere hver. Dette medlem mener at det ikke er tilstrekkelig å bistå nabolandene. Norge må også ta imot flere flykninger.

Dette medlem viser til at UNCHR forventer en ytterligere økning i antall flyktninger fra Syria i årene som kommer, og derfor har anmodet medlemslandene om å ta imot flere flyktninger.

Dette medlem mener videre at Norge bør ta imot flere flyktninger fra den irakiske flyktningleiren Camp Liberty. Camp Liberty er en flyktningleir for iranske dissidenter, som måtte forlate Camp Ashraf, etter at leiren ble angrepet av irakiske soldater i 2013. Det er grunn til å være bekymret for både leveforholdene og sikkerheten i leiren, og det er bred politisk enighet om at flyktningene i leiren har krav på beskyttelse og hjelp.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta større ansvar for flyktningene i flyktningleiren Camp Liberty i Irak ved å prioritere 100 flyktninger fra Camp Liberty på kvoten i 2015.»

Dette medlem er enig i at overføring av flyktninger til Norge er en ressurskrevende form for flyktningarbeid og at det ikke nødvendigvis er den beste løsningen for alle flyktninger. I mange tilfeller er det imidlertid ikke mulig å finne varige løsninger i flyktningens nærområde, og det vil da være behov for å overføre flyktninger til andre land, for eksempel til Norge. Dette medlem mener Norge er nødt til å ta mer ansvar for disse flyktningene. Norge er, etter dette medlems mening, i stand til å ta inn flere overføringsflyktninger fra UNHCR enn det regjeringen legger opp til og foreslår å øke kvoten av overføringsflyktninger fra UNHCR med 500. Samlet vil dette medlem bevilge 116,9 mill. kroner mer til å motta 500 flere kvoteflyktninger enn det som følger av regjeringens forslag. På denne tilleggskvoten mener dette medlem at en femtedel av kvoten forbeholdes flyktninger fra den irakiske flyktningleiren Camp Liberty. Etter OECD/DACs retningslinjer kan imidlertid visse flyktningutgifter knyttet til opphold i Norge og tilbakevending til flyktningenes hjemland klassifiseres som offisiell utviklingshjelp (ODA). Dette medlem foreslår derfor at det netto bevilges 62,3 mill. kroner mer til kvoteflyktninger enn det som følger av regjeringens forslag.

Dette medlem vil imidlertid understreke at bistandsbudsjettet ideelt sett bør forbeholdes reelle bistandstiltak. Dette medlem mener således at det f.eks. er svært tvilsomt å inkludere utgifter knyttet til økt antall asylsøkere i beregningen av gradoppnåelse av bistandsmålet. Dette medlem er kjent med at dette er i tråd med OECDs retningslinjer, men vil advare sterkt mot en utvikling der Norge fremstår som ledende i å utgiftsføre innenlands flyktningtiltak som bistand.

Dette medlem mener at det er en menneskerett å kunne søke og få asyl for den som trenger beskyttelse. Det er derfor viktig at rettssikkerheten til asylsøkere ivaretas ved behandling av søknader om asyl. Dette medlem mener det er behov for å effektivisere saksbehandlingen i UDI og UNE uten at det går på bekostning av rettssikkerheten for asylsøkerne. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 25 mill. kroner til nedbygging av restanser i UDI. Videre foreslår dette medlem å styrke den generelle saksbehandlingskapasiteten i UNE med 25 mill. kroner.

Dette medlem er særlig opptatt av situasjonen for lengeværende asylbarn. Dette er barn som har bodd flere år i Norge uten oppholdstillatelse. Dette medlem er derfor glad for at regjeringen har varslet en forskriftsendring som forventes å liberalisere vilkårene for opphold for lengeværende barn. Dette medlem mener det er behov for å informere familier med lengeværende barn om mulige regelverksendringer og foreslår å støtte NOAS arbeid på området med 3 mill. kroner. Det vises i den forbindelse også til forslaget om å bevilge 3 mill. kroner til fri rettshjelp til familier i mottak, som har lengeværende barn, som er foreslått under ramme 5.

Dette medlem mener asylmottakene må drives ut fra prinsippet om «integrering fra første dag» hvor beboere på mottak skal få mulighet for å jobbe, lære språk og å bli en del av lokalsamfunnet. Boforholdene i mottakene må videre gjenspeile at mange blir boende i mottak i flere år, og at dette også gjelder barnefamilier.

Dette medlem foreslår derfor å reversere regjeringens forslag til kutt i velferdstilbud til beboere på asylmottak, herunder nødvendig helsehjelp, opplæringstiltak, tilrettelegging og barnebaser med 14,3 mill. kroner. Dette medlem foreslår videre å reversere kutt på 4,7 mill. kroner i mottaksplasser tilpasset mindreårige. Videre foreslår dette medlem å reversere foreslått reduksjon i satsene for voksne beboere i asylmottak med 45 mill. kroner.

Dette medlem mener videre at kutt i tilskuddet til vertskommuner som tilbyr barnehageplass til de eldste barna i asylmottak, er dramatisk. Dette medlem mener at barn i asylmottak har særlig behov for sosialisering med andre barn, samt språkstimulering. Dette medlem foreslår derfor å reversere regjeringens foreslåtte kutt på 42,2 mill. kroner i tilskudd til barnehageplass for barn i asylmottak. Dette medlem mener at alle 4- og 5-åringer i asylmottak bør få tilbud om barnehageplass og foreslår å bevilge ytterligere 75 mill. kroner til å sikre plass i barnehager for alle 4- og 5-åringer som bor i asylmottak.

Dette medlem foreslår videre å utvide forsøk med gratis deltidsplass i Skolefritidsordningen/Aktivitetsskolen. Pågående forsøk omfatter to skoler i Oslo. Dette medlem foreslår å bevilge 25 mill. kroner til å utvide forsøket til å omfatte flere skoler i Oslo, samt noen skoler i Bergen og Drammen.

Dette medlem vil understreke betydningen av frivillig arbeid på integreringsområdet. Det er viktig at det både gis tilskudd til tiltak på lokalt nivå og til nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet. Regjeringen har foreslått å bevilge 1 mill. kroner til Human Right Service (HRS). HRS er omstridt, og er etter dette medlems syn ikke å anse som et nasjonalt ressursmiljø på integreringsfeltet. Dette medlem foreslår derfor å kutte bevilgningen på 1 mill. kroner som er foreslått til HRS.

Dette medlem mener at det i stedet bør gis tilskudd til Mira-senterets arbeid med å øke minoritetskvinners deltakelse i arbeidslivet. Dette medlem foreslår å bevilge 500 000 kr til dette formålet.

Dette medlem mener videre at det er nødvendig å støtte tidsskriftet Samora, som er et unikt ressursmiljø på integreringsfeltet. Dette medlem foreslår å bevilge 1, 7 mill. kroner til Samora.

Integrering forutsetter både språkkunnskap og samfunnskunnskap. Flere må få tilbud om tilstrekkelig antall timer med opplæring, og det er behov for større fleksibilitet i tilbudet. Dette medlem mener at det er behov for en styrking av området for at flere skal få tilstrekkelige kunnskaper til å kunne delta fullt ut i samfunnet og i arbeidslivet. Tilbudet må utvides og forbedres. Dette medlem foreslår i første omgang å øke bevilgninger til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere med 50 mill. kroner.

Regional utvikling

Dette medlem mener det er viktig med en målrettet satsing på tiltak i distriktene for å skape entusiasme og engasjement for lokal utvikling. Dette må i hovedsak skje på grunnlag av lokale initiativ og interesser. Fylkeskommunene har ansvaret for å bistå kommuner og småsamfunn med de riktige tiltakene, og sitter nærmere utfordringene enn departement og staten gjør. Det er derfor fylkene som bør koordinere og prioritere hvilke prosjekter som skal få støtte til lokal mobilisering. At staten skal bidra til å gi støtte til noen få, bidrar mer til å synliggjøre en subjektiv forskjellsbehandling enn å bygge opp under lokal mobilisering flest mulige steder.

Dette medlem viser til regjeringens forslag til reduksjon i næringsrettede midler til regional utvikling. Dette medlem er enig i at det er fornuftig å omprioritere noen av disse midlene til opprustning og fornying av fylkesveier over innbyggertilskuddet til fylkeskommunene.

Dette medlem mener imidlertid at kutt i overføringer til bredbåndutbygging er dramatiske for distriktene og mener at dette må reverseres. Dette medlem viser til at tilskuddsordning for bredbåndsutbygging skal sikre alle husstander i Norge et bredbåndstilbud av grunnleggende god kvalitet. Dette medlem mener at målet må være at 100 pst. av landets husstander de nærmeste årene skal få et godt bredbåndstilbud. Dette medlem mener at tilskuddsordningen skal brukes til å øke bredbåndskapasiteten og mobildekningen i områder der markedet ikke fungerer godt nok. Ansvaret for bredbåndsutbyggingen er overført til Samferdselsdepartementet, og bevilgninger knyttet til bredbåndsutbygging hører derfor hjemme under ramme 17. Dette medlem viser derfor til forslag under ramme 17, om å øke støtten til bredbåndsutbygging med 110 mill. kroner.

Dette medlem viser til regjeringens forslag om å øke bevilgningene til Direktoratet for byggkvalitet med 10,2 mill. kroner. Dette medlem kan ikke se at det er behov for en økning i bevilgningene til dette direktoratet og viser til at direktoratet med forslaget vil få en samlet bevilgning på 57,7 mill. kroner. Dette medlem viser til at Venstre generelt mener antall direktorater, tilsyn og deres oppgaver, reguleringer og kontrollfunksjoner må gjennomgås med sikte på å tilbakeføre politiske funksjoner til folkevalgte organer. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn en nominell videreføring av overføringene til Direktoratet for byggkvalitet, som innebærer 11,5 mill. kroner mindre enn det som følger av regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at SIVA er statens virkemiddel for tilretteleggende eierskap, nyskaping og næringsutvikling. SIVA har etablert 50 inkubatormiljøer rundt om i hele landet. Eierskapet til disse deles mellom SIVA, privat næringsliv, kommuner, fylkeskommuner, universiteter og høyskoler. Nøkkelen til suksess ligger i at miljøene kan bruke hverandres sterke sider. Årlig får 150 nye gründerbedrifter hjelp til å vokse og utvikle seg. Inkubatorene bidro i perioden 2000–2011 til mer enn 1 500 bedriftsetableringer. Erfaringene viser at bedriftene som utvikles i inkubatorene, er høykompetente virksomheter som sysselsetter om lag 2 600 personer. Inkubatormiljøene er spredt over hele landet, slik at attraktive arbeidsplasser også utvikles i distriktene. Ettersom konkurransekraften og tilgangen på kapital er mindre i utkantene, er det svært viktig å lykkes med dette. Det er ikke bare god næringspolitikk, det danner også grunnlag for levende distrikter.

Tall fra SSB viser at bare tre av ti bedrifter som ble etablert i 2003, var aktive fem år senere. Bedriftene fra inkubatorene kan vise til sterkere vekst, flere ansatte og bedre markedstilgang enn gjennomsnittet. Bedriftene er også mer solide. Ca. 85 pst. av inkubatorbedriftene overlever de første tre vanskelige årene. Dette viser oss at inkubasjon er en effektiv strategi for å skape nye arbeidsplasser, og en strategi dette medlem vil styrke.

Inkubasjon gir resultater i form av solide arbeidsplasser og økt verdiskaping, noe vi trenger mer av. Dette medlem mener derfor at overføringene til SIVA må økes og at kuttet som er foreslått av regjeringen må reverseres. Flere evalueringer viser at inkubatorordningen og innovasjonsmiljøene er for svakt finansiert. Ved å øke satsingen på inkubasjon kan vi årlig utvikle 3–400 nye bedrifter, i stedet for rundt 150 som i dag. Dette vil også gi resultater i form av avkastning og økte skatteinntekter. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å styrke SIVAs programmidler med en økt bevilgning på 25 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Bolig

Dette medlem ønsker å prioritere mer til dem som trenger det mest. Det er over 6 000 bostedsløse i Norge, og tallet øker mest i gruppen mellom 18 og 24 år. I tillegg sliter mange med å skaffe seg og beholde en bolig. Barnevernsbarn på vei ut av institusjon har problemer med å skaffe seg bolig, og det samme har rusavhengige. Særlig for de som har hatt problemer i en tidlig fase av livet vil det være avgjørende å ha en egen bolig under mest mulig stabile forhold. Det er et stort behov for flere boliger til vanskeligstilte både i byer og distrikter i dag, og mange står i kø for å få bolig.

Dette medlem mener at Husbanken har en sentral rolle i boligpolitikken. Husbanken skal bidra til at flere vanskeligstilte får et godt sted å bo, og til at det blir flere boliger og bygg som møter fremtidens utfordringer med økende krav til miljø- og energivennlige og universelt utformede boliger.

Lånerammen styrer Husbankens prioriteringer, og en økning av rammen gir rom for å hjelpe flere vanskeligstilte i boligmarkedet. I dagens boligmarked er det mange som trenger hjelp til å skaffe egnet bolig, og utfordringene i boligmarkedet må også gjenspeiles i Husbankens låneramme. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å utvide Husbankens låneramme med 5 mrd. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Dette medlem mener det er viktig å gi flere muligheter til å etablere seg i egen bolig. Dette medlem foreslår derfor å styrke ordningen med tilskudd til vanskeligstilte til etablering i egen bolig med 25 mill. kroner.

Dette medlem mener videre at staten må stimulere kommunene til å bygge flere og rimelige utleieboliger. Tilskuddsordningen som sikrer flere egnede utleieboliger for vanskeligstilte på boligmarkedet bør derfor styrkes. Dette medlem foreslår å øke bevilgningene med 75 mill. kroner, noe som vil gi 300 flere utleieboliger – en økning fra 1 200 til 1 500 sett i forhold til regjeringens forslag. Det innebærer en økning av tilsagnsrammen med 166,65 mill. kroner.

Dette medlem mener det er viktig å styrke kompetansen innenfor boligsosialt arbeid og boligsosial politikk og mener det ikke er grunnlag for nedtrapping av innsatsen på området slik regjeringen har foreslått. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å reversere foreslått kutt på 3,3 mill. kroner i tilskudd til boligsosialt arbeid. Forslaget vil medføre en reversering av kutt i tilsagnsrammen på om lag 35 mill. kroner.

Behovet for flere miljø- og energivennlige og universelt utformede boliger, bygg og uteområder er økende og det er derfor behov for mer kompetanse og kunnskap på området. Dette medlem mener derfor at det ikke er grunnlag for å kutte i tilskuddsordningen på området, og foreslår derfor å reversere regjeringens forslag til kutt på 2,2 mill. kroner samt reduksjon i tilsagnsrammen på 13 mill. kroner vedrørende kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet.

Befolkningsvekst i byene krever bedre regional planlegging og bedre kollektivtransport på tvers av kommunegrenser, og det er derfor viktig at det legges til rette for samarbeidsprosjekter på området. Fremtidens byer er et samarbeid mellom staten og de 13 største byene i Norge om å redusere klimagassutslippene – og gjøre byene bedre å bo i. Prosjektet har hjulpet bykommunene med å dele sine gode ideer til klimavennlig byutvikling med hverandre – og til å samarbeide med næringsliv, region og stat. Dette medlem mener derfor at prosjektet bør videreføres og foreslår derfor at det bevilges 10 mill. kroner til en videreføring av Fremtidens byer.

I områder med store levekårsutfordringer er det viktig at også staten bidrar til utvikling gjennom bedring av de fysiske omgivelsene og stimulering til lokalt engasjement og deltakelse. Statens bidrag i Groruddalssatsingen i Oslo har vært avgjørende. Dette medlem mener det er naturlig at den statlige innsatsen etter hvert trappes ned, men mener at det er for tidlig å trekke seg ut nå. Dette medlem foreslår derfor å reversere regjeringens foreslåtte kutt i Groruddalssatsingen med til sammen 8 mill. kroner. Samtidig må innsatsen på Fjell i Drammen intensiveres. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningene til områdesatsingen på Fjell i Drammen med 7 mill. kroner.

Samlet foreslår dette medlem følgende konkrete endringer under rammeområde 6, Innvandring, regional utvikling og bolig:

3.2.6.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår at rammeområde 6 settes til 17 333 095 000 kroner, som er en økning på 1 644 500 000 kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S (2014–2015) inkludert Prop. 1 S (2014–2015) Tillegg 1–3.

En solidarisk asyl- og innvandringspolitikk

Verden står overfor den største flyktningekatastrofen siden 2. verdenskrig. Millioner av mennesker på flukt er avhengig av vår støtte og solidaritet. Dette medlem mener Norge må gå foran med et solidarisk eksempel i Europa, og viser til at Sosialistisk Venstreparti derfor foreslår at Norge tar imot 5 000 syriske flyktninger i 2015 og 1 120 fra andre konfliktområder.

Dette medlem mener at asyl- og innvandringspolitikken skal være rettferdig, solidarisk og rettssikker. Dette medlem mener derfor det er kritikkverdig at regjeringen kutter i bevilgningen til utlendingsforvaltningen. Alle som søker beskyttelse skal behandles rettssikkert og med respekt. For å sikre en rask og rettssikker avklaring av søknader vil dette medlem styrke saksbehandlingen i UDI og UNE, og sikre flere nemndsmøter og bedre rettshjelp.

