Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen, Anna Ljunggren og Terje Aasland, fra Høyre, Nikolai Astrup, Tina Bru, Odd Henriksen og Eirik Milde, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen og Oskar J. Grimstad, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad, fra Venstre, lederen Ola Elvestuen, fra Sosialistisk Venstreparti, Heikki Eidsvoll Holmås, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til fremlagte forslag til endringer i naturmangfoldloven og stiller seg positiv til målsetningen om å forenkle praktiseringen av loven, samtidig som lovens formål ikke svekkes.

Komiteen slutter seg til at det gis mulighet for å forskriftsfeste unntak for grupper av organismer i tillegg til enkeltorganismer, samt muligheten til å stille krav om melding.

Komiteen ber regjeringen foreta en gjennomgang av om lovendringen har virket i tråd med intensjonen fem år etter at den er trådt i kraft.

Komiteen slutter seg til at det innføres en eksplisitt forskriftshjemmel for å forby utsetting og en ny forskriftshjemmel for å forby omsetning av bestemte organismer for å unngå vesentlige uheldige følger for det biologiske mangfold.

Komiteen viser til endringene foreslått i § 31, og slutter seg til disse.

Komiteen ber regjeringen sørge for at de tilhørende forskrifter vedtas snarest mulig, senest 1. januar 2015, slik at lovbestemmelsene om fremmede arter kan tre i kraft.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, merker seg innvendinger fra høringsinstanser som setter spørsmålstegn ved om endringene faktisk vil føre til forenkling, likeså en bekymring for om en unntaksbestemmelse for grupper av organismer kan slippe skadelige arter inn til landet.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne påpeker at begrepet «grupper av organismer» er diffust og mangelfullt faglig fundert. Skal man inkludere flere arter i en gruppe, må gruppa avgrenses tydelig og som et minimum skille mellom de arter som klarer seg i norsk natur og ikke.

Dette medlem merker seg at endringsforslagene til § 29 innebærer at hageeiere fortsatt vil kunne importere, kjøpe eller på annen måte skaffe seg og sette ut alle arter som ikke står på en egen forbudsliste. Dette fordi § 29 opprettholder bestemmelsen om at det i utgangspunktet ikkekreves tillatelse for innførsel av landlevende planter.

Dette medlem viser til at det i eksisterende § 29 siste ledd står:

«Med mindre annet er bestemt ved forskrift gitt av Kongen, kreves ikke tillatelse etter denne loven til innførsel av landlevende planter.»

Dette medlem viser til at dette blir stående i regjeringens forslag i Prop. 62 L (2013–2014). Mange plantearter som ikke står på en egen forbudsliste fordi de ennå ikke er etablert her i landet og dermed ikke risikovurdert av Artsdatabanken, kan dermed importeres fritt hvis denne formuleringen opprettholdes til tross for den potensielle risikoen for å bli en invaderende art. Et annet problem er alle sykdommer, parasitter, skadeinsekter, sopper og fremmede frø som følger med når planter importeres, stort sett uten noen form for importkontroll, samt muligheten for at nye parasitter og sykdommer følger med.

Dette medlem ønsker derfor en mer preventiv formulering, som kan hindre potensiell spredning av nye fremmede organismer.

Dette medlem vil fremme følgende forslag;

«I lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold gjøres følgende endringer:

§ 29 femte ledd skal lyde:

Med mindre annet er bestemt ved forskrift gitt av Kongen, kreves ikke tillatelse etter denne loven til innførsel av landlevende planter som har vært i alminnelig salg her i landet inntil 1. januar 2014 og nærmere bestemte husdyr. Det kreves heller ikke tillatelse for innførsel av biologiske plantevernmidler som det er gitt tillatelse til innførsel av i eller i medhold av annet lovverk.»

