Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Innstilling fra finanskomiteen om ny saldering av statsbudsjettet for 2013

Dette dokument

Innhold

Til Stortinget

Regjeringen følger handlingsregelen for en gradvis innfasing av petroleumsinntekter i norsk økonomi, om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland, anslått til 4 pst. av fondskapitalen. Løpende innbetalinger fra petroleumsvirksomheten overføres i sin helhet til utenlandsdelen av Statens pensjonsfond, mens uttaket over tid bestemmes av handlingsregelen. På kort sikt skjermer disse retningslinjene statsbudsjettet fra svingninger i blant annet oljeprisen. På lang sikt innebærer retningslinjene at statens utgifter holdes innenfor de rammene skatte- og formuesinntektene setter.

Handlingsregelen åpner for å bruke mer enn forventet fondsavkastning i år med tilbakeslag. Det innebærer at en må holde tilsvarende igjen på bruken av petroleumsinntekter i år med høy aktivitet og press i økonomien. I 2009 ble handlefriheten i finanspolitikken benyttet til å dempe virkningene av finanskrisen på sysselsetting og arbeidsledighet. For 2013 anslås bruken av petroleumsinntekter lavere enn forventet realavkastning av fondet. En ansvarlig og kontrollert innfasing av petroleumsinntektene gir handlingsrom til å møte utfordringer i årene framover.

I saldert budsjett for 2013 ble det lagt opp til et underskudd på statsbudsjettet på 125,3 mrd. kroner, når vi holder statens petroleumsinntekter utenom og korrigerer for virkningen av konjunkturer. Målt ved endringen i dette strukturelle, oljekorrigerte underskuddet som andel av Trend-BNP for Fastlands-Norge innebar budsjettet en impuls til økt samlet etterspørsel etter varer og tjenester på 0,1 prosentpoeng. Bruken av petroleumsinntekter ble beregnet å ligge 26,4 mrd. kroner under forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland i 2013.

Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet ble brakt ned som følge av endringer i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2013, herunder lavere utgifter under folketrygden. Anslaget for lønnsveksten ble satt ned fra 4 til 3 1/2 pst., noe som reduserte statsbudsjettets utgifter og skatteinntekter om lag like mye. I nasjonalbudsjettet for 2014 ble anslaget for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2013 satt ytterligere ned. Dette skyldtes i hovedsak lavere utgifter.

Oppdatert informasjon i nysalderingen reduserer anslaget for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet ytterligere, til 118,8 mrd. kroner. Utgiftene er lavere enn opprinnelig lagt til grunn. Endret anslag for strukturelle skatter og avgifter trekker i motsatt retning.

Målt som andel av Trend-BNP for Fastlands-Norge anslås det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet å øke med 0,4 prosentpoeng fra 2012 til 2013. Budsjettet for 2013 framstår dermed nå som litt mindre ekspansivt enn anslått i revidert nasjonalbudsjett for 2013 og i nasjonalbudsjettet for 2014, men noe mer ekspansivt enn opprinnelig anslått i nasjonalbudsjettet 2013. Endringen siden i fjor høst må ses i sammenheng med at det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet er mer nedjustert for 2012 enn for 2013.

Den reelle, underliggende utgiftsveksten på statsbudsjettet for 2013 anslås nå til 2,7 pst., målt fra regnskap for 2012. Dette er noe høyere enn i nasjonalbudsjettet for 2013. Den nominelle, underliggende utgiftsveksten er anslått til 5,8 pst.

Finansdepartementet vil komme tilbake med oppdaterte tall for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2013 i stortingsmeldingen om statsregnskapet for 2013. Mer fullstendige beregninger av det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet, basert på en gjennomgang av utviklingen i norsk økonomi, legges fram to ganger i året, i nasjonalbudsjettet og i revidert nasjonalbudsjett. Finansdepartementets beregninger av strukturell, oljekorrigert budsjettbalanse er dokumentert på http://www.regjeringen.no/fin.

Det faktiske uttaket fra Statens pensjonsfond utland tilsvarer det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet. Det oljekorrigerte underskuddet i 2013 anslås nå til 116,9 mrd. kroner.

Siden Stortinget vedtok statsbudsjettet for 2013 i fjor høst, er det oljekorrigerte underskuddet redusert med 6,7 mrd. kroner. Dette skyldes dels reduserte utgifter, mens reduserte inntekter trekker i motsatt retning.

Inntektsreduksjonen skyldes i stor grad lavere skatte- og avgiftsinntekter fra fastlandsøkonomien enn anslått i saldert budsjett for 2013. Videre reduseres også renteinntektene, mens øvrige inntekter samlet sett øker.

Utgiftene utenom dagpenger og renter reduseres samlet sett med 9,1 mrd. kroner fra saldert budsjett til nysaldert budsjett. En del av dette kan tilskrives anslagsendringer under folketrygden. Anslåtte utgifter til dagpenger ble redusert med 1,3 mrd. kroner i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2013, men økes nå med 0,2 mrd. kroner.

Anslaget for statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i 2013 er redusert med 26 mrd. kroner fra saldert budsjett. Dette skyldes hovedsakelig lavere inntekter fra petroleumsvirksomheten, men også økte utgifter. Forventet netto inntekt fra Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) er 2,3 mrd. kroner lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett. I tillegg er petroleumsskatter og -avgifter samlet nedjustert med 24,2 mrd. kroner. I motsatt retning trekker økte utbytteinntekter fra Statoil på 0,5 mrd. kroner.

Det vises til proposisjonen for nærmere omtale av budsjettpolitikken for 2013.

Komiteen tar redegjørelsen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at både statsbudsjettet og revidert nasjonalbudsjett for 2013 var fremmet og vedtatt av det flertallet som sto bak regjeringen Stoltenberg. Disse medlemmer vil på den bakgrunn understreke at det ved denne nysalderingen derfor har vært naturlig å gjennomføre politiske prioriteringsendringer. Disse medlemmer viser til at disse omprioriteringer har gitt rom for økte bevilgninger til Høykommissæren for flyktninger for å bistå nabolandenes mottak av flyktninger som følge av krigen i Syria, til nedbetaling av bompengegjeld, påfylling til infrastrukturfond, økte bevilgninger til nødvendig vedlikehold av jernbane og til internasjonal fattigdomsbekjempelse gjennom økt norsk bidrag til den 17. kapitalpåfyllingen i Verdensbankens fond for de fattigste landene, Det internasjonale utviklingsfondet (IDA).

Disse medlemmer vil også understreke at denne type omprioriteringer og etterjusteringer i nysalderingen ikke på samme måte vil være naturlig når flertallet samarbeider om statsbudsjettet og revidert nasjonalbudsjett for de kommende år.

