Vedlegg 1
Det vises til brev av 14. november i år der det ble opplyst at komiteen har besluttet å holde kontrollhøring i ovennevnte sak.
Som ledd i forberedelsene til kontrollhøringen, ønsker kontroll- og konstitusjonskomiteen å stille følgende spørsmål:
1. Hva er etter statsrådens vurdering hovedårsaken til at fullskalaprosjektet på Mongstad ikke har vært mulig å gjennomføre?
2. Når ble beslutningen om å skrinlegge fullskalaanlegget på Mongstad tatt – og hva har vært avgjørende i den forbindelse?
3. Det ble i begrenset grad definert entydige mål og frister for leveranser i fangstprosjektene. I hvilken grad mener statsråden at framdrift og resultater kunne vært bedre med klarere leveransekrav overfor Statoil?
4. Riksrevisjonen bemerker at det var få virkemidler for å sikre kostnadsstyring og framdrift i prosjektene. Statsrådens svar til Riksrevisjonen av 7. juni 2013 berører i liten grad dette. Hvilke forpliktelser og incentiver overfor Statoil ble fra departementets side prioritert for å sikre rask framdrift i karbonfangstprosjektet på Mongstad?
5. Det har i lengre tid versert ulike definisjoner av formålet med TCM Mongstad, fullskala fangstanlegg på Mongstad og tilsvarende planer for Kårstø. Riksrevisjonens rapport bekrefter dette. Slik statsråden ser det, har formålet med disse satsingene primært vært å utvikle ny teknologi, redusere norske CO2-utslipp, redusere CO2-utslipp fra Mongstad – eller har det vært andre formål?
6. I hvilken grad mener statsråden at andre hensyn enn målene om teknologiutvikling/ utslippsreduksjon har påvirket valg i prosjektet (for eksempel lokalisering, ønsket om å bygge kraftverk på Mongstad)?
7. Dersom formålet var å utvikle teknologi, hva var grunnen til at prosjektet ble organisert på denne måten, og ikke ble nærmere tilknyttet forsknings-programmer og -institusjoner?
8. Statsråden hevder at kunnskap CCS-satsingen har opparbeidet, vil bidra til å redusere CCS-kostnader globalt. Hvilken kunnskap dreier det seg om, hvordan er dette dokumentert, og i hvilken grad er norske erfaringer fra fullskala-anlegget på Mongstad overførbare til CO2-fangst fra kull?
9. Riksrevisjonens rapport viser til at etablering av både TCM og fullskala anlegg inne på et raffineri i drift, bød på særlige komplikasjoner og kostnader. Hvor tidlig ble man klar over dette, og ble det vurdert å flytte anleggene? Hvordan vil dette forholdet påvirke eventuelt senere CCS-satsinger? Ble det på noe tidspunkt innhentet erfaringer fra utlandet når det gjaldt spørsmålet om lokaliseringer?
10. Hvordan vurderer statsråden fremtiden for testsenteret TCM, og hva vil han foreta seg for å redusere driftsutgiftene og motivere til bredere industriell deltakelse?
11. Hva vil statsråden foreta seg for å forbedre den samlede risikohåndteringen i statens arbeid med CO2-håndtering?
12. Av Riksrevisjonens rapport kommer det frem at planlegging av fullskala CO2-fangst på Mongstad og Kårstø med løsninger for transport og lagring, til sammen har kostet 1,9 mrd. kroner. Det bes om en detaljert oppstilling av bruken av disse midlene.
13. Det bes også om en oppdatert oversikt over pengebruken for fullskala-prosjektet i 2013, inkludert administrative kostnader for Gassnova og TCM.
14. Hva er de estimerte kostnadene ved å sluttføre fullskalaprosjektet – fra dags dato og frem til prosjektet er endelig avsluttet.
15. Det bes om en detaljert oppstilling av kostnader knyttet til TCM frem til dags dato.
16. Daværende administrerende direktør Bjørn-Erik Haugan i Gassnova uttalte til Bergens Tidende 27. mai 2009 at han antok at kraftverket på Mongstad hadde vært bygget på en annen måte om rensing hadde vært en forutsetning fra begynnelsen. Det bes om en redegjørelse for hvorvidt dette medfører riktighet. Videre i denne forbindelse, har gasskraftverket vært tilrettelagt for CCS? Og hvordan vurderer departementet dette i lys av at driftsmønsteret på raffineriet ble endret?
