Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om sak om departementenes tilskuddsforvaltning

Dette dokument

  • Innst. 47 S (2012–2013)
  • Dato: 25.10.2012
  • Utgiver: kontroll- og konstitusjonskomiteen
  • Sidetall: 140
  • PDF

Tilhører sak

Departementenes tilskuddsforvaltning
Gå til saker

Alt om

Departementer
Regjeringen
Statsforvaltning
Stortinget
Gå til alle temaer

Innhold

Til Stortinget

Kontroll- og konstitusjonskomiteen vedtok i møte 28. februar 2012 å igangsette forberedelser i en egen sak til Stortinget, jf. Stortingets forretningsorden § 12 nr. 9 sjette ledd, om departementenes tilskuddsforvaltning.

Statsråd Audun Lysbakken ble tilskrevet samme dag om at komiteen hadde igangsatt forberedelser i en egen sak til Stortinget.

Tittelen på saken var opprinnelig «Tilskudd til selvforsvarskurs». Av årsaker som redegjøres for i kapittel 3 i denne innstillingen, ble sakens tittel endret til «Departementenes tilskuddsforvaltning».

Dagbladet hadde 25. januar 2012 følgende oppslag:

«Midt under voldtektsbølgen i høst, vedtok SVs barne- og familieminister Audun Lysbakken å gi en halv million kroner i støtte til selvforsvarskurs for jenter. To organisasjoner ble tipset om at de burde søke, og begge fikk store pengebeløp. 154 000 kroner gikk til organisasjonen Jenteforsvaret, en undergruppe av Lysbakkens eget ungdomsparti, Sosialistisk Ungdom (SU). (...)

Den andre gruppa som fikk penger til selvforsvarskurs var Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH) Trondheim, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkeskommune, som sammen driver prosjektet «Seksuell helse og trakassering». Under dette prosjektet laget de et program for å få selvforsvar inn i skolen, og fikk 346 375 kroner i støtte.»

I dagene som fulgte ble det kjent i media at lederen av prosjektet som hadde fått støtte i Sør-Trøndelag, også var tidligere SU-topp.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet hadde ikke foretatt offentlig utlysning av midlene til selvforsvarskurs. Gjennom media kom det frem at det fantes andre organisasjoner som hadde kompetanse på området. Dagbladet omtalte organisasjonen Selvforsvar og grensesetting (KIK), som i 20 år har drevet med feministisk grensesetting og arrangert kurs over hele landet.

Leder i KIK, Lene Gulbrandsen, uttalte til Dagbladet 26. januar 2012 at de visste det var politisk bevegelse for å få selvforsvar inn i skolen. Derfor hadde hun sendt en e-post til statsråd Lysbakken, der hun gjorde ham kjent med deres kompetanse og stilte seg til disposisjon. Det kom frem at e-posten ikke ble besvart.

Det ble også klart at Rød Ungdom har holdt «bøllekurs» for jenter siden 1980-tallet, og at heller ikke denne organisasjonen fikk kjennskap til at departementet skulle dele ut midler til selvforsvarskurs.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen vedtok 31. januar 2012 å sende brev til statsråd Audun Lysbakken med spørsmål om opplysningene som var kommet frem i Dagbladet. Følgende spørsmål ble stilt:

«1. Hvilke retningslinjer følger departementet generelt i forbindelse med tildeling av midler fra ulike tilskuddsordninger administrert av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet? Det bes om at eventuelle generelle retningslinjer oversendes komiteen.

2. På hvilken måte ble tilskuddsordningen for selvforsvarskurs for jenter bekjentgjort eller utlyst?

3. Dersom ordningen ikke ble bekjentgjort eller utlyst, hva er hjemmelen for at slike tilskuddsordninger ikke skal utlyses og hvordan ivaretok departementet hensynet til likebehandling, etterrettelighet og god forvaltningsskikk ved tildelingen?

4. Det er opplyst at departementet selv kontaktet to konkrete ‘miljøer’ hvorav det ene var en del av Sosialistisk Venstrepartis ungdomsorganisasjon og den andre var LLH Trondheim, hvor sentrale medlemmer av SU/SV var styrerepresentanter. Hva var utvelgelseskriteriene som ble lagt til grunn av departementet ved utvelgelsen av disse to ‘miljøene’?

5. Hva er årsaken til organisasjonen ‘KIK – selvforsvar og grensesetting’ og andre organisasjoner med kompetanse innenfor kvinner og selvforsvar ikke ble kontaktet av departementet i forbindelse med tildelingen av midler, til tross for at departementet bl.a. var gjort kjent med den kompetansen KIK har?

6. Har statsråden eller noen i politisk ledelse i departementet vært i kontakt med noen av søkerorganisasjonene eller sentrale tillitsvalgte i disse og informert om ordningen i forkant av at søknader ble innlevert?

7. Statssekretær Henriette Westhrin sa til VG nett 26. januar følgende: ‘Dette har vært en normal prosess for tildeling av denne type midler, som er omtalt i statsbudsjettet for 2011.’ Kan statsråden bekrefte at det er normal prosess for tildeling av tilskudd til organisasjoner at det ikke legges opp til offentlighet rundt mulighetene for tildeling av offentlige midler til bestemte formål?

8. Hvilke mål er satt for prosjektene og mottakerne av den offentlige støtten i denne konkrete saken og hvordan skal det rapporteres på målene?»

Komiteen mottok statsrådens svar 9. februar 2012. I svaret kommer det frem at departementet opprinnelig planla å foreta en offentlig anbudsutlysning av midlene. På et senere tidspunkt ble det imidlertid besluttet å foreta tildeling direkte til utvalgte organisasjoner. Statsråden begrunnet og beklaget dette på følgende måte:

«Det var aldri intensjonen å etablere og ble heller aldri etablert en egen tilskuddsordning for selvforsvarskurs. Midlene ble imidlertid ikke kunngjort, slik at flere potensielle søkere kunne få mulighet til å søke. Jeg ser i ettertid at vi ikke har oppfylt kravet i økonomiregelverket om at et slikt tilskudd som hovedregelen bør utlyses. Det beklager jeg.»

Avgjørelsen om å tildele støtte til en organisasjon som hadde sitt utgangspunkt i Sosialistisk Ungdom ble omtalt på følgende måte:

«I arbeidet med å forberede tildelingen så departementet at det kunne være grunner for å gi tilskudd til kun den ene av de to søkerne, fordi det kunne oppfattes negativt at den ene hadde sitt utgangspunkt i SU. Etter en samlet vurdering kom man likevel til at begge søknader burde innvilges, fordi deres samlede erfaringer og kunnskap var i tråd med formålet beskrevet i budsjettproposisjonen.»

Departementet opplyste at de ikke kunne se å ha mottatt noen henvendelse fra KIK.

Komiteen vedtok 14. februar 2012 å sende brev med oppfølgingsspørsmål. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet ble bedt om å svare på følgende:

«1. Statsrådens brev bekrefter at informasjonen gitt av statssekretær Westhrin til offentligheten ikke samsvarer med de faktiske forhold. På hvilken måte vil statsråden for fremtiden forsikre seg om at informasjon som gis fra departementet til offentligheten om behandlingen av forvaltningssaker samsvarer med fakta?

2. Statsråden viser til at det var flere aktuelle organisasjoner som kunne mottatt støtte etter ordningens formål. Hvilke konsekvenser mener statsråden dette bør ha for de organisasjonene som ble frarøvet muligheten til å søke om midler til et slikt prosjekt, og vil statsråden forsøke å rette opp den feilen han selv erkjenner å ha begått?