Det vises for øvrig til disse medlemmers merknader under de aktuelle postene nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at nysalderingen er en oppdatering av budsjettet for inneværende år, med tekniske justeringer og nye anslag. Vanlig praksis er at en ikke bruker økte inntekter til nye satsinger på tampen av budsjettåret. Regjeringen går imot vanlig praksis når den åpner for hundretalls millioner til nye satsinger innenfor årets budsjett. Dette kommer altså bare noen uker etter at regjeringen har lagt til enda flere oljemilliarder i budsjettet for neste år. Disse medlemmer er generelt skeptisk til at regjeringen nå legger opp til en ekstra budsjettbehandling utover statsbudsjettet og revidert budsjett. Disse medlemmer tviler på at regjeringen ville kuttet i budsjettet for i år om anslagene hadde gått i motsatt retning.

Disse medlemmer viser til forliket mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre. Regjeringen foreslår økt oljepengebruk for å stryke bompengegjeld. Med forliket økes oljepengebruken ytterligere. Disse medlemmer mener at når det først åpnes for nye satsinger i nysalderingen, er det rimelig at støtte til verdens fattige og til FNs arbeid for flyktninger i Syria også tilgodeses. Det er samtidig vanskelig å se en saklig god begrunnelse for hvorfor dette gjøres utenfor de normale budsjettprosessene. Effekten av om pengene hadde blitt utbetalt i januar 2014 er trolig den samme som når pengene utbetales i desember 2013. Disse medlemmer vil også peke på at bevilgningen til å stryke bompengegjeld alternativt kunne blitt brukt til andre formål innenfor samferdsel, som å styrke vedlikehold av vei ytterligere, eller fremskynde andre prosjekter. Det er derfor ikke gitt at dette er riktig prioritering av samferdselsmidler, når det først skal bevilges mer til dette området. Ved å fremme forslaget utenom de ordinære budsjettprosessene svekker regjeringen Stortingets mulighet til å vurdere helheten i forslaget.

Disse medlemmer merker seg at høstens to budsjettforlik i Stortinget medfører økt oljepengebruk eller økte skatter og avgifter. I lys av partienes valgløfter vitner dette om manglende evne til å prioritere.

Disse medlemmer forholder seg til Finansdepartementets anslag for oljepengebruk i 2013 og merker seg at denne ligger an til å bli lavere enn antatt, senest i revidert nasjonalbudsjett for 2013. I lys av dette, og når regjeringen først har åpnet for en ny budsjettrunde for å finne rom for sine satsinger, finner disse medlemmerå kunne støtte det forliket som er fremforhandlet.

Statsbudsjettets samlede skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge i 2013 anslås til 851,1 mrd. kroner, en nominell vekst på 5,4 pst. fra 2012. Anslaget for skatter og avgifter fra Fastlands-Norge i 2013 er satt ned med om lag 4,1 mrd. kroner sammenliknet med nasjonalbudsjettet for 2014. Nedjusteringen skriver seg i hovedsak fra lavere inntekter fra merverdiavgift, jf. nærmere omtale nedenfor. Når en tar hensyn til den anslåtte virkningen av konjunkturutviklingen, er anslaget for strukturelle skatte- og avgiftsinntekter i 2013 satt ned med 2,3 mrd. kroner i forhold til anslaget i nasjonalbudsjettet for 2014.

Likningen og skatteoppgjøret for inntektsåret 2012 for personlige skattytere og foretak utenom petroleumssektoren ble lagt fram i oktober etter publiseringen av nasjonalbudsjettet for 2014. Denne informasjonen tilsier ikke vesentlige endringer i skatteanslagene for 2013.

Det foreligger også ny informasjon om avgiftsinngangen i 2013. Innbetalingene av merverdiavgift er lavere enn forventet. Hittil i 2013, dvs. til og med oktober, har inntektene fra merverdiavgiften steget med om lag 5 pst. i forhold til samme periode i 2012. Dette er en forholdsvis lav vekst, sett i lys av at skatteopplegget for 2013 innebar oppheving av fritak for merverdiavgift ved omsetning av tjenester for bygging og vedlikehold av offentlige veganlegg. Merverdiavgiftsloven inneholdt tidligere et fritak ved omsetning av tjenester som gjelder offentlig veg. I Prop. 1 LS (2012–2013) ble dette fritaket opphevet slik at det fra 2013 beregnes ordinær merverdiavgift ved omsetning av tjenester til statlige og kommunale veganlegg. Fjerningen av fritaket medfører økte utgifter til merverdiavgift for staten og for kommuner og fylkeskommuner ved bygging og drift av kommunale veger og fylkesveger. Siden de økte bevilgningene motsvares av økte merverdiavgiftsinntekter er omleggingen provenynøytral for staten. Det var ventet at denne omleggingen brutto skulle medføre betydelig økte inntekter fra merverdiavgiften i 2013.

Den nye informasjonen tilsier at anslaget for inntekter fra merverdiavgiften i 2013 settes ned med 4 mrd. kroner i nysalderingen, sammenliknet med anslagene i nasjonalbudsjettet for 2014. Anslaget for utgifter til momskompensasjon til kommuner og fylkeskommuner settes samtidig ned med 1,5 mrd. kroner, slik at det oljekorrigerte underskuddet netto øker med 2,5 mrd. kroner. Statens inntekter fra merverdiavgiften er vanligvis betydelig påvirket av konjunkturutviklingen. Nedjusteringen av momsinntektene i 2013 må også ses i sammenheng med noe svakere utvikling i privat konsum og i aktiviteten i bygge- og anleggsnæringen i 2013 enn tidligere lagt til grunn.

I forhold til saldert budsjett for 2013 er anslaget for statens samlede skatte- og avgiftsinntekter nedjustert med 4,8 mrd. kroner til 851,1 mrd. kroner. Statsbudsjettets inntekter fra skatt på inntekt og formue, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift anslås til 516,9 mrd. kroner i 2013, som er knapt 0,8 mrd. kroner mer enn lagt til grunn i saldert budsjett. Inntektene fra merverdiavgift anslås til 234 mrd. kroner i 2013, som er en nedjustering med 2 mrd. kroner i forhold til anslaget i saldert budsjett. Inntektene fra særavgifter og toll anslås til 100,2 mrd. kroner i 2013, som er 2,1 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett.

Betalte direkte skatter (ordinær skatt og særskatt) fra petroleumsvirksomheten i 2013 anslås til 200,7 mrd. kroner. Anslaget er med det 23,8 mrd. kroner lavere enn anslått i saldert budsjett. Nedjusteringen må bl.a. ses i sammenheng med at samlet petroleumsproduksjon hittil i år har vært lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett.

