Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, Tore Hagebakken, Sigvald Oppebøen Hansen, Anna Ljunggren
og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland
Asmyhr, Ulf Leirstein, Åse Michaelsen og lederen Per Sandberg, fra Høyre,
André Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar
Chaudhry, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til
at omfanget av inngrep i industrielle rettigheter som begås av virksomheter
som utelukkende eller i hovedsak driver med bevisst, storstilt og
systematisk kopiering av andres produkter og varemerker, er omfattende
og har økt betydelig. Komiteen legger derfor til
grunn at det er behov for mer effektiv bekjempelse av slik virksomhet. Komiteen viser
til at den fremlagte proposisjonen inneholder forslag til endringer
i håndhevingsreglene i lovgivningen om industrielt rettsvern (patentloven,
kretsmønsterloven, planteforedlerloven, designloven og varemerkeloven).
Videre foreslås det også endringer i håndhevingsreglene i foretaksnavneloven
og nye håndhevingsregler ved overtredelse av enkelte bestemmelser
i markedsføringsloven. Komiteen viser videre til
at det foreslås et nytt kapittel i tvisteloven om rett til informasjon
ved krenkelse av immaterialrettigheter, og endringer i reglene i
tvisteloven og tolloven om grensekontroll til sikring av immaterialrettigheter.
I tillegg foreslås det endringer i straffeloven § 262 om uberettiget
tilgang til fjernsynssignaler mv.
Komiteen påpeker at det fremlagte
lovforslaget gjelder der hvor det gjøres inngrep mot industrielle
rettigheter som ledd i næringsvirksomhet. Anskaffelse og bruk til
private formål omfattes ikke. Komiteen viser videre
til at tiltak mot ulovlig fildeling og andre opphavsrettskrenkelser
eller krenkelser av åndsverkloven som skjer ved bruk av Internett,
ikke omfattes av forslagene i proposisjonen her. Komiteen viser i
denne sammenheng til Prop. 65 L (2012–2013) fremmet av Kulturdepartementet.
Komiteen er av den oppfatning
at det fremlagte forslaget vil kunne legge til rette for mer effektiv
bekjempelse av inngrep i industrielle rettigheter og gjøre regelverket
mer oversiktlig og lettere tilgjengelig. Det er viktig å sikre mer effektiv
håndhevelse av regelverket og styrke ulike rettighetshaveres rett
til vederlag og erstatning. Komiteen er opptatt av
å styrke kunnskapsbasert næringsvirksomhet, nyskapning og merkevarebygging
i Norge, og anser lovforslaget å bidra til dette. Komiteen er
videre opptatt av at norsk regelverk er harmonisert med EUs regelverk
på området, selv om angjeldende EU-direktiv 2004/48/EF om håndheving
av immaterialrettigheter ikke er tatt inn i EØS-avtalen. Komiteen viser
til at det fremlagte lovforslag i all hovedsak tilfredsstiller direktivets
minimumskrav til håndhevingsmidler.
Komiteen har merket seg at lovforslaget
i all hovedsak har fått bred støtte fra høringsinstansene og at
departementet har tatt tilbørlig hensyn til motforestillingene som
er kommet til høringsforslaget om for eksempel straff for grovt uaktsomme
inngrep i næringsvirksomhet. Komiteen ber regjeringen
følge utviklingen nøye og vurdere eventuelle endringer i den grad
for eksempel Økokrims begrunnelser for å innføre grov uaktsomhet
som skyldform skulle vise seg å ha gode grunner etter at man har
høstet noe erfaring med det nye regelverket.
Komiteen har merket seg enkelte
høringsinstansers forslag om ytterligere økning av strafferammene
for å sikre at de særskilte etterforskningsmidlene kan benyttes
for på den måten å sikre høyere prioritet på etterforskning av piratvarehandel. Komiteen ser
med bekymring på tollvesenets påpekning av at for eksempel falske
legemidler som Viagra har langt høyere fortjeneste enn heroin og
at større og større andeler av denne handelen skjer i regi av organiserte
kriminelle miljøer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til departementets begrunnelse for ikke å heve strafferammene
så vidt mye nå og avventer at man gjør seg noe erfaring med den
skjerpingen som her foreslås og som flertallet støtter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til høringsuttalelse fra NHO. Disse medlemmer er
enige i argumentasjonen i uttalelsen, og støtter at strafferammen
for krenkelse av industrielle rettigheter må utvides markert. Disse
medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
«Patentloven § 57 annet ledd skal lyde:
Dersom det foreligger særlig skjerpende omstendigheter,
er straffen bøter eller fengsel inntil seks år.»