Redegjørelsene om regjeringens oppfølging av 22. juli-kommisjonens rapport

Jeg viser til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomités brev av 12. oktober 2012 med spørsmål i forbindelse med komiteens behandling.

Spørsmål og svar følger som eget vedlegg til dette brevet.

Vedlagt følger også en detaljert oversikt over prosessen knyttet til stengingen av Grubbegata.

Vedlegg

Redegjørelsene om regjeringens oppfølging av 22. juli kommisjonens rapport – spørsmål til Fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren i forbindelse med komitebehandlingen

Stenging av Grubbegata:

1. Var fornyings-, administrasjon og kirkeministeren kjent med tidligere vedtak om stenging av Grubbegata, og eventuelt hvorfor ikke? Hva er årsaken til at tiltaket ikke ble iverksatt?

Svar:

Det var Statsbygg på oppdrag fra FAD som gjennomførte prosjektet med stenging av Grubbegata. Det var også Statsbygg som håndterte reguleringsprosessen opp mot Oslo kommune, slik det er vanlig i denne type arbeid.

Oslo bystyre vedtok reguleringsplanen for Grubbegata og Regjeringskvartalet 28. februar 2008. I reguleringsplanvedtaket av 28. februar 2008 ble det stilt vilkår om at Statsbygg også skulle utarbeide en bebyggelsesplan. Følgen av dette vilkåret var at Grubbegata ikke kunne stenges før bebyggelsesplanen var vedtatt i kommunen.

Statsbygg sendte et første utkast til bebyggelsesplan til Plan- og bygningsetaten 29. januar 2009. Etter Plan- og bygningsetatens mening var det nødvendig, før kommunen kunne behandle bebyggelsesplanen, å foreta en mindre endring i den vedtatte reguleringsplan av underformålene innenfor «offentlig trafikkområde» for bedre å klargjøre hvordan gaten ville fungere. Reguleringsbestemmelsene ble endret slik at opplistingen i reguleringsplanen inkluderte «vei og fortau» i stedet for «plass», og med en tilføyelse om at biltrafikk tillates på strekningen etter avtale mellom staten (Statsbygg) og Oslo kommune. Reguleringsendringen presiserte hvordan trafikken var ment å fungere etter stengningen, og ga et nødvendig formelt grunnlag for å behandle forslaget til bebyggelsesplan for Grubbegata. Endringsforslaget lå ute til ettersyn 5.-27. mai 2009.

Plan- og bygningsetaten fattet deretter vedtak om mindre vesentlig endring av reguleringsplanen 9. juni 2009. Dette vedtaket ble påklaget av OBOS, og klagesaken ble oversendt til Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Reguleringsplanen av 2008 var ikke endelig mens klagen var under behandling, og bebyggelsesplanen kunne heller ikke vedtas før klagen var behandlet.

Da jeg tiltrådte som statsråd i oktober 2009 forelå reguleringsplanvedtaket av 2008 med endringene av 2009. Klagesaken som gjaldt endringen av reguleringsplanen var under behandling hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Statsbygg var i ferd med å avslutte arbeidet med bebyggelsesplanen. Sluttbehandlingen av bebyggelsesplanen måtte imidlertid vente til klagesaken som gjaldt endringen av reguleringsplanen var avgjort av fylkesmannen.

Klagen fra OBOS ble avslått ved vedtak fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus 17. februar 2010. Arbeidet med politisk behandling av bebyggelsesplanen i Oslo kommune gikk da videre.

I forbindelse med RNB 2010, da det var behov for ytterligere midler til sikringsprosjektet, ble jeg informert om at arbeidet med planprosessen i Oslo kommune var i sluttfasen. Det lå an til at kommunen ville gi sitt samtykke til bebyggelsesplanen tidlig sommeren 2010.

Byutviklingskomiteen vedtok bebyggelsesplanen 2. juni 2010. Statsbygg ble underrettet om dette vedtaket i brev av 5. august 2010. Klagefristen for bebyggelsesplanvedtaket ble satt til 30. august 2010, dvs. tre uker etter at brevet med informasjon om vedtaket var kommet frem til mottakeren.

At reguleringsplanvedtak og bebyggelsesplanvedtak forelå, var ikke tilstrekkelig for å iverksette den fysiske stengingen av Grubbegata. Statsbygg måtte også ha en byggetillatelse, en såkalt igangsettingstillatelse. Søknad om igangsettingstillatelse ble sendt til Oslo kommune 30. august 2010 (ikke 20. august 2010 som det står i NOU 2012:14, side 437). Slik tillatelse ble gitt i brev av 29. oktober 2010 fra Oslo kommune.

Arbeidet med iverksettelsen av stengingen av Grubbegata var påbegynt og under gjennomføring 22. juli 2011.

2. Når kunne arbeidet med stengning av Grubbegata tidligst vært startet?

Svar:

I tillegg til vedtatt reguleringsplan og vedtatt bebyggelsesplan, var det krav om igangsettingstillatelse for å starte arbeidet med fysisk stenging av Grubbegata, jf. svar på spørsmål 1. Igangsettingstillatelse fra Oslo kommune ble gitt i brev av 29. oktober 2010. Arbeidet med stengning av Grubbegata kunne således tidligst vært startet 29. oktober 2010.