Innbetalte avgifter fra petroleumsvirksomheten anslås å utgjøre 5 mrd. kroner i 2013, dvs. 0,4 mrd. kroner lavere enn anslått i saldert budsjett. Nedjusteringene skyldes at anslagene for arealavgift og CO2-avgift er redusert med hhv. 0,3 og 0,1 mrd. kroner.

Anslagene for betalte skatter og avgifter er bl.a. basert på innbetalingene så langt i år, utlignet skatt for 2012 og pris- og produksjonsutviklingen hittil i år.

Forslag om endringer av inntekter fra skatter og avgifter (mill. kroner)

Kap.

Post

Endringer før nysaldert budsjett

Endringer i nysalderingen

Sum endringer

5501

Skatter på formue og inntekt

72

Fellesskatt

-5 900

-5 900

73

Skatt av opparbeidede forpliktelser i rederiene

-65

-65

5506

Avgift av arv og gaver

70

Avgift

500

500

5507

Skatt og avgift på utvinning av petroleum

71

Ordinær skatt på formue og inntekt

-10 900

-10 900

72

Særskatt på oljeinntekter

60

-12 960

-12 900

74

Arealavgift mv.

-300

-300

5508

Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen

70

CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen

-100

-100

5509

Avgift på utslipp av NOx i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen

70

Avgift

10

10

5511

Tollinntekter

70

Toll

–2

332

330

71

Auksjonsinntekter fra tollkvoter

35

35

5521

Merverdiavgift

70

Merverdiavgift

-2 000

-2 000

5526

Avgift på alkohol

70

Avgift på alkohol

-200

-200

5531

Avgift på tobakkvarer mv.

70

Avgift på tobakkvarer mv.

-590

-590

5536

Avgift på motorvogner mv.

71

Engangsavgift på motorvogner mv.

25

-985

-960

72

Årsavgift

30

30

73

Vektårsavgift

-14

-14

75

Omregistreringsavgift

-12

-12

5537

Avgifter på båter mv.

71

Avgift på båtmotorer

7

7

5538

Veibruksavgift på drivstoff

70

Veibruksavgift på bensin

-280

-280

71

Veibruksavgift på autodiesel

-700

-700

5541

Avgift på elektrisk kraft

70

Avgift på elektrisk kraft

1 000

1 000

5542

Avgift på mineralolje mv.

70

Grunnavgift på mineralolje mv.

7

7

71

Avgift på smøreolje mv.

12

12

5543

Miljøavgift på mineralske produkter mv.

70

CO2-avgift

-139

-139

71

Svovelavgift

-13

-13

5547

Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier

70

Trikloreten (TRI)

-1

-1

71

Tetrakloreten (PER)

-2

-2

5548

Miljøavgift på visse klimagasser

70

Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK)

38

38

5549

Avgift på utslipp av NOx

70

Avgift på utslipp av NOx

-30

-30

5551

Avgift knyttet til mineralvirksomhet

70

Avgift knyttet til andre undersjøiske naturforekomster enn petroleum

-0

-0

71

Avgift knyttet til undersøkelses- og utvinningsrett av mineraler etter mineralloven

8

8

5555

Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv.

70

Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv.

-3

-3

5556

Produktavgift på alkoholfrie drikkevarer mv.

70

Produktavgift på alkoholfrie drikkevarer mv.

15

15

5557

Avgift på sukker mv.

70

Avgift på sukker mv.

-16

-16

5559

Avgift på drikkevareemballasje

70

Grunnavgift på engangsemballasje

298

298

71

Miljøavgift på kartong

-19

-19

72

Miljøavgift på plast

-52

-52

73

Miljøavgift på metall

-183

-183

74

Miljøavgift på glass

10

10

5565

Dokumentavgift

70

Dokumentavgift

-600

-600

5571

Sektoravgifter under Arbeidsdepartementet

70

Petroleumstilsynet – sektoravgift1

-28

-28

5572

Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet

71

Vinmonopolavgift

–1

-

-1

5578

Sektoravgifter under Miljøverndepartementet

72

Fiskeravgifter

2

-

2

5580

Sektoravgifter under Finansdepartementet

70

Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene

3

3

5583

Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser

70

Avgift på frekvenser mv.

-18

-18

5584

Andre avgifter

70

Etterslep, netto tilbakebetalinger av utgåtte avgifter

0

0

5700

Folketrygdens inntekter

71

Trygdeavgift

1 700

1 700

72

Arbeidsgiveravgift

90

2 910

3000

Sum

173

-29 194

-29 020

1 Jf. Prop. 7 S (2013–2014) Endringar i statsbudsjettet for 2013 under Arbeidsdepartementet

Kilde: Finansdepartementet

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Bevilgningen på posten gjelder ordinære driftsutgifter ved Statsministerens kontor (SMK), herunder utgifter til Regjeringens biltjeneste. Det er behov for å øke utgiftene til beredskapsarbeidet ved SMK med 0,5 mill. kroner.

Som følge av regjeringsskiftet er det videre behov for å anskaffe nytt kontorutstyr, IKT-utstyr og inventar til en samlet kostnad på 1,5 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen under kap. 20 post 1 økt med 2 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Bevilgningen under kap. 21 post 1 gjelder utgifter til regjeringens medlemmer, statssekretærer, politiske rådgivere samt enkelte andre utgifter knyttet til den politiske ledelse i departementene.

Ved endringer i regjeringen blir det behandlet søknader om fratredelsesytelser (etterlønn) i tråd med gjeldende regelverk om arbeidsvilkår for departementenes politiske ledelse. Det foreslås bevilget 15,9 mill. kroner til fratredelsesytelser for medlemmer av regjeringen, statssekretærer og politiske rådgivere som har gått av etter framleggelsen av Prop. 149 S (2012–2013) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2013.

Som følge av økte utgifter til midlertidig bolig for pendlere foreslås det å øke bevilgningen på posten med 0,4 mill. kroner.