Dette medlem understreker at Sosialistisk Venstreparti vil sette hensynet til barns rettigheter foran såkalte «innvandringspolitiske hensyn». Dette medlem mener at barnefaglig kompetanse er avgjørende for gode og riktige vurderinger. Det krever økt kompetanse om barns rett til å bli hørt, og kunnskap om hvordan barn berøres av krig og væpnede konflikter. Dette medlem foreslår derfor 20 mill. kroner mer for å bedre rettssikkerheten til barn i utlendingsforvaltningen, og 3 mill. kroner mer til rettshjelp for lengeværende asylbarn. Bevilgningen skal blant annet gi familiene god informasjon om de nye reglene og UNE mulighet for på eget initiativ å gjennomgå saker med lengeværende asylbarn.

Dette medlem mener det er svært kritikkverdig og i strid med god integreringspolitikk når regjeringen fjerner rett til barnehageplass for fire- og femåringer i asylmottak. Dette vil føre til at flere barn ikke kan norsk når de starter på skolen. Dette medlem mener forslag til budsjett på asyl- og innvandringsfeltet er barnefiendtlig og prioriterer retur foran rettssikkerhet. Regjeringen kutter i stønaden til beboere på mottak og har ingen satsing på aktivitetstilbud til barn i mottak. Dette medlem foreslår at alle barn på asylmottak skal ha rett til å gå i barnehage, gir økt støtte til aktivitetstilbud for barn og reverserer kuttet i stønadsnivået for beboere.

Dette medlem viser til fagkomiteens innstilling for nærmere omtale.

Ulik bakgrunn – felles framtid

Nøkkelen til vellykket integrering er å sikre alle mennesker som lever i Norge arbeid, utdanning og deltakelse i samfunnet og velferd når helse og alder krever sitt. Dette medlem understreker at målrettet innsats for at flere kvinner med minoritetsbakgrunn kommer ut i jobb, er viktig både for økonomisk selvstendighet, integrering og likestilling. Dette medlem vil derfor øke støtten til Jobbsjansen med 45 mill. kroner i 2015 i forhold til regjeringens budsjett.

Nesten 5 000 flyktninger som har fått opphold venter på å bli bosatt i en kommune. Dette medlem understreker at å bli boende i årevis på asylmottak kan skade både helsa og evnen til å klare seg sjøl. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti vil fremme eget forslag om en ny bosettingsordning. Dette medlem understreker at forholdene på mottak må være rettet inn mot tidlig integrering og god livskvalitet for beboerne. Sosialistisk Venstreparti vil derfor gi alle barn på mottak rett til barnehageplass og et bedre aktivitetstilbud.

Dette medlem viser til at prosjektene med gratis halvdagsplass i barnehage og gratis deltidsplass i SFO i områder med spesielle levekårsutfordringer, har vært svært vellykket. Å gå i barnehage er viktig for språkopplæring og integrering og gjør det lettere for flere kvinner med minoritetsbakgrunn å få tid og mulighet til å kvalifisere seg i arbeidslivet. Dette medlem vil derfor prioritere 40 mill. kroner ekstra til å utvide prosjektet med gratis halvdagsplass i barnehage og 20 mill. kroner ekstra til utvidelse av gratis deltidsplass i SFO. Oppå dette øker Sosialistisk Venstreparti satsingene i områder med spesielle levekårsutfordringer med 12 mill. kroner og reverserer regjeringens kutt i Groruddalssatsinga på 8 mill. kroner.

Dette medlem viser til fagkomiteens innstilling for nærmere omtale.

Distrikts- og regionalpolitikk

Distriktene er avgjørende for arbeidsplasser, næringsliv og verdiskapning i hele Norge. Folk skal få bo der de vil og bedrifter kunne etableres i distriktene. Dette medlem viser til at skal dette være mulig, trenger vi sterk offentlig støtte til næringsutvikling og en rettferdig kommuneøkonomi. Dette medlem viser til at regjeringens politikk er sentraliserende og at de igjen kutter kraftig i de regionale utviklingsmidlene. Dette kommer i tillegg til kuttet på 430 mill. kroner som ble foretatt i fjor. Dette medlem viser til at dette vil svekke næringsutvikling og sysselsetting i distriktene.

Dette medlem styrker kommuneøkonomien kraftig og går imot endringer i inntektssystemet som vil svekke utjamninga. Videre viser dette medlem til at Sosialistisk Venstreparti øker næringsrettede virkemidlene og styrker fylkeskommunenes muligheter til å drive kollektivtrafikk og styrker arbeidet med å skaffe lærlingekontrakter.

Dette medlem understreker at god infrastruktur er avgjørende for næringslivet, ikke minst er sikring av høy kvalitets- og kapasitet på bredbånd over hele landet avgjørende for etablering der markedet alene ikke sikrer utbygging. Dette medlem viser til satsingene i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett på dette og til satsinger over næringsbudsjettet.

Dette medlem viser til fagkomiteens innstilling for nærmere omtale.

Alle må ha et hjem

Å skaffe nok boliger til alle er et politisk ansvar. Dette medlem viser til at markedet ikke klarer å sikre en rask nok boligbygging til priser som folk flest har råd til. Dette medlem understreker at boligspekulanter og kommersielle aktørers makt over familienes velferd og økonomi må bremses. Derfor prioriterer Sosialistisk Venstreparti sosial boligbygging i sitt alternative budsjett.

Dette medlem vil øke Husbankens låneramme til 25 mrd. kroner slik at flere boliger kan bygges. Dette vil legge til rette for oppføring av 2 941 flere boliger. Videre foreslår dette medlem å øke tilskudd til utleieboliger med 100 mill. kroner utover regjeringens forslag, noe som tilsvarer 400 flere utleieboliger, til sammen 1 600 tilskudd til utleieboliger i 2015. I tillegg setter Sosialistisk Venstreparti av en pott til kommunene på 25 mill. kroner til mer sosial boligbygging.

Tilskuddene til å skaffe boliger til vanskeligstilte økes med 100 mill. kroner utover regjeringens forslag, noe som tilsvarer 356 flere etableringstilskudd i 2015. Dette medlem viser til at bostøtten er særlig viktig for folk med lave inntekter og er helt avgjørende for at mange i det hele tatt kan skaffe seg eller beholde et hjem. Sosialistisk Venstreparti øker derfor bostøtten med 190 mill. kroner i sitt alternative budsjett, og går imot endringene som regjeringen foreslår som vil føre til at færre vil ha rett til bostøtte.

Dette medlem viser til fagkomiteens innstilling for nærmere omtale.

3.2.6.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 6

Det vises til punkt 3.3 nedenfor.

3.2.7 Rammeområde 7 (Arbeid og sosial), under arbeids- og sosialkomiteen

3.2.7.1 Sammendrag

3.2.7.2 Komiteens merknader

3.2.7.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet foreslår at ramme 7 settes til 400 632 792 000 kroner, som er det samme som regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at like muligheter for innbyggere er en styrke. Den største forskjellen er mellom mennesker som er i jobb og de som faller utenfor arbeidsmarkedet. Disse medlemmer viser til at et velfungerende arbeidsmarked er avgjørende for at hver enkelt skal kunne realisere sine drømmer og ambisjoner, og at det skal lønne seg å jobbe. Disse medlemmer støtter regjeringens uttalte mål om et trygt og fleksibelt arbeidsmarked som sikrer lav arbeidsledighet og høy sysselsetting. Velferdsordninger skal hjelpe de som reelt faller utenfor, samtidig som de må innrettes på en slik måte at de ikke bygger terskler for at enkeltmennesket skal kunne ta seg arbeid.

Disse medlemmer mener at det er en stor utfordring at så mange står utenfor arbeidslivet og mottar velferdsytelser. Disse medlemmer viser til at regjeringens skatte- og avgiftslettelser gjør det mer lønnsomt for arbeidstagere å jobbe. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil styrke arbeidet for å bedre livssituasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne, og viser til at en mulighet til å delta i sportsaktiviteter er viktig både sosialt og helsemessig. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til at regjeringen har en rekke forslag med sosial profil.

Disse medlemmer viser til at regjeringen følger opp den enstemmig vedtatte uførereformen. Det er en styrke at den gruppen som ville kommet dårligere ut med ny ordning, nå får en overgangsordning på tre år. Det er også en styrke at det behovsprøvde barnetillegget blir gjort om til en ordning som omfatter alle uførepensjonister med barn og ikke bare noen få.

Disse medlemmer mener at budsjettet samlet sett gjør det enklere for enkeltmennesker å få seg, beholde og stå i arbeid. Dette er en styrke for næringslivet og verdiskapningen. Det er også en fordel for samfunnet at det stimuleres til yrkesdeltagelse.

3.2.7.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at arbeid til alle er en overordnet politisk målsetting for Arbeiderpartiet. Høy sysselsetting bidrar til å sikre gode velferdsordninger, utjevne økonomiske forskjeller og forebygge fattigdom.

Disse medlemmer viser til at det i dag er et sterkt press på kompetanse og arbeidslivsstandard, særlig i yrkesrettede deler av arbeidslivet. Dette, sammen med en underdekning av yrkesrettet kompetanse og en økende inkluderingsutfordring, må ses i sammenheng om vi skal klare oppgaven med å bygge landet for framtida. For å sikre et kompetent, produktivt og godt arbeidsliv mener disse medlemmer at det kreves et kraftig løft for fagutdanningen, en styrket innsats mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet og et mer inkluderende arbeidsliv. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det foreslås en kraftfull satsing på lærlinger og fagutdanningene.

Disse medlemmer viser til at press på kompetanse og arbeidslivsstandard må ses i sammenheng med en økende inkluderingsutfordring, og at dette er oppgaver som må løses. Disse medlemmer viser til Dokument 8:20 S (2014–2015), representantforslag om utarbeiding av en handlingsplan med tiltak mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet i Norge hvor det foreslås en rekke tiltak mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, en reversering av regjeringens endringer i permitteringsregelverket og 3 000 flere tiltaksplasser. Disse medlemmer viser til at disse tiltakene følges opp i Arbeiderpartiets alternative budsjett.

Disse medlemmer ønsker å føre en politikk som stimulerer friske og arbeidsføre folk til å arbeide fremfor å gå hjemme. Disse medlemmer viser til at arbeidslinja sørger for verdighet, selvrespekt og at folk er i stand til å forsørge seg selv. Videre sørger den for høy sysselsetting, høy produktivitet og stor verdiskapning i landet vårt. Disse medlemmer kan ikke se at regjeringens forslag til kutt i det behovsprøvde barnetillegget fremmer idealet om at alle skal i arbeid. Disse medlemmer viser til at uføre er personer som er hemmet fra full yrkesdeltakelse etter strenge medisinske kriterier. Disse medlemmer vil derfor motsette seg regjeringens forslag om kutt i det behovsprøvde barnetillegget for uføre.

I en tid der deler av arbeidslivet opplever problemer med kompetanseforringelse og useriøsitet, mener disse medlemmer det er særlig viktig å ta vare på ordninger som ivaretar utsatte bransjers kompetanse. Disse medlemmer er svært kritiske til at regjeringen i forbindelse med fjorårets budsjettbehandling strammet inn i permitteringsregelverket. Disse medlemmer viser til at LO, NHO og en rekke bransjeorganisasjoner har bedt regjeringen om å reversere denne innstrammingen, med henvisning til at bedriftene sliter med å holde på verdifull kompetanse gjennom midlertidige nedgangskonjunkturer. Dette er for eksempel i oljeservicenæringen der nødvendige vedlikeholdsprosjekter offshore nå er utsatt i tid. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets forslag om å reversere arbeidsgivernes utvidete lønnspliktperiode fra 20 til 10 dager. Et styrket permitteringsregelverk vil føre til færre oppsigelser, og disse medlemmer legger derfor til grunn at posten for utbetaling av dagpenger kan reduseres.

Disse medlemmer viser til at regjeringens forslag om å fjerne ferietillegget i dagpengeordningen fra 1. januar 2015 vil ha en provenyeffekt på om lag 1 mrd. kroner i 2016. Disse medlemmer motsetter seg dette forslaget, og mener det forsterker inntrykket av et statsbudsjett med en dårlig sosial profil. Disse medlemmer mener at arbeidsledige som mottar dagpenger har en rett, på linje med lønnsmottakere, til feriepenger.

Disse medlemmer stiller seg kritisk til regjeringens forslag om nominell videreføring av tilskuddssatsene i Folketrygden. Dette representerer flere reelle kuttforslag som har det til felles at de rammer svake grupper i samfunnet, blant annet enslige forsørgere, folk med grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler til funksjonshemmede, hørselshemmede, gravferdsstønad og så videre.

Disse medlemmer foreslår at ramme 7 settes til 400 617 792 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 15 000 000 kroner. For nærmere omtale vises til fagkomiteens innstilling.

3.2.7.2.3 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 7 settes til 400 972 792 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 340 000 000 kroner.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2015 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2014–2015), samt tilleggsproposisjoner 1–3.

Dette medlem mener gode velferdsordninger er avhengig av at flest mulig deltar i arbeidslivet, men understreker at det er viktig med gode velferdsordninger for de som av helsemessige årsaker ikke kan være i arbeid. Dette medlem mener at det må gjøres mer for å få et arbeidsliv der alle som har mulighet kan delta, slik at færre blir varig utstøtt fra arbeidslivet. I den sammenheng er tidlig innsats og tett oppfølging essensielt for å lykkes. Dette medlem understreker at personer som ikke makter å stå helt eller delvis i arbeid skal sikres et verdig liv med tilstrekkelig inntekt.

Dette medlem viser til Stortingets behandling av uføretrygden, der flertallet ble enige om å beholde det behovsprøvde barnetillegget. Dette medlem peker på at dette er et målrettet tiltak for familier med lav inntekt, og at regjeringens foreslåtte kutt vil ramme mange familier som allerede har stram økonomi. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å beholde det behovsprøvde barnetillegget for uføre.

Dette medlem viser til at det så langt har vært bred enighet om at uføre skal kompenseres for økt skatt ved økt bruttoytelse, for å sikre at den uføretrygdede får beholde tilnærmet samme nettoytelse. Dette medlem peker på at et resultat av regjeringens forslag om å sette ned rentefradraget til 27 pst. vil være at mange uføre vil få en mindre nettoytelse. Dette medlem mener forslaget strider mot det et samlet storting ble enige om i uføreforliket, og viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår at dette kommer som en egen sak til Stortinget og ikke behandles som en del av budsjettet.

Dette medlem viser til regjeringens forslag om å kutte i ferietillegget for dagpengemottakere og påpeker at dette kan få uheldige konsekvenser for personer og familier med lav inntekt. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å beholde ordningen med ferietillegg for dagpengemottakere.

Dette medlem mener regjeringen legger opp til et for lavt tiltaksnivå for å møte dagens utfordringer på arbeidsmarkedet. Ifølge Navs ledighetsstatistikk for september 2014 er 2,7 pst av arbeidsstyrken ledige. Det siste året har dette økt med 11 pst. Dette medlem mener økt kapasitet på attføringstiltak for mennesker som har særlig behov for god oppfølging over lengre tid i et attføringsløp er et velegnet tiltak for å motvirke permanent utstøting fra arbeidslivet. Dette medlem foreslår å øke tiltaksnivået overfor personer med nedsatt arbeidsevne med 1 000 flere tiltaksplasser, og viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår en økning på 118 mill. kroner til nevnte formål. Dette medlem ser også at det er behov for flere tiltaksplasser i varig tilrettelagt arbeid, og viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge 22 mill. kroner til å øke antallet VTA-plasser med 200 tiltaksplasser. I tillegg ser dette medlem behovet for innsats rettet inn mot personer som står i fare for å havne utenfor arbeidslivet etter endt sykemeldingsperiode, og peker på «Raskere tilbake» som et viktig tiltak for å sikre at mennesker kommer tilbake til arbeidslivet etter sykdom. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge 55 mill. kroner for å øke antallet plasser til «Raskere tilbake» med 250 plasser.

Dette medlem peker på at overgangsstønaden er et målrettet tiltak som bistår enslige foreldre i en kritisk fase, og mener dette er en ordning som må bevares slik den er i dag. Dette er en velfungerende stønadsordning som har hjulpet flere hundre tusen aleneforeldre til å forsørge seg, kvalifisere seg for arbeidsmarkedet eller utdanne seg for å kunne kombinere arbeid og omsorg for barn. Regjeringen foreslår i sitt forslag til statsbudsjett å redusere denne stønaden fra tre til ett år. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår at denne ordningen fortsatt skal kunne benyttes i tre år.

Dette medlem understreker at personer med nedsatt funksjonsevne som verken er i utdanning eller arbeid også har behov for transportmiddel, slik at man ikke får en isolert tilværelse uten mulighet for å komme seg ut av hjemmet. Regjeringen foreslår i sitt forslag til statsbudsjett å fjerne tilskuddet til bil til Gruppe 1. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår 65 mill. kroner for å reversere nevnte kutt.

Dette medlem peker på endringen som ble gjort i arbeidsgiverperioden for permitteringer for inneværende år, og viser til at det varsles økt ledighet som følge av at virksomheter velger oppsigelser fremfor permittering. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å redusere arbeidsgiverperioden fra 20 til 15 dager, og foreslår 42 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem mener det er gledelig at regjeringen viderefører oppfølgingen av fattigdomsplanen med målrettede tiltak for barn og unge, bostedsløse og personer med gjeldsproblem. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å styrke bevilgningene til dette med ytterligere 20 mill. kroner.

