Stortingsrepresentantene Lene Vågslid, Christian Tynning
Bjørnø, Tove Karoline Knutsen, Stine Renate Håheim, Lise
Christoffersen, Sonja Mandt, Knut Storberget, Torstein Tvedt Solberg
og Kari Henriksen fremmet 27. februar 2014 følgende forslag:
«1. Stortinget ber regjeringen
fremme lovforslag om obligatorisk bruk av barnehus ved dommeravhør av
barn under 18 år.
2. Stortinget ber regjeringen styrke kapasiteten
ved barnehusene.
3. Stortinget ber regjeringen utrede om
andre yrkesgrupper enn politi med barnefaglig kompetanse kan utdannes
som dommeravhørere som ledd i nedkorting av ventetiden for dommeravhør.
4. Stortinget ber regjeringen utrede behovet
for flere leger med sosialpediatrisk kompetanse og hvilke tiltak
som kan iverksettes for å styrke kapasiteten for medisinske undersøkelser
av barn som mistenkes for å ha vært utsatt for seksuelle overgrep.
5. Stortinget ber regjeringen iverksette
regjeringen Stoltenberg IIs planlagte omfangsundersøkelse av voldsutsatte
barn for bedre og mer kontinuerlig statistikk om vold og overgrep
mot barn, herunder barn som vitne til vold.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Kari Henriksen, lederen Hadia Tajik og Lene Vågslid,
fra Høyre, Margunn Ebbesen, Hårek Elvenes, Peter Christian Frølich og
Anders B. Werp, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og Ulf Leirstein,
fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, og fra Senterpartiet,
Jenny Klinge, støtter hovedformålet med etableringen av
barnehusene som var å styrke barns rettssikkerhet. Statens barnehus
ble etablert for å bedre ivaretakelsen av barn og unge under 16
år, samt voksne med utviklingshemming, som man mistenker er utsatt
for vold og seksuelle overgrep, eller er vitne til slike overgrep.
Grunntanken i ordningen med barnehus er å samle og koordinere flere
funksjoner hvor barn og unge skal stå i sentrum.
Komiteen viser til at barnehusene
har fem hovedoppgaver. De skal bidra til behandlingen av straffesaken
ved tilrettelegging og gjennomføring av avhør og kunne forestå medisinsk
undersøkelse av barn. De skal gi råd og veiledning til fagfolk i
hjelpeapparatet, barnet eller den psykisk utviklingshemmede og deres
pårørende. Videre kan de gi psykologisk behandling til barn og psykisk
utviklingshemmede, og tilrettelegge for økt samarbeid og koordinering
av de ulike myndigheters innsats rundt barnet.
Komiteen er av den oppfatning
at vold og seksuelle overgrep er grov kriminalitet som kan ha alvorlige
og langvarige konsekvenser for utsatte barn. Det er derfor viktig
at både politi og hjelpeapparat bistår utsatte barn og deres omsorgspersoner
på en god måte så raskt som mulig. Barnehusene gjør en betydelig,
positiv innsats for nettopp disse sårbare barna. Dette gjelder ikke
bare i forbindelse med dommeravhørene, men også med hensyn til oppfølging
av barna og støtte og bistand til deres pårørende. Komiteen er
opptatt av at dette positive arbeidet skal fortsette.
Komiteen viser til evalueringsrapporten
fra 2012 som viser at ordningen med barnehus fører til at barna
blir bedre ivaretatt og opplever større grad av trygghet. Komiteen viser
også til at denne evalueringsrapporten bekrefter at det i dag gis
et mer helhetlig tilbud, og at aktørene har tillit til at barnehusansatte
innehar høy faglig kompetanse og ivaretar barna på en bedre måte
enn tidligere.
Komiteen viser også til rapport
fra arbeidsgruppe som ble ledet av Ole B. Sæverud som har gjennomgått
regelverket om dommeravhør og observasjon av barn og psykisk utviklingshemmede.
I denne rapporten fremkommer både forslag til ny forskrift for avhør
av særlig sårbare personer, samt flere lovendringer. Denne rapporten
ble overlevert Justisdepartementet i oktober 2012, og sendt videre
på høring i januar 2013, med høringsfrist i april 2013.