Det er behov for å bedre beredskapstiltakene for regjeringen, jf. omtale under kap. 20 post 1 ovenfor. Etablering av et sikkerhets- og beredskapselement ved SMK medfører engangsutgifter på 1,5 mill. kroner i 2013. Videre har regjeringsskiftet gjort det nødvendig å iverksette enkelte alarm- og sikringstiltak som beløper seg til 2,1 mill. kroner. Til sammen utgjør utgiftsøkningen til beredskapstiltak 3,6 mill. kroner.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen under kap. 21 post 1 med 19,9 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Bevilgningen på kap. 41 post 70 gjelder tilskudd til partigruppenes sekretariater på Stortinget. Det er behov for å øke bevilgningen med 2,4 mill. kroner. Utgiftsøkningen skyldes at et nytt parti ble representert på Stortinget i høst samt at Stortinget har vedtatt en regelendring for beregning av tilskudd, som innebærer at partiene i en overgangsperiode på tre måneder etter valget får beholde gammelt tilskuddsnivå. Bevilgningen under kap. 41 post 70 foreslås derfor økt med 2,4 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Direktoratet for økonomistyring (DFØ) har overtatt ansvaret for en del støttefunksjoner for Sameskolen i Midt-Norge. Driftsbevilgningen til DFØ foreslås økt med 55 000 kroner. Det vises til forslag om tilsvarende reduksjon av bevilgningen under kap. 222 Statlige grunn- og videregående skoler og grunnskoleinternat post 1 Driftsutgifter i Prop. 14 S (2013–2014) Endringer i statsbudsjettet 2013 under Kunnskapsdepartementet. Det vises også til Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) Endring av Prop. 1 S (2013–2014) Statsbudsjettet 2014, der helårsvirkningen av overføringen er foreslått innarbeidet. Bevilgningen under kap. 1605 post 1 foreslås på denne bakgrunn økt med 55 000 kroner.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Bevilgningen på posten dekker skatteetatens driftsutgifter, herunder utgifter for bruk av elektronisk ID (eID) på høyt sikkerhetsnivå utstedt av private leverandører. Hver gang en innbygger bruker en eID utstedt av private leverandører, vil det utløse et betalingskrav som skal dekkes av den virksomheten som forvalter tjenesten. Utbetalingene skjer over kap. 1560 Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) post 22 Betaling av elektronisk ID til private leverandører. Det blir foretatt avregninger av transaksjonsvolumet for den enkelte virksomhet. Skatteetaten vil bli belastet for færre transaksjoner enn forutsatt. For 2013 vil det derfor bli tilbakeført 257 000 kroner til skatteetaten. Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen under kap. 1618 post 1 økes med 257 000 kroner. Det vises til forslag om tilsvarende utgiftsreduksjon under kap. 1560 post 22 i Prop. 9 S (2013–2014) Endringer i statsbudsjettet 2013 under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Bevilgningen på posten omfatter utgifter i forbindelse med innfordring av skatter og avgifter. En stor del av utgiftene gjelder gebyrer ved skatteoppkrevernes eller skatteetatens bruk av den alminnelige namsmann til å utføre innfordringsoppdrag. På grunnlag av nye anslag foreslås bevilgningen på kap. 1618 post 21 økt med 10 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kommuner og fylkeskommuner kompenseres for merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester. Hensikten er at merverdiavgiften i minst mulig grad skal påvirke kommunenes beslutninger om enten å produsere avgiftspliktige tjenester med egne ansatte eller kjøpe dem fra private.

Merverdiavgiftsloven inneholdt tidligere et fritak ved omsetning av tjenester som gjelder offentlig veg. I Prop. 1 LS (2012–2013) ble dette fritaket opphevet slik at det nå beregnes ordinær merverdiavgift ved omsetning av tjenester til statlige og kommunale veganlegg.

Fjerning av fritaket medfører økte utgifter til merverdiavgift for staten og for kommuner og fylkeskommuner ved bygging og drift av kommunale veger og fylkesveger. Siden de økte bevilgningene motsvares av økte merverdiavgiftsinntekter er omleggingen provenynøytral for staten. Den forventede utgiftsøkningen lå til grunn for bevilgningsanslaget på kap. 1632 post 61 i Prop. 1 S (2012–2013). Basert på regnskapstall så langt i år vil utgiftene til merverdiavgiftskompensasjon i 2013 bli lavere enn tidligere lagt til grunn. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen under kap. 1632 post 61 med 1 500 mill. kroner. Statens inntekter fra merverdiavgiften vil isolert sett reduseres tilsvarende.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

For ikke å skape konkurransevridninger mellom kommunal og privat produksjon av velferdstjenester er private og ideelle organisasjoner omfattet av kompensasjonsordningen for merverdiavgift. Utgiftene til merverdiavgiftskompensasjon for private og ideelle virksomheter bevilges under kap. 1632 post 72.

Regnskapstall viser at utgiftene til merverdiavgiftskompensasjon vil bli lavere enn anslaget som ligger til grunn for bevilgningen i saldert budsjett 2013. Bevilgningen under kap. 1632 post 72 foreslås derfor redusert med 70 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

For 2013 er det bevilget et driftstilskudd på 10,6 mill. kroner på kap. 1645 post 70. Det legges opp til at Statens finansfond skal avvikles i løpet av første kvartal 2014, jf. Meld. St. 30 (2012–2013) Finansmarkedsmeldinga 2012. Finansdepartementet tar sikte på at eventuelle kapitalinnskudd som ikke er innløst per utløpet av 2013, skal overføres til Folketrygdfondet. Avviklingen vil redusere driftsutgiftene i 2013. Det foreslås derfor at bevilgningen under kap. 1645 post 70 reduseres med 7 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Bevilgningen på posten gjelder renteutgifter på statslån med ulike rentebetingelser, samt statlige fond og ordinære kontolån som er plassert som innskudd i statskassen. Som følge av blant annet lavere rentenivå enn forutsatt og avvikling av fondene Romanifolkets/Taternes kulturfond, Samefolkets fond og Fond for miljøvennlig gassteknologi vil renteutgiftene på eksisterende lån bli 756,7 mill. kroner lavere enn tidligere anslått.

I Prop. 21 S (2013-2014) Endringar i statsbudsjettet 2013 under Samferdselsdepartementeter det foreslått kapitalinnskudd under kap. 1331 Infrastrukturfond, post 95 Innskudd av fondskapital på 10 mrd. kroner. Kapitalinnskuddet i 2013 påfører staten renteutgifter. I tråd med vanlig praksis for lignende statlige fond legges det til grunn at innskuddet får en rente tilsvarende gjeldende rente på statsobligasjoner med ti års bindingstid på innskuddstidspunktet. Et kapitalinnskudd på 10 mrd. kroner i 2013 tilsier renteutgifter for staten på 11,1 mill. kroner i 2013. Bevilgningen under kap. 1650, post 89 Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld foreslås derfor økt med 11,1 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen under kap. 1650 post 89 redusert med 745,6 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Bevilgningen er motpost til tilleggsbevilgninger til blant annet forhandlinger hvor staten er part, herunder lønnsoppgjøret for statsansatte, regulering av pensjoner mv. i folketrygden, takstoppgjøret for privatpraktiserende leger, fysioterapeuter og psykologer og regulering av godtgjørelsen til vernepliktige, og til uforutsette utgifter. Videre skal bevilgningen dekke utbetalingene til rettferdsvederlag. I bevilgningen på posten i saldert budsjett for 2013 er det også tatt høyde for delbetaling ved kontraktsinngåelse om anskaffelse av nye redningshelikoptre. Bevilgningen på posten settes ned i forbindelse med nysalderingen på høsten, og ikke etter hvert som merutgifter pådras gjennom året. I saldert budsjett for 2013 var bevilgningen på kap. 2309 post 1 på 14 821 mill. kroner. Bevilgningen ble redusert med 630 mill. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2013.

