2.1 Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Christian Tynning Bjørnø, lederen Trond Giske, Martin Henriksen, Tone Merete Sønsterud og Marianne Aasen, fra Høyre, Henrik Asheim, Norunn Tveiten Benestad, Kent Gudmundsen og Kristin Vinje, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bente Thorsen, fra Kristelig Folkeparti, Anders Tyvand, fra Senterpartiet, Anne Tingelstad Wøien, fra Venstre, Iselin Nybø, og fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, viser til proposisjonen.

2.2 Forslag om endringer i ordningen med leksehjelp

Komiteen mener leksehjelp er et viktig tilbud til elever i skolen. Lekser gitt på faglig riktig måte bidrar til økt læring og bedre mestring hos elevene.

Komiteen er kjent med at det er mange av skoleeierne og skolelederne som er kritiske til den stramme måten leksehjelpordningen er regulert på fra statens side. De ønsker mer leksehjelp til eldre elever, hvor de mener behovet er størst.

Komiteen mener leksehjelp er et tilbud som bør utvikles og forbedres i takt med oppdatert kunnskap om hva som er god leksehjelp. Siden kunnskapsgrunnlaget er svakt, mener komiteen at det er riktig å øke det lokale selvstyret knyttet til leksehjelpen, slik at den kan innrettes målrettet etter de lokale behov på den enkelte skole. Samtidig vil komiteen understreke at mange barn og foreldre både har behov for og ønsker leksehjelp i hele skoleløpet. Forskerne er tydelige på at leksehjelp er positivt for elevens læring, så komiteen vil advare skoleeiere mot å bruke den økte friheten denne lovendringen gir, til å kutte ned på leksehjelptilbudet generelt.

Komiteen støtter på dette grunnlag regjeringens lovforslag.

Komiteen forventer at skolene sikrer et godt faglig nivå ved organisering av leksehjelp, og at alle faggrupper som er involvert i leksehjelptilbudet, må samarbeide slik at kvaliteten blir god og ressursene brukes optimalt. Leksehjelp for 5. til 10. trinn bør ledes av pedagogisk personale og tilligger rektors ansvarsområde.

Komiteen viser til at hjemmearbeid og lekser spiller en viktig rolle også i skole-hjem-samarbeidet fordi det gir foreldre en mulighet til å følge med og skaffe seg oversikt over hva barna driver med i de ulike fagene på skolen, hva de mestrer, og hva de trenger å øve mer på. Komiteen vil understreke viktigheten av at foreldre blir involvert og interesserer seg for egne barns læringsarbeid, uavhengig av evner og kompetanse til å hjelpe barna med leksene, og at dette bør være en sentral målsetting for skole-hjem-samarbeidet i norsk skole.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at flere skoleledere, skoleeiere og foresatte er kritiske til leksehjelpens effekt på 1. klassetrinn. Flertallet stiller seg positivt til at skolene selv skal få avgjøre hvor det er behov for å sette inn ekstra tiltak til leksehjelp.

Et flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at tidlig innsats er svært viktig for den enkelte elev. Dette gjelder alle klassetrinn. Dette flertallet forventer at skolen følger opplæringsloven om tilpasset opplæring til den enkelte elev i hele utdanningsløpet. Dette flertallet viser til at enkelte høringsinstanser har meldt at leksehjelp på de laveste trinnene ikke har fungert etter hensikten, og at det er behov for å tilby leksehjelp på ungdomstrinnet. Dette flertallet er derfor fornøyd med at loven nå blir foreslått endret for å imøtekomme disse behovene. Dette flertallet vil påpeke at en endring av loven om leksehjelp vil gi kommunene og de private skolene større fleksibilitet og handlefrihet til å bestemme innretningen ut fra lokale forhold og vurderinger.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at leksehjelp ikke er noe nytt i norsk skole, men at det først ble innført på alle skoler fra 1. til 4. trinn da dette ble lovpålagt i 2010. For de skolene som ikke hadde slike tilbud, har ordningen gitt gode resultater.

Dette flertallet viser i denne sammenheng til evalueringen som ble utført av forskere ved NOVA og NIFU. Deres evaluering viser at skoler som innførte ordningen i 2010, med mange elever på leksehjelpen, har hatt mer positiv utvikling på nasjonale prøver enn andre skoler. Evalueringen viser dessuten at skolene med færrest elever på leksehjelpen hadde svakere utvikling enn landsgjennomsnittet, samt at leksehjelpen ikke har utjevnet sosiale forskjeller. Forskerne klarte ikke finne ut hvorfor det var slik. I evalueringen tegnes det ikke noe entydig bilde av leksehjelpens effekt. De skolene som økte omfanget av leksehjelpen i forbindelse med reformen, kan vise til bedre resultatutvikling over tid. Samtidig har de sosiale forskjellene i skoleresultatene ved disse skolene økt, stikk i strid med leksehjelpens intensjon om å bidra til utjevning av sosiale forskjeller.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti synes det er bemerkelsesverdig at regjeringspartiene ikke følger opp egen politikk etter å ha kommet i regjering. I Innst. 279 L (2009–2010) (om endringer i opplæringslova og privatskolelova), skrev Fremskrittspartiet og Høyre følgende:

