Regjeringen foreslår i proposisjonen endringer
i opplæringslova, privatskolelova og i folkehøyskoleloven. Følgende
lovendringer foreslås:
endre ordningen med
leksehjelp
innføre rett til grunnskoleopplæring og
videregående opplæring for ungdom som er over opplæringspliktig
alder, men under 18 år, og søker om oppholdstillatelse
oppheve plikten til å gi gratis frukt og
grønnsaker
innføre rett til påbygging til generell
studiekompetanse etter fullført og bestått fag- og yrkesopplæring
ta bort kravet om sakkyndig vurdering ved
vedtak om inntil to år ekstra tid i videregående opplæring for elever
med rett til særskilt språkopplæring
lovfeste fylkeskommunens ansvar for grunnskoleopplæring
i fengsel
innføre krav om politiattest ved tilsetting
i folkehøyskole (folkehøyskoleloven)
tekniske endringer i opplæringsloven
Høringen som ligger til grunn for forslagene
i proposisjonen har funnet sted i tre omganger: 6. september 2013,
6. desember 2013 og 18. desember 2013. Synspunktene fra høringsinstansene
er oppsummert i proposisjonen under de enkelte forslagene.
Regjeringen foreslår å endre lovfestingen av
at kommunene og de private skolene skal ha et tilbud om leksehjelp
(§ 13-7 a). Den lovpålagte plikten til å ha et tilbud skal nå gjelde
hele grunnskolen, ikke bare elever på 1.–4. årstrinn. De nåværende
åtte timene til leksehjelp kan dermed fordeles fritt på 1.–10. årstrinn.
Regjeringen mener dette gir kommunene og de private
skolene fleksibilitet og handlefrihet til selv å bestemme innretningen
av leksehjelpen på bakgrunn av lokale forhold og vurderinger. Det vil
ligge innenfor den kommunale handlingsfriheten å åpne for at skolene
kan velge å rette leksehjelpen inn mot noen elevgrupper på trinnet eller
på tvers av trinn.
Regjeringen foreslår å innføre en rett til grunnskoleopplæring
og videregående opplæring for ungdom mellom 16 og 18 år som søker
om opphold i landet. Det er svært viktig at disse ikke går ledige,
og at ungdommene kan beskjeftiges på en positiv måte. Rett til opplæring
vil være et viktig tiltak som kan bidra til at disse ungdommene
får mulighet til å bygge opp sin kompetanse. Gruppen omfatter søkere som
er over opplæringspliktig alder, men under 18 år.
Retten gjelder ikke ungdom med ulovlig opphold.
Med rett til grunnskoleopplæring og videregående
opplæring for ungdom som søker om oppholdstillatelse, vil de øvrige
bestemmelsene i opplæringsloven og forskriften komme til anvendelse
på lik linje med rettighetene til andre ungdommer. Dette innebærer
blant annet rett til spesialundervisning og rett til særskilt språkopplæring.
De som omfattes av forslaget vil dessuten få rett til nødvendig
rådgivning og vil omfattes av oppfølgingstjenesten i videregående
opplæring.
Regjeringen foreslår å oppheve plikten for kommuner
og private skoler til å gi elever ved ungdomsskoler og kombinerte
barne- og ungdomsskoler gratis frukt og grønnsaker hver dag (§ 13-5).
Forslaget innebærer at offentlige og private skoler med statstilskudd
ikke lenger skal ha en lovfestet plikt til å ha en ordning med gratis
frukt og grønnsaker. Det blir dermed valgfritt for skoleeierne og
styret ved de private skolene om de vil ha en skolefruktordning
og hvordan denne eventuelt skal innrettes.
Skoleeierne kan velge å tilby gratis frukt og grønnsaker
i skolen eller å tilby andre skolefruktordninger der elevene betaler
en viss egenandel.