17. Gjennomføringsavtalen mellom Statoil og departementet ble inngått i 2006. I 2009 oversendte Statoil Masterplanen til departementet, og Gassnova ble gitt i oppgave å gjennomgå og vurdere planen. Hvorfor ble ikke dette arbeidet startet tidligere? Departementet bes gi en oppstilling av hva som skjedde i tidsperioden 2006-2009.
18. Det fremgår av rapporten at det ble avsatt en prosjektreserve på 1,3 mrd. kroner, slik at det totale investeringsbudsjettet var 5,9 mrd. kroner. Hvorfor ble ikke prosjektreserven på 1,3 mrd. kroner presentert for Stortinget i Prop. 1 S (2009-2010)?
19. Mener departementet at staten gjennom inngåtte avtaler har gitt fra seg vesentlig styringsrett og mulighet til å utøve kostnadsstyring?
20. Riksrevisjonen kritiserer Statoils dobbeltrolle i prosjektet, men dette avvises av statsråden. Vil det etter statsrådens syn være aktuelt å gi Statoil tilsvarende rolle i et eventuelt nytt CCS-prosjekt der staten skal stå for kostnadene?
21. Riksrevisjonen bemerker at de mener det var lite gunstig at Statoil ledet styringskomiteen i planleggingen av fullskalafangstanlegget på Mongstad og samtidig var prosjektleder, når staten skulle dekke alle kostnadene? Hvorfor ble denne modellen valgt av departementet?
22. Hvorfor ble det ikke gjennomført en uavhengig kvalitetssikring av Teknologisenteret på Mongstad?
23. Det bes om en oversikt og vurdering av hvilke incentiver Statoil hadde for å begrense kostnadene i planleggingsfasen?
24. Hva mener statsråden om Gassnovas rolle i fullskalaprosjektet, og hva skal Gassnovas rolle være fremover?
25. Riksrevisjonen bemerker at det har vært svakheter i Gassnovas internkontroll. Hvordan fulgte departementet opp at Gassnova hadde etablert en forsvarlig internkontroll?
26. Statoil og staten ble i Gjennomføringsavtalen enige om at eventuelle kostnadsoverskridelser skulle dekkes proporsjonalt mellom de industrielle deltakerne i prosjektet (ikke staten), jf. St.prp. nr. 38 (2008-2009). Hvorfor ble det likevel inngått avtale med Statoil der staten skal dekke mer av kostnadsoverskridelsene, når utgangpunktet var proporsjonal dekning?
27. Hvor stor andel av de totale kostnadene er blitt fakturert av Statoil i prosjektet?
28. Det fremgår av Riksrevisjonens rapport at budsjettbehovet for CO2-håndteringsprosjektene i stor grad bygger på tekniske vurderinger gjennomført av Statoil. Hvorfor ble en slik modell valgt, og hva mener departementet er positive og negative sider ved at Statoil ble gitt en slik rolle?
29. Hvilken betydning er det blitt tillagt at Statoil frarådet prosjektet allerede i 2006/2007?
30. Det kommer frem at det er Statoil som er konsesjonshaver for raffineriet og kraftvarmeverket på Mongstad og at det er DONG Generation Norge AS som eier og driver kraftvarmeverket. Riksrevisjonen bemerker at en slik struktur har bidratt til at planleggingen og realiseringen av CO2-håndteringen på Mongstad er blitt vanskeligere. Hva er departementets kommentar til dette?
I tillegg ber komiteen om at følgende dokumenter oversendes i sin helhet:
Masterplanen
Gjennomføringsavtalen, med samtlige underavtaler
Opprinnelig utslippstillatelse fra 2006
Gassnovas rapport om å redusere kostnader på TCM
Dokumenter knyttet til forvaltningen av statens interesser i CO2- håndteringsprosjektet hos Gassnova
Komiteen ber også om å få oversendt en samlet oversikt som lister opp all informasjon som departementet har lagt frem for Stortinget om arbeidet med fullskala fangst av CO2.
Komiteen ber om svar innen 2. desember 2013. Det bes om at en word-versjon av svaret sendes elektronisk til kontroll@stortinget.no.