Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, fung. leder Anne Marit Bjørnflaten, Susanne Bratli, Freddy de Ruiter, Gorm Kjernli, Magne Rommetveit og Tone Merete Sønsterud, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Bård Hoksrud og Arne Sortevik, fra Høyre, Øyvind Halleraker, Lars Myraune og Ingjerd Schou, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet, Janne Sjelmo Nordås, og fra Kristelig Folkeparti, Ingunn E. Ulfsten, vil peke på at områder for elektronisk kommunikasjon er i svært rask utvikling både teknisk og markedsmessig. Det gjør at det er behov for endringer og justeringer av rammeverket både nasjonalt og internasjonalt. Komiteen viser til at norsk regulering i stor grad baserer seg på EUs regelverk for elektronisk kommunikasjon. Komiteen vil peke på at man er kjent med at EU endret sitt rammeverk 25. november 2009, og at de da vedtok opprettelsen av BEREC (The body of European Regulators for Electronic communications) og to endringsdirektiver. Endringene hadde frist til å bli gjennomført innen 24. mai 2011 i EU, mens det for EFTA/EØS-landene forhandles om en avtale med sikte på å innlemme ekompakken i EØS-avtalen. Komiteen vil peke på at regjeringen vil legge dette frem for Stortinget gjennom en proposisjon som inneholder forslag til stortingsvedtak, slik at Stortinget får mulighet til å behandle dette på et senere tidspunkt.

Komiteen vil peke på at det har vært avholdt to høringsrunder på utkast til endringer i ekomloven, ekomforskriften og nummerforskriften.Komiteen har merket seg at det har vært et stort engasjement i forbindelse med de to høringene og at det har kommet inn over 60 høringssvar i den første høringen og 27 i tilleggshøringen.

Komiteen viser til vedlagte brev fra Samferdselsdepartementet v/statsråden til Stortinget, datert 2. april 2013, om forslag til en retting i opplistingen i § 10-13 nr. 2 i proposisjonens lovforslag. Komiteen tar dette til etterretning.

Komiteen vil forøvrig plassere departementets endringer i ekomloven § 13-2 som en overgangsbestemmelse i endringsloven nr. II.

Bredbånd

Komiteen har merket seg at det siden mobilt bredbånd ble innført med egne abonnement i 2006, har det vært en kraftig økning i bruken av dette, og at det ved utgangen av første halvår 2012 var over 761 000 abonnenter. Det forventes at denne økningen vil fortsette de neste årene. Komiteen vil videre vise til at også når det gjelder fast bredbånd, vokser antallet abonnenter, og at ved utgangen av første halvår i 2012 var det over 1,7 millioner abonnenter. På bedriftssiden var det ca. 143 000 abonnenter, som har vært forholdsvis stabilt de siste årene.

Sikkerhet og beredskap

Komiteen vil peke på at man i Norge har svært god kvalitet og det er høy oppetid i tele- og datanettene. Komiteen vil likevel peke på at man de siste årene flere ganger har sett at sikkerheten i nettene har vært for dårlig. Aller best kom dette frem i forbindelse med stormen Dagmar, hvor store deler av infrastrukturen brøt sammen og/eller falt ut. Man fikk da virkelig fikk sett hvor avhengig man er blitt av elektronisk kommunikasjonsutstyr. Komiteen er derfor tilfreds med at man nå tar høyde for dette i forbindelse med endringene i lovens bestemmelser om sikkerhet og beredskap for å knytte sikkerheten i ekomnettet og tjenester opp til en forsvarlighetsstandard.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at det i § 2-10 stilles krav om at kommunikasjonsnett og -tjenester skal ha forsvarlig sikkerhet for brukerne i fred, krise og krig. Nasjonen vil i en krise/krigssituasjon være avhengig av at det sivile kommunikasjonsnettet fungerer. Det ville derfor være naturlig at krav til tilbydere og utstyrsleverandører samordnes med Forsvarets krav til kommunikasjonsnett.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide retningslinjer til sikkerhet for varer og tjenester levert til kritisk digital infrastruktur, som i stor grad er samordnet med Forsvarets krav til kommunikasjonsnett og sambandssystemer.»

FRA-loven

Komiteen vil peke på at enkelte av våre naboland har innført regler og lover som gjør at de har mulighet til å kunne overvåke og avlytte elektronisk kommunikasjon. Sverige har innført FRA-loven som gir både forsvar og politi anledning til å kunne gå inn og sjekke den enkeltes e-post.

