2.1 Stortingets vedtak for rammeområde 17 og oppsummering av forslag

Komiteen har merket seg at ved vedtak i Stortinget 26. november 2013 er netto rammebeløp for rammeområde 17 fastsatt til kr 49 514 153 000, jf. Innst. 2 S (2013–2014).

I etterfølgende tabell gis en oversikt over budsjettforslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti innenfor vedtatt ramme. Videre er tatt inn primærforslagene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet og fra Venstre. I tabellen er endring sammenliknet med forslag Prop. 1 S med Tillegg 1 (2013–2014) satt i parentes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpaertiet, Senterpartiet og Venstre viser til de respektive partiers alternative forslag til ramme for rammeområde 17 i Innst. 2 S (2013–2014) og til de respektive partiers primærstandpunkter i kapittel 2.2 Generelle merknader fra komiteen.

Disse medlemmer har ikke justert sine primærstandpunkt etter Stortingets bevilgningsvedtak og vil ikke fremme forslag innenfor tildelt ramme under rammeområde 17.

Komiteens medlem fra Venstre viser til fremforhandlet budsjettavtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, og vil ved voteringen stemme subsidiært for forslaget til Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti under rammeområde 17.

2.2 Generelle merknader fra komiteen

2.2.1 Generelle merknader fra flertall i komiteen

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til fremforhandlet budsjettavtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, jf. Innst. S 2 (2013–2014) og der det er enighet om følgende under ramme 17:

Flertallet vil for øvrig forslå en økning på 3,5 mill. kroner til kap. 1300 post 71 Tilskudd til trafikksikkerhetsformål mv., og fordelt som en økning av tilskuddet til Trygg Trafikk med 2,5 mill. kroner og økning av tilskuddet til Syklistenes Landsforening med 1,0 mill. kroner. Økningen foretas ved en omfordeling av 3,5 mill. kroner fra programområdene under kap. 1320 Statens vegvesen post 30 Riksveginvesteringer.

Flertallet viser til at den nye Høyre/Fremskrittspartiet-regjeringen sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti i Stortinget har oppnådd betydelige forbedringer i satsingen på vei og bane målt opp mot budsjettforslaget fra regjeringen Stoltenberg II. Flertallet peker likevel på at de fleste satsinger i dette budsjettet blir brukt for å kompensere for regjeringen Stoltenberg II sin manglende oppfølging av den vedtatte Nasjonale transportplan (NTP). Flertallet mener dette kommer til syne gjennom at de største satsingene blir tatt i form av drift, vedlikehold, planlegging og utbedring av tunneler. Flertallet understreker derfor at planleggingsmidler som er foreslått økt i budsjettforslaget, er avgjørende for å holde nødvendig fremdrift i NTP og derfor i liten grad åpner for nye prioriteringer. Flertallet vil på dette grunnlag vise til sine merknader og ikke gå ytterligere inn i vurderingen av enkeltprosjekt som rokker ved oppfølgingen av den vedtatte NTP. Flertallet viser til at økt satsing på drift og vedlikehold både på vei og bane bør benyttes der behovene er størst, og vil på denne bakgrunn ikke bidra til å legge politiske føringer for disponeringen som kan bidra til at midlene ikke blir brukt så effektivt og målrettet som mulig.

2.2.2 Generelle merknader fra Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er glade for at Høyre/Fremskrittspartiet-regjeringen har store ambisjoner for samferdselssektoren, og at det er en betydelig styrking av midlene til riks- og fylkesveiene. Disse medlemmer er tilfredse med videreføringen av den kraftige jernbanesatsingen i Prop. 1 S (2013–2014). Sikkerheten på norske veier må styrkes og effektiv kommunikasjon skal legge grunnlaget for økt verdiskapning og eksport. Disse medlemmer vil i tillegg vektlegge samferdselssektorens viktige oppgave i å sikre effektiv logistikk for enkeltmenneske. En hektisk hverdag bør ikke forsinkes av infrastrukturen enten man velger fly, bane, sjø eller kollektivtransport.

Disse medlemmer viser til at regjeringsplattformen viser retning for viktige endringer i måten vi planlegger- og gjennomfører infrastruktursatsingen på. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av raskt å gjennomføre effektivisering av planprosesser og opprettelse av et veiselskap for helhetlig finansiering av veiene. Ytterligere reformer på andre deler av sektoren vil også kunne vise seg å være behov for. Det er likevel etter disse medlemmers syn avgjørende å iverksette endringer i veisektoren gjennom etableringen av et veiselskap. Disse medlemmer er glad for at regjeringen har som mål å overoppfylle den vedtatte NTP.

Disse medlemmer viser til at regjeringen styrker planarbeidet for å forsere planleggingen av nye samferdselsprosjekter. Dette muliggjør raskere investeringstakt i årene som kommer. Regjeringen øker fokuset på trafikksikringstiltak for å øke tryggheten for trafikantene. Trafikksikringstiltak og kollektivtransport styrkes gjennom økt bevilgning til programområdene.

Disse medlemmer viser til at fylkesveiene får et betydelig løft gjennom dette forslaget. Både gjennom økte overføringer, men også gjennom videreføring av rentekompensasjonsordningen for fylkesveier. Fylkesveinettet vil bidra både til bedre vedlikehold og økt fornyelse på fylkesveiene. Disse medlemmer vil særlig fremheve at videreføring av rentekompensasjonsordningen er høyt etterspurt i mange fylker. Der regjeringen Stoltenberg II forslo å fjerne ordningen for 2014, sikrer Høyre/Fremskrittspartiet-regjeringen videreføring.

På flere områder i sitt forslag til samferdselsbudsjett, jf. Prop. 1 S (2013–2014), la regjeringen Stoltenberg II opp til en lavere utbyggingstakt enn forutsatt for å fylle oppfyllingsgraden i NTP.Disse medlemmer er derfor tilfredse med at Høyre/Fremskrittspartiet-regjeringen i sitt budsjettforslag både styrker budsjettet i 2014, og samtidig starter opp nødvendige strukturelle endringer i dette budsjettforslaget. Etablering av et eget infrastrukturfond som er foreslått, er etter disse medlemmers syn, en viktig måte å bidra til en tydelig prioritering i mange år fremover. Disse medlemmer mener det er naturlig å vurdere å legge samme avkastning til grunn som for klimafondet.