Komiteen viser til at det i rapporten
fra Sæverud påpekes at et viktig moment ved vurderingen av hvem
barnehusene bør være for, er at barn fra 14–15 årsalderen og oppover
til dels utsettes for andre typer overgrep enn mindre barn. Det
er oftere personer utenfor familien som er overgripere, og typen
overgrep endrer karakter. Flere av de seksuelle overgrepene skjer
også i helger og om natta.
Komiteen har merket seg at de
barna som blir avhørt, ofte har andre medisinske, psykiske eller
psykososiale problemer. Disse problemene kan være et utslag av overgrep,
eller være en del av mistankegrunnlaget. Selv om det skulle vise
seg at barnet ikke har vært utsatt for overgrep, eller ikke kan
eller vil fortelle om sine opplevelser, vil det at avhøret gjennomføres
på et barnehus kunne bidra til en oppfølging som uansett kan bedre
barnets livssituasjon. Komiteen har videre merket
seg at fra et sosialmedisinsk synspunkt kan en avhørsordning med
lav terskel for bruk av barnehus, gi stor effekt over
tid.
Komiteen viser til at med dagens
ordning er det opp til den enkelte dommer å avgjøre hvor avhøret
skal gjennomføres. Det medfører at det er forhold som dommerens
syn på barnehus og domstolens økonomi, som kan være avgjørende for
om barnet får nytte av det tilbudet barnehusene kan gi. Også i politiet
spiller forhold som økonomi og utfordringer med arbeidstidsbestemmelsene
inn for i hvor stor grad man argumenterer overfor domstolen for
bruk av barnehus.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener
at barnehus ved dommeravhør skal være obligatorisk for barn under
16 år som har vært utsatt for vold eller overgrep, eller er vitne
til slike saker, der dette er til det beste for barnet. Det samme
gjelder ved avhør av sentrale vitner i saker som gir rett til bistandsadvokat.
For mindre sentrale vitner, og vitner i andre saker, åpnes det for
bruk av barnehus.
Flertallet mener at politiavhør
av barn mellom 16 og 18 år som enten selv har blitt utsatt for eller
har vært vitne til vold eller seksuelle overgrep, som hovedregel
bør foretas på barnehus der dette er til det beste for barnet. Barnehusene
har opparbeidet seg god kompetanse og kan gi et helhetlig og faglig godt
tilbud til barn som har vært utsatt for vold eller overgrep, eller
vært vitne til dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener at bruk av barnehus ved dommeravhør
gjøres obligatorisk for barn under 18 år.
Komiteen viser til
at det har vært en sterk økning i anmeldte lovbrudd mot barn og
unge de siste årene. Ifølge Statens Barnehus sin høringsuttalelse
til komiteen ble det gjennomført 39 dommeravhør av barn i 2007 ved
Oslo politidistrikt, mens det i 2013 ble gjennomført 254 dommeravhør.
Barnehuset i Oslo hadde de tre første månedene i 2014 en økning på
62 pst. sammenlignet med samme periode i 2013, noe de påpeker har
vært en gjennomgående tendens i hele landet. Dette taler sterkt
for at det er viktig å styrke barnehusene, slik at alle barn som
trenger hjelp får det innen rimelig tid. Det er viktig å sikre at barnehusene
har kompetente fagmiljøer som kan gi barn et helhetlig og godt tilbud,
samt være en ressurs for andre etater og institusjoner som arbeider
med barn og unge. Komiteen vil i tillegg påpeke at
det er helt nødvendig at politiet også styrkes, men vil i den sammenheng
poengtere at det er viktig at politiet selv prioriterer å etterforske
anmeldte lovbrudd om vold og overgrep mot barn og unge.
Komiteen vil påpeke at ventetiden
fra anmeldelse til dommeravhør blir foretatt, er for lang. Nasjonale
tall fra barnehusene viser at gjennomsnittlig ventetid for avhør
av seksuelle overgrep ligger på 52 dager, noe som er 38 dager lengre
enn den lovpålagte fristen. Dette er etter komiteens mening
uholdbart. Komiteen viser til at ventetiden før dommeravhør
blir tatt i stor grad skyldes forhold i politiet. Komiteen viser
til Statens Barnehus Tromsø hvor gjennomsnittlig ventetid for dommeravhør
av barn som var blitt utsatt for seksuelle overgrep, var på 19 dager
i 2013. Troms politidistrikt har utarbeidet en spesialinstruks og
etablert en egen koordinator for avhør av barn og psykisk utviklingshemmede. Komiteen vil
derfor påpeke viktigheten av tiltak for å sikre at ventetiden går
ned slik at den lovpålagte fristen overholdes. I tillegg er det
viktig å påpeke at tiltakene for å få ned ventetiden før avhør ikke
må gå på bekostning av etterforskningen. Det er etter komiteens mening
viktig å understreke at politiet må sikre at det foreligger et godt
nok grunnlag for å foreta avhøret på best mulig måte.
