Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ruth Mari Grung, Tove Karoline Knutsen, Torgeir Micaelsen, Freddy de Ruiter og Karianne O. Tung, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet, lederen Kari Kjønaas Kjos, Harald T. Nesvik og Morten Wold, fra Kristelig Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, fra Venstre, Ketil Kjenseth, og fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, mener at omstillingene i hovedstadsprosessen har vært krevende, og det er hevet over enhver tvil at helseforetakene Akershus universitetssykehus HF (Ahus) og Oslo universitetssykehus HF (OUS) har stått og står overfor store utfordringer.

Komiteen påpeker at hensikten og mål med sammenslåingen av Helse Sør RHF og Helse Øst RHF var at den skulle føre til bedre ressursutnyttelse og samordning av sykehusene i hovedstaden. Dette skulle føre til bedre kvalitet og effektivitet i behandlingen. I denne prosessen ble de tre tidligere helseforetakene Aker, Ullevål og Rikshospitalet slått sammen til OUS. Ansvaret for om lag 10 prosent av pasientbehandlingsaktiviteten ble overført fra OUS til Ahus og Vestre Viken HF fra 1. januar 2011.

Komiteen viser til at omstillingsprosessen og konsekvenser av denne har vært gjenstand for behandling i Stortinget ved en rekke anledninger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser også til Riksrevisjonens rapporter som avdekket at eier ikke tok tilstrekkelig hensyn til kjente utfordringer ved en så stor omstillingsprosess som sykehusene i hovedstaden gjennomfører. Dette gjaldt blant annet forhold som spredte lokalisasjoner for sykehusene, ulike IKT-løsninger ved sykehusene, de økonomiske rammene og at enkelte omstillinger var avhengig av at andre var fullført.Flertallet merker seg at Riksrevisjonen i Dokument 3:2 (2013–2014) om utviklingen i pasientbehandlingen og ressursutnyttelsen i OUS påpeker at det er små endringer i kvaliteten i pasientbehandlingen fra 2010 til 2012, og at omstillingen ikke har medført bedre produktivitet.

Komiteen viser til at omstillingen i hovedstadsområdet blant annet ble grundig behandlet av kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 316 S (2011–2012). Det ble rapportert om omstillingen i hovedstadsområdet i Helse- og omsorgsdepartementets budsjettproposisjoner St.prp. nr. 1 (2008–2009), Prop. 1 S (2009–2010), Prop. 1 S (2010–2011), Prop. 1 S (2011–2012), Prop. 1 S (2012–2013) og Prop 1 S (2013–2014). Komiteen legger til grunn at departementet fortsatt vil holde Stortinget orientert.

Komiteen viser også til at Riksrevisjonens rapporter har blitt behandlet av Stortinget, senest 20. mars 2014, jf. Innst. 134 S (2013–2014).

Komiteen viser til at Riksrevisjonen er Stortingets viktigste verktøy for å drive kontroll med forvaltningen. Riksrevisjonen har en uavhengig stilling overfor forvaltningen og rapporterer resultatene av revisjonen og kontrollen til Stortinget. Komiteen mener det er positivt at Riksrevisjonen ved en rekke anledninger har revidert omstillingene i hovedstadsprosessen og rapportert til Stortinget. Komiteen viser blant annet til Dokument 3:2 (2012–2013) og Dokument 3:2 (2013–2014) om kontroll av statlige selskaper i henholdsvis 2011 og 2012. Komiteen har tillit til at Riksrevisjonen utøver sitt kontrolloppdrag på en uavhengig måte og gjør de undersøkelser som den finner nødvendig. I tillegg har en rekke statlige tilsyn et tilsynsansvar overfor sykehusene.

Komiteen viser til at siste interpellasjon om omstillingsprosessen på hovedstadssykehusene var i desember 2013 da representanten Bøhler tok opp spørsmålet vedrørende kapasitetsproblemer i hovedstadsområdet, da ved Ahus og OUS. Komiteen er tilfreds med ministerens svar på interpellasjonen der han orienterte om det pågående arbeid som SINTEF gjennomfører.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at daværende helse- og omsorgsminister Støre også informerte Stortinget om det samme 27. november 2012 i Dokument 3:2 (2012–2013). Disse medlemmer mener det er positivt at den nye helse- og omsorgsministeren viderefører dette viktige evalueringsarbeidet.

