I dokumentet fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med kommende
statsbudsjetter, legge frem et klimabudsjett som viser hvordan regjeringen
har tenkt å nå klimamålene for 2020, 2030 og frem mot 2050 og hvordan
budsjettet påvirker Norges klimautslipp.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen, Anna Ljunggren
og Terje Aasland, fra Høyre, Nikolai Astrup, Tina Bru, Odd Henriksen
og Eirik Milde, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen og
Oskar J. Grimstad, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide,
fra Senterpartiet, Marit Arnstad, fra Venstre, lederen Ola Elvestuen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Heikki Eidsvoll Holmås, og fra Miljøpartiet
De Grønne, Rasmus Hansson, viser til at Stortinget gjennom
klimaforliket (Innst. 390 S (2011–2012)) ble enige om at Norge skal
påta seg forpliktelser om kutt i klimagassutslipp, og satte konkrete
mål. Klimaforliket innebærer at Norge innen 2020 skal forplikte
seg til å kutte de globale utslippene av klimagasser tilsvarende
30 prosent av Norges utslipp i 1990, og at Norge skal være karbonnøytralt
i 2050. Komiteen viser videre til at Miljødirektoratet
i mars 2014 ga ut en rapport som viste at Norge må intensivere sitt
arbeid for å nå disse målene. Rapporten viser blant annet at det
er et gap på åtte millioner tonn utslipp av klimagasser i 2020 når
en regner med forventet utvikling av utslipp.
Komiteen er av den oppfatning
at det er behov for å iverksette nye tiltak og virkemidler for å
få ned de nasjonale klimagassutslippene. Komiteen ser samtidig
behov for en bedre oversikt over hvilken effekt politikken som føres
har på utslippene, og videre hvor store klimagassutslipp som kan
forventes gjennom de vedtak som fattes.
Komiteen viser til brev fra klima-
og miljøminister Tine Sundtoft, sendt komiteen 25. april 2014, og
som er vedlagt, hvor hun skriver at alle departementer rapporterer
om klimagassutslippskonsekvenser av sine større satsingsforslag
i statsbudsjettet, der dette er relevant.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, anser dette for
ikke å være tilstrekkelig, da dette ikke gir det totale bildet,
og mener samtidig at det er behov for å få oversikt over hvordan
klimamålene for 2020, 2030 og 2050 skal nås.
Flertallet viser til det forslag
som fremmes i representantforslaget, Dokument 8:48 S (2013–2014),
og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre har merket seg at regjeringen har varslet at
den vil forsterke klimaforliket i årene som kommer. Dette er helt
nødvendig dersom vi skal ta igjen noe av etterslepet etter den forrige
regjeringen i klimapolitikken.
Disse medlemmer viser videre
til at regjeringen er i ferd med å utrede hensiktsmessigheten av en
klimalov, og at mer detaljerte klimabudsjett vil bli utredet i den
sammenheng. Disse medlemmer mener Stortinget bør
avvente denne evalueringen før vi tar stilling til hvordan regjeringen
skal rapportere på klimagassutslippene i årene som kommer.
Disse medlemmer viser til at
Miljødirektoratet i mars 2014, på bestilling fra Klima- og miljødepartementet,
ga ut en rapport som estimerte effekten på klimagassutslippene i
2020 for allerede iverksatte klimatiltak og virkemidler, og vurderte
avstanden mellom dagens utslippsforventning og det nasjonale målet.
Miljødirektoratet vurderte også mulige tiltak som kan iverksettes
raskt for å tette dette gapet. Tiltakene ble ikke kostnadsvurdert. Disse
medlemmer mener regjeringen årlig, i forbindelse med statsbudsjettet
og inntil en klimalov eventuelt er på plass, bør oppdatere forholdene
som rapporten omtaler for å gi et bedre faglig grunnlag for den
nasjonale klimapolitikken.
Disse medlemmer foreslår:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med
arbeidet med fremtidige klimamål, og i forbindelse med vurdering
av hensiktsmessigheten av en klimalov, vurdere nærmere hvordan kontroll
og overvåking av måloppnåelse i klimapolitikken kan gjennomføres.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet viser til at disse medlemmer ønsker
at Norge skal innføre en klimalov. En klimalov etter britisk mønster
vil sikre en mer langsiktig klimapolitikk og vil derfor være en av
de viktigste lovene Stortinget kan vedta i denne perioden. Disse
medlemmer vil understreke at det haster å få på plass en
god og treffsikker klimalov. Derfor må det snarest mulig nedsettes
et bredt sammensatt lovutvalg for å sikre et treffsikkert og godt
verktøy. Et slikt lovutvalg må også få som mandat å se på klimapolitiske
«huller» i andre deler av lovverket, slik at vi får et samstemt
lovverk for å nå klimamålene.