For å sikre at avhørene kan gjennomføres mer
effektivt, og så raskt som nødvendig, ønsker komiteen at
ansvaret for avhørene flyttes til politiet. Tilstedeværelse av en
dommer vil i så tilfelle ikke lenger være nødvendig for å gjennomføre
avhøret. Komiteen viser til at det nå har gått over
ett år siden høringsfristen for høring vedrørende rapporten med blant
annet forslag til forskrift om avhør av særlig sårbare personer
gikk ut. Det er derfor etter komiteens mening nødvendig
at vi får på plass forskriften så raskt som mulig. Det er viktig
blant annet for å sikre et likere tilbud til barn og unge som er
utsatt for vold og overgrep eller har vært vitne til det, noe som også
vil øke rettssikkerheten til barn og unge. Det er også viktig å
få på plass retningslinjer som sikrer enhetlig og samordnet bruk
av barnehusene. Komiteen viser til at det
for tiden er satt ned en arbeidsgruppe som skal utarbeide forslag
til slike retningslinjer, men vil påpeke viktigheten av at disse
kommer på plass så raskt som mulig.
Komiteen mener det er nødvendig
at politiet prioriterer dommeravhør av barn, og at hvert politidistrikt
sørger for å ha nødvendig kompetanse og kapasitet til å gjennomføre
avhørene innen tidsfristen.
Komiteen mener at en rekke forhold
som er tatt opp i rapporten fra Sæverud er svært viktige. Bl.a.
er komiteen opptatt av at det må stilles formelle
krav om kompetanse for å ta de avhørene som faller inn under forskriften.
Det er i mange tilfeller snakk om alvorlige forhold, og den avhørte
trenger god tilrettelegging for å få frem sin historie. Konsekvensene
av at dette ikke gjøres så bra som mulig kan være store, ikke bare
for den enkelte, men også for samfunnet i form av at det i ettertid
kan øke vedkommendes hjelpebehov. Komiteen mener
at det er politiet som skal utføre denne typen avhør. Komiteen er
av den oppfatning at politiet har ansvar for at det er nok etterforskere
med spesialkompetanse til å gjennomføre denne typen avhør, og at
disse brukes til de riktige oppgavene. Derfor er komiteens mening
at hvis Politidirektoratet instruerer sine politidistrikt om å ta
i bruk det personale de har som har gjennomført dommeravhørsutdanning
til denne typen oppgaver, så vil mye av ventetiden kunne reduseres.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til at forslagsstillerne argumenterer for at andre enn politiet
bør foreta dommeravhør for å få ned ventetiden. Etter det flertallet erfarer er
det ikke mangel på polititjenestemenn med kompetanse til å foreta
dommeravhør som er en del av årsaken til lang ventetid, men at de
som har fått denne kompetansen, ikke blir satt til å foreta dommeravhør. Det
er etter flertallets mening viktig at politiet selv
sikrer at de som har formell kompetanse, gjennom videreutdanning
ved Politihøgskolen, blir satt til å gjennomføre dommeravhør for
å få ned ventetiden.
Komiteen viser til
at dommeravhør av barn og unge har både en etterforsknings- og en
bevismessig side. For å kunne gjennomføre et dommeravhør på en best
mulig måte foreligger det krav om både avhørsmetodikk og vitnepsykologi,
samt kompetanse innen strafferett og straffeprosess. Avhøret skal
sikre at barn og ungdom får mulighet til å gi detaljert og pålitelig
informasjon, slik at skyldige dømmes og at uskyldige går fri. Dette
taler sterkt for at slike avhør foretas av politiet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener
at politiansatte, som gjennomfører tilstrekkelig opplæring i etterforskning,
avhørsmetodikk og vitnepsykologi, samt strafferett og straffeprosess,
vil kunne utgjøre en fremtidig ressurs som avhørere ved barnehusene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener at også sivilt ansatte i politiet,
med særskilt kompetanse på barn, som gjennomfører tilstrekkelig
opplæring i etterforskning, avhørsmetodikk og vitnepsykologi samt
strafferett og straffeprosess, vil kunne utgjøre en fremtidig ressurs
som avhørere ved barnehusene.