3. I svarbrevet skriver statsråden følgende: ‘Jeg ser at dette burde vært håndtert annerledes, særlig sett i lys av at den ene av tilskuddsmottakerne, Jenteforsvaret, var en undergruppe av Sosialistisk ungdom (SU) på søkertidspunktet. I en slik situasjon burde departementet vært ekstra påpasselig med å sikre en prosess i tråd med regelverket.’ Hva er årsaken til at dette likevel ikke skjedde?»

I tillegg ba komiteen om å få oversendt en oversikt over alle tilskuddsordninger som Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet administrerer, samt de tildelinger som var foretatt i 2011. Komiteen ba også om å få oversendt resultatet av den gjennomgangen som departementet hadde varslet at de var i ferd med å gjennomføre.

Statsråden besvarte spørsmålene i brev av 22. februar 2012. I svarbrevet fremgår det at embetsverket i departementet hadde rådet politisk ledelse til å avslå søknaden fra organisasjonen Jenteforsvaret. Embetsverkets begrunnelse var delvis faglig, ved at de mente det var en svakhet at de planlagte aktivitetene rettet seg utelukkende mot jenter. Videre ble det anført at det kunne reises spørsmål fra omgivelsene knyttet til å innvilge midler til en organisasjon som hadde utgått fra SU. Statsråden opplyser videre at det ikke var noe tema i tilrådingen fra embetsverket at tildelingen var i strid med økonomiregelverket. Statsråden oppsummerer slik:

«Vi mener at det faglige innhold i hva Jenteforsvaret kunne tilby var innenfor den rammen vi ønsket oss. Likevel ser jeg at vi undervurderte betydningen av Jenteforsvarets utspring i SU, slik embetsverket påpekte.»

28. februar 2012 vedtok komiteen å åpne sak.

5. mars 2012 sendte departementet et nytt brev til komiteen, der det var lagt ved omfattende dokumentasjon av kommunikasjon og saksgang i departementets behandling av tilskudd til selvforsvarskurs. Statsråden skrev:

«Jeg har her valgt å utvise en større åpenhet om den interne saksbehandlingen i denne saken enn hva offentlighetens innsynsrett tilsier. For å belyse saksprosessen har jeg valgt å journalføre alle de vedlagte dokumentene uavhengig av om de er journalpliktige eller ikke. Epostene dekker tidsrommet fra jeg tiltrådte som statsråd og frem til tilskuddsbehandlingen ble avsluttet. Jeg har valgt å skjerme navnet på saksbehandlere i departementet i vedlagte dokumenter.

Vi har også utført søk i mobiltelefoner til politisk ledelse og ledere i departementet, etter tekstmeldinger som kan være av interesse. Det er imidlertid større begrensninger i muligheten til hensiktsmessige søk i mobiltelefoner enn til å søke etter e-poster i departementets datasystem. I våre søk er det funnet tre tekstmeldinger om saken. Disse ligger vedlagt.»

Av utskriftene fra sms’er mellom Audun Lysbakken og statssekretær Kirsti Bergstø 31. oktober 2011 fremgikk følgende:

Fra Lysbakken til Bergstø kl. 12:16:

«Hva skjer med pengene vi har bevilget til feministisk selvforsvar? Foregår det noe vi kunne lage media på?»

Fra Bergstø til Lysbakken kl. 12.52:

«Sjekker hvor saken står, trur midlene blir delt på Sør-Trøndelag og SU. Begge var seint ute. Bør absolutt være med i pakka. (…)»

Avslutningsvis i brevet skrev statsråden at han hadde kommet til at han var inhabil overfor stiftelsen Reform, og at departementet ville komme tilbake til håndteringen av dette. Reform hadde i 2012 fått tilsagn om 1,05 mill. kroner i tilskudd til prosjektet «Sammen mot voldtekt.»

Samme dag innkalte statsråd Audun Lysbakken til pressekonferanse og varslet at han hadde besluttet å gå av som statsråd. Han begrunnet avgangen med håndteringen av tilskudd til selvforsvarskurs, og at han hadde vært inhabil ved behandling av tilskudd til organisasjonen Reform.

Under pressekonferansen uttalte Lysbakken også at departementet lenge hadde hatt en uryddig praksis for pengetildelinger av denne typen. Han sa at det var mange tilsvarende saker som tildelingen til Jenteforsvaret, og at midler ofte var tildelt uten utlysning. Det ble videre opplyst at departementet inntil videre hadde stanset alle tilskuddsutbetalinger.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet, lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Terje Halleland, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til at denne kontrollsakens utgangspunkt var en rekke oppslag i Dagbladet knyttet til to konkrete tilfeller av tildeling av tilskudd fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Komiteen startet sine undersøkelser i saken gjennom brev datert 31. januar 2012. På bakgrunn av korrespondansen mellom komiteen og departementet besluttet komiteen å åpne kontrollsak den 28. februar 2012.

Underveis i komiteens arbeid dukket det opp flere saker i ulike medier hvor det fremkom påstander om irregulære forhold ved tilskuddsforvaltningen i flere departementer. Komiteen valgte således å utvide kontrollsaken til å omfatte tilskuddsforvaltningen i samtlige departement. Komiteen er ikke kjent med at det tidligere har vært gjennomført en tilsvarende bred kontrollsak siden kontroll- og konstitusjonskomiteen i sin nåværende form ble opprettet i 1993.

Under komiteens behandling av saken ble det oppdaget at Utenriksdepartementet under ledelse av utenriksminister Jonas Gahr Støre hadde gitt tilskudd til opprettelsen av Senter for nordområdelogistikk. Det ble reist spørsmål om statsrådens habilitet. Komiteen valgte å løsrive den aktuelle tildelingen fra den generelle kontrollsaken om departementenes tilskuddsforvaltning, jf. Innst. 302 S (2011–2012). Den saken vil således ikke bli ytterligere kommentert i denne innstilling.

Komiteen har gjennomført omfattende undersøkelser i departementene med en betydelig korrespondanse. Det er fremkommet viktige opplysninger som følge av komiteens arbeid, og det har medført endringer i rutiner for fremtidig tildeling av tilskudd fra departementene.

Komiteen viser til at omfanget av tilskuddsordningene varierer betydelig mellom departementene, fra en tilskuddsordning i Finansdepartementet til over 2 000 nye tilskuddsavtaler inngått av Utenriksdepartementet i 2011.

Komiteen viser til at det i 2011 ble utbetalt over 700 mrd. kroner i tilskudd, men komiteens sak dreier seg om tilskudd utenom stønader over folketrygden, tilskudd til kommuner og helseforetak. Det er øvrige tilskudd komiteen har vært opptatt av, hvilket beløper seg til omtrent 85 mrd. kroner ifølge midlertidig direktør i Direktoratet for økonomistyring, Øystein Børmer.

Komiteen har vurdert informasjonen fra de ulike departementene opp mot det regelverket som gjelder for departementenes tilskuddsforvaltning. Utgangspunktet for bevilgninger til tilskudd og andre forhold under departementene er bevilgningsreglementet, vedtatt av Stortinget 26. mai 2005. Dette regelverket er bindende for departementenes virksomhet. Bevilgningsreglementet inneholder regler for føringen av tilskudd i statsregnskapet, samt vilkår for bruken av midlene. Det er ikke tvil om at Stortinget, gjennom sin kontrollfunksjon, kan og skal kontrollere virksomheten i departementene opp mot dette regelverket.

