Til Stortinget

1. Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lisbeth Berg-Hansen, Tore Hagebakken, Irene Johansen, Marianne Marthinsen, Torstein Tvedt Solberg og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Svein Flåtten, Sigurd Hille, Heidi Nordby Lunde og Siri A. Meling, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Tom E. B. Holthe og Hans Andreas Limi, fra Kristelig Folkeparti, lederen Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, fra Venstre Terje Breivik, og fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen, viser til Stortingets forretningsorden § 43 syvende ledd, som lyder:

«Eventuell kongelig samleproposisjon om endringer i statsbudsjettet legges fram senest den 15. mai i budsjettåret, sammen med stortingsmelding om revidert nasjonalbudsjett. Finanskomiteen avgir innstilling om disse senest annen fredag i juni.»

Komiteen viser til at Meld. St. 2 (2013–2014) er behandlet under kapittel 2 og at Prop. 93 S (2013–2014) er behandlet under kapittel 3 i denne innstilling. Plenarvedtaksdelen av Prop. 94 LS (2013–2014), det vil si de foreslåtte avgiftsendringene, er behandlet under kapittel 4, og kapittel 5 viser forslag under det enkelte departement. Kapittel 6 inneholder en oversikt over de enkelte fraksjoners primærstandpunkter som avviker fra regjeringens forslag. Kapittel 7 viser forslag fra komiteens mindretall, og kapittel 8 viser komiteens tilråding.

Komiteen viser videre til at merknader og forslag som er fremsatt under komiteens behandling og som gjelder budsjettposter som ikke er omhandlet i Prop. 93 S (2013–2014), er lagt kronologisk etter kapittel- og postnummer under omtalen av de respektive departementene.

Når det gjelder lovforslag som er omtalt i Meld. St. 2 (2013–2014) og i Prop. 93 S (2013–2014), viser komiteen til at disse er fremsatt i Prop. 94 LS (2013–2014). Komiteen viser til Innst. 261 L (2013–2014) når det gjelder behandlingen av disse.

1.1 Avtale mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre om revidert nasjonalbudsjett 2014

Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre (heretter kalt «avtalepartene») er enige om en helhetlig avtale om revidert nasjonalbudsjett 2014.

Avtalen innebærer at Kristelig Folkeparti og Venstre gir tilslutning til regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett 2014, med følgende endringer:

Satsinger

Inndekninger

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, støtter regjeringens forslag til endringer i taxfreeordningen

Avtalepartnerne, komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, kan ikke skape flertall for verbalforslag eller merknader ut over det som fremgår av denne avtalen, med mindre samtlige avtalepartnere er enige om dette.

Avtalepartene, flertallet, er videre enige om å fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere en ny metode for å beregne etterspørselseffekter av endringer i kontantstøtten og foreldrebetalingen i barnehagene. Bevilgningsendringene ved endret kontantstøtte og foreldrebetaling i perioden 2012–2014 gjennomgås sammen med KS som en del av arbeidet. Det forutsettes at dette danner grunnlaget for beregning av endringer i innbyggertilskudd som følge av etterspørselsendringer på barnehageområdet fra og med 2015.»

«Stortinget ber regjeringen følge det internasjonale nødhjelpsbehovet nøye, og fortløpende vurdere å øke nødhjelpen til ofrene for borgerkrigene i Syria og Sør-Sudan.»

«Stortinget ber regjeringen sikre den nødvendige fremdrift i konseptvalgutredningen av grensekontrollstasjon ved Storskog i Finnmark.»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med den varslede gjennomgangen av bilavgifter vurdere endring av veibruksavgiften, slik at unntak for denne kun gis for drivstoff og drivstoffblandinger som oppfyller bærekraftkriteriene i EUs fornybardirektiv.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere incentiver for raskere bosetting av enslige mindreårige asylsøkere i kommunene.»

I tillegg fremmer et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med budsjettet for 2015 gi vurderinger av aktuelle byråkratikutt i skolesektoren som skal ha som mål å redusere antall skjemaer og rapporteringer.»

2. Revidert nasjonalbudsjett 2014

2.1 Sammendrag

2.1.1 Hovedlinjer i den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi

Norge er et land med store muligheter. Vi har en åpen økonomi, en høyt utdannet befolkning og store naturressurser. På lang sikt er det særlig vekstevnen i fastlandsøkonomien som bestemmer velferdsutviklingen i Norge. Regjeringen vil derfor prioritere tiltak som fremmer verdiskaping og økt produktivitet i norsk økonomi. Regjeringen vil bidra til å skape et robust og mangfoldig næringsliv.

Verdien av vår framtidige arbeidsinnsats utgjør den største delen av nasjonalformuen. Regjeringen vil styrke arbeidslinjen og satse på kunnskap. Et høyt kunnskapsnivå er viktig for produktiviteten i norsk næringsliv og gir samtidig den enkelte større valgmuligheter.

Regjeringen vil føre en politikk som gir næringslivet økt konkurransekraft og dermed mulighet til å skape større verdier og trygge arbeidsplasser for framtiden. Regjeringen vil arbeide for at næringslivet skal få gode generelle rammebetingelser, et forutsigbart skattesystem, bedre infrastruktur, mulighet til å ansette kompetente medarbeidere og tilgang på kapital.

Skatt er ikke et mål, men et middel. Regjeringen vil bruke skatte- og avgiftssystemet til å finansiere fellesgoder, sikre sosial mobilitet, oppnå mer effektiv ressursutnyttelse og gi bedre vilkår for norsk næringsliv. Det private eierskapet skal styrkes, og det skal lønne seg mer å jobbe, spare og investere. Regjeringen vil også stimulere til mer miljøvennlig adferd. Regjeringen vil redusere det samlede skatte- og avgiftsnivået for å gi mer maktspredning, øke verdiskapingen og gi større frihet for familier og enkeltmennesker.

Regjeringen vil føre en ansvarlig økonomisk politikk basert på handlingsregelen for bruk av oljepenger. Budsjettpolitikken må innrettes slik at den styrker grunnlaget for et vekstkraftig næringsliv og gjør offentlig virksomhet mer effektiv. Den økte bruken av oljepenger skal vris i retning av investeringer i kunnskap og infrastruktur, samt vekstfremmende skattelettelser. Den offentlige pengebruken skal innenfor handlingsregelens rammer tilpasses situasjonen i økonomien. Regjeringen legger til grunn et generasjonsperspektiv i den økonomiske politikken.

Regjeringen vil bygge sin politikk på forvalteransvaret og føre-var-prinsippet. Klimautfordringen er global og krever globalt samarbeid. Regjeringen arbeider for en bred og ambisiøs internasjonal klimaavtale i tråd med togradersmålet. Regjeringen vil føre en offensiv klimapolitikk og forsterke klimaforliket.

Høyere vekst hos Norges handelspartnere

Internasjonal økonomi er fortsatt preget av finanskrisen og noen av de ubalansene som bygget seg opp i forkant av det økonomiske tilbakeslaget. Behovet for å styrke offentlige finanser er fortsatt til stede. Mens rentene er svært lave, bidrar finanspolitikken til å holde etterspørselen tilbake. I mange land har bankene lav kapasitet til å øke sine utlån, og flere steder er investeringene fortsatt lave. Både produksjonsutstyr og arbeidskraft utnyttes dårligere enn før finanskrisen.

I de tradisjonelle industrilandene var det imidlertid en bedring gjennom annet halvår i fjor. Produksjonen er nå på vei opp. Veksten hos Norges handelspartnere sett under ett anslås til om lag 2 1/2 pst. både i år og neste år. Det er nær gjennomsnittet for de siste tjue årene. Arbeidsledigheten ventes likevel å holde seg høy, særlig i euroområdet.

Situasjonen er fortsatt usikker, selv med bedre utsikter til vekst. Utviklingen i euroområdet er skjør. En forverring av situasjonen i Ukraina og forholdet til Russland kan få negative konsekvenser for mange europeiske land. Usikkerheten om utviklingen i framvoksende økonomier har også fått større oppmerksomhet det siste året. Et tilbakeslag i Kina og andre framvoksende økonomier kan få negative virkninger for verdensøkonomien og føre til lavere priser på olje og andre råvarer.

Avdempet vekst i norsk økonomi

Siden årtusenskiftet har veksten i norsk økonomi vært høy sammenliknet med de fleste andre industriland. Oljeprisen har steget kraftig, og vi har også fått bedre betalt for andre varer vi selger til utlandet. Samtidig har prisene vært lave på mange av varene vi importerer. Denne bedringen i bytteforholdet mot utlandet har bidratt til sterk vekst i Norges realinntekter, og gjort det lettere for bedrifter å leve med et høyere kostnadsnivå enn hos våre handelspartnere. Etterspørselen er i tillegg trukket opp av lave realrenter og en langvarig lånebølge i husholdningene. Boligprisene har steget raskt. Økt aktivitet på norsk sokkel og økt bruk av oljeinntekter over statsbudsjettet har også bidratt til høy vekst i etterspørselen etter varer, tjenester og arbeidskraft. Vår evne til å produsere er blitt styrket av betydelig arbeidsinnvandring fra nye EU-land. Samtidig har høy lønnsvekst og sterkere krone bidratt til å skyve ut konkurranseutsatte virksomheter, slik at den sterke veksten i samlet etterspørsel kunne møtes.

Veksten i norsk fastlandsøkonomi dempet seg gjennom 2013. For 2014 anslås det nå en vekst i BNP Fastlands-Norge på knapt 2 pst., om lag på linje med resultatet for fjoråret. Omslaget i retning av sterkere økonomisk utvikling hos flere av våre handelspartnere kan bidra til at veksten blir litt høyere i 2015. Anslagene for veksten i norsk økonomi er likevel noe lavere enn lagt til grunn i fjor høst og under gjennomsnittet for de siste 40 årene. Sysselsettingen ventes å vokse mer moderat de nærmeste par årene. Ledigheten kan gå litt opp gjennom inneværende og neste år, fra 3 1/2 pst. nå til om lag 3 3/4 pst. Det er likevel nærmere 1/2 prosentenhet lavere enn gjennomsnittet for de siste 25 årene.

Avdempingen vi har sett i fastlandsøkonomien, har trolig sammenheng med ubalanser som har bygget seg opp gjennom perioden med sterk inntektsvekst etter årtusenskiftet. Både boligpriser og husholdningenes gjeld er kommet opp på svært høye nivåer. Det kan ha bidratt til svakere vekst i etterspørselen etter boliger og forbruksgoder. Også i kommunesektoren er gjeldsnivået høyt. Samtidig begrenser høye kostnader produksjonen. Både tradisjonell utekonkurrerende industri, leverandører til oljenæringen og tjenestenæringer som tidligere var lite utsatt for konkurranse utenfra, merker at norsk arbeidskraft er dyr.

Også mer langsiktige forhold trekker i retning av lavere vekst i norsk økonomi framover enn det vi har sett de siste tiårene. Oljenæringens kjøp av varer og tjenester ventes nå å flate ut og vil etter hvert falle. På produksjonssiden kan flere år med forholdsvis lav vekst i produktiviteten peke i retning av noe svakere underliggende vekst i samlet verdiskaping framover. Aldringen av befolkningen vil dempe tilgangen på arbeidskraft. Med litt svakere vekst i fastlandsøkonomien kan trolig også arbeidsinnvandringen bli noe mindre. I så fall vil bevegelser av arbeidskraft over landegrensene bidra til å dempe økonomiske svingninger både når veksten er sterk og når den avtar.

Det siste året har fastlandsøkonomien tatt noen små skritt i retning av en mer balansert utvikling. Svekkelsen av kronen har dempet presset på konkurranseutsatte virksomheter noe. Boligprisene flatet ut gjennom fjoråret, men har steget litt igjen i 2014. Husholdningens gjeld vokser langsommere enn før, men fortsatt raskere enn deres inntekter. Oppgjøret i frontfaget peker i retning av noe lavere lønnsvekst i år enn i fjor. Det ligger likevel an til at lønnskostnadene målt i nasjonal valuta fortsatt vil øke raskere i Norge enn hos våre handelspartnere. Konkurranseutsatte virksomheter er sårbare for lavere priser, sterkere krone eller fall i etterspørselen.

Hovedutfordringene i den økonomiske politikken

Sundvolden-erklæringen understreker at bruken av oljepenger skal tilpasses situasjonen i økonomien innenfor handlingsregelens rammer. For Norge, som har store, svingende og forbigående inntekter fra naturressurser, er det viktig å ha et troverdig ankerfeste for budsjettpolitikken. En forutsigbar budsjettpolitikk er viktig for stabilitet i produksjon og sysselsetting i alle deler av norsk økonomi.

Handlingsregelen er viktig for å understøtte en stabil utvikling og høy verdiskaping i norsk økonomi på lang sikt og for å sikre at oljerikdommen også kommer fremtidige generasjoner til gode. Markedsverdien av pensjonsfondet kan imidlertid svinge betydelig fra år til år. Dette illustreres godt av utviklingen i 2013 da god avkastning i finansmarkedene, høye oljeinntekter og en svakere krone bidro til at fondet økte med et beløp som svarer til 50 pst. av BNP Fastlands-Norge. Økningen i fondet ga et kraftig løft i banen for forventet realavkastning på 4 pst. I en slik situasjon er 4-prosentbanen mindre egnet som operativt mål for finanspolitikken på kort sikt.

Avstanden mellom 4-prosentbanen og bruken av oljepenger, slik den nå anslås, gir oss en viktig buffer mot økonomiske tilbakeslag. Erfaringer utenfra viser at det som framstår som stabile, strukturelle skatte- og avgiftsinntekter kan svikte betydelig i møte med større økonomiske rystelser. For Norge er det også usikkerhet om utviklingen i pensjonsfondet og dermed om rammene for bruk av oljeinntekter framover.

Samtidig er det sentralt hvordan oljepengene brukes. Da Stortinget sluttet seg til handlingsregelen, ble det understreket at økningen i bruken av petroleumsinntekter bør rettes inn mot tiltak som kan øke produktiviteten, og dermed vekstevnen, i resten av økonomien. En enstemmig finanskomité pekte på at skatte- og avgiftspolitikken og satsing på infrastruktur, utdanning og forskning er viktig for å få en mer velfungerende økonomi. Brede skattelettelser kan stimulere til sparing og høyere arbeidstilbud. Skattelettelser påvirker dermed ikke bare samlet etterspørsel, men også produksjonskapasiteten i økonomien.

Med svakere vekstbidrag fra oljevirksomheten framover er det nødvendig å øke oppmerksomheten mot tilbudssiden i norsk økonomi. Skal vi opprettholde om lag den samme veksten i levestandard som vi har vent oss til gjennom de siste 40 årene, må vi løfte produktivitetsveksten fra det lavere nivået vi har sett de siste årene. Da må vi øke trykket for vekstfremmende reformer både i offentlig forvaltning og i resten av økonomien. Dette arbeidet må gis prioritet. Erfaringer tyder på at det vil ta tid før slike reformer slår ut i økt produktivitet.

Arbeidsinnsatsen er viktig for den økonomiske veksten og bærekraften i offentlige finanser. Vi har høy sysselsetting, men den gjennomsnittlige arbeidstiden er lav, slik at arbeidsinnsatsen per innbygger ikke er høyere enn gjennomsnittet for EU-landene. Samtidig har vi mange på trygd. Andelen som står utenfor arbeidslivet som følge av sykdom og nedsatt arbeidsevne, er høyere i Norge enn i mange andre land. Å redusere denne andelen er en krevende, men sentral utfordring.