3. Når ble arbeidet med stengning av Grubbegata startet?

Svar:

Statsbygg hadde i februar 2010 sendt ut anbud på arbeidet i regjeringskvartalet, herunder stengning av Grubbegata. Entreprenøren var derfor utpekt da igangsettingstillatelsen ble gitt. I e-post av 2. november 2010 ble entreprenøren informert om at igangsettingstillatelsen forelå i e-post av samme dato. Det fysiske arbeidet med stenging av Grubbegata startet i februar 2011. Statsbyggs entreprenør startet da med gravearbeider i Grubbegata v/Deichman. Nærmere redegjørelse for tidsbruken gis i svaret på spørsmål 4.

4. Er det opplysninger eller problemstillinger rundt manglende stengning av Grubbegata som ikke har blitt tilstrekkelig belyst i Gjørv-kommisjonens rapport?

Svar:

Plan- og bygningsetaten informerte tiltakshaver Statsbygg om bebyggelsesplanvedtaket i brev av 5. august 2010, mens vedtaket ble gjort to måneder tidligere, 2. juni 2010. Statsbygg brukte således tre uker på å sende inn søknaden om igangsettingstillatelse, og ikke tre måneder som det legges til grunn i rapporten, side 437.

Da igangsettingstillatelsen ble gitt 29. oktober 2010, pågikk det gravearbeider i Thor Olsens gate (mellom Akersgata og Møllergata) i regi av Oslo kommune. Grubbegata var avlastningstrasé for trafikken i Thor Olsens gate mens disse arbeidene pågikk. Det fysiske arbeidet med å stenge Grubbegata ble først startet i februar 2011, etter at arbeidene i Thor Olsens gate var ferdigstilt.

Før gravearbeidene startet i Grubbegata ble det avholdt befaring med kabelpåvisning. Umiddelbart etter at gravearbeidene i Grubbegata startet i februar 2011, ble det likevel avdekket kabler som man ikke hadde fått opplysninger om ved kabelpåvisningen. Etter en helhetsvurdering ble det besluttet å la kablene ligge der de lå, og i stedet heve gatenivået i Grubbegata, noen som medførte at arbeidene måtte prosjekteres om. Som følge av at man hevet nivået på gatelegemet i Grubbegata, måtte Statsbygg innhente tillatelse fra Oslo kommune. Først da denne tillatelsen forelå, kunne arbeidene i Grubbegata fortsette.

Stenging av Grubbegata bestod av tre ulike tiltak:

• Stenging av Grubbegata v/Deichman

• Ombygging av innkjøringen til garasjeanlegget mellom Møllergata 17 og 19. Etter at Grubbegata var stengt, skulle biltjenestens biler benytte denne innkjøringen i stedet for innkjøringen fra hovedinngangen ved Høyblokka.

• Stenging av Grubbegata v/G-blokka.

Arbeidene knyttet til punkt 1 og 2 var ferdigstilt i månedsskiftet juni-juli 2011. Samtidig startet arbeidene i Grubbegata v/G-blokka. Første trinn i disse arbeidene var fjerning av blomsterbedet i betong som var oppført langs fasaden av R4 mot Grubbegata. Dette arbeidet var gjennomført 22. juli 2011. Mens arbeidene pågikk var Grubbegata fra Høyesteretts plass og nordover eneste ferdselsåre inn til byggeplassen.

Jeg viser for øvrig til vedlagte oversikt over vedtak etc. knyttet til arbeidene med Grubbegata («Tidslinje Grubbegata»).

Sikkerheten i regjeringskvartalet:

5. Var ikke statsråden interessert i sikkerhetsprosjektet, eller anså hun ikke det som sitt ansvarsområde?

Svar:

I min periode som statsråd i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har jeg lagt stor vekt på arbeidet med sikkerhet innen mitt ansvarsområde. Allerede i oktober 2009 ba departementet Watchcom Security Group starte et forprosjekt for å få en vurdering av sikkerhetsnivået i departementenes felles IKT-system. Den ferdige rapporten fra dette forprosjektet ble avgitt i mars 2010. Da Riksrevisjonen kort tid etter kom med kritiske merknader til sikkerheten ved de felles IKT-systemene levert av Departementenes servicesenter (DSS), tok jeg straks tak i dette. På om lag samme tid ble det kjent at Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Direktoratet for samfunnssikkerhet (DSB) hadde kritiske merknader til enkelte forhold ved sikkerhetsarbeidet i departementet. Jeg satte i gang et omfattende arbeid for så fort som mulig å løse de problemene som var avdekket. Det viktigste av de problemene som var avdekket, var svakhetene ved IKT-sikkerheten. Oppfølgingen av disse tiltakene er også kommentert i 22. juli-kommisjonens rapport (side 440-442).