Komiteen viser til at Reglement for økonomistyring i staten og medfølgende Bestemmelser om økonomistyring i staten (økonomiregelverket) er fastsatt av regjeringen 12. desember 2003, og er endret flere ganger. Ett av hovedformålene med regelverket er å sikre gjennomføring av Stortingets vedtak og forutsetninger sammenholdt med bevilgningsreglementet. Komiteen mener det er klart at Stortinget, gjennom sin kontrollfunksjon, kan undersøke om bestemmelsene i regelverket er fulgt, selv om selve regelverket er vedtatt av regjeringen. Dette syn samsvarer med det faktiske forhold at Riksrevisjonen, som Stortingets uavhengige kontrollorgan, også benytter økonomiregelverket som revisjonskriterium for sine undersøkelser. Dette er også i samsvar med Finansdepartementets syn, jf. brev til komiteen datert 21. mars 2012. For komiteens undersøkelser er særlig §§ 1, 8, 14 og 15 i reglementet relevant, i tillegg til kapittel 6 i bestemmelsene. Økonomiregelverket inneholder utførlige bestemmelser om forvaltningen av tilskudds- og stønadsordninger. Formålet er å sikre at forvaltningen etablerer administrative ordninger som sikrer at Stortingets vedtak og forutsetninger blir fulgt opp.

Normalprosedyren for utforming og forvaltning av tilskudd innebærer at tilskudd fordeles på mottakere etter åpne søknadsprosesser og kjente tildelingskriterier. Komiteen viser til at man ved etableringen av en tilskuddsordning må klargjøre målet med ordningen og fastsette kriterier for tilskuddene. Uten å ha klargjort målet med tilskuddet og kriterier for tildeling, kan det være vanskelig å vurdere om en har kunngjort tilskuddene på en tilfredsstillende måte. Videre må det fastsettes regler for oppfølgning og kontroll etter at tilskuddene er gitt.

Komiteen viser videre til at det kan gjøres unntak fra denne fremgangsmåten. I hovedsak gjelder dette unntak fra kravet om kunngjøring. I første rekke gjelder dette rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner. Videre gjelder dette øremerkede tilskudd i budsjettproposisjonen der mottaker er navngitt i bevilgningsvedtaket. Også tilskudd som staten gir som medlem av en internasjonal organisasjon, er unntatt. Disse tilskuddene blir betegnet som enkelttilskudd.

Komiteen viser til at det er utarbeidet en egen veileder om tilskuddsforvaltning, en sjekkliste for utvalgte prosesser i tilskuddsforvaltningen og en veileder i evaluering av tilskuddsordninger. Direktoratet for økonomistyring (DFØ) tilbyr dessuten flere kurs og seminarer på området og har etablert et faglig nettverk for tilskuddsforvaltning bestående av representanter fra ulike departementer og statlige virksomheter.

Komiteen viser videre til at forvaltningsloven gjelder for departementene og at det i denne saken har vært særlig viktig å fokusere på departementenes vektlegging og oppfølging av forvaltningsloven § 6, jf. § 8, om habilitet. Økonomiregelverkets bestemmelser om saksbehandlingen av tilskuddsordningene må således suppleres av forvaltningslovens generelle regler, herunder reglene om habilitet. Komiteen viser til at det ved tildeling av tilskudd ikke må tas hensyn som ligger utenfor det som ligger til grunn for en tilskuddsordning og det regelverket som ellers gjelder. Skjønnet som utøves må ikke innebære en usaklig forskjellsbehandling, vilkårlighet eller sterk urimelighet.

Komiteen viser til at det er avgjørende for borgernes tillit til forvaltningen at en kan være sikker på at det er fakta og politiske vurderinger som ligger til grunn for beslutninger om tildeling av offentlig tilskudd, og ikke vennskap, kjennskap ellers andre bindinger mellom den som beslutter og den som søker om tilskudd.

Komiteen viser til at det er forvaltningsloven § 6 som er det lovbestemte utgangspunkt for vurdering av habilitet i forvaltningen. De absolutte inhabilitetsgrunner i forvaltningsloven § 6 første ledd er normalt enkle å forholde seg til i form og innhold. Større utfordringer skaper forvaltningsloven § 6 annet ledd som krever en egen vurdering av tilknytningen mellom myndighetsutøver og, i denne saken vi har til behandling, tilskuddssøkere eller -mottakere.

Forvaltningsloven § 6 annet ledd har følgende ordlyd:

«Likeså er han ugild når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet; blant annet skal legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til. Det skal også legges vekt på om ugildhetsinnsigelse er reist av en part.»

Komiteen viser videre til at det først og fremst er tjenestemannens personlige interesser i eller i tilknytning til saken, eller tilknytning til et annet rettssubjekt med interesser i saken, som kan utgjøre et slikt «særegent forhold». Komiteen understreker at det er viktig å holde fast ved at dette er vurderingstemaet. De forhold loven nevner i forlengelsen – om avgjørelsen kan medføre særlig tap, fordel eller ulempe for tjenestemannen eller noen han har en nær personlig tilknytning til – er bare momenter.

Komiteen mener også det er grunn til å understreke at det i lovens uttrykk «egnet til å svekke tilliten» ligger at det ved vurderingen av habilitet må legges vekt på hvordan forholdet fremstår utad. Bestemmelsen åpner for en bred, skjønnsmessig vurdering av om tjenestemannen har en slik tilknytning til saken at den kan svekke tilliten til at vedkommende vil behandle saken på en nøytral måte.

Komiteen understreker videre at det ikke er tilstrekkelig med en generell vurdering av habilitet. Det må gjøres en konkret vurdering ut fra omstendighetene i den enkelte sak. Vurderingen må skje i lys av de sentrale hensyn bak habilitetsreglene, som er å sikre korrekte avgjørelser og bidra til å opprettholde tilliten og troverdigheten til forvaltningen.

Komiteen vil videre peke på at lovens ordlyd «nær personlig tilknytning» indikerer at det bare er nære personlige forhold som vil føre til inhabilitet. Det er videre lagt til grunn i praksis at det må kreves nokså direkte og sterkt vennskap eller motsetningsforhold.

Komiteen registrerer en økende oppmerksomhet på habilitetsspørsmålet og er fornøyd med at denne oppmerksomheten sannsynligvis bidrar til å styrke borgernes tillit til forvaltningens objektivitet.

Komiteenvil også peke på at det aldri er noe problem å være inhabil. Problemet oppstår om en selv, som ansvarlig statsråd i en sak, ikke evner å foreta en riktig vurdering av egen habilitet, eller om man unnlater å be om råd fra eget embetsverk eller Justis- og beredskapsdepartementets lovavdeling om man er i tvil.

Komiteenviser til at saksordfører Anders Anundsen utfordret finansminister Sigbjørn Johnsen på om gjeldende regelverk er godt nok i lys av den praktiseringen de ulike departementene har i tilskuddsforvaltningen. Finansministeren svarte følgende på spørsmålet:

«Som jeg sa i innledningen min, mener jeg at vi har et robust og godt regelverk i dag, men ethvert regelverk kan både oppdateres og gjøres bedre. Det er også bakgrunnen for det mandatet som vi nå har gitt DFØ gjennom tildelingsbrevet for 2012, der de nå skal gå gjennom dette.»