Disse medlemmer viser til at det legges opp til en betydelig forsterking av satsingen på tunnelsikkerhet. Målrettet sikringsarbeid i eksisterende tunneler, og fornyelse av andre, er avgjørende for å øke sikkerheten på vegene. Vedlikeholdet på fast dekke øker og det samme gjør drift og vedlikehold på jernbanen. Dette er etter disse medlemmers syn et viktig signal om at Høyre/Fremskrittspartiet-regjeringen ikke bare ønsker flere investeringer, men også bedre vedlikehold av eksisterende infrastruktur. Dette vil etter disse medlemmers syn være viktig for å hente ut god avkastning av de investeringene som gjøres. Disse medlemmer påpeker at det er særlig store behov på drift og vedlikehold av riksveier og jernbanen. Derfor er det bra at regjeringen løfter dette i sitt forslag. Videre satsing vil være viktig i årene som kommer.

Disse medlemmer er tilfredse over hvor raskt Høyre/Fremskrittspartiet-regjeringen følger opp sine prioriteringer i regjeringsplattformen.

Disse medlemmer påpeker at budsjettforslaget gir mer penger til veg og mindre bompenger. Regjeringen tar med dette det første steget i realisering av mer veg uten bruk av bompenger. Disse medlemmer er tilfredse med at regjeringen har som ambisjon å redusere bompengeandelen på norske veier.

Utfordringen knyttet til kollektivtransport er stor, og spesielt i de største byene. Disse medlemmer er opptatt av å sikre fremdrift i de store kollektivsatsingene som eksempelvis InterCity. En opptrapping av kollektivløsninger spesielt rundt de store byene de kommende år vil være en viktig satsing i samarbeid med de aktuelle byene.

Gjennom at deler av det tidligere Fiskeri- og kystdepartementet blir flyttet over til Samferdselsdepartementet, er nå alle transportformer samlet. Dette vil lettere bidra til bedre samordning av tiltak, og med det legge forholdene bedre til rette for å få overført mer av godstransporten over på sjø. Dette er en endring disse medlemmer er svært tilfredse med og som vil ha stor miljøgevinst.

2.2.3 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil utvikle et moderne og framtidsrettet transportsystem som gjør trafikkavviklingen enklere, raskere og tryggere. Dette vil bidra til å styrke konkurransekraften til næringslivet, til et bedre bymiljø og til regional utvikling. Videre vil disse medlemmer vise til at en robust infrastruktur med god standard også vil bedre trafikksikkerheten og gjøre at transportsystemet i størst mulig grad kan benyttes av alle. Disse medlemmer vil også understreke viktigheten av å utvikle transportsystemet, slik at de miljøskadelige virkningene blir begrenset.

Disse medlemmer vil vise til at den rød-grønne regjeringen Stoltenberg II har holdt det den har lovet på samferdselsområdet. Nasjonal transportplan (NTP), som rulleres hvert fjerde år, er mer enn oppfylt. Noe som gjelder både NTP 2010–2019 og den som ble lagt frem fire år før. Disse medlemmer vil videre vise til at den rød-grønne regjeringen våren 2013 la frem forslag til NTP 2014–2023, Meld. St. 26 (2012–2013), jf. Innst. 450 S (2012–2013), med en historisk god satsing på samferdsel, der planrammen ble økt med hele 167 mrd. kroner sammenlignet med en videreføring av nivået på saldert budsjett 2013.

Disse medlemmer vil derfor vise til at den rød-grønne regjeringen gjennom Prop. 1 S (2013–2014) foreslo å bevilge 45,2 mrd. kroner til samferdsel i 2014, noe som er en økning på 6,3 mrd. kroner eller 16,3 pst. fra saldert budsjett 2013. Disse medlemmer vil også vise til at bevilgningen til veg og bane alene har økt med nær 90 pst. siden 2005 under den rød-grønne regjeringen.

Til budsjettforslaget

Disse medlemmer legger regjeringen Stoltenberg IIs Prop. 1 S (2013–2014) til grunn for sitt alternative budsjettforslag. I tillegg merker disse medlemmer seg at det økonomiske handlingsrommet har økt siden den rød-grønne regjeringen la frem sitt forslag til budsjett, basert på oppdaterte tall ved fremleggelse av regjeringens tilleggsproposisjon. Til tross for svært begrenset tid til å vurdere disse endringene, velger disse medlemmer likevel å disponere en del av de frigjorte midlene til samferdselsformål, i den tro at regjeringen har foretatt en kvalitetssikret vurdering av det økte økonomiske handlingsrommet.

Disse medlemmer vil derfor styrke rammeområde 17 med 660 mill. kroner ut over den rammen regjeringen Stoltenberg II ga ved fremleggelse av forslag til budsjett for 2014. Disse medlemmer vil i sitt forslag til alternativt budsjett for 2014 foreslå å øke bevilgningene til:

• Jernbanevedlikehold med 500 mill. kroner.

• Planlegging av InterCity-strekninger med 100 mill. kroner.

• Rentekompensasjonsordningen for fylkesveger med 60 mill. kroner i 2014, noe som er en ytterligere forbedring og styrking sammenliknet med den nye regjeringens forslag, ettersom disse medlemmer ikke legger en ytterligere økning i normrenten utover regjeringen Stoltenberg IIs forslag til grunn.

Disse medlemmer vil for øvrig forslå en økning på 3,5 mill. kroner til kap. 1300 post 71 Tilskudd til trafikksikkerhetsformål mv., og fordelt som en økning av tilskuddet til Trygg Trafikk med 2,5 mill. kroner og økning av tilskuddet til Syklistenes Landsforening med 1,0 mill. kroner. Økningen foretas ved en omfordeling av 3,5 mill. kroner fra programområdene under kap. 1320 Statens vegvesen post 30 Riksveginvesteringer.

Disse medlemmer merker seg også at regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet gjennom budsjettavtale med Venstre og Kristelig Folkeparti har foreslått å øke bevilgningen til samferdselsformål ytterligere i 2014. Disse medlemmer vil understreke at man isolert sett støtter denne styrkingen innen veg og bane, men at disse medlemmer ut fra den økonomiske situasjonen for Norge og en helhetlig prioritering, ikke finner å kunne støtte forslaget til ytterligere økninger til investeringer og vedlikehold på veg i 2014.