Aldring av befolkningen vil framover gi markert høyere utgifter til pensjoner og helse- og omsorgstjenester. Bare en mindre del av de økte utgiftene kan finansieres av inntektene fra pensjonsfondet. Pensjonsreformen, som er utformet for å gi betydelige langsiktige innsparinger og økt arbeidstilbud, er ikke tilstrekkelig til å lukke gapet mellom statens utgifter og inntekter på lang sikt. Det vil derfor bli nødvendig med ytterligere reformer for å sikre finansiering av de velferdsordningene som allerede er etablert.

Avveiingene i budsjettpolitikken

Budsjettpolitikken og pengepolitikken må virke sammen for å bidra til en stabil utvikling i produksjon og sysselsetting. Renten er vår første forsvarslinje mot en svakere økonomisk utvikling. Den avdempingen vi ser i norsk økonomi, er beskjeden. Norges Bank fant ikke grunnlag for å sette ned styringsrenten på sitt siste rentemøte. Banen for styringsrenten framover er heller ikke satt ned.

Den økonomiske utviklingen tilsier ikke en mer ekspansiv finanspolitikk nå. Selv om presset i arbeidsmarkedet ser ut til å avta noe, er det lite ledig kapasitet innenlands. Ubalansene som har bygd seg opp i norsk økonomi etter årtusenskiftet kan heller ikke løses med økt bruk av oljepenger. Tvert imot kan en for rask innfasing av oljeinntekter hindre økonomien å komme tilbake til en mer balansert bane, og føre til at vi skyver nødvendige tilpasninger foran oss. Høy gjeld gjør husholdningene sårbare. Hvis gjeld og boligpriser fortsetter å stige, øker risikoen for et kraftig tilbakeslag i fastlandsøkonomien.

Det norske kostnadsnivået er høyt. Når vi øker bruken av oljepenger, reduserer vi tilgangen på arbeidskraft for konkurranseutsatte næringer. En for rask innfasing av oljeinntekter kan øke presset på lønningene og bremse tilpasningen som må finne sted når næringslivet etter hvert må finne nye markeder ute. Økt bruk av oljepenger høyner også faren for en sterkere krone. Det vil gjøre norsk arbeidskraft enda dyrere og slå negativt ut for næringer som møter konkurranse fra utlandet.

Revidert budsjett 2014

Regjeringens forslag til revidert budsjett innebærer et strukturelt, oljekorrigert underskudd på 140,9 mrd. kroner. Det er 1,9 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett. Det strukturelle underskuddet tilsvarer 2,8 pst. av Statens pensjonsfond utland ved inngangen til året, ned fra 2,9 pst. i saldert budsjett. Bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet anslås til 5,8 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge i 2014. Hver tiende krone som brukes over offentlige budsjetter hentes nå fra pensjonsfondet.

Sammenliknet med saldert budsjett fra i fjor høst er det endringer både i budsjettets utgifter og inntekter. I lys av oppdatert informasjon om den økonomiske utviklingen og skatteinngangen det siste halve året er anslaget for skatte- og avgiftsinntektene i 2014 satt ned med 9 mrd. kroner. Det meste av dette kan trolig være konjunkturelt. Ut fra den informasjonen vi har nå, ser knapt 3 mrd. kroner ut til å være en varig reduksjon i de underliggende inntektene. Salg av elbiler og andre biler med små klimautslipp og lave avgifter, trekker inntektene fra bilavgiftene noe ned. Vi må også ta høyde for de varige virkningene på statens inntekter av at den underliggende veksten i fastlandsøkonomien kan bli lavere når oljeinvesteringene flater ut og den mest intense lånebølgen i husholdningene ser ut til å gi seg. Den varige delen av nedjusteringen svekker den underliggende budsjettbalansen. Resten antas å være forbigående og møtes med en økt overføring fra pensjonsfondet, slik at de såkalte automatiske stabilisatorene i budsjettet får virke.

Regjeringen foreslår enkelte endringer i avgiftene som samlet gir en lettelse på 140 mill. kroner. Samtidig øker inntektene utenom skatter og avgifter med 2,1 mrd. kroner, mens utgiftene øker samlet med 1,1 mrd. kroner. De økte inntektene skyldes først og fremst inntekter fra salg av oppdrettskonsesjoner og økte utbytter.

Bruken av oljepenger måles ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet. Endringen i denne størrelsen er et enkelt mål på budsjettets virkning på økonomien. Fra 2013 til 2014 ligger bruken av oljepenger an til å øke med 0,7 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge. Det er 0,2 prosentenheter høyere enn i fjor høst. Når budsjettet for i år framstår som mer ekspansivt, skyldes det først og fremst at bruken av oljepenger i 2013 ble om lag 3 mrd. kroner lavere enn lagt til grunn i tilleggsproposisjonen. Realveksten i statsbudsjettets underliggende utgifter anslås til 3,1 pst., mot 2,5 pst. i saldert budsjett. Den nominelle veksten anslås til 6,2 pst. Ser vi årene 2013 og 2014 under ett, er imidlertid endringene i tallene ikke så store sammenliknet med det bildet vi hadde i fjor høst.

Kommunenes inntekter

Kommunene og fylkeskommunene er ansvarlige for viktige velferdstjenester. Kommunesektoren skal levere tjenester av høy kvalitet, som er tilpasset lokale forutsetninger og innbyggernes behov. For at kommunene skal kunne ivareta sine oppgaver er det nødvendig med en robust, forutsigbar og god kommuneøkonomi.

Inntektsnivået i kommunesektoren i 2014, og den reelle veksten i inntektene fra året før, anslås nå litt lavere enn i fjor høst. Kommunesektorens samlede inntekter ventes å øke reelt med 5,1 mrd. 2014-kroner fra 2013 til 2014, mens realveksten i de frie inntektene anslås til 3,2 mrd. kroner. Veksten i både samlede og frie inntekter er 0,4 mrd. kroner mindre enn anslått i saldert budsjett for 2014. Nedjusteringen må ses i sammenheng med et litt lavere anslag for inntektene fra skatt på inntekt og formue. De beregnede merutgiftene for kommunesektoren som følge av befolkningsutviklingen er imidlertid også justert ned. Samlet sett er kommunenes handlingsrom i liten grad endret.

I kommuneproposisjonen for 2015 varsles det en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2015 i størrelsesorden 4 1/2 til 5 mrd. kroner. Det er lagt opp til at mellom 4,2 og 4,5 mrd. kroner av veksten kommer i form av frie inntekter. Regjeringens varslede satsing legger til rette for en videre utbygging av det kommunale tjenestetilbudet.

Den foreslåtte inntektsveksten legger til rette for styrking av det kommunale tjenestetilbudet, både i omfang og kvalitet. I tillegg er det rom for en mer effektiv ressursbruk i kommunesektoren. Dersom kommunesektoren klarer å ta ut effektiviseringspotensialet i sektoren, vil det kommunale tjenestetilbudet kunne styrkes utover det som følger av inntektsveksten. Regjeringen har klare forventninger til at kommuner og fylkeskommuner kontinuerlig arbeider med å forenkle, fornye og forbedre tjenestene.

Kommuneøkonomien er nærmere omtalt i avsnitt 3.3 i meldingen.

Skatte- og avgiftsopplegget

Skatte- og avgiftsreglene bør som hovedregel ligge fast gjennom året. Regjeringen foreslår derfor kun mindre endringer i skatte- og avgiftsreglene, jf. Prop. 94 LS (2013–2014) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga. Forslagene anslås å redusere statens inntekter med om lag 165 mill. kroner påløpt og 140 mill. kroner bokført i 2014. Blant forslagene er fjerning av båtmotoravgiften og mer fleksible kvoter i taxfreeordningen for alkohol og tobakk. Regjeringen vil også bedre skattyters rettssikkerhet og foreslår bl.a. at opplysninger om hvem som har søkt i skattelisten blir gjort tilgjengelig for skattyteren på skatteetaten.no. Endringene får virkning for skattelistene for inntektsåret 2013, som legges ut høsten 2014.

Dagens ordning med differensiert arbeidsgiveravgift må endres fordi EU-kommisjonen og EFTAs overvåkingsorgan (ESA) har vedtatt nye retningslinjer for regionalstøtte. De nye retningslinjene, som gjelder fra 1. juli 2014 til 31. desember 2020, begrenser støtten til færre sektorer. Signaler fra ESA tyder på at bl.a. energi- og transportsektorene ikke vil kunne motta regionalt differensiert driftsstøtte. Det pågår fortsatt diskusjoner i EU om hvordan sektorbegrensningene i retningslinjene for regionalstøtte skal forstås og anvendes. Når innholdet i den ordningen som kan godkjennes av ESA er mer avklart, vil regjeringen legge fram en egen proposisjon med forslag til vedtak om arbeidsgiveravgiften og tilhørende kompensasjonstiltak. Avklaringen i ESA vil trolig skje i løpet av de to siste ukene av mai.

Regjeringen har vurdert hvordan skatteendringene i 2014 slår ut for selvstendig næringsdrivende bønder, jf. vedtak i Stortinget ved behandlingen av statsbudsjettet. Skatte- og avgiftssystemet inneholder en rekke særregler som innebærer at bønder betaler lavere skatt enn andre selvstendig næringsdrivende. I 2014 kommer generelle lettelser i inntektsskatten, formuesskatten og startavskrivninger for maskiner mv. bøndene til gode. Fjerningen av arveavgiften gir dessuten en stor fordel ved generasjonsskifte. I motsatt retning trekker nye regler for verdsetting av jordbruks- og skogbrukseiendommer ved arv og gave, som vil gi noe høyere skatt i årene etter at et generasjonsskifte er gjennomført. Endringene som er innført i 2014, må ses i sammenheng. Finansdepartementets beregninger viser at bøndene som gruppe får en netto skattelettelse i 2014 og kommer om lag uendret ut over tid. Regjeringen vil gjennomgå beskatningen av landbruket med sikte på å gjøre regelverket enklere og mer oversiktlig.

Skatte- og avgiftspolitikken, herunder konsekvensene for bønder av skatteendringene i 2014, er nærmere omtalt i kapittel 4 i meldingen.

Pengepolitikken

Norges Banks operative gjennomføring av pengepolitikken skal rettes inn mot lav og stabil inflasjon, definert som en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 pst. På kort og mellomlang sikt skal pengepolitikken veie hensynet til lav og stabil inflasjon mot hensynet til stabilitet i produksjon og sysselsetting. Pengepolitikken skal også bidra til stabile forventninger om utviklingen i kronekursen. Budsjett- og pengepolitikken må virke sammen for å bidra til målet om en stabil utvikling i norsk økonomi.

Etter at Norges Bank satte ned styringsrenten med 0,25 prosentenheter til 1,5 pst. i mars 2012, har renten blitt holdt uendret. Ifølge Norges Banks rentebane fra mars i år vil styringsrenten holdes på dagens nivå fram mot sommeren 2015, for deretter å bli satt gradvis opp til rundt 2 1/2 pst. mot slutten av 2017. Norges Bank anslår at prisveksten vil ligge noe under inflasjonsmålet på 2,5 pst. de nærmeste årene.

Pengepolitikken er nærmere omtalt i avsnitt 3.4 i meldingen.

Finansiell stabilitet

Finansiell stabilitet innebærer at det finansielle systemet er solid nok til å formidle finansiering, utføre betalinger og omfordele risiko på en tilfredsstillende måte, både i oppgangs- og nedgangstider. For å redusere risikoen for problemer i finanssektoren legger regjeringen vekt på å fremme soliditet, likviditet og god atferd gjennom offentlig regulering og myndighetstilsyn.

Siden våren 2010 har EU satt i verk en rekke tiltak som svar på finans- og gjeldskrisen, blant annet flere endringer i regelverket for banker og andre finansinstitusjoner. Flere av endringene i EUs regelverk er nå endelig vedtatt, herunder det såkalte krisehåndteringsdirektivet og regler for en bankunion. Dette vil kunne bidra til å styrke finansiell stabilitet i euroområdet, EU og EØS.

Finansdepartementet besluttet i desember i fjor at bl.a. banker skal ha en motsyklisk kapitalbuffer som består av ren kjernekapital. Denne bufferen skal utgjøre 1 pst. fra 30. juni 2015. Finansdepartementet har også fastsatt forskrift om identifisering av systemviktige banker og varslet om hvilke banker som skal anses som systemviktige i Norge. Disse bankene skal oppfylle et krav til ren kjernekapital på 11 pst. fra 1. juli 2015 og 12 pst. fra 1. juli 2016. Den motsykliske kapitalbufferen kommer i tillegg.

Utviklingen i norsk økonomi har bidratt til gode resultater og høy inntjening i norske banker og finansinstitusjoner. Nye soliditetskrav for banker fases nå gradvis inn. Det er lettere å styrke soliditeten når økonomien vokser.

Finansdepartementet har også i lang tid arbeidet for å oppnå enighet blant de nordiske landene om at bankene i større grad skal ta hensyn til den økonomiske utviklingen og risikoer i det landet hvor virksomheten drives, slik det kommer til uttrykk i vertslandets krav til soliditet. Finanstilsynet har mottatt brev fra danske og svenske myndigheter om at de er positive til slik vertslandsregulering av kapitalkrav for boliglån. Dette er et viktig skritt fremover i arbeidet med nordisk harmonisering av reguleringene.

Finansiell stabilitet og finansmarkedsregulering er nærmere omtalt i avsnitt 3.5 i meldingen.

Sysselsettings- og inntektspolitikken

Høy sysselsetting og lav arbeidsledighet er sentrale mål for regjeringen. Sysselsettingspolitikken skal legge til rette for et fleksibelt arbeidsmarked, slik at flest mulig får brukt sine evner og bedriftene får tak i den kompetansen de trenger.

Regjeringen går nå gjennom lover og regelverk for å inkludere flere i arbeidslivet og øke arbeidsinnsatsen bl.a. ved forenkling og økt fleksibilitet. Et ekspertutvalg skal i løpet av året vurdere virksomheten i Nav med sikte på å gjøre etaten mer oversiktlig og brukervennlig. I den nye avtalen om et inkluderende arbeidsliv som ble inngått i år, er reglene for oppfølging av sykmeldte gjort enklere.

Regjeringen la i budsjettet for 2014 opp til å dreie arbeidsmarkedstiltakene fra ordinære arbeidssøkere til personer med nedsatt arbeidsevne. Til sammen er det om lag 70 000 tiltaksplasser i år. Den økonomiske utviklingen tilsier at tiltaksinnsatsen holdes på dette nivået.

Det er bekymringsfullt at en økende andel yngre står utenfor arbeidslivet. Mange av disse har liten arbeidserfaring og få har fullført videregående skole. Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding til høsten med strategier for at flere personer skal kunne ta del i det ordinære arbeidslivet. Regjeringen har også varslet en melding om livslang læring og utenforskap, som skal legges fram for Stortinget i 2015.

Gjennomføringen av lønnsoppgjørene er partenes ansvar. Koordinerte oppgjør, der konkurranseutsatte næringer forhandler først, skal bidra til å holde lønnsveksten innenfor rammer konkurranseutsatt virksomhet kan leve med over tid. Regjeringen har i Sundvolden-plattformen uttalt at den vil jobbe for et velfungerende trepartssamarbeid.

