Det fremmes i dokumentet følgende forslag:
«I
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å styrke tilskuddsordningene slik at flere psykologer ansettes i
kommunene.
II
Stortinget ber regjeringen gjenoppta og styrke opptrappingsplanen
for psykisk helse.
III
Stortinget ber regjeringen opprettholde tilbudet
i spesialisthelsetjenesten i en overgangsperiode, samtidig som kommunene
sikres tid og ressurser til å få bygget opp egen kompetanse.
IV
Stortinget ber regjeringen gjennomføre ulike
pilotprosjekter innen psykisk helsevern før kommunene får tilført
nye oppgaver i en fremtidig utvidelse av samhandlingsreformen.
V
Stortinget ber regjeringen opprette flere brukerstyrte
plasser knyttet til distriktspsykiatrisk senter (DPS) slik at innleggelser
kan skje tidlig, før det blir behov for tvangsbruk.
VI
Stortinget ber regjeringen styrke forskningsinnsatsen
innen psykisk helse og utvikle flere gode forebyggingsmetoder.
VII
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
en opptrappingsplan for familievernet.
VIII
Stortinget ber regjeringen øke satsingen på
informasjon om psykisk sykdom til befolkningen.
IX
Stortinget ber regjeringen gjennomføre en nasjonal
opptrapping for helsestasjonene.
X
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å styrke skolehelsetjenesten gjennom en opptrapping av minimum 1
000 nye helsesøstre i skolen.
XI
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å styrke tilskuddsordningene til ambulerende psykisk helseteam.»
Forslagsstillerne framholder at psykiske lidelser er
vår viktigste folkesykdom og at én av tre personer i den norske
befolkningen vil ha hatt en psykisk lidelse i løpet av det siste
året og rundt halvparten i løpet av livet. Ifølge Verdens helseorganisasjon
vil trolig psykiske lidelser være den aller viktigste årsak til
sykdomsbelastning i vestlige land i 2020.
Det viktigste grepet for å forebygge psykiske lidelser
er, etter forslagsstillernes syn, å tilby innbyggerne bedre psykisk
helsehjelp i kommunene. Forslagsstillerne mener man trenger å tenke
nytt innen psykisk helse, og at målet må være lavterskeltilbud i
kommunene hvor det er mulig å få rask hjelp uten henvisning.
Det er etter forslagsstillernes syn svært uheldig at
samhandlingsreformen synes å være en medvirkende årsak til at det
i dag kuttes i psykiske helsetjenester over hele landet, spesielt
i døgnplasser i spesialisthelsetjenesten, uten at det psykiske helsetilbudet
er bygget opp i kommunene.
Forslagsstillerne peker på at det i tillegg
til de store belastningene for individet er svært høye samfunnsøkonomiske
kostnader grunnet psykiske lidelser, og viser til at Folkehelseinstituttet
anslår at de samlede samfunnsøkonomiske kostnadene for psykiske
lidelser i Norge beløper seg til mellom 60 og 70 mrd. kroner årlig.
Forslagsstillerne mener et godt utbygd psykisk tjenestetilbud
i kommunen vil gi store besparelser for helsevesenet, og at mange
problemer som havner i spesialisthelsetjenesten, ville blitt løst
i førstelinjetjenesten dersom det var et godt utbygd tilbud i kommunene.
Forslagsstillerne viser til kommunenes lovpålagte
forpliktelser på psykisk helse-området, men mener det er vanskelig
for kommunene å innfri disse forpliktelsene uten en sterkere satsing
fra statens side.
Forslagsstillerne peker på at bare ca. 25 prosent av
norske kommuner har ansatt psykolog. Etter forslagsstillernes syn
er godt utbygde kommunale lavterskeltilbud med psykologer, sosionomer,
pedagoger og andre relevante faggrupper svært viktig for å redusere
trykket på spesialisthelsetjenesten. Forslagsstillerne peker på
at lavterskeltilbud vil kunne gi hjelp på individuelt nivå og også
styrke det generelle folkehelsearbeidet på systemnivå.
Forslagsstillerne peker på at veldig mange psykiske
lidelser kan forebygges og mener man for å oppnå dette må ta i bruk
eksisterende kunnskap og erfaringer fra andre områder, blant annet
somatikken, hvor økt oppmerksomhet på årsaker har ført til bedret
folkehelse. Forslagsstillerne peker på at det er en sammenheng mellom
forskningsinnsats og politisk oppmerksomhet om hvorvidt samfunnet
vil lykkes med å forebygge psykiske lidelser i befolkningen.
Forslagsstillerne understreker betydningen av
at mennesker som strever psykisk, får hjelp så tidlig som mulig,
og at det psykiske helsetilbudet for barn og unge i kommunene må
styrkes.
Forslagsstillerne mener at helsestasjonen er
en unik arena for tidlig intervensjon, og at at det er behov for
en nasjonal opptrapping av skolehelsetjenesten.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Are Helseth, Tove Karoline Knutsen, Thor Lillehovde, Khalid Mahmood,
Sonja Mandt og Wenche Olsen, fra Fremskrittspartiet, Jon Jæger Gåsvatn,
Kari Kjønaas Kjos og Per Arne Olsen, fra Høyre, lederen Bent Høie,
Sonja Irene Sjøli og Erna Solberg, fra Sosialistisk Venstreparti,
Audun Lysbakken, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og fra Kristelig
Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, viser til forslaget
om et lavterskeltilbud innen psykisk helse i kommunene.
Komiteen er kjent med at psykiske
lidelser er en av våre viktigste folkesykdommer. Rundt halvparten
av den norske befolkning vil i løpet av livet ha hatt en psykisk
lidelse. Dette er en stor helsemessig og samfunnsmessig belastning. Ifølge
Verdens helseorganisasjon vil trolig psykiske lidelser være den
aller viktigste årsak til sykdomsbelastning i vestlige land i 2050.
Komiteen er enig i at det er
viktig å forebygge psykiske lidelser, og at det best kan skje ved
at det tilbys bedre psykisk helsehjelp i kommunene. Komiteen er
enig i at målet må være lavterskeltilbud i kommunene hvor det er
mulig å få hjelp raskt uten henvisning fra lege.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er kjent med at mange mennesker,
både med lettere og tyngre lidelser, står uten behandlingstilbud.
