Det vises i meldingen til at statsborgerskapet markerer
symbolsk og faktisk at statsborgerne slutter seg til de grunnleggende
verdiene som det norske politiske fellesskapet bygger på. Statsborgerskap
for den enkelte er et mål i integreringspolitikken. Norsk statsborgerskap
kan bidra til å skape tilhørighet til Norge og er en forutsetning
for full deltakelse i det norske samfunnet. Gjennom statsborgerskapet
får man flere rettigheter og pålegges flere plikter enn utlendinger med
oppholdstillatelse. Regjeringen ønsker derfor at personer som bor
permanent i Norge blir norske statsborgere.
Siden 1977 har mer enn 250 000 utenlandske statsborgere
fått norsk statsborgerskap. De største enkeltgruppene er tidligere
statsborgere fra Pakistan, Somalia, Irak og Vietnam.
Norge fikk over 14 000 nye statsborgere i 2011. Dette
var en økning på over 2 000 fra året før. Om lag 20 prosent fikk
avslag på søknad om statsborgerskap.
Det er en langt mindre andel av dem fra USA
og Europa som søker om norsk statsborgerskap, enn det er fra resten
av verden. Andelen av østeuropeere som har valgt å søke om norsk
statsborgerskap, er større enn andelen vesteuropeere.
Tre fjerdedeler av dem som fikk opphold i Norge som
overføringsflyktning eller etter behandling av asylsøknad for ti
år siden, er norske statsborgere i dag.
Av dem som kom som familieinnvandrere for ti år
siden, har bare halvparten valgt å bli norske borgere.
Norsk statsborgerskap kan man få automatisk ved
fødsel eller adopsjon, ved melding for nordiske borgere, eller etter
søknad.
Innvandrere har som hovedregel rett til norsk statsborgerskap
dersom de har bodd syv år i Norge i løpet av de siste ti årene med
oppholdstillatelse. Hver tillatelse må ha vært av minst ett års
varighet. Det stilles også krav til deltakelse i norskopplæring,
løsning fra andre statsborgerskap, alder, klarlagt identitet, permanent
oppholdstillatelse og at søkeren er bosatt i Norge.
Søkere som har vært ilagt straff, har ikke rett
til statsborgerskap før det har gått en viss tid (karenstid). Karenstidens
lengde avhenger av straffen.
For å få norsk statsborgerskap må myndighetene være
trygge på hvem søkeren er. Mange innvandrere får avslag på sin søknad
om å bli norske borgere på grunn av tvil om identitet.
Regjeringen har gjort endringer i statsborgerforskriften
slik at flere personer som er født i Norge eller som har kommet
til Norge i ung alder, kan få klarlagt sin identitet og bli norske
statsborgere. Endringene trådte i kraft 1. juli 2012.
Selv etter disse endringene vil det være utfordringer
knyttet til identitetsvilkåret i statsborgerloven. Det kan være
grunner til å se på ordninger innenfor dagens regelverk som kan bidra
til at flere kan klarlegge sin identitet, for eksempel gjennom større
grad av verifisering i hjemlandet. Nasjonalt identitets- og dokumentasjonssenter
(NID) arbeider høsten 2012 med et Irak-prosjekt.
Norske statsborgere skal som hovedregel ikke
ha andre statsborgerskap enn det norske. Det gjelder flere unntak
fra hovedregelen om ett statsborgerskap, og mange nordmenn er derfor også
borgere av andre land. Se nærmere omtale i meldingen.
Rett og/eller plikt etter introduksjonsloven
til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap ble innført
i 2005. Samtidig ble dokumentasjon av gjennomført 300 timer norskopplæring
eller dokumentasjon av tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk
også innført som nytt vilkår for erverv av statsborgerskap etter
statsborgerloven.
Rett og plikt til å delta i opplæring i norsk
og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven § 17 ble utvidet fra
300 timer til 600 timer fra 1. januar 2012. Statsborgerloven ble
endret samtidig.
Innføring av bestått prøve i samfunnskunnskap som
vilkår for å erverve statsborgerskap etter søknad, sendes på alminnelig
høring.
Ønsket om å styrke båndet mellom den nye borgeren
og det norske samfunnet var bakgrunnen for at det fra september
2006 ble innført frivillige statsborgerseremonier som arrangeres
av fylkesmennene.
Mer enn 10 000 nye statsborgere har deltatt
i en slik seremoni siden ordningen ble innført i 2006–2007. I 2011
deltok vel 2 300 personer.
Gjennom det pliktige troskapsløftet for dem
over 18 år som deltar på seremoniene, skal gjensidigheten mellom
staten og borgerne understrekes. Rettslig sett vil imidlertid den
nye borgeren ikke stille annerledes enn dem som ikke har avgitt
et slikt troskapsløfte.
Komiteen viser til
at 33 prosent av innvandrerne i Norge har norsk statsborgerskap. Komiteen støtter
regjeringens ønske om at personer som bor permanent i Norge, også
blir norske statsborgere for å styrke tilhørigheten til det norske
samfunnet og de verdiene som det norske politiske fellesskapet bygger
på. Komiteen gir på denne bakgrunn også sin tilslutning til
at forslag om innføring av bestått prøve i samfunnskunnskap som
vilkår for å erverve statsborgerskap etter søknad, sendes på høring.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anser
at det er bra at forslaget om å ha bestått prøve i samfunnskunnskap
som vilkår for å erverve statsborgerskap etter søknad, sendes på høring. Disse
medlemmer mener det er et lite skritt i riktig retning,
men langt fra tilstrekkelig.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige
forslag slik at de som vil erverve norsk statsborgerskap etter søknad,
må ha gjennomført norskopplæring og bestått eksamen skriftlig og muntlig.»
«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige
forslag slik at avgangsvitnemål fra pliktig gjennomført opplæring
i norsk og samfunnskunnskap inneholder bestått eksamen skriftlig
og muntlig med henvisning til kursdeltakernes ferdighetsnivå.»
«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige
forslag som sørger for at de som vil erverve norsk statsborgerskap
etter søknad, må ha gjennomført samfunnskunnskapsundervisning og bestått
obligatorisk prøve, og at slik undervisning i dette emnet foretas
på norsk.»
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
innføre en obligatorisk språk- og kunnskapstest for alle som søker
norsk statsborgerskap.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti peker på at kunnskaper i norsk er den viktigste
forutsetningen for å kunne delta aktivt i samfunnet, og mener det
derfor er viktig fremdeles å opprettholde introduksjonsprogrammet med
obligatorisk deltakelse for nyankomne innvandrere fra utenfor EØS
i 600 timers opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Dette medlem støtter
at gjennomført læring skal være vilkår for å få bosettingstillatelse,
og at kunnskaper i norsk skal være et vilkår for å få statsborgerskap. Dette
medlem mener videre at statsborgerettigheter bør kobles
til krav om norskkunnskaper, men det må etableres unntaksregler
for dem som ikke har forutsetninger for å oppfylle gitte kunnskapskrav.