Komiteen viser til at arbeidet «Evaluering av omstillingsprosessen i Helse Sør-Øst. Kunnskapsgrunnlag for videre utvikling frem mot 2020» har hovedstadsområdet som særlig tema. Rapporten vil fremlegges i juni 2014. Komiteen er også tilfreds med at Helse Sør-Øst har engasjert SINTEF til å gjøre et langsiktig kartleggingsarbeid av kapasiteten frem mot 2030–2040 innen somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

Komiteen har merket seg at Helse Sør-Øst har opprettet en rådgivende styringsgruppe som gir råd om forbedringer av tjenestetilbudet til pasienter og befolkning i hovedstadsområdet. Det stadfestes i styringsgruppens rapport at det vil bli særlig kapasitetsproblemer ved Ahus, at det er utfordringer med utdanning av enkelte faggrupper, f.eks. operasjons- og anestesisykepleiere, at realisering og standardisering av IKT er utfordrende, at det er investeringsbehov ved Vestre Viken og OUS, og at effektene av Samhandlingsreformen vil utfordre kommunene. Komiteen påpeker viktigheten av at det er etablert tiltak for å møte disse utfordringene på kort og lang sikt.

Komiteen viser til Prop. 1 S (2013–2014) hvor departementet orienterte Stortinget om blant annet investeringene i «Samlokalisering fase I ved Oslo universitetssykehus inklusiv nytt akuttmottak og investeringer ved Samhandlingsarena Aker» og «nytt felles sykehus i Vestre Viken».

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke viktigheten av disse prosjektene for hovedstadsområdet. Disse medlemmer forventer at departementet følger opp fremdrift og bevilgninger til disse prosjektene slik at de gjennomføres så raskt som mulig i tråd med vedtatte planer.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at det ikke er hensiktsmessig å legge frem egen plan for Oslo universitetssykehus.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Venstre vil understreke at disse partier arbeider for at det skal være tre fullverdige akuttsykehus i Buskerud: Drammen, Kongsberg og Ringerike, der områdefunksjoner legges til Drammen.

Komiteen ble i komitéhøringen 25. februar 2014 kjent med at det ved OUS vil foretas en gjennomgang av omstillingsprosessen med tanke på videre utvikling av organisasjonen. Dette skal organiseres som et forskningsprosjekt, og det skal innhentes ekstern bistand fra utlandet i et rådgivingspanel.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at Høyre og Fremskrittspartiet har vært kritiske til hvordan prosessen har vært gjennomført. Disse medlemmer mener det nå er viktig at vi gjennom de pågående utredninger får dokumentert erfaringer og kunnskap om denne store omstillingsprosessen. Disse medlemmer mener spesielt det planlagte forskningsprosjektet ved OUS vil gi relevant informasjon.