Dette medlem mener det er viktig at alle mennesker har muligheter for deltakelse i samfunnet, uavhengig av funksjonsevne. Derfor er det å redusere praktiske utfordringer som mennesker med nedsatt funksjonsevne møter i hverdagen et viktig tiltak, og det bør være et mål at samfunnet skal være universelt utformet. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å øke bevilgningene til universell utforming med 9,8 mill. kroner.

Dette medlem mener det er positivt at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett gir FFO tilskudd til å koordinere skyggerapporteringen av FN-konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å øke denne bevilgningen med 0,2 mill. kroner.

3.2.7.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 7 settes til 401 264 132 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 631 340 000 kroner. For øvrig vises det til Senterpartiets hovedmerknad.

3.2.7.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 7 settes til 399 101 292 000-kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 1 531 500 000 kroner.

Dette medlem viser til at Venstres helhetlige alternative statsbudsjett for 2015 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2014–2015), samt tilleggsproposisjoner 1–3. Konkrete endringer på rammeområde 7 i forhold til dette dokumentet følger av tabellen under.

Dette medlem viser til at Venstres liberale ideologi tar utgangspunkt i det enkelte mennesket. Alle skal ha frihet til å bruke sine evner til beste for seg selv og samfunnet, men like selvsagt er det at de som virkelig trenger samfunnets hjelp til å leve et verdig liv, skal få det. Frie samfunn har gode fellesskapsinstitusjoner og et sosialt sikkerhetsnett for alle. Dette medlem ønsker derfor en stat som bekjemper sosial urettferdighet.

Flere i arbeid og færre på stønad er helt grunnleggende for at vi skal kunne klare å opprettholde våre velferdsordninger i framtiden. De ulike velferdsytelsene i kombinasjon med skattesystemet må utformes slik at det lønner seg for den enkelte å være i inntektsgivende arbeid framfor å motta offentlige stønader. Dette er helt avgjørende for om vi skal lykkes med å bevare et sterkt og bærekraftig velferdssystem også i framtiden. Venstres alternative statsbudsjett for 2015 er derfor målrettet mot en slik kursendring. Arbeidslinjen styrkes både gjennom skattesystemet og gjennom statsbudsjettets utgifts- og inntektsside. Flere skal få mulighet til å arbeide etter evne og færre skal bli passive stønadsmottakere.

Hovedmålene for Nav-reformen er også flere i arbeid og færre på stønad, enklere og bedre hjelp tilpasset brukernes behov, samt en helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning. Foreløpig har ikke dette skjedd. Dette medlem støtter intensjonene med Nav-reformen, men mener det er behov for sterkere styring med kostnader, mer fokus på brukernes behov og mindre på systemet. Dette medlem mener at det bare er et skikkelig samarbeid på tvers av etatsgrensene som kan sikre den enkelte rettigheter i møte med det offentlige.

Nav har i løpet av de senere årene fått kritikk fra flere hold om at livssituasjonen til barn ikke blir kartlagt når foreldrene søker om sosialhjelp. Det gjelder for eksempel barnas behov for klær, sko og utstyr, samt om familien har råd til å delta på ulike aktiviteter. Dette medlem mener det er behov for mer bruk av lokalt skjønn og handlefrihet i Nav ved oppfølging og utarbeiding av tiltak til de som av ulike grunner står utenfor arbeidslivet.

En del mennesker er varig ute av stand til å skaffe seg en inntekt de kan leve av. De skal ha et støttenivå som gir mulighet til et verdig liv. Støtteordninger som er avgjørende for barns livsvilkår, skal være rause. Dette medlems førsteprioritet vil være å bekjempe fattigdom og helseproblemer hos barn og barnefamilier. Dette medlem viser at Venstre i forbindelse med Stortingets behandling av Fordelingsmeldingen (Meld St. 30 (2010–2011)), 29. mars 2012 fremmet 25 konkrete forslag for å bekjempe fattigdom – spesielt rettet mot barn og barnefamilier.

Det aller viktigste virkemiddelet for å hindre fattigdom er å sørge for at folk kommer i arbeid eller beholder arbeid. Arbeid gir den enkelte økonomisk selvstendighet og gir både sosiale og helsemessige gevinster.

I framtiden vil Norge ha et stort arbeidskraftbehov. Andelen eldre vil stige kraftig i forhold til yrkesaktive. Nesten 25 pst. av innbyggerne i Norge i 2050 vil være 65 år eller eldre. Da velferdsordningene Norge har i dag ble innført, var det syv i yrkesaktiv alder per pensjonist. Om 50 år vil det være to yrkesaktive per pensjonist. Forskning viser i tillegg at personer mellom 25 og 65 år, som bor i en husholdning uten personer med varig yrkestilknytning, har fem ganger høyere sannsynlighet for å ha vedvarende lavinntekt enn alle andre i samme aldersgruppe. Dette medlem mener vi må møte denne utfordringen med en målrettet politikk for å få flere hender i arbeid.

Det er viktig å legge til rette for yrkesaktivitet for de med redusert arbeidsevne. Mange som ikke kan arbeide i full stilling, kan likevel gjøre en betydelig innsats for eksempel i deltidsstillinger, tidsbegrensede oppdrag, gjennom tilpassede arbeidsoppgaver osv. Godt under halvparten, 41 pst. av funksjonshemmede i aldersgruppen 16–66 år, deltar i arbeidslivet. Til sammenligning er andelen sysselsatte i hele befolkningen på nær 75 pst. Samtidig viser undersøkelser fra bl.a. SSB at blant de 307 000 ikke-sysselsatte funksjonshemmede var det om lag 27 pst. som oppgav at de ønsket arbeid. Dette medlem mener det er viktig å ta dette ønsket på alvor, og at det også vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt om vi lykkes.

Dette medlem viser til Fafo-rapport 2013:54, «Inkludering av personer med nedsatt arbeidsevne», som peker på en rekke forhold som fungerer som barrierer for arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne i møte med arbeidslivet. Ett moment her er at nedsatt arbeidsevne feilaktig blir assosiert med redusert arbeidsevne. Et annet moment er hvorledes arbeidsgiver vurderer risiko ved rekruttering av personer med nedsatt arbeidsevne. I den forbindelse slår rapporten fast at det å ha erfaringer med ansatte med nedsatt funksjonsevne, gir mer positive holdninger. Et siste moment er mangel på tilstrekkelig tilrettelegging og utfordringer med å få hensiktsmessig tilrettelegging.

På denne bakgrunn vil dette medlem styrke tilretteleggingstilskuddet for arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne med 20 mill. kroner. I tillegg vil dette medlem ha mer bruk av ordningen med tidsubestemt lønnstilskudd, både for å sikre dem som er i ferd med å falle ut av arbeidsmarkedet på grunn av sykdom eller andre årsaker, og for å gi mer fleksible muligheter til de som er ute av arbeidsmarkedet. Dette medlem foreslår derfor å styrke ordningen med 60,6 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Venstre foreslår en rekke tiltak i sitt alternative statsbudsjett for 2015 som vil medføre flere arbeidsplasser og dermed at flere vil gå fra dagpenger til lønnet arbeid. Basert på Venstres samlede opplegg vil det antakelig være 3 000 færre som har behov for dagpenger i 2015 og dermed også færre arbeidsmarkedstiltak. Antallet ordinære arbeidsmarkedstiltak vil likevel være svært høyt. Dette medlem mener imidlertid at det er et særlig behov for å øke innsatsen overfor personer med nedsatt arbeidsevne, og da særlig de som har behov for mer langvarige og sammensatte tiltak.

Dette medlem mener at det nå må gjøres en ekstra innsats for å forhindre at ikke disse støtes varig ut av arbeidslivet, og mener at viktige samarbeidspartnere som Attføringsbedriftene og Vekstbedriftene med fordel kan benyttes enda mer i dette arbeidet. Dette medlem vil derfor omprioritere 1 000 tiltaksplasser fra «ordinære plasser» til «varig tilrettelagte» tiltaksplasser. En slik omprioritering vil medføre en merkostnad på ca.105 mill. kroner.

Dette medlem viser til at selvstendig næringsdrivende fra og med 1. juli 2008 har rett til svangerskapspenger og foreldrepenger fra folketrygden med 100 pst. dekning (inntil 6 G), riktignok overfinansiert ved økt trygdeavgift for den samme gruppen.

Dette medlem ønsker en fremtidsrettet næringspolitikk som virker. Dette medlem vil derfor sikre at selvstendig næringsdrivende gis like rettigheter til sosiale ordninger som andre arbeidstakere. Ikke bare fordi det er en urimelig forskjellsbehandling, men også fordi det er til hinder for et innovativt og nyskapende næringsliv, som trenger flere gründere og selvstendig næringsdrivende. En likestilling av disse rettighetene vil også legge bedre til rette for at flere kvinner vil våge å starte egen arbeidsplass for seg selv og andre.

Dekningsgraden for selvstendig næringsdrivendes trygderettigheter er i dag 65 pst. ved omsorg for egne små barn, når det gjelder rett til sykepenger og pleie- og omsorgspenger og ved sykdom under svangerskap.

Dette medlem foreslår videre at selvstendig næringsdrivende, uavhengig av om tilleggsforsikring er tegnet, fra 1. januar 2015 gis rett til:

• a) 100 pst. dekning av omsorgspenger fra 1. dag (inntil 6 G)

• b) 100 pst. dekning av pleiepenger og opplæringspenger (inntil 6 G)

Dette medlem vil videre likestille selvstendig næringsdrivende med vanlige arbeidstakere når det gjelder rett til sykepenger. Som et ledd i en forpliktende opptrappingsplan mot full likestilling, foreslår dette medlem at det gis rett til 80 pst. dekning av sykepenger fra 17. dag. I dag er dekningsgraden 65 pst. En slik endring vil være viktig for de selvstendig næringsdrivende og har en samlet kostnad på 191 mill. kroner med innføring fra 1. januar 2015.

Norge er et av verdens rikeste land, og de fleste har hatt en god inntektsutvikling de siste årene. Noen har likevel så lav inntekt og levestandard at de har begrensede muligheter til å delta fullt ut i samfunnet.

Dette medlem er av den oppfatning at årsakene til fattigdom er sammensatte. Lav inntekt har gjerne sammenheng med manglende tilknytning til arbeidslivet, men kan også skyldes en krevende omsorgssituasjon med mange barn, eller at flere lever på én inntekt. Samtidig vet vi at de som utsettes for vold eller overgrep, eller rammes av psykiske lidelser eller rusproblemer, også har stor risiko for å bli fattige. Arbeid er en viktig vei ut av fattigdom. Utdanning og god helse er imidlertid en forutsetning for arbeid, på lik linje med en stabil boligsituasjon og opplevelsen av å være inkludert i samfunnet.

Mens pensjonister var en del av de største gruppene innenfor lavinntektsgruppen tidligere, er det i dag ungdom, unge voksne, enslige forsørgere og særlig barnefamilier med innvandrerbakgrunn som utgjør en større andel. Over halvparten av alle fattige barn som vokser opp i Norge i dag er innvandrerbarn.

Mennesker som er varig ute av stand til å skaffe seg en inntekt de kan leve av, skal ha et støttenivå som gir mulighet til et verdig liv. Støtteordninger som er avgjørende for barns livsvilkår, skal være rause. Dette medlems førsteprioritet vil derfor være å bekjempe fattigdom og helseproblemer hos barn og barnefamilier. For vi starter ikke med blanke ark og like muligheter når vi kommer til verden. Ingen velger sine foreldre, og ingen velger sin barndom.

I dag er det 78 200 barn og unge som lever i fattigdom i Norge. For noen handler det om ikke å ha mulighet til å delta på ulike fritidsaktiviteter, dra på ferie eller gå på kino og kafe. Mens for andre handler det om muligheten til å kunne ha ordentlige boforhold, kjøpe sunn mat, klær, leker, samt mulighet til å gå i barnehage eller delta på skolefritidsordningen. Dette medlem foreslår derfor å øke tilskuddet til tiltak i kommunen for å forebygge og redusere fattigdom blant barn og unge med 20 mill. kroner.

Det er i dag store forskjeller fra kommune til kommune når det gjelder satsene for sosialhjelp og hvorvidt kontantstøtte og barnetrygd regnes inn i inntektsgrunnlaget. Paradokset er at forskning viser at lave sosialhjelpssatser gir flere langtidsbrukere, mens høye sosialhjelpssatser får folk videre i livet. Dette medlem mener det er nødvendig at sosialhjelpssatsene økes for å redusere fattigdom, og i Venstres alternative budsjett bevilges det 450 mill. kroner for å heve den veiledende sosialhjelpssatsen med 10 pst. og gjøre den til en nasjonal minstenorm.

Dette medlem viser til at Venstre i flere år har ønsket å omfordele ytelser som barnetrygd og differensiere oppholdsbetaling i barnehage og skolefritidsordning. Dette er en målrettet og ønsket politikk for å redusere sosial ulikhet. Derfor har Venstre i sitt alternative budsjett prioritert å differensiere barnetrygden, oppholdssatsene i barnehage og SFO, samt innføre gratis kjernetid i barnehagen for alle 4–5-åringer. I Venstres alternative budsjett foreslås det også bevilget 50 mill. kroner i tiltaksordninger som er direkte rettet mot barn i fattige familier, og det rettes betydelig mer midler til å styrke det kommunale barnevernet, skolehelsetjenesten og helsestasjonene. For dette medlem er forebygging svært viktig for å nå målet om å redusere antallet fattige. Dette medlem viser til rammeområde 2 og 18 i denne innstillingen, hvor flere tiltak for å utjevne sosiale forskjeller og redusere antallet fattige barn er nærmere beskrevet.

Dette medlem ønsker å prioritere mer til dem som trenger det mest. Det finnes over 6 000 bostedsløse i Norge, og tallet øker mest i gruppen mellom 18 og 24 år. I tillegg sliter mange med å skaffe seg og beholde en bolig. Barnevernsbarn på vei ut av institusjon har problemer med å skaffe seg bolig, og det samme har rusavhengige. Det er et stort behov for flere boliger til vanskeligstilte både i byer og distrikter i dag, og mange står i kø for å få bolig.

Husbanken skal bidra til at flere vanskeligstilte får et godt sted å bo, og til at det blir flere boliger og bygg som møter fremtidens utfordringer med økende krav til miljø- og energivennlige og universelt utformede boliger. Dette medlem mener derfor at Husbanken spiller en sentral rolle i boligpolitikken, og i Venstres alternative budsjett foreslås det å utvide Husbankens låneramme med 5 mrd. kroner sammenliknet med regjeringens forslag. I tillegg foreslår dette medlem å styrke ordningen med tilskudd til vanskeligstilte til etablering i egen bolig med 25 mill. kroner, og tilskuddsordningen som sikrer flere egnede utleieboliger for vanskeligstilte på boligmarkedet med 75 mill. kroner, noe som vil gi 300 flere utleieboliger.

Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett for 2015 en samlet bokført satsing på fattigdomsbekjempelse på om lag 2,5 mrd. kroner som følger (alle tall i bokført mill. kroner):

Dette medlem viser til at et av hovedelementene i det nye pensjonssystemet er at det skal være lønnsomt å stå lenger i arbeid. Det er også avgjørende at vi lykkes med å heve den reelle pensjonsalder i årene som kommer, dersom den store arbeidskraftsituasjonen vi står overfor skal løses.

Dette medlem har derfor kommet til den erkjennelse at det å videreføre AFP-ordningen ikke er i tråd med disse prinsippene. Skal de mange og gode velferdstilbudene vi i dag har styrkes og videreutvikles, er vi nødt til å prioritere og til å foreta politiske valg. På denne bakgrunn mener dette medlem at de statlige tilskuddene til AFP-ordningen må avvikles.

Staten bruker i dag vel 4,6 mrd. kroner på AFP-ordningen som i realiteten er et tilskudd og påskudd for å gjøre det motsatte av det som pensjonsreformen legger opp til. Kommunesektoren har også betydelige utgifter knyttet til AFP-ordningen. Disse kostnadene vil bare eskalere over tid og binde opp betydelige midler som burde og kunne vært gitt til andre og mer trengende grupper. Dette medlem vil derfor gradvis avvikle de statlige tilskuddene til AFP-ordningen i en periode over 6 år og suksessivt redusere de statlige tilskuddene til ordningen. Dette medlem legger til grunn en innsparing på 783 mill. kroner som følge av dette.

Dette medlem foreslår videre en rekke endringer i skatte- og avgiftsopplegget for AFP-pensjonister og arbeidstakere i aldersgruppen 62–67 år som antas å føre til at det anslagsvis vil bli 2 000 færre AFP-pensjonister i 2015.

Dette medlem viser til at Stortinget i fjor vedtok en ny lov om ny uførepensjon og alderspensjon til personer som trer i kraft fra og med 2015. En av hovedendringene i omleggingen av uførepensjonen innebærer at det skal være mulig å yte etter evne selv om man er helt eller delvis ufør. Venstre støtter dette grunnprinsippet.

Imidlertid kan ikke dette medlem slutte seg til noen av de usosiale kuttene som regjeringen har foreslått i forslag til statsbudsjett, som vil ha som direkte konsekvens at det blir flere fattige barn og fattige barnefamilier i årene som kommer. Venstre kan ikke støtte noen av kuttene som regjeringen har kommet med knyttet til å redusere overgangsstønaden for enslige forsørgere, barnetillegget for uføre, samt øke inntektsgrunnlaget for foreldrepenger, sykepenger, opplæringspenger og pleiepenger.