Komiteen noterer seg
at i utgangspunktet skal medisinske og rettsmedisinske undersøkelser
av målgruppen for barnehusene foretas på barnehus. Det er en del
av den helhetlige ivaretakelsen av barn som er utsatt for overgrep
og vold. Komiteen mener det er viktig at det avklares
hvordan en kan sikre at slik kompetanse finnes og kan brukes hos
barnehusene.
Komiteen viser til nasjonale
tall fra Statens Barnehus hvor det fremkommer at det kun er gjennomført
medisinske undersøkelser på 19 pst. av dem som har vært til dommeravhør.
Etter komiteens mening er dette altfor lavt, og det
må derfor settes i verk flere tiltak som sikrer at barn og unge
som utsettes for vold og overgrep, får medisinsk undersøkelse. Etter
det komiteen erfarer foreligger det flere årsaker
til at det er så få som får dette tilbudet, blant annet at det er
for få leger med sosialpediatrisk kompetanse. Det er svært viktig
at leger som foretar slike undersøkelser har spesialkompetanse til
å avdekke om barnet har vært utsatt for noe kriminelt eller ikke. Det
er derfor nødvendig, for å sikre barns rettssikkerhet, at det settes
i verk tiltak som sikrer flere leger med denne kompetansen. Komiteen er
derfor glad for de initiativ som statsråden skisserer i svarbrevet til
komiteen som skal bidra til at flere leger spesialiserer seg på
medisinske undersøkelser av barn som har vært utsatt for vold og
overgrep. Det er sentralt at sykehusene opparbeider gode fagmiljøer
på dette området, slik at de kan bistå barnehusene på en best mulig
måte. Etter komiteens erfaring foreligger det store
forskjeller mellom de ulike barnehusene hvordan kostnadene til medisinsk
undersøkelse blir dekket. Komiteen mener derfor at
det er nødvendig å sikre at økonomi ikke blir en avgjørende faktor om
barn som har blitt utsatt for vold eller overgrep, får medisinsk
undersøkelse.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener det er et stort behov for bedre og
mer kunnskap og statistikk om barn som er utsatt for vold og overgrep. Disse medlemmer mener
det er svært uheldig at regjeringen valgte å fjerne midlene som
var satt av til den planlagte omfangsundersøkelsen av vold og overgrep
mot barn. Disse medlemmer vil i den sammenheng vise
til behandlingen av Meld. St. 15 (2012–2013), hvor innstillingen
fra komiteen blant annet sa:
«Komiteen vil understreke behovet for statistikk hva
gjelder vold mot barn.
Komiteen viser til at UNICEF
Norge under høring påpekte at det fortsatt er behov for mer og bedre kunnskap
og oversikt om vold og overgrep som rammer barn og unge. Det statistikkgrunnlaget
vi har i dag, begynner å bli utdatert. Komiteen viser til at vi mangler
relevant statistikk om vold mot barn, herunder barn som vitne til
vold i sentrale registre i politiet. Kunnskap om, og synliggjøring
av volden, er nødvendig for å iverksette riktige tiltak.
Komiteen
viser til at regjeringen har bedt Nasjonalt kunnskapssenter om vold
og traumatisk stress (NKVTS) om å gjennomføre en landsomfattende omfangsstudie
av vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep. Denne vil omfatte
barn i den forstand at NKVTS vil spørre om voldserfaringer fra barndommen.
På denne bakgrunn foreslår komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet og Høyre følgende:
'Stortinget
ber regjeringen sørge for bedre og mer kontinuerlig statistikk om
vold og overgrep mot barn, herunder barn som vitne til vold.'»
Disse medlemmer vil vise til
representantforslaget hvor det vises til at i sentrale registre
i politiet mangler det relevant statistikk om vold mot barn, herunder
barn som er vitne til vold. Disse medlemmer mener
kunnskap om og synliggjøring av volden er nødvendig for å iverksette
riktig tiltak.
Komiteen fremmer følgende forslag:
«1. Stortinget ber regjeringen
styrke kapasiteten ved Statens Barnehus.
2. Stortinget ber regjeringen sikre at
ny forskrift vedrørende barnehusene kommer på plass så raskt som
mulig.
3. Stortinget ber regjeringen sikre at
politiet prioriterer etterforskning av vold og overgrep av barn, eller
som barn har vært vitne til.
