Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Hege Haukeland Liadal, Sonja Mandt, Arild Grande og Rigmor Aasrud, fra Høyre, lederen Svein Harberg, Kårstein Eidem Løvaas og Mette Tønder, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Ib Thomsen, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, viser til at Norge har sterke forbrukerrettigheter for forbrukere og næringsdrivende. Det er svært viktig å opprettholde et høyt nivå på forbrukervernet. Komiteen har merket seg at regjeringen understreker at endringene som gjøres i Prop. 64 L (2013–2014), ikke reduserer det høye forbrukervernet som følge av gjeldende lov om opplysningsplikt og angrerett.

Komiteen merker seg at en ny lov skal sikre forbrukeren relevant og nødvendig informasjon før avtale inngås ved fjernsalg og salg utenom faste forretningslokaler. Komiteen viser videre til at etter lovforslaget får forbrukeren krav på flere opplysninger før avtale inngås. Reglene forenkles ved at bestemmelser om angrerett blir felles for avtaler som inngås ved fjernsalg og ved salg utenom faste forretningslokaler.

Komiteen vil understreke at det blir strengere krav til næringsdrivende, som blant annet ikke kan kreve dekket kostnader det ikke er opplyst om før avtale inngås.

Komiteen merker seg at det foreslås økt adgang til å angre kjøp av vare, selv om den ikke kan returneres i samme stand og mengde.

Komiteen mener at det bør vurderes å lage en pedagogisk veileder, da dette er en lov som har allmenn interesse, som bør være lett tilgjengelig og lett å forstå.

Overskriftene nedenfor viser til overskrifter i proposisjonen.

Kap. 3 Ny lov om opplysningsplikt og angrerett

Komiteen er kjent med at direktivets virkeområde får anvendelse på avtaler som inngås mellom en næringsdrivende og en forbruker. Komiteen har videre merket seg at direktivet gjør unntak fra sitt virkeområde for visse avtaler, men det er opp til statene om de likevel vil la direktivet gjelde i sin nasjonale rett.

3.2.3 Småkjøp – maksimum 50 euro

Komiteen merker seg at unntaket i § 2 bokstav g med en beløpsgrense for småkjøp utenom faste forretningslokaler er satt til 300 kroner. Dette har praktisk betydning ved for eksempel gatesalg der omsetningen stort sett er lavere beløp, og komiteen bifaller dette.

3.2.5 Fast eiendom

Komiteen merker seg at når det gjelder utleie av bolig, innføres ikke direktivets adgang til å gjøre unntak. Dette mener komiteen er fornuftig, og er enig i at all utleie av fast eiendom omfattes av angrerettloven, § 2 bokstav b.

3.2.6 Avtaler om deltidsbruksrett og langtidsferieprodukter mv., og pakkereiser

Komiteen viser til at forbrukerrettighetsdirektivet unntar både avtaler som omfattes av timesharedirektivet og avtaler som omfattes av direktivet om pakkereiser, jf. artikkel 3 nr. 3 bokstavene g og h. Pakkereiser reguleres gjennom pakkereiseloven.

3.2.8 Visse avtaler som inngås med ekomtilbyder

Komiteen merker seg at unntaket i § 2 f ikke gjelder abonnement, men avtaler som inngås med ekomtilbyder gjennom offentlig tilgjengelige betalingstelefoner for bruk av disse, eller som er inngått for bruk av én enkelt telefon-, internett-, eller telefaksforbindelse opprettet av en forbruker. Bestemmelsen er en videreføring av artikkel 3 nr. 1 tredje strekpunkt i fjernsalgsdirektivet, som gjaldt avtaler som inngås med teleoperatører ved bruk av offentlige telefonbokser. Unntaket ble imidlertid ikke gjennomført i angrerettloven. Komiteen viser videre til departementets samlede vurdering der de gjennomfører direktivets bestemmelse i ny lov om angrerett, dvs. at slike avtaler unntas fra lovens anvendelsesområde.