Komiteen vil peke på at den enkeltes personvern står sterkt i Norge. Komiteen vil således peke på at den enkeltes personvern er svært viktig, og mener at det er viktig å verne den enkeltes personvern.

Komiteen er derfor svært kritisk til en utvikling hvor tele- og dataselskaper som opererer i Norge, sender informasjon gjennom andre land og at det betyr at disse landene gis anledning til både å kunne overvåke, avlytte og sjekke innhold i norske borgeres e-poster. Komiteen vil derfor peke på at det er viktig at regjeringens krav om at informasjon fra den enkelte leverandøren til kunden om at informasjonen lagres i land som har lover og regler som gir myndighetene anledning til å kunne hente slike opplysninger, skal måtte opplyse om dette. Det må videre komme klart frem slik at alle kunder blir klar over at dette kan skje.

Komiteen vil peke på at den svenske FRA-loven åpner for at både det svenske forsvaret og politiet får mulighet til å gå inn og sjekke e-posten til norske innbyggere som rutes via Sverige. I tillegg vil også svenske myndigheter kunne hente ut informasjon om hvem du ringer til, hvem som ringte til deg, og når du ringte, samt stedet du ringer fra. Det betyr at man risikerer at denne typen informasjon skal lagres eller rutes via andre land, og der disse myndighetene da får mulighet til å hente ut informasjon som kan svekke den enkeltes personvern kraftig. Komiteen vil vise til at Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti er partier som er svært opptatt av den enkeltes personvern, og er derfor svært kritiske til at andre land kan innhente denne typen informasjon om enkeltpersoner i Norge. Komiteen viser til at departementet mener at norske borgere skal informeres om det dersom norsk intern kommunikasjon rutes utenfor landets grenser. Brukeren skal også informeres om hvilke følger dette kan få, slik at de som ikke ønsker dette kan velge en annen tilbyder.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil vise til at Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti stemte imot implementeringen av EU sitt datalagringsdirektiv da saken var oppe til behandling i Stortinget i 2011.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener at dialogen mellom norske og svenske myndigheter i tilknytning til konsekvensene av FRA-loven må intensiveres, slik at den åpningen som svenske myndigheter har gitt Forsvaret og politiet til å kontrollere og sjekke e-poster og annen telekommunikasjon over norske borgere, stoppes.

Disse medlemmer vil også peke på at svenske borgere synes å ha bedre vern av individuell personsikkerhet i forhold til FRA-loven. Disse medlemmer legger til grunn at regjeringen krever samme personvern i Sverige for norske borgeres informasjon lagret og/eller brukt i Sverige som svenske borgere har for sin informasjon.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta opp FRA-loven med svenske myndigheter, slik at overvåkning og lagring av e-post og telekommunikasjon fra norske borgere i Sverige ikke lenger blir lovlig i Sverige, og at det gis samme personvern i Sverige for norske borgeres informasjon lagret og/eller brukt i Sverige som svenske borgere har for sin informasjon.»

«Stortinget ber regjeringen se på og komme tilbake til Stortinget med forslag til løsninger som hindrer at informasjon og kommunikasjon fra norske borgere rutes via land som har lover som gir myndighetene anledning til å sjekke privatpersoners telekommunikasjon og e-postinnhold.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer flere ganger har tatt opp problemstillinger om FRA-loven, og vet at det har vært noe dialog mellom norske og svenske myndigheter i tilknytning til dette og konsekvensene av FRA-loven.

Til § 2-4 a Formidlingsplikt

Komiteen vil peke på at det foreslås en ny bestemmelse i lovens § 2-4a om tilbyders plikt til å formidle anrop, samt unntak fra denne. Det betyr at gjeldende regler om formidlingsplikt flyttes fra nummerforskriften til loven. Komiteen vil peke på at det er bra at man nå kan gi unntak fra formidlingsplikten i de tilfeller hvor det foreligger svindel eller misbruk, for eksempel ved at forbruker lokkes eller lures til å benytte kostbare nummer eller tjenester.