Jeg orienterte 22. juli-kommisjonen om mitt kjennskap til det spesifikke sikkerhetsprosjektet i mitt intervju 8. mai 2012 (sidene 4-6). Informasjonsmaterialet jeg mottok da jeg tiltrådte, inneholdt en kort omtale av sikringsprosjektet uten beskrivelse av spesielle utfordringer eller problemer.

6. Når ble statsråden kjent med vedtak fattet i regjeringen i 2006 som presiserte FADs ansvar for sikkerheten i regjeringskvartalet?

Svar:

Som sagt i mitt intervju med kommisjonen (side 10): Jeg ble ikke gjort særskilt oppmerksom på dette spesifikke regjeringsvedtaket fra 2006 da jeg tiltrådte. Jeg kan likevel ikke se at dette har hatt noen betydning for hva som var gjort eller ikke gjort forut for hendelsen 22. juli 2011. Notatet ble fremmet av FAD selv og var en statusrapport samtidig som det presiserte FADs oppgaver i beredskapsarbeidet. Innholdet av notatet var kjent i mitt embetsverk. Jeg har naturligvis selv vært klar over eksempelvis det ansvaret DSS og dermed også FAD har for vakthold, adgangskontroll og andre sikkerhetstjenester i regjeringskvartalet. Dessuten har jeg arbeidet aktivt over lang tid med ulike problemstillinger av stor betydning for sikkerheten i regjeringskvartalet, både før og etter 22. juli 2011 – ikke minst gjelder det IKT-sikkerheten i DSS og oppfølgingen av tilsynsrapporter fra NSM, DSB og Riksrevisjonen, jf. også svaret på spørsmål 5.

7. Hva er grunnen til at statsråden ikke ble forelagt bekymringsrapport fra Politidirektoratet i 2010 om sikkerhetstiltak?

Svar:

Dette er et dokument som ble sendt fra POD til Justisdepartementet. Jeg har ingen informasjon om hvorfor ikke denne rapporten ble forelagt FAD utover det som framkommer i rapporten fra 22. juli-kommisjonen (jf. side 433).

8. Hvor mange beredskaps- og krisehåndteringsøvelser, -spill, simuleringer med videre har henholdsvis statsråden, resten av politisk ledelse og statsrådens nærmeste stab deltatt i gjennom perioden 2005-2012? Hvilke scenarioer og metodikk er lagt til gr...

Øvelser/spill/simuleringer i perioden:

• Øvelse CMX05 – 26. jan – 1. feb 2005. Dokumentasjon over spilte tiltak. Aktiv øvelse, relevant for departementet.

• 2005 - Prioriteringsspillet «Regjeringspoker». Prioriteringer av samtlige tiltak i Sikringsprosjektet. Deltakere fra PST, OPD, POD, FB, SB, DSS, FFI. Resulterte i en prioriteringsliste for samtlige tiltak i prosjektet.

• Øvelse SNØ 2006 – 26. januar 2006. «Tabletop» øvelse. Klargjorde JDs rolle som lederdepartement. Input til FADs Krisehåndteringsplan i forhold til forventninger om departementets rolle i fellesskapet. (IKT-leveranser, nødstrøm, dieselleveranser/kapasitet, VDI-samarbeid bør etableres, arbeidstidsbestemmelser –hjemmarbeid/bistand i lokalmiljøet.)

• Øvelse OSLO 2006 – 10. – 12. oktober . Egen DVD foreligger knyttet til virkning av koffertbombe. Øvelsen trakk i liten grad inn momenter for FAD-sektoren.

• Øvelse Contego 27.06.2007. Inntrengingsøvelse som medfører behov for å utrede nye sikkerhetsmessige løsninger i resepsjonsområdet i H-blokk.

• Øvelse IKT 1.-3. desember. Øvelse SNØ 2008 for departementene 9. desember 2008. FAD deltok 9.12.08. Logg foreligger. Fyldig evaluering sammenfattet av DSB. Også gjennomført intern inntregningsøvelse i FAD for evaluering av besøksrutiner og besøkskontroll. Innskjerping av kravet til kontroll med besøkende av mottaker.

• Øvelse TRIM 2009. FAD deltok i øvelsen. Oppsummering fra DSB etter evalueringene fra deltakerne, inkludert FAD.

• Øvelse TRIM 2010. FAD deltok i begrenset omfang (Sikkerhetsenheten) for test av samband og meldetjeneste. Svak nytteverdi da kommunikasjonsutstyret ikke fungerte som forutsatt. Sambandsutstyret ble oppdatert og komplettert etter øvelsen. DSS etablerer et årlig øvingsopplegg for operative vakt- og resepsjonstjenester i departementsfellesskapet. Opplegget skal føre til kvalitetsheving av sikkerhetstjenestene, større årvåkenhet og sikkerhetskultur.

• 2011 – FAD deltar i en rekke planleggingsmøter knyttet til Øvelse TYR2011. Målsetting å teste sperreplanen for RKV og UD basert på etablerte sperretrinn, bl.a. Grubbegata. Øvelsen ble avlyst på grunn av hendelsene 22. juli 2011.