3.3 Den næringsdrivendes opplysningsplikt

Komiteen merker seg at det stilles krav til at den næringsdrivende bekrefter sitt tilbud på et varig medium etter telefonsamtalen, og at forbrukeren aksepterer tilbudet skriftlig, før avtalen er bindende. Komiteen viser til at dette kravet gjelder ikke når det gjelder oppringing om salg av varer eller tjenester fra frivillige organisasjoner, og salg av avisabonnement. Komiteen støtter dette.

3.3.2 Direktivet mv. – opplysningskrav generelt

Komiteen merker seg at direktivet skjerper opplysningskravene sammenlignet med gjeldende rett, ved at flere opplysningskrav spesifiseres.

3.3.3 Når opplysningene gis

Komiteen merker seg i ny § 8 første ledd at forbrukeren i fjernsalgsavtale eller avtale utenom faste forretningslokaler skal få en mulighet til å sette seg inn i opplysninger som skal gis før avtale inngås. Dette mener komiteen er positivt.

3.3.4 Språkkrav

Komiteen merker seg at direktivet gir medlemsstatene adgang til å beholde eller innføre språkkrav for å sikre at forbrukeren forstår enkeltopplysningene. Dette mener komiteen er viktig, og viser til at språkkravet gjelder både for forhåndsopplysninger og selve avtalen såfremt den er rettet mot norske forbrukere.

3.3.6 Opplysninger om digitalt innhold

Komiteen merker seg at både Forbrukerombudet og Forbrukerrådet ønsker at en definisjon av digitalt innhold inntas i ny lov om angrerett, dette fordi det er så mye usikkerhet for hvilke regler som gjelder, og komiteen er enig i at en definisjon av begrepet «digitalt innhold» i loven vil bidra til å øke bevisstheten om at også denne kategorien er omfattet av angrerettloven.

3.3.8 Opplysninger om pris

Komiteen merker seg at direktivets krav om at det skal gis pris pr. tidsenhet, gjelder avtaler uten tidsbegrensning og for abonnementsavtaler. Videre merker komiteen at forbruker skal sikres fullstendig informasjon om prisen på varen eller tjenesten før avtale inngås.

3.3.11 Generelle opplysninger om angrerett

Komiteen merker seg at direktivet høyner opplysningskravene, og er en forbedring av forbrukervernet. Dette mener komiteen er en positiv endring for forbrukeren.

3.3.12 Opplysninger om returkostnader for varer ved bruk av angreretten

Komiteen viser til at det som hovedregel er forbrukeren som skal betale retur ved bruk av angreretten. Dersom den næringsdrivende unnlater å gi denne opplysningen, må den næringsdrivende dekke returkostnadene, jf. § 9. Det er kun dersom varen ikke kan returneres pr. post, at kostnadene ved retur skal opplyses.

3.3.16 Opplysninger om ettersalgsservice, kommersielle garantier mv.

Komiteen merker seg departementets synspunkt om kommersielle garantier og at disse ikke defineres i lov om angrerett. Komiteen viser til at Forbrukerrådets innspill om at «kommersiell garanti» bør defineres eller omskrives. Komiteen forutsetter at dette klargjøres i veiledningen til loven. Komiteen bifaller for øvrig § 8 første ledd bokstav l, da dette vil være ekstra garanti som den næringsdrivende har påtatt seg i tillegg til de rettighetene forbruker har.

3.3.19 Opplysninger om minstetid for forbrukerforpliktelser

Det å få opplysninger om minste bindingstid ved løpende ytelser er sentral for forbrukeren å kjenne til før inngåelse av avtale, og komiteen bifaller forslaget.

3.3.20 Opplysninger om eventuelle depositum

Komiteen merker seg at nødvendig informasjon om depositum eller delbetaling foreslås inn i ny lov om angrerett. Komiteen bifaller forslaget.

