Vegpakke Harstad

Komiteen viser til at Vegpakke Harstad inneheld fleire element. Det største delprosjektet er bygginga av ein 1 450 m lang tunnel utanom sentrum for å avlaste sentrumsgatene og kommunale gater i øvre bydel. I tillegg skal det gjennomførast forskjellige utbetringstiltak langs rv. 83, tilretteleggjing for meir effektiv og sikker kollektivtransport, tryggare skuleveg, etablering av parkeringsplassar for bil og sykkel ved endehaldeplassane, samt ca. 30 km med nye fortau og gang- og sykkelvegar. Komiteen registrerer at den totale kostnadsramma for Vegpakke Harstad er på 1 550 mill. kroner, der riksvegprosjekta utgjer 1 184 mill. kroner, dei fylkeskommunale prosjekta 162 mill. kroner og dei kommunale prosjekta 164 mill. kroner. I tillegg kjem 40 mill. kroner til etablering av bomstasjonar. Komiteen viser vidare til at Vegpakke Harstad er tenkt finansiert med 540 mill. kroner i statlege midlar, 53 mill. kroner frå fylkeskommunen, 31 mill. kroner frå kommunen og 926 mill. kroner i bompengar. Komiteen har merka seg at det er tilslutnad til prosjektet frå Harstad kommune og Troms fylkeskommune.

Komiteen viser til at innkrevjing av bompengar er basert på åtte bomstasjonar i tråd med dei lokalpolitiske vedtaka. Komiteen har merka seg at det er lagt opp til tovegs innkrevjing, men at departementet ønskjer fullmakt til, etter dialog med lokale styresmakter, å vurdere ei løysing med einvegs innkrevjing.

Komiteen sluttar seg til forslaget om delvis bompengefinansiering av Vegpakke Harstad.

Rentekompensasjon for bompengelån

Komiteen har merka seg at regjeringa i Prop. 97 S (2013–2014) legg opp til ei ordning med rentekompensasjon for bompengelån. Det skal arbeidast vidare med utforming og innretning av ordninga, eit arbeid som må sjåast i samanheng med omorganisering av sektoren elles.

Komiteen føreset at ordninga med rentekompensasjon blir ei sak som vert lagd fram for Stortinget for drøfting og behandling på ordinær måte.

Komiteen har vidare merka seg at det i Prop. 119 S (2013–2014) er lagt opp til ei overgangsordning inntil rentekompensasjon for bompengelån er etablert.

Komiteen har merka seg at overgangsordninga inneber at fram til ny ordning er på plass, skal det for nye bompengeprosjekt som vil inngå i dei nye bompengeselskapa, kunne bereknast takstar i spennet mellom beregningsteknisk rente på 6,5 pst. og 10-års statsobligasjonsrente. Dette føreset aksept frå garantist og tilslutnad til å legge prosjekta inn i eit færre antal bompengeselskap. Komiteen har vidare merka seg at overgangsordninga vil gjelde nye prosjekt, det vil seie prosjekt der innkrevjinga ikkje er starta innan 20. juni 2014. Dei aktuelle prosjekta er lista opp i pkt. 7.2 i Prop. 119 S (2013–2014). Komiteen registrerer at departementet ber Stortinget om fullmakt til å endre takstane på bakgrunn av lågare berekningsteknisk rente både for Vegpakke Harstad og dei andre aktuelle prosjekta i tråd med overgangsordninga, og der det er lokalpolitisk tilslutnad.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener at en overgangsordning som skal gjelde i alle aktuelle prosjekt som er listet opp i pkt. 7.2 i proposisjonen, og ikke bare i dette prosjektet, burde vært behandlet som egen sak og ikke som en del av Harstadpakka.

Disse medlemmer er av den oppfatning at denne saken handler om prinsipper som forskotterer en rentekompensasjonsordning, og som samtidig gir fullmakter til departementet som det ikke tidligere har vært praksis for å gjøre.

Disse medlemmer vil ikke at Harstadpakka skal forsinkes, og ønsker derfor ikke å bidra til usikkerhet verken om framdrift eller nivå på bomtakstene i dette prosjektet. Det er heller ikke naturlig, som departementet skriver i brev til komiteen 11. juni 2014, at ulike prinsipper legges til grunn i de forskjellige overgangsordningene. Men for ettertiden ber disse medlemmer om at departementet legger fram egne saker som omhandler generelle prinsipper.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil vise til sine spørsmål til Samferdselsdepartementet v/statsråden, og svar mottatt på disse i brev datert 11. juni 2014 og 16. juni 2014 og som er vedlagt innstillingen. Disse medlemmer mener at prinsippene for oppheving av beregningsteknisk rente og overgangsordningen for prosjektene burde vært behandlet som egen sak, og ikke som del av Vegpakke Harstad.