«Disse medlemmer mener det er svært betenkelig at regjeringen i sitt forslag legger opp til et lovfestet leksehjelptilbud som ikke skal bemannes av pedagoger, og heller ikke tilligger rektors ansvarsområde. Disse medlemmer mener dette viser at regjeringen ikke er opptatt av å sikre kvaliteten i tilbudet og vil vise til at regjeringen her er på kollisjonskurs med en rekke av høringsinstansene. Disse medlemmer mener at opplegget for den lovfestede leksehjelpen får mer karakter av oppbevaring når den ikke skal bemannes av kvalifiserte lærere.»

Disse medlemmer konstaterer at regjeringen i posisjon er mer opptatt av å spre leksehjelptilbudet til flere elevgrupper, uten å gjøre noe for å sikre kvaliteten i tilbudet. Disse medlemmer frykter dette lett kan bli en dårligere ordning for elevene enn den vi har i dag.

Disse medlemmer minner om at tidlig innsats er en nøkkelfaktor for å gi alle en god utdanning og skolegang. Mange foreldre har vært godt fornøyde med leksehjelptilbudet til de minste. Leksehjelpordningen for elever på 1. til 4. trinn har imidlertid avdekket at det er behov for ekstra leksehjelpinnsats også for eldre elever. Forskning viser at elever med lav sosioøkonomisk bakgrunn har mindre læringsutbytte av lekser. Det bør derfor være et mål at mer av øvingsarbeidet gjøres på skolen. Disse medlemmer støtter derfor forslag om å gjøre leksehjelpordningen mer fleksibel, men er bekymret for at innsatsen smøres for tynt utover med dette forslaget ettersom det så langt ikke er fulgt opp økonomisk. I dag omfatter ordningen 8 timer pr. uke fordelt på fire årstrinn. Framover vil det bli 8 timer fordelt på 10 årstrinn. Endringene i ordningen må følges nøye opp fra skolemyndighetenes side, og disse medlemmer forventer økte bevilgninger, slik at innsatsen rettet mot de eldste ikke går på bekostning av de yngste.

Disse medlemmer mener det er behov for mer forskning på lekser og leksehjelp og effektene av dette og er opptatt av at evalueringen av leksehjelp i skolen må fortsette, slik at erfaringene kan danne grunnlag for en best mulig organisering av leksehjelp i framtiden.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at det i NOVAs og NIFUs sluttrapport i evalueringen av leksehjelpen kommer frem at leksehjelpen i liten eller ingen grad innfridde målene om å gi elevene støtte til læringsarbeidet, følelse av mestring og gode rammer for selvstendig arbeid.

Reformen innfridde heller ikke den langsiktige og politiske målsettingen om å medvirke til utjevning av sosiale forskjeller i opplæringen.

Et annet hovedfunn i rapporten er at leksehjelpen i liten grad ser ut til å ha rokket ved de systematiske forskjellene i elevers skoleresultater som knytter seg til kjønn, sosioøkonomisk familiebakgrunn og innvandringsbakgrunn.

Disse medlemmer viser også til at analysene viser at elever med lavest sosioøkonomisk bakgrunn resultatmessig har gått noe tilbake, mens elever med annen bakgrunn har gått noe frem etter at leksehjelpen ble innført.

Disse medlemmer mener leksehjelp er et viktig tilbud til mange elever. For å få fullt utbytte av leksehjelpen er det avgjørende at skoleeier selv kan fordele ressursene knyttet til dette slik det er mest hensiktsmessig på den enkelte skole. Disse medlemmer viser til departementets vurderinger hvor det fremgår at skolene selv skal ha frihet til å rette leksehjelpen inn mot enkelte elever eller på tvers av trinn, slik også disse partier lenge har tatt til orde for, og støtter disse. På denne måten vil skoleeier kunne målrette innsatsen der det er størst behov.

2.3 Forslag om å oppheve plikten til å gi gratis frukt og grønnsaker

Komiteen mener god og riktig ernæring er viktig for alle, og særlig barn og unge. Gode frokost- og lunsjvaner gir et godt grunnlag for å kunne delta i den aktiviteten skoleelever har daglig. Komiteen vil understreke at skolene bør sikre nok tid til at alle får spist lunsj på egnet sted. Det er med på å understøtte et godt læringsmiljø.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener gratis frukt og grønt i skolen er bra for elevens helse og opplæring. Tiltaket som ble innført av den rød-grønne regjeringen, ble raskt populært hos alle ungdomsskoleelever som fikk fersk frukt og grønnsaker hver dag.