Fellesforbundet og NHO kom i april til enighet i årets frontfagoppgjør innenfor en ramme for vekst i årslønnen på 3,3 pst. NHO, i forståelse med LO, anslår en årslønnsvekst på 3,3 pst. også for industrien samlet i 2014. Andre oppgjør i privat sektor som har forhandlet ferdig har i all hovedsak kommet til enighet innenfor denne rammen. I offentlig sektor er både oppgjøret i staten og kommunene i mekling med frist 25. mai.

På bakgrunn av de foreløpige resultatene fra årets lønnsoppgjør og utsiktene for den økonomiske utviklingen framover anslås den gjennomsnittlige årslønnsveksten i inneværende år til 3,3 pst. Det er 0,2 prosentenheter lavere enn lagt til grunn i tilleggsproposisjonen 2014, men høyere enn anslått lønnsvekst hos våre handelspartnere.

Sysselsettingspolitikken er nærmere omtalt i avsnitt 3.6 i meldingen. Inntektspolitikken og den videre behandlingen av Holden III-utvalgets rapport om lønnsdannelsen og utfordringer for norsk økonomi er omtalt i kapittel 6 i meldingen.

Tiltak for økt produktivitet og effektiv ressursbruk

På lang sikt er det vekstevnen i fastlandsøkonomien som bestemmer velferdsutviklingen i Norge. Etter 2005 har imidlertid veksten i produktiviteten i fastlandsøkonomien vært svakere enn vi har vært vant til. Selv om også mange andre OECD-land har registrert en avdemping av produktivitetsveksten de siste årene, gir utviklingen grunn til bekymring. Regjeringen oppnevnte i februar en kommisjon som skal kartlegge årsakene til svakere produktivitetsvekst og fremme forslag som kan styrke produktivitet og vekstevne i norsk økonomi. Produktivitetskommisjonen ledes av professor Jørn Rattsø og vil levere sin første rapport i løpet av ett år. Kommisjonen er invitert til å foreslå tiltak for økt produktivitet og bedre ressursutnyttelse også underveis i arbeidet.

Regjeringens politikk bygger på en mest mulig effektiv bruk av fellesskapets ressurser. Statens og kommunenes midler skal forvaltes med omhu for å sikre innbyggerne best mulig ytelser, og på en måte som viser respekt for skattebetalernes penger. Effektiv ressursbruk handler både om å gjøre de riktige tingene og om å gjøre dem på riktig måte. Å prioritere handler dermed også om å begrense ressursinnsatsen på mindre viktige områder.

En vellykket kommunereform vil være et viktig bidrag til en mer effektiv offentlig sektor. Arbeidet med kommunereformen er nærmere omtalt i Kommuneproposisjonen 2015. Regjeringen vil også endre skatte- og avgiftsforvaltningen for å rendyrke fagområdene og samle kompetanse i sterke enheter. Det legger til rette for økt effektivitet og bedre rettssikkerhet, jf. omtale i Prop. 93 S (2013–2014).

Tiltak for å fremme verdiskaping og øke produktiviteten i norsk økonomi er omtalt i avsnitt 3.7 i meldingen.

Regjeringens klimapolitikk

Klimautfordringen er global og krever globalt samarbeid. Regjeringen arbeider for en bred og ambisiøs internasjonal klimaavtale i tråd med togradersmålet og med konkrete forpliktelser om utslippsreduksjoner for både industriland og utviklingsland.

I Durban i 2011 ble partene til klimakonvensjonen enige om å starte arbeidet med en avtale for alle land med juridisk bindende karakter. Arbeidet skal avsluttes i 2015, og den nye avtalen skal gjelde fra 2020. Enigheten fra 2011 er et skritt på veien mot å oppheve skillet mellom industriland og utviklingsland som lenge har preget klimaforhandlingene. Partene ble også enige om å se på muligheten for å få til større utslippsreduksjoner før 2020. Landene som forhandler om en ny avtale, er enige om å utarbeide nasjonalt bestemte bidrag til en ny avtale i god tid før klimakonferansen i Paris i 2015, og fortrinnsvis innen første kvartal 2015 for de land som er klare. Bidragene vil danne grunnlag for forhandlinger om endelige forpliktelser i avtalen som skal ferdigstilles på konferansen i Paris.

Regjeringen vil føre en ambisiøs nasjonal klimapolitikk med en langsiktig omstilling til et lavutslippssamfunn innen 2050. Kapittel 5 i meldingen omtaler Norges internasjonale klimainnsats og satsing på grønn skatteomlegging, styrking av klimafondet, teknologi for fangst og lagring av CO2, samt utfasing av oljekjeler som grunnlast i Statsbyggs eiendommer.

Virksomheten til Det internasjonale valutafondet (IMF)

Det internasjonale valutafondet (IMF) har et ansvar for å fremme stabilitet i det internasjonale monetære systemet. Organisasjonen har vært viktig i arbeidet med å dempe de økonomiske skadene av finanskrisen og den statsfinansielle krisen i Europa. IMF har ekspertise på krisehåndtering og har bidratt med lån, analyser og råd. Siden finanskrisen startet har IMF inngått låneavtaler med 17 europeiske land. Den siste er avtalen med Ukraina fra april i år. I tillegg til Norges støtte gjennom IMF, Verdensbanken og EBRD foreslår regjeringen i forbindelse med revidert budsjett å øke den bilaterale bistanden fra Norge til Ukraina, jf. Prop. 93 S (2013–2014).

IMF vurderer regelmessig tilstanden i finanssektoren i de enkelte medlemsland. Vurderingen er obligatorisk for de landene som betyr mest for internasjonal finansiell stabilitet. Som følge av at de nordiske finansnæringene er store og tett vevd sammen, har IMF kommet til at de er systemviktige. Organisasjonen skal nå vurdere det norske finansmarkedet på ny. IMF skal heretter også vurdere utviklingen i norsk økonomi ved en såkalt artikkel IV-gjennomgang hvert år, i stedet for hvert annet år som tidligere.

IMF administrerer spesielle låneordninger med subsidiert rente for lavinntektsland på vegne av medlemslandene. Styret i IMF vedtok nylig å forlenge ordningene med fem år, slik at det kan inngås nye avtaler om lån som varer til og med 2020. Regjeringen er innstilt på å imøtekomme en varslet henvendelse fra IMF om også å forlenge den norske avtalen om lånemidler til lavinntektsordningene.

Virksomheten til IMF er nærmere omtalt i kapittel 7 i meldingen.

2.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er tilfreds med at regjeringen benytter revidert nasjonalbudsjett til kun å gjennomføre en nøktern revidering av budsjettet fordi den økonomiske utviklingen tilsier at det ikke er behov for større justeringer nå. Det er imidlertid fortsatt helt sentralt hvordan oljepengene brukes. Skal Norge opprettholde veksten i økonomien er det nødvendig å legge mer vekt på produktivitet og på tilbudssiden i økonomien. Disse medlemmer er derfor tilfreds med at regjeringens politikk for å satse mer på investeringer og kunnskap videreføres og styrkes.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av at regjeringen fører en ansvarlig økonomisk politikk basert på handlingsregelen for bruk av oljepenger. Budsjettpolitikken må innrettes slik at den styrker grunnlaget for et vekstkraftig næringsliv og gjør offentlig virksomhet mer effektiv. Det er viktig at økt bruk av oljepenger vris i retning av investeringer i kunnskap og infrastruktur og vekstfremmende skattelettelser. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen vil bygge sin politikk på forvalteransvaret og føre-var-prinsippet. Dette innebærer blant annet at regjeringen vil føre en offensiv klimapolitikk og forsterke klimaforliket.

Disse medlemmer viser til at veksten i norsk økonomi har vært høy siden årtusenskiftet sammenlignet med de fleste andre industriland. Vi har hatt en høy oljepris, og vi har også fått bedre betalt for andre varer vi selger til utlandet. Samtidig har prisene vært lave på flere varer som vi importerer. Dette har vært et gunstig bytteforhold for Norge. Økt aktivitet på norsk sokkel og økt bruk av oljeinntekter over statsbudsjettet har også bidratt til høy vekst i etterspørselen etter varer, tjenester og arbeidskraft. Disse medlemmer vil påpeke at oljenæringens kjøp av varer og tjenester forventes å flate ut og vil etter hvert falle.

Disse medlemmer peker videre på at veksten i norsk fastlandsøkonomi dempet seg gjennom 2013, og at det for 2014 anslås en vekst i BNP Fastlands-Norge på knapt 2 pst., om lag på linje med resultatet fra fjoråret. Anslagene for vekst i norsk økonomi er noe lavere enn lagt til grunn høsten 2013 og under gjennomsnittet for de siste 40 årene. Sysselsettingen ventes å vokse mer moderat de nærmeste årene. Ledigheten kan gå noe opp gjennom inneværende og neste år, fra 3,5 pst. nå til om lag 3 3/4 pst. Disse medlemmer viser til at avdempingen vi har sett i fastlandsøkonomien trolig har sammenheng med ubalanser som har bygget seg opp gjennom perioden med sterk inntektsvekst etter årtusenskiftet. Både boligpriser og husholdningenes gjeld er kommet opp på svært høye nivåer. Det kan ha bidratt til svakere vekst i etterspørselen etter boliger og forbruksgoder. Også i kommunesektoren er gjeldsnivået høyt. Samtidig begrenser høye kostnader produksjonen. Både tradisjonell utekonkurrerende industri, leverandører til oljenæringen og tjenestenæringer som tidligere var lite utsatt for konkurranse utenfra, merker at norsk arbeidskraft er dyr.

Disse medlemmer peker på at velferdsutviklingen i Norge på lang sikt i stor grad avhenger av vekstevnen i fastlandsøkonomien. Særlig sentralt er veksten i produktiviteten, som var svak i perioden 2006–2013. Disse medlemmer er derfor tilfreds med at regjeringen vil prioritere tiltak som fremmer verdiskaping og økt produktivitet i norsk økonomi. Dette vil bidra til å skape et robust, konkurransedyktig og mangfoldig næringsliv. Disse medlemmer vil påpeke at den største delen av vår nasjonalformue ligger i vår fremtidige arbeidsinnsats. Derfor er styrking av kunnskap og arbeidslinjen viktige fokusområder.

Disse medlemmer peker også på den stadig sterkere todelingen av norsk økonomi, der en økende andel norske arbeidsplasser har blitt stadig mer knyttet opp mot Norges olje- og gassinntekter. Dette har gjort velferdsstaten mer avhengig av en høy oljepris og mer sårbar for internasjonale konjunktursvingninger. Disse medlemmer peker på at usikkerheten om framvoksende økonomier har økt det siste året, og at vekstevnen i disse økonomiene kan være langt lavere enn det som tidligere er lagt til grunn. Et eventuelt tilbakeslag i framvoksende økonomier kan trekke ned prisene på olje og gass og andre råvarer, noe som vil ha negative virkninger for norsk økonomi.

Disse medlemmer viser til at regjeringen fører en politikk som har som formål å øke næringslivets konkurransekraft, og dermed styrke muligheten til å skape større verdier og trygge arbeidsplasser for fremtiden. Disse medlemmer peker på at de største forskjellene i Norge i dag er mellom de som er innenfor og de som er utenfor arbeidslivet, og at det derfor er en viktig politisk oppgave å ruste flest mulig til å delta i arbeidslivet og stå på egne ben. Gode generelle rammebetingelser for næringslivet, et stabilt skattesystem og bedre infrastruktur er viktige virkemidler for å sikre flest mulig yrkesdeltagelse og dermed små forskjeller mellom folk.

Disse medlemmer mener at skatt ikke er et mål, men et middel. Skatte- og avgiftssystemet skal brukes til å finansiere fellesgoder, sikre sosial mobilitet, oppnå mer effektiv ressursutnyttelse og gi bedre vilkår for norsk næringsliv. Det private eierskapet skal styrkes, og det skal lønne seg mer å jobbe, spare og investere. Skattesystemet skal også stimulere til mer miljøvennlig adferd. Disse medlemmer vil redusere det samlede skatte- og avgiftsnivået for å gi mer maktspredning, øke næringslivets verdiskaping og gi større frihet for familier og enkeltmennesker.

Disse medlemmer peker på at beregningsmodellen for innbyggertilskudd til kommunene for utgifter til barnehager ikke er treffsikker nok, og er tilfreds med at regjeringen har tatt initiativ til å gjennomgå denne i samarbeid med KS.

Disse medlemmer har merket seg innspillene som har kommet fra partene i arbeidslivet vedrørende permitteringsregelverket og vil følge utviklingen i arbeidsmarkedet nøye.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen arvet en norsk økonomi som er i god stand, med Europas laveste ledighet, høyere vekst enn i landene rundt oss og mange i jobb. Vi har hatt god vekst i antall private bedrifter. Statsfinansene er sterke, og bankene våre solide. Vi bor i et land preget av rettferdighet og mangfold. Rundt oss ser vi et Europa som fortsatt er preget av økonomisk krise. Statsgjelden når nye, høye nivåer, budsjettunderskuddene er store, og i mange land er den økonomiske aktiviteten fortsatt lavere enn i 2008. Nesten 27 millioner mennesker er arbeidsledige i Europa. Bak tallene er det mennesker som har mistet tryggheten og fått livet snudd opp ned. Spesielt gir den høye ungdomsledigheten grunn til bekymring. Det snakkes om en tapt generasjon i land som Spania og Hellas. Innsparinger og høy ledighet vil prege Europa i mange år framover.

Disse medlemmer viser til at Norge har blitt et bedre og mer rettferdig land de siste 8 årene. Ingen regjering har overtatt ansvaret for et land i bedre forfatning enn hva regjeringen utgått fra Høyre og Fremskrittspartiet gjorde. I perioden 3. kvartal 2005 til 3. kvartal 2013 ble det skapt 350 000 nye arbeidsplasser i landet. Mer enn to tredjedeler av sysselsettingsveksten kom utenfor offentlig sektor. Statens pensjonsfond ble mer enn tredoblet. Den høye verdiskapingen ble fordelt på en god måte mellom bedrifter og lønnstakere. De store pengene ble brukt på å styrke fellesskapsløsninger for alle foran skattekutt til de få. Norge var i perioden 2006–2013 et av svært få land der de økonomiske forskjellene mellom folk ble redusert. Disse medlemmer registrerer at sittende regjering har staket ut kursen for økte forskjeller. Disse medlemmer vil advare mot denne utviklingen.

Disse medlemmer viser til at revidert nasjonalbudsjett er en revisjon av det budsjettet som ble lagt frem i høst, med oppdaterte anslag for økonomien. Revidert nasjonalbudsjett er altså ikke tiden for nye, store satsinger. Det vil imidlertid kunne være problemstillinger som har oppstått etter at budsjettet ble lagt frem, som ikke var kjent da budsjettet gikk i trykken, og som bør adresseres allerede i forbindelse med revidert. Disse medlemmer konstaterer med skuffelse at regjeringen ikke benytter muligheten til å rette opp feilene fra tilleggsproposisjonen i høst.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets forslag til statsbudsjett for 2014 som gikk imot regjeringens økte oljepengebruk. Arbeiderpartiet hadde i sitt budsjettforslag likevel mer penger til viktige satsinger – på barnehageplasser, permitteringsordningen, bistand og kulturformål – fordi man stemte mot regjeringens usosiale skattekutt. 40 pst. av skattekuttene gikk til de om lag fire prosentene med de høyeste inntektene. Folk med lave og middels inntekter, og uten formue, ble avspist med rundt en femtiøring i skattekutt per dag. Disse medlemmer viser til at situasjonen for mange ville vært annerledes med Arbeiderpartiets budsjettforslag, eksempelvis ville en vært i rute med å få til to barnehageopptak i året, og det ville vært mer lønnsomt å jobbe. Disse medlemmer forholder seg imidlertid til det vedtatte budsjettet, og vil anvise sine omprioriteringer innenfor de foreslåtte rammene.