Komiteen er tilfreds med at finansministeren har igangsatt en gjennomgang av regelverket og imøteser resultatet av gjennomgangen. Komiteen understreker behovet for at regelverkets rammer praktiseres likere i de ulike departementene, og at en systematiserer dette arbeidet bedre. Selv om det er store forskjeller i de ulike departementenes tilskuddsordninger, vil en bedre ramme for håndtering av tilskuddsordninger generelt øke tillitten til departementenes tilskuddsforvaltning.

På komitémøtet 13. mars 2012 besluttet komiteen å skrive til samtlige departementer. Bakgrunnen var at media hadde brakt opplysninger om kritikkverdige forhold ved tilskuddsforvaltningen også i andre departementer.

Komiteen anmodet samtlige departementer om følgende:

«Komiteen ber om at departementet foretar en gjennomgang og kvalitetssikring av interne rutiner i denne typen prosesser.

Komiteen ber om at departementet informerer komiteen om praktisering av økonomireglementet, bevilgningsreglementet og forvaltningsloven ved håndtering av tilskuddsforvaltningen. Det bes videre om at departementet foretar en gjennomgang av alle tilskudd som er gitt i 2011, med sikte på å undersøke om relevant regelverk er fulgt, og rapportere dette til komiteen.

Departementet bes videre om å redegjøre for hva man vil gjøre for å sikre en tilskuddsforvaltning som er i tråd med økonomireglementet fremover, herunder om rutiner, kontrollordninger mv, dersom undersøkelsene avdekker feil eller mangler.»

Svarene fra departementene er tatt inn som vedlegg til denne innstillingen. Hovedpunktene i svarene gjengis under.

Komiteen viser til at den har gjennomført omfattende kontroll med departementenes tilskuddsordninger og på hvilken måte det tilknyttede regelverk er oppfylt. Det er avdekket flere enkelttilfeller som vil bli kommentert under det enkelte departement, men hovedinntrykket er at regelverket i stor grad er oppfylt. Samtidig understreker komiteen at de fleste departement også erkjenner at de har hatt enkelttilfeller eller en praksis som kunne vært bedre, selv om tilfellene eller praksisen ikke har vært i direkte strid med reglementet.

Komiteen er tilfreds med at hoveddelen av tilskudd som forvaltes av departementene, er forvaltet forsvarlig og i samsvar med regelverket. Tilskuddsforvaltningen er omfattende og gjelder svært store beløp samlet sett. Komiteen er tilfreds med at gjennomgangen av departementenes tilskuddsforvaltning har ført til endringer i departementenes fremtidige håndtering av tilskuddsordninger, slik at en bedre tilpasser seg regelverket og dets intensjon.

Det fremgår av svaret fra Arbeidsdepartementet av 12. april 2012 at departementet i 2011 forvaltet tilskuddsmidler for til sammen 43,5 mill. kroner. Departementet har en samlet budsjettramme på over 330 mrd. kroner, og det meste av dette er folketrygdytelser som forvaltes av Arbeids- og velferdsdirektoratet og som er regulert gjennom folketrygdloven med tilhørende forskrifter. Forvaltningen av åpne, generelle tilskuddsordninger er delegert til underliggende etater, og er ikke omfattet av departementets gjennomgang.

Departementet opplyser at det i 2008 ble foretatt en gjennomgang og opprydning av hvilke poster på departementets budsjettkapitler som ble benyttet til tilskudd. Etter dette føres alle tilskuddsbevilgninger på tilskuddsposter.

Departementet har redegjort for praktiseringen av bestemmelsene om tilskuddsforvaltning i økonomiregelverket. De fleste tilskudd som forvaltes av Arbeidsdepartementet, faller inn under Bestemmelsenes § 6.4 om avvik fra normalprosedyren for forvaltning av tilskuddsordninger. Flere av tilskuddsmottakerne er omtalt i budsjettproposisjonen, og det gis også tilskudd til internasjonale organisasjoner.

Departementet opplyser videre at både statsråden og embetsverket forholder seg aktivt til forvaltningslovens bestemmelser om inhabilitet, og at det ved flere anledninger er benyttet settestatsråd ved anskaffelser av utredningsoppdrag.

Tilskuddsmidlene som ble utbetalt direkte fra departementet i 2011, gikk til totalt 18 organisasjoner og prosjekter. Departementet opplyser at tildelingene av tilskudd i 2011 er håndtert i tråd med regelverket og at det ikke er avdekket vesentlige feil eller mangler ved departementets tilskuddsforvaltning. Videre opplyser departementet at det vil bli vurdert hvordan tilskuddsmidler kan gjøres ytterligere kjent, og at det løpende vurderes hvordan budsjettproposisjonen kan utvikles videre slik at Stortinget får et best mulig grunnlag for å vurdere bevilgningsforslagene.

Komiteen viser til at Arbeidsdepartementet forvalter tilskudd som i stor grad faller inn under unntaksbestemmelsene fra kravet om kunngjøring, jf. Bestemmelsene § 6.4. Departementet opplyser for øvrige tilskudd at det ikke har vurdert det som hensiktsmessig å gå ut med en åpen/offentlig kunngjøring av tilskudd. Bakgrunnen for vurderingen er at dette omfatter en så vidt liten del av den totale bevilgningen til tilskudd. Komiteen har merket seg at departementet mener det har vært tilstrekkelig at potensielle søkere er gjort kjent med ordningene gjennom paraplyorganisasjoner, faglige nettverk og lignende.

Komiteen viser til at departementet, etter komiteens gjennomgang, er kommet til at det skal vurderes hvordan eventuelle tilskuddsmidler som departementet disponerer kan gjøres ytterligere kjent, for eksempel gjennom bruk av departementets nettsider. Komiteen understreker behovet for at departementet for fremtiden gjør slik informasjon bedre tilgjengelig, og at det bør være et minstekrav at slike tilskudd gjøres kjent på departementets egne nettsider.

Det vises til omtalen over om Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets tilskudd til selvforsvarskurs. Departementet har i tillegg i brev av 22. mars 2012 gjort rede for sin øvrige tilskuddsforvaltning.

Departementet viser til at det i mange tilfeller framgår gjennom omtalen i budsjettproposisjonen at midler skal brukes som tilskudd til private organisasjoner for å løse viktige politiske og forvaltningsmessige oppgaver. Brevet gir en rekke eksempler på slik omtale.

Departementet viser til at det ikke kreves at alle tilskudd skal utlyses særskilt, utover omtalen i budsjettet. Regelverket åpner for skjønn på dette området, og departementet argumenterer for at potensielle tilskuddsmottakere er godt nok kjent med mulighetene til å søke tilskudd. Følgende begrunnelser gis:

  • Omtalen i budsjettet og innstillingene fra Stortinget er i mange tilfeller et godt grunnlag for organisasjoner for å vurdere mulighetene for tilskudd

  • På mange områder er det gitt samme tilskudd over flere år

  • Departementet har god kjennskap til og kontakt med relevante miljøer gjennom sitt arbeid.

Det presiseres at gjennomgangen av tilskuddsforvaltningen ikke har avdekket tilskudd som er utbetalt til formål som ligger utenfor eller ikke er i samsvar med omtalen i budsjettproposisjonen.

Departementet utbetalte enkelttilskudd i 2011 på til sammen 235 mill. kroner. En stor del av disse tilskuddene omtales som små tildelinger. Statsråden gir utrykk for at det ville være mer i samsvar med regelverket om det ble etablert flere tilskuddsordninger med tilhørende kriterier for tildeling av tilskudd. Det opplyses videre at tilskudd som ikke er omfattet av unntakene i økonomiregelverket, heretter vil bli kunngjort.