I tillegg merker disse medlemmer at den nye regjeringen gjennom Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslår å redusere bevilgningen til investeringer til havner og farleder med 46 mill. kroner, og bevilgning til kjøp av posttjenester med 50 mill. kroner i 2014. Disse medlemmer slutter seg ikke til disse kuttene.

Endelig merker disse medlemmer seg at regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet fremhever at de har styrket bevilgningen til fylkesveier i 2014. Disse medlemmer vil vise til at denne styrkingen på 280 mill. kroner ikke er reell, men at regjeringen derimot har omdisponert/redusert 250 mill. kroner fra regional utvikling i fylkene. Disse medlemmer vil vise til at regjeringen faktisk har redusert posten til regional utvikling i fylkene med totalt 430 mill. kroner i 2014

Disse medlemmer viser til sitt følgende alternative budsjett for 2014, og vil vise til at også Sosialistisk Venstreparti som ikke har medlemmer i komiteen støtter dette:

Nasjonal transportplan

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil vise til at Arbeiderpartiet og Senterpartiet legger den rød-grønne, vedtatte Nasjonal transportplan 2014–2023, jf. Meld. St. 26 (2012–2013) og Innst. 450 S (2012–2013), til grunn for sine samferdselspolitiske prioriteringer.

Disse medlemmer registrerer med forundring at komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet nå legger den rød-grønne vedtatte NTP til grunn, og ikke sine egne forslag til NTP.

2.2.4 Generelle merknader fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil peke på at gode transportløsninger er avgjørende for folks hverdag, både for skolereiser, jobbreiser, for næringslivet og til og fra fritidsaktiviteter. Samferdselsløsningene legger viktige føringer for hvor folk velger å bosette seg, og for hvor det blir etablert virksomheter og arbeidsplasser. Dette medlem viser til at det er et mål for Kristelig Folkeparti at folk skal kunne ferdes trygt, enkelt og mest mulig miljøriktig, og at et offentlig utbygd transportnett skal fremme bosetting og næringsliv i hele landet.

Dette medlem viser til at det er en spesiell situasjon i år med regjeringsskifte og fremleggelse av en tilleggsproposisjon. Derfor har Kristelig Folkeparti valgt ikke å legge frem et alternativt budsjett.

Dette medlem viser til at regjeringens tilleggsproposisjon gir et nødvendig løft på mange områder. Det blir en sterkere prioritering av verdiskaping og samferdsel, både vei og jernbane, sammenliknet med den rød-grønne regjeringens siste budsjettforslag.

Dette medlem viser imidlertid til at det var behov for forbedringer også i tilleggsproposisjonen fra regjeringen. Det gjaldt ikke minst innenfor jernbanesektoren, og dette medlem er glad for at de fire samarbeidspartiene finner gode løsninger for å løfte sektoren.

Dette medlem vil at infrastrukturen i større grad tilfredsstiller morgendagens behov. Dette medlem vil sørge for at det blir økt fremkommelighet, færre flaskehalser og tryggere og mer miljøvennlig transport. I og omkring de største byene vil dette medlem prioritere satsing på kollektivtransport slik at disse allerede sterkt trafikkbelastede områdene blir i stand til å ta i mot den store befolkningsveksten prognosene tilsier, uten at det går utover bokvalitet, trafikkavvikling og miljø.

Dette medlem prioriterer økt satsing på kollektivtransport i og rundt de store byene, og en sterkere satsing på veibygging og vedlikehold av veier i distrikt og mellom store byer for å binde regioner sammen.

Trafikantrettet sikkerhetsarbeid

Dette medlem mener det er behov for et betydelig løft innen det trafikantrettede trafikksikkerhetsarbeidet. Det må motiveres til mer etterspørsel etter trafikksikkerhet i befolkningen og det trengs større fokus på det lokale trafikksikkerhetsarbeidet i kommuner og fylker. Dette medlem viser til at Trygg Trafikk fyller en viktig rolle i trafikksikkerhetsarbeidet, og gjør en viktig jobb for trafikksikkerheten blant barn og unge. Dette medlem mener det er svært viktig å lære barn og unge trygg trafikkatferd. Dette behovet forsterker seg ytterligere ved at det i de kommende årene også ligger an til en kraftig vekst i trafikken. Dette medlem viser til at opplæring i trafikkforståelse, og det å kunne ferdes i trafikken, vil bli stadig viktigere i fremtiden. Dette medlem peker på at holdningsskapende og forebyggende trafikksikkerhetsarbeid er et langsiktig og krevende arbeid, som krever innsats over tid.

Dette medlem viser til forslag fra Kristelig Folkeparti om en «Barnas transportplan». Det er viktig å legge barneperspektivet til grunn også innen samferdsel. Det handler blant annet om å skape tryggere veier, flere gang- og sykkelveier og universell utforming av transportmateriell. Et slikt perspektiv vil også gi folkehelsegevinster, ved at man legger til rette for gående og syklende.

Planlegging

Dette medlem vil peke på at planleggingen av veier tar for lang tid. Dette medlem vil korte ned planprosessene, og dette medlem er glad for den nye regjeringens klare ambisjoner på dette området. Berørte parter sammen med alle statlige etater må involveres tidlig i prosessen. Dette medlem vil åpne opp for økt bruk av statlige reguleringsplaner der det er hensiktsmessig. Det er også viktig at det settes av mer planleggingsmidler. Gode samferdselsløsninger forutsetter et godt samspill mellom nasjonale, regionale og lokale myndigheter.

Dette medlem mener det er nødvendig å effektivisere planprosessene. Planleggingstiden må kortes ned og prosessen må effektiviseres samtidig som hensynet til demokrati, miljø og rettssikkerhet ivaretas. Dette medlem viser til samarbeidsavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre hvor det legges til grunn en helt ny tilnærming til hvordan en planlegger, prosjekterer, bygger og drifter veiene i Norge.

