Det fremmes i dokumentet følgende forslag:

«I

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å styrke tilskuddsordningene slik at flere psykologer ansettes i kommunene.

II

Stortinget ber regjeringen gjenoppta og styrke opptrappingsplanen for psykisk helse.

III

Stortinget ber regjeringen opprettholde tilbudet i spesialisthelsetjenesten i en overgangsperiode, samtidig som kommunene sikres tid og ressurser til å få bygget opp egen kompetanse.

IV

Stortinget ber regjeringen gjennomføre ulike pilotprosjekter innen psykisk helsevern før kommunene får tilført nye oppgaver i en fremtidig utvidelse av samhandlingsreformen.

V

Stortinget ber regjeringen opprette flere brukerstyrte plasser knyttet til distriktspsykiatrisk senter (DPS) slik at innleggelser kan skje tidlig, før det blir behov for tvangsbruk.

VI

Stortinget ber regjeringen styrke forskningsinnsatsen innen psykisk helse og utvikle flere gode forebyggingsmetoder.

VII

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en opptrappingsplan for familievernet.

VIII

Stortinget ber regjeringen øke satsingen på informasjon om psykisk sykdom til befolkningen.

IX

Stortinget ber regjeringen gjennomføre en nasjonal opptrapping for helsestasjonene.

X

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å styrke skolehelsetjenesten gjennom en opptrapping av minimum 1 000 nye helsesøstre i skolen.

XI

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å styrke tilskuddsordningene til ambulerende psykisk helseteam.»

Forslagsstillerne framholder at psykiske lidelser er vår viktigste folkesykdom og at én av tre personer i den norske befolkningen vil ha hatt en psykisk lidelse i løpet av det siste året og rundt halvparten i løpet av livet. Ifølge Verdens helseorganisasjon vil trolig psykiske lidelser være den aller viktigste årsak til sykdomsbelastning i vestlige land i 2020.

Det viktigste grepet for å forebygge psykiske lidelser er, etter forslagsstillernes syn, å tilby innbyggerne bedre psykisk helsehjelp i kommunene. Forslagsstillerne mener man trenger å tenke nytt innen psykisk helse, og at målet må være lavterskeltilbud i kommunene hvor det er mulig å få rask hjelp uten henvisning.

Det er etter forslagsstillernes syn svært uheldig at samhandlingsreformen synes å være en medvirkende årsak til at det i dag kuttes i psykiske helsetjenester over hele landet, spesielt i døgnplasser i spesialisthelsetjenesten, uten at det psykiske helsetilbudet er bygget opp i kommunene.

Forslagsstillerne peker på at det i tillegg til de store belastningene for individet er svært høye samfunnsøkonomiske kostnader grunnet psykiske lidelser, og viser til at Folkehelseinstituttet anslår at de samlede samfunnsøkonomiske kostnadene for psykiske lidelser i Norge beløper seg til mellom 60 og 70 mrd. kroner årlig.

Forslagsstillerne mener et godt utbygd psykisk tjenestetilbud i kommunen vil gi store besparelser for helsevesenet, og at mange problemer som havner i spesialisthelsetjenesten, ville blitt løst i førstelinjetjenesten dersom det var et godt utbygd tilbud i kommunene.

Forslagsstillerne viser til kommunenes lovpålagte forpliktelser på psykisk helse-området, men mener det er vanskelig for kommunene å innfri disse forpliktelsene uten en sterkere satsing fra statens side.

Forslagsstillerne peker på at bare ca. 25 prosent av norske kommuner har ansatt psykolog. Etter forslagsstillernes syn er godt utbygde kommunale lavterskeltilbud med psykologer, sosionomer, pedagoger og andre relevante faggrupper svært viktig for å redusere trykket på spesialisthelsetjenesten. Forslagsstillerne peker på at lavterskeltilbud vil kunne gi hjelp på individuelt nivå og også styrke det generelle folkehelsearbeidet på systemnivå.

Forslagsstillerne peker på at veldig mange psykiske lidelser kan forebygges og mener man for å oppnå dette må ta i bruk eksisterende kunnskap og erfaringer fra andre områder, blant annet somatikken, hvor økt oppmerksomhet på årsaker har ført til bedret folkehelse. Forslagsstillerne peker på at det er en sammenheng mellom forskningsinnsats og politisk oppmerksomhet om hvorvidt samfunnet vil lykkes med å forebygge psykiske lidelser i befolkningen.

Forslagsstillerne understreker betydningen av at mennesker som strever psykisk, får hjelp så tidlig som mulig, og at det psykiske helsetilbudet for barn og unge i kommunene må styrkes.

Forslagsstillerne mener at helsestasjonen er en unik arena for tidlig intervensjon, og at at det er behov for en nasjonal opptrapping av skolehelsetjenesten.