Ved behandlingen av Prop. 165 S (2012–2013) vedtok Stortinget en bevilgning under kap. 2315 post 1 på 800 mill. kroner til merutgifter etter lønnsoppgjøret i staten. På grunnlag av beregninger fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet viser det seg at utgiftene blir på 793,7 mill. kroner. I Prop. 166 S (2012–2013) ble det foreslått utgiftsøkninger på i alt 6,4 mrd. kroner som følge av regulering av grunnbeløpet og pensjoner i folketrygda mv., mens det i Prop. 167 S (2012–2013) ble foreslått økte utgifter på 7 mill. kroner som følge av regulering av godtgjørelsen til vernepliktige. Våren 2013 fikk regjeringen fullmakt til å endre bevilgningen til kommunene og trygderefusjonene for legehjelp, psykologhjelp og fysioterapi fra 1. juli 2013 i tråd med eventuelle avtaler med Den norske legeforening, Norsk Psykologforening og Norsk Fysioterapeutforbund fra samme dato. Det er kommet til enighet mellom staten og organisasjonene som innebærer økte utgifter i 2013 med 88 mill. kroner. Merutgiftene til inntekts- og trygdeoppgjør mv. utgjør samlet sett 7 294,3 mill. kroner i 2013.

Etter en sterk vekst i utbetalingene til rettferdsvederlag i perioden 2007–2009 med årlige utbetalinger opp mot 230 mill. kroner, har utbetalingene gått ned i senere år. Det anslås et samlet behov på 64 mill. kroner til utbetaling av rettferdsvederlag i 2013.

Bevilgningen dekker også enkelte mindre, uforutsette utgifter som regnskapsføres på kapitlet, samt merutgifter det er gitt tilsagn om gjennom samtykke fra Finansdepartementet eller ved kongelig resolusjon. Posteringene kommer fram ved framleggelsen av statsregnskapet.

Det legges opp til at det skal stå igjen 120 mill. kroner på bevilgningen etter nysalderingen, som skal dekke de mindre, utforutsette utgiftene samt utbetaling av rettferdsvederlag. Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn redusert med 14 071 mill. kroner i nysalderingen, hvorav inntekts- og trygdeoppgjør mv. utgjør 7 294,3 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

I forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 165 S (2012–2013), jf. Innst. 505 S (2012–2013), ble det bevilget 800 mill. kroner på kap. 2315 til dekning av utgifter ved lønnsreguleringen for arbeidstakere i det statlige tariffområdet. Finansdepartementet fikk fullmakt til å fordele bevilgningen på departementenes poster med lønnsbevilgning. De endelige beregningene viser at virkningene for statsbudsjettet for 2013 av lønnsoppgjøret i 2013 er 7,3 mill. kroner lavere enn tidligere anslått, jf. vedlegg 3. Det foreslås derfor at bevilgningen på kap. 2315 post 1 reduseres med 7,3 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

I saldert budsjett for 2013 ble det på kap. 2800 post 50 bevilget 373 185,2 mill. kroner. Grunnlaget for overføringen er statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten. Bevilgningen foreslås redusert med 25 956 mill. kroner i denne proposisjonen, slik at samlet bevilgning på kap. 2800 post 50 blir 347 229,2 mill. kroner. Overføringen til Statens pensjonsfond utland vil først bli fastsatt endelig i forbindelse med avleggelsen av regnskapet for 2013, basert på regnskapsførte inntekter fra petroleumsvirksomheten.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Bevilgningen på posten omfatter inntekter fra vinningsavståelse for brudd på verdipapirloven. På posten føres også inntekter fra overtredelsesgebyr ilagt ved for sent leverte regnskap eller overtredelser av bestemmelsene om melde- og flaggeplikt i verdipapirhandelloven, samt noen andre gebyrer som Finanstilsynet har lovfestet adgang til å ilegge. På bakgrunn av regnskapstall og forventede innbetalinger foreslås det å øke bevilgningen under kap. 4602 post 86 med 1 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Bevilgningen på posten omfatter inntekter fra refusjon av pante- og tinglysingsgebyr som skatteetaten eller skatteoppkreverne har betalt til den alminnelige namsmannen, og som dekkes av skattyter eller den avgiftspliktige når innfordringen fører fram. På grunnlag av regnskap og forventede innbetalinger foreslås bevilgningen under kap. 4618 post 1 redusert med 5 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

På posten inntektsføres gebyrinntekter fra utleggsforretninger som skattekontorene selv utfører. Basert på regnskap og forventede innbetalinger foreslås bevilgningen under kap. 4618 post 5 økt med 10 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Bevilgningen på posten omfatter inntekter fra gebyrer for bindende forhåndsuttalelser fra Skattedirektoratet og skattekontorene. På bakgrunn av regnskapstall og forventede innbetalinger foreslås bevilgningen under kap. 4618 post 7 økt med 0,5 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Bevilgningen på posten omfatter inntekter fra trafikkgebyr, parkeringsgebyr og overlastgebyr utstedt av politiet og Statens vegvesen. På bakgrunn av regnskapstall og forventede innbetalinger foreslås bevilgningen under kap. 4634 post 87 redusert med 10 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Bevilgningen på posten omfatter innbetalinger av forsinkelsesgebyr ilagt av Regnskapsregisteret. På bakgrunn av regnskapstall og forventede innbetalinger foreslås bevilgningen under kap. 4634 post 88 økt med 30 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Bevilgningen på posten omfatter inntekter fra salg av klimakvoter. EUs reviderte kvotedirektiv ble innlemmet i EØS-avtalen i juli 2012. Etter det reviderte kvotedirektivet skal salg av EU-kvoter fra 2013 skje gjennom auksjoner, hvor også Norge skal delta. Som følge av uavklarte EØS-rettslige spørsmål har Norge ennå ikke kunnet starte salg av kvoter gjennom den felleseuropeiske auksjonsplattformen. Salget av EU-kvoter blir derfor forskjøvet til 2014, jf. omtale i Prop. 1 S (2013–2014) Finansdepartementet. På denne bakgrunn foreslås bevilgningen under kap. 4638 Salg av klimakvoter post 1 Salgsinntekter redusert med 170 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

På dette kapitlet inntektsføres uforutsette inntekter det ikke er naturlig å føre under andre kapitler. I saldert budsjett for 2013 er det på kap. 5309 Tilfeldige inntekter, post 29 Ymse, bevilget 50 mill. kroner. Bevilgningen ble økt med 50 mill. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2013.