• Det ble i 2011 gjennomført intern nødevakuering/-makuleringsøvelse i henhold til sikkerhetsloven og departementets grunnlagsdokument for sikkerhet. Her deltok også politisk ledelse.

• Intern krisehåndteringsøvelse «Øvelse Borgen» (12.10.2012). Relevant øvelse. Politisk ledelse tok også del i denne øvelsen. Evaluering pågår.

• Planlegging øvelse TYR 2012. FAD skal delta i øvelsen (samvirkeøvelse), som ledes av POD og JD. Skal gjennomføres høsten 2012.

Ut over dette har det vært gjennomført en rekke brannevakueringsøvelser i R5, både planlagte og som følge av reelle brannalarmer. Her har også statsråden deltatt.

9. Av Gjørv-kommisjonens rapport ser det ut som om arbeidet med sikkerheten i regjeringskvartalet har vært preget av dårlig kommunikasjon og ansvarspulverisering mellom departementene, DSS og Statsbygg. Er dette et riktig bilde av situasjonen?

Svar:

22. juli-kommisjonen har i rapportens kap. 18 gitt en grundig redegjørelse og vurdering både av ansvarsforhold (jf. særlig kap. 18.2) og den faktiske oppfølgingen av tiltak for sikring av regjeringskvartalet. Etter min oppfatning har kommisjonen gitt et dekkende bilde av ansvarsforholdene. I tillegg peker kommisjonen på manglende risikoerkjennelse og graden av hemmelighold som viktige forklaringsfaktorer.

10. Vaktsentralen i regjeringskvartalet ble etablert i 1996. Etter 22. juli 2011 var det oppslag i media om at vaktsentralen var teknisk utdatert og at evnen til å takle alvorlige anslag mot regjeringskvartalet ikke var optimal. Det er videre kjent at ...

Svar:

Fiansiering av ny vaktsentral var en del av budsjettprossessen som startet i januar 2011, Arbeidet med ny vaktsentral var basert på forprosjekt som DSS gjennomførte, og som ga oversikt over behov for blant annet teknisk utstyr, og oversikt over kostnader knyttet til en ny vaktsentral.

Det er ingen tvil om at det var behov for å etablere en ny vaktsentral. Den gamle vaktsentralen var likevel en operativ vaktsentral med en blanding av nyere og eldre teknologi. Den eksisterende sentralen var operativ før, under og etter terroranslaget. Vaktsentralen varslet politiet med bilder etter få minutter. Sentralen ble fraflyttet i dagene etter 22. juli 2011 på grunn av usikkerhet om H-blokken var så skadet at det var fare for sammenrasing.

11. Hvorfor anmodet Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i liten grad Nasjonal sikkerhetsmyndighet om råd og bistand i forbindelse med relokaliseringen av departementene etter 22. juli 2011?

Svar:

Umiddelbart etter terroranslaget satte FAD med bistand fra Statsbygg i gang arbeidet med å finne ledige kontorarealer i Oslo. I denne forbindelse ble det på initiativ fra mitt departement etablert en arbeidsgruppe ledet av Oslo politidistrikt med mandat til å vurdere sikringspotensialet for de adresser som var aktuelle. Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) var representert i denne gruppen. Første møte i gruppen, der tre representanter fra NSM var til stede, ble holdt 27. juli 2011. Basert på tilrådninger fra gruppen ble det, igjen på initiativ fra mitt departement, etablert en egen rådgivningsgruppe for sikkerhet med mandat til å vurdere sårbarhet og utforme anbefalinger om sikringstiltak på de adressene departementene valgte. Nasjonal sikkerhetsmyndighet var også representert i denne gruppen.

Om ledelse, holdninger og kultur i staten:

12. Er det etter statsrådens syn en fryktkultur i forvaltningen, eller forsiktighetskultur?

Svar:

Etter mitt syn er det ingenting som tyder på en gjennomgående fryktkultur i forvaltningen. Jeg tenker på fryktkultur som at arbeidsmiljøet preges av at det er redsel eller engstelse for å gjøre noe galt eller å ta opp at noe er galt.

Medarbeiderundersøkelsene departementet har fått gjennomført viser at det er et gjennomgående godt arbeidsmiljø i staten. Det er stor grad av tilfredshet blant de ansatte. Undersøkelsene er gjennomført i 2007 og 2009-2010, og en ny undersøkelse er nå underveis. I tillegg arbeider Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress med en undersøkelse om helse, trivsel og arbeidsmiljø etter 22. juli blant ansatte i Regjeringskvartalet. Undersøkelsen blir utført i samarbeid med Statens arbeidsmiljøinstitutt.