Disse medlemmer mener nasjonale
klimamål må bygge på fakta fra klimavitenskapen. Det er bred politisk
enighet i Norge om mange av tiltakene for å nå «togradersmålet».
Men mange av de viktigste tiltakene som trengs kan fort
bli prioritert bort i konkurranse med mer kortsiktige tiltak. En
klimalov med karbonbudsjetter etter britisk modell vil sikre en
mer langsiktig klimapolitikk. En klimalov vil forplikte enhver regjering
til å følge opp klimamålene og gi et verktøy for systematisk rapportering
av hvilke tiltak som iverksettes. Stortinget må sørge for at all
samfunnsplanlegging går i samme retning om vi skal unngå de mest
dramatiske utslagene av endret klima. Her må alle stater gjøre sitt
beste.
Disse medlemmer viser til at
regelmessig rapportering til parlamentet om status for utslippskutt
og lovfesting av nasjonale klimamål i form av rullerende karbonbudsjetter,
vil være elementer i en klimalov. Disse medlemmer støtter
innføring av klimabudsjett, som et første element i en helhetlig klimalov.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne anser forslaget om et norsk klimabudsjett som et
konstruktivt tiltak som vil bedre grunnlaget for å føre en aktiv
og effektiv klimapolitikk i Norge. Et klimabudsjett vil også være
en nødvendig del av en klimalov, som dette medlem mener
bør vedtas som et overordnet rammeverk rundt en norsk klimapolitikk
som sikrer norske utslippsreduksjoner i tråd med vedtatte nasjonale
mål og med FNs anbefalinger. Dette medlem ser derfor
et klimabudsjett som et viktig steg på veien mot en slik klimalov.
Dette medlem viser til at statsråden
i brev til komiteen 25. april 2014 vurderer det slik at forslaget angår
to av tre hovedelementer i den britiske klimaloven. Dette
medlem registrerer at statsråden antyder at hun vil legge
den vellykkede britiske klimaloven til grunn for sitt arbeid med
å vurdere hensiktsmessigheten av en norsk klimalov.
Dette medlem vil imidlertid presisere
at forslaget om et klimabudsjett ikke dekker de to hovedelementene
i den britiske loven, som nevnes av statsråden. Dette medlem peker
på at forslaget om et klimabudsjett vil vise hvordan prioriteringene
i statsbudsjettene kan ventes å påvirke Norges klimagassutslipp.
Denne mekanismen kan imidlertid ikke forstås som regelmessig rapportering
til parlamentet om status for utslippskutt. Dette medlem viser
til at rapportering av «status for utslippskutt» i britiske klimaloven
handler om en årlig rapportering av måloppnåelse basert på dokumenterte
utslippskutt og den dokumenterte utviklingen i utslippsnivået.
Dette medlem vil understreke
at et slikt pålegg som er foreslått i forslaget om klimabudsjettet, ikke
innebærer at klimamålene blir juridisk bindende, slik en norsk klimalov
bør være. I den den britiske klimaloven lovfestes bindende maksimalgrenser
for klimagassutslipp for hver femårsperiode frem til 2050 og gjør
energi- og klimaministeren juridisk ansvarlig for oppnåelse av disse
målsettingene. I tillegg til dette må en klimalov forankre utslippsmålsettingene
i FNs krav til utslippskutt i rike land, samt inneholde sektorvise
målsettinger og gjennomføringsplaner.
Dette medlem ser på klimabudsjettet
som et nyttig virkemiddel innen rammen av en klimalov, ikke minst
fordi presisjonsnivået og regelmessighet i regjeringens rapportering
av sin klimainnsats vil bli styrket. En klimalov vil bruke et slikt
budsjett som en del av en fast årlig prosess for rapportering og
oppfølging av nasjonale og sektorvise utslippskuttmål. Dette
medlem ser positivt på at forslaget vil innebære at en viktig
del av en klimalov kan innarbeides umiddelbart. Dette medlem viser
til at Klima- og miljødepartementet for tiden utreder hensiktsmessigheten
av innføringen av en klimalov i Norge, men at det i beste fall vil
ta flere år før en slik lov kan bli en realitet. Et klimabudsjett
vil derfor være et nyttig verktøy i klimapolitikken frem til en slik
lov eventuelt kommer på plass.