Dette medlem peker på at det er et stort avvik mellom transportbehovene i befolkningen og næringsliv og veistandard. Norge har over tid fått et økende gap mellom transportbehov og standarden på infrastrukturen. Dette medlem mener et sentralt premiss for å møte utfordringene på veiene er tidshorisonten for planlegging av ny vei. Det er nødvendig å øke planinnsatsen på offentlige veier for å redusere gapet mellom transportbehov og veistandard. Dette medlem mener økt bruk av statlig plan er av tiltakene som må vurderes der det er hensiktsmessig. Dette medlem mener videre at staten må samkjøre og koordinere de ulike etatenes interesser i langt større grad, og på en mer effektiv måte, enn i dag. Dette medlem mener det er nødvendig med en fornyelse og effektivisering av samferdselssektoren, og mener redusert planleggingstid for nye veiprosjekt må være sentralt i denne fornyelsen. Dette medlem viser til at de fire samarbeidspartiene har klare ambisjoner på dette feltet.

Veinettet

Dette medlem mener veipolitikken må legge til grunn en totaltenkning om at hovedferdselsårene skal holde en god standard.

Riksveinettet (tidligere stamveier) i Norge er preget av dårlig standard, og er ikke tilpasset dagens trafikkmengde. Mange riksveier har en svært viktig funksjon som interregionale transportkorridorer ved at de effektivt knytter sammen fylker og regioner. God kvalitet og tilstrekkelig vedlikehold av disse veiene er avgjørende for både næringsliv og befolkning i hele landet.

Fylkesveier

Dette medlem viser til at fylkene har overtatt «øvrige riksveier», mange av disse i relativt dårlig stand. Spesielt for broer, tunneler og kaier viser det seg at det er særlig store etterslep på vedlikehold. Samtidig har størrelsen på kjøretøyer økt, og dette gir spesielle utfordringer. Staten må følge opp med tilstrekkelige bevilgninger til fylkeskommunene slik at de er i stand til å ta hånd om dette vedlikeholdet på en god måte. Dette medlem er glad for at regjeringen viderefører rentekompensasjonsordningen som den rød-grønne regjeringen foreslo å fase ut.

Ny organisering

Dette medlem mener det trengs større forutsigbarhet for prosjekt som går over tid. Avbrudd i utbygginger som følge av omprioriteringer på de årlige statsbudsjettene er lite effektivt og irriterende for folk som rammes. Dette medlem vil innføre et finansieringssystem hvor planlagte og påbegynte prosjekter i større grad kan gjennomføres i sammenheng. Dette medlem mener det må legges til rette for nye finansieringsmuligheter og alternative organiseringsformer slik at investeringstakten både på vei og bane kan økes. Dette medlem mener det må innføres reell prosjektfinansiering i norsk samferdselspolitikk. Dette medlem vil endre finansierings- og gjennomføringsmodellene slik at vei- og baneprosjekter kan bygges raskere og mer effektivt. Dette medlem viser til at under den rød-grønne regjeringen ble prosjekter stående på vent, penger ble stående ubrukt og utbyggingen har vært treg og stykkevis. OPS, forutsigbar finansiering med forpliktende budsjettvedtak for hele prosjekter, lånefinansiering og offentlige eide AS eller statsforetak må være sentrale elementer i fornyelsen av norsk samferdselspolitikk. Dette medlem har store forventninger til regjeringens arbeid med å etablere et nytt veiselskap. Dette medlem viser i den forbindelse til samarbeidsavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Dette medlem viser til at regjeringen vil etablere et eget utbyggingsselskap som skal løfte flere veiprosjekter og gjennomføre utbyggingen mer effektivt, jf. samarbeidsavtalen. Selskapet finansieres med egenkapital, men kan også ta opp lån med statsgaranti. Dette medlem mener dette vil være et viktig ledd i fornyelsen av samferdselssektoren.

Kysten

Dette medlem mener det er viktig med et godt ferge- og båttilbud langs kysten. Når det gjelder ferger, vil dette medlem prioritere fergeavløsningsprosjekter på riksveiene og på strekninger med åpenbar samfunnsgevinst. Frekvens, åpningstid og kapasitet vil være viktig å prioritere der fergeavløsning ikke er aktuelt.

Dette medlem vil bygge opp under målsettingen om overføring av gods fra vei til bane og sjø til beste for liv og helse, klima, miljø og øvrig samfunnsøkonomi. Staten må legge til rette for utvikling av de viktigste havnene og må prioritere tiltak som legger til rette for transportkjeder som kombinerer bruk av veier, jernbane og havner på en god og helhetlig måte.

Dette medlem mener nærskipsfarten må styrkes. For å styrke norsk nærskipsfart er det nødvendig å forbedre nærskipsfartsflåtens rammebetingelser, gjøre norsk eierskap attraktivt, og sikre konkurransekraft innen Europa. Sjøtransporten kan løse viktige utfordringer innen samferdselssektoren. Analyser fra Transportøkonomisk institutt viser at en reduksjon i avgiftsnivået for sjøtransport er et viktig tiltak for å stimulere til økt overføring av transport fra land til sjø.

Dette medlem mener det trengs en helhetlig gjennomgang av avgiftspolitikken i sjøtransporten for å bedre og forenkle rammebetingelsene for nærskipstransporten.

Dette medlem viser til representantforslag, Dokument 8:73 S (2012–2013) fra Kristelig Folkeparti, der det foreslås en rekke tiltak for å styrke nærskipsfarten i Norge. Dette medlem viser til at sjøtransportens infrastruktur i langt større grad er brukerfinansiert enn landtransportens infrastruktur. Sjøtransporten har nærmere 30 ulike gebyrer og avgifter å forholde seg til. Nærskipsfartens konkurranseflate mot landtransporten gjør at forskjellene i gebyr- og avgiftsnivået mellom transportformene er avgjørende for deres konkurransekraft. De siste årene har det blitt både flere og høyere avgifter og gebyrer for sjøtransporten, og forskjellene mellom landtransport og sjøtransport har økt i favør av landtransport.

Luftfart

Dette medlem vil peke på at flytransporten står for en viktig del av persontransporten I mange regioner er fly eneste alternativ. I slike regioner må det sikres et tilstrekkelig flytilbud. Kortbanenettet vil fremdeles være viktig i norsk samferdselspolitikk. Togtilbudet må utvikles slik at det blir mer konkurransedyktig mot fly der dette er mulig.