I 2010 var de fleste ledere og medarbeidere fornøyde med arbeidsforholdene og stolte over å være ansatte i staten. Tre fjerdedeler svarte at de trives godt og er høyt motiverte for jobben de gjør. Over 70 prosent sier de har et godt fysisk, psykisk og sosialt arbeidsmiljø. Utviklingen fra 2007 til 2010 var også positiv. Tre av fire statsansatte i 2010 forventet å være ansatt på samme arbeidsplass om to år. Det er en fremgang på 11 prosentpoeng siden 2007. For de som ønsket ny stilling, skyldtes dette i stor grad et ønske om høyere lønn og å kunne lære noe nytt. Bare i liten grad skyldtes det dårlig arbeidsmiljø eller forholdet til egen leder. I 2010 ga 52 prosent uttrykk for at nærmeste leder «alt i alt er en god personalleder». Det er på nivå med tall som Rambøll har innhentet fra privat sektor og en liten fremgang sammenlignet med 2007.

Jeg mener derimot at vi kan si at forvaltningen preges av en forsiktighetskultur.

Det er etter min vurdering gode grunner til at vi trenger en «forsiktighetskultur» i forvaltningen. Staten foretar beslutninger med viktige konsekvenser for samfunnet, og enkeltbeslutninger som er viktige for enkeltpersoner. Berørte i en sak må komme til orde før beslutning tas. De rettssikkerhetsgarantiene vi har nedfelt i våre verdier, regler og normer, må følges. I St. meld nr. 19 (2008-2009) Ei forvaltning for demokrati og fellesskap er det framhevet at arbeidet i forvaltningen skal bygge på grunnleggende verdier knyttet til demokrati, rettsikkerhet, faglighet og effektivitet. Forvaltningen må altså være opptatt av å gjøre ting riktig fordi mye står på spill.

Selv om forsiktighetskultur etter min vurdering er nødvendig, må den ikke blir så dominerende at den hindrer nytenkning, risikovilje og gjennomføringsevne. For eksempel er kontroll og rapportering av måloppnåelse og resultater en viktig del av styringssystemet i staten. Det skal sikre at ressursene brukes som forutsatt og at politisk fastsatte mål nås. Men det kan være grunn til å stille spørsmål ved om kontroll og rapportering i forvaltningen har blitt for omfattende. I verste fall kan dette gå ut over forvaltningens evne til effektiv oppgaveløsning. Sterkt fokus på kontroll bidrar til redsel for å gjøre feil og kan gjøre det mindre attraktivt å starte fornyingsarbeid som er fornuftig, men har en viss risiko. Det kan også gi svekkede impulser til åpenhet om faglige utfordringer. Det kan gjøre at forvaltningen fokuserer for mye på å gjøre tingene riktig, fremfor å gjøre de riktige tingene og tørre å være dristige. Omfang og konsekvenser av kontroll og rapportering i forvaltningen gjennomgås og vurderes nå nærmere av Direktoratet for forvaltning og IKT. På spørsmål fra departementet opplyser Difi at deres rapport vil foreligge i slutten av november.

13. Er det noe ved regelverket for ledere eller andre i statsforvaltningen som gjør at ansatte ikke tør si fra om forhold de mener ikke er forsvarlige?

Svar:

Min vurdering er at det ikke er noen generelle kjennetegn ved det statlige regelverket som bidrar til at ledere eller andre i statsforvaltningen ikke tør si fra om forhold som de mener ikke er forsvarlige. Tvert i mot er det mange forhold som bidrar til å styrke både ansettelsestrygghet, medbestemmelse og det generelle ytringsklimaet.

Statlig personalforvaltning kjennetegnes bl.a. ved et omfattende lov- og avtaleverk. I tillegg til arbeidsmiljølovens regler om ansettelse og oppsigelse mv., regulerer tjenestemannsloven at de ansatte får medbestemmelse gjennom sine tillitsvalgte både ved ansettelser og oppsigelser, et sterkere vern mot oppsigelse, en utvidet fortrinnsrett til ny stilling og ventelønn. Personalreglementer utformes gjennom forhandlinger mellom arbeidsgiver og tjenestemannsorganisasjonene. Det er betryggende saksbehandlingsregler når saker om oppsigelse og avskjed behandles i tilsettingsrådene, hvor de ansattes representanter deltar. Organisasjonsprosenten er høy i statlig sektor. Dette er blant de forhold som er med på å styrke de ansattes ansettelsestrygghet, og med det utgangspunktet bør det føles både lettere og tryggere å si fra om forhold som ikke er forsvarlige.

Etter Hovedavtalen i staten har de ansatte medbestemmelse på forhold som angår deres arbeidssituasjon, og avtalen er mer omfattende i staten enn i privat og kommunal sektor. Hovedavtalen gir de tillitsvalgte forhandlingsrett ved bl.a. omorganisering av virksomheten. Ved eventuell uenighet vil tvisten kunne bli løst ved en partssammensatt nemnd med nøytral leder. Dette er også forhold som etter mitt syn bidrar til å styrke de ansattes stilling i statlig forvaltning og som fremmer ytringsklimaet.

I tillegg er det gitt ut flere retningslinjer og veiledninger om bl.a. etikk, varsling og karantene og saksforbud som er ment å motivere til etisk refleksjon og holdningsdannelse, styrke de ansattes integritet og gjøre det lettere å si fra om forhold de ansatte mener ikke er forsvarlige.

