Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, Tore Hagebakken, Sigvald Oppebøen Hansen, Anna Ljunggren og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr, Ulf Leirstein, Åse Michaelsen og lederen Per Sandberg, fra Høyre, André Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar Chaudhry, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til at det i proposisjonen foreslås at kriminalomsorgen – og ikke som i dag spesifisert til kriminalomsorgen i frihet – skal peke ut personundersøkere. Videre foreslås det at kriminalomsorgen skal få tilsvarende unntak for taushetsplikt som politi og påtalemyndighet har, knyttet til å få vite hvilket avtalebasert hemmelig telefonnummer en person har, i den hensikt å få innkalt vedkommende til soning. Slik rett hadde politiet inntil 2010 da det var politiet, ikke kriminalomsorgen selv, som innkalte til soning. Komiteen ser dette som helt nødvendige endringer som kan effektivisere kriminalomsorgens arbeid. Komiteen er også tilfreds med at departementet har tatt tilbørlige personvernhensyn, basert på innspill i høringsrunden.

I tillegg viser komiteen til at det foreslås endringer i regelverket knyttet til bruk av overgangsbolig. Hovedregelen ved innsetting i fengsel er at kriminalomsorgen skal sette domfelte direkte inn i fengsel med høyt sikkerhetsnivå, jf. straffegjennomføringsloven § 11 første ledd. Dersom det er idømt fengselsstraff på inntil 2 år, skal kriminalomsorgen vurdere om domfelte kan settes direkte inn i fengsel med lavere sikkerhetsnivå. Dette skal etter gjeldende rett ikke finne sted dersom formålet med straffen eller hensynet til tryggheten taler mot det, eller dersom det er grunn til å anta at domfelte vil unndra seg straffegjennomføringen. I særlige tilfelle kan domfelte settes direkte inn i fengsel med lavere sikkerhetsnivå.

Komiteen viser til at innsatte kan overføres fra fengsel med høyt eller lavere sikkerhetsnivå til fortsatt straffegjennomføring i overgangsbolig etter § 15 tredje ledd, når deler av straffen er gjennomført. Overføring skal ikke finne sted dersom formålet med straffen eller hensynet til samfunnets trygghet taler mot det, eller dersom det er grunn til å anta at innsatte vil unndra seg straffegjennomføringen. Komiteen viser til at det foreslås å øke bruken av straffegjennomføring i fengsel med lavere sikkerhetsnivå. Økt mulighet til direkte overføring til overgangsbolig vil ifølge forslaget skape ytterligere muligheter for at domfelte kan gjennomføre straff i fengsel med lavere sikkerhetsnivå. Komiteen har merket seg at regjeringen derfor foreslår at forutsetningen om direkte innsetting i overgangsbolig tas inn i straffegjennomføringsloven § 11. Komiteen støtter forslaget og begrunnelsene gitt for dette.

Komiteen peker avslutningsvis på at forutsetningene for hva som skal til for at innsatte ved tvang skal kunne overføres til et annet fengsel, praktiseres ulikt fra fengsel til fengsel. Departementet foreslår derfor at det skal settes som vilkår at det gjennomføres en «adferdssamtale» før dette skjer. Dette er et tiltak som komiteen støtter for å øke forutberegneligheten for den enkelte innsatte og en mer ensartet praksis.

For øvrig viser komiteen til proposisjonen og begrunnelsen gitt for de ulike forslagene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil motsette seg opphevelse av straffegjennomføringsloven § 42, sjette ledd. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at utenlandske kriminelle som soner straff i Norge, umiddelbart blir utvist fra landet når soningen er gjennomført. Dersom en utenlandsk statsborger skal prøveløslates før hele dommen er ferdig sonet, må det etter disse medlemmers oppfatning fortsatt stilles som vilkår at vedkommende skal utvises fra landet. Disse medlemmer mener i utgangspunktet at innsatte med utenlandsk statsborgerskap ikke skal løslates før hele dommen er sonet, såfremt dette ikke er en del av en soningsoverføringsavtale med et annet land. Disse medlemmer vil påpeke at det i dag er tusenvis av utenlandske kriminelle som er ute i samfunnet uten at myndighetene har kontroll på hvor de er, hvor de bor, hva de gjør, eller om de i det hele tatt fortsatt befinner seg i landet. Det er grunn til å anta at mange av disse fortsetter sin kriminelle karriere når de er løslatt. Dette er personer som ikke skal integreres i det norske samfunnet, og de må derfor sone hele den idømte straffen helt ut uten permisjoner og prøveløslatelse. Innsatte med en slik bakgrunn skal sone i egne enheter innen kriminalomsorgen som kun har innsatte med utenlandsk bakgrunn og som skal utvises etter endt soning. Å slippe denne gruppen innsatte ut i det norske samfunnet på prøveløslatelse er et risikoprosjekt som vil føre til mer kriminalitet. Norske myndigheter må i den perioden vedkommende soner gjennomføre et grundig arbeid mot hjemlandet for å få på plass avtale om mottak når staffen er ferdig sonet.

Disse medlemmer stemmer imot at straffegjennomføringsloven § 42 sjette ledd oppheves.

Disse medlemmer viser til at Riksadvokaten mener at forslaget om direkte overføring til overgangsbolig går lengre enn det som var forutsatt i St.meld. nr. 37 (2007–2008) Straff som virker, og at det til dels også innebærer noe annet. Han mener at slik bruk av overgangsboligene bryter med de grunnleggende prinsippene bak straff og de preventive hensynene. Flere av kriminalomsorgens regioner påpeker at forslaget har konsekvenser for praktiseringen av progresjon i soningen og muligheten for å sluse domfelte ut i samfunnet etter et lengre opphold i fengsel. Disse medlemmer peker på den grunnleggende tanken bak overgangsboligene, og at en endret bruk av disse vil ta plasser fra langtidssonere. Disse medlemmer støtter derfor ikke det fremlagte forslaget på dette punktet.