Det er lange ventelister og lang ventetid for å komme til behandling,
og det er for tilfeldig hvem som får hjelp og når.
Disse medlemmer viser til at
Opptrappingsplan for psykisk helse ble startet i 1998 og avsluttet
i 2008. En evaluering av opptrappingsplanen viste at personer med
milde og moderate psykiske lidelser eller med rusproblemer og eldre
med psykiske lidelser ikke hadde fått et tilfredsstillende tilbud
i planperioden. Disse medlemmer har merket seg at
en ny SINTEF diskusjonsrapport «Vurdering av foreslåtte modeller
for kommunal medfinansiering av psykisk helsevern og tverrfaglig
spesialistbehandling» slår fast at kommunene aldri har brukt mindre
ressurser på psykisk helsevern siden opptrappingsplanen ble avsluttet
i 2007. Disse medlemmer er enig i at dette er en
utvikling i feil retning, og at det er i strid med intensjonen i
Samhandlingsreformen om å forebygge mer og reparere mindre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti mener opptrappingsplanen for psykisk
helse ble avsluttet for tidlig. Disse medlemmer mener
det trengs en ny opptrappingsplan innen psykisk helse med øremerkede
midler, inntil disse helsetjenestene har nådd et riktig nivå. Dette
må samordnes ved at rusbehandling og psykiatri med finansiering
og organisasjonsmodell inkluderes i Samhandlingsreformen.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjenoppta og styrke opptrappingsplanene
for psykisk helse.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil peke på at det er stor
usikkerhet knyttet til finansieringsordningene mellom spesialisthelsetjenesten
og kommunene. Denne usikkerheten sammen med en presset kommuneøkonomi
mener disse medlemmer kan hindre kommunene i å forberede
seg til at også psykiske helsetjenester skal inkluderes i Samhandlingsreformen
fra 2016.
Det er etter disse medlemmers mening
svært uheldig hvis det er slik at Samhandlingsreformen kan være
medvirkende årsak til at det i dag kuttes i tilbudet på psykiske
helsetjenester over hele landet, spesielt i døgnplasser i spesialisthelsetjenesten,
uten at det er bygget opp et forsvarlig psykisk helsetilbud i kommunene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen opprettholde tilbudet i
spesialisthelsetjenesten innenfor psykisk helsevern, samtidig som
kommunene sikres tid og ressurser til å få bygget opp egen kompetanse
på feltet.»
Komiteen viser til
at psykiske lidelser er den vanligste årsaken til at både unge og
voksne besøker lege. Én av ti konsultasjoner har bakgrunn i dette
(Godager og Iversen 2010).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det ved utgangen
av 2012 sto over 9 000 voksne og nesten 3 400 barn i behandlingskø
for psykisk helsehjelp. Tall fra Norsk pasientregister (NPR) viser
at gjennomsnittlig ventetid innen psykisk helsevern for voksne har
økt fra 2011 til 2012. Samtidig er det registrert 1 400 brudd på
behandlingsgarantien, og ifølge Norsk Psykologforening blir det
jukset med ventelister over hele landet. Antall kliniske psykologer
med driftsavtale har de siste årene gått ned.
Disse medlemmer mener dette er
en uheldig utvikling som kan føre til at mindre psykiske problemer
kan bli større, alvorlige og livstruende.
Disse medlemmer vil peke på de
store belastningene for personer som er rammet av en psykisk sykdom.
I tillegg har det en stor samfunnsøkonomisk kostnad.
Ifølge Folkehelseinstituttet står psykiske lidelser for
40 prosent av sykefraværet og 40 prosent av kostnadene for uførepensjon,
og instituttet har anslått at kostnadene ved psykiske lidelser beløper
seg til mellom 60 mrd. kroner og 70 mrd. kroner per år.
Disse medlemmer vil også peke
på at forskning viser at psykiske lidelser, rusmisbruk og frafall
i skolen er hovedårsaker til tidlig uførhet, og mener derfor det
er grunn til å satse betydelig mer ressurser innen det forebyggende
psykiske helsevernet.
Disse medlemmer mener det er
grunn til å tro at mangelen på gode lavterskeltilbud innen psykisk
helsevern i kommunene fører til at mange pasienter med lettere eller
moderate lidelser raskere henvises til spesialisthelsetjenesten.
Det igjen fører til lengre behandlingskøer og til at tilstanden
kan forverre seg under ventetiden.
Disse medlemmer vil vise til
lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og de forpliktelsene
kommunene har i henhold til denne. Loven pålegger kommunene økt
ansvar for innbyggernes helse, ivaretagelse av det psykososiale
miljøet og å tilby tjenester spesielt til barn og unge. Disse
medlemmer er kjent med at det er ansatt ca. 520 psykologer
i norske kommuner totalt, fordelt på ca. 270 i psykologisk-pedagogisk
tjeneste (PPT), ca. 130 i barnevernstjenesten og de resterende i
ulike lavterskeltilbud. Det er bare ca 25 prosent av kommunene som
har ansatt psykolog. Disse medlemmer viser til Samhandlingsreformens ambisjon
om økt satsing på forebygging, noe som innebærer å tilby lett tilgjengelig
psykisk helsehjelp med et minimum av henvisningsrutiner, byråkrati
og ventelister.
Komiteen viser til
Helsedirektoratets definisjon av et lavterskeltilbud og til at formålet
med et slikt tilbud er at alle kommunens innbyggere lett og raskt
kan komme i kontakt med fagpersoner som har nødvendig kompetanse
innen psykisk helse. Eksempler på lavterskeltilbud kan være en lokal
psykiatritjeneste, familievernskontor, kommunepsykolog, psykisk
helseteam, helsestasjon eller gruppetilbud i regi av frivillighetssentraler.
Et annet og godt eksempel er «Familiens hus», som er etablert i
noen kommuner, og som er et tverrfaglig lavterskeltilbud.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å styrke tilskuddsordningene til ambulerende psykisk helseteam.»