Disse medlemmer er kjent med at altfor mange ungdommer har et kosthold som svekker både egen helse og prestasjoner. Mange dropper frokosten før de går på skolen, og det varierer stort hva slags mat elevene har med og om de har med seg skolemat på skolen. Tall fra Nord-Trøndelag (Trøndelag Forskning og Utvikling (TFOU)) viser at kun halvparten spiser frokost hver dag eller av og til. Resten dropper frokost. En landsdekkende undersøkelse viser at kun 12 pst. spiser grønnsaker på skolen og bare 29 pst. frukt.

Disse medlemmer er kjent med at kostvanene, til tross for dette, endrer seg i positiv retning også. Barn og unge drikker mindre brus, og det er en generell reduksjon av usunn snacks blant barn fra 2001 til 2008. En undersøkelse som er gjort med barn i Hedmark og Telemark, viser at reduksjonen var størst blant barn som gikk på skoler med gratis frukt-ordning og blant barn der foreldrene hadde lavere utdanningsnivå (ikke universitet eller høgskole). Disse medlemmer mener dette viser hvor viktig en slik billig ordning som gratis frukt og grønt er. Overvekt og livsstilssykdommer utgjør befolkningens største helseutfordring, og levealderen har nådd sin topp og vil trolig bli kortere for framtidens generasjoner på grunn av lite mosjon og dårlig kosthold.

Disse medlemmer mener det er viktig å innse at skal man oppnå konkrete resultater, er det ikke nok med generell helseinformasjon. Det er dokumentert at helseinformasjon ofte gir mest endring hos de med høyere utdanning, mens de med lavest utdanning endret kostholdet sitt minst. Samtidig har disse medlemmer merket seg at fedme i stadig større grad er blitt et klassespørsmål. De med lang utdanning og høy inntekt har i mindre grad livsstilykdommer på grunn av lite mosjon og dårlig kosthold, mens de med kortere utdanning og lavere inntekt sliter i større grad med overvekt.

Disse medlemmer mener at det å gi gratis tilgang på frukt og grønt i skolen kan hjelpe hele Norges befolkning, i motsetning til det å bare opplyse om de positive effektene. Derfor støtter ikke disse medlemmer regjeringens forslag om å fjerne kommunenes plikt til å gi gratis frukt og grønt til ungdomsskoleelever.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener det er viktig å trekke et klart skille mellom skolens oppgaver og foreldrenes oppgaver. Disse medlemmer mener at det er foreldrenes ansvar å sørge for at elevene har mat med seg på skolen. Disse medlemmer vil videre vise til Forskningsrådets rapport fra forskningskampanjen 2011. Denne gikk grundig gjennom hva skolebarna spiser, og viste at 33 pst. av elevene i barneskolen og 23 pst. av elevene i ungdomsskolen spiste frukt på skolen. Andelen var altså lavere på ungdomstrinnet der det var gratis frukt. Disse medlemmer mener dette viser at tilbudet om gratis frukt og grønt på ungdomsskolen ikke har nådd så mange elever som tiltenkt og dermed er et lite treffsikkert tiltak.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er opptatt av at kvaliteten i skolen må bli bedre, og ønsker å prioritere læringsfremmende tiltak i grunnopplæringen. Disse medlemmer vil påpeke at utfordringene norsk skole står overfor ikke løses ved å pålegge kommunene å betale for frukt på skolen, men ved å legge vekt på kvalitet, oppfølging og gode lærere.

Disse medlemmer viser til at skoleeiere står fritt til selv å legge til rette for at alle elever får tilbud om frukt og grønnsaker i skolen.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre ser betydningen av at barn og unge har frukt og grønnsaker som en del av sitt daglige kosthold. Disse medlemmer mener likevel at det bør være opp til skoleeier og skolene selv å vurdere hvorvidt deler av skolebudsjettet skal brukes til gratis frukt og grønnsaker til elevene, eller om man ønsker å benytte pengene på andre læringsfremmende tiltak – herunder kompetansehevende tiltak for lærere.

Ideelt sett mener disse medlemmer at pengene som i dag er øremerket skolefrukt, burde kunne disponeres mest mulig direkte av skoleeierne og skolene selv.

Disse medlemmer viser til at det er en klar sammenheng mellom inntak av sunn og næringsrik mat og evnen til læring og konsentrasjon. Disse medlemmer mener det er en viktig oppgave for skolen, i samarbeid med hjemmet, å bidra til at alle norske elever får i seg sunn og næringsrik mat i løpet av skoledagen, at de spiser frokost, og at de får med seg matpakke hjemmefra. Disse medlemmer mener det av helsemessige grunner og av hensynet til miljøet bør stimuleres til at nordmenn spiser mer frukt og grønt og mindre kjøtt. En god måte å gjøre dette på vil være å gjøre de sunne valgene billigere og lettere tilgjengelig.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis politiske program for perioden 2013–2017, hvor partiet går inn for å fjerne momsen på frukt og grønnsaker.