Disse medlemmer vil vise til at svarene fra statsråden er mangelfulle med tanke på utviklingen av ulike rentebaner, og hva dette vil innebære når det gjelder prosjektene som er omtalt i proposisjonens pkt. 7. Disse medlemmer vil derfor be departementet arbeide videre med å fullføre svarene på spørsmål 8 og 13, slik at Stortinget kan bli i bedre stand til å vurdere ulike sider ved, og risikoen ved, å oppheve den beregningstekniske renten for bompengelån på 6,5 pst.

Disse medlemmer ønsker ikke å utsette behandlingen av Vegpakke Harstad, men vil understreke at dette heller ikke innebærer at disse medlemmer nå har sluttet seg til regjeringens kommende forslag til en rentekompensasjonsordning for bompengelån. Slik disse medlemmer ser den varslede rentekompensasjonsordningen per nå, ser den ut til å bli en annen og mer byråkratisk metode for å tilføre mer statlig kapital til vegprosjektene. Disse medlemmer avventer derfor å ta stilling til en slik ordning inntil regjeringen kommer tilbake til Stortinget med et mer konkret forslag.

Disse medlemmer er imidlertid positiv til å drøfte og se på fornuftige endringer og justeringer av den beregningstekniske renten for bompengelån når all informasjon og opplysninger foreligger fra departementet. Disse medlemmer vil i den sammenheng understreke at de er opptatt av å få mest mulig veg for pengene, samt også mulighetene til heller å kunne få en raskere nedbetalingstid for vegprosjekt som i dag er bompengefinansiert. Disse medlemmer forutsetter at regjeringen på egnet måte kommer tilbake til Stortinget om dette i forbindelse med sitt varslede forslag om en rentekompensasjonsordning.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil understreke at dette medlem ikke har sluttet seg til regjeringens kommende forslag til rentekompensasjonsordning for bompengelån. Dette medlem avventer med å ta stilling til et slikt forslag inntil regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en egen sak om rentekompensasjonsordningen.

Effektivisering i bompengesektoren

Komiteen er oppteken av at bompengeinnkrevjinga er effektiv og at kostnadene til innkrevjing og finansiering er så låge som mogleg. Komiteen vil i denne samanhengen vise til regjeringa sin varsla prosess for samanslåing til færre bompengeselskap, og ser fram til denne. Det er naturleg at prosjektet Vegpakke Harstad blir vurdert å inngå i eit av dei framtidige bompengeselskapa når dei er etablerte.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, viser til at regjeringa arbeider med ei bompengereform der målsettinga er at administrasjons- og finansieringskostnadane, samt kostnadane knytt til drift og innkjøp, ved bompengeordninga reduserast. Dette er ei reform som vil komme bilistane til gode der meir av bompengane skal gå til bygging av veg og mindre til renter og administrasjon.

Fleirtalet har merka seg at om Vegpakke Harstad vel å gå inn i eit av dei nye bompengeselskapa, når dei er etablerte, vil ein kunne rekne inn ei lågare rente som utgangspunkt for bompengeinnkrevjinga. Fleirtalet har vidare merka seg at dette vil kunne redusere takstane ved passering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil understreke at de er positive til at regjeringen er opptatt av tiltak for å effektivisere og forbedre bompengesektoren.

Disse medlemmer vil vise til at mange av tiltakene i den såkalte bompengereformen til Høyre-Fremskrittsparti-regjeringen ble lagt fram av den rød-grønne regjeringen i Nasjonal transportplan 2014–2023 (NTP), og ble vedtatt i Stortinget i juni i fjor, jf. Meld. St. 26 (2012–2013) og Innst. 450 S (2012–2013). Disse medlemmer vil vise til at sentrale elementer for effektivisering i NTP er å slå sammen bompengeselskaper, og å samordne takst- og rabattsystemer, noe som vil gi reduserte administrasjonskostnader og en mer effektiv drift.

Om bombrikke

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet, vil vise til at Stortinget har slutta seg til å innføre obligatorisk bombrikke for tunge kjøretøy. Fleirtalet vil vise til at også dette påbodet vil redusere bompenganes administrasjonskostnader og gjere det lettare å krevje inn trafikantbetaling frå utanlandsk transportnæring, noko som ikkje minst er viktig for likeverdige konkurransevilkår i transportbransjen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil vise til at innføring av obligatorisk brikke i alle kjøretøy vil gi enda bedre effektiviseringsgevinst og redusere innkrevingskostnadene ved bompengedriften. Disse medlemmer mener derfor at innføring av obligatorisk brikke i alle kjøretøy må ha høy prioritet, også som betalingsform på riksvegferjene.