Regjeringen hevder at utfordringen med barnetillegget, slik det er utformet i dag, vil føre til at enkelte tjener mer på å velge trygd fremfor arbeid. Tall fra Nav viser imidlertid at dette gjelder svært få. Dette medlem deler regjeringens syn på arbeidslinjen, og at arbeid er avgjørende for å komme ut fattigdom, men dette medlem har større tro på stimuleringstiltak som gratis kjernetid i barnehagen, skattelette for de med lavest inntekt og målrettede tiltak for å få vanskeligstilte inn i arbeid. Å gjøre det verst mulig for dem står utenfor det ordinære arbeidslivet er ubarmhjertig og nytteløst.

Samlet foreslår dette medlem følgende konkrete endringer under rammeområde 7, Arbeid og sosial:

3.2.7.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår at rammeområde 7 settes til 401 554 292 000 kroner, som er en økning på 921 500 000 kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S (2014–2015) inkludert Prop. 1 S (2014–2015) Tillegg 1–3.

Dette medlem jobber for et trygt og godt arbeidsliv der folk har ei lønn å leve av og en arbeidsdag å leve med. Fulle og faste stillinger skal være hovedregelen. De som ikke kan jobbe må trygges av fellesskapet og sikres inntekt. Sosialistisk Venstreparti vil ha ei arbeidslinje som virker.

Dette medlem viser til at økonomisk uavhengighet er en forutsetning for likestilling. Fortsatt tjener kvinner mindre enn menn. Kvinner jobber oftere deltid, mens menn jobber mer overtid. Det går utover kvinners lønns- og pensjonsrettigheter, og bidrar til at kvinner har mindre innflytelse i samfunnet enn menn. Derfor vil Sosialistisk Venstreparti ha en arbeidstidsreform som gir den enkelte mer fritid, flere mulighet til å delta i arbeidslivet og økt sjanse til å få hele stillinger.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti har kamp mot fattigdom som en hovedprioritering. Hvis vi deler mer, skapes det mer, både av økonomiske verdier og gode liv for flere. Folk som får god bistand og økonomisk trygghet når de opplever sykdom, arbeidsløshet eller vanskeligheter i livet, klarer bedre å overkomme problemene.

Dette medlem mener at regjeringens forslag til budsjett var kaldt og usosialt. Det kutter i inntektene til de som har minst og gir til de som har mest fra før. Dette medlem går blant annet imot de usosiale kuttene i barnetillegget til uføre, i overgangsstønad og andre kutt til enslige, i bilstøtte og feriepengene til dagpengemottakere. Sosialistisk Venstreparti har lagt fram et alternativ budsjett som går i helt motsatt retning.

Flere opplever usikkerhet rundt egen arbeidssituasjon. Derfor er det nødvendig med flere tiltaksplasser og et permitteringsregelverk som gir trygghet. Målrettet innsats som sørger for at unge får trygg og stabil tilknytning til arbeidslivet er et viktig virkemiddel for å bekjempe fattigdom i Norge. Derfor går Sosialistisk Venstreparti inn for en ny ungdomsgaranti som gir unge under 25 år rett til arbeidsmarkedstiltak, eller annen hjelp de trenger for å komme i arbeid.

Dette medlem mener at tid og arbeid bør fordeles mest mulig rettferdig. I dag jobber menn overtid og kvinner deltid. Dette medlem vil ha et arbeidsliv der flere tar del og der forskjeller som avgjør makt og mulighet mellom menn og kvinner, reduseres. Dette medlem vil bruke 100 mill. kroner på nye erfaringer med redusert arbeidstid. Dette medlem vil også løsne på tidsklemma ved å gi småbarnsforeldre en halv time redusert arbeidstid til hver, fra barnet er 12 til 18 måneder. Vi bruker penger på å bekjempe ufrivillig deltid, slik at flere som ønsker å jobbe fullt skal få muligheten til det.

Dette medlem viser til at det å leve med dårlig råd i et samfunn der de aller fleste har flust av penger, er både vondt og vanskelig, særlig for barn. Dette medlem vil derfor øke inntektene til familier med dårlig råd. Dette medlem øker barnetrygden for familier som har mange barn og enslige forsørgere, og dette medlem fjerner kommunenes mulighet til å avkorte sosialhjelpa for barnetrygden.

Dette medlem vil dele goder og bekjempe klasseskiller. Derfor fremmer vi en politikk for omfordeling. Dette medlem foreslår å øke barnetrygden og engangsstønaden og reversere regjeringas usosiale kutt. Dette medlem vil opprette et Nav-ombud, for å styrke rettighetene til brukerne ved Nav. Dette medlem styrker innsatsen mot sosial dumping ved å gi mer penger til Arbeidstilsynet og opprette et servicesenter for utenlandske arbeidstakere i Trondheim.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i revidert nasjonalbudsjett for 2015 legge fram en ny 10-årig kompensasjonsordning for de uføretrygdede som taper på skatteomleggingen til inntektsskatt og forslag til eventuelle nye skattefradrag og endringer i bostøtten som kan kompensere tapet ved omleggingen slik at trygdede har tilsvarende mulighet som i dag til å anskaffe og beholde bolig.»

«Stortinget ber regjeringen i revidert nasjonalbudsjett for 2015 redegjøre for hvordan statens ansvar for å sikre at seniorene ansatt i staten og statlige virksomheter kan stå i jobb til pensjonsalderen er ivaretatt løpende og i prosessen med effektiviseringstiltakene foreslått i budsjett for 2015.»

«Stortinget ber regjeringen i revidert nasjonalbudsjett for 2015 redegjøre for hvordan arbeidet med å rekruttere og beholde ansatte med funksjonsnedsettelser i staten og statlige virksomheter er ivaretatt løpende og i prosessen med effektiviseringstiltakene foreslått i budsjett 2015.»

«Stortinget ber regjeringen endre lov om lønnsplikt under permittering tilbake til slik den var fram til 1. januar i 2014.»

3.2.7.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 7

Det vises til punkt 3.3 nedenfor.

3.2.8 Rammeområde 8 (Forsvar), under utenriks- og forsvarskomiteen

3.2.8.1 Sammendrag

3.2.8.2 Komiteens merknader

3.2.8.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet foreslår at ramme 8 settes til 38 208 101 000 kroner, som er det samme som regjeringens forslag. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen i budsjettforslaget viderefører sine målsettinger om å utvikle et sterkt og moderne forsvar med evne til å løse nasjonale oppgaver og bidra effektivt i alliert og internasjonalt samarbeid for sikkerhet og fred. Disse medlemmer er i likhet med regjeringen opptatt av at maktbruk eller trussel om maktbruk mot Norge ikke skal kunne gi avgjørende innflytelse på noen del av norsk politikk, og merker seg at regjeringens budsjettforslag tar dette på alvor. Disse medlemmer merker seg at regjeringen vil sikre at Norge har et reelt terskelforsvar med robuste og fleksible operative avdelinger som kan håndtere skiftende utfordringer i lys av det til enhver tid gjeldende trusselbildet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i budsjettforslaget til anskaffelse av nye kampfly med baseløsningforeslår er en økning på 2,7 mrd. kroner. Disse medlemmer merker seg at regjeringen legger opp til å anskaffe ytterligere seks F-35 med planlagt levering i 2019, dette er etter disse medlemmers oppfatning viktig for å sikre operativ kapasitet i Luftforsvaret de kommende år.

Disse medlemmer understreker betydningen av at regjeringens bevilgningsforslag gir rom for økt aktivitet og operativ evne. Disse medlemmer merker seg videre at budsjettforslaget gir tilstrekkelig aktivitet i en kritisk omstillingsfase i Luftforsvaret i tillegg til å styrke Forsvarets beredskap. Disse medlemmer viser til at Hærens operative evne vil øke blant annet gjennom å bedre kvalitet og tilgjengelighet på materiell og forsyninger. Disse medlemmer merker seg at regjeringen i tråd med regjeringsplattformens intensjon legger opp til økt utdanningsnivå i Brigade Nord. Disse medlemmer understreker betydningen av at regjeringen legger opp til ytterligere kompetansehevende kurs og befalstrening i Heimevernet, noe som vil øke Heimevernets evne til å bistå sivil sektor i samfunnssikkerhetsarbeidet. Disse medlemmer merker seg at i tråd med langtidsplanen for Forsvaret 2013–2016, vil den planlagte nedtrappingen av Norges styrkebidrag til ISAF-operasjonen i Afghanistan fortsette. Disse medlemmer støtter regjeringens forslag om å bevilge 33 mill. kroner til å redusere responstiden for helikopterberedskapen på Rygge og Bardufoss. Disse medlemmer merker seg at regjeringen viderefører arbeidet med oppfølging og ivaretakelse av personell før, under og etter tjeneste i utenlandsoperasjoner, og at det foreslås å øke bevilgningen med 64 mill. kroner til kompensasjonsordningen for personell med psykiske belastningsskader etter operasjoner i utlandet.

Disse medlemmer understreker betydningen av regjeringens vedtak om å utarbeide en ny langtidsplan for forsvarssektoren, og at forsvarssjefen skal utarbeide et nytt helhetlig fagmilitært råd som skal legge føringer for den videre utviklingen av Forsvaret og forsvarssektoren som helhet og hvilke ressurser som kreves for å oppfylle målsettingen.

3.2.8.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det foreslåtte forsvarsbudsjettet øker korrigert for pris og lønnskompensasjon og andre tekniske endringer med 1,46 mrd. kroner (3,4 pst.), som er under ambisjonen i den vedtatte Langtidsplanen for Forsvaret. Disse medlemmer vil følge opp og gjennomføre Langtidsplanen for Forsvaret og foreslår å styrke bevilgningen under Forsvarsdepartementets område. Norge må ta sin del av ansvaret i NATO, i en tid da mange allierte kutter i sine forsvarsbudsjetter. Utviklingen i Europa og Midtøsten viser viktigheten av fortsatt å modernisere Forsvaret og styrke den operative evnen. Gjennomføring av kampflyanskaffelsen og omstillingen i Luftforsvaret og fortsatt modernisering av Hæren og Heimevernet, vil være viktig for et moderne forsvar. Disse medlemmer vil særskilt prioritere økt fokus på nordområdene knyttet til beredskap, ressursforvaltning og tilstedeværelse i våre nordlige havområder. Disse medlemmer vil redusere det doble interneffektiviseringskravet for Forsvaret, og redusere regjeringens kutt i forskning og utvikling (FoU), nye prosjekter for norsk forsvarsindustri for å sikre strategisk eierskap i en viktig industri for landets sikkerhet. Disse medlemmer vil redusere kuttene i støtten til de frivillige organisasjonene.

Disse medlemmer mener Norge bør holde et bredt perspektiv i utviklingen av nordområdene, bygge ut den norske kyst- og havkompetansen, forvalte naboskapet med Russland på en god måte og være en pådriver mot klimaendringer i Arktis. Regjeringen presentere i budsjettet få tiltak som viser evne og vilje til å ivareta den norske lederrollen i nordområdene. Disse medlemmer vil styrke nordområdesatsingen, for å bevare en norsk lederrolle. Disse medlemmer vil prioritere nordområdene i alle forsvarsgrenene, og Kystvakten knyttet til beredskap, ressursforvaltning og en tydelig og forutsigbar tilstedeværelse i våre nordlige havområder.

For å kunne møte trusselen høyreekstrem terrorisme kan medføre for enkeltpersoner og samfunn, er det viktig med mer kunnskap om hvordan det oppstår, hvordan det kan forebygges og hvordan man kan avradikalisere enkeltpersoner og miljøer. Disse medlemmer vil derfor styrke forskningen på dette området.

Disse medlemmer foreslår at ramme 8 settes til 38 268 101 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 60 000 000 kroner. For nærmere omtale vises til fagkomiteens innstilling.

3.2.8.2.3 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 8 settes til 38 215 101 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 7 000 000 kroner.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2015 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2014–2015), samt tilleggsproposisjoner 1–3.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås å tilbakeføre regjeringens foreslåtte kutt i bevilgningen til Det frivillige Skyttervesen på 2 mill. kroner, samt å øke bevilgningen til Rygge beredskapssenter med 5 mill. kroner.

Dette medlem vil understreke betydningen av trening, øvelse og drift av de avdelinger Forsvaret er oppsatt med. Dette medlem mener tiltak for å sikre nødvendig personelltilgang, beholde personell med erfaring og spisskompetanse og kompetansehevende tiltak er viktig for at Forsvarets kapasiteter skal kunne være fullt ut operative.

Dette medlem viser videre til betydningen av å beholde og gjenrekruttere personell fra det nedlagte HV016, som hadde verdifull spisskompetanse som Forsvaret trenger bl.a. av beredskapshensyn og til sikring av nøkkelpersonell og viktige installasjoner.

Dette medlem viser videre til Utenriks- og forsvarskomiteens budsjettinnstilling, det Kristelig Folkeparti vil gi utdypende merknader om forsvarsbudsjettet.

3.2.8.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 8 settes til 38 338 101 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 130 000 000 kroner. For øvrig vises det til Senterpartiets hovedmerknad.

3.2.8.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 8 settes til 37 803 701 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 404 400 000 kroner.

Dette medlem viser til at Venstres helhetlige alternative statsbudsjett for 2015 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2014–2015), samt tilleggsproposisjoner 1–3. Konkrete endringer på rammeområde 8 i forhold til dette dokumentet følger av tabellen under.

Dette medlem mener at norsk sikkerhet best ivaretas gjennom å bidra til fred, frihet og demokrati i flest mulig land, kombinert med reell vilje til en rettferdig internasjonal utvikling. Økt handel, samkvem, samarbeid og dialog er de beste virkemidlene for fred mellom ulike stater. NATO og det transatlantiske samarbeidet skal forbli hjørnesteiner i norsk sikkerhetspolitikk, samtidig som det forsvarspolitiske samarbeidet i Norden og med EU videreutvikles.

Dette medlem mener at Norges rolle som forvalter av ressurser og vår geopolitiske plassering krever et selvstendig norsk forsvar og deltakelse i forpliktende internasjonalt samarbeid. Det er viktig at Norge er i stand til å hevde suverenitet, suverene rettigheter og utøve myndighet i norske områder.

Dette medlem viser til at gjeldende langtidsplan for Forsvaret ble behandlet av Stortinget våren 2012. Dette medlem viser til Venstres posisjoner til denne planen, slik disse fremkommer av debatt i Stortinget 14. juni 2012. Dette medlem foreslår ikke omfattende endringer av budsjettopplegget for rammeområde 8 i 2015, men varsler et sterkere fokus fra Venstres side på å sikre tilfredsstillende driftsvilkår for Forsvaret innenfor vedtatte rammer.

Dette medlem vil understreke betydningen av at det er en balanse mellom drift og investeringer i Forsvaret. Over flere år ser man at investeringene ikke står i forhold til den driften det legges opp til.

Dette medlem vil legge opp til et kutt på 400 mill. kroner som et rammekutt i nasjonal våpenutvikling, logistikk, logistikkutrustning og programmeringslaboratorium, nye kampfly. Det er budsjettert med 1,8 mrd. kroner i 2015 i tillegg til 2 mrd. kroner til innkjøp av kampfly. Dette medlem er av den klare oppfatning, ut fra erfaring med tidligere budsjett, at dette er summer som ikke står i forhold til hva som vil bli brukt i 2015.

Dette medlem viser til at det i Venstres alternative statsbudsjett foreslås å redusere bevilgningen til Heimevernsungdommen med 6 mill. kroner. I den grad tilbudet ønskes opprettholdt, bør det skje innenfor den til enhver tid vedtatte driftsramme, i tråd med Forsvarssjefens virksomhetsplan og disponeringer, eventuelt baseres på støtteordninger for frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner.

Dette medlem viser til at HV016 ble nedlagt og dimittert av forsvarssjefen våren 2011. HV016 hadde avdelinger i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim. Gjennom nedleggelsen er responstiden sterkt svekket ved behov for høyoperativbistand fra Forsvaret til politiet i beredskapssammenheng samt for Forsvarets selvstendige evne til nasjonal krisehåndtering i scenarier der Forsvaret har primæransvaret. Fram til 2006 hadde HV016 dessuten ansvaret for sikrings- (militær / robust livvakt) og evakueringskapasitet knyttet til Stortinget og SMK. Dette oppdraget er det i dag ingen som har overtatt.

Selv om det har vært uenighet knyttet til hvorvidt de nedlagte HV016-avdelingene burde gjenopprettes, har det vært unison enighet om at Forsvaret måtte søke å beholde personellets meget høye kompetanse. Det har man ikke klart. Dette medlem understreker at Forsvaret har en selvstendig forpliktelse til å ivareta og gjenopprette egen evne til å håndtere/avverge mulige anslag mot nøkkelpersonell og nøkkelinstallasjoner. Den sikkerhetspolitiske situasjonen tilsier at man ikke kan bruke 5–7 år på å bygge opp en vesentlig styrket spesialstyrkekapasitet gjennom ordinær seleksjon og trening. Det vil derfor være fornuftig å gjenrekruttere personellet som Forsvaret har mistet gjennom nedleggelsen av Heimevernets spesialavdeling HV016.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag.

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for å bruke viktig spisskompetanse i beredskap gjennom en aktiv gjenrekruttering av personellet i de tidligere 016-avdelingene.»

Dette medlem vil legge i Venstres alternative budsjett opp til en reversering av kuttet i Det frivillige skyttervesenet på 1,6 mill. kroner. Det frivillige skyttervesen er en viktig del av det norske forsvaret.