3.3.22 Opplysninger i forbindelse med offentlige auksjoner – valgfrie unntak

Komiteen merker seg at departementet har inntatt en definisjon av offentlig auksjon i loven. Komiteen finner dette hensiktsmessig. Komiteen merker seg videre uenigheten mellom departementet, Forbrukerrådet, NHO og Virke som har ulike tilnærminger til forslaget om at de næringsdrivende skal identifisere seg eller benytte seg av auksjonarius’ identitet. Komiteen viser til at etter departementets syn vil et krav om selgerens identitet mv. kunne forhindre salg av for eksempel kunstgjenstander, fordi selgeren ikke ønsker å bli identifisert, men har likevel funnet å anvende unntaksbestemmelsen i direktivet.

3.6.2 Definisjoner – faste forretningslokaler

Komiteen merker seg at direktivet definerer hva faste forretningslokaler er, og at det gjennomføres i den nye loven. Komiteen bifaller dette.

3.6.4 Opplysningsplikt ved avtaleinngåelse og bekreftelse på inngått avtale

Komiteen viser til at etter gjeldende angrerettlov er det krav om at den næringsdrivende skal gi forbrukeren opplysninger på varig medium ved inngåelse av avtale, samt bekrefte inngått avtale. Forslaget om å gjennomføre direktivets krav i artikkel 7 nr. 1 og 2 om at den næringsdrivende skal gi forbrukeren avtalevilkårene skriftlig i forbindelse med inngåelse av avtalen, vil likevel bedre forbrukerens rettsstilling, fordi omfanget av opplysninger etter direktivet er noe mer omfattende enn etter gjeldende lov. Komiteen er glad for dette.

3.6.5 Oppstart av levering av tjenester før angrefristen utløper

Komiteen merker seg § 12 om at den næringsdrivende kan kreve at forbrukeren anmoder om oppstart av levering på varig medium dersom levering av tjenesten skal starte før angrefristen er utløpt. Komiteen merker seg at avtaler om for eksempel nettleie og elektrisk kraft skal behandles som tjenesteavtaler.

3.7.2 Formelle krav til avtalen – utgangspunkt

Komiteen merker seg at bestemmelsene i direktivets artikkel 8 nr. 1 er totalharmonisert. Det betyr at det ikke er adgang for medlemsstatene til å innføre avvikende regler. Komiteen bifaller forslaget om å gjennomføre forbrukerrettighetsdirektivet artikkel 8 nr. 1, som da vil gjelde i tillegg til bestemmelsene i ehandelsloven.

3.7.4 Informasjon om leveringsbegrensninger

Komiteen merker seg at det etter det nye direktivet skal gi tydelig beskjed om det foreligger noen form for leveringsbegrensninger ved elektronisk handel. Komiteen bifaller at dette krav legges inn. Det vises til forslaget til § 17.

3.7.5 Begrenset plass eller tid til informasjon

Direktivets bestemmelse knyttet til begrensninger i fjernkommunikasjonsmediets plass eller tid er ikke knyttet til elektroniske medier, slik flere av direktivets øvrige bestemmelser er. Se forslag til ny lov om angrerett § 15.

Komiteen merker seg at bestemmelsen også vil gjelde fjernkommunikasjon per telefon og støtter dette.

3.7.6 Minimumskrav ved uanmodet telefonhenvendelser

Komiteen viser til at etter markedsføringsloven § 16 sikres forbruker at næringsdrivende som ringer for å inngå en fjernsalgavtale, skal oppgi identitet og det kommersielle formålet ved telefonsamtalens begynnelse.

3.7.7 Formelle krav ved telefonsalg

Komiteen merker seg at telefonsalg er en salgsform hvor kjøperen kan ha behov for ekstra beskyttelse mot pågående selgere. Komiteen merker seg at det pågår en undersøkelse om hvordan markedsføringsloven virker og blir etterlevd, og støtter derfor unntaksordningene som vil videreføres i ny lov. Komiteen støtter også at hjemmel til å stille krav i forskrift om registrering i frivillighetsregisteret for å anses som frivillig organisasjon, videreføres i ny lov om angrerett.

