1. Innledning
Regjeringen følger handlingsregelen for en gradvis innfasing av petroleumsinntekter i norsk økonomi, om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland, anslått til 4 pst. av fondskapitalen. Løpende innbetalinger fra petroleumsvirksomheten overføres i sin helhet til utenlandsdelen av Statens pensjonsfond, mens uttaket over tid bestemmes av handlingsregelen. På kort sikt skjermer disse retningslinjene statsbudsjettet fra svingninger i blant annet oljeprisen. På lang sikt innebærer retningslinjene at statens utgifter holdes innenfor de rammene skatte- og formuesinntektene setter.
Handlingsregelen åpner for å bruke mer enn forventet fondsavkastning i år med tilbakeslag. Det innebærer at en må holde tilsvarende igjen på bruken av petroleumsinntekter i år med høy aktivitet og press i økonomien. I 2009 ble handlefriheten i finanspolitikken benyttet til å dempe virkningene av finanskrisen på sysselsetting og arbeidsledighet. For 2013 anslås bruken av petroleumsinntekter lavere enn forventet realavkastning av fondet. En ansvarlig og kontrollert innfasing av petroleumsinntektene gir handlingsrom til å møte utfordringer i årene framover.
I saldert budsjett for 2013 ble det lagt opp til et underskudd på statsbudsjettet på 125,3 mrd. kroner, når vi holder statens petroleumsinntekter utenom og korrigerer for virkningen av konjunkturer. Målt ved endringen i dette strukturelle, oljekorrigerte underskuddet som andel av Trend-BNP for Fastlands-Norge innebar budsjettet en impuls til økt samlet etterspørsel etter varer og tjenester på 0,1 prosentpoeng. Bruken av petroleumsinntekter ble beregnet å ligge 26,4 mrd. kroner under forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland i 2013.
Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet ble brakt ned som følge av endringer i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2013, herunder lavere utgifter under folketrygden. Anslaget for lønnsveksten ble satt ned fra 4 til 3 1/2 pst., noe som reduserte statsbudsjettets utgifter og skatteinntekter om lag like mye. I nasjonalbudsjettet for 2014 ble anslaget for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2013 satt ytterligere ned. Dette skyldtes i hovedsak lavere utgifter.
Oppdatert informasjon i nysalderingen reduserer anslaget for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet ytterligere, til 118,8 mrd. kroner. Utgiftene er lavere enn opprinnelig lagt til grunn. Endret anslag for strukturelle skatter og avgifter trekker i motsatt retning.
Målt som andel av Trend-BNP for Fastlands-Norge anslås det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet å øke med 0,4 prosentpoeng fra 2012 til 2013. Budsjettet for 2013 framstår dermed nå som litt mindre ekspansivt enn anslått i revidert nasjonalbudsjett for 2013 og i nasjonalbudsjettet for 2014, men noe mer ekspansivt enn opprinnelig anslått i nasjonalbudsjettet 2013. Endringen siden i fjor høst må ses i sammenheng med at det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet er mer nedjustert for 2012 enn for 2013.
Den reelle, underliggende utgiftsveksten på statsbudsjettet for 2013 anslås nå til 2,7 pst., målt fra regnskap for 2012. Dette er noe høyere enn i nasjonalbudsjettet for 2013. Den nominelle, underliggende utgiftsveksten er anslått til 5,8 pst.
Finansdepartementet vil komme tilbake med oppdaterte tall for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2013 i stortingsmeldingen om statsregnskapet for 2013. Mer fullstendige beregninger av det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet, basert på en gjennomgang av utviklingen i norsk økonomi, legges fram to ganger i året, i nasjonalbudsjettet og i revidert nasjonalbudsjett. Finansdepartementets beregninger av strukturell, oljekorrigert budsjettbalanse er dokumentert på http://www.regjeringen.no/fin.
Det faktiske uttaket fra Statens pensjonsfond utland tilsvarer det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet. Det oljekorrigerte underskuddet i 2013 anslås nå til 116,9 mrd. kroner.
Siden Stortinget vedtok statsbudsjettet for 2013 i fjor høst, er det oljekorrigerte underskuddet redusert med 6,7 mrd. kroner. Dette skyldes dels reduserte utgifter, mens reduserte inntekter trekker i motsatt retning.
Inntektsreduksjonen skyldes i stor grad lavere skatte- og avgiftsinntekter fra fastlandsøkonomien enn anslått i saldert budsjett for 2013. Videre reduseres også renteinntektene, mens øvrige inntekter samlet sett øker.