Dette medlem mener at luftfartens rammebetingelser må tilpasses den strukturelle og markedsmessige utviklingen. For å sikre et robust system bør flysikringsvirksomheten skilles ut fra Avinors lufthavndrift. Tårntjenestene bør konkurranseutsettes, og det må etableres et sterkere nordisk samarbeid for underveistjenestene for å øke tilgangen på kompetanse. Dette medlem er tilfreds med at den nye regjeringen viser vilje til å styrke luftfartens rammevilkår.

Jernbane

Dette medlem vil ha bedre togtilbud og opprusting av jernbanenettet. I første omgang må InterCity-strekningene omkring de store byene bygges ut. En raskere, mer punktlig og moderne jernbane kan bli den største distrikts- og regionalpolitiske satsingen for Norge i nyere tid. Det må nå arbeides målrettet for realisering av dette. Dette medlem viser til at budsjettforliket mellom samarbeidspartiene i Stortinget innebærer en betydelig økt satsing på miljøvennlige transportløsninger. På samferdselsområdet økes bevilgningene til vedlikehold av jern,banen med 400 mill. kroner, og det settes av 100 mill. kroner til planlegging av InterCity-strekninger, noe som vil sikre rask fremdrift i arbeidet med å realisere vedtatte InterCity-strekninger som ett prosjekt frem til Lillehammer, Skien og Halden. Regjeringen skal også vurdere planlegging av InterCity videre mot Gøteborg.

Dette medlem mener ny Ringeriksbane er et viktig tiltak for et mer konkurransedyktig moderne togtilbud. Ringeriksbanen omfatter en ny jernbanelinje mellom Sandvika i Bærum og Hønefoss i Ringerike. Ringeriksbanen vil forkorte Bergensbanen og reisetiden med om lag 50 minutter. Ringeriksbanen vil også gi Ringerike en direkte baneforbindelse til Oslo og bidra til å gjøre toget mer attraktivt enn bilbruk. Dette medlem viser til at Stortinget 27. oktober 2010 vedtok å bygge 17 km ny veg som vil forkorte rv. 7 betydelig, noe som aktualiserer Ringerikstunnelens relevans når det gjelder å sikre jernbanens attraktivitet i konkurranse mot veitransport. Dette medlem mener realisering av Ringeriksbanen er avgjørende dersom Bergensbanen skal ha en framtid som mer enn en godsbane. Dette medlem er glad for at det nå vil bli tatt et stort løft for denne banestrekningen.

Infrastrukturfond

Dette medlem viser til at regjeringen vil opprette et infrastrukturfond, og er glad for at dette nå kommer på plass slik Kristelig Folkeparti har foreslått.

Dette medlem viser til at regjeringen vil etablere et infrastrukturfond på 100 mrd. kroner som bygges opp over inntil 5 år. Avkastningen øremerkes i statsbudsjettet til vei-, jernbane- og kollektivnettet samt bredbånd og IKT-infrastruktur, med forutsigbar og varig finansiering av infrastrukturinvesteringene som overordnet mål.

Dette medlem viser til at da handlingsregelen ble innført i 2001, var det forutsatt at det økte handlingsrommet som oljeinntektene gir skulle brukes til å styrke den langsiktige vekstevnen til norsk økonomi, f.eks. gjennom investeringer i infrastruktur, forskning og utdanning. Dette medlem viser til at den rød-grønne regjeringen i hovedsak har brukt handlingsrommet til å gjennomføre standardøkninger og øke utgiftene på flere områder, men prioritering av tiltak som styrker produktiviteten og vekstevnen på lengre sikt har kommet i bakgrunnen. Dette medlem viser til at veksten i offentlige utgifter er sterk. Norge bruker oljeinntektene i stor grad til å finansiere en sjenerøs velferdsstat, men i mindre grad til å investere i infrastruktur for å legge grunnlaget for fremtidig vekst som kan trygge velferden på sikt. Dette medlem er glad for at den nye regjeringen har et helt annet ambisjonsnivå for samferdselssektoren, og er glad for at den nye regjeringen vil fornye sektoren ved å ta i bruk nye virkemidler.

Sykkel

Det ligger et stort potensial i sykkelen som transportmiddel. Dette medlem vil derfor legge til rette for mer bruk av sykkel ved sammenhengende hovednett for syklister i byer og tettsteder. En revisjon av trafikkreglene må klargjøre syklistenes rettigheter og forpliktelser, og samtidig gjøre det tryggere å være syklist. Dette medlem viser til at det er bred politisk enighet om å øke sykkelandelen. For å nå dette målet er det nødvendig med god koordinering og godt samarbeid mellom stat, fylker og kommuner. Dette medlem er bekymret for en utvikling hvor sykkelandelen går ned. Tilrettelegging for økt sykkeltrafikk, og en økt sykkelandel har store samfunnsøkonomiske gevinster når det gjelder miljø, trafikkavvikling og folkehelse. Erfaringer fra norske byer som har satset på sykkel over flere år viser at det er mulig for byer i Norge å ha sykkelandeler opp mot 10 prosent.

Dette medlem mener at sykkelandelen i Norge er for lav og at det er naturlig å sammenligne seg med Sverige som har en sykkelandel på 12 pst. Dette medlem mener den statlige innsatsen må styrkes. Dette medlem er bekymret for at sykkelandelen blant barn og unge voksne (13–17 år) går kraftig ned, og mener det bør gjennomføres tiltak for å snu denne uheldige trenden. Dette medlem understreker at frivillige organisasjoner spiller en viktig rolle i arbeidet for å øke sykling blant barn og unge.

Dette medlem viser til den målrettede satsingen på sykkel og sykkelveier som flere av våre byer legger opp til i sine transport- og arealplaner. Dette medlem peker på at kommuner og fylkeskommuner har et betydelig ansvar for å legge til rette for trafikksikre løsninger for gående og syklende.

Dette medlem viser til at Syklistenes Landsforening gjør et viktig arbeid for bedre og sikrere tilrettelegging for sykkeltrafikk. Dette medlem er positiv til det arbeidet som gjøres av Syklistenes Landsforening. Dette medlem viser til at Syklistenes Landsforening spiller en viktig rolle i arbeidet med å nå de politiske mål knyttet til bedre tilrettelegging for gående og syklende.