Komiteen mener at det nå foregår flere prosesser som fokuserer på kapasitetsutfordringer, pasientsikkerhet og tjenestetilbud i hovedstadsprosessen. Komiteen påpeker at det nå er viktig å gjennomføre tiltak som sikrer nettopp oversikt over kapasitet, bedring av pasientsikkerhet og tjenestetilbudet. Dette gjelder særlig arbeidet med felles, samordnet, elektronisk pasientjournal og pasientadministrative systemer for alle enhetene i OUS. Komiteen viser til oversikt over gjennomførte og igangsatte gjennomganger om omstillingene i hovedstadsområdet i brev av 21. mars 2014 fra helse- og omsorgsministeren, jf. Vedlegg 2.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener at omstillingen i hovedstadssykehusene vil pågå i mange år fremover. Flertallet merker seg at det vil foreligge en rapport om lokalisering og utvikling av sykehuset i juni 2014.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet har merket seg at administrerende direktør ved OUS tar sikte på å fremme en sak til styret ved OUS om videre lokalisering og utvikling av sykehuset i juni 2014, og at Helse Sør-Øst samme måned vil legge frem resultatet av kartleggingen av kapasitetsbehovet i regionen frem mot 2030–2040. Disse medlemmer mener derfor at det ikke er behov for enda en plan. Disse medlemmer mener det nå er viktig å følge opp og arbeide videre med de tiltak som gir økt pasientsikkerhet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at helse- og omsorgsministeren har bebudet en ny nasjonal helse- og sykehusplan som skal være så detaljert at den overflødiggjør de regionale helseforetakene. Hvis det er tilfellet, så forventer disse medlemmer at denne planen også inneholder en egen plan for Oslo universitetssykehus basert blant annet på rapportene omtalt i denne innstillingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, påpeker at den varslede nasjonale helse- og sykehusplan vil gi føringer som OUS må ta hensyn til i det videre omstillingsarbeidet.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti legger til grunn at den varslede nasjonale helse- og sykehusplanen blir styrende for OUS sitt videre omstillingsarbeid.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet forutsetter at regjeringen legger opp til fullfinansiering av alle eventuelle tilleggskostnader knyttet til nye krav og tiltak i sykehusplanen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at nåværende helse- og omsorgsminister Høie tidligere var aktiv i å kreve en såkalt uavhengig gransking av Oslo-sykehusene. Disse medlemmer har også merket seg at statsråden har forlatt dette synspunktet etter å ha satt seg nærmere inn i saken. I 2012 krevde stortingsrepresentant Bent Høie i VG at daværende statsråd Støre:

«… initierer en uavhengig granskning av sykehussammenslåingen, og hvorvidt folk har mistet livet som følge av dårlig planlegging og rot.»

Høie begrunnet dette med at:

«Vi må komme til bunns i spørsmål om manglende forberedelse for fusjonen, som regjeringen har ansvar for, faktisk har ført til skader og tap av liv. Vi får ikke svar på disse spørsmålene gjennom Fylkeslegens rapporter, de har en annen rolle. Hvis vi ikke får prosessen vurdert av en uavhengig gruppe, da får vi aldri vite hva som var konsekvensen av at denne regjeringen ikke forberedte den største omorganiseringen i norsk helsevesen, godt nok.»

Disse medlemmer merker seg at Bent Høie som helse- og omsorgsminister i november 2013 opplyser på departementets hjemmesider:

«Etter oppfølgingsmøtene har Høie konkludert at det ikke er behov for en gransking av Oslo universitetssykehus.»

I Dagens Medisin 25. november 2013 begrunnet statsråden sin endrede oppfatning ved å vise til:

«… flere rapporter som har tatt for seg prosessen rundt OUS, blant annet SINTEF følgeforskning, Riksrevisjonens rapport og arbeidet som nå pågår i Helse Sør-Øst.»

Disse medlemmer vil i denne sammenheng bemerke at Stortinget 27. november 2012 i Dokument 3:2 (2012–2013) ble informert fra daværende statsråd Støre gjennom brev til Riksrevisjonen om blant annet at:

«Omstillingsprosjektet i hovedstadsområdet vil gi grunnlag for læring som kan benyttes ved andre omstillinger og det vil derfor nå bli gjennomført en følgeevaluering av omstillingene i hovedstadsområdet.» og «Evaluering og kunnskapsutvikling innen omstilling, styring og ledelse av helseforetak i Helse Sør-Øst er nå startet opp i regi av SINTEF.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at utfordringene knyttet til hovedstadsområdet er omtalt i dokumenter til Stortinget helt tilbake til 1980-tallet, og de ble også tatt opp som en problemstilling i Ot.prp. nr. 66 (2000–2001). Disse medlemmer viser til at ved sammenslåingen av Helse Sør og Helse Øst i 2007 var det med bakgrunn i tidligere utredninger om en organisering i hovedstadsområdet som da ikke var til beste for pasientene.

Disse medlemmer mener at de ulike helseregionene må forholde seg lojalt til Stortingets budsjettvedtak og fordele midlene rettferdig mellom de ulike sykehusene i regionen. Disse medlemmer viser til at Helse Sør-Øst består av flere sykehus, og styret må derfor balansere behovene mellom de ulike fagområdene og geografiske delene av regionen. Det har vært gjennomført krevende omstillinger også i andre deler av landet og i øvrige deler av Helse Sør-Øst.