Utgiftene utenom dagpenger og renter reduseres samlet sett med 9,1 mrd. kroner fra saldert budsjett til nysaldert budsjett. En del av dette kan tilskrives anslagsendringer under folketrygden. Anslåtte utgifter til dagpenger ble redusert med 1,3 mrd. kroner i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2013, men økes nå med 0,2 mrd. kroner.
Anslaget for statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i 2013 er redusert med 26 mrd. kroner fra saldert budsjett. Dette skyldes hovedsakelig lavere inntekter fra petroleumsvirksomheten, men også økte utgifter. Forventet netto inntekt fra Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) er 2,3 mrd. kroner lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett. I tillegg er petroleumsskatter og -avgifter samlet nedjustert med 24,2 mrd. kroner. I motsatt retning trekker økte utbytteinntekter fra Statoil på 0,5 mrd. kroner.
Det vises til proposisjonen for nærmere omtale av budsjettpolitikken for 2013.
Komiteen tar redegjørelsen til orientering.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at både statsbudsjettet og revidert nasjonalbudsjett for 2013 var fremmet og vedtatt av det flertallet som sto bak regjeringen Stoltenberg. Disse medlemmer vil på den bakgrunn understreke at det ved denne nysalderingen derfor har vært naturlig å gjennomføre politiske prioriteringsendringer. Disse medlemmer viser til at disse omprioriteringer har gitt rom for økte bevilgninger til Høykommissæren for flyktninger for å bistå nabolandenes mottak av flyktninger som følge av krigen i Syria, til nedbetaling av bompengegjeld, påfylling til infrastrukturfond, økte bevilgninger til nødvendig vedlikehold av jernbane og til internasjonal fattigdomsbekjempelse gjennom økt norsk bidrag til den 17. kapitalpåfyllingen i Verdensbankens fond for de fattigste landene, Det internasjonale utviklingsfondet (IDA).
Disse medlemmer vil også understreke at denne type omprioriteringer og etterjusteringer i nysalderingen ikke på samme måte vil være naturlig når flertallet samarbeider om statsbudsjettet og revidert nasjonalbudsjett for de kommende år.
Det vises for øvrig til disse medlemmers merknader under de aktuelle postene nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at nysalderingen er en oppdatering av budsjettet for inneværende år, med tekniske justeringer og nye anslag. Vanlig praksis er at en ikke bruker økte inntekter til nye satsinger på tampen av budsjettåret. Regjeringen går imot vanlig praksis når den åpner for hundretalls millioner til nye satsinger innenfor årets budsjett. Dette kommer altså bare noen uker etter at regjeringen har lagt til enda flere oljemilliarder i budsjettet for neste år. Disse medlemmer er generelt skeptisk til at regjeringen nå legger opp til en ekstra budsjettbehandling utover statsbudsjettet og revidert budsjett. Disse medlemmer tviler på at regjeringen ville kuttet i budsjettet for i år om anslagene hadde gått i motsatt retning.
Disse medlemmer viser til forliket mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre. Regjeringen foreslår økt oljepengebruk for å stryke bompengegjeld. Med forliket økes oljepengebruken ytterligere. Disse medlemmer mener at når det først åpnes for nye satsinger i nysalderingen, er det rimelig at støtte til verdens fattige og til FNs arbeid for flyktninger i Syria også tilgodeses. Det er samtidig vanskelig å se en saklig god begrunnelse for hvorfor dette gjøres utenfor de normale budsjettprosessene. Effekten av om pengene hadde blitt utbetalt i januar 2014 er trolig den samme som når pengene utbetales i desember 2013. Disse medlemmer vil også peke på at bevilgningen til å stryke bompengegjeld alternativt kunne blitt brukt til andre formål innenfor samferdsel, som å styrke vedlikehold av vei ytterligere, eller fremskynde andre prosjekter. Det er derfor ikke gitt at dette er riktig prioritering av samferdselsmidler, når det først skal bevilges mer til dette området. Ved å fremme forslaget utenom de ordinære budsjettprosessene svekker regjeringen Stortingets mulighet til å vurdere helheten i forslaget.
Disse medlemmer merker seg at høstens to budsjettforlik i Stortinget medfører økt oljepengebruk eller økte skatter og avgifter. I lys av partienes valgløfter vitner dette om manglende evne til å prioritere.
Disse medlemmer forholder seg til Finansdepartementets anslag for oljepengebruk i 2013 og merker seg at denne ligger an til å bli lavere enn antatt, senest i revidert nasjonalbudsjett for 2013. I lys av dette, og når regjeringen først har åpnet for en ny budsjettrunde for å finne rom for sine satsinger, finner disse medlemmerå kunne støtte det forliket som er fremforhandlet.