2.4 Rett til påbygging til generell studiekompetanse etter fullført og bestått fag- og yrkesopplæring

Komiteen vil understreke betydningen av at vi får flest mulig til å fullføre yrkesfag på videregående skole og ta fagbrev. Komiteen vil påpeke at i dag slutter mange etter to år for så å fortsette på studieforberedende, der mange faller fra.

Komiteen mener at forslaget om rett til påbygging til studiekompetanse etter fullført fagbrev vil gjøre flere i stand til å fullføre fag- og yrkesopplæringen, og føre til mindre frafall på påbyggingslinjene. Forslaget gjør systemet mer fleksibelt og vil gi bedre ressursutnyttelse. Komiteen vil henvise til en studie fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) om påbygging i fem fylker som viser at en større andel elever fullfører og består påbygging etter fullført og bestått fag- og yrkesopplæring sammenlignet med Vg3 påbygging.

Komiteen mener forslaget vil øke tilgangen på kvalifiserte fagarbeidere og gi flere yrkesutøvere som har høyskole- og universitetsutdanning kombinert med yrkeserfaring og fagbrev. Komiteen vil vise til at alt tyder på at mangelen på fagarbeidere ligger an til å bli stor i fremtiden, og at det er nødvendig med tiltak for å møte etterspørselen. Komiteen vil også påpeke at en arbeidsstokk med høyt kompetente fagarbeidere medfører høyere stabilitet og forutsigbarhet, og kan gjøre Norge mindre avhengig av importert arbeidskraft for å løse grunnleggende samfunnsoppgaver i fremtiden.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil videre påpeke at i høringen om rett til inntak i UH-sektoren etter fagbrev var den overveldende majoriteten av høringsuttalelsene negative. I saken om påbygging til studiekompetanse etter fullført fagbrev har derimot reaksjonene fra fagmiljøene vært unisont positive.

2.5 Andre forslag

Komiteen slutter seg til de øvrige lovendringsforslagene i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser til forslaget om å gi en rett til opplæring for ungdom 16–18 år som søker om oppholdstillatelse. Disse medlemmer støtter forslaget, men merker seg at bl.a. Barneombudet, Røde Kors og Redd Barna har uttrykt bekymring for at forslaget ikke gjelder ungdom uten lovlig opphold i Norge. Redd Barna anbefaler at alle barn gis rett til videregående opplæring, uavhengig av oppholdsstatus, dersom det er sannsynlig med et opphold i Norge i mer enn tre måneder. I proposisjonen fremgår det videre at noen høringsinstanser har kommentert at dersom det ikke blir gitt oppholdstillatelse, bør retten til opplæring gjelde frem til utløpet av den utreisefristen som blir fastsatt av utlendingsmyndighetene. Disse medlemmer deler bekymringene gjengitt ovenfor, og har som prinsipielt utgangspunkt at den enkeltes behov for opplæring bør gå foran såkalt «innvandringsregulerende hensyn».

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil understreke den positive betydningen skolegang har for alle borgere. Disse medlemmer mener at rett til opplæring, slik det fremkommer i forslaget, er et viktig tiltak som vil bidra til at disse får mulighet til å bygge opp sin kompetanse, og slik blir i stand til å bidra positivt til verdiskaping i det norske samfunnet.

Disse medlemmer viser til regjeringens arbeid med effektiv behandling av asylsøknader, og at målet er at de som har fått endelig avslag, umiddelbart skal plasseres på egne returmottak, for så å sendes ut av landet så fort det lar seg gjøre.

Disse medlemmer vil understreke at forslaget kun omfatter dem som oppholder seg lovlig i landet. Retten til skolegang avsluttes umiddelbart ved eventuelt endelig vedtak om avslag på søknaden om oppholdstillatelse.

Disse medlemmer understreker at forslaget verken vil medføre rett til å oppholde seg i Norge eller til å få tillatelse til å oppholde seg i Norge, og at forslaget ikke skal være til hinder for effektuering av vedtak om avslag.

Disse medlemmer vil understreke behovet for streng lovgivning på området. Disse medlemmer vil vise til at man i universitets- og høyskolesektoren ikke er bundet av kravet om lovlig opphold. Universiteter og høyskoler kan av den grunn la personer med ulovlig opphold i Norge ta undervisning. Disse medlemmer vil be regjeringen følge opp dette på egnet måte, slik at bare dem med lovlig opphold får rett til undervisning.