4. Stortinget ber regjeringen utrede behovet
for flere leger med sosialpediatrisk kompetanse og hvilke tiltak
som kan iverksettes for å styrke kapasiteten for medisinske undersøkelser
av barn som mistenkes for å ha vært utsatt for seksuelle overgrep.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, fremmer
følgende forslag:
«1. Stortinget ber regjeringen
gjøre bruk av barnehus ved dommeravhør obligatorisk for barn under
16 år som har vært utsatt for vold eller overgrep, eller er vitne
til slike saker, der dette er til det beste for barnet.
2. Stortinget ber regjeringen sikre at
dommeravhør av barn under 16 år som har vært utsatt for vold eller
overgrep, eller er vitne til slike saker, skal ledes av politiet.
»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
«1. Stortinget ber regjeringen
fremme lovforslag om obligatorisk bruk av barnehus ved dommeravhør av
barn under 18 år.
2. Stortinget ber regjeringen utrede om
sivilt ansatte i politiet, med særskilt kompetanse på barn, som
gjennomfører tilstrekkelig opplæring i etterforskning, avhørsmetodikk
og vitnepsykologi samt strafferett og straffeprosess, vil kunne
utgjøre en fremtidig ressurs som dommeravhørere ved barnehusene,
som ledd i nedkorting av ventetiden for dommeravhør.
3. Stortinget ber regjeringen iverksette
regjeringen Stoltenberg IIs planlagte omfangsundersøkelse av voldsutsatte
barn for bedre og mer kontinuerlig statistikk om vold og overgrep
mot barn, herunder barn som vitne til vold.»
Komiteens utkast til innstilling ble 27. mai
2014 oversendt familie- og kulturkomiteen til uttalelse. Familie-
og kulturkomiteen opplyste i brev av 4. juni 2014 at de sluttet
seg til justiskomiteens innstilling og ikke hadde ytterligere merknader.
Forslag fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag
om obligatorisk bruk av barnehus ved dommeravhør av barn under 18
år.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen utrede om sivilt
ansatte i politiet, med særskilt kompetanse på barn, som gjennomfører
tilstrekkelig opplæring i etterforskning, avhørsmetodikk
og vitnepsykologi samt strafferett og straffeprosess, vil kunne
utgjøre en fremtidig ressurs som dommeravhørere ved barnehusene, som
ledd i nedkorting av ventetiden for dommeravhør.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen iverksette regjeringen Stoltenberg
IIs planlagte omfangsundersøkelse av voldsutsatte barn for bedre
og mer kontinuerlig statistikk om vold og overgrep mot barn, herunder
barn som vitne til vold.
Komiteen har for øvrig ingen
merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
I
Stortinget ber regjeringen gjøre
bruk av barnehus ved dommeravhør obligatorisk for barn under 16
år som har vært utsatt for vold eller overgrep, eller er vitne til
slike saker, der dette er til det beste for barnet.
II
Stortinget ber regjeringen styrke
kapasiteten ved Statens Barnehus.
III
Stortinget ber regjeringen sikre
at ny forskrift vedrørende barnehusene kommer på plass så raskt som
mulig.
IV
Stortinget ber regjeringen sikre
at politiet prioriterer etterforskning av vold og overgrep av barn,
eller som barn har vært vitne til.
V
Stortinget ber regjeringen sikre
at dommeravhør av barn under 16 år som har vært utsatt for vold
eller overgrep, eller er vitne til slike saker, skal ledes av politiet.
VI
Stortinget ber regjeringen utrede
behovet for flere leger med sosialpediatrisk kompetanse og hvilke tiltak
som kan iverksettes for å styrke kapasiteten for medisinske undersøkelser
av barn som mistenkes for å ha vært utsatt for seksuelle overgrep.
VII
Dokument 8:31 S (2013–2014) –
representantforslag fra stortingsrepresentantene Lene Vågslid, Christian
Tynning Bjørnø, Tove Karoline Knutsen, Stine Renate Håheim, Lise
Christoffersen, Sonja Mandt, Knut Storberget, Torstein Tvedt Solberg
og Kari Henriksen om å gjøre bruken av barnehus obligatorisk og
styrking av barnehusene – vedlegges protokollen.
Oslo, i justiskomiteen, den 10. juni 2014
Hadia Tajik
|
Margunn Ebbesen
|
leder
|
ordfører
|