Vedlegg
Jeg viser til brev datert 3.12.2013 med spørsmål fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen. Nedenfor følger svar på spørsmålene.
Burde ikke kompetanse på barns rettigheter være en selvfølge i barnevernet, og kan statsråden gi noen forklaring på hvorfor barnevernet som forvalter samfunnets kanskje aller viktigste oppgave – omsorgen for de aller svakeste – ikke er i stand til å gjøre dette på en god nok måte tatt i betraktning en tverrpolitisk enighet om både viktigheten av at barnevernet fungerer og stor tilførsel av økonomiske virkemidler de senere år?
Det fremgår av Riksrevisjonens brev til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet av 23. april 2013, at "[…] Nesten alle barnevernsbarn har et opplæringstilbud, men skoletilbudet er ofte mangelfullt. Dette gjelder blant annet manglende integrering og sosialisering, antall undervisningstimer, innhold og kvalitet i undervisningen".
Riksrevisjonen vurderer at omfanget av kompetansetiltak i Bufetat relatert til skole og opplæring er begrenset. Tiltakene som departementet har iverksatt på dette området, anses av Riksrevisjonen i stor grad å være rettet mot nyutdannete og studenter. Riksrevisjonen spør hvordan departementet vil sikre kompetanseheving for de som allerede arbeider i barnevernet.
Det er ikke akseptabelt at barn i barnevernets omsorg ikke får et godt skoletilbud, og at de som har omsorgsansvar ikke følger opp skolen og læringsaktiviteter i foreldrenes sted. Samarbeidet mellom skole og barnevern er avgjørende for å gi barn og unge på barneverninstitusjon et godt og tilrettelagt skoletilbud. Regjeringen har derfor foreslått en bevilgning på 10 mill. kroner til tiltak for å bedre skolegangen til barn i barnevernet.
Bufdir har planlagt og iverksatt en rekke oppfølgingstiltak og aktiviteter for å rette opp forholdene som Riksrevisjonen peker på. I 2014 vil Bufdir blant annet sikre at alle institusjoner har en ansatt som er ansvarlig for skole- og opplæringstilbudet til barn og unge.
I prop. 106 L (2012-2013) foreslår departementet å revidere kvalitetsforskriften, slik at den blant annet blir oppdatert i henhold til ny kunnskap på institusjonsfeltet. I dette arbeidet vil departementet blant annet se på omtalen av opplæringstilbudet til barn og unge på institusjon. Dette arbeidet vil begynne i 2014.
I november 2013 arrangerte Bufdir en internasjonal konferanse om skole og opplæringstilbud til barn i barnevernet. Målet med konferansen var å presentere forskning og tiltak som kan bidra til å bedre skoleresultatene og utdanningssituasjonen for barnevernsbarn. Innspillene fra konferansen vil gi bidrag til nye tiltak på dette området. Kompetanseheving for ansatte i barnevernet vil inngå som en viktig komponent i dette arbeidet.
I 2014 vil departementet sette i gang et arbeid med å etablere en videreutdanning i barnevernledelse på mastergradsnivå. I Prop. 106 L (2012-2013) foreslo departementet å utvikle en egen modul for institusjonsledelse. I statsbudsjettet for 2014 er 0,5 millioner kroner satt av til en slik modul. På denne måten vil barneverninstitusjoner i større grad kunne rette oppmerksomheten mot skolegangen til barn som bor i barneverninstitusjoner. Viktigheten av skolegang og samarbeid med skolen vil inngå i opplæringen av ledere og i veiledningen av barnevernansatte.
Departementet arbeider videre med å styrke kompetansen til erfarne ansatte i det kommunale barnevernet, gjennom en videreutdanning i veiledning. Videreutdanningen er rettet mot ansatte med minst tre års praksis i barnevernet, som selv skal veilede nytilsatte på sin arbeidsplass.
Til slutt vil jeg nevne at Bufdir er sekretariat for et nyopprettet samarbeidsorgan med utdanningssektoren som skal bidra til å styrke kvaliteten og gi mer likeverdige utdanninger som kvalifiserer til arbeid i barnevernet. Samarbeidsorganet består av representanter for utdanningsinstitusjonene og andre relevante instanser. Oppfølgingen skjer i nært samarbeid med Kunnskapsministeren og Utdanningsdirektoratet.
Saksbehandlingstiden i Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker:
1) Hvilke tiltak vil departementet sette i verk for å få ned saksbehandlingstiden som har vært urovekkende høy i lang tid?
Bevilgningen til fylkesnemndene ble økt med 10 mill kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2012. Denne økningen ble videreført i statsbudsjettet 2013 og posten ble samtidig styrket med ytterligere 10 mill. kroner, for å bedre saksbehandlingskapasiteten. Det gjøres arbeid på mange områder for å få ned saksbehandlingstiden. Samtidig er det en utfordring at saksmengden inn til nemndene har økt årlig i flere år. Foruten styrkingen av saksbehandlingskapasiteten, er arbeidet med å redusere forskjellene i berammingstid mellom nemndene, og nytt saksbehandlingssystem, de viktigste tiltakene.
Berammingstiden, tiden det tar fra en sak blir mottatt av fylkesnemndene til saken kommer opp i ordinært forhandlingsmøte, var per 31. august 2013 i gjennomsnitt 12 uker. Dette er tre uker kortere enn på samme tid i fjor, men vi har ambisjoner om å korte ned berammingstiden ytterligere. Det er store variasjoner mellom nemndene i berammingstiden, og Sentralenheten for fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker jobber kontinuerlig med å utjevne disse forskjellene. Dette gjøres blant annet ved at nemndsledere i fylkesnemnder med lav berammingstid periodevis avhjelper nemnder med høy berammingstid. Slike ordninger bidrar også til effektiv ressursutnyttelse.
Det er satt av midler til å fornye IKT-systemet i 2014. Dette er et viktig bidrag i effektiviseringen av fylkesnemndene. Saksbehandlingssystemet som fylkesnemndene nå bruker er i ferd med å utdateres og er tungvint å håndtere. Et nytt IKT-system vil gi bedre flyt i sakene og gjøre behandlingen raskere.
Jeg ser svært alvorlig på den lange saksbehandlingstiden og variasjonen i berammingstid mellom nemndene, og vil følge arbeidet tett i 2014 for å se at behandlingstiden går ned.
2) Hvordan vil departementet følge opp og forsikre seg om at de iverksatte tiltakene har ønsket effekt?
Departementet har tett dialog med Sentralenheten for fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker i forbindelse med innføringen av nytt IKT-system. Sentralenheten har et ansvar for å sørge for at tildelte midler blir benyttet på en effektiv måte. Departementet avkrever rapportering på dette tertialvis og følger opp både IKT-investering og effektivisering av saksbehandling gjennom ordinære etatstyringsmøter.
Departementet vil sette i gang en evaluering av fylkesnemndene i 2014. Evalueringen vil blant annet vurdere saksbehandlingstiden, men også favne bredere og vurdere alt fra kvalitet i arbeidet til organisering og ressursutnyttelse.