Kollektivsatsing i storbyregionene

I og rundt de større byene vil kollektivtransport være den klart viktigste løsningen for å takle fremtidens befolkningsvekst. Dette medlem mener at staten bør ta et større ansvar for medfinansiering av kollektivutbygging i de større byene, enten dette dreier seg om T-bane, bybaner eller andre løsninger. I tillegg må belønningsordningen for kollektivtransport styrkes, være forutsigbar og gjøres mer langsiktig. Finansieringsbyrden for store og helt nødvendige kollektivtiltak kan ikke overlates til byene alene.

Dette medlem mener det er nødvendig at staten tar et større direkte ansvar for utbygging av bybaner og viser til at den nye regjeringen vil føre en langt mer aktiv politikk på dette feltet enn det som har vært tilfelle med den rød-grønne regjeringen.

Miljøvennlig kjøretøy

Dette medlem viser til at rammevilkårene for elbil er fastsatt av Stortinget gjennom klimaforliket og at det er bred enighet om at insentivordningene for å få flere til å bruke elbil skal opprettholdes. Dette medlem mener det er viktig å legge forholdene til rette for at flere kan bruke elbil, og i den sammenheng er utbygging av ladeinfrastruktur viktig. Mye ligger til rette for økt bruk av elbil de neste årene. Dette medlem mener det er viktig at utviklingen følges opp av økt utbygging av ladeinfrastruktur, og er derfor glad for ekstrabevilgningen på 40 mill. kroner til dette formålet gjennom Transnova, som følger av budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Nordisk samarbeid

Dette medlem mener det er avgjørende for konkurranseevne og klimapolitikk at det nordiske transportnettet fungerer optimalt, ettersom en stor del av transporten krysser landegrensene.Dette medlem viser til at mobiliteten i Norden blir stadig viktigere. Da er det viktig for Nordens innbyggere at planlegging av infrastruktur ikke stopper ved grensene. Dette medlem viser til rekommandasjon vedtatt i Nordisk Råd høsten 2012 om blant annet å utarbeide en felles nordisk strategi for utvikling og investeringer i transportinfrastruktur, og en plan for forbedring av forbindelsene mellom de mest folkerike delene av Norden. Dette medlem vil be regjeringen om, i samarbeid med de andre nordiske land, å følge opp anbefalingen fra Nordisk Råd. Dette medlem vil videre understreke betydningen av å utvikle langsiktige strategier for det nordiske transportnettet.

2.2.5 Generelle merknader fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 50 649 653 000 kroner under rammeområde 17 som er 1 404 300 000 kroner mer enn det som følger av regjeringens forslag, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Dette medlem viser til at Venstres helhetlige alternative statsbudsjett for 2014 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra den avgåtte regjeringen, jf. Prop. 1 S (2013–2014), samt den nye regjeringens tilleggsproposisjon, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Konkrete endringer på rammeområde 17 i forhold til disse dokumentene følger av tabellen under.

Dette medlem vil peke på at samferdselssektoren må ta sin del av ansvaret for å redusere de nasjonale klimagassutslippene. Venstres hovedprioritet i samferdselspolitikken er derfor å intensivere utbyggingen av en konkurransedyktig infrastruktur for miljøvennlig og ressurssparende gods- og persontrafikk. Dette er sammen med å sikre et sikkert transportsystem for alle en av de viktigste nasjonale oppgavene i de kommende årene.

Veg

Dette medlem vil peke på at gode veier er viktig for god fremkommelighet mellom regionene for økt verdiskaping, utvikling av levedyktige distrikter og for å dekke næringslivets transportbehov. Dette medlem mener både fylkesveinettet og stamveinettet må få høyere standard. For å få ned tallet på antall drepte og skadede i trafikken, er det nødvendig å innrette transportsystemet slik at det fremmer trafikksikker atferd og samtidig beskytter mot fatale konsekvenser av farlig kjøring.

Dette medlem vil prioritere investeringstiltak som forhindrer ras, møteulykker, utforkjøringer og ulykker med påkjørsler av fotgjengere og syklister.

Jernbane og kollektivtransport

Dette medlem mener all transportvekst i og mellom de største byene i Sør-Norge fremtiden bør skje med jernbane og kollektivtrafikk. Dette medlem viser til at dagens jernbane er svingete og gammel, preget av ustabilitet, tekniske feil og klimatiske påkjenninger. Dette medlem peker derfor på at Venstre vil ruste opp dagens baner og bygge nye og mer konkurransedyktige traseer. Dette medlem vil at jernbanen skal være ryggraden i transportsystemet, både for nærtrafikk, fjerntrafikk og godstrafikk. Dette medlem mener dobbeltspor fra Oslo til Halden, Skien og Lillehammer og banebygging rundt de største byene er første etappe i et moderne jernbanenett mellom landsdelene i Norge, både for person- og godstransport. Et moderne dobbeltspor på Østfoldbanen er første etappe av høyhastighetsbane til Europa. Dette medlem peker på at for å realisere store infrastrukturprosjekter er det behov for nye måter å planlegge, finansiere og gjennomføre utbygging på. Dette medlem mener det er behov for betydelig økte bevilgninger, mer forutsigbar finansiering og utbygging av lengre strekninger av gangen, ikke oppdeling i små delstrekninger. Ved å organisere utbyggingen riktig mener dette medlem at vi kan få mer ut per investerte krone. Det gir økonomiske besparelser, bedre fremdrift og større sannsynlighet for fullføring innen tidsrammen.

Dette medlem mener det er et stort behov for omorganisering av jernbanen i Norge. Dette medlem mener omorganiseringen må ta høyde for EUs fjerde jernbanedirektiv. Dette medlem mener det er hensiktsmessig at det dannes et selskap som overtar bestilleransvaret for togtrafikken i Norge, samt utbygging, vedlikehold og drift av jernbaneinfrastrukturen. Dette medlem mener ansvaret for eierskap og vedlikehold av jernbanemateriellet bør skilles ut fra NSB til et eget heleid statlig selskap.

Planlegging av jernbaneprosjekter og utbyggingsselskap

Dette medlem er bekymret for manglende midler til planlegging av InterCity-prosjektet og andre prosjekter, og vil derfor øke disse midlene med 150 mill. kroner. Dette medlem mener det er uhensiktsmessig å planlegge InterCity-strekningene stykkevis og delt, og vil derfor planlegge InterCity som ett prosjekt helt ut til Lillehammer, Skien og helt til svenskegrensen.