Da regjeringen økte kontantstøtten, la den til grunn at etterspørselen etter barnehageplasser ville bli redusert med 4 090 plasser. Fasiten viser at etterspørselen i stedet har økt. Behovet er om lag 4 500 plasser. Disse medlemmer finner det oppsiktsvekkende at regjeringen, som nå erkjenner at de bommet i sine anslag i høst, ikke gjør noe for å kompensere kommunene. Det er vel og bra at regjeringen skal utrede en ny beregningsmodell for etterspørselen, men kunnskapen om hvor mange som trenger plass finnes allerede. Familiene trenger ikke utredninger, de har behov for handling. Disse medlemmer er urolige for at den bevisste underfinansieringen som regjeringen legger opp til, vil tvinge kommunene til å kutte i andre viktige oppgaver. Kommunene opplever i tillegg reduserte skatteanslag for første gang på ti år, da dagens statsminister var kommunalminister. Disse medlemmer viser til at Kommunenes Sentralforbund i stortingshøringen om revidert nasjonalbudsjett meldte at svekket skatteinngang og regjeringens barnehagekutt vil kunne gå ut over kommunenes satsing på rus, psykiatri og skolehelsetjeneste. Disse medlemmer er kritiske til at en regjering som i høst satte rekord i oljepengebruk, og som øker oljepengebruken ytterligere i revidert nasjonalbudsjett, velger å nedprioritere disse viktige oppgavene.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i årets budsjett valgte å svekke permitteringsordningen. Innstrammingene medfører en dobling av kostnadene for arbeidsgiver ved permittering. Tilbakemeldingene fra næringslivet er at det blir for kostbart å bruke permittering som et virkemiddel for å beholde verdifull kompetanse i perioder med mindre aktivitet, og at en nå må gå rett til oppsigelser. Disse medlemmer viser til at LO og NHO i stortingshøringen kom med samstemt kritikk av regjeringens innstramminger. Ifølge disse organisasjonene bidrar regjeringen til at folk mister jobben. Boligprodusentenes forening skrev i sitt høringsinnspill til komiteen at:

«Det er svært skuffende at regjeringen ser bort fra at partene i arbeidslivet står samlet når det gjelder reversering av innstramningene i permitteringsregelverket som ble gjort gjeldende fra 1. januar 2014. Innstramningene øker faren for flere oppsigelser, skaper uforutsigbarhet for de ansatte og en ytterligere belastning spesielt for små og mellomstore bedrifter. Dagens regelverk har allerede ført til at bedriftene sier opp ansatte fremfor å permittere og dermed mister bedriftene viktig kompetanse. Offentlig statistikk bekrefter denne utviklingen.»

Disse medlemmer mener det er uklokt av regjeringen ikke å lytte til næringslivet, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene, spesielt i en situasjon hvor regjeringen selv varsler om noe svakere vekst og økende arbeidsledighet. Disse medlemmer ber regjeringen følge utviklingen i arbeidsmarkedet nøye.

Disse medlemmer viser til at Syria er rammet av verdens verste borgerkrig. Mer enn 120 000 mennesker er drept og 9 millioner mennesker er på flukt. Generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen har bedt om 1 mrd. kroner til humanitær bistand i Syria. Disse medlemmer mener regjeringen ligger langt unna det nivået som trengs.

Disse medlemmer mener regjeringen kaster bort muligheten til å rette opp egne feil fra budsjettet i høst. Barnefamilier, arbeidstakere og humanitær bistand prioriteres ned, til fordel for billigere vin og båtmotorer. Disse medlemmer mener regjeringen med sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett stiller feil diagnose for hvilken politikk Norge trenger, og tar nye skritt i feil retning.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til omtalen av Senterpartiets prioriteringer i revidert nasjonalbudsjett 2014 under kapittel 3.2.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at sammenliknet med de fleste andre europeiske land, er Norge i en svært heldig økonomisk situasjon, men at det ikke av den grunn mangler utfordringer det er viktig å ta tak i. Dette medlem uttrykker derfor undring over de prioriteringer regjeringspartiene og deres samarbeidspartnere har gjort i revidert nasjonalbudsjett.

Dette medlem viser til fjorårets komitébehandling av revidert nasjonalbudsjett, der det daværende borgerlige mindretallet skrev: «(…) Landet trenger en ny regjering etter 8 (sic) år med rødgrønt styre. Det er behov for nytenkning og en ny kurs på flere områder». Dette medlem kan for så vidt være enig i at den politiske styringen av Norge etter valget bærer preg av en ny kurs, men er usikker på hvorvidt omfattende overføring av penger og makt fra arbeidstakere, fra barnefamilier, fra distriktene, kort sagt fra folk flest til den rikeste prosenten i landet, kan sies å være særlig nytenkende. Ikke minst i ei tid der den internasjonale meningsbrytningen ellers domineres av behovet for mer omfordeling og mindre forskjeller.

Dette medlem vil påpeke at det er en tid for alt, og at hvor enn hyggelig økte taxfreekvoter og billigere båtmotorer er, finnes det tallfestede og udekkede behov i kommunene som er viktige for tusenvis av menneskers hverdag – behov som har oppstått som følge av regjeringens egen kuttpolitikk. Dette medlem merker seg for eksempel at verken advarslene fra partene i arbeidslivet, eller signalene om at flere vil bli sagt opp som følge av regjeringens endringer i permitteringsregelverket, har gjort særlig inntrykk på regjeringen. Dette medlem merker seg videre at regjeringspartiene har erkjent at det er bevilget for lite penger til barnehager og til lærlingeplasser i 2014, og vil i denne sammenheng sitere Khalil Gibran: «Ingen kan lære dere mer enn det som allerede ligger i dvale i dere når deres egen erkjennelse våkner». Å erkjenne tidligere feil skal roses, men i erkjennelsen ligger kun halve jobben. Dette medlem mener at regjeringspartienes samt Venstres manglende evne til å i sin helhet rette opp underfinansieringen av barnehagesektoren er spesielt påfallende, tatt i betraktning at kostnadene ved partienes populistiske taxfree- og båtmotorpolitikk tilsvarer det beløp som må til for å dekke opp de tapte barnehageplassene. Dette medlem mener derfor at erkjennelsen umulig kan være ekte – i erkjennelsens natur ligger viljen til å gjøre opp for seg.

Dette medlem mener de foreslåtte endringer i statsbudsjettet 2014 ikke synliggjør ambisjoner om å redusere økonomiske forskjeller og bidra til et mer rettferdig Norge og en mer rettferdig verden. Dette medlem viser til den humanitære krisen i Syria, og merker seg at regjeringen ikke har funnet rom for å verken ta imot flere flyktninger som trenger hjelp og beskyttelse, eller gi mer økonomisk nødhjelp til ofrene for borgerkrigen. Dette medlem vil påpeke at Syrias naboland, som alle er i en helt annen økonomisk og sosial situasjon enn Norge, har tatt imot den klart største andelen syriske flyktninger, i alt 2,5 millioner mennesker til nå, og mener Norge både har plass og råd til å hjelpe flere mennesker. Dette medlem mener det reviderte nasjonalbudsjettet i større grad bør gjenspeile Norges mulighet til å vise internasjonal solidaritet, og vil ta til orde for å prioritere dem som trenger det mest.

Dette medlem mener profilen i regjeringens politikk skaper et bilde av et mindre raust og mer innadvendt Norge, med et lavere ambisjonsnivå. I denne sammenheng vil dette medlem vise til ettergivenheten for diktaturet Kina i forbindelse med Dalai Lamas besøk til Norge i 2014, det nye stortingsflertallets vilje til å ratifisere en handelsavtale med Colombia som ikke sikrer grunnleggende menneskerettigheter, og regjeringens reduksjon i antall flyktninger som tas imot i Norge sammenliknet med den rød-grønne regjeringens forslag, som noen eksempler på en mindre solidarisk kurs i norsk politikk. Dette medlem mener regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett bekrefter dette bildet.

Dette medlem viser til at det manglende ambisjonsnivået også gjør seg gjeldende i norsk distriktspolitikk, og gjør oppmerksom på at Nord-Norge har opplevd stor og etterlengtet vekst senere år. Utviklingen har kommet som en følge av målrettet satsing innad i regionen og ikke minst som følge av den rød-grønne regjeringens satsing. For Sosialistisk Venstreparti har målet vært å fremme en landsdelsutvikling som er på nordlendingenes premisser, ikke på premissene til oljeselskaper, redere eller mineralselskaper.

Dette medlem mener at vi et halvår inn i den blå regjeringens første statsbudsjett kan se en helt ny utvikling. Regjeringen trekker systematisk ned den statlige satsingen gjennom en serie kutt, som økt arbeidsgiveravgift, en kommuneøkonomi med slagside mot Nord-Norge, store kutt i regional utvikling og avvikling av finnmarks- og svalbardtillegget i barnetrygden. Regjeringen svekker målrettet fiskeriene i nord gjennom regionalisering av leveringsforpliktelsene for torsketrålkvoter, strukturering av fiskebåter under 11 meter, kutt i marint verdiskapingsprogram, fjerning av satsing på markedsadgang for norsk fisk i utlandet, kutt i støtten til Nofima, og kutt i føringstilskudd, lineegningstilskudd og sikkerhetsopplæring for fiskere.

Dette medlem vil påpeke at regjeringen har lagt ned Direktoratet for økonomistyring sin avdeling i Tromsø, og vurderer å legge ned Veterinærinstituttet i Tromsø og Rettsgenetisk senter, og at de i tillegg vurderer å flytte Senter for kunst og kultur i utdanningen fra Bodø til Oslo. Dette medlem mener det er rom for å hevde at sjeldent har en landsdel blitt så hardt rammet innenfor ett budsjettår.

Dette medlem viser til spørretimen 28. mai 2014 og statsminister Erna Solbergs uttalelse:

«Veldig mye av statistikken viser at det går bra i Nord-Norge. Det er jeg glad for. Det betyr at det er et nytt, lønnsomt næringsliv, ikke minst knyttet til olje- og gassvirksomhet, som bidrar til å løfte regionen til ikke å være så avhengig av særordninger, slik at den i mye større grad i årene fremover faktisk kommer til å være et økonomisk tyngdepunkt i Norge.»

Dette medlem merker seg at regjeringen later til å tro at det er større gevinster for landsdelen i å orientere satsingen mer i retning av petroleum og mineraler enn for eksempel fiskeri, reiseliv og havbruk. Det er uklart hvilket faktagrunnlag denne strategien bygger på. Dette medlem viser til at fagrapportene fra regjeringens kunnskapsinnhenting om verdiskapning i reiseliv og fiskerinæringen i Lofoten, Vesterålen og Senja viste at fiskerinæringen og reiselivsnæringen både hver for seg og til sammen står for langt flere arbeidsplasser enn selv de aller fagreste løftene fra oljeindustrien.

Dette medlem mener derfor at regjeringens strategi ikke bare vil svekke velferden og de mest løfterike næringene i nord, den vil også gjøre nordlendingene mer avhengig av selskaper utenfra som aldri vil kunne skape tilsvarende utvikling og sysselsetting.

3. Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2014

3.1 Sammendrag

3.1.1 Rammer for finanspolitikken

Norge er et land med store muligheter. Vi har en åpen økonomi, en høyt utdannet befolkning og store naturressurser. Grunnlaget for vår felles velferd er den verdiskapingen som skjer i hele landet. Regjeringen vil basere sin politikk på at verdier må skapes før de kan deles. For at vi også i framtiden skal ha trygghet for velferd og pensjoner, er det nødvendig med høy sysselsetting og en omstillingsdyktig og vekstkraftig fastlandsøkonomi.

Regjeringen vil føre en ansvarlig økonomisk politikk basert på handlingsregelen for bruk av oljepenger. Budsjettpolitikken må innrettes slik at den bidrar til å styrke næringslivet og gjør offentlig virksomhet mer effektiv. Den økte bruken av oljepenger skal vris i retning av investeringer i kunnskap og infrastruktur, samt vekstfremmende skattelettelser. Den offentlige pengebruken skal innenfor handlingsregelens rammer tilpasses situasjonen i økonomien.

Veksten i norsk fastlandsøkonomi dempet seg gjennom 2013. For 2014 anslås det nå en vekst på knapt 2 pst., som er på linje med resultatet for fjoråret. Anslagene er noe lavere enn lagt til grunn i fjor høst. Avdempingen i fastlandsøkonomien har trolig sammenheng med ubalanser som har bygget seg opp gjennom perioden med sterk inntektsvekst etter årtusenskiftet. Boligpriser og husholdningenes gjeld har nådd høye nivåer. Samtidig begrenser høye kostnader produksjonen. Den økonomiske utviklingen tilsier ikke en mer ekspansiv finanspolitikk nå. Selv om presset i arbeidsmarkedet ser ut til å avta noe, er det lite ledig kapasitet innenlands. En for rask innfasing av oljeinntekter kan forsterke ubalansene.

Det vises til Meld. St. 2 (2013–2014) Revidert nasjonalbudsjett 2014 for nærmere omtale av den økonomiske politikken mv. Skatte- og avgiftspolitikken er nærmere omtalt i Prop. 94 LS (2013–2014) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga.

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet, der det bl.a. er korrigert for endringer i inntekter og utgifter som følge av konjunkturutviklingen, måler den underliggende bruken av oljeinntekter i budsjettet.

I saldert budsjett 2014 utgjorde det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet 139 mrd. kroner. Dette innebar en budsjettimpuls på 0,5 pst., målt som endringen i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge. Bruken av oljeinntekter ble anslått å ligge 55,5 mrd. kroner under forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland.

Regjeringens forslag til revisjon av 2014-budsjettet innebærer et strukturelt, oljekorrigert underskudd på 140,9 mrd. kroner. Det er 1,9 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i fjor høst. Lavere strukturelle skatter og avgifter bidrar til å øke underskuddet, mens lavere utgifter under folketrygden og økte utbytter trekker i motsatt retning. Utover dette har regjeringen funnet det riktig å foreslå økte utgifter på noen særskilte områder.

Budsjettimpulsen for 2014 anslås nå til 0,7 pst. Forventet fondsavkastning i 2014 anslås til 201,3 mrd. kroner. Bruken av oljepenger tilsvarer 2,8 pst. av anslått kapital i Statens pensjonsfond utland og anslås å ligge 60,4 mrd. kroner under forventet realavkastning.

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Statsbudsjettets oljekorrigerte budsjettunderskudd tilsvarer den faktiske bruken av oljeinntekter og vil bli dekket ved en tilsvarende overføring fra Statens pensjonsfond utland.

Det oljekorrigerte underskuddet i 2014 anslås nå til 146,3 mrd. kroner, mot 137,5 mrd. kroner i saldert budsjett. Økningen skyldes i hovedsak at anslaget for skatte- og avgiftsinntekter er redusert med 9,2 mrd. kroner. Økte inntekter utenom skatter og avgifter bidrar til å redusere det oljekorrigerte underskuddet med 2,3 mrd. kroner. Dette gjelder i hovedsak økte utbytter og inntekter fra salg av oppdrettskonsesjoner. Utgiftene utenom petroleumsvirksomhet øker med 1,8 mrd. kroner.