Regjeringen anfører at ordningen med daglig frukt
og grønnsaker er kostbar og ønsker å bruke midlene på andre skoletiltak
og å gi kommunene større handlefrihet. Det understrekes at midlene skal
gå til kompetansehevende tiltak for lærere, og slik fortsatt vil
komme elevene til gode. Det understrekes videre at forslaget ikke
er uttrykk for at daglig frukt og grønnsaker ikke oppfattes som
viktig i et folkehelseperspektiv. Regjeringen vil imidlertid prioritere
annerledes.
Regjeringen foreslår å gi en rett til påbygging
for dem som har fullført og bestått fag- og yrkesopplæringen. Retten
skal komme i tillegg til, ikke i stedet for, den eksisterende retten
i dag til å ta påbygging etter to år i et yrkesfaglig utdanningsprogram.
Den skal altså være et supplement til Vg3 påbygging til generell
studiekompetanse.
I opplæringsloven § 3-1 foreslås et nytt ellevte ledd
som lovfester denne retten. Her gis ungdom med fullført og bestått
fag- og yrkesopplæring rett til påbygging for å oppnå generell studiekompetanse.
Retten er et tillegg til ungdomsretten på tre år og gjelder den
som har fullført og bestått fag- og yrkesopplæring i 2014 eller
senere. Retten vil ha ubegrenset varighet med hensyn til når den
kan tas ut.
I opplæringsloven § 4A-3 foreslås et nytt syvende
ledd som lovfester denne retten til påbygging for dem som er kommet
til det året de fyller 25 år. Det gjelder dem som har fullført og
bestått fag- og yrkesopplæringen som en del av ungdomsretten, men
som tar påbyggingen som voksne (fra og med det året de fyller 25
år). Retten kan tas ut når som helst etter fullført og bestått fag-
og yrkesopplæring i 2014 eller senere.
Regjeringen foreslår at kravet om sakkyndig vurdering
ved vedtak om inntil to år ekstra tid i videregående opplæring ikke
lenger skal gjelde elever med rett til særskilt språkopplæring § 3-1. Dagens
bruk av sakkyndigvurdering for PP-tjenesten for denne elevgruppen
er ikke hensiktsmessig. Saksbehandlingsreglene for utvidet tid for
elever med særskilt språkopplæring foreslås derfor endret slik at
det er tilstrekkelig at fylkeskommunen undersøker og vurderer elevens behov
og utbytte av utvidet tid i videregående opplæring. Dette gjelder
tilsvarende for private skoler. Endringen legger til rette for en
bedre og raskere oppfyllelse av vedtak om utvidet tid. Forslaget
berører ikke kravet om sakkyndig vurdering når det i tillegg er
andre begrunnelser for utvidet tid.
Regjeringen foreslår å lovfeste en plikt for
fylkeskommunen til å sørge for grunnskoleopplæring i fengsel. Ansvaret
gjelder innsatte i fengsel innenfor vedkommende fylkeskommune.
Kriminalomsorgen har ansvaret for å skaffe til veie
egnede undervisningslokaler i fengslene. Forslaget er å oppfatte
som en lovfesting av allerede gjeldende praksis.
Regjeringen viser til at opplæringsloven og privatskoleloven
fastsetter krav om at det legges fram politiattest ved tilsettinger
i faste og midlertidige stillinger på både grunnskolenivå og videregående
nivå. Kravet om politiattest gjelder uavhengig av stillingskategori.
Folkehøyskoleloven har ingen slik bestemmelse. Regjeringen foreslår
derfor en ny § 6 i folkehøyskoleloven om at styret ved den enkelte folkehøyskole
avgjør om de som skal tilsettes fast eller midlertidig ved skolen,
må legge fram politiattest med tilsvarende innhold som er nevnt i
politiregisterloven § 39 første ledd. Styret ved skolen vurderer
i så fall konsekvensene av eventuelle merknader på politiattesten
i den enkelte tilsettingssak.
Politiattest skal ikke innhentes fra alle søkerne, bare
den søkeren som får tilbud om tilsetting i de tilfeller folkehøyskolens
styre vedtar å kreve politiattest. Bruk av hjemmelen vil være mest
aktuell ved skoler med mindreårige elever.