Departementet opplyser videre at Direktoratet for økonomistyring skal bistå departementet med forbedring og kvalitetssikring av rutinene for tilskuddsforvaltningen. Departementet skal også se på om ytre etater kan forvalte noen tilskudd, og vurdere bruk av 70-poster for tilskudd som i dag forvaltes fra andre postgrupper.

Brevet fra departementet gjør også rede for håndteringen av tilskudd gitt til organisasjonen Reform, jf. at tidligere statsråd Lysbakken var inhabil ved tildelingen av tilskudd til denne organisasjonen.

Komiteen stilte i brev av 26. april 2012 ytterligere spørsmål om departementets tilskuddsforvaltning. Komiteen spurte blant annet om rutinene for å sikre at tilskuddsmidlene gjøres kjent på en forsvarlig måte. I svaret kom det frem at departementet midlertidig hadde stanset alle tilskuddsutbetalinger. Det er besluttet at alle tilskuddsutbetalinger skal forelegges politisk ledelse, og at det må dokumenteres at tilstrekkelig kunngjøring har vært foretatt. 29. mars ble stansen i utbetalinger opphevet. I brevet ble det også redegjort for hvordan departementet sikrer at ytre etater forvalter tilskudd i tråd med regelverket, samt hvordan spørsmål om habilitet håndteres.

Departementet gjorde også rede for beslutningen om at vedtaket om tildeling av midler til Reforms prosjekt «Sammen mot voldtekt» bør anses som ugyldig. Deler av tilskuddsmidlene er utbetalt, og disse vil ikke bli krevd tilbakebetalt, men det vil ikke bli foretatt ytterligere utbetalinger.

Komiteen viser til at Audun Lysbakken gikk av som statsråd i forbindelse med komiteens gjennomgang av tilskudd forvaltet av Lysbakkens departement. Komiteen finner derfor ikke grunnlag for å vurdere om det kunne vært aktuelt å ta stilling til et eventuelt parlamentarisk ansvar, idet statsråden selv har valgt å fratre sin post i regjeringen.

Komiteenhar i forbindelse med behandlingen av saken mottatt flere riksrettsanmeldelser mot statsråd Lysbakken og hans håndtering av departementets tilskuddsforvaltning. Komiteenviser til omtale i innstillingens kapittel 5.

Komiteen viser videre til at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (heretter omtalt som BLD) i brev datert 9. februar 2012 om tilskuddsforvaltningen og tilskudd til selvforsvarskurs bl.a. skriver at:

«Gjennomgangen viser at prosessen i departementet, i forkant av tildelingene, ikke ivaretok kravene i økonomireglementet i tilstrekkelig grad. Bekjentgjøring av tilskuddene skjedde på en slik måte at potensielle søkere ikke var kjent med muligheten for å søke tilskudd. Jeg ser at dette burde vært håndtert annerledes.»

Komiteen viser til statsråd Kristin Halvorsens brev til komiteen datert 22. mars 2012, da hun hadde tatt over ansvaret for BLD etter Audun Lysbakkens avgang. I brevet står det bl.a.:

«Med bakgrunn i de unntak og det skjønn som Bestemmelsene gir og de presiseringer som hhv. Direktoratet for økonomistyring og Finansdepartementet har kommet med 12. og 21. mars 2012, vil det ut fra min vurdering være mange enkelttilskudd som ligger innenfor de rammene som økonomiregelverket setter.»

Videre heter det i samme brev at:

«På dette området er det gråsoner og jeg vurderer det også slik at på grunn av det store omfanget av små tildelinger på Barne-, likestillings-, og inkluderingsdepartementets område, ville det være mer i samsvar med regelverket om det ble etablert flere tilskuddsordninger med tilhørende kriterier for tildeling av tilskudd. Tilskudd som ikke er omfattet av unntakene, vil heretter bli kunngjort, for eksempel på departementets hjemmeside.»

Komiteenvil understreke at hovedregelen i økonomiregelverket er at tilskudd skal utlyses. At det foreligger mulighet for unntak, innebærer kun at en ved konkret vurdering kan unnlate slik utlysning. Komiteen har ikke funnet dokumentasjon på at det er foretatt noen slik konkret vurdering under den enkelte tilskuddssak og legger til grunn at dette benyttes som begrunnelse i etterkant av gjennomgangen. Komiteenmener dette er i strid med regelverkets intensjon og anser det som klart at departementet burde vært mer aktsom i sin praktisering av regelverket. Komiteen finner det kritikkverdig at departementet har befunnet seg i regelverkets «gråsone» og understreker at en i forvaltningen av offentlige midler skal tilstrebe å oppfylle gjeldende regelverk fullt ut.

Komiteen er imidlertid tilfreds med at departementet nå har gjennomgått egen praksis og søkt hjelp fra Direktoratet for økonomistyring for å bringe egen praksis fullt ut i samsvar med gjeldende regelverk.

Komiteen har videre merket seg departementets behandling av tilskudd gitt til organisasjonen Reform, og har ikke kommentarer til departementets konklusjon.

Komiteen viser til oppslag i VG 3. juli 2012 hvor det fremkom at tilskudd på 279 mill. kroner ble utelatt da BLD skulle innrapportere utbetalinger for 2011. Komiteen mener disse tilskuddene burde vært omtalt i svarbrevet med en eventuell begrunnelse for hvorfor tilskuddene ikke var relevante i forhold til det arbeidet komiteen var i gang med, jf. brev av 22. mars 2012 fra statsråd Kristin Halvorsen hvor samtlige tilskuddordninger er listet opp.

Finansdepartementet har i sitt brev til komiteen av 21. mars 2012 gitt en oversikt og redegjørelse over bestemmelser i økonomiregelverket, bevilgningsreglementet og forvaltningsloven som har betydning for tilskuddsforvaltningen. Det vises til at bevilgningsreglementet og forvaltningsloven er fastsatt av Stortinget. Økonomiregelverket derimot er forvaltningens eget regelverk, og det er i utgangspunktet forvaltningens eget ansvar å sørge for at regelverket etterleves. Etter finansministerens syn kan Stortinget ha grunnlag for å påpeke manglende etterlevelse av økonomiregelverket dersom dette samtidig har ført til manglende oppfølging av Stortingets vedtak og forutsetninger. Det gjøres også rede for at Direktoratet for økonomiforvaltning er gitt ansvar å forvalte økonomiregelverket, samt veilede forvaltningen og drive opplæring mv.

Når det gjelder Finansdepartementets egen tilskuddsforvaltning begrenser denne seg til én tilskuddsordning.

Komiteen viser til at Finansdepartementet har et overordnet ansvar for det regelverk som ligger til grunn for tilskuddsforvaltningen, men at departementet ikke har noe kontroll- eller oppfølgingsansvar overfor det enkelte departement. Komiteen har ikke vesentlige merknader til det gjeldende regelverk.

Komiteen viser til at Finansdepartementet selv forvalter én tilskuddsordning – som fordeles likt til organisasjonene Europabevegelsen og Nei til EU, samt én ordning som ligner på en tilskuddsordning. Komiteenhar ingen kommentar til departementets forvaltning av disse.