I anslaget for det oljekorrigerte budsjettunderskuddet er det tatt hensyn til nye anslag for renteinntekter og renteutgifter for statens kontantbeholdning mv. og statsgjelden. For disse størrelsene og overføringen fra Statens pensjonsfond utland, vil det eventuelt bli fremmet forslag om bevilgningsendringer i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet 2014 til høsten.

Veksten i statsbudsjettets utgifter

Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter anslås nå til 3,1 pst. fra 2013 til 2014, mot 2,5 pst. i saldert budsjett. Økningen i anslaget skyldes først og fremst at utgiftene i 2013 ble lavere enn ventet. Den nominelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter anslås nå til 6,2 pst., mot 5,6 pst. i saldert budsjett.

Det viser til proposisjonen for endringer på statsbudsjettet siden saldert budsjett og statsbudsjettets stilling.

3.1.2 Anmodningsvedtak

I denne proposisjonen omtales følgende anmodningsvedtak:

Anmodningsvedtak nr. 35, 26. november 2013 (Kunnskapsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2014 å vurdere skjermingsordninger for barnefamilier med dårlig råd og barn i barnehage.»

Anmodningsvedtak nr. 76, 4. desember 2013 (Kommunal- og moderniseringsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen følge Husbankens låneramme nøye for å vurdere om den er tilstrekkelig, og komme tilbake til Stortinget med forslag til en eventuell økning av lånerammen i revidert nasjonalbudsjett for 2014.»

Anmodningsvedtak nr. 268, 12. desember 2013 (Olje- og energidepartementet):

«Stortinget ber regjeringen legge frem en tidsplan for økningen i avkastningen fra fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging i forbindelse med revidert budsjett for 2014.»

3.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer forslag om følgende endringer i denne innstillingen:

Komiteens medlem fra Senterpartiet understreker at dette er en budsjettrevisjon, og at opplegget som presenteres under ikke gjenspeiler Senterpartiets politiske prioriteringer på alle områder. Dette medlem har valgt å prioritere enkelte områder der det er særlig påkrevd med en kursendring sammenlignet med regjeringens forslag.

Dette medlem mener at regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett 2014 tar for lite hensyn til behovene i næringslivet og distriktene. Senterpartiet vil føre politikk som gir grønne byer, levende distrikt og små forskjeller. For å oppnå disse målene er det nødvendig med aktiv bruk av politiske virkemidler, i form av lovgivning og budsjettprioriteringer. Senterpartiet ser med bekymring på regjeringens nedprioritering av norske distrikter og dens fordelingspolitikk, som fører til større forskjeller.

Dette medlem forutsetter derfor at regjeringen følger opp sitt eget løfte om å kompensere bortfall av arbeidsgiveravgift, herunder sektorunntak, krone for krone. Dette medlem mener videre at regjeringen bør lytte til næringslivets protester mot innstrammingen i permisjonsregelverket, og reversere denne endringen. Dette medlem mener i tillegg at regjeringen snarest mulig bør renotifisere treforedlingsindustriens fritak for elavgift. Dette medlem mener at klimasatsingen til regjeringen og dens samarbeidspartnere er for svak. Dette medlem vil styrke Norges klimainnsats gjennom å styrke vindkraftsatsingen, og iverksette tiltak som gjør at en større andel av de grønne sertifikatene blir brukt i Norge.

Dette medlem er bekymret over regjeringens signaler når det gjelder sentralisering av beredskapstjenester. Dette medlem vil videre prioritere økning av fengselskapasiteten, samt styrking av rettssikkerheten gjennom å få på plass lyd- og bildeopptak i norske rettssaler snarest. Dette medlem mener videre at det er rom for effektivisering i Politidirektoratets egen organisasjon. Samtidig mener dette medlem at Lærdal kommune må få gjenoppbyggingsmidler i tråd med Fylkesmannens tilråding.

Dette medlem mener at regjeringens forslag må ta høyde for at anslagene de la til grunn når det gjelder behov for barnehageplasser underestimerte behovet. Forliket som ble inngått med Kristelig Folkeparti og Venstre styrket innsatsen noe, men langt fra nok. Derfor foreslår dette medlem å øke beløpet betydelig utover det som ligger i forliket. Dette medlem er samtidig bekymret over konsekvensene regjeringens regnefeil vil kunne få for lærling-situasjonen. Derfor foreslår dette medlem å øke bevilgningen til lærlinger for å dekke økt tilskudd til lærebedrifter.

Dette medlem vil styrke merverdikompensasjonsordningen for idrettsanlegg, og ber i tillegg regjeringen sørge for oppstart av bygging av Arkivverkets fellesdepot og Norsk helsearkiv på Tynset, slik det var foreslått av den rød-grønne regjeringen.

Dette medlem mener at regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett bør forbedres når det gjelder dyrevelferd, produksjon av trygg mat, og næringsutvikling rundt lokalmat og turisme. På dette grunnlag fremmer dette medlem forslag om at kuttene til ekstra veterinærvakt i bynære områder skal reverseres. Videre fremmes det forslag om opprettelse av prøveprosjekt for ordning med dyrepoliti, samt forskning på antibiotikaresistens og smitteoverføring mellom dyr og mennesker (zoonoser). Dette medlem foreslår videre at prosjektet «Mat langs norske turistveger» videreføres. Dette medlem foreslår videre at det prioriteres midler til mer effektivt uttak av rovvilt, av hensyn til beitenæring og miljøvennlig kjøttproduksjon.

Dette medlem viser til at regjeringen snarere har prioritert å subsidiere økt alkoholbruk i Norge gjennom oppmyking av taxfree-regelverket, samt fjerning av avgift på båtmotorer, fremfor å satse på tiltak som har positiv effekt på folkehelse og næringsliv. Dette medlem ber regjeringen om å gjeninnføre frukt og grønt i skolen, fremfor å oppfordre til økt alkoholbruk.

Dette medlem viser for øvrig til Senterpartiets prioriteringer i revidert nasjonalbudsjett 2014 i tabell i innstillingens kapittel 6.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Prop. 93 S (2013–2014) og vil understreke at revidert nasjonalbudsjett ikke skal være en arena for politiske omkamper, men en budsjettjustering hvor budsjettet kan justeres for å møte nye eller voksende utfordringer. Dette medlem velger derfor å prioritere viktige velferdssaker som likestilling, barnehageplasser, lærlingeplasser, tannhelse, tryggere arbeid for ansatte i industrien, og solidaritet med ofrene for de humanitære krisene i Syria og Den sentralafrikanske republikk. Dette medlem vil understreke viktigheten av å ikke sette ofre for kriger og humanitære kriser opp mot hverandre, og vil i denne sammenheng påpeke at krisen i Syria påkaller reell solidaritet, ikke kutt i allerede vedtatte bistandsbudsjett.

Dette medlem mener Stortinget må vise langt større vilje til å stoppe de menneskeskapte klimaendringene, og foreslår i den forbindelse bl.a. økninger i CO2-avgiften, og økt innsats for jernbane framfor veiforslagene regjeringen har lagt fram.

Samlet foreslår Sosialistisk Venstreparti omprioriteringer for om lag 1,7 mrd. kroner. Innenfor denne rammen har dette medlem valgt hovedprioriteringer som det fremkommer av tabellen under. Dette medlem viser for øvrig til de enkelte merknadene i Innst. 260 S (2013–2014) og Innst. 261 L (2013–2014).

4. Avgiftsendringer

4.1 Oppheve båtmotoravgiften

Sammendrag

Båtmotoravgifta er ei fiskal avgift og gjeld båtmotorar med minst 9 hestekrefter. Statens inntekter frå avgifta er for 2014 berekna til 175 mill. kroner.

Særavgifta på båtmotorar blei innført i 1978 i samband med økonomiske innstrammingstiltak og for å dempe auken i det private forbruket. Det blei òg vist til at særavgifta kunne medverke til å vri etterspurnaden mot mindre og billegare motorar, noko som blei rekna for tenleg ut frå ein miljø- og ressurssynsvinkel. Det har i seinare tid skjedd ei stor utvikling for motorar kor både forureining og støy er redusert. Det er eksempel på motorar kor forbruket av drivstoff er redusert mellom 20 og 50 pst. jamført med tidlegare utgåve av motoren. Lokal forureining frå båtmotorar er truleg også mindre frå nyare båtmotorar enn frå eldre motorar. Drivstoff til båtar har dessutan CO2-avgift som prisar utsleppet av CO2.

I praksis er båtmotoravgifta den av dei tradisjonelle vareavgiftene som har flest saker overfor privatpersonar for ulovleg innførsel. Det er dessutan fleire tilfelle med feilklassifisering av motorar. Dette gjer at avgifta er forholdsvis ressurskrevjande for avgiftsstyresmaktene. Til skilnad frå eingongsavgifta som gjeld bilar, kor det blir tatt omsyn til eit bruksfrådrag i avgifta ved import av brukte bilar, har båtmotoravgifta same sats uavhengig av om det er ein ny eller brukt motor.

Regjeringa foreslår å oppheve særavgifta på båtmotorar med verknad frå 1. juli 2014. Endringa blir anteken å gi eit provenytap på om lag 100 mill. kroner påløpt og 90 mill. kroner bokført i 2014. Ei oppheving av avgifta kan medverke til utskifting til meir drivstoffgjerrige og miljøvenlege båtmotorar.

Det kan bli seld nokre færre båtmotorar frå forslaget blir offentleggjort til avgifta blir oppheva 1. juli. Det kan ha mellombelse negative økonomiske verknader for mellom anna dei som forhandlar båtmotorar. Når avgifta er oppheva, vil etterspurnaden bli høgare enn i dag som følgje av at det blir rimelegare å kjøpe båtmotorar. Dei som eig båtmotorar, vil få eit verdifall på motorane. Fordi avgifta utgjer ein relativt liten del av prisen på motorar og båtar, er dei uheldige verknadene små, og det er derfor forsvarleg å oppheve avgifta frå 1. juli, og ikkje redusere den over noko tid.

Forhandlarane kan ha ubrukte motorar og båtar med motor kor avgifta allereie er betalt. Departementet foreslår ei fullmakt til å gi reglar om opphevinga, og om at avgift kan bli refundert for ubrukte motorar som er på lager. Det kan auke provenytapet i 2014 noko, men omfanget er usikkert. Det må setjast klare vilkår og fristar for slik attendebetaling, og det er ikkje ønskjeleg at avgiftsstyresmaktene skal bruke store ressursar for å handtere dette i ein overgangsperiode.

Departementet viser til forslag til vedtak om endring i vedtak om avgift på båtmotorer.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til avgiftsvedtak under kapittel 8 Komiteens tilråding.

4.2 Endring av avgiftsfrie kvoter ved privat innførsel av alkohol og tobakk

Sammendrag

Den avgiftsfrie kvoten for innførsel av tobakk er på 200 sigarettar eller 250 gram andre tobakkvarer, til dømes snus eller rulletobakk, og 200 blad sigarettpapir. Av alkohol kan ein ha med seg 1 liter brennevin, 1,5 liter vin og 2 liter øl. Ein kan bytte ut brennevinskvoten i 1,5 liter av anten vin eller øl, medan ein kan bytte ut vinkvoten i øl, liter for liter. Kvoten er til eige personleg/privat bruk og ein kan ikkje selje den vidare til andre. Kvoten for avgiftsfri innførsel av alkohol og tobakkvarer går fram av Finansdepartementet si forskrift 17. desember 2008 nr. 1502 til lov om toll og vareførsel (tollforskrifta).

Eit avgrensa avgiftsfritak for personar som reiser til eller frå utlandet medverkar til ei smidig grensepassering. Samtidig kan taxfree-handel bidra til noko auka forbruk av taxfree-varer og til at avgiftspliktig innanlandsk omsetning, mellom anna gjennom Vinmonopolet, vert redusert.

Som nemnt er kvoten til eige personleg/privat bruk, men det er grunn til å tru at nokre tar inn avgiftsfrie tobakkvarer for andre. Det er stor privat vinning ved å kjøpe i utlandet eller i taxfree-butikkane på grunn av det særskilt høge avgiftsnivået på tobakkvarer i Noreg.

Av omsyn til dei reisande foreslår regjeringa ei endring i reglane slik at ein kan bytte ut heile kvoten for tobakkvarer med maksimalt 1,5 liter vin. I tråd med reglane i dag bør ein kunne bytte den nye kvoten for vin i øl, liter for liter. Forslaget inneber at reisande kan ta med seg meir vin eller øl frå andre land eller frå taxfree-butikkar på ferjer og flyplassar dersom dei ikkje bruker kvoten sin for tobakk. Auka privat innførsel fører til at innanlandsk avgiftspliktig omsetning går ned. Samtidig forventar ein ein liten reduksjon i avgiftsfri omsetning av tobakkvarer. Dette skuldast at endringa truleg vil bidra til at nokre vil nytte kvoten for vin eller øl sjølve framfor å kjøpe med tobakkvarer for andre.

På usikkert grunnlag kan ein anslå at moglegheita til å bytte den avgiftsfrie kvoten for tobakkvarer med 1,5 liter avgiftsfri vin eller øl gir eit provenytap på rundt 100 mill. kroner påløpt og 80 mill. kroner bokført i 2014. Det er lagt til grunn at ein gjennomfører endringa frå 1. juli 2014.

Finansministeren har kompetanse til å justere tollforskrifta, men endra inntektsløyving krev eit eige stortingsvedtak. Ein vil komme tilbake til meir detaljerte reglar om ordninga etter at Stortinget sitt vedtak ligg føre. Det er på vanleg måte toll- og avgiftsetaten som må stå for den praktiske gjennomføringa av endringane gjennom endringar av gjeldande løyver for tollager C, jf. tollforskrifta § 4-30-13. Regjeringa foreslår at ein reduserer inntektsløyvinga i statsbudsjettet 2014 under kapittel 5521 post 70 Merverdiavgift med 20 mill. kroner og kapittel 5526 post 70 Avgift på alkohol med 100 mill. kroner. Ein aukar samtidig inntektsløyvinga under kapittel 5531 post 70 Avgift på tobakkvarer mv. med 40 mill. kroner. Departementet viser til forslag til vedtak i Prop. 93 S (2013–2014) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2014.

Komiteens merknader

Komiteen viser til de respektive merknader under de aktuelle poster.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, går imot regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti går imot regjeringens forslag om endringer av avgiftsfrie kvoter ved privat innførsel av alkohol og tobakk. Disse medlemmer mener det er feil prioritering å subsidiere økt bruk av alkohol.

Komiteen viser til at som følge av komiteens sammensetning, vil tilrådingen under kap. 5521 post 70 fremmes av komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Komiteen viser til at Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre i utgangspunktet utgjør flertallet i Stortinget.

4.3 Elavgift – redusert sats til industrien m.m. og fritak for treforedlingsindustrien

Sammendrag

Særavgifta på elektrisk kraft er 12,39 øre per kWh i 2014. Kraft som blir brukt til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosessar er friteken. Fritaket omfattar storparten av forbruket i den kraftintensive industrien. Annan industri betalar redusert sats (0,45 øre per kWh) for kraft som blir nytta i produksjonsprosessen, medan energiintensive foretak i treforedlingsindustrien som deltek i godkjent program for energieffektivisering (PFE-ordninga) har fritak for kraft som blir nytta i produksjonsprosessen. EFTA sitt overvakingsorgan (ESA) har godkjent redusert sats til industrien m.m. og fritak for treforedlingsindustrien som deltek i PFE-ordninga som offentleg støtte fram til 30. juni 2014.