Samlet foreslår dette medlem følgende konkrete endringer under rammeområde 8, Forsvar:

3.2.8.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår at rammeområde 8 settes til 37 123 301 000 kroner, som er en reduksjon på 1 084 800 000 kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S (2014–2015) inkludert Prop. 1 S (2014–2015) Tillegg 1–3.

Dette medlem mener det er mulig med et betydelig billigere forsvar, forutsatt at vi prioriterer de oppgavene som er viktigst for vår sikkerhet. Dette medlem viser til at det blant NATO-landene kun er USA som bruker mer på forsvar per innbygger enn Norge, og mener det er viktig å begrense militære utgifter for å muliggjøre finansiering av andre viktige velferdsoppgaver som skole, helse og miljø.

Dette medlem støtter at Forsvaret skal være tilpasset de reelle sikkerhetsutfordringer vi står overfor og mener utgangspunktet for dette skal være våre nasjonale sikkerhetsoppgaver innenfor et tett nordisk samarbeid. Kapasiteten til å forsvare Norge og forvalte de norske havområdene skal ligge til grunn for forsvarets prioriteringer.

Dette medlem fremmer derfor forslag om å kutte om lag 1 mrd. kroner i forsvarsbudsjettet, i tillegg til en reduksjon i antallet kampfly Norge skal bestille. Dette medlem mener det er mulig med et betydelig billigere forsvar, forutsatt at vi prioriterer de oppgavene som er viktigst for vår sikkerhet.

Dette medlem mener det norske forsvaret må prioritere et internasjonalt engasjement for forsvar av folkeretten, og bidra til internasjonale fredsbevarende og konfliktdempende operasjoner i FN-regi. Dette medlem mener det er uklokt med nye år med militært engasjement i Afghanistan. Dette medlem kutter derfor bevilgningene i forsvarsbudsjettet og satser heller på sivile utviklingshjelp over bistandsbudsjettet.

3.2.8.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 8

Det vises til punkt 3.3 nedenfor.

3.2.9 Rammeområde 9 (Næring), under næringskomiteen

3.2.9.1 Sammendrag

3.2.9.2 Komiteens merknader

3.2.9.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet foreslår at ramme 9 settes til 3 712 721 000 kroner, som er det samme som regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at Norge er et godt land å bo i, men vi har ingen garanti for at den gode utviklingen fortsetter i fremtiden.

Norges oljeavhengighet har økt. En viktig utfordring fremover er å styrke utviklingen i andre deler av økonomien. I statsbudsjettet for 2015 legges det til rette for vekst i økonomien, arbeidsplasser og styrket norsk konkurransekraft gjennom vekstfremmende skattelettelser, raskere bygging av vei og bane og mer til forskning og innovasjon.

Offentlig sektor forenkles og det satses på kunnskap for at elevene skal lære mer i skolen. Disse medlemmer viser til at regjeringens mål er en mest mulig effektiv bruk av samfunnets ressurser gjennom blant annet forenklinger for næringslivet og en aktiv konkurransepolitikk.

Disse medlemmer mener investeringer i forskning og utvikling er en sentral faktor for å sikre norsk næringsliv framtidig konkurransekraft og verdiskaping. Disse medlemmer mener regjeringens styrkning av tiltak som stimulerer til økt innovasjonsrettet FoU-innsats i og for næringslivet, er viktige og riktige prioriteringer. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil styrke programmer for kommersialisering av forskningsresultater, prioritere landsdekkende virkemidler og videreutvikle virkemidlene med høyest innovasjonseffekt.

Disse medlemmer viser til at regjeringen fortsetter arbeidet for et mer vekstfremmende og enklere skattesystem. Regjeringens skatte- og avgiftslettelser gjør det mer lønnsomt å jobbe, spare og investere, samtidig som folk flest skal få beholde mer av sine egne penger. En slik skattepolitikk vil ha gode virkninger på verdiskaping og inntekt over tid.

Disse medlemmer understreker betydningen av at forenklingstiltak er en sentral prioritering og at regjeringen foreslår å opprette et uavhengig regelråd for næringslivet som skal øke innsatsen mot unødvendige byrder ved nytt regelverk. En enklere samhandling mellom næringslivet og det offentlige vil frigi verdifull tid både i bedriftene og i forvaltningen. Disse medlemmer mener også at det er viktig å sikre Konkurransetilsynets uavhengighet gjennom et uavhengig klageorgan.

3.2.9.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er opptatte av at den forventede nedgangen i aktivitet og etterspørsel fra petroleumsnæringen på lang sikt stiller krav til omstillingsevne i norsk næringsliv. Disse medlemmer ønsker en særlig innsats for økt vekst og sysselsetting i næringer som har gode forutsetninger for å lykkes i møtet med internasjonal konkurranse. Dette krever klare prioriteringer, noe som står i motsetning til regjeringens næringsnøytrale linje.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets næringslivssatsing som særlig retter seg inn mot gründere i oppstartsfasen, i tillegg til en innsats for å styrke vekstbedriftene. Disse medlemmer har merket seg at mange gründere møter utfordringer i den kritiske fasen mellom utviklingen av forretningsidé og kommersiell drift, av mange kalt dødens dal. Disse medlemmer ønsker at flere skal lykkes med å forvandle sin idé til en vekstkraftig bedrift, og vil bistå gründere med kapital i tidlig fase slik at etablerte klynger, såkorn- og venturemiljø får flere «startkandidater». Samtidig bør det tilrettelegges for at privat investorkapital tilføres gründere i denne fasen. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets forslag om å etablere regionale akseleratorprogram rettet mot bedrifter i tidlig fase.

Disse medlemmer mener det er viktig at det gis rom til å øke bevilgningene til en rekke programmer og ordninger som vil bidra til å tilrettelegge for lønnsomme vekstbedrifter i hele landet, blant annet økte regionale utviklingsmidler. For fylkeskommunene er Innovasjon Norge et viktig verktøy, og mye av midlene delegeres dit. Analyser viser at de distriktsrettede lavrisikolånene er samfunnsøkonomisk lønnsomme, og at de spiller en viktig rolle i regioner med mangelfullt tilbud fra lokale, regionale eller nasjonale banker. Disse medlemmer ber også regjeringen utvide dagens pilotprosjekt i Innovasjon Norge for forretningsengler til en nasjonal satsing.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets ønske om å styrke miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge. Ordningen ble igangsatt av regjeringen Stoltenberg II for å bidra i den teknologiske omstillingen av norsk industri og næringsvirksomhet. I utvikling av miljøteknologi bidrar ordningen med investeringstilskudd i pilot- og demonstrasjonsfasen. Den har bidratt til å utløse flere store og viktige prosjekter innenfor blant annet prosessindustri, maritime næringer og byggenæringen, og i en evaluering nylig betegnes ordningen som en suksess. Disse medlemmer mener ordningen er viktig for å ruste norsk industri til å møte fremtidens krav til lavere klimagassutslipp og bidra til nye arbeidsplasser.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg II opprettet to nye såkornfond, og at disse er nå operative. Da Meld. St. 22 (2011–2012) Verktøy for vekst ble behandlet, var det tverrpolitisk enighet om at det er behov for å etablere ytterligere fond.

Disse medlemmer har merket seg regjeringen Solbergs erklæring hvor det fremgår at regjeringen vil øke midlene til såkornfondene for å videreutvikle nye bedrifter og innovasjoner, men dette er så langt ikke fulgt opp. Erfaringer viser at fra Stortinget vedtar opprettelse av et nytt fond tar det minst ett år før fondet er operativt. Disse medlemmer ber derfor regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for etablering av nye fond i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2015.

Disse medlemmer har med interesse registrert at det forventes en vekst i datasenterinvesteringer de kommende årene. Disse medlemmer mener mye taler for at dette er en næring Norge bør tilrettelegge for. Danmark og Finland har redusert elavgiften for datasentre, og et lignende forslag utredes også i Sverige. Det er ellers lite som skiller konkurransevilkårene i de nordiske landene, og disse medlemmer mener derfor en redusert elavgift vil gi et viktig bidrag til norsk konkurransekraft.

Disse medlemmer viser til at ordningen med tilskudd til Innkjøpskonsortium for kjøp av kraft ble innført i 2010 av regjeringen Stoltenberg II. Ordningen bidrar til at kraftintensiv industri går sammen og etablerer ett eller flere innkjøpskonsortier for kjøp av kraft på langsiktige vilkår. Ordningen har fungert godt, og i alt har 28 bedrifter fått tildelt 50 mill. kroner i perioden fra 2010. Disse medlemmer har sett at regjeringen foreslår å legge ned ordningen fra og med 2015, og er svært kritiske til dette. Disse medlemmer mener det er viktig at industrien har langsiktige og forutsigbare rammevilkår, og ber regjeringen opprettholde ordningen.

Disse medlemmer ser med bekymring på at regjeringen ikke prioriterer norsk deltakelse i Copernicus-programmet, som er EUs jordobservatorieprogram. Programmet skal støtte opp under bærekraftig ressursforvaltning, sivil sikkerhet, klima og miljø, og er viktig for datainnsamling og analyse med hensyn til havovervåking, overvåking av klimaendringer og miljøtrusler, katastrofehåndtering og overvåking av rasfare. Disse medlemmer vil prioritere videre deltagelse i Copernicus-programmet.

Disse medlemmer foreslår at ramme 9 settes til 4 080 721 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 368 000 000 kroner. For nærmere omtale vises til fagkomiteens innstilling.

3.2.9.2.3 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 9 settes til 3 917 721 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 205 000 000 kroner.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2015 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2014–2015), samt tilleggsproposisjoner 1–3.

Dette medlem understreker at verdiskaping er grunnlaget for velferden, og at politikernes hovedoppgave er å legge til rette for gode og forutsigbare rammevilkår for å opprettholde og styrke verdiskapingen i samfunnet. Høy verdiskaping gir trygge arbeidsplasser og overskudd til fordeling til viktige fellesskapsgoder. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti, i sitt alternative budsjett, prioriterer forskning, innovasjon, infrastruktur og målrettede skatte- og avgiftslettelser, for å styrke næringslivet på kort og lang sikt og for å skape verdier for fremtidige generasjoner.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti ønsker et skattesystem som ikke ødelegger for entreprenørskap, innovasjon og vekst i næringslivet. Norge trenger et velfungerende arbeidsmarked som balanserer hensynet til fleksibilitet i næringslivet og rettigheter for arbeidstakerne. Dette medlem mener det er nødvendig med virksom konkurranse i næringslivet for å få en god utnyttelse av ressursene i samfunnet og for å sikre mangfold og variasjon i næringslivet. Norge er også avhengige av å ha en kunnskapsbasert skole, og best mulig høyere utdanning og forskning, for å ta vare på vår viktigste ressurs, menneskene.

Dette medlem peker på at økt satsing på forskning og utvikling er nødvendig for et næringsliv som skal finansiere velferden når det blir flere eldre og oljen ikke lenger er motoren i norsk økonomi. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der det ble foreslått forbedringer i SkatteFUNN-ordningen og en økning på 200 mill. kroner til næringsrettet forskning og utvikling. Det ble også foreslått skatte- og avgiftslettelser på over 260 mill. kroner som vil ha god effekt for næringslivet, som å endre registreringsgrensen for mva. tilbake til 50 000 kroner. Dette er en skattelette for småbedrifter og bønder som treffer særlig godt i distriktene og som styrker kampen mot svart arbeid. Dette medlem viser til at det, i det samme alternative budsjettet, ble lagt frem en rekke andre stimulerende tiltak for å styrke norsk næringsliv. Blant annet en opprettholdelse av markedsføringsmidlene som brukes for å tiltrekke turisme til norsk reiselivsnæring.

Dette medlem peker på at innovasjon trolig er den viktigste drivkraften for utviklingen av samfunnet. Utviklingen av nye og innovative ideer er ofte nyttig for flere bedrifter enn bare den som utvikler den. Dette medlem peker videre på at utvikling av nye produkter ofte kan innebære en større risiko enn den de tilgjengelige investorene evner å ta. På den måten vil offentlig prosjektstøtte være avgjørende for å sette flere gründere i stand til å få realisert sine ideer og utvikle sine produkter. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der miljøteknologiordningen styrkes med 70 mill. kroner og Innovasjon Norge styrkes med 40 mill. kroner. Videre ønsker Kristelig Folkeparti å legge til rette for etableringen av Mechatronic Innovation Lab, og har i sitt alternative budsjett fremmet forslag om 20 mill. kroner til det.

Dette medlem viser til at det i etterkant av regjeringens budsjettfremleggelse har vært særlig uro knyttet til endring av grensen for avgiftsfri import til 500 kroner. Dette medlem mener at konsekvensene knyttet til en slik endring ikke er godt nok utredet, og frykter at en slik endring vil medføre nedgang i antall butikker og arbeidsplasser i varehandelen som følge av svekkelse av konkurransevilkårene for norske aktører sammenliknet med utenlandske nettbutikker. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å videreføre grensen på dagens nivå – 200 kroner.

Dette medlem viser til at regjeringen Stoltenberg II, høsten 2012, vedtok at Nasjonalt pilegrimssenter (NPS) skulle etableres som et permanent senter. Tiltakene er siktet inn mot arbeidsfeltene miljø, næring, kirke og kultur. Tallet på antall pilegrimsfarere har økt betraktelig, og det er blitt etablert en rekke overnattingsplasser. I tillegg er en ny nettside og en ny vandringsplanlegger for mobil utviklet. Dette medlem viser til at regjeringen kuttet 2 mill. kroner i dette tilbudet. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen til Nasjonalt pilegrimssenter med 2 mill. kroner sammenliknet med regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at den maritime næringen skaper verdier for 160 mrd. kroner, og sysselsetter omtrent 110 000 personer. Dette medlem peker på at det de siste årene har vært flere aktører som har pekt på at servicenivået i de nasjonale skipsregistrene – NOR og NIS – er for lavt. Dette medlem mener det er avgjørende å styrke de nasjonale skipsregistrene for at flere skip skal velge å bære norsk flagg i hekken. Dette medlem peker på at flere norskregistrerte skip er viktig for å styrke norsk maritim næring. Dette medlem viser til at det er Sjøfartsdirektoratet som administrerer de nasjonale skipsregistrene. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å styrke Sjøfartsdirektoratet med 5 mill. kroner for å styrke servicenivået i NIS og NOR.

Dette medlem viser til at taket i nettolønnsordningen har stått stille siden 2008, og at dette har medført en stadig forringelse av konkurransedyktigheten til ordningen. Dette medlem er derfor glad for at regjeringen har sett behovet for å styrke nettolønnsordningen med prisjustering av taket. Dette medlem peker på at ordningen er knyttet til lønnsnivået for sjømenn, og at det dermed ikke vil være tilstrekkelig å prisjustere taket for å hindre videre forringing av konkurransedyktigheten til ordningen. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å lønnsjustere taket i nettolønnsordningen for å sikre at konkurransekraften til norskregistrerte skip ikke svekkes ytterligere. Dette vil være med på å sikre norsk maritim kompetanse, som er avgjørende for å bevare en komplett maritim verdikjede.

Dette medlem viser til at det i havbruksnæringen har vært store utfordringer knyttet til økologisk bærekraft, med for høye luse- og rømmingstall. Dette medlem merker seg at regjeringen har sett utfordringene og ser ut til å ta disse på alvor. For å styrke forskningen på bærekraftig vekst i havbruksnæringen foreslår Kristelig Folkeparti, i sitt alternative budsjett, en økt bevilgning til dette på 30 mill. kroner.

Dette medlem viser til at det er behov for økt forskning og utvikling. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å styrke miljøteknologiordningen med 70 mill. kroner, slik at ordningen dermed er totalt 300 mill. kroner.

3.2.9.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 9 settes til 4 294 721 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 582 000 000 kroner. For øvrig vises det til Senterpartiets hovedmerknad.

3.2.9.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 9 settes til kr 2 996 721 000, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på kr 716 000 000.

Dette medlem viser til at Venstres helhetlige alternative statsbudsjett for 2015 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2014–2015), samt tilleggsproposisjoner 1–3. Konkrete endringer på rammeområde 9 i forhold til dette dokumentet følger av tabellen under.

Dette medlem er bekymret over en fortsatt tiltagende todeling av norsk økonomi og norsk næringsliv. Investeringsnivået utenom petroleumsnæringen er lavt. Det skyldes både internasjonal nedgangskonjunkturer i mange av landene rundt oss, men også strukturelle endringer som gjør det stadig mindre attraktivt å investere i Norge. Investeringstørken vil på lang sikt påvirke økonomien på en negativ måte. Selv med en viss nedgang i investeringene i petroleumsnæringen og synkende oljepriser er dette en utfordring vi må ta på alvor.

Av den grunn mener dette medlem det er nødvendig med målrettede tiltak for å motvirke en økende todeling av norsk økonomi og norsk næringsliv. Det gjelder blant annet en målrettet bruk av det offentlige virkemiddelapparat, økt tilgang på kapital, målrettede skattelettelser, forenkling for næringslivet, en storstilt satsing på forskning og innovasjon og en reell vilje til å gjøre Norge mindre oljeavhengig. I tillegg er det svært viktig med en økonomisk ansvarlig politikk.

Dette medlem mener at for å kunne skape og sikre arbeidsplasser er det avgjørende med generelt gode rammevilkår for alle deler av næringslivet, kombinert med en målrettet innsats for å sikre underveksten av ufødte bedrifter og utvikling av flere og bedre kunnskapsbedrifter. Dette medlem vil slippe kreativiteten og skaperkraften løs. Det må satses på gründere og entreprenører, og det må bli mindre regelverk og regulering.

