Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
foreslår en endring i lov 9. januar 2009 nr. 2 om kontroll med markedsføring
og avtalevilkår mv. (markedsføringsloven).
Markedsføringsloven § 18 første ledd inneholder
en bestemmelse som forbyr kjøpsbetingete konkurranser. Denne bestemmelsen
er problematisk i forhold til direktiv om urimelig handelspraksis
(direktiv 2005/29/EU) artikkel 5 som er innlemmet i EØS-avtalen.
Bestemmelsen foreslås derfor opphevet.
Formålet med markedsføringsloven § 18 første ledd
er å hindre at konkurranser, utlodninger og lignende skal virke
som salgsfremmende tiltak ved at forbrukernes deltakelse er avhengig
av kjøp eller motytelse. Forbudet betyr eksempelvis at næringsvirksomheter
ikke kan utlyse en konkurranse som pålegger en kjøpsplikt for å kunne
bli med i trekningen av en ytelse, for eksempel en iPad eller en
reise. Særlig barn og unge kan la seg friste av kjøpsbetingete konkurranser,
utlodninger og lignende salgsfremmende tiltak.
Urimelig handelspraksis er regulert i direktiv 2005/29/EU
om urimelig handelspraksis. Dette er innlemmet i EØS-avtalen og
gjennomført i markedsføringsloven.
Artikkel 5 i direktivet hjemler forbud mot urimelig
handelspraksis, mens artiklene 6, 7 og 8 er særbestemmelser om typetilfeller
av urimelig praksis (dette gjelder henholdsvis villedende og aggressiv
handelspraksis). Hvorvidt en handelspraksis er urimelig skal bero
på en konkret skjønnsmessig vurdering av markedsføringstiltaket.
Artikkel 5 suppleres av en liste over handelspraksis som skal anses
urimelig under alle omstendigheter, uten at det foretas en individuell vurdering,
en såkalt «svarteliste». Direktivet er et totalharmoniseringsdirektiv.
Dette innebærer at man ikke har anledning til for eksempel å utvide
«svartelisten».
Kjøpsbetingete konkurranser, utlodninger og lignende
faller ikke inn under noen av punktene i «svartelisten». Et generelt
forbud mot kjøpsbetingete konkurranser, utlodninger og lignende, uten
en individuell vurdering, er derfor uforenlig med direktivet om
urimelig handelspraksis. Dette ble fastslått i en avgjørelse av
EU-domstolen. Domstolens klare konklusjon var at et generelt nasjonalt
forbud mot kjøpsbetingete konkurranser strider mot EU-direktivet.
Departementet anser at det i utgangspunktet
er klare fordeler med å ha et generelt forbud mot kjøpsbetingete
konkurranser. På den annen side har uklarhet rundt forbudets gyldighet
medført at det i praksis nesten aldri brukes som selvstendig rettslig
grunnlag for Forbrukerombudets tilsyn og håndheving. Samtidig er
det slik at andre bestemmelser i loven, som for eksempel forbudet
mot villedende markedsføring, kan anvendes når lovligheten av kjøpsbetingete
konkurranser vurderes. Til dette kommer at når målgruppen for handelspraksisen
er barn og unge, skal det tas hensyn til dette i vurdering av om
et tiltak er «urimelig». Forbrukerombudet har utarbeidet en veiledning
om handelspraksis overfor barn og unge, som blant annet omtaler
konkurranser og tilgift.
Forbrukerbeskyttelse ved denne type markedsføringstiltak
vil etter dette ivaretas av de generelle reglene, men etter en konkret
vurdering fra sak til sak.
Departementet har etter en nærmere vurdering av
bestemmelsen i § 18 første ledd, blant annet i lys av nyere rettspraksis,
kommet til at den bør oppheves.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Gunn Karin Gjul, Kåre Simensen, Arild Stokkan-Grande og Lene
Vågslid, fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg
og Ib Thomsen, fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Rannveig Kvifte Andresen, fra Senterpartiet, Olov
Grøtting, og fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke,
vil vise til regjeringens forslag til endring i markedsføringsloven. Komiteen viser
videre til at markedsføringsloven § 18 første ledd inneholder en bestemmelse
som forbyr kjøpsbetingete konkurranser, og at denne bestemmelsen
er problematisk sett opp mot direktiv om urimelig handelspraksis
(direktiv 2006/29/EU) artikkel 5. Komiteen registrerer
at regjeringen anbefaler en opphevelse av denne bestemmelsen, hvilket innebærer
en styrking av både nærings- og avtalefriheten. Komiteen støtter
dette.
Komiteen viser til at det likevel
ikke vil være fritt frem – eller risikofritt – å iverksette kjøpsbetingete
konkurranser, selv om det generelle forbudet nå vil bli opphevet. Komiteen mener det
er viktig å være klar over at markedsføringslovens øvrige bestemmelser
kan komme til anvendelse, og at Forbrukerombudet kan vurdere om
konkrete konkurranser er urimelig eller villedende, særlig dersom
konkurranser er rettet mot barn. Komiteen mener at
kjøpsbetingete konkurranser er spesielt utsatte, fordi enkelte oppfatter
konkurranser som villedende eller urimelige av natur. Det er derfor
viktig å gjennomføre konkurranser ryddig, sikkert og med god informasjon. Komiteen viser
også til at lotteriloven kan komme til anvendelse dersom det legges
på prisen på varer eller tjenester for å finansiere konkurransen,
og det er også viktig å være klar over at fremgangsmåter og tekniske
løsninger kan komme i konflikt med patenter.
Komiteen viser til at nettopp
på spillområdet foreligger det en betydelig mengde patenter av varierende
kvalitet og beskyttelsesomfang. Komiteen vil også
gjøre oppmerksom på at det er Forbrukerombudet som er satt til å
påse at markedsføringslovens regler etterleves, og på spørsmål om
hvordan Forbrukerombudet vil forholde seg til disharmonien mellom
EU-domstolens avgjørelse og markedsføringslovens tekst, svarer ombudet:
«Tilsynet med kjøpsbetingede konkurranser vil fremdeles
ikke ligge innenfor Forbrukerombudets prioriterte tilsynsoppgaver,
selv om departementet nå har signalisert at forbudet opprettholdes
i påvente av gjennomsyn av direktivet.»
Komiteen mener at det likevel
ikke kan utelukkes at Forbrukerombudet vil gripe inn overfor konkrete
kampanjer, bl.a. mht. kampanjens synlighet, konkurransesituasjonen
i markedet og målgruppen. Komiteen mener det er en selvfølge
at Forbrukerombudet skal gripe inn dersom det er snakk om kampanjer
av opplagt villedende eller på annen måte urimelig natur.
Tilrådingen fremmes av en samlet komité.
Komiteen viser til
proposisjonen og til sine merknader og rår Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak til lov
om endring i markedsføringsloven
I
I lov 9. januar 2009 nr. 2 om kontroll med markedsføring
og avtalevilkår mv. skal § 18 lyde:
§ 18 Tilleggsfordel ved markedsføring
til forbrukere
Næringsdrivende som i markedsføring tilbyr forbrukerne
en tilleggsfordel eller en mulighet for å oppnå en slik fordel,
eksempelvis i form av rabatter, gaver, deltakelse i konkurranser
eller spill, skal sikre at vilkårene for å benytte seg av tilbudet
er klare og lett tilgjengelige for forbrukerne.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Oslo, i familie- og kulturkomiteen, den 30. april 2013
Gunn Karin Gjul |
Ib Thomsen |
leder |
ordfører |