Etiske retningslinjer for statstjenesten ble lagt frem høsten 2005 og gjelder generelt for statlig forvaltning. Forhold som påvirker ytringsmuligheter og ytringsklima er omhandlet i Del 3 – Åpenhet, hvor både ansattes ytringsfrihet og muligheter til varsling er omtalt.

I september 2009 la FAD frem Retningslinjer for utarbeidelse av lokale varslingsrutiner i staten, som legger grunnlaget for hvordan lokale arbeidsgivere skal legge til rette for og håndtere konkrete varslingssaker. Disse sentrale retningslinjene forutsetter at hver enkelt statlig virksomhet utarbeider egne rutiner for varsling, og er en oppfølging av endringer i arbeidsmiljøloven som presiserer ansattes rett til varsling om kritikkverdige forhold i egen virksomhet og gir verneregler mot gjengjeldelse. Selv om vi har en arbeidsmiljølov som sikrer rett til varsling og vern for varslere og gode sentrale og lokale varslingsrutiner, må vi erkjenne at varsling generelt sett oppleves som vanskelig for den som varsler og også for den eller de det varsles om.

14. Er det noen gjennomgående trekk ved de prinsipper og rutiner som benyttes for styring og oppfølging i statsforvaltningen som kan forklare kommisjonens konklusjon om svikt i gjennomføringsevne og evne til å oppnå resultater, eller er dette spørsmål ...

Svar:

Det store bildet er at vi i Norge har en velfungerende forvaltning og meget lojal oppfølging av vedtak. I internasjonale undersøkelser, blant annet utarbeidet av Verdensbanken, viser at norsk forvaltning er velfungerende, og rangerer blant de beste i verden.

I utgangspunktet mener jeg også vi har et godt styringssystem, og at det gir tjenlige rammer for ledelse. Men vi bør alltid være rede til å se nærmere på det styringssystem vi har, og ikke minst hvordan det praktiseres. Når vi skal vurdere hvordan vi kan sikre bedre gjennomføringsevne og samhandling i forvaltningen mer generelt, må vi se både på holdninger, kultur og systemer.

Selv om det finnes generelle rammer for styring og oppfølging i statsforvaltingen, vil det variere mellom sektorer og virksomheter hvordan dette skjer i praksis. Svake resultater på ett område er ikke nødvendigvis en indikasjon på det overordnede rammeverket er feil. Kommisjonen peker på variasjon i hvordan ulike offentlige etater håndterte hendelsene 22. juli 2011. I oppfølgingen av kommisjonens konklusjoner må vi derfor passe på at eventuelle endringer ikke fører til en mindre velfungerende forvaltning der hvor forvaltningen faktisk fungerer bra.

Styring og oppfølgning i statsforvaltningen skjer innenfor rammene av mål- og resultatstyring, som er den styringsform statsforvaltningen legger til grunn. Reformene som ulike regjeringer har gjennomført de siste par tiårene, som budsjettreformene og reformen av lønnssystemet tidlig på 1990-tallet, har hatt som intensjon å ansvarliggjøre den enkelte leder og legge til rette for at jobben kan gjøres best mulig. Jeg mener det har vært en riktig og viktig målsetting at reformene skulle gi handlingsrom for ledere og medarbeidere til å gjennomføre tiltak.

Mitt inntrykk er at det de siste tiårene har vært lagt vekt på utvikling av gode styringssystemer i statsforvaltningen. Som blant annet Difis rapport «Direktoratenes faglige rolle» fra 2008 viser, har det skjedd en profesjonalisering av etatsstyringen. Den samme rapporten viser imidlertid også at etatsstyringen i mange tilfeller har blitt ritualisert og rutinisert, og at dialogen domineres av spørsmål om økonomi og detaljerte enkeltoppdrag. Da kan viktige, strategiske temaer lett bli forsømt.

Jeg vil framover vurdere tiltak for å kartlegge hvor generelle problemer knyttet til gjennomføringsevne, resultatorientering og samhandling/samordning er, og hva som eventuelt bør gjøres med det.

Om IKT:

15. Gjørvkommisjonen peker i sin anbefaling på svakheter ved evnen til å utnytte IKT. Selv om vurderingen i stor grad synes begrunnet i gjennomgangen av situasjonen i politiet, kan det antas at tilsvarende kompetansesvakheter også gjelder i andre deler...

Svar:

Statsforvaltningen kan og bør utnytte IKT bedre til å løse sine oppgaver. Jeg mener Gjørv-kommisjonens funn på dette punktet gjelder mer generelt enn for politiet. I en nylig gjennomført undersøkelse gjennomført av Rambøll Management svarer 71 prosent av virksomhetene i forvaltningen at det er «meget stort» eller «stort» uutnyttet potensial ved økt digitalisering av prosesser internt i virksomheten. Undersøkelsen synliggjør også at det i offentlig sektor er et stort gap mellom virksomhetene med beste praksis og gjennomsnittvirksomheten når det gjelder ledelsens holdning til IT.

