1. Sammendrag
Regjeringen foreslår i proposisjonen endringer i lov om universiteter og høyskoler. Loven er felles for statlige universiteter og høyskoler, samt private høyskoler som gir utdanningstilbud som er akkreditert etter loven, eller som har oppnådd institusjonsakkreditering som vitenskapelig høyskole eller høyskole.
Kunnskapsdepartementet har sett at det har vært behov for enkelte endringer og presiseringer i loven. I tillegg har saker hos sivilombudsmannen avklart behov for oppdatering av regelverket. Dette gjelder saksgang i klager over formelle feil ved eksamen, klageinstans ved klager etter offentlighetsloven og tvungen avslutning av doktorgradsutdanning.
Forskningsmeldingen Lange linjer – kunnskap gir muligheter, Meld. St. 18 (2012–2013), som Stortinget behandlet våren 2013, jf. Innst. 372 S (2012–2013), tok opp en prøveordning med inntil 300 ansettelsesforhold i innstegsstillinger innenfor enkelte fag som har hatt utfordringer med rekruttering. Dette er noe av bakgrunnen for lovforslagene.
I proposisjonen foreslås enkelte endringer i lovens bestemmelser om godkjenning og godskriving (kapittel 3). Det er blant annet viktig å sikre at vedtak om generell godkjenning av utenlandsk høyere utdanning gir en korrekt angivelse av utdanningens nivå og omfang i henhold til lov, forskrift og gjeldende internasjonale konvensjoner. Departementet mener derfor at NOKUTs klagenemnd ikke bør kunne overprøve NOKUTs vurdering av den avlagte utdanningens nivå og omfang. Men klagenemnda skal fortsatt kunne vurdere om det foreligger saksbehandlingsfeil, rettsanvendelsesfeil og brudd på forvaltningsrettslige prinsipper.
Departementet foreslår å endre enkelte lovbestemmelser som berører studentenes rettigheter og plikter (kapittel 4). Dette gjelder blant annet en presisering i bestemmelsen om en students rett til utsatt eksamen i forbindelse med fødsel. Forslaget er i samsvar med arbeidsmiljølovens bestemmelser om permisjon ved fødsel og gjelder for både mor, far, med-mor og adoptivforeldre.
Det foreslås endringer i lovbestemmelsen om fusk. Endringene omfatter gjennomføringen av eksamen. Fusk oppdaget ved bokkontrollen før eksamen skal også rammes. Det foreslås også å lovfeste adgang til å sanksjonere medvirkning til fusk.
Politiattestnemnda foreslås nedlagt. Forslaget er blant annet begrunnet i hensynet til effektivitet og et ønske om bedre samsvar mellom saksgang knyttet til politiattester med merknader og saker knyttet til fusk under eksamen, bortvisning og utestengning.
Departementet foreslår å opprette en database som skal inneholde informasjon om utestengingsvedtak (RUST-databasen). Hensikten med forslaget er å få til en effektiv og trygg formidling av vedtak om utestenging, og å hindre at studenter får opptak til, eller tar eksamen ved, andre institusjoner når det foreligger et sanksjonsvedtak.
Hva angår sanksjonen med tvungen avslutning av doktorgradsutdanningen, foreslås en lovfesting av gjeldende praksis. Tvungen avslutning er aktuelt ved vitenskapelig uredelighet eller hvis en kandidat i vesentlig grad ikke oppfyller sine forpliktelser etter doktorgradsavtalen.
Proposisjonen inneholder videre forslag om å endre ulike bestemmelser om klage (kapittel 5). Blant annet skal klagesaker etter offentlighetsloven behandles av Felles klagenemnd, en klagenemnd opprettet av Kunnskapsdepartementet.
Lovforslaget angir en felles ordning for klagesensur, der klage på karakterfastsetting gjennomføres som blind sensur. I dag kan institusjonene velge hvilken dokumentasjon som skal følge med ved ny sensurering etter klage over karaktervedtak. Ordningen der klagesensor er orientert om opprinnelig karakter, bortfaller etter dette.
Departementet foreslår videre lovendringer knyttet til ansettelse ved universiteter og høyskoler (kapittel 6). Det første forslaget åpner for muligheten til å ansette på åremål i stillinger på innstegsvilkår. Denne prøveordningen er et tiltak som skal legge til rette for å rekruttere de beste talentene og gi dem en mer forutsigbar karriere. Ved endt innstegsperiode vil den ansatte i innstegsstilling ha krav på fast stilling ved institusjonen, gitt at kompetansekravene fastsatt ved ansettelsen er oppfylt. Stortinget ga sin tilslutning til en prøveordning med innstegsstillinger i forbindelse med behandlingen av forskningsmeldingen våren 2013.
Det foreslås også å lovfeste at det kan ansettes på åremål i bistillinger. Departementet antar at en slik endring vil oppleves mer ryddig for dem det gjelder.
Endelig foreslås endringer i bestemmelsen om styret ved statlige universiteter og høyskoler (kapittel 7). Det foreslås blant annet at Kongen i statsråd kan løse et styremedlem fra sitt verv i tilfeller der enten særlig tungtveiende grunner kan tale for dette, eller det foreligger særlige omstendigheter som svekker tilliten til styremedlemmet.
I proposisjonen foreslås også endringer i loven av mer teknisk art (kapittel 8). I lovutkastet som gikk til hørin,g foreslo departementet å endre vedtaksmyndigheten for utestengingsvedtak, men har etter vurdering av høringsinstansenes innspill ikke funnet det hensiktsmessig å gå videre med dette.
Dersom Felles klagenemnd blir klageinstans for universiteter og høyskolers avgjørelser etter offentlighetsloven, vil departementet foreslå eventuell økning av bevilgningen til nemnda i den ordinære budsjettprosessen.
Når det gjelder driften av RUST (Register for utestengte studenter), tar departementet sikte på at brukerne, som er utdanningsinstitusjonene, skal bære de årlige kostnadene gjennom kontingenten for Felles studentsystem.
Departementet anfører at enkeltbestemmelser i loven isolert sett kan medføre økte utgifter for institusjoner. Men utgiftene ventes ikke å få vesentlig omfang. Dette gjelder rett til utsatt eksamen for studenter som får barn, behandling av saker om studenter med merknader på politiattesten, samt innstegsstillinger.
I de tilfellene lovens bestemmelser medfører direkte eller indirekte økonomiske konsekvenser for den enkelte institusjon, forutsettes eventuelle kostnader dekket innenfor gjeldende budsjettrammer.