Til ny § 2-7 b Bruk av informasjonskapsler/ cookies

Komiteen vil vise til forslag til ny § 2-7 b Bruk av informasjonskapsler/cookies, og der det heter (jf. side 102 kolonne 2 i proposisjonen):

«Kravet til samtykke vil være oppfylt ved at sluttbruker benytter en teknisk innstilling i nettleser eller tilsvarende i de tilfeller der dette er teknisk mulig og effektivt. Også forhåndsinnstilling i nettleser om at brukeren aksepterer informasjonskapsler/cookies anses å utgjøre et samtykke, forutsatt at det finnes klar og tydelig informasjon tilgjengelig på det aktuelle nettstedet om hvilke informasjonskapsler/cookies og lignede teknikker som benyttes, hvilke opplysninger som behandles, formålet med behandlingen og hvem som behandler opplysningene.»

Komiteen legger til grunn at det innenfor rammen av sakens merknader til ny § 2-7 b, legges til grunn at det enkelte nettsted kan ha en likelydende henvisning via lenke til et felles nettsted der alle opplysninger om informasjonskapsler fremkommer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti legger videre til grunn at det er tilstrekkelig at det gis en generell informasjon om informasjonskapsler uten detaljering på spesifikke kapsler.

Disse medlemmer viser til innspill fra Mediebedriftenes Landsforbund i forbindelse med komiteens arbeid med saken med informasjon om bruk av informasjonskapsler.

Til § 5-1 – Utarbeiding av nasjonale graveforskrifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, forutsetter at den nasjonale graveforskriften som er under utarbeidelse, vil bidra til en mer lik praksis mellom kommunene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti henviser til § 5-1 som omhandler leveringspliktige tjenester. Myndighetene kan med hjemmel i denne paragrafen enten avtale eller ved pålegg utpeke en eller flere tilbydere av elektroniske kommunikasjonsnett bl.a. for å sikre tilgang til digitalt elektronisk kommunikasjonsnett over hele landet. Den største kostnaden ved fremføring av kabler for et slikt nett er selve nedgravingen av kablene. Flere av tilbyderne har i mange år etterlyst en nasjonal graveforskrift for hvordan man skal grave ned telekabler. Regjeringen har gjentatte ganger lovet å få på plass en slik forskrift, men fortsatt har ikke en slik forskrift kommet på plass.

Disse medlemmer vil peke på at ca. 80 pst. av utgiftene bredbåndsselskapene har i forbindelse med utbygging av bredbånd, skyldes kostnader de har ved å grave ned kablene. Disse medlemmer registrerer at en rekke kommuner nå selv lager sine egne forskrifter. Dette innebærer at bredbåndsutbyggere må forholde seg til mange forskjellige regler når man skal bygge ut bredbånd. Mange av kommunene har laget så strenge forskrifter at det ikke vil være mulig for bredbåndsaktørene å få gravd ned kabler og fiber på grunn av at kostnadene blir altfor høye. Disse medlemmer vil peke på at det er et politisk mål å bygge ut bredbånd til hele landet, og at ny bredbåndsinfrastruktur skal bygges med høy kapasitet.

Disse medlemmer mener også at de nye forskriftene bør basere seg på de innspillene som IKT-Norge på vegne av bransjen har spilt inn til Samferdselsdepartementet. Disse medlemmer vil peke på at det er viktig at den nye forskriften må omfatte både kommunale og fylkeskommunale veier samt riksveinettet.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest sørge for at det utarbeides nasjonale graveforskrifter i tråd med de innspill som er kommet fra IKT-bransjen.»

Til § 12 Ekspropriasjon, jf. § 12-3 om flytteplikt for elektronisk kommunikasjonsnett mv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at ekomloven § 12-3 innebærer flytteplikt for elektronisk kommunikasjonsnett og utstyr for elektronisk kommunikasjon. Flertallet er kjent med at denne bestemmelsen praktiseres ulikt i kommunene, noe som kan føre til uforholdsmessig store kostnader for eierne av ekomutstyret. Flertallet ber derfor Samferdselsdepartementet i samarbeid med andre relevante myndigheter vurdere tiltak som bidrar til større grad av lik praksis i kommunene og bidrar til forutsigbarhet for ekomtilbyderne.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil peke på at offentlige veier er uten sammenligning den viktigste korridoren for fremføring av digital infrastruktur. I byområder kan det ofte være den eneste muligheten for fremføring av bredbåndskabler. Dette reguleres i dag av vegloven § 32. Disse medlemmer vil peke på at det ikke er noen uenighet om at kommunen etter vegloven skal kunne kreve alle typer rør og ledninger, bredbånd eller strømkabler flyttet på ledningseiers bekostning, når veifaglige hensyn tilsier det. Det sikrer utbygging, utvidelse og flytting av vei, med den store samfunnsnytten dette har.