Komiteen merker seg at departementet tidligere har redegjort overfor Riksrevisjonen og Stortinget om at det er omfattende omstillingsarbeid som gjennomføres ved Oslo-sykehusene. Komiteen er enig med departementets uttalelser til Riksrevisjonen om at det er krevende å samle sterke fagmiljøer, forene ulike kulturer og tilrettelegge for dette fysisk og teknologisk innenfor gitte rammebetingelser.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, er enig med forslagsstillerne i at det er knyttet risiko til omstilling. Flertallet vil likevel påpeke at risiko i seg selv ikke medfører at man ikke skal omstille. Det er etter flertallets oppfatning mange eksempler innen andre virksomheter på at nettopp mangelfull evne og vilje til omstilling er forbundet med større risiko enn å gjennomføre endringer. Endring og omstilling er og bør derfor være en naturlig del av all virksomhet – også offentlig sykehusvirksomhet – for å sikre nødvendig utvikling.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet legger til at hele spesialisthelsetjenesten trenger et tilstrekkelig økonomisk handlingsrom for å løse sine oppgaver. Disse medlemmer slutter seg til uttalelsene fra daværende helse- og omsorgsminister Støre og daværende stortingsrepresentant Bent Høie i september 2013 om at det er behov for økte budsjetter på 12 mrd. kroner til sykehusene de neste fire årene. Disse medlemmer vil også advare mot nye finansierings- og organiseringsreformer som gjør det mer krevende å gjennomføre omstillinger i de offentlige sykehusene.

Disse medlemmer mener at Riksrevisjonen er det best egnede organet til å gjennomføre undersøkelser av statlige selskap inkludert helseforetak på vegne av Stortinget. Disse medlemmer ser positivt på at statsråd Høie november 2013 ifølge mediene i hovedsak slutter seg til vurderingene til daværende statsråd Støre fra november 2012 angående evalueringer og granskinger av sykehusene i hovedstadsområdet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil, i tillegg til å legge vekt på læring og omstilling, fremheve hvor avgjørende det er at sykehusene får tilstrekkelige bevilgninger. Disse medlemmer viser til hvordan nullvekstbudsjetter i forrige tiår medførte store underskudd, og at det tok lang tid før alle helseregionene kom i balanse etter de økte bevilgningene under Stoltenberg II-regjeringen. Disse medlemmer forutsetter at bevilgningene blir fordelt rettferdig mellom de ulike delene av landet, og at Stortinget blir grundig orientert i budsjettproposisjonene om utfordringsbildet ved de ulike offentlige sykehusene i Norge.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil påpeke at i perioden etter at reformen ble vedtatt og innført fra 2002, var det en implementeringsperiode for en stor og omfattende ansvarsreform. Flertallet vil understreke at reformen ble vedtatt av Stoltenberg I-regjeringen, men at det var Bondevik II-regjeringen som fikk ansvar for innføringen. Flertallet vil peke på at det på gjennomføringstidspunktet var mye som fortsatt var uavklart. Flertallet vil vise til at det var en samlet forståelse på tvers av politiske skillelinjer på Stortinget om at det var nødvendig med rom for underskudd i spesialisthelsetjenesten for å sikre det aktivitetsnivået man ønsket, i en situasjon der mange av rammebetingelsene var uavklart.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser til at det ikke bare vil bli, men allerede er, store kapasitetsutfordringer ved både OUS og Ahus. Leger på sykehusene har gang på gang skrevet brev og bekymringsmeldinger til sine ledere om forholdene. Resultatet er korridorpasienter, lange ventetider og fristbrudd; det vil si at pasienter ikke får behandling innen den medisinske fristen som er satt. Sykehusene har ikke klart å ta unna planlagte operasjoner fordi akutte innleggelser fyller opp kapasiteten. I tillegg forekommer såkalte «usynlige» fristbrudd. Det vil si at til tross for at et behandlingsforløp har startet opp innenfor den medisinske fristen, mottar ikke pasienten de nødvendige delbehandlingene i behandlingsforløpet innenfor det som er medisinsk forsvarlig. Dette er særlig alvorlig for tilstander der helbredelse av en livstruende sykdom avhenger av et raskt behandlingsforløp.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at de gjennomførte og igangsatte gjennomgangene av omstillingene i hovedstadsområdet har vært positive og helt nødvendige. Disse medlemmer støtter forslagsstillerne i at dette arbeidet nå må danne grunnlag for en overordnet, ekstern vurdering av hovedstadsprosessen og en plan for å løse kapasitets- og kompetanseutfordringene på kort sikt, det vil si fram til 2018.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti mener en ekstern ekspertvurdering av hovedstadsprosessen vil gi visshet om at man ser det fulle bildet. Disse medlemmer mener det vil kunne styrke tilliten til sentral, regional og lokal helseledelse hos pasienter, ansatte, politikere og befolkningen generelt. Det bør gjøres en vurdering fra et eksternt ekspertpanel basert på rapporter fra Riksrevisjonen, Statens helsetilsyn, Helse Sør-Øst, OUS og Ahus, samt de tilleggsundersøkelser som eksterne eksperter, gjerne fra andre nordiske land, anser som nødvendige. I en ekstern vurdering bør det særlig rettes oppmerksomhet mot den overordnede styringen av omstillingen for å lære av feilene, løfte fram det som har fungert, og peke på sentrale utfordringer framover. Et sentralt spørsmål vurderingen må gi svar på, er hvordan prosessen skal styres videre.