Komiteens medlemmer fra Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener det er tilstrekkelig at det er uakseptabel risiko for uheldige følger for det biologiske mangfoldet, i tråd med føre-var-prinsippet, og at loven derfor må lyde:

Ǥ 30 annet ledd skal lyde:

Kongen kan gi forskrift om krav om tillatelse for utsetting av organismer som ikke fra før naturlig finnes på stedet, med unntak for utsetting av planter i private hager. Kongen kan også gi forskrift om forbud mot utsetting og omsetning av bestemte organismer hvis det anses nødvendig for å unngå risiko for vesentlige uheldige følger for det biologiske mangfold.»

Disse medlemmer viser til brev til komiteen fra klima- og miljøministeren 16. mai 2014, der hun sier følgende om forslaget:

«Forslaget innebærer at terskelen for å kunne gi forskrift om forbud mot utsetting og omsetning av bestemte organismer settes noe lavere enn regjeringens forslag. Med komitémedlemmenes forslag vil det ikke stilles samme krav til sannsynlighet for at vesentlige uheldige følger for det biologiske mangfold vil inntreffe for å kunne gi et forbud mot utsetting og omsetning. En større vektlegging av risiko-aspektet vil kunne innebære at det blir mer aktuelt å vurdere forbud mot såkalte 'dørstokkarter'. Dette er arter som ennå ikke er etablert i Norge, men som med stor sannsynlighet vil kunne etablere seg her.»

Disse medlemmer slutter seg til dette og vil fremme forslaget.

Disse medlemmer vil understreke at en organisme som hører naturlig hjemme i en del av Norge, ikke automatisk hører hjemme i en annen – og dermed vil kunne utgjøre en trussel mot det biologiske mangfoldet hvis satt ut på feil sted.

Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

Ǥ 31 b) skal lyde:

• b) norske treslag, som finnes naturlig på stedet,»

Disse medlemmer viser til brev til komiteen fra klima- og miljøministeren 16. mai 2014, der hun sier følgende om forslaget:

«Forslaget vil innebære at det vil kreves tillatelse for utsetting av alle norske treslag som ikke finnes naturlig på stedet. Begrepet 'naturlig på stedet' er et snevrere begrep enn 'distriktet' i § 30 første ledd bokstav b, og omfatter det området hvor utsettingen skjer, jf. Ot.prp. nr. 52 (2008–2009) s. 402. Det er der videre presisert at hvor stor omkrets som skal medregnes må vurderes konkret, og vil blant annet avhenge av i hvilket område organismene antas å ville spre seg.

Med dette vil det kreves tillatelse for utsetting av alle norske treslag utenfor artens naturlige utbredelsesområde. Forslaget vil særlig omfatte bruken av norsk gran utenfor artens naturlige utbredelsesområde. Norsk gran har vært plantet ut i slike områder i et betydelig omfang over lang tid. Disse utplantingene kan ha betydelige negative effekter på stedegne arter, naturtyper og landskap, og et krav om tillatelse er derfor ønskelig ut fra hensynet til det biologiske mangfold.

En endring som foreslått av komitémedlemmene vil kreve økte ressurser til saksbehandling hos miljømyndighetene.»

Disse medlemmer slutter seg til dette og vil fremme forslaget.

Komiteen påpeker nødvendigheten av å ha tilstrekkelig tilgang til friske og effektive humler for bruk til pollinering i veksthus. Begrunnelsen er at humlenes pollinering er avgjørende for å få god avling og kvalitet, og det er viktig at humlebolene har stabil kvalitet og at tilgangen er tilstrekkelig.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener at bruk av humler i lukkede veksthus ikke er det samme som utsetting i natur, og at naturmangfoldlovens bestemmelser ikke må forhindre bruk av mørk jordhumle til pollinering i veksthus.

Bruk av humler er underlagt aktsomhetsplikten som er knyttet til naturmangfoldloven, og har strenge retningslinjer for håndtering og bruk av humlebol slik at rømning forhindres. Disse medlemmer mener at bruk av mørk jordhumle til pollinering i veksthus kan underlegges krav om melding.