Komiteen har også merket seg at Finansdepartementet i tildelingsbrevet for 2012 har gitt DFØ i oppdrag å kartlegge og analysere kompetansesituasjonen i staten blant annet på tilskuddsområdet. Formålet med analysen er å avdekke behov for kompetanseheving og legge grunnlaget for å prioritere mellom ulike kompetansetiltak. Komiteen er tilfreds med initiativet.

Fiskeri- og kystdepartementet har i brev av 18. april 2012 gjort rede for sin tilskuddsforvaltning. Statsråden uttaler at departementets håndtering samlet sett er innenfor de rammer som lov- og regelverk setter. Departementet forvaltet tilskudd for om lag 131 mill. kroner i 2011. I tillegg kommer tilskudd som forvaltes av tilknyttede virksomheter og andre.

Det er utarbeidet retningslinjer for de ulike tilskuddspostene, og departementet har en egen tilskuddshåndbok som nå er under revidering. Departementet mener at bruken av poster på statsbudsjettet er innenfor regelverket, men tar sikte på å rendyrke post-bruken. Det kommer videre frem at både politisk ledelse og embetsverket i departementet har stor oppmerksomhet på habilitetsspørsmålet, og Lovavdelingen har vurdert statsrådens habilitet kort tid etter at hun tiltrådte.

Departementet tar sikte på å forbedre sin tilskuddsforvaltning, og varsler blant annet at de vil tydeliggjøre kunngjøringen av tilskudd på departementets nettside og gjennomgå tilskuddspostene for å vurdere innretning mv.

Komiteen viser til at undersøkelsene ikke har avdekket vesentlige feil eller mangler i forvaltningen av tilskuddsordninger under Fiskeri- og kystdepartementet, men finner grunn til å peke på at gjennomgangen har medført at departementet vil endre sin praktisering på flere områder. Komiteen har merket seg at det er stilt spørsmål ved om deler av virksomheten knyttet til tilskuddsordningene har rett postering og at departementet vil følge dette opp. Komiteen er enig med departementet i at postering av evaluering og utredning ikke bør ligge som tilskudd.

Komiteen har videre merket seg at departementet etter komiteensundersøkelser vil vurdere ytterligere tiltak for å forbedre tilskuddsforvaltningen ved å klargjøre mål, tildelingskriterier, kunngjøring og føringen i statsregnskapet.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har svart i brev av 13. april 2012. Departementet har utarbeidet en egen instruks for økonomiforvaltningen i departementet. I 2011 forvaltet departementet totalt 19 tilskuddsordninger på 70-poster. I de aller fleste tilfeller var tilskuddsmottaker omtalt i budsjettproposisjonen, slik at bevilgningene anses som øremerkede og uten krav til utlysning.

Departementet opplyser at gjennomgangen har vist at det kunne vært mer fokus på kunngjøring for noen enkeltprosjekter. Fire konkrete prosjekter nevnes.

Statsråden konkluderer med at departementet har gode rutiner for behandling av tilskuddssaker og vil være åpen for at etterlevelsen av regelverket kan forbedres, samt sikre større grad av åpenhet og likebehandling. Redegjørelsen omtaler ikke hvordan departementet praktiserer forvaltningslovens bestemmelser om habilitet.

Komiteen har merket seg at departementet i stor grad forvalter tilskuddsordninger som er godt beskrevet i statsbudsjettet. Det er imidlertid enkelte tilskuddsordninger som faller utenfor det som er klart beskrevet i statsbudsjettet, og departementet peker på at disse ordningene kunne vært bedre utlyst. Komiteendeler departementets syn og legger til grunn at departementet gjennomfører nødvendige endringer som følge av komiteens undersøkelser.

Forsvarsdepartementet har i brev til komiteen av 18. april 2012 gjort rede for sin gjennomgang av tilskuddsforvaltning i 2011. Departementet har egne retningslinjer som fastlegger hvordan tilskuddene skal forvaltes. Disse er siste gang oppdatert i 2011. Departementet forvaltet i 2011 tilskudd for ca. 78 mill. kroner.

Departementet uttaler at i de i 2011 ikke har funnet det nødvendig å stille spørsmål ved habilitet i tilknytning til tilskuddstildelingene. Departementet opplyser imidlertid at de grunnet forsvarsministerens tidligere tilknytning til NUPI, vil be Justisdepartementets lovavdeling om en vurdering av statsrådens habilitet i saker som kan berøre NUPI. Departementet vil ikke foreta noen tildelinger til NUPI før en slik vurdering foreligger.

Departementet sier i brevet at de mener tilskuddsforvaltningen i hovedsak ivaretar kravene i økonomiregelverket og bevilgningsreglementet. Noen forbedringspunkter nevnes:

  • Ikke alle tilskudd har vært utlyst, men departementet uttaler at tilskuddene anses å være godt kjent blant potensielle mottakere. Departementet vil imidlertid sørge for mer systematisk utlysning av tilskuddene.

  • Videre vil departementet flytte tilskuddsmidler, slik at postbruken blir mer korrekt. Det kommer også frem at departementet arbeider med å etablere et helhetlig internkontrollsystem for departementets tilskuddsforvaltning, noe som også innebærer oppdatering av eksisterende rutiner og retningslinjer.

Komiteenhar merket seg at Forsvarsdepartementet mener at de rutiner og retningslinjer som departementet har etablert, i hovedsak ivaretar kravene i økonomiregelverket og bevilgningsreglementet, men at det likevel er behov for ytterligere forbedringer særlig rundt de mindre ordningene. Gjennomgangen som departementet har gjort i forbindelse med komiteens undersøkelser, har vist at enkelte tilskudd kan kunngjøres bedre og at dokumentasjon, kontroll og oppfølgning kan bli bedre. På denne bakgrunn har Forsvarsdepartementet igangsatt et arbeid med å lage et helhetlig internkontrollsystem, hvilket komiteen mener er et viktig tiltak.

Komiteen har også merket seg at Forsvarsdepartementet har bedt om en nærmere vurdering av habilitetsspørsmål knyttet til tildelinger til NUPI som følge av daværende forsvarsministers tidligere tilknytning til instituttet og at departementet ikke vil foreta noen ytterligere tildelinger før en slik vurdering foreligger. Komiteenviser til at denne problemstillingen ikke lenger er relevant etter statsrådsskifte i departementet, men understreker at slike vurderinger skal foretas i forkant av tildelinger og at en må forvente at ansvarlige statsråder er bevisstte på habilitetsutfordringer, også knyttet til tilskuddssaker.

Helse- og omsorgsdepartementet har i brev av 11. april 2012 gjort rede for sin tilskuddsforvaltning. Det opplyses at det meste av forvaltningen er delegert til underliggende etater. Tilskuddene som forvaltes av departementet er i hovedsak ordninger hvor tilskuddsmottaker fremkommer av budsjettproposisjonen på en slik måte at tilskuddene må anses som øremerket. Det er etablert kunngjøringsordninger og regelverk for ordningene som ikke er øremerket.

I brevet gjøres det rede for at gjennomgangen av tilskuddsforvaltningen i 2011 ikke har avdekket uregelmessigheter når det gjelder tildelingskriterier, utlysning eller habilitet. Departementet presiserer at det vil fortsette arbeidet med å sikre at det ikke ytes tilskudd over driftsposter, og at tilskuddsposter ikke inneholder driftsmidler.