Disse medlemmer mener en ekspertvurdering må ses på som en mulighet til å lære av det som har skjedd, og gi et grunnlag for å gå videre. Den kan gjøre oss bedre rustet til framtidige beslutningsprosesser om organisering og omstilling av sykehustjenester.

Disse medlemmer mener at en ekstern, uavhengig evaluering også vil være et viktig bidrag for å øke erfaringene med fusjonsprosesser i norske sykehus, og kunne ta lærdom av dem. Dette vil kunne gi mere kunnskapsbaserte vurderinger og beslutninger i fremtiden, også med tanke på utarbeiding av en nasjonal helse- og sykehusplan.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil særlig understreke at Legeforeningen og tillitsvalgte på høringen sterkt tok til orde for behovet for en ekstern gransking av hovedstadsprosessen, for å sikre Stortinget nødvendig informasjon.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil presisere at tilbakemeldingene fra ansatte på komiteens høring klart ga uttrykk for at fagmiljøet ikke ville ha tillit til en evaluering dersom den i all hovedsak skulle være intern. Med et slikt utgangspunkt er det innlysende at en internevaluering vil ha liten verdi. Disse medlemmer mener dette viser behovet for en ekstern gransking.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at en ekstern gransking vil legge grunnlaget for utarbeidelse av en videre plan for omstillingene ved OUS, slik at omstillingene faktisk fører til forbedringer.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti mener det er nødvendig med egen plan for hovedstadsområdet, og at denne utarbeides i samarbeid med ansatte og tillitsvalgte og forankres politisk gjennom å bli en del av nasjonal helse- og sykehusplan. Behovet for strakstiltak for å løse kapasitets- og organisasjonsproblemer i hovedstadsområdet er påpekt av flere instanser, og disse medlemmer forutsetter at dette blir en viktig del av den konkrete planen for OUS.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at Helse Sør-Østs hovedstadsrapport legger opp til å øke kapasiteten ved en økning av beleggsprosent fra nåværende 85 prosent til omkring 90 prosent. Disse medlemmer mener beleggsprosenten ikke bør økes, men at kapasitetsutfordringene i stedet bør løses med andre tiltak. Dette fordi det finnes god dokumentasjon på at høyt belegg er kritisk for pasientsikkerheten, fører til økte strykninger av planlagte operasjoner, er svært belastende for pasientene og de ansatte og i realiteten en videreføring av en uønsket korridorpolitikk (jf. Legeforeningens høringsnotat).