Dette medlem viser til at familievernet
tilbyr et viktig lavterskeltilbud, også innen psykisk helsearbeid. Dette
medlem viser til at Kristelig Folkepartis representanter
nylig har fremmet forslag om en opptrappingsplan for familievernet,
jf. Innst. 179 S (2012–2013), jf. Dokument 8:137 S (2011–2012) Representantforslag
om styrking av familievernet. Kristelig Folkeparti fremmet i den
sammenheng følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen fremme
forslag om en opptrappingsplan for familievernet.» Forslaget fikk
under voteringen kun støtte fra Kristelig Folkepartis representanter. Dette
medlem viser for øvrig til at Kristelig Folkeparti i alternative statsbudsjetter
foreslår kraftige økninger i bevilgningene til familievernet.
Komiteen vil understreke
betydningen av at mennesker som sliter med sin psykiske helse, får hjelp
så tidlig som mulig. Ikke minst gjelder det barn og unge. Ifølge
Folkehelseinstituttet er det til enhver tid ca. 15 prosent av alle
barn som strever psykisk. Komiteen vil fremheve helsestasjonen
og skolehelsetjenesten som svært viktige arenaer for å oppdage og
forebygge skjevutvikling hos barn og unge i tillegg til barnehage
og skole. Komiteen mener det er nødvendig å styrke
disse tjenestene med flere helsesøstre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en nasjonal
opptrapping for helsestasjonene.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener i tillegg det er nødvendig
å styrke forskningsinnsatsen innen psykisk helse og utvikle gode
forebyggingsmetoder.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen styrke forskningsinnsatsen
innen psykisk helse og utvikle flere gode forebyggingsmetoder.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre ulike pilotprosjekter
innen psykisk helsevern før kommunene får tilført nye oppgaver i
en fremtidig utvidelse av Samhandlingsreformen.»
«Stortinget ber regjeringen gjenopprette regelen om
at det skal brukes mer ressurser til rus og psykiatri enn til somatiske
sykdommer i spesialisthelsetjenesten i en overgangsperiode, samtidig
som kommunene sikres tid og ressurser til å få bygget opp egen kompetanse
og kapasitet.»
«Stortinget ber regjeringen opprette flere brukerstyrte
plasser knyttet til distriktspsykiatriske sentre (DPS), slik at
innleggelse kan skje tidlig, før det blir behov for tvangsbruk.»
«Stortinget ber regjeringen øke satsingen på
informasjon om psykisk sykdom til befolkningen.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å styrke tilskuddsordningene slik at flere psykologer ansettes i
kommunene.»
Komiteen viser til
at psykiske lidelser er en av de største folkesykdommene, ogat personer med psykiske lidelser utgjør
den raskest voksende diagnosegruppen som mottar helserelaterte ytelser.
Derfor er dette også et tema som komiteen tar på
største alvor. Å legge til rette for stadig bedre psykisk helsetjenester
er viktig for å lykkes i målet om at alle mennesker skal kunne leve
et verdig og mest mulig vanlig liv, også om en har en psykisk lidelse.
I dette arbeidet er det helt nødvendig å satse på gode tiltak i
kommunene slik som bolig og støttetiltak i bolig, og tilrettelagte
aktiviteter for et sosialt liv hvor deltakelse i arbeids- og samfunnsliv
blir en del av hverdagen. Videre mener komiteen at
spesialisthelsetjenesten og kommunene i nært samarbeid skal utvikle
et tjenestetilbud som oppleves sammenhengende og helhetlig.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er tilfreds med at viktige utviklingstiltak innenfor psykisk helse-området
er videreført i 2013, og for dette året utgjør beløpet 800 mill.
kroner. Flertallet viser også til at nødvendige omstillinger
i psykisk helsevern er videreført, noe som medfører at flere får
hjelp samtidig som det øker tilgjengeligheten og muliggjør en enda
mer effektiv tjenesteyting til dem som trenger slike helsetjenester
mest.
Forslagsstillerne peker på at det er lange behandlingskøer
for både barn og voksne som venter på psykisk helsehjelp. Flertallet deler
denne bekymringen, men vil også vise til at aldri før har så mange
fått behandling for sine psykiske lidelser. Antall barn og unge
som får hjelp, er nesten tredoblet fra 20 000 i 1998 til 55 000
i 2012.
Flertallet vil peke på en positiv
utvikling når det gjelder andelen fristbrudd som er redusert for både
barn og voksne. Flertallet registrerer med en viss
optimisme at ventetiden for barn og unge har gått ned både i 2011
og i 2012. Flertallet er glad for at opptrappingen
av rekrutteringstilskuddet til kommunene er videreført i 2013, og
mener dette kan bidra til ytterligere å få ned andelen fristbrudd
samt reduksjon i ventetidene.
Flere psykologstillinger i kommunene bidrar
til at kommunehelsetjenesten etter hvert blir et mer komplett og
fullverdig tjenestetilbud. Flertallet vil minne om
at ordningen fra 2009 med tilskudd til utprøving og rekruttering
av psykologer i kommunene har resultert i rundt 130 psykologstillinger
over hele landet. I tillegg finansieres piloter gjennom lavterskeltiltaket «Rask
psykisk helsehjelp» i kommunene.
Flertallet viser til at det i
statsbudsjettet for 2013 er lagt til rette for en generell vekst
i pasientbehandlingen i spesialisthelsetjenesten på 2 prosent fra
2012 til 2013. Dette gir helseforetakene gode muligheter til en
betydelig vekst i behandling av pasienter innen somatikk, psykisk helsevern,
rus og rehabilitering.
Flertallet vil bemerke at det
er gjort mye godt arbeid innenfor dette til dels og fortsatt dessverre tabubelagte
området, men det er fortsatt mye å ta tak i. Samhandlingsreformen
er en viktig reform også når det gjelder psykisk helsevern, og gjennom
denne bringes samarbeidet med kommunene et godt stykke framover. Flertallet vil uttrykke
tro på at kommunene enten alene eller gjennom interkommunale løsninger,
der kommunene hver for seg er for små, vil ta ansvar også innenfor
denne delen av helsetjenesten.
Flertallet foreslår at dokumentet
vedlegges protokollen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er behov for en betydelig styrking av tilgangen til psykologtjenester
i landets kommuner. Disse medlemmer mener likevel
at det ikke bør være en eksakt fasit på hvordan dette skal innrettes.