3.7.8 Bekreftelse til forbrukeren

Komiteen merker seg at direktivet vil stille krav til bestillingsbekreftelse og støtter gjennomføring av artikkel 8 nr. 7, slik det er foreslått i lovforslaget.

3.7.10 Direktivet om elektronisk handel

Komiteen merker seg at direktivet om elektronisk handel er gjennomført i norsk rett ved ehandelsloven med forskrifter.

3.8 Bruk av angreretten

Komiteen merker seg at dersom forbrukeren vil bruke angreretten, må forbrukeren gi melding til den næringsdrivende om sin beslutning om å gå fra avtalen før utløpet av angrefristen.

Komiteen merker seg videre presiseringen i direktivet at det er opp til den næringsdrivende å gi forbrukeren adgang til elektronisk utøvelse av angreretten, og støtter dette.

Komiteen har merket seg at angrefristen regnes fra den dag avtalen om tjenesten inngås, så fremt nødvendige opplysninger er gitt. 14-dagersfristen gjelder både varer og tjenester.

Komiteen merker seg at det i ny lov om angrerett legges inn en ny bestemmelse om fristberegning. Komiteen bifaller dette.

3.10 Angrefristens utløp når opplysningsplikten ikke er oppfylt

Komiteen viser til at artikkel 10 ikke sondrer mellom varer og tjenester. Reglene er de samme. Dersom den næringsdrivende ikke har gitt forbrukeren opplysninger om angrerett, utvides angreretten til å gjelde ytterligere 12 måneder etter utløpet av den opprinnelige angrefristen. Dersom den næringsdrivende før dette tidspunktet gir forbrukeren opplysninger om angrerett, utløper angreretten likevel 14 dager etter dette, jf. artikkel 10 nr. 2. Det betyr at angreretten uansett vil opphøre 12 måneder og 14 dager etter det tidspunktet fristen skal regnes fra, jf. direktivet artikkel 9 nr. 2.

Komiteen merker seg at nytt direktiv og dets regler er vesentlig enklere å forholde seg til enn gjeldende bestemmelser.

3.11 Unntak fra angrerett

Komiteen merker seg at ved visse avtaler om varer og tjenester bør det av ulike årsaker ikke være angrerett. Dette støtter komiteen.

Komiteen merker seg unntaket fra angreretten for fullførte tjenester. Komiteen støtter dette.

Komiteen merker seg at i enkelte tilfeller vil en vare anses å ha et tydelig personlig preg, som innebærer at den ikke har interesse for andre forbrukere, og vanskelig kan selges videre. Disse tilfellene unntas fra angreretten, og komiteen støtter dette.

Komiteen har merket seg at direktivet gjør unntak fra angreretten for varer som kan forringes eller foreldes raskt. Komiteen støtter lovforslagets § 22 bokstav b.

Komiteen har merket seg at legemidler og medisinsk utstyr unntas fra angreretten. Dermed vil man fjerne et hinder for fjernsalg av slike produkter, og øke tilgjengeligheten for forbrukerne. Komiteen støtter dette.

Komiteen har merket seg at det ikke er krav for unntak at varene som leveres skal kunne skilles fra hverandre, men at varene ikke blandes med forbrukerens andre varer, slik at det i praksis er umulig å levere varene tilbake igjen. Komiteen bifaller dette.

Komiteen har merket seg at angrerettloven ikke gjelder avtaler om levering av forseglet lyd- og bildeopptak eller forseglet programvare som forbrukeren har brutt forseglingen på. Komiteen bifaller dette.

Komiteen har merket seg at varer som selges ved offentlig auksjon, unntas fra angrerett, ikke fra resten av loven.