Den reduserte satsen til industrien m.m. kan halde fram etter retningslinjene for miljøstøtte og fell inn under det alminnelege gruppeunntaket for støtte til miljøtiltak. Nærings- og fiskeridepartementet vil i samråd med Finansdepartementet sende ei forenkla melding til ESA om vidareføring av den låge satsen til industrien m.m.

PFE-ordninga omfattar storparten av forbruket av elektrisk kraft i treforedlingsindustrien. Det er i dag åtte bedrifter som brukar ordninga, medan til saman 13 bedrifter har vore inne i ordninga dei siste åra. Reduksjonen skuldast i hovudsak konkursar og nedleggingar pga. svak lønnsemd. Bedriftene som deltek i ordninga i dag, sparar om lag 16 mill. kroner årleg i avgift. Bedriftene forpliktar seg samtidig til å innføre system for energileiing og kartleggje og gjennomføre ulike effektiviseringstiltak.

Finansdepartementet vil i samråd med Nærings- og fiskeridepartementet og Olje- og energidepartementet notifisere ei vidareføring av fritaket for treforedlingsindustrien til ESA. Fordi førebuingsarbeidet med notifikasjonen vil krevje noko tid, og på grunn av tida til sakshandsaming i ESA er det ikkje truleg at ESA kan gjere eit vedtak før 1. juli 2014. Finansdepartementet må derfor mellombels oppheve gjeldande fritak frå 1. juli 2014. Opphevinga inneber at treforedlingsindustrien må betale redusert sats inntil avklaring med ESA. Regjeringa vil uansett arbeide for at ESA skal godkjenne fritaket slik at det gjeld frå 1. juli 2014. Dersom ESA godkjenner fritaket med verknad frå 1. juli 2014, vil treforedlingsindustrien få avgifta refundert. Departementet viser til forslag om mellombels oppheving av vedtaket om avgift på elektrisk kraft § 2 fyrste ledd bokstav h.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til avgiftsvedtak under kapittel 8 Komiteens tilråding.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringens mål er at treforedlingsindustrien som i dag tilfredsstiller krav til fritak for elavgift i Norge, fortsatt skal ha fritak for denne avgiften. Ny notifikasjon av fortsatt fritak for elavgift for treforedlingsindustrien er imidlertid ennå ikke på plass, og som et sikkerhetstiltak i påvente av endelig notifisering innføres elavgift med redusert sats som et midlertidig tiltak fra 1. juli 2014. Disse medlemmer vil understreke at det er regjeringens hensikt å arbeide for at ESA godkjenner fritaket med virkning fra og med 1. juli 2014, slik at innbetalt avgift kan tilbakebetales når notifisering av fortsatt fritak for elavgiften er på plass.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at regjeringen nå har igangsatt arbeidet med en videreføring av fritak for elavgift for treforedlingsindustri som utløper 30. juni 2014, gjennom å forberede en notifisering av videreføring av fritaket til ESA.

Disse medlemmer er kjent med at ESAs godkjennelse av fritaket i perioden 2004–2014 har vært gitt slik at energiintensiv industri kan omfattes av et fritak mot deltagelse i Program for energieffektivisering og at dette har gitt gode resultater i form av mer effektiv energibruk.

Forberedelsene med notifikasjonen og behandlingen av i ESA vil imidlertid ta tid, slik at fritaket oppheves fra 1. juli 2014 og treforedlingsindustrien må betale en redusert sats inntil videreføring av fritaket eventuelt er avklart med ESA. Disse medlemmer er kjent med at industrien har etterlyst regjeringens engasjement i denne saken. Regjeringens arbeid er igangsatt for sent til å videreføre ordningen fra 1. juli 2014. Det er alvorlig for treforedlingsindustrien, en industri som regjeringen Stoltenberg II iverksatte flere tiltak for å støtte opp om den videre utviklingen av. I et felles brev fra Fellesforbundet og Norsk Industri til regjeringen av 24. januar i år understreker organisasjonene følgende:

«Det er svært viktig at myndighetene starter dette arbeidet allerede nå og at effekten av energieffektiviseringsordningen dokumenteres gjennom en rapport fra NVE. Det er av helt avgjørende betydning for treforedlingsindustrien i Norge at avgiftsfritaket videreføres. I en presset bransje er dette et av de viktigste tiltakene som kan bidra til å opprettholde konkurransekraften til denne industrien i Norge, samtidig som dette bidrar til å sikre fortsatt aktivitet i hele den skogbaserte verdikjeden.»

Ifølge Norske Skog øker elavgiften kostnadene for bedriftene, forverrer reell konkurransekraft og reduserer tilgjengelige midler til energieffektivisering.

Disse medlemmer reagerer på at regjeringen ikke har igangsatt arbeidet med notifiseringen tidligere og vil understreke viktigheten av at en videreføring av ordningen notifiseres til ESA så raskt som mulig.

5. Forslag under det enkelte departement

5.1 Utenriksdepartementet

5.1.1 Kap. 100 Utenriksdepartementet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Stortingsrepresentant Jens Stoltenberg tiltrer stillingen som generalsekretær i NATO 1. oktober 2014. I den forbindelse foreslås det å øke bevilgningen på posten med 6,9 mill. kroner. Økningen skal dekke lønn, reiser og andre driftsutgifter som vil påløpe for Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet. Det vil også være utgifter til en interimstab som skal bistå i forberedelsene fram til tiltredelsen 1. oktober. Videre skal bevilgningsøkningen dekke utgifter til norske medarbeidere i generalsekretærens stab etter tiltredelsen, herunder lønnsutgifter til en militært tilsatt.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.1.2 Kap. 103 Regjeringens fellesbevilgning for representasjon

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Av sikkerhetsmessige grunner er det nødvendig å leie deler av nabobygget til statsministerboligen. Merutgiftene i 2014 er beregnet til 1,2 mill. kroner.

Det foreslås at bevilgningen på posten økes med 1,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.1.3 Kap. 117 EØS-finansieringsordningene

Post 75 EØS-finansieringsordningen 2009–2014, kan overføres, og post 76 Den norske finansieringsordningen 2009–2014, kan overføres

Sammendrag

Den norske kronen har svekket seg betydelig fra det anslaget som ble lagt til grunn i saldert budsjett for 2014. Nye anslag for EØS-finansieringsordningene 2009–2014 viser at svekkelsen av kronen overfor euro kan gi økte utgifter på om lag 300 mill. kroner i 2014. Det foreslås derfor å øke bevilgningene under kap. 117 post 75 med 160 mill. kroner og kap. 117 post 76 med 140 mill. kroner.

Programmene under EØS-finansieringsordningene er nå inne i en driftsfase. Selv om prosjektene er startet opp i de fleste programmene, er det fortsatt usikkerhet knyttet til utbetalingsanslagene for 2014.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.1.4 Kap. 152 Bistand til Midtøsten og Nord-Afrika

Post 78 Regionbevilgning for Midtøsten og Nord-Afrika, kan overføres

Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås økt med 83 mill. kroner til dekning av økte utgifter til den sivile transporten av kjemiske våpen ut av Syria. Gjennomføringsperioden for Sikkerhetsrådsresolusjon 2118 om uttransporteringen av de kjemiske våpnene er utvidet til utløpet av juni 2014.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.1.5 Kap. 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 10 mill. kroner. Utviklingshuset, lokalisert i den gamle Stasjonsmesterbygningen på Vestbanetomta, ble besluttet nedlagt i 2013. Leiekontrakten med Statsbygg er sagt opp. Forslaget innebærer også noe endret innretting av Norads arbeid med informasjon om norsk utviklingspolitikk.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag

Komiteens medlem fra Senterpartiet understreker viktigheten av frivillige organisasjoners opplysningsarbeid om globale utviklingsspørsmål, for å sikre en bred og kritisk debatt om utviklingspolitikk i Norge. Dette medlem ser behovet for at midlene som bevilges til dette blir brukt på best mulig måte, samtidig som organisasjonene får tilstrekkelig forutsigbarhet for sitt arbeid.

5.1.6 Kap. 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter

Post 71 Humanitær bistand, kan overføres

Sammendrag

FN ber i 2014 om totalt 15,7 mrd. dollar i humanitær støtte til 23 ulike humanitære kriser. Dette beløpet er det høyeste noensinne. Per mai er bare 24 pst. av disse appellene dekket. De mest omfattende humanitære behovene er i forbindelse med krisene i Sør-Sudan, Den sentralafrikanske republikk og Syria. Norge er allerede en betydelig humanitær giver, men på bakgrunn av krisen i Sør-Sudan foreslås det ytterligere norske bidrag. I Sør-Sudan varsler FN om stor fare for hungersnød som kan berøre opp mot 7 millioner mennesker. I denne situasjonen er det avgjørende at FN og de humanitære organisasjonene kan få inn nok mat til landet før regntiden starter. I tillegg er det en økende strøm av flyktninger fra Sør-Sudan til nabolandene Kenya, Uganda og Etiopia. Dersom de humanitære behovene i den forbindelse ikke dekkes raskt, kan flyktningsituasjonen ha en farlig destabiliserende effekt.

Det foreslås at bevilgningen på posten økes med 166,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke viktigheten av å bistå ofrene for den akutte humanitære krisen i Syria. Dette medlem mener det ville være uheldig å sette lidende i verden opp mot hverandre ved å finansiere hjelp til Syria ved å kutte i nødhjelp og bistand til andre land. Dette medlem foreslår derfor å styrke bevilgningen med 200 mill. kroner til nødhjelp til ofrene for krigen i Syria. Dette medlem viser videre til forslag om å legge til rette for å ta imot opp til 5 000 syriske flyktninger, jf. kap. 167 post 21.

Dette medlem viser videre til behovet for nødhjelp til Den sentralafrikanske republikk, og foreslår å styrke bevilgningen med 50 mill. kroner til nødhjelp.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Post 72 Menneskerettigheter, kan overføres

Sammendrag

Det foreslås å øke støtten til FNs høykommissær for menneskerettigheter og frivillige organisasjoner som arbeider for å fremme sivile og politiske rettigheter. I flere land er handlingsrommet for menneskerettighetsforsvarere og demokratisk opposisjon under sterkt press. Det er blant annet en bekymringsfull tendens at lovgivning og praksis begrenser muligheten til fredelige protester, frie ytringer og forsamlings- og foreningsfrihet.

Det foreslås at bevilgningen på posten økes med 5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til den viktige arenaen for menneskerettighetsforkjempere og -debatt som Oslo Freedom Forum (OFF) har utviklet seg til å bli. Flertallet er kjent med at OFF har behov for en styrket bevilgning for å kunne gjennomføre høstens planlagte arrangement, bl.a. grunnet uforutsette kanselleringskostnader i vår. Flertallet foreslår derfor å øke bevilgningen med 1 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 6 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener det er positivt at bevilgningen til nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter ble økt med 109,7 mill. kroner i statsbudsjettet 2014, og videre med 5 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett 2014. Dette medlem deler regjeringens bekymring for tendensen mot at lovgivning og praksis begrenser muligheten til fredelige protester, frie ytringer og forsamlings- og foreningsfrihet. Eksempelvis skildrer Amnesty International situasjonen i Tibet som særdeles anspent, ettersom kinesiske myndigheter har stått for en gradvis opptrapping av undertrykkingen. Den vanskelige menneskerettighetssituasjonen i Tibet krever derfor spesiell oppfølging.

På denne bakgrunn mener dette medlem at de ekstra midlene som er foreslått i revidert nasjonalbudsjett, skal brukes i arbeidet med å styrke demokratiutviklingen i Tibet.

5.1.7 Kap. 164 Fred, forsoning og demokrati

Post 70 Fred, forsoning og demokratitiltak, kan overføres

Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås økt med 35 mill. kroner til dekning av påløpte utgifter til den sivile transporten av kjemiske våpen fra Syria.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 73 Andre ODA-godkjente OSSE-land, kan overføres

Sammendrag

Ukraina befinner seg i en svært vanskelig politisk og økonomisk situasjon. I løpet av kort tid har en allerede kritisk situasjon utviklet seg til en akutt krise. Det er i norsk interesse å bidra til å stabilisere Ukraina. Det vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse.

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 130 mill. kroner. Dette vil gjøre det mulig å gi totalt 150 mill. kroner i støtte til Ukraina i 2014. Videre omfatter økningen 20 mill. kroner til økt innsats i Moldova.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag

5.1.8 Kap. 167 Flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA)

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Flyktningutgifter i Norge som er godkjent som utviklingshjelp (ODA), forventes redusert med 406,6 mill. kroner i 2014, til 1 704,2 mill. kroner. Reduksjonen skyldes at forventet antall asylsøkere er lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett 2014. Bevilgningen på posten dekker deler av utgiftene til tiltak som bevilges over budsjettene til Justis- og beredskapsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Disse utgiftene refunderes over Utenriksdepartementets kap. 167 post 21 og motsvares av tilsvarende inntektsbevilgninger under ovennevnte departementer. Det vises til nærmere omtale under disse departementene.

Det foreslås at bevilgningen på posten reduseres med 406,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Dokument 8:43 S (2013–2014) om å ta imot opp til 5 000 syriske flyktninger i 2014, og Innst. 224 S (2013–2014), og sitt partis merknader som framgår der. Dette medlem viser til at flyktningekatastrofen i Syria har utviklet seg til å bli en humanitær katastrofe. Dette medlem viser til at det per 14. mai 2014 er 6,5 millioner internt fordrevne i Syria og 2,5 millioner identifiserte syriske flyktninger i naboland, og at det er Syrias naboland som mottar den desidert største andelen flyktninger. De fattige nabolandene Libanon og Jordan har alene tatt imot nesten halvparten av de syriske flyktningene, og disse landene har åpenbart et sterkt behov for bistand til å håndtere situasjonen. Dette medlem mener det er viktig at Norge og det internasjonale samfunnet stiller opp. Å gi syrere beskyttelse kan ikke være en oppgave for bare noen få land. Norge må ta sin del av ansvaret for å bidra til at syriske flyktninger får beskyttelse. Den stadig forverrede situasjonen i Syria gjør at det haster med å sette i gang dette arbeidet, og dette medlem mener derfor at Stortinget snarest må opprette et program for å ta imot flere syriske flyktninger, slik det for eksempel ble gjort i forbindelse med krigen i Kosovo i 1999, slik det blir foreslått i Dokument 8:43 S (2013–2014). Dette medlem mener Norge må styrke arbeidet for å hjelpe syriske flyktninger, og i samarbeid med UNHCR sørge for at et større antall syriske flyktninger i flyktningleirene i Syrias naboland blir hentet til og gjenbosettes i Norge. Det må også legges til rette for at syriske borgere som allerede befinner seg i Norge og som har familiemedlemmer på flukt fra krigen, får anledning til å få sine slektninger til Norge slik at de kan bli gjenforent her. Dette medlem foreslår å bevilge i alt 600 mill. kroner til å sette i gang innsatsen for å ta imot opp til 5 000 syriske flyktninger.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

5.1.9 Kap. 171 Multilaterale finansinstitusjoner

Post 70 Verdensbanken, kan overføres

Sammendrag

Det er bevilget 35 mill. kroner til kapitaløkningen i Den internasjonale bank for gjenoppbygging og utvikling (IBRD). Som følge av endringer i valutakurser foreslås bevilgningen på posten redusert med 3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Andre saker

Skatteparadiser – Norfund

Sammendrag

Regjeringen legger stor vekt på det internasjonale arbeidet mot finansielt hemmelighold, hvitvasking, økonomisk kriminalitet, skatteunndragelser og terrorfinansiering som gjøres i OECD, Global Forum on Transparency and Exchange of Information for Tax Purposes, Financial Action Task Force (FATF) og G20-landene. Regjeringen vil derfor legge opp til at Norfunds bruk av tredjeland ved investeringer skjer i samsvar med internasjonale retningslinjer og at Norfunds retningslinjer på dette området skal være i samsvar med de regler som gjelder for øvrige statlige selskaper og fond.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

5.1.10 Andre merknader og forslag fremkommet under komiteens behandling

Bistand

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke viktigheten av målet om at 1 prosent av BNI fortsatt skal gå til bistand. Regjeringen ser i tilleggsproposisjonen ut til å videreføre dette med en samlet økning til å finansiere sivil transport av kjemiske våpen fra Syria og bistand til Sør-Sudan, Syria, Ukraina mv. på til sammen 420 mill. kroner. Dette er etter disse medlemmers syn viktig for hvordan Norge skal oppfattes i verden, og for å føre en fortsatt aktiv politikk mot større ulikheter internasjonalt.

Disse medlemmer er opptatt av at Norge gjør mer for å møte den humanitære katastrofen i Syria. De humanitære konsekvensene av borgerkrigen i Syria er av de verste i moderne tid. Over 120 000 er drept. Ni millioner er på flukt. 12 millioner er rammet. Norge kan og bør gjøre en forskjell. Disse medlemmer vil forsterke den samlede innsatsen overfor Syria med 1 mrd. kroner i 2014. Den økte innsatsen bør settes inn både til humanitær nødhjelp, innsats for flyktninger og utdanning for barn i konfliktområder. Den humanitære støtten bør kanaliseres gjennom FN, de norske og internasjonale hjelpeorganisasjonene og den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC). Etter disse medlemmers syn bør Norge også ta sin del av ansvaret ved å ta imot flere overføringsflyktninger fra Syria. Norge må legge stor vekt på flyktningekommissærens prioriteringer når vi fordeler innsatsen mellom ute og hjemme.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en anvisning av omdisponeringer innenfor den samlede bistandsramma, slik at den samlede innsatsen overfor Syria styrkes med 1 mrd. kroner i 2014.»

5.2 Kunnskapsdepartementet

5.2.1 Kap. 200 Kunnskapsdepartementet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Kostnadene ved nytt lønns- og personalsystem for departementene har blitt noe høyere enn forutsatt. På bakgrunn av dette foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 0,2 mill. kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen under Kommunal- og moderniseringsdepartementets kap. 510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, post 1 Driftsutgifter, jf. nærmere omtale under kap. 510 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.2.2 Kap. 225 Tiltak i grunnopplæringen

Post 64 Tilskudd til opplæring av unge asylsøkere og barn av asylsøkere

Sammendrag

Endrede prognoser for belegg i mottak og omsorgssentre gir et mindrebehov på 17,7 mill. kroner i tilskudd til grunnskoleopplæring.

Fra høsten 2014 innføres det en lovfestet rett til videregående opplæring for asylsøkere i alderen 16 til 18 år. Bevilgningen ble økt med 15,4 mill. kroner i saldert budsjett 2014 som følge av dette. For å få en enkel og enhetlig tilskuddsforvaltning, bør refusjonen til fylkeskommunene følge samme etterskuddsvise utbetalingsmodell som benyttes for grunnskoleopplæring. Det vil innebære at kompensasjon for videregående opplæring høsten 2014 bevilges i budsjettet for 2015. Dette medfører et redusert bevilgningsbehov på 15,4 mill. kroner i 2014.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 33,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 68 Tilskudd til opplæring i kriminalomsorgen

Sammendrag

Tilskudd til opplæring i kriminalomsorgen har en utbetalingsmodell hvor 20 pst. av tilskuddet til fylkeskommunene avregnes endelig når revidert regnskap foreligger, det vil si etter årsskiftet det gjeldende budsjettår. Hensikten med dette er å kunne justere tilskuddet etter at godkjent regnskap foreligger. Slik tilsagnsfullmakt ble gitt i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2013, men er ved en feil ikke blitt videreført i statsbudsjettet 2014. Regjeringen foreslår derfor at det nå gis tilsagnsfullmakt til å utbetale 20 pst. av tilskuddet påfølgende budsjettår, når endelig regnskap foreligger, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak III.1 under kapittel 8 komiteens tilråding.

5.2.3 Kap. 3225 Tiltak i grunnopplæringen

Post 4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter

Sammendrag

Bevilgningen justeres på bakgrunn av bevilgningsbehovet for tilskuddet til opplæring av barn og unge asylsøkere på kap. 225 post 64. Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 3225 post 4 med 21,5 mill. kroner. Av dette gjelder 14 mill. kroner omleggingen til etterskuddsvis utbetaling for tilskudd til videregående opplæring og 7,6 mill. kroner nye tall for belegg og prognoser i mottak og omsorgssentre fra UDI, jf. omtale under kap. 225 post 64.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.2.4 Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Sammendrag

Skattedirektoratet har besluttet at utbetalinger fra Utdanningsdirektoratet til statlige sentre, høyskoler og universiteter til utvikling av nasjonale prøver må anses som vederlag for en avgiftspliktig tjeneste. Merverdiavgiftsplikten på salg av tjenester fra universiteter og høyskoler til direktoratet er gitt tilbakevirkende kraft fra 2005. Skatteetaten har fremmet krav overfor institusjonene som har levert tjenestene om betaling av renter som følge av for sent innbetalt merverdiavgift. Utdanningsdirektoratet må dekke kravene. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 5,9 mill. kroner til dekking av rentekrav for perioden 2005 til 2011.

Regjeringen ønsker å etablere en felles IT-plattform for skolen for enklere tilgang til digitale læringsressurser, deling av informasjon og en mer effektiv skolehverdag. Utviklingen av Felles Elektronisk IDEntitet (Feide) står sentralt i den forbindelse. Feide er Kunnskapsdepartementets valgte løsning for en enhetlig nasjonal identitetsforvaltning i utdanningssektoren, jf. St.prp. nr. 1 (2006–2007). Regjeringen foreslår å benytte 5 mill. kroner av disponibel bevilgning på kap. 226 post 21 til å øke rammene til felles IT-plattform for skolen og videreutvikling av tjenestetilbudet innenfor Feide.

Fra og med høsten 2014 avvikles tre av fire statlige heltids grunnskoletilbud for hørselshemmede. Det er viktig at dette følges av en bedre statlig deltidsopplæring, kompetanseutvikling i kommunene, og at det stimuleres til interkommunalt samarbeid for at hørselshemmede elever skal få en god faglig, sosial og tegnspråklig utvikling. Regjeringen foreslår å benytte ytterligere 5 mill. kroner av disponibel bevilgning på kap. 226 post 21 til disse tiltakene i 2014.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til sitt forslag om ytterligere 10 mill. kroner til nye lærebedrifter i kap. 572 post 60, samt omtale av dette viktige tiltaket. Dette dekkes inn ved at 5 mill. kroner tas fra disponibel bevilgning på kap. 226 post 21 som er foreslått disponert til felles IT-plattform for skolen og videreutvikling av tjenestetilbudet innenfor Feide. De resterende 5 mill. kronene tas som en reduksjon av tildelingene til øvrig kvalitetsutviklingstiltak på kap. 226 post 21. Dette flertallet foreslår derfor å redusere bevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 4 108 000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener at ordningen med gratis frukt og grønt i grunnskolen er en god ordning og går mot regjeringens forslag om å fjerne denne ordningen.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Dette medlem forutsetter at omprioriteringen ikke får negative konsekvenser og slutter seg til forslaget om å omprioritere 10 mill. kroner fra denne posten.

Post 22 Videreutdanning for lærere og skoleledere

Sammendrag

Regjeringen vil øke lærernes formelle kompetanse. Det er bevilgningsmessig lagt til rette for at 3 050 lærere kan få videreutdanning i 2014. Antall søknader som kommunene har godkjent er høyere. Regjeringen foreslår derfor å bevilge 50 mill. kroner for å utvide ordningen med 500 nye studieplasser fra høsten 2014. Av disse foreslås 200 fordelt til matematikk og naturfag under vikarordningen, der staten dekker 75 pst. av vikarkostnadene, og 300 til matematikk og naturfag i stipendordningen. Stipendordningen ble opprettet i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) og innebærer at det gis stipend på 100 000 kroner for å stimulere lærere til å ta videreutdanning på 30 studiepoeng i prioriterte fag. Lærere som mottar stipend får utbetalt 50 000 kroner ved oppstart av studiet høsten 2014 og 50 000 kroner utbetales etter fullført studium vår 2015, jf. forslag til romertallsvedtak. Det foreslås å gi rom for eventuelle omdisponeringer mellom stipendordningen og vikarordningen innenfor budsjettrammen.

For stipendordningene er det avklart at skoleeier må betale arbeidsgiveravgift av stipendmidlene. For å kunne opprettholde stipendbeløpet på 100 000 kroner som varslet i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), foreslås det å kompensere skoleeierne for arbeidsgiveravgiften på 3,2 mill. kroner i 2014. Dette dekker merutgiftene til de 450 stipendene det ble bevilget midler til i statsbudsjettet 2014statsbudsjettet 2014, jf. Innst. 12 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 226 post 22 med 53,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak III.2 under kapittel 8 komiteens tilråding.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det under den rød-grønne regjeringen ble gjennomført en kraftig opptrapping i det statlige tilskuddet til etter- og videreutdanning for lærere. Regjeringen har videreført denne opptrappingen i 2014 og fått Stortingets enstemmige støtte til dette. Nå viser det seg imidlertid at lærernes interesse for etter- og videreutdanning øker mye raskere enn bevilgningene, og at det derfor ligger an til at mange lærere vil få nei til sitt ønske om faglig påfyll.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet gikk til valg på en dobling av de statlige tilskuddene til etter- og videreutdanning for lærere i forhold til nivået i 2013. I revidert budsjett legger regjeringen opp til en ekstrabevilgning på kun 50 mill. kroner til dette formålet. Når ønsket blant lærerne for etter- og videreutdanning er sterkt økende, er det grunn til å foreta en opptrapping raskere enn det regjeringen legger opp til.

Disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningen med 73 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 126,2 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett

Disse medlemmer viser til at regjeringen legger opp til at de økte bevilgningene kun skal gå til en satsing på matematikk og realfag. Disse medlemmer mener det gir en for snever satsing. Det er viktig at den økte satsingen på etter- og videreutdanning kan komme mange områder i skolen til gode, og bidrar til en bred kvalitetsøkning i norsk skole. Av viktige områder vil disse medlemmer blant annet vise til økt kompetanse på tidlig innsats i lesing og skriving og økt pedagogisk kunnskap om hvordan læringstrykket i skolen kan stimuleres og faglig fordypning i flere fag enn matematikk og realfag. Disse medlemmer viser til at det allerede er laget en overordnet plan for etter- og videreutdanning i norsk skole, og at statens midler bør brukes til å følge opp denne planen og de lokale planer som skoleeier har.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om at de statlige øremerkede midlene til etter- og videreutdanning for lærere brukes i henhold til vedtatte planer for etter- og videreutdanning.»

5.2.5 Kap. 227 Tilskudd til særskilte skoler

Post 74 Tilskudd til Signo og Briskeby

Sammendrag

Signo grunn- og videregående skole får tilskudd over kap. 228 Tilskudd til private skoler mv. I tillegg får skolen et ekstra tilskudd over kap. 227 post 74 slik at skolen får tilskudd på samme nivå som før overgangen til privatskoleloven.

Skolen ble godkjent etter privatskoleloven fra høsten 2012. Før dette fikk skolen tilskudd over kap. 230 Statlig spesialpedagogisk støttesystem. Da ble det også gitt tilskudd til sju hjemreiser for elevene per år. Hjemkommunene til elevene dekket de øvrige hjemreisene.

Etter overgangen til privatskoleloven har ikke skolen lenger mulighet til å stille som vilkår for inntak at hjemkommunen skal betale hjemreisekostnader. Dette har resultert i ulike vilkår for elever fra ulike kommuner. Det foreslås å øke bevilgningene på kap. 227 post 74 med 1,4 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 60 Innbyggertilskudd for å sikre like vilkår for elevene. Beløpet tilsvarer utgiftene som kommunene tidligere dekket.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.2.6 Kap. 228 Tilskudd til private skoler mv.

Post 70 Private grunnskoler, overslagsbevilgning

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til merknadene i forbindelse med statsbudsjettet 2014 og behandlingen av Prop. 68 L (2013–2014) om å oppheve kommunenes plikt til å gi gratis frukt og grønnsaker til alle elever i ungdomsskolen og ved kombinerte barne- og ungdomsskoler. Dette medlem foreslår derfor å øke kap. 228 post 70 med 2,6 mill. kroner for å videreføre ordningen.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Post 72 Private skoler godkjent etter kap. 4 i voksenopplæringsloven, overslagsbevilgning

Sammendrag

Høsten 2013 ble et nytt studium ved NISS Høyskole AS akkreditert som høyskoleutdanning. Dette studiet får tilskudd over kap. 228 post 72 ut skoleåret 2013–2014, jf. Prop. 1 S (2013–2014). Regjeringen foreslår at midlene for andre halvår 2014 flyttes fra kap. 228 post 72 til kap. 260 Universiteter og høyskoler, post 70 Private høyskoler. Det foreslås på bakgrunn av dette at bevilgningen reduseres med 0,5 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 260 post 70. Se omtale under kap. 260 post 70. Det foreslås videre at NISS får tilskudd til opptak av nye kull høsten 2014 over kap. 228 post 72, som ledd i en overgangsperiode mellom tilbud etter voksenopplæringsloven og høyskoletilbud.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 73 Private grunnskoler i utlandet, overslagsbevilgning

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til merknadene i forbindelse med statsbudsjettet 2014 og behandlingen av Prop. 68 L (2013–2014) om å oppheve kommunenes plikt til å gi gratis frukt og grønnsaker til alle elever i ungdomsskolen og ved kombinerte barne- og ungdomsskoler. Dette medlem foreslår derfor å øke kap. 228 post 73 med 152 000 kroner for å videreføre ordningen.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

5.2.7 Kap. 255 Tilskudd til freds- og menneskerettssentre

Post 74 Narviksenteret, kan overføres

Sammendrag

Narviksenteret fikk i 2013 tilsagn om 81,5 mill. kroner, tilsvarende 84,4 mill. 2014-kroner, til lokaler i et planlagt nytt næringsbygg på Narvik Torv, jf. Innst. 470 S (2012–2013) og Prop. 149 S (2012–2013). Planlagt byggestart er 2. kvartal 2014 og planlagt ferdigstillelse i 2015/2016.

Samlet byggekostnad er nå anslått til 97,3 mill. kroner. Dette skyldes høyere entreprise-kostnader og lavere momskompensasjon enn tidligere anslått, samt økte krav ved reguleringen. Narviksenteret har fått tilsagn om 5 mill. kroner i støtte til byggekostnadene fra en privat aktør. Behovet for tilskudd fra staten utgjør dermed 92,3 mill. kroner.

Det er bevilget 67,5 mill. kroner til byggeprosjektet i statsbudsjettet 2014. Gitt tilsagn dekker 16,9 mill. kroner av bevilgningsbehovet på 24,7 mill. kroner utover gitt bevilgning. Det foreslås derfor å øke tilsagnet med 7,8 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak III.3 under kapittel 8 komiteens tilråding.

5.2.8 Kap. 258 Tiltak for livslang læring

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 1

Sammendrag

Tildelte midler til Norges forskningsråd over kap. 258 post 21 ble ved en feil utbetalt to ganger i 2013. Forskningsrådet betalte tilbake midlene i 2014, og innbetalingen er inntektsført på kap. 5309 post 29.

Uten feilutbetalingen i 2013 ville det vært en overføring til 2014 på 2,4 mill. kroner på kap. 258 post 21. Årsaken til at det var ubrukte midler på posten er at enkelte prosjekter har blitt ferdig senere enn ventet. Midlene skal derfor utbetales i 2014. På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen på kap. 258 post 21 økes med 2,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.2.9 Kap. 260 Universiteter og høyskoler

Post 50 Statlige universiteter og høyskoler

Sammendrag

I 2014 ble det bevilget 31 mill. kroner over kap. 260 post 50 til nye rekrutteringsstillinger ved universiteter og høyskoler, jf. Innst. 12 S (2013–2014). Seks av rekrutteringsstillingene ble tildelt private høyskoler. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på kap. 260 post 50 med 1,9 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 260 post 70.

Brukerutstyr for nybygg for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Veterinærinstituttet på Ås

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2013 ble det gitt startbevilgning til nybygg for NMBU og Veterinærinstituttet på Ås (Campus Ås), jf. Innst. 470 S (2012–2013) og Prop. 149 S (2012–2013). For 2014 bevilget Stortinget 50 mill. kroner over kap. 260 post 50 til brukerutstyr til Campus Ås. Midlene skal benyttes til innkjøp og videre prosjektering av brukerutstyr, for både samlokaliseringsbygget for veterinærmiljøene og nytt Senter for husdyrforsøk. Det foreslås å flytte gjenstående beløp av årets bevilgning til Statsbygg på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett. Det foreslås derfor å redusere kap. 260 post 50 med 33,3 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 530 post 45. For å holde framdriften i byggeprosjektet, vil det være nødvendig å pådra staten forpliktelser til utstyrsinnkjøp utover årets budsjett, jf. forslag til romertallsvedtak.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 260 post 50 med 35,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak V under kapittel 8 Komiteens tilråding.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, foreslår å øke bevilgningen med 49 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 13 823 000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at forbedret grunnfinansiering for universiteter og høyskoler har vært et felles mål for disse partier gjennom en årrekke. I forbindelse med behandlingen av inneværende års statsbudsjett ble rammen for den resultatbaserte omfordelingen basert på oppnådde forskningsresultater (RBO) økt med 100 mill. kroner sammenlignet med forslaget i Prop. 1 S (2013–2014). Dette flertallet er tilfreds med dette, men ser at det fortsatt er udekkede behov i sektoren både for å styrke studiekvaliteten og å gi institusjonene økt handlingsrom med tanke på en forsterket forskningssatsing.

Dette flertallet viser i denne forbindelse til at søkertallene til høyere utdanning i 2014 er de høyeste noensinne. I tillegg foreslås det i Prop. 93 S (2013–2014) å øke bevilgningene til kompetanseheving av lærere. Begge momenter forutsetter økt kapasitet i UH-sektoren. På denne bakgrunn foreslår dette flertallet å samlet øke bevilgningen til UH-sektoren med 50 mill. kroner, hvorav 1 mill. kroner til private høyskoler med henblikk på etablering av nye studieplasser og tilskudd til infrastruktur. Av de resterende midlene skal 24,5 mill. kroner kobles til EU-indikatoren i den resultatbaserte omfordelingen basert på oppnådde forskningsresultater (RBO), mens 24,5 mill. kroner fordeles forholdsmessig på de statlige institusjonene i sektoren som en forsterkning av institusjonenes grunnfinansiering.

Komiteens medlem fra Senterpartiet slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti gjør oppmerksom på at allerede i dag styres en andel av bevilgningene til UH-sektoren av ulike konkurranseindikatorer. Dette medlem legger merke til at regjeringspartiene, Venstre og Kristelig Folkeparti ikke begrunner hvordan flere tellekanter skal bidra til bedre forskning. Derimot vil det fungere å øke grunnbevilgningene. Dette medlem vil derfor styrke grunnfinansiering, uten at dette kobles til økt konkurranse. Dermed vil økningen gå til å styrke selvstyret og den frie forskningen ved institusjonene, ikke til konkurranse og markedsstyring.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Post 70 Private høyskoler

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 1,9 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 260 post 50 grunnet tildeling av seks nye rekrutteringsstillinger til private høyskoler i statsbudsjettet 2014. Se omtale under kap. 260 post 50.

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 0,5 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 228 post 72 grunnet akkreditering av et nytt høyskolestudium ved NISS Høyskole AS, jf. omtale under kap. 228 post 72.

Flytting av studenter fra Oslo International Bible College til Det teologiske menighetsfakultet

I statsbudsjettet 2014 ble tilskuddet til fagskolen Oslo International Bible College (OIBC) vedtatt avviklet fra høsten 2014. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) trakk 13. februar 2014 tilbake godkjenningen av fagskoleutdanning ved OIBC med umiddelbar virkning. Ifølge NOKUT har skolen ikke hatt en aktivitet i tråd med fagskolelovens krav, og heller ikke i tråd med forutsetningene for å motta tilskudd. Det foreslås derfor å trekke tilbake tilskuddet til OIBC på 4,1 mill. kroner for vårsemesteret 2014.

For at studentene ved OIBC skal kunne fullføre sin påbegynte fagskoleutdanning, har Det teologiske Menighetsfakultet (MF) fått godkjenning av NOKUT til å tilby 120 tidligere OIBC-studenter fagskoleutdanning våren 2014. Kunnskapsdepartementet har i samråd med MF beregnet kostnadene av at studentene fullfører utdanningen våren 2014 ved MF til 3,5 mill. kroner. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på kap. 260 post 70 med 3,5 mill. kroner mot en reduksjon på 4,1 mill. kroner på kap. 276 post 72.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 260 post 70 med 5,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til omtale av å øke bevilgningen til universitets- og høyskolesektoren med 50 mill. kroner under post 50 over. Av denne bevilgningen vil 1 mill. kroner bevilges under post 70 til private høyskoler.

Dette flertallet viser til at det i dag er større grad av likeverdighet mellom offentlige og private universiteter og høyskoler, men på enkelte områder er det fortsatt et stykke igjen. Dette flertallet vil peke på viktigheten av tilbudet som gis av private høyskoler i Norge, og at kuttet i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005–2006) har satt enkelte institusjoner i en vanskelig situasjon. Særlig rammet dette Mediehøgskolen Gimlekollen, som i dag er fusjonert med NLA, fordi kuttet fjernet økningen som kom i revidert nasjonalbudsjett for 2005. Dette flertallet foreslår på denne bakgrunn å øke basistilskuddet til Høyskolen NLA med 2 mill. kroner.

Dette flertallet foreslår derfor å øke bevilgningen med 3 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 8 828 000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Komiteens medlem fra Senterpartiet slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader under kap. 260 post 50.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

5.2.10 Kap. 270 Internasjonal mobilitet og sosiale formål for studenter

Post 74 Tilskudd til velferdsarbeid

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Statistisk sentralbyrå (SSB) sin forrige levekårsundersøkelse viser at én av ti studenter har alvorlige psykiske plager (13 pst.), og at tallet har økt. Det er særlig de ferske studentene som har psykiske plager. Samtidig er studenthelsetilbudet for dårlig utbygd til å møte denne utfordringen og gi alle studenter et godt nok tilbud. Disse medlemmer ønsker å styrke forebyggende lavterskeltilbud og behandlingstilbud for studenter som får eller har psykiske lidelser. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 5 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Post 75 Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener 11 måneders studiefinansiering og økt boligbygging er de viktigste grepene for å bedre studentenes økonomiske situasjon. Norge vil ha om lag 280 000 studenter i høyere utdanning i 2020. Flere boliger er en nøkkel både til å gi ungdom mulighet til å studere og til å dempe presset på boligmarkedet. Boligsituasjonen er særlig vanskelig i pressområdene. I fjor høst sto over 14 500 studenter i kø for studentbolig, ifølge Norsk studentorganisasjon. Det antas å bli høye køtall også i år.

I perioden 2005–2013 ble de statlige tilskuddene til studentboliger mer enn doblet. For å møte behovet må takten økes ytterligere. Disse medlemmer ønsker en forpliktende opptrappingsplan for studentboliger som sikrer at bygginga skjer raskt nok.

Disse medlemmer påpeker at studentsamskipnadene er den viktigste aktøren for å sikre tilstrekkelig studentboligbygging, og at de statlige tilskuddene fortsatt bør tildeles gjennom disse. Studentsamskipnadene og studentene fungerer som en ideell aktør på boligmarkedet, og har som hovedmål å bygge så mange og rimelige enheter som mulig uten å ta utbytte.

Disse medlemmer ønsker å legge til rette for at det bygges 500 ekstra studentboliger, 2/3 i pressområder, og foreslår derfor å øke bevilgningene med 140 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til rekordutbyggingen av studentboliger under den rød-grønne regjeringen. Dette medlem viser til behovet for fortsatt styrket innsats på dette feltet, og foreslår å styrke bevilgningen med 100 mill. kroner, noe som vil tilsvare om lag 400 nye studentboliger i 2014.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

5.2.11 Kap. 276 Fagskoleutdanning

Post 72 Annen fagskoleutdanning

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 276 post 70 med 4,1 mill. kroner grunnet avvikling av tilskuddet til Oslo International Bible College (OIBC), jf. omtale under kap. 260 post 70.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.2.12 Kap. 281 Felles tiltak for universiteter og høyskoler

Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 0,6 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 281 post 70.

I perioden 2011–2013 er det tildelt 12 mill. kroner til utvikling av internasjonale fellesgrader i samarbeid mellom norske og utenlandske institusjoner, jf. Prop. 1 S (2013–2014). Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) forvalter midlene. Antallet søknader har vært lavere enn forventet, og det gjenstår derfor midler. Fra og med statsbudsjettet for 2013 er det tildelt midler til pilotprogrammet UTFORSK, som også forvaltes av SIU. Programmet skal styrke koblingen mellom høyere utdanningssamarbeid og forskningssamarbeid med BRIKS-landene og Japan. Regjeringen foreslår å omdisponere 6 mill. kroner i 2014 fra ordningen for internasjonale fellesgrader til UTFORSK-programmet for å prøve ut modeller for internasjonalt utdannings- og forskningssamarbeid.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 70 Andre overføringer, kan nyttes under post 1

Sammendrag

Komité for kjønnsbalanse i forskning (Kif) er utvidet til også å gjelde mangfold i forskning. Kif er i den forbindelse utvidet med tre representanter. Videre skal Kif arrangere en større konferanse om kjønnsperspektiver som norsk konkurransefortrinn i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020. Det foreslås derfor å øke tilskuddet til sekretariatet for komiteen med 1,2 mill. kroner mot en reduksjon på 0,6 mill. kroner hver på hhv. kap. 281 post 1 og kap. 287 post 21.

I Butenschøn-utvalgets utredning Langs lange spor – om samisk forskning og høyere utdanning (2012) ble det foreslått blant annet å opprette et samordningsråd for samisk høyere utdanning og et urfolksnettverk for samisk forskning. Kunnskapsdepartementet har på bakgrunn av dette foreslått for Sametinget å opprette et fagstrategisk organ for samisk høyere utdanning og forskning under Universitets- og høgskolerådet (UHR). Det foreslås 250 000 kroner til formålet i 2014. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 125 000 kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 287 post 21. I tillegg vil Kunnskapsdepartementet benytte 125 000 kroner innenfor gjeldende bevilgning på kap. 281 post 1 til formålet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 73 Tilskudd til internasjonale programmer

Sammendrag

I 2014 er det bevilget 58,1 mill. kroner til Nordisk avtale om adgang til høyere utdanning for å bidra til studentmobilitet mellom de nordiske landene. Medlemslandene betaler en sats fastsatt av Nordisk Ministerråd for 75 pst. av netto utreisende studenter til et annet nordisk land som mottar studiestøtte fra hjemlandet. På grunn av flere utreisende norske studenter enn tidligere antatt samt endret valutakurs, er den norske kontingenten økt til 64,7 mill. kroner i 2014. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 6,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.2.13 Kap. 283 Meteorologiformål

Post 50 Meteorologisk institutt

Sammendrag

Meteorologisk institutt har fått oppført en ny garasje ved den meteorologiske stasjonen på Bjørnøya. Dette innebærer at husleien for stasjonen øker med 0,1 mill. kroner per år. I tillegg er anslagene for driftskostnader for de meteorologiske stasjonene på Bjørnøya og Hopen økt med 0,4 mill. kroner. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på kap. 283 post 50 med 0,5 mill. kroner mot at kap. 480 post 50 økes tilsvarende.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 72 Internasjonale samarbeidsprosjekter

Sammendrag

Bevilgningen på posten dekker kontingenten til flere internasjonale meteorologiske organisasjoner som Norge og Meteorologisk institutt er medlem av. På grunn av økt kontingent til den europeiske organisasjonen EUMETSAT på 0,3 mill. EURO i 2014 samt endringer i valutakurser, har bevilgningsbehovet på posten økt med 7,9 mill. kroner. Videre foreslås det å holde Norges andel av Working Capital Fund (WCF) under EUMETSAT på om lag fem mill. kroner, jf. Prop. 1 S (2011–2012) for Kunnskapsdepartementet. Det forventes at WCF vil være på 7,4 mill. kroner ved utgangen av 2014. Det foreslås derfor å redusere fondet med 2,4 mill. kroner for å dekke deler av Norges kontingent til EUMETSAT. Totalt foreslås bevilgningen på posten økt med 5,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.2.14 Kap. 287 Forskningsinstitutter og andre tiltak

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 71

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 0,7 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 281 post 70.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til at instituttsektoren er en essensiell del av det norske forskningssystemet. Målt i antall enheter er den norske instituttsektoren stor sammenlignet med mange andre land, og svært sammensatt.

Flertallet mener at det i større grad bør legges til rette for – og stimuleres til – at flere institutter kan innlemmes i basisfinansieringsordningen.

Flertallet viser til at fem ulike institutter har bedt Forskningsrådet om å bli faglig vurdert for inkludering i ordningen med basisbevilgninger.

Flertallet foreslår derfor å øke bevilgningen med 15 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 14 275 000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Senterpartiet slutter seg til regjeringens forslag.

5.2.15 Kap. 288 Internasjonale samarbeidstiltak

Post 72 Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 27,1 mill. kroner grunnet endret valutakurs og økte kontingentkrav. 21,3 mill. kroner gjelder organisasjonen for partikkelfysisk forskning CERN og skyldes svakere norsk krone mot sveitsiske franc. Merbehovet på 2,5 mill. kroner til European Synchrotron Radiation Facility (ESRF) skyldes hovedsakelig at norske forskere har økt forbruket av stråletid.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 73 EUs rammeprogram for forskning, kan overføres

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 255,8 mill. kroner. Merbehovet skyldes i hovedsak endret valutakurs og etterberegninger av Norges utbetalinger i 2012 til det syvende rammeprogrammet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.2.16 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 45

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 3 mill. kroner, jf. omtale under post 45.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 3 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 2410 post 1. Deler av arbeidet i moderniseringsprogrammet LØFT som var planlagt utført av eksterne konsulenter skal i stedet utføres av Lånekassens egne ansatte. Lønnsutgifter i Lånekassen føres på post 1, og midlene foreslås derfor flyttet.

Komiteens merknader