Kommunene bør ha ansvar for å sørge for at innbyggerne har tilstrekkelig
tilgang til disse tjenestene, men disse kan like gjerne være innrettet
som private praksiser som kommunalt ansatte psykologer. Dette vil bidra
til større mangfold og valgfrihet i tjenesten. Det forutsettes at
sørge for-ansvaret til kommuene vil medføre et ansvar for å sørge
for et kommunalt eller interkommunalt tilbud der det ikke blir tilstrekkelig
kapasitet gjennom privat etablering.
Disse medlemmer mener videre
at det viktigste tiltaket man kan gjennomføre for å sikre tilstrekkelig
kapasitet i psykologtjenesten, er å endre finansieringsmodellen
for tjenestene. Ved å endre fra dagens praksis til en ordning med
individuell refusjon vil man i større grad bidra til at psykologer
fritt kan etablere seg og tilby sine tjenester og motta refusjon,
fra det offentlige for pasienter som er henvist. Disse medlemmer understreker
at det er henvisning fra lege som utløser grunnlaget for refusjon
og ikke egendefinert behov for tjenester. Disse medlemmer mener
dette vil bidra til økt etablering av private psykologhjemler og
gi pasientene større tilgang og økt valgfrihet.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innen utgangen av 2013
fremme en sak for Stortinget der finansieringsordningen for psykologtjenesten
blir endret til individuell refusjon.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Akershus fylkeskommune
har innført en ordning hvor fylkeskommunale midler har sikret helsesøstertjenester
på alle videregående skoler i fylket i et samarbeid med kommunehelsetjenesten.
Disse medlemmer viser til at
disse partier tidligere har pekt på behovet for å forsøke en ordning
med en godt utbygget allmenn psykologtjeneste i kommunene som i
tillegg til fastlegen kan ivareta befolkningens behov for psykisk
helsehjelp, og viser til Innst. 72 S (2012–2013).
I denne sammenheng viser disse medlemmer til
en doktorgradsavhandling av Ingrid Olssøn (2007, ref. i Lunde 2007)
som fant en stor grad av underdiagnostisering av psykiske problemer som
angst og depresjon. Disse medlemmer mener det er
behov for å bygge ut et tilbud med allmennpsykologer i kommunene.
Det må gjøres både gjennom endringer i lovverket, etablering av
en plan for utviklingen og endrede finansieringsordninger. Ordningen
bør finansieres gjennom en kombinasjon av statlig refusjon, kommunal
medfinansiering og egenandeler. Finansieringsordningen bør motivere
og legge til rette for samlokalisering med fastleger, og der psykologer
kan ta ansvar for akutte, psykiske lidelser som ikke krever innleggelse.
Disse medlemmer viser til gode
erfaringer i Tvedestrand med «drop-in»-psykolog som et reelt lavterskeltilbud.
Tilbudet har gått fra å være et prøveprosjekt til å bli et fast
tilbud, og det fremheves at når terskelen i spesialisthelsetjenesten
oppleves som høy, er det viktig med slike lavterskeltilbud.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Stortinget 18. mars 2013 behandlet Meld. St. 30 (2011–2012)
«Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk. Alkohol – narkotika – doping»,
jf. Innst. 207 S (2012–2013). I nevnte innstilling fra helse- og omsorgskomiteen
står det:
«Komiteen ber om at hele kapasiteten ved private
og ideelle behandlingstiltak som har avtale med helseforetak, ikke
bare det volumet som er omfattet av avtalen med helseforetaket,
gjøres tilgjengelig for fritt sykehusvalg.»
Flertallet viser til at det ved
en inkurie ble gjort en feil, og at flertallet ikke
stiller seg bak denne merknaden. Flertallet viser
til de avtaler som er gjort mellom de regionale helseforetakene
og de ulike institusjonene, og presiserer at det er dette volumet
som skal ligge til grunn for fritt sykehusvalg ved private og ideelle
institusjoner.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen gjennomføre ulike
pilotprosjekter innen psykisk helsevern før kommunene får tilført
nye oppgaver i en fremtidig utvidelse av Samhandlingsreformen.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen gjenopprette regelen om
at det skal brukes mer ressurser til rus og psykiatri enn til somatiske
sykdommer i spesialisthelsetjenesten i en overgangsperiode, samtidig
som kommunene sikres tid og ressurser til å få bygget opp egen kompetanse
og kapasitet.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen opprette flere brukerstyrte
plasser knyttet til distriktspsykiatriske sentre (DPS), slik at
innleggelse kan skje tidlig og før det blir behov for tvangsbruk.
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen øke satsingen på
informasjon om psykisk sykdom til befolkningen.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti:
Forslag 5
Stortinget ber regjeringen gjenoppta og styrke opptrappingsplanene
for psykisk helse.
Forslag 6
Stortinget ber regjeringen opprettholde tilbudet
i spesialisthelsetjenesten innenfor psykisk helsevern, samtidig
som kommunene sikres tid og ressurser til å få bygget opp egen kompetanse
på feltet.
Forslag 7
Stortinget ber regjeringen gjennomføre en nasjonal
opptrapping for helsestasjonene.
Forslag fra Høyre og Kristelig Folkeparti:
Forslag 8
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å styrke tilskuddsordningene slik at flere psykologer ansettes i
kommunene.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 9
Stortinget ber regjeringen innen utgangen av 2013
fremme en sak for Stortinget der finansieringsordningen for psykologtjenesten
blir endret til individuell refusjon.
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 10
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å styrke tilskuddsordningene til ambulerende psykisk helseteam.
Forslag 11
Stortinget ber regjeringen styrke forskningsinnsatsen
innen psykisk helse og utvikle flere gode forebyggingsmetoder.
Komiteens tilråding fremmes av Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet.
Komiteen viser til
representantforslaget og merknadene og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak:
Dokument 8:46 S (2012–2013) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden
om lavterskeltilbud innen psykisk helse i kommunene – vedlegges protokollen.
Jeg viser til Dokument 8:46 (2012-2013) oversendt
fra Stortingets helse- og omsorgskomité i brev av 3. april 2013.