Dette medlem mener det bør etableres en prosjektorganisasjon i form av statlig utbyggingsselskap med helhetlig ansvar for planlegging og fullføring av InterCity-prosjektet, som bør underlegges et nytt bestillerselskap for jernbanen. Dette medlem mener dette selskapet bør få mulighet til å ta opp lån, eventuelt utstede obligasjoner garantert av staten. Dette medlem mener utbyggingsselskapet bør ha forpliktende milepæler for fullføring av ulike planprosesser og utbygginger, og utstyres med de nødvendige ressurser for å kunne holde disse fristene. Dette medlem vil ha som mål å ferdigstille InterCity-strekningene innen 2025.

Dette medlem vil åpne for større konkurranse om oppdragene for å tiltrekke utenlandske entreprenører, for å avlaste norsk anleggsbransje og hindre kostnadsvekst. I perioder med innstramminger i statsfinansene ellers i Europa gjør også store prosjekter det mulig for Norge å bidra til sysselsetting av ledige anleggsarbeidere og bruke utstyr fra andre europeiske land.

Samordning av kjøp av transporttjenester

Dette medlem mener en samordning av innkjøpene av kollektivtrafikk for tog, buss, t-bane, trikk og båt gjennom Ruter AS ville også løse et stort problem som er under oppseiling, nemlig prisdifferansene mellom hva det koster å ta bussen kontra å ta toget. Som følge av Ruters nye pris- og sonestruktur er det mye billigere å bruke Ruters tilbud enn NSB. I tillegg mener dette medlem det er problematisk at Ruter mister inntekter når selskapet «fôrer» NSB med passasjerer ved å kjøre flere busser til togstasjonene, slik at NSB får flere passasjerer. Dette medlem mener de to ovennevnte forhold skaper store avregningsutfordringer mellom NSB og Ruter, noe som ville løst seg om innkjøpene av togtjenester ble overtatt av Ruter. Dette medlem ber regjeringen gå i dialog med Ruter for å la de overta bestilleransvaret for lokaltogene inn og ut av Oslo med virkning fra 1. januar 2014.

Vedlikehold av jernbanenettet

Dette medlem er bekymret for vedlikeholdet av jernbanen, og de forsinkelsene som dette vil medføre på togtrafikken. Dette medlem vil legge Jernbaneverkets innspill til NTP 2014–2023 for vedlikehold og opprusting av jernbanen til grunn for sin politikk, og vil derfor øke vedlikeholdet på jernbanen med 1,9 mrd. kroner. Dette medlem ber regjeringen merke seg behovet for å løfte vedlikeholdet av jernbanen opp på det nivået transportetatene anbefalte i sitt forslag til Nasjonal transportplan 2014–2023. Hyppige feil på infrastrukturen og stengte baner som følge av ras og flom, som gir særlig store konsekvenser for næringslivets godstransporter, tydeliggjør behovet. Dette medlem ber om at vedlikeholdsnivået er oppe på faglig anbefalt nivå i 2015.

Om strategier for jernbanestrekninger mv.

Dette medlem vil peke på at jernbanen mellom landsdelene i Norge står for en betydelig andel av togets persontransportarbeid, og har en betydelig andel av godstransportene mellom landsdelene. Norge mangler en strategi for jernbanen mellom landsdelene og mot Sverige/kontinentet. Dette medlem ber regjeringen sette i gang arbeidet med en offensiv strategi samt konkrete konseptvalgutredninger for transportkorridorene, som ferdigstilles i god tid før nesten NTP legges fram. Strategien og konseptvalgutredningene må avklare ambisjonsnivå og utviklingsretning for de ulike korridorene – og vil dermed legge rammer for aktuell baneutbyggingsprosjekter og bidra til bedre helhetlig planlegging på tvers av transportetatene.

Dette medlem mener Gjøvikbanen er viktig for regional utvikling i Østlandsområdet, og dette medlem ber regjeringen legge frem en plan som sikrer timesfrekvens Oslo–Gjøvik. Dette medlem ber regjeringen planlegge for økt kapasitet med nye eller forlengede kryssingsspor, samt planlegge for ny Nittedal stasjon i første halvdel av NTP-perioden.

Dette medlem mener Kongsvingerbanen er viktig for å knytte sammen deler av Østlandet. Dette medlem ber derfor regjeringen planlegge og bygge ut stasjonene langs Kongsvingerbanen slik at det kan kjøres doble Flirttog på banen innen 2017.

Dette medlem mener både Solørbanen og Rørosbanen er viktige for gods- og tømmertransporten for sentrale deler av landet. Dette medlem ber derfor regjeringen planlegge for elektrifisering av Solørbanen og Rørosbanen.

Dette medlem mener det er mulig å få opp frekvensen på Sørlandsbanen, og foreslår å bevilge 8 mill. kroner til dette formålet i sitt alternative budsjett.

Dette medlem mener den lille strekningen på Bratsbergbanen bør elektrifiseres, og ber regjeringen planlegge for elektrifisering av Bratsbergbanen.

Dette medlem mener igangsetting av ny Steinberg stasjon er uhensiktsmessig av ruteplanmessige årsaker, og ber derfor regjeringen stoppe planlegging og bygging av Steinberg stasjon.

Dette medlem mener det er mulig å få til et enda bedre togtilbud for befolkningen mellom Hokksund og Drammen, og ber derfor regjeringen igangsette planlegging av dobbeltsporparseller mellom Drammen og Hokksund for å få halvtimes frekvens på strekningen innen 2018.

Dette medlem mener det er mulig å få til et enda bedre togtilbud for befolkningen mellom Egersund og Sandnes, og ber derfor regjeringen igangsette planlegging av dobbeltspor på denne strekningen.

Dette medlem mener Ringeriksbanen er viktig for å få ned reisetiden mellom Oslo og Bergen, og for å sørge for at Hønefoss og omegn knyttes til Oslo på en hensiktsmessig måte. Dette medlem er bekymret for den manglende planleggingen av dette prosjektet, og ber derfor regjeringen om å kvalitetssikre den eksisterende KVU for Ringeriksbanen.