Disse medlemmer vil imidlertid peke på at ekomloven i dag har en egen bestemmelse om flytteplikt, som følger av retten til ekspropriasjon etter ekomloven § 12-3, der det heter:

«Eier eller bruksberettiget kan kreve at elektronisk kommunikasjonsnett og utstyr for elektronisk kommunikasjon flyttes eller fjernes fra eiendommen dersom dette er nødvendig av hensyn til en hensiktsmessig utnyttelse av eiendommen eller bruksretten».

Disse medlemmer er kjent med at slik dagens § 12-3 er utformet, så innebærer det at en kommune, som både er veimyndighet (etter vegloven) og grunneier der vegen er anlagt, fritt kan velge den hjemmelen som passer best for å kreve bredbånd flyttet for eiers regning. Kommunen kan dermed kreve flytting av ledninger på andres bekostning, også når formålet er at kommunen selv skal framføre sine egne ledninger i grunnen. Disse medlemmer vil vise til at det er bare innenfor bredbånd og telekabler dette kan skje. Disse medlemmer vil peke på at det kan føre til at kommunen nærmest har ubegrensede muligheter, da det ikke er noen presiseringer rundt dette i det fremlagte forslaget til endringer i ekomloven. Disse medlemmer vil videre peke på at det er viktig å ha med seg at det ikke finnes tilsvarende flytteplikt på egen regning når det for eksempel gjelder kraftledninger, kabler for gatelys, eller hvilke som helst andre ledninger eller kabler. Disse medlemmer mener derfor at det er riktig å sørge for at bredbånd og telekabler blir likestilt med andre typer kabler. Disse medlemmer mener derfor at det i § 12-3 bør tas inn følgende presisering kursivert i teksten: «Eier eller bruksberettiget som ikke er et organ for stat eller kommune, kan kreve at elektronisk kommunikasjonsnett osv.»

Disse medlemmer ser også at mangelen i dagens lovverk kan innebære at kommunene i mindre grad behøver å ta hensyn til at det kan finnes ekomkabler i planleggingen av en trasé (unngå helhetstenkning), så lenge kostnadsansvaret bare kan sendes over til ledningseierne.

Disse medlemmer vil peke på at det er et klart politisk mål å sikre at alle innbyggere i Norge skal kunne ta del i den teknologiske utviklingen innenfor IKT-området. Da er muligheten for å kunne få bredbånd/kabler med høy hastighet svært viktig. Skal man klare dette, er det avgjørende at det er et godt samarbeid mellom dem som bygger ut bredbånd/teleinfrastruktur og kommunene og staten. Det er derfor avgjørende å få på plass et klart og tydelig regelverk som tar hensyn til både utbygger og kommunene/fylkeskommunene og staten som veieier. Dette for å sikre at det fortsatt vil bli bygget ut i høyt tempo uten at risikoen for bredbånd/teleaktørene blir så store at det stopper opp på grunn av faren for økte kostnader forbundet med flytting som ikke skyldes behov i veglovens § 32, men at noen kommuner ser en mulighet til å velte kostnader over på utbyggingsselskapene innenfor bredbånd og telesektoren. Disse medlemmer vil peke på at forslaget om å ta inn de foreslåtte presiseringene i ekomloven § 12-3 lå inne i regjeringens høringsutkast som ble sendt ut i 2010, og ingen av høringsinstansene har motsatt seg de foreslåtte endringene. Disse medlemmer mener derfor det er noe underlig at dette likevel ikke er kommet med i regjeringens utkast til endringer i loven.

Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

Ǥ 12-3 fjerde ledd skal lyde:

Eier eller bruksberettiget som ikke er et organ for stat eller kommune, kan kreve at elektronisk kommunikasjonsnett og utstyr for elektronisk kommunikasjon flyttes eller fjernes fra eiendommen dersom dette er nødvendig av hensyn til en hensiktsmessig utnyttelse av eiendommen eller bruksretten. Ved manglende enighet skal kravet avgjøres ved skjønn. Det samme gjelder eventuelle krav om tilbakebetaling av vederlag mottatt etter tredje ledd i forbindelse med krav om flytting eller fjerning.»