Komiteen merker seg at det ved spill og lotteri ikke gjøres unntak for angreretten, men et unntak følger imidlertid av unntaket for tjenester som er levert fullt ut, i lovforslaget § 22 bokstav c. Forslaget innebærer en styrking av forbrukervernet, ved at gjeldende angrerett utvides til å gjelde også ved fjernsalg som ikke er telefonsalg. Komiteen støtter dette.

Komiteen merker seg at angreretten bør være pedagogisk og lett tilgjengelig, derunder at unntaket fra angrerett for avtaler om digitale ytelser bør synliggjøres i loven. Forslaget om at dette unntak fra angrerett inntas i en egen bestemmelse i ny lov om angrerett støttes av komiteen.

3.12 Virkningen av at angreretten brukes

Komiteen merker seg at dersom angreretten benyttes, bortfaller partenes forpliktelser til å gjennomføre avtalen.

3.14 Den næringsdrivendes forpliktelser når angreretten brukes

Komiteen har merket seg at når forbruker benytter angreretten, må den næringsdrivende tilbakebetale det som forbrukeren har betalt, uansett hvordan avtalen ble inngått.

Komiteen viser til at det er ikke lenger særregler for telefonsalg, annet enn krav om skriftlig bekreftelse av tilbud og forbrukerens aksept ved uanmodet oppringning.

Komiteen har merket seg at tilbakebetalingen fra næringsdrivende skal skje ved å benytte de samme betalingsmidlene som forbrukeren om ikke annet er avtalt.

Komiteen merker seg at direktivet i stor grad har like regler for ulike salgsformer. Reglene om gjennomføring av angreretten, innebærer en vesentlig forenkling i forhold til gjeldende angrerettlov. Dette opplever komiteen som positivt.

3.15 Forbrukerens forpliktelser ved gjennomføring av angreretten

Komiteen har merket seg at etter direktivet skal forbrukeren sende tilbake varene uten unødig opphold, og senest 14 dager fra den dag beslutningen om å bruke angreretten er meddelt den næringsdrivende.

Komiteen viser til at forbrukeren skal i henhold til direktivet betale for de direkte kostnadene ved en retur av varer. Komiteen merker seg også at det finnes unntak fra denne hovedregel.

3.15.3 Hvordan retur av varer skal foregå

Komiteen registrerer at direktivet ikke har bestemmelser om hvordan retur av varer skal foregå, når forbruker skal returnere varene.

3.15.4 Ansvar for redusert verdi på varene

Komiteen har merket seg at forbrukeren bare skal være ansvarlig for eventuell redusert verdi på varene som følge av håndteringen av varene.

3.15.5 Angrerettoppgjør ved tjenester

Komiteen viser til at når angreretten brukes etter at forbrukeren uttrykkelig har anmodet om påbegynnelse av en tjeneste, skal forbrukeren betale et beløp som står i forhold til det som er levert frem til det tidspunkt den næringsdrivende ble underrettet om bruk av angreretten.

3.16 Fjernsalg og salg utenom faste forretningslokaler av finansielle tjenester

Komiteen merker seg at forbrukerrettighetsdirektivet artikkel 3 nr. 3 bokstav d gjør unntak fra sitt virkeområde for avtaler om finansielle tjenester. Det fremgår av fortalen punkt 32 at eksisterende unionsregelverk inneholder en rekke bestemmelser om forbrukervern for finansielle tjenester. Direktivet bør derfor ikke få anvendelse på slike avtaler. Komiteen bifaller dette.

Komiteen merker seg at gjeldende bestemmelser om finansielle tjenester ble foreslått videreført i en egen del i ny lov om angrerett. Komiteen bifaller dette.

3.17 Håndheving og sanksjoner

Komiteen merker seg at etter direktivet skal medlemsstatene påse at det finnes egnede og effektive midler, samt fastsette bestemmelser om sanksjoner som får anvendelse på overtredelser av de nasjonale bestemmelsene for å sikre at bestemmelsene i direktivet overholdes.