Dette medlem ber regjeringen å sørge for at Jernbaneverket går i dialog med Ruter om ny bussterminal over sporene på Oslo S

Øvrig kollektivtransport

Dette medlem er bekymret for regjeringens arbeid med øvrig kollektivtrafikk. Dette medlem vil peke på at det er nødvendig å trappe opp innsatsen innen kollektivtrafikken, og det er viktig at staten tar mer ansvar på dette området. Dette medlem peker på dagens overføringer gjennom belønningsordningen ikke er tilstrekkelig for å realisere Klimameldingen sitt mål om at trafikkveksten i og rundt de store byene skal tas med kollektivtrafikk. Dette medlem foreslår derfor å øke tilskuddet til belønningsmidlene med 304,7 mill. kroner i sitt alternative budsjett.

Bybaner

Dette medlem peker på at bybanesatsinger i de store byene bør ha en statlig finansiering på 50 pst. Det er avgjørende at staten bidrar økonomisk til å løfte store prosjekter i norske byer, slik at byene settes i stand til å løse trafikkutfordringen på en miljøvennlig måte. Dette gir rom for at storbyer kan øke satsningen på kollektivtrafikk. Dette medlem vil blant annet vise til at regjeringen Bondevik II inntok en aktiv rolle for å få på plass en bybanesatsing i Bergen. Det finnes videre en rekke gode prosjekter som bør få et statlig bidrag slik som bybanen i Bergen, på Nord-Jæren, Kolsåsbanen, ny Fornebubane og bane til Ahus i Lørenskog. Dette medlem ber regjeringen gå i dialog med de aktuelle byene for å få på plass en finansiering av bybaner de kommende årene.

Sykling og gange

Dette medlem ønsker økt overføring til sykling og gange velkommen, men vil stimulere til dette gjennom en egen ordning. Dette medlem foreslår en egen belønningsordning for sykkel, og foreslår å bevilge 100 mill. kroner til dette formålet i sitt alternative budsjett.

Mer miljøvennlig vegtrafikk

Dette medlem vil også peke på behovet for at det utvikles og legges til rette for en mer miljøvennlig vegtrafikk. Det er særlig viktig å ta i bruk ny og miljøvennlig teknologi og miljøvennlige drivstoff. Dette medlem har merket seg at det er skapt usikkerhet omkring videre drift av hydrogenfyllestasjonene i Norge. Dette medlem foreslår å videreføre bevillingene til disse stasjonene, og foreslår å øke bevilgningene til Transnova med 37,6 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Dette medlem peker på at kommuner og byer i Norge er godt i gang med å få på plass en ladeinfrastruktur for elbiler. Dette medlem mener derfor at det neste skrittet vil være å få etablert en ladeinfrastruktur med hurtigladestasjoner i de store transportkorridorene mellom de store byene. Dette medlem vil derfor foreslå å opprette et eget hurtigladerprosjekt i regi av Transnova, og foreslår 50 mill. kroner til dette formålet i sitt alternative budsjett.

Veg kontra bane

Dette medlem viser til Venstres merknader og forslag i gjeldende nasjonal transportplan, der utbygging av E16 over Filefjell ikke ble prioritert til fordel for en omfattende satsing på jernbane og kollektivtransport. Som et ledd i dette medlems oppfyllelse av Venstres alternative NTP foreslås overføringene redusert med 427 mill. kroner i alternativt budsjett.

Dette medlem viser til at regjeringen foreslår en stor økning av vedlikehold av vei. Dette medlem mener det er viktigere å øke vedlikeholdet av jernbanen, og foreslår å redusere overføringene med 200 mill. kroner til dette formålet i sitt alternative budsjett.

Dette medlem viser til at regjeringen legger opp til å finansiere flere veier uten bompengefinansiering. Dette medlem mener behovet for vedlikehold av jernbane er en viktigere prioritering i statsbudsjettet for 2014, og foreslår å redusere overføringene med 450 mill. kroner i sitt alternative budsjett.

Posten

Dette medlem mener det er rimelig meningsløst å fortsette praksis med å subsidiere posten ved kjøp av såkalte ulønnsomme posttjenester. Alt tyder på at dette er tjenester som Posten bør kunne yte innenfor gjeldende budsjettrammer. Dette medlem foreslår derfor å kutte bevilgningene til dette i 2014 med 150 mill. kroner i sitt alternative budsjett.

Kystforvaltning og sjøtransport

Dette medlem peker på at oljevernberedskapen har sviktet ved flere anledninger, og at sammenlignbare land har en oljevernberedskap med raskere responstid enn man har i Norge. Dette medlem foreslår derfor å styrke oljevernberedskapen med 10 mill. kroner til innkjøp av bedre utstyr og kompetanseheving i sitt alternative budsjett.

Dette medlem peker på at et av de raskeste og kanskje mest miljøvennlige transportalternativene finner vi i bane-båt-kombinasjonen på Nord-Norge-linjen. Her transporteres containerlaster med tog over Nordlandsbanen og videre på båt ut fra Bodø til fem forskjellige havner i Nord-Norge. Årlig transporteres 13 000 containere. Dette tilsvarer 6 000 vogntog som ellers ville ha belastet våre veier. Lasten utgjør 1/3 av trafikken på Nordlandsbanen. Dette medlem mener staten må garantere denne ruten, og foreslår å bevilge 25 mill. kroner til en garantiordning for Nord-Norgelinjen i sitt alternative budsjett.

Dette medlem peker på at fiskerinæringene er en viktig fornybar næring som skaper store verdier for samfunnet og skaper sysselsetting langs hele kysten. Dette medlem foreslår derfor å øke overføringene til fiskerihavner og farleder med 46 mill. kroner i sitt alternative budsjett.

Skiltmyndigheten

Dette medlem peker på at Politianalysen konkluderer med at skiltmyndigheten er en opplagt oppgave politiet kan gi fra seg. Dette medlem mener det er kompetente organer som står klar til å overta, samtidig som flertallet mener det er viktig å få integrert skiltmyndigheten i arbeidet med fremkommelighetstiltak i kommunene, blant annet for å bedre vilkårene for kollektivtrafikken. Dette medlem ber derfor regjeringen om å gi de kommunene som ønsker det, skiltmyndigheten.

Samlet foreslår dette medlem videre følgende konkrete endringer under rammeområde 17 Transport og kommunikasjon i sitt alternative budsjett:

De konkrete endringene under rammeområde 17, Transport og kommunikasjon, sammenliknet med Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) og forslaget til Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti før omdisponering innen rammen mellom kap. 1320 post 30 og kap. 1300 post 71: