VEDLEGG
Jeg viser til Dokument 8:54 S (2013–2014) oversendt fra Stortingets president i brev av 24.04.2014. Helse- og omsorgskomitéen ber om min uttalelse til representantforslaget.
Samme dag som dere oversendte deres forslag, ble det også oversendt forslag fra represenanter fra Senterpartiet; Kjersti Toppe, Jenny Klinge, Heidi Greni og Per Olaf Lundteigen om en 5-årig kommunal opptrappingsplan for psykisk helse. Disse forslagene sammenfaller i stor grad, både i beskrivelse av utfordringsbildet og behov for styrking av det kommunale psykiske helsetilbudet. Jeg vil derfor vise til mitt svar til dette andre forslaget, samt gjøre oppmerksom på at innholdet i mine svar til disse to forslagene til dels overlapper.
Jeg oppfatter at det er bred politisk enighet om utfordringsbildet som fremkommer i de to representantforslagene. Dette er også bakgrunnen for flere punkter i avtalen mellom de fire samarbeidspartiene og i regjeringsplattformen. Det er behov for å utvikle og styrke tilbudet til mennesker med psykiske problemer og/eller rusproblemer. Det gjelder både på kommunalt nivå og innen spesialisthelsetjenesten, men særlig er det tjenestene i kommunene som trenger å styrkes. Det er behov for lett tilgjengelige tilbud med god kompetanse til alle grupper, både barn, unge, voksne og eldre. I tillegg til økt kapasitet er det behov for endrede arbeidsformer, der brukernes behov og erfaring i større grad styrer tilbudet.
Det pågår allerede mange tiltak for å utvikle og forbedre tilbudet innen helse- og omsorgstjenestene til denne pasientgruppen. Et eksempel jeg vil nevne er Helsedirektoratets veileder for lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne, Sammen om mestring, som nylig er lansert. Denne veilederen vil være et viktig verktøy for kommunene og spesialisthelsetjenesten i deres arbeid med å forbedre tilbudet til målgruppen fremover.
I representantforslaget bes regjeringen styrke den økonomiske innsatsen i statsbudsjettet for 2015. Regjeringen er enig i dette behovet. Det er bakgrunnen for at vi vil foreslå, slik jeg allerede har gjort kjent, at 200 mill. kroner av veksten i kommunenes frie inntekter for 2015 er begrunnet med et ønske om en særskilt satsing på rus og psykisk helse. Disse midlene kommer i tillegg til øvrige tilskuddsmidler ogandre satsninger som allerede er i gang for å styrke det forebyggende arbeidet og behandlingstilbudet innen psykisk helse, og som videreføres.
Jeg er også i gang med en bred gjennomgang av hele mitt ansvarsområde, for å se folkehelse, primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten i sammenheng. I løpet av 2015 vil regjeringen derfor presentere en helhetlig helsepolitikk for Stortinget i form av tre stortingsmeldinger: en om folkehelsepolitikk, en om primærhelsetjenesten og en nasjonal helse- og sykehusplan. I alle disse dokumentene er vår ambisjon å skape pasientens helsetjeneste. Mestrings- og brukerperspektivet vil inngå som en viktig premiss. Brukerstemmen skal høres, enten det gjelder barn eller voksne.
Regjering har som mål at psykisk helse skal inkluderes som en likeverdig del av folkehelsearbeidet. Dette vil være ett av hovedtemaene for den kommende folkehelsemeldingen. En viktig oppgave i arbeidet med meldingen blir å gi dette målet et konkret innhold.
Helse- og omsorgstjenesten har ansvar for forebyggende arbeid i egen sektor og for å være pådriver og støttespiller overfor andre sektorer. Ansvaret innebærer også å synliggjøre helsekonsekvenser av politikk i andre sektorer og bidra med kunnskap om helseutfordringer, årsakssammenhenger og effektive tiltak. Folkehelsemeldingen vil bidra til å styrke denne rollen.
Stortingsmeldingen om den fremtidige primærhelsetjenesten har som utgangspunkt at tjenesten skal legge større vekt på forebygging, aktiv oppfølging av pasientene og gode forløp. Psykiske helseproblemer og rusproblemer skal løftes tydeligere fram. Denne meldingen vil bli den viktigste arenaen for å følge opp våre punkt i regjeringsplattformen om å bygge ut et lavterskel psykisk helsetilbud i kommunene. Gjennom meldingen vil jeg tydeliggjøre forventningene til kommunene og klargjøre arbeidsdelingen mellom nivåene. Vi skal også beskrive modeller for organisering, som sikrer en mer koordinert tjeneste og kompetansebehov. I denne sammenheng vil vi avklare psykologers rolle i de kommunale tjenestene. Vi har sagt at lov, plan og finansiering skal brukes for å nå målet. Det vil jeg følge opp.
I tråd med flere punkter i representasjonsforslaget, vil jeg spesielt nevne at styrking av det forebyggende tilbud til barn og unge i regi av helsestasjons- og skolehelsetjenesten vil inngå i meldingen om fremtidens primærhelsetjeneste. Jeg er opptatt av å tilby gode, tilgjengelige og tverrfaglige tjenester til barn og unge i kommunene. Helsesøster er en viktig aktør, men kommunene kan også ha behov for å styrke tilgangen til andre personellgrupper knyttet til helsestasjons- og skolehelsetjenesten, som jordmor, fysioterapeut og psykolog, og helsestasjonslege. Et forslag om økning på 200 millioner kroner i kommunerammen i 2015 for å styrke denne tjenesten er også gjort kjent. Gjennom meldingsarbeidet vil vi se nærmere på barn og unges behov, og hvordan tjenestene best kan tilrettelegges som et helhetlig tilbud.
I nasjonal helse- og sykehusplan vil psykisk helsevern inngå som en naturlig del av spesialisthelsetjenesten.
Vi er i startfasen av arbeidet med disse meldingene. Jeg er svært glad for at disse to dok.8-forslagene er kommet nå, slik at de kan inngå i arbeidet. Her er det flere spennende forslag, som for eksempel e-helseplan for ungdom. Begge representantforslagene viser meg at det er stor støtte i Stortinget for behovet for å videreutvikle og styrke det psykiske helsearbeidet i kommunene.