Disse medlemmer støtter Legeforeningens krav om at OUS må reorganiseres med stedlig ledelse på alle nivåer for å sikre at alle ansatte har en tilstedeværende leder, motvirke for lange beslutningslinjer mellom toppledelse og de pasientnære ledelsesnivåene og bidra til bedre styring på tvers av klinikkene, jf. Riksrevisjonens rapport 2013.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener dagens kapasitetsutfordringer i hovedstadsområdet gjør nedleggelsen av Aker universitetssykehus uforståelig. Det er grunn til å gå grundigere inn i beregningene for befolkningsvekst som ble gjort, beregninger av liggetid, forventninger til effektiviseringsgevinster og hvilke pasientgrupper som inngikk. Tillitsvalgte leger ved Ahus skrev i 2009 til sykehusets direktør at det ikke var plass til alle pasientene man planla å ta inn i sykehuset. Også i OUS ble det reist bekymring.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at styret ved OUS har vedtatt å starte utredning av fremtidig samlokalisering av alle de store enhetene i dagens sykehus – Rikshospitalet, Ullevål, Aker, Radiumhospitalet, Dikemark, Gaustad og Epilepsisenteret i Sandvika. Dette medlem vil påpeke at en utredning av «Campus Oslo» allerede har hatt en kostnadsramme på 36 mill. kroner. Dette medlem ser det som en fare at utredning av et nytt storsykehus langt frem i tid, om det i det hele tatt er realistisk, vil ta fokus vekk fra endringer og omstillinger som er nødvendige for å sikre god pasientbehandling ved OUS på kortere og mellomlang sikt.

Dette medlem mener at en beslutning om «Idéfase Campus Oslo» må skje i den politiske behandlingen av nasjonal helse- og sykehusplan.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til følgende merknader i Innst. 134 S (2013–2104) til Dokument 3:2 (2013–2014) fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens beretning om kontrollen med statlige selskaper:

«Komiteen deler Riksrevisjonens vurdering om at det er alvorlig at en så omfattende omstilling gjennomføres uten en plan for forbedring i pasientbehandlingen eller andre presiseringer på hva som skal bli bedre, og til hvilken tid dette skal gjennomføres.

Komiteen merker seg at mangelen på forbedring i pasientbehandlingen ved OUS er bekymringsfull og noe man bør ta lærdom av før politiske organer eventuelt beslutter å gå i gang med andre sykehusfusjoner.

..

Komiteen merker seg at helsepersonell gjentatte ganger har påpekt mangler i planlegging og gjennomføring i omstillingsprosessen. Det hersker utstrakt bekymring blant helsepersonell for at omstillingsprosessen svekker behandlingskvalitet og pasientsikkerhet. Tilbakemeldinger fra helsepersonell viser at problemene i hovedstadsområdet er av en slik karakter at det må lages en konkret plan for hvordan dette kan løses på kort, mellomlang og lang sikt.

..

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, påpeker at ulik virkelighetsforståelse, for lav kapasitet/for høy beleggsprosent/for lange ventelister, for lange beslutningslinjer, manglende stedlig ledelse og manglende lokal beslutningsmyndighet er klare tilbakemeldinger fra helsepersonell. På kort sikt må det lages strakstiltak for å løse kapasitets- og organisasjonsproblemer ved å reorganisere OUS for å få stedlig ledelse på alle nivåer.»

Disse medlemmer støtter disse påpekningene fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om at vi må ta lærdom av det som har skjedd ved OUS før politiske organer eventuelt beslutter å gå i gang med andre sykehusfusjoner, at det trengs å lage en konkret plan for omstillingene ved OUS, og at OUS må få stedlig ledelse på alle nivåer.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil anføre at det i debatten 20. mars 2014 ble påpekt fra Høyre at merknaden skal oppfattes som en oppsummering av tilbakemeldinger fra helsepersonell ved OUS. Det skal ikke oppfattes og tolkes som et anmodningsvedtak til regjeringen.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen initiere en ekstern ekspertvurdering av hovedstadsprosessen i Helse Sør-Øst RHF, og legge fram en plan for Stortinget om den videre omstillingen i hovedstadsområdet.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, vil stemme mot det fremsatte forslaget.