Dette medlem mener en av hovedutfordringene i tiden fremover blir å ta vare på og gi små- og mellomstore bedrifter mulighet for å utvikle seg og skape flere arbeidsplasser. Nå er tiden inne for å satse på de gode ideene som skal skape fremtidens arbeidsplasser, og ta vare på bedriftene som gir lokalsamfunnene rundt om i landet gode arbeidsplasser.

Det er spesielt viktig for dette medlem å sikre risikovillig kapital til investeringer i tidlig fase gjennom det offentlige virkemiddelapparat. Dette medlem foreslår derfor å opprette to nye såkornfond, et landsdekkende og et eget for TTO, og inkubatorer på 200 mill. kroner for å stimulere til økt innovasjon og flere framtidsrettede bedrifter og prosjekter. En slik økning vil medføre anslagsvis 59,5 mill. kroner i tapsavsetning og 30 mill. kroner til risikoavlastning over statsbudsjettet.

Dette medlem mener at mange offentlige regler, skjemaer og påbud fører til unødige rapporteringskrav og kompliserte regelverk. Småbedrifter og gründere rammes ekstra hardt av «skjemaveldet», og dette medlem ser det som en hovedoppgave å forenkle hverdagen til disse bedriftene gjennom å avskaffe unødvendige lover og forskrifter, samt å forenkle innrapporteringen gjennom økt bruk av internettbaserte løsninger.

I Sverige opprettet man som en prøveordning et regelråd i 2008. Det har bidratt til å redusere bedriftenes administrative kostnader knyttet til skjemaveldet med 7,3 pst. netto, 11 pst. brutto, og har gitt svensk næringsliv en besparelse på over 7 mrd. svenske kroner. Erfaringene med det svenske regelrådet har vært så gode at mandatperioden for rådet ble forlenget til ut 2014, og fra og med 2015 blir rådet gjort til en permanent ordning.

Venstre har lenge tatt initiativ til å innføre et norsk regelråd etter svensk modell. Poenget med et slikt regelråd er at det skal vurdere om konsekvensene for næringslivet av nye regler er tilstrekkelig utredet, og om de er utformet slik at de oppnår sitt mål til en relativt sett lav administrativ kostnad for næringslivet. Dette medlem synes det er svært positivt at Venstre har fått gjennomslag for denne ideen, og at regjeringen foreslår å etablere et regelråd for næringslivet i løpet av 2015.

Dette medlem vil spesielt satse på det nyskapende miljø- og klimavennlige næringslivet som handler om å legge til rette for grønn vekst. En offensiv klimapolitikk vil gjøre norsk næringsliv mer konkurransedyktig, og i tett samspill med industrien vil Venstre forsterke innsatsen for å redusere og fjerne utslippene. Skal vi lykkes med dette, er det viktig å styrke de ordningene som bidrar til teknologiutvikling, som sikrer tilgang på kapital til store innovative prosjekter innen fornybar energi og satse tungt på forskning innenfor miljø, klima og miljøvennlig energi.

I den forbindelse mener dette medlem at et viktig virkemiddel er oppretting av et nytt statlig investeringsselskap «Norsk Fornybar AS» som har som formål å investere i større pilotprosjekter innenfor utvikling av fornybar energi, bl.a. innenfor havvind, jordvarme, hydrogen, pumpekraftverk og bølgekraft. Dette medlem foreslår at selskapet i første omgang tilføres en egenkapital på 3 mrd. kroner. I tillegg vil dette medlem øke innskuddskapitalen i Fornybarfondet med 5 mrd. kroner.

Dette medlem er fornøyd med at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett har foreslått å øke bevilgningen til miljøteknologiordningen med 50 mill. kroner, som Venstre i sin tid tok initiativ til. Tilskuddsordningen er ment å gå til investeringer i pilotanlegg for utvikling av klima-, miljø- og energiløsninger. Denne ordningen har vært en stor suksess, men bare en brøkdel av relevante søknader blir innvilget fordi rammen for ordningen er begrenset i forhold til søkermassen. Dette viser at miljøteknologiordningen er treffsikker og møter et stort behov i næringslivet. Det er imidlertid et behov for å styrke ordningen slik at flest mulig bedrifter med relevante prosjekter kan få støtte. Dette medlem ønsker derfor å styrke ordningen med 100 mill. kroner.

Offentlige anbud har en tendens til å satse på trygge, men gamle løsninger, fremfor å stimulere til nye og mer fremtidsrettede løsninger. Dette medlem mener at innovative offentlige anskaffelser har et potensial for å bli et kraftfullt innovasjonsverktøy som kan løse viktige samfunnsutfordringer. Dette medlem viser til at markedet for offentlige anskaffelser beløper seg til nær 400 mrd. kroner årlig. Skal vi lykkes, må vi imidlertid ha inn insentivmekanismer som står i forhold til størrelsen av markedet og potensialet som finnes for å la offentlig sektor bli en innovasjonsdriver for privat næringsliv. En strategi som ikke følges av midler vil heller ikke få ønsket effekt, og risikerer å bli et velment slag i luften.

Dette medlem foreslår derfor at det etableres en tilskuddsordning på 40 mill. kroner for innovative offentlige anskaffelser som gir offentlige virksomheter anledning til å søke om ekstraordinære offentlige midler for å foreta særlig krevende innovative innkjøp.

Dette medlem mener det er et stort behov for modernisering av offentlig sektor, slik at den er i stand til å utføre de oppgavene den er satt til å utføre på best mulig måte. En økning i OFU/IFU-midler vil bidra til dette. Derfor foreslår dette medlem en økning på 50 mill. kroner til offentlige og industrielle forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) i regi av Innovasjon Norge. Forsknings- og utviklingskontrakter er tilskudd til forpliktende og målrettet samarbeid mellom to eller flere parter innen næringslivet (IFU) eller mellom næringslivet og det offentlige (OFU). Ordningen skal tjene som et strategisk virkemiddel til utvikling av konkurransedyktige produkter til et internasjonalt marked i samarbeid med nasjonale og internasjonale kundebedrifter og til utvikling av industrielle nettverk og miljøer.

Dette medlem er opptatt av å få mest mulig innovasjon ut av de offentlige bevilgningene som skal gå til nettopp et slikt formål. Tidligere undersøkelser har vist at bare halvparten av prosjektene som får støtte av Innovasjon Norge, registreres som innovative. Mange av disse har attpåtil en svært liten grad av innovasjon, siden det ofte skal lite til for at et prosjekt kan bli registrert som innovativt. Det tyder dermed på at det er en begrenset del av Innovasjon Norges støtte som faktisk går til innovasjon, til tross for at dette er sentralt for å nå selskapets mål om å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling.

I regjeringens budsjettforslag fremkommer det at Nærings- og fiskeridepartementet samlet sett mener at Innovasjon Norge nådde sine mål i 2013 – selv om det er usikkerhet knyttet til målingene av effekter og resultater. Dette kan tyde på å være et skritt i riktig retning, men dette medlem mener vi trenger mer kunnskap om hvilken effekt utvalgte virkemidler har på innovasjon og verdiskaping. Innovasjon Norge er statens og fylkeskommunens viktigste verktøy for å realisere verdiskapende næringsutvikling i hele landet, og bærer således et stort ansvar for at virkemidlene forvaltes på best mulig måte. På denne bakgrunn støtter Venstre regjeringens planer om en full gjennomgang av Innovasjon Norge i løpet av 2015 for å videreutvikle selskapet til en mer effektiv virkemiddelaktør. Dette er en prosess dette medlem kommer til å følge nøye.

Dette medlem mener det er en stor utfordring å skape bedre markedsbaserte muligheter for å støtte de mest lovende ideene og innovasjonene med risikokapital, slik at prosjekter med stort verdiskapende potensial får bedre muligheter til å lykkes gjennom sterkere oppskalering i tidlig fase. For å skape en mer dynamisk kultur for entreprenørskap og verdiskapende innovasjon, trengs det en nyorientering i norsk innovasjonspolitikk knyttet til det offentlige virkemiddelapparatet.

Det finnes i dag statlig støttede regionale og nasjonale såkornsordninger som totalt teller 16 fond. Prosjekttilfanget er tilsynelatende høyt og av god kvalitet, og investeringstakten har derfor vært høyere enn antatt.

Dette medlem har lenge tatt til orde for en lignende ordning som først og fremst er rettet mot selskaper med tilsvarende potensial i enda tidligere fase, der risikoen er så høy at det er svært lite attraktivt for investorer som styrer etter forretningsmessige idealer. En vesentlig risikoavlastning fra det offentlige vil åpne opp for interesse fra investorer som kan gi betydelige tilleggsverdier til oppstartsselskaper i denne fasen.

Dette medlem viser til Dokument 8:47 S (2010–2011) fra representantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden om vridning av offentlige hjelpemidler i startfasen for oppstartsselskaper med stort vekstpotensial, og er svært fornøyd med at det ble etablert en ordning med landsdekkende etablerertilskudd rettet mot vekstbedrifter i statsbudsjettet i fjor, og at regjeringen i forslag til statsbudsjett har foreslått å styrke den landsdekkende etablerertilskuddsordningen med 110 mill. kroner.

Dette medlem merker seg imidlertid at regjeringen har foreslått å redusere bevilgningen til reiseliv med 40 mill. kroner, i tillegg til at marint verdiskapingsprogram er foreslått avviklet. Den marine næringen kan fortsatt benytte seg av Innovasjon Norges generelle ordninger, dersom de når opp i konkurransen med andre næringer. Bransjen vil imidlertid ikke være sikret en prioritert støtte gjennom egne ordninger. Dette medlem mener dette er en uheldig nedprioritering av to viktige fremtidige næringer. Det offentlige burde konsentrere mer av innsatsen inn mot generelle tiltak på områder der Norge ligger særlig dårlig an, som for eksempel reiselivsnæringen. I tillegg har norske sjømatbedrifter behov for økt lønnsomhet og trenger økt kompetanse til å bygge produktfortrinn. Av den grunn foreslår dette medlem å reversere kuttet på 40 mill. kroner til reiselivsformål, samt 20 mill. kroner til marint verdiskapingsprogram.

Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett styrker den næringsrettede forskningen med 244,4 mill. kroner, som er nærmere omtalt under rammeområde 16. Dette medlem viser til at en styrking av den næringsrettede forskningen på det nivået som Venstre foreslår i sitt alternative statsbudsjett, vil innebære en utvidelse av SkatteFUNN, generell styrking av ordningene under Norges forskningsråd, økte tilskudd til forskningsinstitutter og en styrking av programmene BIA, Maroff og tilskuddet til 50 nye nærings-ph.d.

Dette medlem mener at den sjøfartskultur som er utviklet over mange år både innenriks og utenriks, må sikres gjennom gode skatte- og avgiftsordninger. Disse må være konkurransedyktige nok til at norsk skipsfart forblir en viktig del av norsk næringsliv. Det må imidlertid ikke være slik at skatteordningene blir så gunstige for en næring at de utkonkurrerer andre næringer som driver med lignende aktivitet. Dette medlem mener derfor at nettolønnsordningen for sjøfolk må avvikles fordi den oppfattes som urettferdig for landbasert reiseliv langs kysten og for fiskerinæringen.

Tidligere finansminister Sigbjørn Johnsen sa i Dagens Næringsliv 13. juni 2013:

«Vi er for like konkurransevilkår – på lavest mulig subsidienivå. Jeg tror EU-landene nå gjør klokt i å ta ned sine subsidier fra A til Å og bruke midlene på vekstfremmende tiltak som gir sysselsetting.»

Dette er dette medlem helt enig i.

Dette medlem synes det er helt ulogisk og urettferdig at den norske staten skal subsidiere en bartender eller kokk på danskebåten med inntil 200 000 kroner årlig, mens de som er til sjøs som fiskere eller som kokk på en stor industritråler ikke får den samme subsidien. Enda det er åpenbart at fiskerisektoren bidrar med større verdier til det norske fellesskap enn det passasjertransport mellom Norge og andre land gjør. I tillegg har Econ Pöyry lagt fram en rapport som konkluderer med at nettolønnsordningen er samfunnsøkonomisk ulønnsom.

Dette medlem minner om at dette er en refusjonsordning som går til rederiene og ikke til den enkelte sjømann. Og rederiene har som kjent en rekke andre svært gunstige skatteregler, bl.a. fullt skattefritak på overskudd. Samlet mottar norske rederier ca. 2,4 mrd. kroner i subsidier over statsbudsjettet for 2015. Den samme næringen anslås å gå med et samlet overskudd på ca. 2,5 mrd. kroner i 2014. Altså er dette en helt unødvendig kryssubsidie. Dette medlem mener at norske rederier har råd til å ansette norske sjømenn selv uten nettolønnsordningen.

Dette medlem vil avslutningsvis vise til forslag om bedre sosiale ordninger for gründere og selvstendig næringsdrivende under rammeområde 7, og en rekke skatte- og avgiftslettelser for næringslivet, bl.a. økning i avskrivningssatsene, økt fribeløp for aksjekjøp i egen bedrift, fritak for arbeidsgiveravgift i tre år for nystartede bedrifter med mindre enn 5 ansatte, rett til direkte fradragsføring av kostnader til FoU og en styrking av SkatteFUNN-ordningen nærmere omtalt under rammeområde 22. Alt dette er tiltak som er målrettet for å sikre et moderne og fremtidsrettet næringsliv som kan sikre velferden også i framtiden.

Dette medlem vil også vise til en ny ordning for å styrke norsk næringsliv, Kapitalfunn-ordning, også omtalt under rammeområde 22. Denne ordningen skal gi mulighet til 20 pst. skattefradrag for investeringer i selskaper, gitt at investeringen holdes i minimum 3 år og at investor ikke er tilknyttet selskapet.

Dette medlem mener det er nødvendig med målrettede tiltak for å motvirke en økende todeling av norsk økonomi og norsk næringsliv. Skal vi snu utviklingen, er det en rekke virkemidler som må iverksettes samtidig. Det gjelder en målrettet bruk av offentlig virkemiddelapparat, økt tilgang på kapital, målrettede skattelettelser, økte bevilgninger til infrastruktur, vei og bane, forenkling for næringslivet, en storstilt satsing på forskning og innovasjon og en reell vilje til å gjøre Norge mindre oljeavhengig. Den viljen har dette medlem. I tillegg er det svært viktig med en økonomisk ansvarlig politikk. Det er en utfordring dette medlem tar på største alvor.

Samlet foreslår dette medlem tiltak for å styrke norsk næringsliv og fastlandsindustri og motvirke todeling av økonomien med til sammen 6,37 mrd. kroner.

Samlet foreslår dette medlem videre følgende konkrete endringer under rammeområde 9, Næring:

3.2.9.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår at rammeområde 9 settes til 4 185 170 000 kroner, som er en økning på 472 449 000 kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S (2014–2015), inkludert Prop. 1 S (2014–2015) Tillegg 1–3.

Dette medlem mener Norge er for oljeavhengig. Dette medlem mener landet trenger å starte forandringen av norsk næringsliv nå, før dalende aktivitet og etterspørsel i olje- og gassektoren tvinger oss til det. Da må vi føre en næringspolitikk som løfter nye, fremtidsrettede næringer, og normaliserer rammebetingelsene til olje- og gassvirksomheten.

Dette medlem mener Norge må satse på å skape nye miljønæringer, eksempelvis gjennom satsing på havvind, solceller og batteriferger.

Dette medlem vil opprette et nytt nasjonalt investeringsfond for pilotanlegg innenfor miljøteknologi, Pilotinvest. I tillegg går dette medlem inn for å opprette et eget nordnorsk investeringsfond for å ytterligere sette fart på en landsdel i vekst.

Dette medlem viser til at Norge er sterkt overrepresentert som romfartsnasjon, landets størrelse tatt i betraktning. Norge har hittil vært med på å utvikle romsatellitter gjennom EU-programmet Copernicus. Dette er et satellittprogram som bidrar med viktig informasjon om forurensning, utslipp og klimaendringer. Samtidig sikres norsk næringsliv tilgang til høyteknologi og kontrakter for milliarder av kroner. Dette medlem foreslår derfor at Norge fortsatt skal delta her.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti går inn for å bruke 4 mrd. oljekroner mindre i 2015, og samtidig flytte penger fra norsk sokkel til fastlandet ved å fjerne de altfor fordelaktige subsidiene av oljeinvesteringer, samtidig som momsfritaket for finansnæringa fjernes, og selskapsskatten senkes med ett prosentpoeng.

Dette medlem vil understreke at dette ikke foreslås fordi skattekutt er avgjørende for sysselsetting og investeringer. Norsk økonomisk historie viser nemlig at et høyt skattenivå går hånd i hånd med en god økonomisk utvikling, men nettopp fordi det har noe å si hvor det investeres framover.

Dette medlem vil bemerke at om det er todelinga i norsk økonomi regjeringa er opptatt av, burde de dreid norsk næringspolitikk fra olje og gass og til øvrig næringsliv. Derfor går dette medlem inn for å fjerne fribeløpet oljeselskapene kan trekke fra sine investeringer på norsk sokkel. Dette medlem mener at Norge er helt avhengig av å legge til rette for mer industri på fastlandet, og mener norske politiske partier er nødt til å hente fram viljen til å satse industrielt igjen. Markedet alene vil ikke gjøre Norge til en storeksportør av noe som helst. Både havbasert vind, mer bærekraftig oppdrett og høyteknologisk foredlingsindustri krever vilje til investering og satsing – og vilje til å plukke vinnere.