Blant annet i lys av regnskapsførte inntekter på posten per 30. september 2013, anslås inntektene nå til 275 mill. kroner i 2013. Bevilgningen på kap. 5309 Tilfeldige inntekter, post 29, foreslås derfor økt med 175 mill. kroner, til 275 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

På denne posten inntektsføres summen av avskrivninger på statens kapital som bevilges på underpost 3 i statens forretningsdrift (kap. 2445-2490). Forslag til endring av bevilgningen under kap. 2490 NVE Anlegg, post 24 Driftsresultat, i Prop. 20 S (2013–2014) Endringar i statsbudsjettet 2013 under Olje- og energidepartementetinnebærer økte avskrivninger på 0,5 mill. kroner. Bevilgningen på kap. 5491 post 30 foreslås derfor økt med 0,5 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Inntekter fra innbetalinger fra enhetene under tilsyn av Finanstilsynet bevilges over denne posten. Som kompensasjon for virkningene av lønnsoppgjøret i 2013 er Finanstilsynet tildelt 3,1 mill. kroner. Finanstilsynet er selvfinansiert gjennom inntekter fra sektoravgifter. Det foreslås derfor å øke inntektsbevilgningen på kap. 5580 Sektoravgifter under Finansdepartementet, post 70 Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene med 3,1 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

På denne posten føres inn- og utbetalinger av utgåtte avgifter. Avgifter i matforvaltningen falt bort med virkning fra 1. januar 2012. Mattilsynet har i 2013 innbetalt 455 000 kroner som gjelder krav fra 2011 eller tidligere. I tillegg har Toll- og avgiftsdirektoratet tilbakebetalt 311 000 kroner i for mye betalte avgifter som gjelder utgåtte avgifter. Det foreslås på denne bakgrunn en bevilgning under kap. 5584 Andre avgifter, post 70 Etterslep, utgåtte avgifter på netto 144 000 kroner.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

På denne posten inntektsføres summen av renter på statens kapital som bevilges på underpost 4 i statens forretningsdrift (kap. 2445-2490). Forslag til endring av bevilgningene under kap. 2470 Statens pensjonskasse, post 24 Driftsresultat, i Prop. 7 S (2013–2014) Endringar i statsbudsjettet 2013 under Arbeidsdepartementet og under kap. 2490 NVE Anlegg, post 24 Driftsresultat, i Prop. 20 S (2013–2014) Endringar i statsbudsjettet 2013 under Olje- og energidepartementetinnebærer økte renter på til sammen 0,3 mill. kroner. Bevilgningen på kap. 5603 post 80 foreslås derfor økt med 0,3 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Innestående på statskassens foliokonto forrentes på bakgrunn av renten Norges Bank får på sine utenlandske fordringer. På grunn av vesentlig lavere rentenivå enn tidligere lagt til grunn vil det ikke bli inntektsført midler på kap. 5605 post 80 i 2013. Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen under kap. 5605 post 80 reduseres med 1 002,2 mill. kroner til null.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Bevilgningen på posten gjelder renteinntekter som staten får på egenbeholdning av statspapirer for markedspleieformål. Blant annet på grunn av økt egenbeholdning av statspapirer forventes inntektene å bli høyere enn tidligere lagt til grunn. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen under kap. 5605 post 82 med 475,1 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

De regionale helseforetakene kan ta opp lån i statskassen til investeringsformål. Rentene kapitaliseres og tillegges lånene gjennom en egen lånebevilgning for opptrekksrenter under Helse- og omsorgsdepartementets kap. 732 post 83 og post 91. Kap. 5605 post 84 er den motsvarende inntektsposten. I tillegg inntektsføres renter av de regionale helseforetakenes trekk på driftskredittrammen på denne posten. På grunn av nye anslag forventes renteinntektene å bli høyere enn tidligere lagt til grunn. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen under kap. 5605 post 84 med 52,5 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Ordningen med bytte av statspapirer mot obligasjoner med fortrinnsrett innebærer at staten og bankene bytter statskasseveksler mot norske boligobligasjoner. Deltakerne mottar statskassevekselrente mens de betaler en markedsrente basert på NIBOR. Blant annet på grunn av lavere rentenivå enn tidligere lagt til grunn reduseres renteinntektene med 968,5 mill. kroner. Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen under kap. 5605 post 85 med 968,5 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

En oppdatert renteberegning tilsier at renteinntektene på kap. 5605 post 87 blir 15,8 mill. kroner høyere enn tidligere lagt til grunn. Økningen skyldes at flere banker løser inn sine lån tidligere enn antatt. Førtidig innløsning innebærer at renter som skulle vært betalt i 2014, betales i 2013. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen under kap. 5605 post 87 med 15,8 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Innbetalinger under post 89 gjelder garantiprovisjon på lån fra Norges Bank til Island ved den islandske sentralbanken. Utestående lån er nå på 199 mill. euro. Staten mottar 2,5 pst. garantiprovisjon av det til enhver tid utestående lånebeløp. Lånet har kvartalsvis forfall. I budsjettet for 2013 ble det lagt til grunn at garantiprovisjonen i 4. kvartal 2012 ville bli bokført i 2013. Beløpet ble likevel innbetalt på statens konto i 2012. Dette reduserte den bokførte garantiinntekten med 9,3 mill. kroner. Videre har endringer i valutakursen økt garantiinntekten med anslagsvis 3,5 mill. kroner. Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen under kap. 5605 post 89 med 5,8 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Den nordiske investeringsbank utbetaler utbytte til medlemslandene i forhold til innskutt kapital. Størrelsen på utbyttet blir vedtatt av styret i banken på grunnlag av virksomhetens resultat året før. Etablert budsjetteringspraksis for utbytte fra Den nordiske investeringsbank er for kommende år å føre opp sist utbetalte utbytte. Da det i 2012 ikke ble vedtatt utbytte for 2011, ble det således ikke bevilget midler på posten i saldert budsjett for 2013. Den nordiske investeringsbank har utbetalt 73,5 mill. kroner i utbytte i 2013 på grunnlag av resultat året før. Det foreslås derfor at det bevilges på 73,5 mill. kroner under kap. 5692 post 85.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

På kap. 5800 post 50 ble det i saldert budsjett for 2013 bevilget 123 663,3 mill. kroner som overføring fra Statens pensjonsfond utland for å dekke det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet. Det anslås nå et oljekorrigert underskudd på 116 939,5 mill. kroner. Det foreslås at det tilbakeføres midler til å dekke det oljekorrigerte underskuddet i nysaldert budsjett for 2013. Samlet foreslås derfor overføringen fra Statens pensjonsfond utland redusert med 6 723,8 mill. kroner i denne proposisjonen, til 116 939,5 mill. kroner.