Bildet av staten som svak på utnyttelse av IKT er allikevel langt fra entydig. Store deler av staten ligger langt framme. Eksempler på det er Skatteetaten, Mattilsynet, Lånekassen, UDI og NAVs nye pensjonsløsning.

Kompetanse i å utnytte IKT er viktig. For eksempel er det en utfordring at IKT i varierende grad er en del av ulike utdanningsløp. Men kompetansesvakhet er ikke den eneste årsaken til at det fremdeles er et stort gjenstående potensial for å utnytte IKT effektivt. Å ta ut fulle gevinster fra IKT-tiltak vil ofte kreve omlegging av organisering og måter å jobbe på, noe som erfaringsmessig er krevende. Et eksempel er helsevesenet, hvor det finnes mye IKT-kompetanse og høy ledelsesforståelse av IKT både i direktorat og på operativt nivå. Men det store antall aktører, og den enorme kompleksiteten i data, rutiner, regelverk og organisasjonsstrukturer, gjør det utfordrende å ta ut den fulle gevinsten som en samordnet IKT-bruk vil kunne gi.

I 2011 ga departementet Difi i oppdrag nettopp å kartlegge barrierer mot digitalisering mer systematisk. I rapporten «Digitalt førstevalg - en kartlegging av hindringer og muligheter» oppsummerer Difi synspunkter fra et utvalg virksomheter om hva som oppleves å være de viktigste hindringene, suksessfaktorene og mulige tiltak for å øke digitaliseringen:

• Det er store forskjeller i digital modenhet mellom virksomhetene. Samtidig er det et betydelig engasjement ute i virksomhetene og i departementene når det gjelder å legge vekt på digital tjenesteutvikling.

• Engasjerte ledere som ser betydningen av elektroniske tjenester som et ledd i å utvikle og effektivisere virksomheten, fremheves som svært viktig.

• Det er behov for mer helhet. Det etterlyses større politisk engasjement i arbeidet med IKT i forvaltningen og mer samordning på tvers av virksomhetsgrenser.

• Både sektorovergripende og sektorspesifikke lover og regelverk oppleves som hindringer. Lover og regelverk må tilpasses en digital framtid.

• Manglende sektorovergripende finansieringsmodeller hindrer gode løsninger på tvers av forvaltningen. Mangel på «flerårige budsjetter» oppleves å føre til for stor grad av usikkerhet og kortsiktighet i prioriteringer.

• Tilstedeværelsen av IT i etatsstyringen er lite framtredende, og kompetansen i skjæringspunktet mellom IT og tjenesteutvikling er for svak i flere departementer.

• Gamle plattformer og systemer medfører at virksomhetene må bruke uforholdsmessig mye tid og ressurser på vedlikehold av systemer og kompetanse fremfor utvikling av nye tjenester. Det er nødvendig med betydelige grunnlagsinvesteringer i gammel infrastruktur og tilhørende fagsystemer før det er hensiktsmessig å utvikle nye digitale tjenester.

I Digitaliseringsprogrammet fra april 2012 har regjeringen satt ambisiøse mål for hvordan barrierene kan overkommes. Forvaltningen skal bli ledende i verden på å ta ny teknologi i bruk i sin oppgaveutførelse. I forslaget til statsbudsjett 2013 ligger det også inne en lang rekke IKT-satsinger.

Tidslinje Grubbegata etter vedtak om reguleringsplan februar 2008

27.2.2008 Reguleringsplan vedtas av Oslo kommune, Bystyret.

AP og SV fremmet et sekundært forslag om at det skulle stilles krav om bebyggelsesplan i stedet for utomhusplan. Kravet ble vedtatt (enstemmig). En bebyggelsesplan er en ny og mer detaljert reguleringsplan som følger samme politiske beslutningsprosess som en reguleringsplan, men som kan vedtas i Byutviklingskomiteen i stedet for i Bystyret. Kravet om bebyggelsesplan medførte dermed en betydelig utsettelse av tillatelsen til gjennomføring av permanente tiltak.

1.3.2008 Rådgivende konsulenter starter arbeidet m/byggemeldingstegninger (søknad om rammetillatelse).

15.5.2008 Varsel om vedtak reguleringsplan – brev sendt fra Oslo kommune til Statsbygg.

12.6.2008 Statsbyggs landskapsarkitekt Tom Dyring arkitekter as, som er engasjert til byggeprosjektet, får i oppdrag også å utarbeide bebyggelsesplanen på basis av foreliggende tegninger av utomhusanlegget.

11.8.2008 Oppstartsmøte med Plan- og bygningsetaten (PBE) hvor Statsbygg med landskapsarkitekt var til stede.

28.8.2008 Oppstart planarbeid, bebyggelsesplan varsles/annonseres av landskapsarkitekt.

15.12.2008 Supplerende trafikkanalyse for krysset Høyesteretts plass/ Akersgata, utarbeidet av plankonsulent (Vista), leveres PBE. Dette var en tilleggsanalyse til en mer omfattende trafikkanalyse for Akersgata, Høyesteretts plass og Grubbegata som ble utarbeidet i forbindelse med reguleringsplanen.