Helse- og omsorgskomitéen ber om min uttalelse til representantforslaget.
Denne regjeringen satser på psykisk helse og
rusarbeid. Det viktigste arbeidet vi gjør på dette feltet, er å
fortsette utviklingen av gode, lokalbaserte tjenester som er tilpasset
de lokale forholdene. Det vil nødvendigvis være behov for å organisere
tjenestetilbudet forskjellig i Gamle Oslo og i Kjøllefjord. Nettopp
derfor mener jeg det viktigste løftet regjeringen har gjort på dette feltet
er styrkingen av kommuneøkonomien. Ingen annen regjering har sørget
for så store overføringer til kommunene. Fra 2005-2012 var real-veksten
over 61 mrd. kroner, hvorav om lag halvparten var som frie midler.
Dette er med på å sette kommunene i stand til å bygge de tjenestene
samfunnet trenger.
Så er det også slik at vi ønsker å spre gode prosjekter
og løsninger. Det gjør vi blant annet gjennom tilskuddsordninger
og gjennom støtte til kompetansesenter og fagnettverk. For 2013 har
regjeringen bevilget over 220 mill. kroner til støtte til ulike
prosjekter bare innenfor psykisk helsefeltet.
Jeg er utover dette enig i mye av forslagsstillernes
tilstandsbeskrivelse. Et viktig utgangspunkt for regjeringens politikkutforming
er at omfanget og konsekvensene av psykisk uhelse og psykisk sykdom
kan reduseres gjennom systematisk helsefremmende og forebyggende
arbeid. Forebygging må blant annet skje gjennom utforming av gode
skoler og arbeidsplasser, utvikling av inkluderende fritidstilbud,
altså utenfor helsetjenestene. Samtidig må tilgjengelige lavterskeltjenester
og godt samarbeid mellom de kommunale helse- og omsorgstjenestene
og spesialist-helsetjenesten sikre et raskt tilbud til de som allerede
har blitt syke, eller står i fare for å bli det, slik at vi unngår
forverring.
Flere av representantenes forslag innebærer
økte bevilgninger over statsbudsjettet. Det vil alltid være en avveining
hvor mye som skal benyttes innenfor de ulike samfunnssektorene,
og hvorvidt det er hensiktsmessig at bevilgninger øremerkes.
Jeg ønsker også å oppklare en misforståelse
i bakgrunnen for representantenes forslag. Samhandlingsreformen
har inkludert psykisk helse og rusarbeid fra dag én. Psykisk helsefeltet
skal være inkludert i de lovpålagte samarbeidsavtalene mellom helseforetak
og kommuner, og regjeringen stimulerer til forpliktende samhandlingsprosjekter
bl.a. gjennom et tilskudd på 51,6 mill kroner til slike prosjekter.
Det er riktignok slik at de økonomiske virkemidlene i samhandlingsreformen
ikke er innført for psykisk helse og rus, men i Rusmeldingen er
det signalisert at disse vil bli innført så snart det lar seg gjennomføre.
Stortinget ber regjeringen
fremme forslag om å styrke tilskuddsordningen slik at flere psykologer
ansettes i kommunene.
Regjeringen har siden 2009 brukt 190 mill. kroner
på en målrettet rekrutteringsordning for psykologer. Evalueringsrapportene
fra modellforsøket som løp fra 2009 til 2012 blir lagt frem mot
slutten av denne måneden, og viser at kommunene i stor grad har
lykkes i å rekruttere psykologer, og at disse arbeider på mange
forskjellige måter. Det har da også vært målet med modellforsøket;
å prøve ut forskjellige organisatoriske modeller for å integrere
psykologene i tjenestene.
Jeg mener det er sentralt at kommunene selv finner
riktig tjenestemodell, og at kommunenes frihet til å organisere
tjenestene består. Dette er grunnlaget for å lykkes med å bygge
en robust kommunal psykisk helsetjeneste. Derfor har regjeringen
bevilget 60 mill. kroner til et målrettet rekrutteringstilskudd,
og vi er i dialog med partene om hvordan tilskuddet best kan innrettes for
å sikre at flere kommuner ansetter psykolog.
En ytterligere styrking av tilskuddsordningen
vil være en budsjettsak, og regjeringen vil komme tilbake til sine
prioriteringer i budsjettframlegg.
Stortinget ber regjeringen
gjenoppta og styrke opptrappingsplanen for psykisk helse
Jeg ser det slik at samhandlingsreformen tok over
der opptrappingsplanen stoppet.
Forslagsstillerne tar til orde for en ny, statlig opptrappingsplan.
Jeg ser intensjonen, men er ikke overbevist om at det er den beste
løsningen. Jeg mener det nå er viktigere å fortsette utviklingen
av tjenestene ute i kommunene. Bare ved å finne løsninger som passer
med lokale forhold, kan vi lykkes med å nå vårt overordnede mål.
Nå handler det om å forankre psykisk helse i
det brede helsevesenet, og styrke kvalitet, kapasitet og kompetanse.
Også under samhandlingsreformen vil vi styrke psykisk helse. Jeg
inviterer til et partnerskap mellom KS, de regionale helseforetakene,
bruker-, pårørende, fag- og profesjonsorganisasjoner for å løfte
psykisk helsefeltet. Jeg står fast på at en sentralstyrt utvikling
av kommunale tjenester ikke vil lykkes. Vi skal legge forholdene
til rette, men kommunene må selv sammen med sine samarbeidspartnere
finne den riktige måten å organisere tjenestene på.
Stortinget ber regjeringen
opprettholde tilbudet i spesialisthelsetjenesten i en overgangsperiode, samtidig
som kommunene sikres tid og ressurser til å få bygget opp egen kompetanse.
Mennesker med psykiske lidelser har i likhet med
andre mennesker behov for et verdig og meningsfylt liv. Derfor legger
regjeringen til rette for bolig, et inkluderende arbeidsliv, meningsfylt
sysselsetting, et inkluderende kulturliv og bygging av nettverk
rundt de som trenger det. God behandling må være lett tilgjengelig
når det trengs, både i akutte situasjoner og for de som har behov
for regelmessig støtte og behandling over tid.
