Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet, lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til at 83 prosent av bygningsmassen ved universitetene og høgskolene er statlig eid, mens resten eies av andre aktører. Den statlige andelen består av om lag 2,5 mill. kvadratmeter og utgjør betydelige verdier. De bokførte verdiene er på 23,5 mrd. kroner og det er rimelig å anta at de reelle verdiene er betydelig høyere.

Forvaltningen av statlige bygg på universitets- og høgskolesektoren skjer på én av to måter. Enten leies byggene av Statsbygg mot at Statsbygg har drifts- og vedlikeholdsansvaret, alternativt forvalter institusjonene byggene selv og har også ansvaret for drift og vedlikehold.

Gjennomgående er tilstanden på bygningsmassen dårligere hos de selvforvaltende institusjonene, og det er særlig disse som har hatt en negativ utvikling de siste årene. Det har vært anført at dette skyldes at de selvforvaltende institusjonene har en mer krevende bygningsmasse å forvalte enn Statsbygg. Riksrevisjonens undersøkelse viser imidlertid at sammenlignbar bygningsmasse hos Statsbygg gjennomgående har en bedre teknisk tilstand enn hos de selvforvaltende institusjonene. Dette innebærer at årsakene til dårligere teknisk tilstand ikke bare skyldes bygningstekniske forhold, men også hvordan bygningsmassen forvaltes.

Komiteen viser til at en tredel av statlig bygningsmasse i universitets- og høyskolesektoren har en dårlig teknisk tilstand. I perioden 2007–2011 ble det ikke investert nok i bygningsmassen til de utdanningsinstitusjonene som selv forvalter egne bygg, til å opprettholde bygningsmassens verdi. Komiteen finner det kritikkverdig at disse utdanningsinstitusjonene forvalter egne eiendommer slik at realverdien på bygningsmassen reduseres over tid på grunn av mangelfullt vedlikehold.

Komiteen viser til at bygg i samme sektor forvaltet av Statsbygg, til sammenligning har hatt høyere investeringer enn avskrivninger i den samme perioden, og på den måten er realverdien på bygningsmassen opprettholdt eller økt.

Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen mener de selvforvaltende utdanningsinstitusjonene vil ha store utfordringer med å løfte bygningsmassens tekniske tilstand til et akseptabelt nivå gitt dagens vedlikeholds- og investeringsnivå. Komiteen finner dette lite tilfredsstillende, og mener det er behov for tiltak som sikrer et forsvarlig vedlikehold. Komiteen mener videre at dette i første rekke er et ansvar det enkelte styre har, men at også Kunnskapsdepartementet har ansvar for å sikre en langsiktig og forsvarlig bevaring av de verdiene bygningsmassen i UH-sektoren representerer.

Komiteen har også merket seg at det er risiko for at statens husleieordning ikke vil være tilstrekkelig for å håndtere framtidige utfordringer, fordi det stilles en rekke nye myndighetskrav til statlig bygningsmasse, herunder krav til energimerking og universell utforming. Komiteen vil påpeke at statens husleieordning skal være kostnadsdekkende og danne det økonomiske grunnlaget for regelmessig vedlikehold av bygningsmassen. Dette innebærer at husleien om nødvendig må økes tilsvarende for å sikre nødvendig fremtidig vedlikehold.

Komiteen er enig med Riksrevisjonen i at Kunnskapsdepartementet bør ta en mer aktiv styring og oppfølging av de selvforvaltende utdanningsinstitusjonene for å sikre god eiendomsforvaltning, og komiteen imøteser departementets vurdering av hvordan dette kan skje. Komiteen vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber Kunnskapsdepartementet mer aktivt følge opp at universiteter og høgskoler som forvalter egne bygg, har en god eiendomsforvaltning.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at en av hovedutfordringene i universitets- og høyskolesektoren er det begrensede handlingsrommet institusjonene opplever i sin daglige drift. Disse medlemmer vil uttrykke forståelse for at det – med et begrenset økonomisk handlingsrom – kan være svært utfordrende å sikre en tilfredsstillende eiendomsforvaltning for den enkelte selvforvaltende institusjon, parallelt med satsingen på undervisning og forskning. Disse medlemmer mener at institusjonene må gis tilfredsstillende rammer for å kunne håndtere det spekteret av oppgaver de faktisk har. En «mer aktiv styring og oppfølging» fra Kunnskapsdepartementets side forutsetter dermed også større budsjettrammer og utvidet handlingsrom for den enkelte institusjon. Dette vil også kunne bidra til å ansvarliggjøre den enkelte institusjons styre i større grad, fremfor dagens situasjon hvor prioriteringer knyttet til vedlikehold mv. rett og slett ikke er mulig å gjøre.