29.1.2009 Statsbygg v/landskapsarkitektoversender forslag til bebyggelsesplan til PBE.

April 2009 Statsbygg purrer PBEs fremdrift.

3.4.2009 PBE svarer landskapsarkitekt på spørsmål pr. telefon knyttet til oversendte bebyggelsesplankart. PBE melder i e-post tilbake til landskapsarkitekt at det bør gjøres noen enkle endringer, som ikke er tidkrevende, og beklager samtidig at dette ikke er meldt tidligere.

24.4.2009 Statsbygg v/landskapsarkitekt sender planforslag for bebyggelsesplan med revidert kart til PBE.

Mai 2009 PBE oppdaget ved behandling av bebyggelsesplan at det «av formelle grunner var nødvendig først å foreta en mindre vesentlig endring av underformålene innenfor offentlig trafikkområde samt justering av reguleringsbestemmelsene i reguleringsplanen av 2008 før man kan behandle bebyggelsesplanen etter daværende Plan- og bygningslov.» Endringsforslaget lå ute til offentlig ettersyn 5.5.-27.5.2009.

9.6.2009 PBE fatter vedtak om mindre vesentlig endring av reguleringsplanen.

25.6.2009- 19.8.2009 Bebyggelsesplanen ligger ute til offentlig ettersyn.

6.8.2009. Vedtak om «mindre vesentlig endring» av reguleringsplanen fra 9.6.2009 ble påklaget av OBOS. PBE oversendte klagen til Fylkesmannen. Dette medførte at reguleringsplanen ikke var rettskraftig før klagen var behandlet. Heller ikke bebyggelsesplanen kunne vedtas før klagen var behandlet.

14.10.2009 PBE oversender bemerkninger til bebyggelsesplanen til Landskapsarkitekt.

20.10.2009 Rigmor Aasrud tiltrer som statsråd i FAD.

29.1.2010 Statsbygg v/landskapsarkitekt sender endelig revidert forslag til bebyggelsesplan til PBE.

Februar 2010 Arbeid med anbudsdokumenter og prisinnhenting for oppdraget går parallelt med behandlingen av bebyggelsesplan - med forbehold om vedtak.

Fylkesmannen avviser klage og stadfester vedtaket om «mindre vesentlig endring» av reguleringsplanen.

9.4.2010 PBE oversender bebyggelsesplanen til politisk behandling.

9.4.2010 Purrebrev fra Statsbygg til Byrådsavdelingen for byutvikling om fremdriften i bebyggelsesplansaken. Statsbygg tar opp at saken er ferdig behandlet hos PBE, oversendt Byråden for politisk behandling, og at det ikke er fastsatt dato for behandling av saken i Byrådet og at det er uttrykt usikkerhet om saken blir behandlet i mai. Saken har heller ikke prioritet i kommunen. Statsbygg anmoder at saken får prioritet og blir behandlet raskest mulig.

6.5.2010 Justert bebyggelsesplan oversendt fra PBE til byrådsavdelingen.(Justering gjaldtutfyllende reguleringsbestemmelser og presiseringer av tillatt type sperring.)

Mai 2010 Politisk behandling av bebyggelsesplanen purres av Statsbygg.

Byrådet oversender bebyggelsesplanen til BUK for politisk behandling. En uke senere tilrår Byrådet planen.

Byutviklingskomiteen vedtar bebyggelsesplanen.

5.8.2010 Brev fra PBE til Statsbygg om vedtak om bebyggelsesplan. Klagefrist satt til 30.8.2010 (3 uker etter at underretning om vedtak er kommet frem, jf. forvaltningsloven § 29).

30.8.2010 Statsbygg sender søknad om igangsettingstillatelse for oppføring av fysiske sperrer.

6.9.2010 PBE returner søknad. Søknad skal behandles iht. ny PBL gjeldende fra 1.7.2010. Innsendt søknad oppfyller ikke de nye forskriftene og må revideres.

11.10.2010 Revidert søknad blir sendt PBE.

29.10.2010 Igangsettingstillatelse for oppføring av fysiske sperrer blir gitt.

2.11.2010 Entreprenør informeres om at igangsettingstillatelse er gitt.

November 2010-januar 2011 Anleggsarbeider iThor Olsens gate. Grubbegata benyttes som omkjøring/avlastningsvei mens dette arbeidet pågikk.

Februar 2011 Arbeider i forbindelse med stenging av Grubbegata og ombygging av innkjørsel fra Møllergata starter.

Rekkefølge på arbeidet:

• 1. Stenging av Grubbegata nord (v/Deichman)

• 2. Ombygging av innkjøring mellom Møllergata 17 og 19 til bruk for regjeringens biltjeneste

• 3. Stengning av Grubbegata syd (v/G-blokk)

Juni/juli 2011

Grubbegata nord stengt permanent. Etablering av styringssystemer for heving/senking av sperre gjenstod.

Ombygging av innkjøring Møllergata ferdig

Anleggsarbeider Grubbegata syd startet. Adkomst fra Grubbegata syd var eneste adkomst for disse anleggsarbeidene.