Omstillingen i psykisk helsevern er en nødvendig
forutsetning for å lykkes i overgangen fra institusjonspsykiatri
til en mer åpen, oppsøkende og aktiv tjeneste. Dette har støtte
i klare anbefalinger fra WHO. Nedbyggingen av langtidspsykiatriske
sengeplasser har blitt besvart med opprettelsen av 75 DPS-er og
om lag 150 ambulante team. Aktiviteten i spesialisthelsetjenesten for
voksne har økt markant siden 2005. I 2011 var det 1 240 000 konsultasjoner
i psykisk helsevern, en økning på 43 pst. fra 2005.
Vi må se på dette i et langsiktig perspektiv.
I 1970 hadde vi om lag 18000 døgnplasser. I dag har vi ca 4000 og
fortsatt flere per innbygger enn de fleste land i Europa. Vi skal
også i fremtiden ha en relevant og forsvarlig dekning av døgnplasser,
men antagelig noe færre enn i dag. Når vi lykkes med å etablere
gode tjenester, så er erfaringen at det er behov for stadig færre
døgnplasser.
Resultatet av omstillingsprosessen så langt
er at vi tilbyr behandling for psykiske lidelser til flere enn vi
noen gang har gjort. Samtidig er også jeg opptatt av signalene fra
kommunene om at de opplever utfordringer både i samhandlingen med spesialist-helsetjenesten
og med å sikre kompetanse til å løse oppgaver de får i forbindelse med
oppfølgingen av brukere med mer alvorlige lidelser. Jeg har derfor
bedt om en status-rapport for å forsikre meg om at omstillingen
skjer i et forsvarlig tempo.
Det er viktig å få til gode prosesser i samspill mellom
brukere, kommuner og helseforetak. Et eksempel på dette er Sykehuset
Østfold, som nedlegger sitt gamle psykiatriske sykehus fra 2015.
Her styrkes akuttberedskapen gjennom døgnet og ressurser overføres
til DPS samtidig som antall døgnplasser kan justeres ned. Jeg vil stille
tydelige krav til helseregionene om at brukere og kommuner tidlig
skal inviteres inn i prosessene knyttet til omstillingsplanene og omstillingstakten,
og om at partene sammen må forsikre seg om at alle brukergrupper
får et like godt – eller helst bedre – tilbud enn før.
Realveksten i kommunenes økonomi var mellom
2005 og 2012 over 61 mrd. kroner, om lag halvparten av dette kom
som frie midler. Likevel ser vi en liten nedgang i årsverksinnsatsen
innen psykisk helsearbeid. Jeg vil løfte denne problemstillingen
inn i de samarbeidsorganene vi har med kommunene.
Jeg mener at retningen på omstillingen er riktig, og
viktigst: at den er til det beste for brukerne og for kommunene.
Sterkere DPS-er understøtter det kommunale arbeidet, både gjennom
veiledning og samarbeid. Derfor har departementet i oppdragsbrevet
til de regionale helseforetakene vært tydelig på kravet om ressursoverføring
fra sykehus til DPS, og på målet om at DPS-ene skal ha akuttberedskap
på døgnbasis – om nødvendig i samarbeid med andre enheter der lokale
forhold tilsier det.
Stortinget ber regjeringen
gjennomføre ulike pilotprosjekter innen psykisk helsevern før kommunene
får tilført nye oppgaver i en fremtidig utvidelse av samhandlingsreformen.
De økonomiske virkemidlene i samhandlingsreformen
skal understøtte målene om bedre arbeidsfordeling, gode pasientforløp
og kvalitativt gode og kostnadseffektive løsninger, og sikre finansiering
av nye oppgaver for kommunene. Samhandlingsreformen er et samspill
mellom flere ulike virkemidler, som sammen skal bidra til at den
samlede helsetjenesten utvikler seg i ønsket retning; mer forebygging,
tidlig intervensjon og mer helhet og samarbeid mellom kommuner og
sykehus.
Utprøving av de økonomiske virkemidlene i samhandlingsreformen
gjennom ulike pilotprosjekter vil måtte være relativt omfattende
for å gi innsikt i hvordan dette vil påvirke samhandlingen. Det
vil i tillegg ta flere år før evalueringen foreligger. En slik strategi
vil derfor innebære at vi skyver de økonomiske virkemidlene flere
år ut i tid. Jeg er bekymret for at en slik strategi vil skape usikkerhet
og føre til utilsiktede vridninger i utvikling og prioritering av tjenestetilbudet
mellom somatikk og psykisk helsearbeid og rus i kommunene.
På et faglig nivå støtter regjeringen allerede mange
prosjekter både på spesialist-, kommune- og samhandlingsnivå. Utfordringen,
slik jeg ser det, er ikke lenger å få opp gode prosjekter, men å
spre erfaringene fra prosjektene og komme over fra prosjekt- til
driftsfase. Å sikre en bredere implementering av gode prosjektmodeller
blir derfor en viktig oppgave fremover.
Dette er blant annet grunnen til at vi har fulgt
de store statlig støttede prosjektene med forskningsmidler for å
sikre at de evalueres godt. Dette er sentralt for å sikre at vi
retter innsatsen inn på tiltak som har effekt. Et eksempel er evalueringen
av modell-forsøket med psykologer i kommunene, hvor resultatene
viser at et slikt tilskudd gjør at kommunene lykkes med å rekruttere psykologer.
Det er bakgrunnen for at vi, som nevnt, opprettet et rekrutteringstilskudd
fra i år.
Opprettelsen av det Nasjonale kompetansesentret
for psykisk helsearbeid i kommunene (NAPHA) var blant annet et skritt
på veien mot å sikre bedre erfarings-overføring også for de mindre
prosjektene. Gjennom nettverksarbeid og nettstedet www.psykiskhelsearbeid.no
sprer NAPHA erfaringer fra mange forskjellige prosjekter i kommunal
regi, også prosjekter som mottar støtte gjennom regjeringens tilskudd
til forpliktende samarbeidsprosjekter.
Dette betyr likevel ikke at jeg lukker døren
for nye pilotprosjekter. For eksempel startet vi opp pilotprosjektet
Rask psykisk helsehjelp i januar i år, og regjeringen er alltid
lydhør for innspill til videreutvikling av tjenestene.