Forslag fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen i forbindelse med
arbeidet med fremtidige klimamål, og i forbindelse med vurdering
av hensiktsmessigheten av en klimalov, vurdere nærmere hvordan kontroll
og overvåking av måloppnåelse i klimapolitikken kan gjennomføres.
Komiteen har for øvrig ingen
merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til
å gjøre slikt
vedtak:
I
Stortinget ber regjeringen – i
forbindelse med kommende statsbudsjetter – legge frem et klimabudsjett
som viser hvordan regjeringen har tenkt å nå klimamålene for 2020,
2030 og frem mot 2050, og hvordan budsjettet påvirker Norges klimautslipp.
II
Dokument 8:48 S (2013–2014) –
representantforslag fra stortingsrepresentantene Heikki Eidsvoll Holmås
og Snorre Serigstad Valen om klimabudsjettet – vedlegges protokollen.
Jeg viser til brev fra Energi- og miljøkomiteen
av 10. april 2014 vedlagt representantforslag 48 S (2013–2014) med
forslag om klimabudsjett.
Vinduet for å kunne unngå de farligste klimaendringene
er i ferd med å lukkes. Verden er allerede 0,85 grader varmere enn
i førindustriell tid. I løpet av de neste 15 årene må vi redusere
utslippene raskt og mye for å begrense den globale oppvarmingen
til to grader. Det krever betydelige utslippskutt, også i Norge.
Jeg er derfor glad for at Stortinget er opptatt av klimamålene.
Klimaforliket står fast og det skal forsterkes. Arbeidet med å følge
opp og forsterke klimaforliket har høy prioritet.
Norge rapporterer jevnlig til FNs klimasekretariat
hvordan vi overholder våre forpliktelser under klimakonvensjonen
og Kyoto-protokollen. Norges sjette hovedrapport under klimakonvensjonen
(National Communication) ble rapportert til FN 10. mars 2014. Rapporten
leveres hvert fjerde år. I tillegg skal det leveres en oppdateringsrapport
hvert andre år som blant annet inneholder informasjon om hvordan Norge
ligger an med hensyn til oppnåelsen av våre utslippsmål. Rapporten
gir et godt grunnlag for vurderinger av videre politikkutvikling
på klimaområdet i Norge og tilsvarende i andre land.
Alle statsbudsjett er også klimabudsjett i den
forstand at de legger føringer for utslipp i Norge framover. Det
er allerede slik at alle departementer rapporterer om klimagassutslippskonsekvenser
av sine større satsingsforslag i statsbudsjettet, der dette er relevant.
Dette er en ordning som ble innført med det første klimaforliket.
Det framlagte representantforslaget innebærer at det i tillegg legges
fram en oversikt over hvordan regjeringen planlegger å nå klimamålene
for 2020, 2030 og 2050. En slik oversikt vil måtte inneholde tiltak
og virkemidler som gjelder både budsjett, reguleringer m.v.
Jeg ba i januar Miljødirektoratet sette opp
en slik oversikt over hvordan 2020-målet kan nås. I kjølvannet av
Miljødirektoratets rapport har det blant annet vært tatt til orde
for en forsterket rapportering til Stortinget om oppnåelse av vedtatte
klimamål. Klima- og miljødepartementet har startet utredningen av hensiktsmessigheten
av å innføre en klimalov i Norge, etter inspirasjon fra Storbritannia.
Den britiske loven inneholder tre elementer: en uavhengig klimakomité,
regelmessig rapportering til parlamentet om status for utslippskutt,
og lovfesting av nasjonale klimamål i form av rullerende karbonbudsjetter.
Representantforslaget angår to av disse tre elementene, og må etter
min mening ses i sammenheng med den vurderingen vi nå er i ferd
med å gjøre av en klimalov. Jeg vil derfor ta med meg dette forslaget
inn i arbeidet med å utrede hensiktsmessigheten av en klimalov.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 10. juni 2014
Ola Elvestuen
|
Eva Kristin Hansen
|
leder
|
ordfører
|