3.18 Voldgift

Komiteen merker seg at direktivet ikke har noen bestemmelser om voldgift. Komiteen bifaller dette.

3.19 Verneting

Komiteen merker seg at direktivet ikke har tatt inn bestemmelser om verneting. Komiteen mener det er behov for klargjøring av reglene om lovvalg og verneting, men at dette må gjøres uavhengig av ny lov om angrerett.

3.21 Levering

Komiteen merker seg at departementet har i utgangspunktet lagt opp til at bestemmelser som tjener forbrukerne i gjeldende angrerettlov, skal videreføres i ny lov om angrerett, med mindre direktivet er til hinder for det.

4 Opplysninger før avtaleinngåelsen ved andre avtaler enn fjernsalg og salg utenom faste forretningslokaler

Komiteen merker seg at den norske avtale- og kontraktslovgivningen inneholder ikke alminnelige krav til opplysninger som skal gis før avtale inngås.

Komiteen viser til at direktivet artikkel 5 oppstiller en plikt for den næringsdrivende til å gi forbrukeren opplysninger om en rekke nærmere angitte forhold av betydning for avtalen, før bindende avtale inngås. Komiteen bifaller dette.

Komiteen merker seg at direktivet etter artikkel 25 er ufravikelig til vern av forbrukeren.

Komiteen viser til at direktivets opplysningskrav i norsk rett må suppleres med opplysningskrav forut for og i forbindelse med avtaleinngåelsen som måtte følge av alminnelige lov- og ulovfestede avtalerettslige regler.

Komiteen merker seg at medlemsstatene skal fastsette sanksjonene som får anvendelse ved overtredelse av dette direktivet, og påses at de håndheves. Komiteen merker seg at sanksjonene skal stå i forhold til overtredelsen og virke avskrekkende.

4.3 Forslag i høringsnotatet

4.3.2 Virkeområde

Komiteen merker seg at departementet har ansett at det ut ifra hensynet til de næringsdrivende og forbrukerne ikke var ønskelig å gjøre unntak fra reglene med mindre det foreligger gode grunner for å innføre slike unntak. Komiteen bifaller dette.

4.5 Departementets vurderinger

4.5.1 Lovteknisk løsning

Komiteen merker seg at i høringen har enkelte av høringsinstansene uttalt at de er uenig i den lovtekniske løsningen departementet har foreslått til gjennomføring av direktivet artikkel 5 ved å gjennomføre de prekontraktuelle informasjonskravene i avtaleloven. Komiteen merker seg at departementet viser i den forbindelse til at vi i norsk rett ikke har en generell sivilrettslig lov som kun gjelder avtaler mellom næringsdrivende og forbrukere, og som samtidig omfatter alle typer avtaler som en forbruker og næringsdrivende kan inngå. Komiteen bifaller dette.

4.5.2 Virkeområde

Komiteen har merket seg at grensedragningen for unntakene i visse tilfeller kan by på tvil. Komiteen merker seg at unntakene må tolkes direktivkonformt og finne sin løsning i praksis.

4.5.3 Særlig om unntaket for «daglige transaksjoner», artikkel 5 nr. 3

Komiteen har merket seg at departementet går inn for å innføre unntaket for daglige transaksjoner i samsvar med direktivet artikkel 5 nr. 3. Komiteen bifaller dette.

4.5.4 Når og hvordan opplysningene skal gis

Komiteen har merket seg at direktivet stiller krav om at alle opplysninger må gis «før» forbrukeren er bundet. Dette i motsetning til å gi forbrukeren informasjon i etterkant av at avtale er inngått.

4.5.5 Nærmere om de enkelte opplysningskravene

Komiteen merker seg at forslaget departementet til ny § 38b nr. 3 som gjennomfører artikkel 5 nr.1 bokstav c om prisopplysninger, går på enkelte punkter lenger enn det direktivet krever. Komiteen bifaller dette.