Komiteen foreslår at overføringen fra Statens pensjonsfond utland økes med 400 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, til 117 339,5 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til det fremforhandlede forliket om ny saldering av statsbudsjettet for 2013, jf. pkt. 3 over.

Bevilgningen knyttet til statslånemidler er en saldering av statsbudsjettets inntekter og utgifter inkludert lånetransaksjoner. Bevilgningen motsvarer dermed statsbudsjettets brutto finansieringsbehov. Ved at nysaldert budsjett viser et samlet brutto finansieringsbehov på 140 872,3 mill. kroner foreslås samme beløp bevilget på kap. 5999 post 90.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteen viser til det fremforhandlede forliket om ny saldering av statsbudsjettet for 2013. Komiteen foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen til Høykommissæren for flyktninger (UNHCR) med 100 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, for å bistå nabolandenes mottak av flyktninger som følge av krigen i Syria.

Komiteen viser til det fremforhandlede forliket om ny saldering av statsbudsjettet for 2013. Komiteen foreslår på denne bakgrunn å øke det norske bidraget til den 17. kapitalpåfyllingen i Verdensbankens utviklingsfond for de fattigste landene (IDA 17) med 150 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Komiteen viser til det fremforhandlede forliket om ny saldering av statsbudsjettet for 2013. Komiteen foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen til vedlikehold av jernbanenettet med 150 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Det vises til proposisjonen for omtale av statsregnskapet pr. 30. september 2013.

Komiteen tar redegjørelsen til orientering.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

I

I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Utgifter

20

Statsministerens kontor

1

Driftsutgifter, forhøyes med

2 000 000

fra kr 95 350 000 til kr 97 350 000

21

Statsrådet

1

Driftsutgifter, forhøyes med

19 878 000

fra kr 151 800 000 til kr 171 678 000

41

Stortinget

70

Tilskudd til partigruppene, forhøyes med

2 400 000

fra kr 158 600 000 til kr 161 000 000

163

Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter

71

Humanitær bistand, kan overføres, forhøyes med

100 000 000

fra kr 2 663 600 000 til kr 2 763 600 000

171

Multilaterale finansinstitusjoner

70

Verdensbanken, kan overføres, forhøyes med

150 000 000

fra kr 805 000 000 til kr 955 000 000

1350

Jernbaneverket

23

Drift og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 30, forhøyes med

150 000 000

fra kr til kr 5 336 700 000 til kr 5 486 700 000

1605

Direktoratet for økonomistyring

1

Driftsutgifter, forhøyes med

55 000

fra kr 333 100 000 til kr 333 155 000

1618

Skatteetaten

1

Driftsutgifter, forhøyes med

257 000

fra kr 4 537 900 000 til kr 4 538 157 000

21

Spesielle driftsutgifter, forhøyes med

10 000 000

fra kr 160 000 000 til kr 170 000 000

1632

Kompensasjon for merverdiavgift

61

Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning,

nedsettes med

1 500 000 000

fra kr 18 500 000 000 til kr 17 000 000 000

72

Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning,

nedsettes med

70 000 000

fra kr 1 670 000 000 til kr 1 600 000 000

1645

Statens finansfond

70

Tilskudd til drift, nedsettes med

7 000 000

fra kr 10 600 000 til kr 3 600 000

1650

Statsgjeld, renter mv.

89

Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning,nedsettes med

745 577 000

fra kr 12 800 200 000 til kr 12 054 623 000

2309

Tilfeldige utgifter

1

Driftsutgifter, nedsettes med

14 071 000 000

fra kr 14 191 000 000 til kr 120 000 000

2315

Lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet

1

Driftsutgifter, nedsettes med

7 347 000

fra kr 7 347 000 til kr 0

2800

Statens pensjonsfond utland

50

Overføring til fondet, nedsettes med

25 956 000 000

fra kr 373 185 200 000 til kr 347 229 200 000

Inntekter

4602

Finanstilsynet

86

Vinningsavståelse og overtredelsesgebyr mv., forhøyes med

1 000 000

fra kr 500 000 til kr 1 500 000

4618

Skatteetaten

1

Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr, nedsettes med

5 000 000

fra kr 82 000 000 til kr 77 000 000

5

Gebyr for utleggsforretninger, forhøyes med

10 000 000

fra kr 28 000 000 til kr 38 000 000

7

Gebyr for bindende forhåndsuttalelser, forhøyes med

500 000

fra kr 1 500 000 til kr 2 000 000

4634

Statens innkrevingssentral

87

Trafikantsanksjoner, nedsettes med

10 000 000

fra kr 70 000 000 til kr 60 000 000

88

Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret, forhøyes med

30 000 000

fra kr 200 000 000 til kr 230 000 000

4638

Salg av klimakvoter

1

Salgsinntekter, nedsettes med

170 000 000

fra kr 175 000 000 til kr 5 000 000

5309

Tilfeldige inntekter

29

Ymse, forhøyes med

175 000 000

fra kr 100 000 000 til kr 275 000 000

5491

Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift

30

Avskrivninger, forhøyes med

500 000

fra kr 819 770 000 til kr 820 270 000

5501

Skatter på formue og inntekt

72

Fellesskatt, nedsettes med

5 900 000 000

fra kr 213 900 000 000 til kr 208 000 000 000

73

Skatt av opparbeidede forpliktelser i rederiene, nedsettes med

65 000 000

fra kr 1 335 000 000 til kr 1 270 000 000

5506

Avgift av arv og gaver

70

Avgift, forhøyes med

500 000 000

fra kr 1 850 000 000 til kr 2 350 000 000

5507

Skatt og avgift på utvinning av petroleum

71

Ordinær skatt på formue og inntekt, nedsettes med

10 900 000 000

fra kr 86 200 000 000 til kr 75 300 000 000

72

Særskatt på oljeinntekter, nedsettes med

12 960 000 000

fra kr 138 360 000 000 til kr 125 400 000 000

74

Arealavgift mv., nedsettes med

300 000 000

fra kr 2 000 000 000 til kr 1 700 000 000

5508

Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen

70

CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen, nedsettes med

100 000 000

fra kr 3 400 000 000 til kr 3 300 000 000

5509

Avgift på utslipp av NOx i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen

(Ny) 70

Avgift, bevilges med

10 000 000

5511

Tollinntekter

70

Toll, forhøyes med

332 000 000

fra kr 2 568 000 000 til kr 2 900 000 000

71

Auksjonsinntekter fra tollkvoter, forhøyes med

35 000 000

fra kr 190 000 000 til kr 225 000 000

5521

Merverdiavgift

70

Merverdiavgift, nedsettes med

2 000 000 000

fra kr 236 000 000 000 til kr 234 000 000 000

5526

Avgift på alkohol

70

Avgift på alkohol, nedsettes med

200 000 000

fra kr 12 450 000 000 til kr 12 250 000 000

5531

Avgift på tobakksvarer mv.