Dette medlem minner om at flere tusen arbeidere i norsk olje- og gassrelatert industri i år har mistet jobben. Riktignok lover Statoil flere titusen arbeidsplasser de neste åra, men både lavere oljepris og nødvendigheten av å trappe ned verdens avhengighet av olje og gass tilsier at landet må satse på et mer mangfoldig næringsliv og en mer mangfoldig industri.

Dette medlem mener at kombinasjonen av regjeringas oljepengebruk, deres sta tro på laissez-faire-kapitalismens evne til å løse alle problemer, og ødslingen av milliarder av kroner i skattekutt som i stor grad ender opp som passiv formue, er helt gale prioriteringer ved inngangen til det nye industri- og næringslivet Norge må utvikle.

Dette medlem viser til at regjeringen har varslet store nedsalg i statlige selskaper. Dette er en lite framtidsrettet næringspolitikk. Statlig eierskap er en viktig del av norsk næringspolitikk, og sikrer norsk eierskap til en rekke store næringsaktører. Gjennom statlig eierskap kan en blant annet sikre at hovedkontor og forskning og utvikling forblir i Norge og bidrar med arbeidsplasser og positive ringvirkninger til annet næringsliv. Det statlige eierskapet genererer også inntekter til fellesskapet. Dette medlem peker på at regjeringen begrunner sitt standpunkt mot formuesskatten blant annet med hensynet til norsk eierskap. I lys av dette framstår nedsalg av statlige selskap til utenlandske eiere som et merkelig grep.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, og vil påpeke at forslagene innen skatt, miljøteknologi, infrastruktur og lavere oljepengebruk samlet vil være et betydelig steg på veien mot framtidas næringsliv.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å opprette et Pilotinvest-fond under Innovasjon Norge på 3 500 000 000 kroner, og der avkastningen skal brukes på fornybar energi, ENØK og annen miljøteknologi.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å opprette et investeringsfond for Nord-Norge under Innovasjon Norge på 5 000 000 000 kroner.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en egen virkemiddelsatsing for å utvikle de industrielle mulighetene knyttet til bruk av tre og biomasse.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for avansert industriproduksjon og reindustrialisering, slik Danmark, Tyskland, USA og Storbritannia allerede har iverksatt.»

3.2.9.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 9

Det vises til punkt 3.3 nedenfor.

3.2.10 Rammeområde 10 (Fiskeri), under næringskomiteen

3.2.10.1 Sammendrag

3.2.10.2 Komiteens merknader

3.2.10.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet foreslår at ramme 10 settes til -158 919 000 kroner, som er det samme som regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at sjømatnæringen bidrar med mat til en voksende verdensbefolkning. Forutsigbar og bærekraftig vekst i fiskeri- og havbruksnæringene vil styrke norsk konkurransekraft og skape trygge arbeidsplasser langs hele kysten. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil sikre at også fremtidige generasjoner kan leve av å høste av de betydelige sjømatressursene vi har langs kysten vår.

Disse medlemmer viser til at regjeringen vil legge frem en melding til Stortinget om vekst i havbruksnæringen i 2015, noe disse medlemmer ser frem til. Havbruksnæringen har hatt stor vekst de siste tiårene, og er en av våre viktigste kystnæringer. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil legge til rette for forutsigbar og forsvarlig vekst i havbruksnæringen. Disse medlemmer mener at rammene som legges for næringen skal gi mulighet for en flerdobling av produksjonen i et langt perspektiv, innenfor rammer som er akseptable for miljøet. Miljøkriterier vil derfor stå sentralt når økning i produksjonen vurderes.

Havets ressurser og miljø er fundamentet for god marin verdiskaping, og vitenskapelige råd og gode forvaltningsprinsipper er grunnlaget for at vi skal kunne realisere et høyt langtidsutbytte av bestandene i havet. Disse medlemmer viser til at fiskeriministerens prioriteringer for fiskerinæringen i 2015 er å utvikle kvotesystemet og de årlige fiskerireguleringene og bekjempe ulovlig, urapportert og uregistrert fiske og fiskerikriminalitet.

Norsk sjømatindustri har et svært godt utgangspunkt med god tilgang på ferskt råstoff og et stort marked i Europa. Disse medlemmer understreker betydningen av at regjeringen vil forbedre næringens rammevilkår. Det vises til at regjeringen høsten 2015 vil legge frem en stortingsmelding og lovforslag som følger opp Sjømatindustriutvalget. Regjeringen vil prioritere tiltak som øker tilgangen på ferskt råstoff gjennom hele året. Blant annet vil regjeringen følge opp strategien for levendelagring av fisk, som ble lansert i juni 2014.

3.2.10.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er opptatt av en aktiv næringspolitikk der vi legger til rette for verdiskaping og vekst over hele landet. Disse medlemmer ser det som bekymringsfullt at regjeringen gjeninnfører nøytralitet i næringspolitikken, og at det kuttes i viktige virkemidler rettet mot blant annet marin sektor.

Disse medlemmer er opptatt av Marint verdiskapingsprogram som skal bidra til å realisere verdiskapingspotensialet i sjømatnæringen og at sjømatbedrifter omsetter markedskunnskap til økt lønnsomhet. Programmet er spisset mot de bedriftene som har størst vekstpotensial innenfor gruppene sjømatprodusenter, bedrifter innen marine restråvarer og leverandører av teknologi og tjenester til sjømatnæringen. Disse medlemmer vil gjeninnføre ordningen med Marint verdiskapingsprogram under Innovasjon Norge.

Disse medlemmer viser til at hvitfisknæringen står ved et veiskille, og det må tas nye grep for å øke konkurransekraft, produktivitet, og tilrettelegge for innovasjon. Disse medlemmer vil satse på fiskerinæringen, og viser til Arbeiderpartiets forslag om en egen Hvitfiskpakke. Pakken omfatter føringstilskudd, markedsarbeid og tiltak for å bedre kvaliteten og jevnere tilgang på råstoff.

Disse medlemmer foreslår at ramme 10 settes til -136 919 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 22 000 000 kroner. For nærmere omtale vises til fagkomiteens innstilling.

3.2.10.2.3 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 10 settes til -140 219 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 18 700 000 kroner.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2015 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2014–2015), samt tilleggsproposisjoner 1–3.

Dette medlem ønsker å styrke lønnsomheten i fiskerinæringen, og sikre en fiskerinæring med forankring i distriktene. Derfor foreslår Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett både å lønnsjustere fiskerfradraget, samt å styrke føringstilskuddet med 6,7 mill. kroner. Dette medlem reagerer på at regjeringen har valgt å kutte hele tilskuddet til selfangst. Resultatet vil trolig være at den norske selfangstnæringen legges ned. Dette medlem ønsker å sikre videre norsk selfangst, og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det ble fremmet forslag om å bevilge 12 mill. kroner til selfangst.

3.2.10.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 10 settes til -140 219 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 18 700 000 kroner. For øvrig vises det til Senterpartiets hovedmerknad.

3.2.10.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 10 settes til -133 919 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 25 000 000 kroner.

Dette medlem viser til at Venstres helhetlige alternative statsbudsjett for 2015 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2014–2015), samt tilleggsproposisjoner 1–3. Konkrete endringer på rammeområde 10 i forhold til dette dokumentet følger av tabellen under.

Dette medlem viser til at Norge med vår lange kyststripe og fem ganger så mye hav som land, rår over store fornybare ressurser. Klarer vi å utnytte disse optimalt, har vi potensial for en verdiskaping som kan være større og mer varig enn oljeinntektene. Med gode rammevilkår kan sjømatnæringene sikre vekst og inntektsgrunnlag langs hele kysten vår. Norge har innen fiskeri, havbruk og marin bioteknologi et stort konkurransefortrinn ut fra naturgitte forutsetninger og en omfattende kompetanse utviklet gjennom generasjoner, og gjennom målrettet forskning. Dette medlem vil utvikle en sjømatpolitikk som sikrer en konkurransedyktig og allsidig sjømatnæring.

Dette medlem mener det er en forutsetning at Norge gjennom en aktiv handelspolitikk får redusert sine handelshindringer. Regelverket innenfor alle deler av sjømatsektoren må forenkles kraftig, og ha som hovedmål å sørge for miljøvennlig, bærekraftig forvaltning og lokal verdiskaping.

Dette medlem mener at fiskeressursene er en nasjonal ressurs og skal forvaltes nasjonalt. Dette medlem mener imidlertid at regionene skal få økt medbestemmelse på utformingen av fiskeripolitikken gjennom at det etableres forpliktende rådslag mellom nasjonale myndigheter, næringen og regionalt folkevalgte.

Dette medlem er av den oppfatning at den tradisjonelle fiskerinæringen skal reguleres gjennom kvotebestemmelser slik at langtidsbeskatningen ikke er større enn det økologisk bærekraftige. Det må reageres strengt på overtredelser og andre former for juks med disse kvotene. Norge må i internasjonale forhandlinger være en pådriver for å få et mer bærekraftig fiske. Fastsetting av kvoter må så langt som mulig bygge på økosystemforvaltning, slik at beskatning av en art ikke truer langtidsutbytte fra andre arter. Internasjonale avtaler og effektiv kontroll må sikre den økologiske balansen i Barentshavet og Nordsjøen.

Dette medlem mener at veksten i næringen, bør følge føre-var-prinsippet slik at man kan ha kontroll over sykdomsutbrudd, rømming og spredning av torskelus. Det bør stilles strenge krav til lokalisering av oppdrettsanleggene, for å hindre at de lokale kysttorskstammene kan rammes av sykdom eller blandes genetisk med oppdrettstorsken, slik vi har sett altfor mange eksempler på knyttet til laksenæringen. Dette medlem vil i så måte vise til forslag om totalt 75 mill. kroner til ulike tiltak knyttet til bevaring av villaksstammen under rammeområde 13 i denne innstillingen.

Dette medlem viser til Mattilsynet og Havforskningsinstituttets rapporter om lakselus og de uløste utfordringene i oppdrettsnæringen for å holde lakselusnivået nede. Dette medlem mener det er et behov for hyppigere kontroll av oppdrettsnæringen, og at Mattilsynet og Fiskeridirektoratet må prioritere dette arbeidet i 2015. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen til Fiskeridirektoratet og Mattilsynet med henholdsvis 10 mill. kroner hver.

Dette medlem mener at nettolønnsordningen for sjøfolk medfører at arbeidskraften forsvinner fra fiskeflåten og over til øvrig skipsfart på grunn av regjeringens grove forskjellsbehandling mellom ansatte på fartøy som kommer inn under nettolønnsordningen og ansatte på fiskefartøy. Dette medlem er uenig i en slik politikk og vil avvikle nettolønnsordningen.

Dette medlem mener at satsing på føringstilskudd og et godt utbygd nett av mottaksstasjoner er avgjørende for å opprettholde en differensiert flåtestruktur. Uten dette vil det mange steder være umulig å være bosatt for yrkesfiskere med små båter, og det vil igjen føre til at verdifulle fiskeressurser ikke blir utnyttet. Vi har i mange år sett en utvikling med nedleggelse av stadig flere fiskeindustribedrifter, og denne trenden frykter vi vil fortsette. For å snu denne utviklingen er både føringstilskudd og tilskudd til mottaksstasjoner særdeles viktig.

Dette medlem foreslår derfor at bevilgningene til «Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene» økes med 9 mill. kroner.

Dette medlem viser til at formålet med tilskuddet til selfangst har vært å bidra til at de fastsatte kvotene på grønlandssel blir tatt, og å legge til rette for en mer lønnsom selfangstnæring. Dessverre foreslås det i regjeringens budsjettforslag ikke å videreføre støtten til selfangst. Dette medlem ønsker å bevilge 6 mill. kroner i tilskudd til selfangst.

Samlet foreslår dette medlem følgende konkrete endringer under rammeområde 10, Fiskeri:

3.2.10.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår at rammeområde 10 settes til -143 919 000 kroner, som er en økning på 15 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S (2014–2015), inkludert Prop. 1 S (2014–2015) Tillegg 1–3.

Dette medlem viser til at fiskerinæringen er en av de viktigste næringene i Norge. Riktig forvaltet er fiskeri og havbruk en evig fornybar næring som vil sikre verdiskaping og arbeidsplasser i hele Norge i generasjoner framover.

3.2.10.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 10

Det vises til punkt 3.3 nedenfor.

3.2.11 Rammeområde 11 (Landbruk), under næringskomiteen

3.2.11.1 Sammendrag

3.2.11.2 Komiteens merknader

3.2.11.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet foreslår at ramme 11 settes til 16 568 822 000 kroner, som er det samme som regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at regjeringen forenkler, fornyer og forbedrer landbrukspolitikken, for å ha en moderne og ressurseffektiv matproduksjon i fremtiden, bygget på strenge krav til matsikkerhet. Disse medlemmer viser til at landbruks- og matpolitikken har som hovedoppgave å legge til rette for økt matproduksjon, samtidig som strenge krav til matsikkerhet følges. For å få et effektivt landbruk er det viktig å bygge opp et fundament som på sikt kan gjøre næringen mer selvstendig, og der de mange ressursene kan utnyttes mest mulig optimalt.

Disse medlemmer viser til at regjeringen det siste året har økt de offentlige bevilgningene til infrastrukturtiltak i skogen med 30 pst. til i alt 99 mill. kroner. I statsbudsjettet for 2015 blir det fremmet forslag om å bevilge 10 mill. kroner til formålet. Norge har lavere skogsvegdekning enn sammenlignbare land og over tre fjerdedeler av skogsvegnettet er mer enn 25 år gammelt. Disse medlemmer viser til at videreutvikling av en hensiktsmessig infrastruktur i skogen, med nybygging og modernisering, vil kreve store investeringer fremover.

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å utvide erstatningsordningen til bønder som får produksjonstap på grunn av antibiotikaresistente bakterier. Dyr som er smittet med antibiotikaresistente bakterier blir vanligvis ikke syke, men de kan være en smittekilde for mennesker. Disse medlemmer understreker betydningen av at bønder som uforskyldt får slik smitte blant dyrene sine, slipper å ta kostnadene selv. En bedre erstatningsordning vil redusere den enkelte bondes økonomiske risiko ved en smittesituasjon, og den vil også sikre at det faktisk blir varslet der slik smitte blir påvist.

Disse medlemmer viser til at regjeringen vil legge til rette for landbruk over hele landet. Dette krever fremdeles en differensiert virkemiddelbruk. Regjeringen vil gi bonden større frihet til å være selvstendig næringsdrivende.

3.2.11.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ser det som bekymringsfullt at regjeringen kutter i viktige virkemidler og ordninger som er rettet inn mot jord- og skogbruk. Disse medlemmer vil sikre økt verdiskaping innen verdikjedene for mat og skog, ha et landbruk over hele landet og samtidig øke norsk matproduksjon. I vårens jordbruksoppgjør foreslo Arbeiderpartiet å bedre statens tilbud med 200 mill. kroner. Dette forslaget ble nedstemt av det borgerlige flertallet på Stortinget. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiets ambisjoner for landbruket ligger fast, og i tråd med jordbruksoppgjøret foreslår disse medlemmer å styrke landbruksfeltet med til sammen 200 mill. kroner.

For at en sterk og konkurransedyktig skognæring skal bli et nasjonalt satsingsområde, må et mangfold av virkemidler tas i bruk. Disse medlemmer vil blant annet styrke satsingen på verdiskapingstiltak, infrastruktur, og forskning, for bedre å kunne utnytte de næringsmessige mulighetene skogen har. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets forslag om en egen skogpakke, som i tillegg til å reversere regjeringens kutt, styrker satsingen på verdikjeden for skog.

Disse medlemmer viser til flere lovendringer de siste årene som har tilrettelagt for økt omsetning av skogeiendom. Det er blant annet blitt enklere å fradele deler av en eiendom og selge disse. Næringen har påpekt at effekten av lovendringene er begrenset, da det påløper full gevinstbeskatning ved salg ut av familien med en skattesats opp mot 50,4 pst. I regjeringserklæringen skriver Høyre og Fremskrittspartiet at en vil «redusere skattesatsen på gevinst ved salg av virksomheter i jordbruket til ordinær kapitalbeskatning». Disse medlemmer er derfor forundret over at regjeringen ikke kommer med noen forslag til forbedringer i statsbudsjettet. Disse medlemmer vil påpeke at en skatteregel som hemmer utvikling blir enda mer skadelig når det er varslet endring, men endringen uteblir. Disse medlemmer har sett at dagens skattesystem forhindrer fornuftige endringer i eiendomsstrukturen, og mener at gevinst ved salg av all landbrukseiendom skal beskattes med ordinær kapitalskatt på 27 pst.

Disse medlemmer vil ha et landbruk over hele landet, og mener matproduksjonen må økes. Disse medlemmer vil samtidig påpeke at landbrukspolitikken også må ivareta forbrukeren. Maten skal være god, sunn og rimelig. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til Arbeiderpartiets landbruksstrategi hvor disse medlemmer foreslår mer på forskning, styrking av Mattilsynet og strengere krav til merking av mat og informasjon til forbrukerne.

Disse medlemmer foreslår at ramme 11 settes til 16 744 822 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 176 000 000 kroner. For nærmere omtale vises til fagkomiteens innstilling.

3.2.11.2.3 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 11 settes til 16 636 022 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 67 200 000 kroner.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2015 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2014–2015), samt tilleggsproposisjoner 1–3.

Dette medlem peker på at det er særlig tre hovedmål i landbruksnæringen som er viktig for Kristelig Folkeparti: økt matproduksjon, landbruk i hele landet og økt rekruttering.