Komiteen viser til oppslag i VG 9. mai 2012 hvor det fremkommer at Kari Henriksen arbeidet for nettverket «Barns Beste» og søkte om midler til nettverket fra Helse- og omsorgsdepartementet rett før hun byttet jobb og ble statssekretær i samme departement. I Henriksens periode som statssekretær ble støtten til Barns Beste mangedoblet. Fra 2007 til 2010 økte støtten fra 1 mill. kroner til 5,5 mill. kroner. I avisreportasjen fremkommer det at Henriksen var en pådriver for å utvide mandatet for å få større tilskudd. Høsten 2008 vedtok departementet at Barns Beste skulle få et bredere mandat og en ekstrabevilgning på 1 mill. kroner. Ifølge VG opplyser departementet på sin side at:

«bevilgningene ble ikke avgjort eller saksforberedt av daværende statssekretær Kari Henriksen. Departementet kan ikke se at forholdet blir rammet av habilitetsreglene i forvaltningsloven».

Komiteenunderstreker at det er viktig å være rollebevisst når en forvalter politisk ansvar i et departement. Særlig viktig er det at beslutninger departementet fatter, ikke skal fremstå som motivert av annet enn fag og politikk. Komiteenhar merket seg at det var statssekretær Henriksen som selv overbrakte nyheten om departementets økte tilskudd til «Barns Beste». Komiteen legger imidlertid til grunn departementets forklaring på dette punkt og antar at Henriksen selv ikke deltok i beslutningsprosessen, til tross for at hun overførte det glade budskap til nettverket hun selv hadde arbeidet i. Komiteen ser imidlertid at slike forhold kan skape usikkerhet utad.

Komiteen har merket seg at departementet har gjennomført stikkprøvekontroll på tilskuddsordninger som ikke er relatert til kommunesektoren. Det er ikke funnet feil under denne undersøkelsen. Komiteenunderstreker at den ba om en fullstendig gjennomgang av departementets tilskuddsforvaltning. Basert på stikkprøvekontrollen kan en ikke konkludere med at det ikke er gjort feil, men undersøkelsen kan indikere at det ikke forekommer klare systematiske feil i tilskuddsforvaltningen.

Komiteen har videre merket seg at det er utarbeidet rutiner for utarbeiding av regelverk for alle tilskuddsordninger på departementets budsjett.

Departementet har i brev til komiteen av 13. april 2012 svart på komiteens spørsmål. Departementet har i 2011 tildelt om lag 250 mill. kroner i tilskudd, hvorav vel 70 mill. kroner har gått til private organisasjoner. Det opplyses at om lag 73 prosent av dette er unntatt fra økonomiregelverkets krav om kunngjøring. Tilskuddene som må kunngjøres blir offentlig utlyst, eller bekjentgjort ved informasjonsbrev til aktuelle mottakere. Statsråden uttaler i brevet at hun anser at departementets utlysningspraksis er i tråd med regelverket.

Det opplyses at departementet har flyttet tilskuddsbevilgninger fra driftsposter til tilskuddsposter fra og med 2012-budsjettet.

Gjennomgangen av tilskuddsforvaltningen i 2011 viste at alle tildelinger fra departementet ble gjort i brevs form på bakgrunn av mottatt skriftlig søknad. Det ble ikke avdekket tilfeller av inhabilitet.

Departementet opplyser at det vil ferdigstille arbeidet med overordnede retningslinjer for tilskuddsforvaltningen i justissektoren, og legge ut informasjon om departementets tilskuddsordninger på sine hjemmesider.

2. mai 2012 mottok komiteen et tilleggsbrev fra justisministeren der det kom frem at departementet hadde avdekket en ny sak i tilknytning til departementets tilskuddsforvaltning. Statsråden informerte om at det var blitt klart at departementet i en årrekke hadde kjøpt annonseplass hos diverse private organisasjoner for å markedsføre redningstjenesten. Det ble opplyst at beslutningen om valg av organisasjoner var tatt på administrativt nivå i departementet og enkelte ganger i samråd med Hovedredningssentralen. Utgiftene til dette var belastet kapittel 455 Redningstjenesten, post 1 Driftsutgifter. I 2011 var det utbetalt til sammen 895 000 kroner til i alt ni organisasjoner. Disse utbetalingene var ikke oppgitt på den oversikten departementet tidligere hadde sendt komiteen.

Videre opplyste statsråden i brevet:

«Etter en foreløpig vurdering av saken mener jeg at kjøp av denne typen annonseplass hos private organisasjoner har mer preg av å være støtte til organisasjonene fremfor markedsføring av redningstjenesten. Støtten skulle følgelig ha vært gitt på en tilskuddspost og håndtert i tråd med tilskuddsregelverket, herunder kunngjort. Det kan også stilles spørsmål om støtten til de mottakende organisasjonene kan forsvares ut i fra et redningsfaglig perspektiv. (...)

I forbindelse med en gjennomgang av disse konkrete utbetalingene har det blitt avdekket forhold som krever videre oppfølging i departementet, herunder behov for justeringer av departementets egne kontrollrutiner for utbetalinger. Det vil jeg følge opp raskt. Alle kjøp av denne typen annonseplass er stoppet med umiddelbar virkning.»

Komiteen viser til at Justis- og beredskapsdepartementets gjennomgang av tilskuddsforvaltningen ikke har avdekket noen vesentlige avvik. For to av departementets tilskuddsordninger kan det imidlertid stilles spørsmål ved om kunngjøringspraksisen har vært tilstrekkelig med hensyn til prinsipper om transparens og likebehandling. Departementet opplyser at alle tilskuddsordninger der det er mulig å søke om midler, i fremtiden vil bli lyst ut. I tillegg vil departementet ferdigstille overordnede retningslinjer. Komiteenviser til at mangelen på overordnede retningslinjer ble påtalt av Riksrevisjonen i 2010. Komiteen mener det er viktig at Riksrevisjonens påpekninger følges raskt opp og mener det er vanskelig å forstå at slik oppfølging skal ta mer enn ett år.

Komiteen viser til brev av 2. mai 2012 fra statsråden hvor komiteen ble orientert om en ny sak som dukket opp i tilknytning til departementets tilskuddsforvaltning. Her fremkom det at departementet i flere år har kjøpt annonseplass for redningstjenesten som har mer preg av å være støtte til disse organisasjonene enn markedsføring. Følgelig skulle disse utbetalingene vært utlyst og håndtert i tråd med tilskuddsregelverket.

Komiteen deler statsrådens syn på utbetalingene og er enig i at dette fremstår mer som tilskudd enn som kjøp av annonseplass. Komiteen registrerer at praksisen har vært gjennomført over en periode på flere år og at den ikke er avdekket av departementets egne kontrollrutiner, men på bakgrunn av tips fra en privatperson. Komiteen stiller seg uforstående til at denne praksisen kan ha pågått over tid uten at dette er oppdaget. Komiteen mener saken gir grunnlag for bekymring og er enig i at det er behov for en grundig gjennomgang av departementets praksis.

Komiteen viser til at statsråden handlet raskt da feilen ble oppdaget og regner med at rutinene i departementet endres som følge av denne saken.

Departementet har i brev til komiteen av 17. april 2012 gjort rede for sin tilskuddsforvaltning. Departementet forvalter tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, samt tilskudd til regional utvikling til fylkeskommuner. Dette fordeles etter bestemte kriterier. Utover dette forvalter departementet noen mindre tilskuddsordninger og gir noen enkelttilskudd.