Stortinget ber regjeringen
opprette flere brukerstyrte plasser knyttet til distriktspsykiatrisk
senter (DPS) slik at innleggelser kan skje tidlig, før det blir
behov for tvangsbruk.
De regionale helseforetakene fikk i 2010 oppdrag
om å sørge for at gode erfaringer fra brukerbaserte tiltak kommer
til anvendelse ved alle DPS, jf. relevante erfaringer fra prosjektene «Brukerorienterte
alternativer til tvang» (SINTEF 2008) og «Brukerstyrte plasser»
(Jæren DPS) mv.
På bakgrunn av lokale oppsummeringer synes erfaringene
å være meget gode, både mht. økt tilgjengelighet og mht. bruk av
tvang.
Ved utløpet av 2011 var brukerstyrte plasser
opprettet ved 50 av våre 75 DPS. Jeg vil komme tilbake med en oppdatert
oversikt over status. Jeg vil også vurdere om det er behov for ytterligere
tiltak for å få tilbudet på plass ved alle DPS.
Stortinget ber regjeringen
styrke forskningsinnsatsen innen psykisk helse og utvikle flere gode
forebyggingsmetoder.
Forslagsstillerne peker på at det er en sammenheng
mellom forskningsinnsats og politisk oppmerksomhet og i hvilken
grad samfunnet vil lykkes med å forebygge psykiske lidelser i befolkningen.
Regjeringen har en langsiktig satsning på forskning, også innen
psykisk helse. Psykisk helse er et forskningsområde som er prioritert
høyt gjennom et eget program i Norges forskningsråd, i de regionale
helseforetakene og også som et felles nasjonalt strategisk satsningsområde
mellom de fire regionale helse-foretakene i regi av Nasjonal samarbeidsgruppe
for helseforskning. Videre er forskning på psykisk helse og overvåking
av den psykiske helsetilstanden til befolkningen et prioritert område
for Nasjonalt folkehelseinstitutt.
I 2013 tildeles over 35 mill. kroner til Program for
psykisk helse i Norges forskningsråd. I perioden fra 2005 til 2013
er det tildelt i underkant av 300 mill. kroner til programmet fra
Helse- og omsorgsdepartementet. Det er det nest største anvendte
programmet innen rådets helseportefølje. Et av programmets målsetninger
er forebyggende arbeid, herunder bidra til kunnskap om tiltak som
fremmer god psykisk helse, reduserer risikofaktorer og forekomst
av psykisk sykdom. Programmet finansierer sammen med de regionale
samarbeidsorganene det nasjonale strategiske satsningsområdet: Alvorlige psykiske
lidelser. Dette er tverregionale forskningsprosjekter der universitet,
forskningsinstituttene og helseregionene samarbeider. Psykisk helse
utgjør drøye 12 pst. av Forskningsrådets totale ressursinnsats innen
forsknings- og utviklingsprosjekter på helsefeltet, totalt 677 mill. kroner
og 626 prosjekter i 2011.
Forskning innenfor nevrofag og psykisk helse
er blant de høyest prioriterte fagområdene i de regionale helseforetakene,
sammen med kreftsykdommer og hjerte- og karlidelser, i tildeling
av midler gjennom de regionale helseforetakene. Nasjonal måling
av ressursbruk til forskning i helseforetakene i 2011 viser at om
lag 12 prosent av total ressursbruk til forskning var innen psykisk
helse. Fra 2013 har et av forskningsmiljøene innen feltet fått status
som Senter for fremragende forskning: Norwegian Centre for Mental
Disorder Research, ved Oslo universitetssykehus/Universitetet i
Oslo. Senteret driver translasjonsforskning, forskning som omsetter kunnskap
fra basalfagene til praktisk anvendelse i pasientbehandlingen.
Nasjonalt folkehelseinstitutt har i 2012 blant
annet prioritert forskning på samfunnsmessige konsekvenser av psykiske
lidelser og på å undersøke virkningene av forebyggende tiltak.
De regionale kompetansesentrene for barn og unges
psykiske helse (RBUP/RKBU) arbeider med praksisnær forskning som
støtter opp om kvalitetsforbedring og gir nyttig kunnskap og kompetanse
til praksisfeltet. Eksempler her er Barn i Bergen- og Tidlig trygg
i Trondheim-studiene, som begge er longitudinelle studier knyttet
til psykisk helse.
Jeg mener den pasientnære forskningen om psykisk
helse i den kommunale helse- og omsorgstjenesten er viktig. Kommunene
ble derfor i ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester gitt
et medvirkningsansvar for forskning. Lovendringen innebærer å legge
til rette for forskning ved eksempelvis å synliggjøre forskningsbehov
og fremskaffe data som grunnlag for forskning.
Stortinget ber regjeringen
fremme forslag om en opptrappingsplan for familievernet
Barne- og likestillingsdepartementet har, som fagdepartement,
gitt følgende uttalelse til dette forslaget.
Det er en samlivspolitisk målsetting å legge
til rette for at flere skal kunne opprettholde et stabilt familieliv.
Det er viktig at det finnes et godt utviklet og lett tilgjengelig
apparat for styrking av kvaliteten i samliv og for forebygging av
samlivskonflikter og samlivs-brudd.
Familien er den viktigste arenaen for tilhørighet, nærhet
og fellesskap, og skal være den trygge rammen rundt barns oppvekst.
Det er derfor viktig å løfte fram samlivs-politiske virkemidler som
familieverntjenesten, koordinert og styrt av Barne-, ungdoms- og
familiedirektoratet (Bufdir) og Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat).
Familieverntjenestene er i en unik posisjon som den eneste delen
av hjelpeapparatet som har familien som hovedarbeidsområde og parbehandling
som spesialfelt. Tjenesten er et gratis allment lavterskeltilbud
på spesialistnivå, og det er ikke nødvendig med henvisning fra lege
eller andre. Familievernet har kompetanse om samlivskonflikter,
lovpålagt mekling og konfliktforebyggende arbeid i familier.
Departementet har de siste årene prioritert
familieverntjenestenes arbeid rettet mot familier med høyt konfliktnivå.