Dette medlem peker på at disse målene legger sterke føringer for Kristelig Folkeparti i utformingen av landbrukspolitikken. Samtidig er flere av disse målene overlappende og har i stor grad felles løsninger. Den viktigste forutsetningen for økt matproduksjon er å ta i bruk alle tilgjengelige ressurser i hele landet. Den viktigste forutsetningen for at alle tilgjengelige ressurser i hele landet tas i bruk er å legge til rette for lønnsom drift i hele landet, noe som også fordrer tilretteleggelse for variert bruksstruktur. Økt lønnsomhet er også den viktigste forutsetningen for økt rekruttering.

Dette medlem viser til at store deler av rammeområde 11 er bundet opp av jordbruksforhandlingene, og dette medlem vil videreføre prinsippet om at det hvert år er et hovedoppgjør i landbrukssektoren som fastsetter overføringer, målpriser og andre landbrukspolitiske virkemidler og ordninger. Et av de viktigste målene for norsk landbruk er økt matproduksjon. Også i landbruket er det behov for økt forskning og innovasjon for stadig å effektivisere og øke produktivitet. Derfor er dette medlem forundret over at regjeringen foreslo å kutte 18,7 mill. kroner på forskningen på dette feltet. For å øke norsk matproduksjon foreslo Kristelig Folkeparti, i sitt alternative budsjett, å styrke den landbruksrettede forskningen med over 30 mill. kroner.

Dette medlem peker på at det er over 10 år siden den norske kornpolitikken ble liberalisert og kornlagrene avskaffet. Manglende beredskapslagring av korn gjør Norge sårbart dersom noe uforutsett skulle skje. Også naturlig variasjon i kornhøsten truer matvaresikkerheten. Dette medlem mener at de siste års klimaendringer gir enda større grunn til bekymring. Dette medlem mener det er behov for mer kunnskap knyttet til Norges forsyningssikkerhet og beredskap i krise- og krigssituasjoner. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås 3 mill. kroner til en sikkerhets- og beredskapsanalyse.

Dette medlem merker seg at regjeringen kutter i tilskuddet til oppsyn i statsallmenninger. Dette medlem mener at fjellstyrenes funksjoner er viktige og ser behovet for stabilitet i fjellstyrenes finansiering for å utvikle en stabil høy kompetanse på de tjenester som skal selges til SNO. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der Kristelig Folkeparti opprettholder tilskudd til oppsyn i statsallmenninger.

Dette medlem mener frivillige organisasjoner er avgjørende ressurs for å styrke det norske samholdet og den sosiale kapitalen, samtidig som de gjør en viktig arbeidsinnsats for å styrke velferdssamfunnet. Dette medlem viser til at det i regjeringserklæringen står at «Regjeringen vil bedre vilkårene for frivillige organisasjoner. De økonomiske ordningene må styrkes, reglene bli enklere og byråkratiet mindre». Dette medlem er derfor svært overrasket over at regjeringen gjør det motsatte, og kutter stort i tilskuddet til frivillige organisasjoner som får støtte fra Landbruks- og matdepartementet. Dette medlem vil tilrettelegge for et sterkere sivilsamfunn, og viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett derfor styrket tilskuddet til organisasjonene som får støtte av Landbruksdepartementet med 5,5 mill. kroner sammenliknet med regjeringens forslag.

Dette medlem peker på at Norge nå har 900 millioner kubikkmeter med skog – dobbelt så mye som på 60-tallet. Likevel avvirkes det kun omtrent 11 millioner kubikkmeter skog i året, og mye av det som står igjen vil nå råtne. Dette medlem peker på at det er avgjørende å ha tilgang til ressursene for å få nytte av det store lageret av skog vi har. Dette medlem deler derfor regjeringens mål om at det må satses mer på infrastruktur og veier. Dette gjelder blant annet skogsbilveger, kaier og jernbaneterminaler. Samtidig peker dette medlem på at det er behov for også å styrke resten av verdikjeden. Dette medlem merker seg at regjeringen reduserer på tilskudd til økt bruk av tre, samt energi- og miljøtiltak i skognæringen. Dette medlem mener det er behov for i større grad å styrke skognæringen for å legge til rette for overgangen fra ikke fornybare energikilder til fornybare energikilder, og at regjeringen, ved å svekke ordninger for økt bruk og anvendelse av tre, svekker dette skiftet. Dette medlem viser derfor til at Kristelig Folkeparti, i sitt alternative budsjett, har styrket både tilskudd til økt bruk av tre og tilskudd til energi- og miljøtiltak i skognæringen, samt mer en dobler overføringene til verdiskapningstiltak.

Dette medlem viser til at regjeringen i sin regjeringserklæring har skrevet at de ønsker «å redusere skattesatsen på gevinst ved salg av virksomheter i jordbruket til ordinær kapitalbeskatning.» Dette medlem peker på at så ikke har skjedd, og at det har medført at en rekke skogeiere nå har satt seg på gjerdet og ikke vil selge i påvente av skatteendringen. Dette medlem mener en slik utvikling er uheldig, og peker på at det kan være stor effektiviseringsgevinst ved bedre struktur i skognæringen. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås fjerning av gevinstbeskatning for skog, for å sikre en bedre struktur i skognæringen.

Dette medlem peker på at vern av skog er et godt klimatiltak og en viktig måte å bevare biologisk mangfold på. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det ble foreslått å øke bevilgningen til skogvern med 300 mill. kroner for å holde tempoet oppe og øke andelen fredet skog.

Dette medlem viser til at regjeringen Stoltenberg II har hatt en svært inkonsekvent holdning i avgiftspolitikken knyttet til biodrivstoff, noe som har medført en betydelig usikkerhet og et medfølgende etterslep på forskning og utvikling på nye biobaserte petroleumserstatninger. Dette medlem mener det, for å gjennomføre det grønne skiftet, er behov for å fjerne veibruksavgiften for 2. generasjon biodrivstoff. Dette medlem peker på at dersom det gjennomføres, ligger alt til rette for at det nå investeres milliarder i å bygge opp produksjonskapasitet for slikt drivstoff i Norge. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der det gjennom verbalforslag foreslås å fjerne veibruksavgiften på 2. generasjons biodrivstoff. Dette medlem peker på at tiltaket vil gi svært store reduksjoner i klimagasser, det gir Norge mulighet til å ta en ledende rolle internasjonalt i en av fremtidens grønne industrieventyr og vil bety enormt for aktiviteten og verdiskapningen i hele den norske skognæringen.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett la frem en helhetlig skogpakke som styrker hele verdikjeden – fra skogplanting til ferdig bioprodukt på tanken. Dette medlem mener det er avgjørende å legge til rette for å styrke norsk bioøkonomi for å finne alternativer til petroleum når oljen ikke lenger er motoren i økonomien. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti med denne skogpakken har tatt et første steg i den retningen, og håper at regjeringen vil følge etter.

3.2.11.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 11 settes til 17 385 822 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 817 000 000 kroner. For øvrig vises det til Senterpartiets hovedmerknad.

3.2.11.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 11 settes til kr 16 508 022 000, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på kr 60 800 000.

Dette medlem viser til at Venstres helhetlige alternative statsbudsjett for 2015 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2014–2015), samt tilleggsproposisjoner 1–3. Konkrete endringer på rammeområde 11 i forhold til dette dokumentet følger av tabellen under.

Dette medlem mener at landbruket er viktig for dagens Norge, og landbruket skal også ha en viktig plass i framtidens Norge. Derfor vil dette medlem ha et innovativt, bærekraftig og miljøvennlig landbruk her til lands. Norsk landbruk er avgjørende for å sikre bosetting i hele landet, biologisk mangfold, kulturlandskap og matproduksjon. Landbrukspolitikken er nødt til å sikre at matproduksjonen er trygg, miljøvennlig og langsiktig, og det er et overordnet mål for dette medlem å opprettholde et desentralisert landbruk med variert bruksstruktur av hensyn til miljø, kulturlandskap og dyrevelferd.

Dette medlem ser på bonden som en selvstendig næringsdrivende med et spesielt forvalteransvar. Derfor er det viktig at gründermentaliteten får en viktig plass innenfor landbruket. Ressursgrunnlaget på bygdene må i større grad utnyttes til næringsutvikling og til bosetting også for folk uten direkte tilknytning til primærnæringene. Det må bli mer mangfold i landbruket. Lokale myndigheter må få større anledning til lokal tilpasning og til å se landbrukspolitikken i sammenheng med øvrig næringspolitikk. Landbruket må få mindre øremerking, færre skjemaer, færre og enklere retningslinjer. I tillegg til å produsere mat og trevirke, må landbruket få en mer sentral rolle i å oppfylle samfunnsmål om livskraftige lokalsamfunn, levende kulturlandskap og natur- og miljøgoder.

Dette medlem ønsker overføringer til landbruket på om lag dagens nivå, men med mer produksjonsnøytrale og miljøvennlige tilskuddsordninger. I tillegg mener dette medlem at vi må få en klarere deling av landbrukspolitikken der det stimuleres til økt effektivitet og større produksjonsmengde hos produsentene av «ordinære» landbruksprodukter, mens det på den annen side legges mer til rette for at landbrukseiendommene kan være et utgangspunkt for noe mer enn «ordinær» produksjon, det være seg mer nisjeproduksjoner eller «opplevelsesproduksjon».

Dette medlem vil ha en mer aktiv bosettingspolitikk for de landbrukseiendommene som i all hovedsak er et sted å bo. Det bør bli enklere å få kjøpt småbruk, for å sikre bosetting og økt mangfold på bygdene.

Dette medlem vil sikre Norge et fortsatt handlingsrom for en nasjonal landbrukspolitikk innenfor rammen av WTO og andre internasjonale avtaleverk. Alle land må sikres retten til en viss nasjonal jordbruksproduksjon bl.a. gjennom tollvern. Det er likevel åpenbart at WTO-avtalen vil kreve en omstilling av den norske landbrukspolitikken, ikke minst gjelder dette en felles forståelse av at avvikling av eksportsubsidier er nødvendig for å slippe den fattige delen av verden til. Dette medlem foreslår derfor at bevilgningene til eksportstøtte for bearbeidede landbruksvarer avvikles, og at det samme skjer med de norske eksportsubsidiene til osteproduksjon gjennom omsetningsavgiften.

Det kompliserte regelverket og mange av landbrukets lover er et hinder for utvikling av et mer fleksibelt landbruk der de som har lyst til å satse på næringen får mulighet til å gjøre det. Dette medlem ønsker derfor en full gjennomgang av lov- og regelverk med sikte på en kraftig modernisering og ser frem til at regjeringens utredning om forenkling skal legges frem.

Dette medlem ønsker å videreføre jordbruksforhandlingene, men som en rendyrket inntektsavtale mellom bøndene og staten. Alle andre tilskudd og ordninger bør overføres til ordinære poster på statsbudsjettet og avgjøres og besluttes i åpne diskusjoner i vårt folkevalgte demokrati og ikke i lukkede forhandlinger innenfor det korporative system.

For øvrig er dette medlem opptatt av at forhandlingsinstituttet skal ligge fast, og at det for kommende oppgjør er avgjørende at instituttet ikke undergraves. Framtidige oppgjør bør følge vanlig praksis ved at Stortinget slutter seg til Landbruks- og matdepartements proposisjon om jordbruksoppgjøret, og skal ikke være gjenstand for forhandlinger i Stortinget. Dette medlem viser til at regjeringspartiene sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre inngikk en avtale i forbindelse med jordbruksoppgjøret i 2014, som slår fast at samarbeidspartiene er enige om at statens tilbud til fremtidige jordbruksoppgjør skal være i tråd med de føringene som ligger til grunn i innstillingen til jordbruksoppgjøret i 2014 og Innst. 8 S (2013–2014).

Dette medlem er kritisk til å innlemme skog for å pynte på regnskapet over de totale CO2-utslippene i Norge. Dette er noe som eksperter advarer sterkt mot. Det er også svært omstridt i andre land å bruke den naturlige CO2-veksten i skog for å «pynte» på eget utslippsregnskap.

Skogsbilveier er den største trusselen mot inngrepsfri natur i Norge, og støtteordninger som tilskudd til skogsbilveier og hogst i bratt terreng gjør det lønnsomt å hugge i de biologisk viktigste områdene. Det er klar sammenheng mellom gammel skog med truede arter og utilgjengelighet for skogbruk, treffer disse støtteordningene systematisk områder som er potensielle for vern. Dette medlem mener fortsatt det er det eneste rette dersom vi skal sette miljøhensyn foran andre hensyn, og foreslår å redusere tilskuddene til denne type aktivitet med 20 mill. kroner. Dette medlem foreslår også å omprioritere 200 mill. kroner fra skogsatsing til det grønne klimafondet og vern av mangroveskog.

Dette medlem viser til at det gjentatte ganger er avslørt at den norske pelsdyrnæringen er under enhver kritikk. Stortinget var, gjennom behandlingen av dyrevernmeldingen i 2002, svært klare på at det skulle skje en vesentlig forbedring når det gjaldt dyrevelferden i næringen innen 2013. Det er dessverre ingen merkbar forbedring å spore. Dette medlem mener derfor at Norge nå bør følge etter land som Sverige, Danmark, Sveits og Østerrike som enten har strammet inn eller lagt ned sin pelsdyrnæring. Som et ledd i en slik norsk avvikling foreslår dette medlem å avvikle støtten og subsidiene knyttet til fôr i pelsdyrnæringen og tilskudd til avløserordning for pelsdyroppdrettere.

Dette medlem vil ha en sterk satsing på forskning på økologisk landbruk og matproduksjon. Dette medlem har som mål at 17 pst. av matproduksjonen og matforbruket i 2020 skal være økologisk. Dette medlem viser i så måte til forslag om ekstra skattefradrag for bønder som driver eller legger om til økologisk produksjon og forslag om å fjerne momsen på økologiske matvarer, frukt og grønt nærmere omtalt under rammeområde 21 i denne innstillingen.

For varig fruktbarhet i jorda, nok rent vann, dyrevern, naturmangfold og lokal mattrygghet, er økologisk landbruk et viktig alternativ og supplement til annet landbruk. Arbeidet som gjøres ved forskningssenteret Bioforsk Økologisk på Tingvoll står helt sentralt for å få til dette. Bioforsk Økologisk er særdeles viktig som nasjonalt kompetansesenter for økologisk landbruk. Samtidig er forskningssenteret en viktig del av forskningsmiljøet i Møre og Romsdal, et forskningsmiljø som sentrale myndigheter i altfor beskjeden grad satser på.

Dette medlem viser til at det er vedtatt at Bioforsk, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) og Norsk institutt for skog og landskap skal slås sammen fra og med 1. juli 2015. Det skal brukes mer ressurser på utvikling av ny kunnskap, innovasjonsretta arbeid og forvaltningsstøtte, og mindre ressurser skal gå til administrasjon, drift og vedlikehold. Det skal også bli større grad av tverrfaglig arbeid og økt samarbeid med universitets- og høgskolesektoren, ikke minst for å gi bedre muligheter for utvikling av bioøkonomien. Dette medlem støtter intensjonen, men reagerer på at det i regjeringens budsjettforslag er lagt opp til et kutt på 18 mill. kroner. Dette medlem ønsker å reversere dette kuttet.

Dette medlem viser videre til en rekke lett uforståelige og ubegrunnede kutt fremmet i regjeringens budsjettforslag. Dette gjelder blant annet forslag om å redusere tilskudd til fjellstyrene med 1,8 mill. kroner, og forslag om å redusere tilskudd til organisasjoner som arbeider innenfor landbruks- og matpolitiske satsingsområder, slik som 4H og Oikos. Disse kuttene ønsker dette medlem å reversere.

Samlet foreslår dette medlem følgende konkrete endringer under rammeområde 11, Landbruk:

3.2.11.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår at rammeområde 11 settes til 16 595 022 000 kroner, som er en økning på 26 200 000 kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S (2014–2015), inkludert Prop. 1 S (2014–2015) Tillegg 1–3.

Dette medlem peker på at regjeringa fører en politikk som vil forsterke sentraliseringa av landbruket, hvor større bruk vokser på bekostning av de mindre brukene. All matjord må holdes i hevd og dyrkes i hele landet. Derfor må kombinasjonsbrukerne fortsatt være bærebjelken i landbruket. Dette medlem går mot industrilandbruk og økninger for de største, som ødelegger for melkeproduksjon i hele landet og setter dyrehelsen på spill. Det må bli lagt til rette for dyrking av mer korn, frukt og grønt. Sosiale ordninger som pensjonsordningene, som er veldig viktige for rekrutteringen til landbruket, må beholdes. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti er klare til å kjempe for trygg mat, dyrevelferd, levende bygder og distrikt, og miljøvennlig produksjon.

Dette medlem viser til at skognæringa er en viktig del av framtidas industri i Norge. Det som kan lages av olje, slik som plastprodukter, kan også lages av tre. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett har satt av 40 mill. kroner til verdiskapingstiltak og industriell bruk av trevirke.

Dette medlem mener dyrevern må prioriteres høyere i statsbudsjettet for 2015, og viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett har foreslått å sette av 3 mill. kroner i øremerket bevilgning til Norecopa, som forsker på alternativer til dyreforsøk ved Universitetet for miljø- og biovitenskap.

3.2.11.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 11

Det vises til punkt 3.3 nedenfor.

3.2.12 Rammeområde 12 (Olje og energi), under energi- og miljøkomiteen

3.2.12.1 Sammendrag