70

Avgift på tobakkvarer mv., nedsettes med

590 000 000

fra kr 7 650 000 000 til kr 7 060 000 000

5536

Avgift på motorvogner mv.

71

Engangsavgift, nedsettes med

984 500 000

fra kr 21 484 500 000 til kr 20 500 000 000

72

Årsavgift, forhøyes med

30 000 000

fra kr 9 700 000 000 til kr 9 730 000 000

73

Vektårsavgift, nedsettes med

14 000 000

fra kr 340 000 000 til kr 326 000 000

75

Omregistreringsavgift, nedsettes med

12 000 000

fra kr 2 130 000 000 til kr 2 118 000 000

5537

Avgifter på båter mv.

71

Avgift på båtmotorer, forhøyes med

7 000 000

fra kr 165 000 000 til kr 172 000 000

5538

Veibruksavgift på drivstoff

70

Veibruksavgift på bensin, nedsettes med

280 000 000

fra kr 6 450 000 000 til kr 6 170 000 000

71

Veibruksavgift på autodiesel, nedsettes med

700 000 000

fra kr 10 700 000 000 til kr 10 000 000 000

5541

Avgift på elektrisk kraft

70

Avgift på elektrisk kraft, forhøyes med

1 000 000 000

fra kr 7 050 000 000 til kr 8 050 000 000

5542

Avgift på mineralolje mv.

70

Grunnavgift på mineralolje mv., forhøyes med

7 000 000

fra kr 1 250 000 000 til kr 1 257 000 000

71

Avgift på smøreolje mv., forhøyes med

12 000 000

fra kr 99 000 000 til kr 111 000 000

5543

Miljøavgift på mineralske produkter mv.

70

CO2-avgift, nedsettes med

139 000 000

fra kr 4 730 000 000 til kr 4 591 000 000

71

Svovelavgift, nedsettes med

13 000 000

fra kr 47 000 000 til kr 34 000 000

5547

Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier

70

Trikloreten (TRI), nedsettes med

500 000

fra kr 1 000 000 til kr 500 000

71

Tetrakloreten (PER), nedsettes med

2 000 000

fra kr 3 000 000 til kr 1 000 000

5548

Miljøavgift på visse klimagasser

70

Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK),

forhøyes med

38 000 000

fra kr 263 000 000 til kr 301 000 000

5549

Avgift på utslipp av NOx

70

Avgift på utslipp av NOx, nedsettes med

30 000 000

fra kr 130 000 000 til kr 100 000 000

5551

Avgift knyttet til mineralvirksomhet

70

Avgift knyttet til andre undersjøiske naturforekomster enn petroleum, nedsettes med

300 000

fra kr 1 500 000 til kr 1 200 000

71

Avgift knyttet til undersøkelses- og utvinningsrett av mineraler etter mineralloven, forhøyes med

8 225 000

fra kr 10 000 000 til kr 18 225 000

5555

Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv.

70

Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv., nedsettes med

3 000 000

fra kr 1 260 000 000 til kr 1 257 000 000

5556

Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.

70

Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv., forhøyes med

15 000 000

fra kr 1 905 000 000 til kr 1 920 000 000

5557

Avgift på sukker mv.

70

Avgift på sukker mv., nedsettes med

16 000 000

fra kr 206 000 000 til kr 190 000 000

5559

Avgift på drikkevareemballasje

70

Grunnavgift på engangsemballasje, forhøyes med

298 000 000

fra kr 927 000 000 til kr 1 225 000 000

71

Miljøavgift på kartong, nedsettes med

19 000 000

fra kr 87 000 000 til kr 68 000 000

72

Miljøavgift på plast, nedsettes med

52 000 000

fra kr 57 000 000 til kr 5 000 000

73

Miljøavgift på metall, nedsettes med

183 000 000

fra kr 138 000 000 til kr -45 000 000

74

Miljøavgift på glass, forhøyes med

10 000 000

fra kr 66 000 000 til kr 76 000 000

5565

Dokumentavgift

70

Dokumentavgift, nedsettes med

600 000 000

fra kr 8 000 000 000 til kr 7 400 000 000

5580

Sektoravgifter under Finansdepartementet

70

Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene, forhøyes med

3 100 000

fra kr 323 800 000 til kr 326 900 000

5583

Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser

70

Avgift på frekvenser mv., nedsettes med

18 300 000

fra kr 252 900 000 til kr 234 600 000

5584

Andre avgifter

(Ny) 70

Etterslep, netto tilbakebetaling av utgåtte avgifter, bevilges med

144 000

5603

Renter av statens kapital i statens forretningsdrift

80

Renter av statens faste kapital, forhøyes med

308 000

fra kr 105 864 000 til kr 106 172 000

5605

Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

80

Av statskassens foliokonto i Norges Bank, nedsettes med

1 002 200 000

fra kr 1 002 200 000 til kr 0

82

Av innenlandske verdipapirer, forhøyes med

475 100 000

fra kr 1 097 200 000 til kr 1 572 300 000

84

Av driftskreditt til statsbedrifter, forhøyes med

52 500 000

fra kr 201 700 000 til kr 254 200 000

85

Renteinntekter fra bytteavtaler mv., nedsettes med

968 500 000

fra kr 3 265 800 000 til kr 2 297 300 000

87

Renteinntekter mv. fra Statens finansfond, forhøyes med

15 777 000

fra kr 38 700 000 til kr 54 477 000

89

Garantiprovisjon, nedsettes med

5 800 000

fra kr 45 400 000 til kr 39 600 000

5692

Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank

(Ny) 85

Utbytte, bevilges med

73 500 000

5700

Folketrygdens inntekter

71

Trygdeavgift, forhøyes med

1 700 000 000

fra kr 110 700 000 000 til kr 112 400 000 000

72

Arbeidsgiveravgift, forhøyes med

2 910 000 000

fra kr 154 590 000 000 til kr 157 500 000 000

5800

Statens pensjonsfond utland

50

Overføring fra fondet, nedsettes med

6 323 826 000

fra kr 123 663 327 000 til kr 117 339 501 000

5999

Statens pensjonsfond utland

90

Statslånemidler, forhøyes med

16 150 315 000

fra kr 124 722 009 000 til kr 140 872 324 000

II

Stortinget samtykker i at folketrygdens finansieringsbehov for 2013 dekkes ved statstilskudd.

Oslo, i finanskomiteen, den 12. desember 2013

Hans Olav Syversen

leder og ordfører