Det arbeides særlig mot at foreldre med høyt konflikt-nivå får hjelp
til å samarbeide om barna, både før og etter samlivsbrudd, og at
flere foreldre med høyt konfliktnivå kommer fram til gode og holdbare
avtaler om barna gjennom mekling, der sakene er egnet for dette.
Departementet vil videreføre og styrke det igangsatte arbeidet.
Videre er det også en prioritering av tiltak rettet mot volds-utsatte
barn. I statsbudsjettet for 2013 er det gjort tilleggsbevilgninger
rettet mot tilbud om samtalegrupper for barn og familieverntjenestenes
arbeid med voldsutsatte barn. Departementet har instruert direktoratet
til å styrke familieverntjenestenes arbeid med voldsutsatte barn
og deres familier.
Familieverntjenestene arbeider med forebyggende
tiltak, gjennom utadrettet informasjons- og veiledningsvirksomhet
rettet mot publikum og mot hjelpeapparat. Dette arbeidet kommer
i tillegg til det andre lovpålagte arbeidet som familieverntjenestene
gjør. Departementet er opptatt av at familievernet skal ha kapasitet både
til å forebygge og avhjelpe. En eventuell ytterligere styrking av
familieverntjenestene, må vurderes som ledd i arbeidet med i de
årlige budsjetter.
Det vises for øvrig til Innst. 179 S (2012-2013) Innstilling
til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen, Dokument 8:137 S
(2011-2012).
Stortinget ber regjeringen
øke satsingen på informasjon om psykisk helse til befolkningen.
Det er ikke tvil om at kunnskap om psykisk helse gjør
oss bedre rustet til å håndtere utfordringer i livet, og til å hjelpe
andre som strever med psykiske problemer. Informasjonssatsingen Psykisk helse i skolen som har pågått
siden 2004, har som mål at alle elever
i grunnskolen og videregående skole skal få mer kunnskap om psykisk
helse, styrke skolens systematiske arbeid for å skape et læringsmiljø
som fremmer alle elevers psykiske helse og styrke samhandling og
samarbeid mellom viktige instanser for elevenes læringsmiljø og
psykiske helse. Skoleledelsen, foreldre og lærere har også vært målgruppe
for satsingen.
Derfor er det også gledelig at Kunnskapsdepartementet
i stortingsmeldingen «På rett vei» trekker frem skolen som en viktig
helsefremmende og forebyggende arena, også på psykisk helsefeltet.
Jeg tror et godt samarbeid mellom kunnskaps- og helsetjenestene
er viktig både for å sikre god, aldersadekvat og riktig informasjon til
elevene, og for å lykkes med det forebyggende arbeidet.
Svært mange av oss berøres av psykiske plager og
psykiske lidelser. Dette gjelder enten vi rammes selv, er pårørende,
venner, arbeidskollegaer og så videre. Dette betyr at et stort
antall mennesker trenger konkret informasjon om psykisk sykdom,
tjeneste-tilbudet og hvilke rettigheter man har.
Informasjon om psykisk helse var en omfattende og
viktig del av Opptrappingsplanen for psykisk helse. Jeg mener vi
må bygge videre på det gode samarbeidet vi allerede har med Kunnskapsdepartementet
og Arbeidsdepartementet, og fortsette arbeidet for at psykisk helse
blir tematisert både i skolen, i arbeidslivet og i relevante utdanninger.
Stortinget ber regjeringen
gjennomføre en nasjonal opptrapping for helsestasjonene.
Den norske helsestasjonsmodellen er unik i internasjonal
sammenheng. Den har praktisk talt 100 pst. oppslutning av barnefamilier
og er en viktig tjeneste for å styrke det forebyggende arbeidet.
Skolehelsetjenesten er også en av hjørnesteinene i tidligintervensjonsarbeidet. Tjenesten
er viktig både for den enkelte elev, men også som en arena for et
tverrfaglig samarbeid om oppvekst- og læringsmiljø. I den varslede
folkehelsemeldingen vil jeg foreslå å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten.
Stortinget ber regjeringen
fremme forslag om å styrke skolehelsetjenesten gjennom en opptrapping
av minimum 1 000 nye helsesøstre i skolen.
Skolehelsetjenesten er en viktig forebyggende tjeneste
for barn og unge. Det å ha en skolehelsetjeneste som er tilgjengelig
når barn trenger dem er bra. Mange kommuner får til dette på en utmerket
måte, men vårt land er slik skrudd sammen at jeg ikke kan pålegge
alle kommuner å organisere denne tjenesten likt. Her er det ulike lokale
behov som må gjelde. Og behovene er svært forskjellige i de ulike
kommunene. Derfor tror jeg ikke at løsninger er å styrke helsesøstertjenesten
alene. Jeg tror vi må satse på større tverrfaglighet i skolehelsetjenesten
og involvere flere helsefaggrupper.
Stortinget ber regjeringen
fremme forslag om å styrke tilskuddsordningene til ambulerende psykisk
helseteam.
Det er i dag opprettet om lag 150 ambulante team
rundt om i landet, og jeg tror veien videre må gå mot å utvikle
innholdet i disse tjenestene. ACT-ordningen evalueres frem til 2014,
og gir oss verdifull informasjon om hvordan implementeringen av
ACT kan tilpasses de skandinaviske forholdene. Men, denne ordningen
er bare ment for de mest alvorlig syke, og et godt ambulerende tilbud
er også oppsøkende og tilgjengelig for pasienter som ikke har de
alvorligste diagnosene.
Ambulant virksomhet kan gi bedre og tidligere behandling
og bidrar til å øke kompetansen hos de lokale tjenestene. Symptomer
på sykdom og funksjonssvikt kan oppdages tidligere, og mer alvorlige
sykdomsforløp kan forebygges. Derfor har departementet i oppdragsbrevet
til de regionale helseforetakene for 2013 tatt inn et mål om at alle
DPS-er skal ha etablert ambulante funksjoner der leger og psykologer
deltar. Helsedirektoratet vil også i 2013 utgi en rapport med anbefalinger
for organisering og praksis i ambulante akutteam.
Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den 16. mai 2013
Bent Høie |
Sonja Irene Sjøli |
leder |
ordfører |