Statsråden uttaler at forvaltningen av tilskudd i 2011 etter hennes oppfatning har vært i tråd med økonomiregelverket, god forvaltningsskikk og departementets generelle rutiner for saksbehandling. Det opplyses at det er stor oppmerksomhet på habilitet i saksbehandlingen og at både embetsverket og politisk ledelse orienteres/kurses om dette. Det opplyses at det kan forekomme tilfeller der det er usikkert om et prosjekt er en anskaffelse eller et tilskudd. Departementet legger til grunn at i slike tilfeller er det viktig å ivareta de grunnleggende prinsippene om likebehandling og konkurranse.

Statsråden gjør i brevet særlig rede for prosjektet «Kulturbasert entreprenørskap» i regi av Lærdal kommune som mottok tilskudd som en del av departementets bolyst-satsing i 2011. Statsrådens mann var på dette tidspunktet varaordfører i kommunen, og media har fokusert på statsrådens habilitet.

Statsråden gjør rede for at hennes mann ikke var direkte involvert i prosjektet, og at han heller ikke hadde noen fordel av tildelingen. Totalt fikk 44 prosjekter støtte fra bolyst-satsingen, og statsråden anså ikke at det forelå noe habilitetsproblem.

Komiteen sendte 26. april 2012 brev til kommunal- og regionalministeren med oppfølgingsspørsmål vedrørende bolyst-satsingen. Komiteen anførte at dersom man sammenstilte en oversikt over kommuner som mottok bolyst-midler i valgkampen i 2011, med partitilhørigheten til ordførerne i disse kommunene, ville man finne at «rød-grønne» kommuner er overrepresentert. Komiteen ba om å få opplyst hvor mange søknader som kom inn i 2011 og hvilke kriterier som ble vektlagt ved tildelingen.

Departementet svarte i brev av 3. mai 2012. I svaret ble det lagt frem tall som viste at kommuner med ordførere fra regjeringspartiene ikke var overrepresentert blant mottakere av midler fra bolyst-satsingen. Departementet opplyste videre at det var kommet inn 183 søknader og at tildelingskriteriene som ble oppgitt i utlysningen, ble fulgt ved behandlingen av søknadene.

Komiteen viser til Kommunal- og regionaldepartementets redegjørelse om tilskuddsforvaltningen. Ifølge statsråden har forvaltningen av tilskuddene vært i tråd med økonomiregelverket og departementets generelle rutiner for saksbehandling.

Komiteenhar merket seg at det forekommer tilfeller der det er usikkert om et prosjekt er en anskaffelse eller et tilskudd. Komiteenhar vanskelig for å se at dette skal utgjøre et reelt problem og forventer at departementet for fremtiden klargjør forskjellen på anskaffelse og tilskudd, og innretter seg etter relevant regelverk.

Komiteen har også merket seg at det har vært foretatt feilposteringer av tilskudd og legger til grunn at dette vil bli rettet opp.

Komiteen vil videre understreke at hovedregelen om kunngjøring av søkbare tilskuddsmidler skal følges og at unntakene utelukkende benyttes når det er et faktisk og reelt behov for unntak basert på en konkret vurdering.

Komiteenviser til at statsråden også ga en særskilt redegjørelse for prosjektet Kulturbasert entreprenørskap i regi av Lærdal kommune. Bakgrunnen er at statsrådens ektemann var på dette tidspunkt varaordfører og det har blitt stilt spørsmål ved statsrådens habilitet i den forbindelse. Komiteen er, basert på statsrådens forklaring, enig i at det ikke foreligger inhabilitet i denne saken.

Kulturdepartementet har i brev til komiteen av 13. april 2012 gjort rede for sin tilskuddsforvaltning. Departementets tilskuddsbevilgninger i 2011 utgjorde om lag 5,7 mrd. kroner. Det meste av dette er øremerkede tilskudd der mottakere er navngitt i budsjettproposisjonen. Noe av dette forvaltes av underliggende virksomheter.

Departementet oppgir at det i 2011 ble bevilget om lag 30 mill. kroner fra fire ulike poster til formål som ikke var øremerket i budsjettproposisjonen. Disse midlene er ifølge departementet godt kjent blant aktuelle målgrupper, og forvaltningen er innenfor det rom for skjønn som økonomiregelverket gir tilskuddsforvalter.

Departementet har en stor og variert tilskuddsportefølje, og i forbindelse med iverksetting av nytt økonomiregelverk i 1996 ble det innført et differensiert styrings- og kontrollsystem for tilskuddsforvaltningen. Dette ble lagt frem for Stortinget i budsjettproposisjonen. I 2008 ba departementet det daværende Senter for statlig økonomistyring (som i dag heter Direktoratet for økonomiforvaltning) om å evaluere det administrative opplegget for tilskuddsforvaltningen og komme med forslag til eventuelle endringer. Rapporten forelå i 2009 og ble omtalt i budsjettproposisjonen samme høst.

Resultatet av disse prosessene er at departementet har fastsatt nye rutiner for forvaltning av tilskudd fra og med budsjetterminen 2011.

Komiteen sendte 26. april 2012 brev til kulturministeren og ba om en redegjørelse for tilskudd til Nynorsk kultursentrum til arbeidet med Språkåret 2013. Departementet svarte i brev av 27. april og opplyste at Stortinget var informert om denne satsingen allerede i St.meld. nr. 48 (2002–2003). Saken er også senere omtalt i forbindelse med behandlingen av departementets budsjett og i regjeringens språkmelding fra 2008 (St.meld. nr. 35 (2007–2008)). Tilskuddet på 578 000 kroner i 2011 ble dekket av midler som var avsatt til oppfølging av St. meld. nr. 35 (2007–2008), og Nynorsk kultursentrum og departementet har samarbeidet om oppfølging av prosjektet.

Komiteen viser til at Kulturdepartementets gjennomgang av tilskuddsbevilgninger i hovedsak forvaltes på en god måte, men at det er rom for enkelte forbedringer.

Komiteen viser til at det ofte vil være aktuelle søkere på slike midler som departementet ikke fra før kjenner til. At departementet mener ordningene er godt kjent for aktuelle søkere, er ikke alene et tilfredsstillende kriterium for å benytte seg av unntaksbestemmelsene. Det må fremstå som klart at alle som kan søke er kjent med ordningen. Komiteen vil derfor understreke behovet for å følge regelverkets hovedregel om offentlig kunngjøring av aktuelle tilskuddsmidler. Unntaksbestemmelsene skal kun benyttes der det er et reelt behov for det etter en konkret vurdering.

Komiteener tilfreds med at departementet på eget initiativ før kontrollsaken startet, hadde gjennomført et omfattende arbeid for å bedre egne rutiner i tilskuddsforvaltningen.

Kunnskapsdepartementet har i brev av 19. april 2012 gjort rede for tilskuddsforvaltningen på departementets ansvarsområder. Det kommer frem at det for de fleste av de 78 tilskuddsordningene på departementets budsjett for 2011 er fastsatt retningslinjer for forvaltningen. Det arbeides med å fastsette retningslinjer for samtlige tilskuddsordninger. Det kommer frem at departementet har rutiner for håndtering av habilitetsspørsmål, og at settestatsråd oppnevnes dersom statsråden vurderes å være inhabil.

Kunnskapsdepartementet har en omfattende tilskuddsportefølje, og det ble i 2011 bevilget mer enn 12 mrd. kroner over 70-poster. Utover tilskudd til EUs rammeprogrammer og stipendier mv. er de største mottakere private skoler av ulike typer, og studentsamskipnader. Det gjøres rede for at departementet gjennom året mottar en rekke søknader om tilskudd og har dialog med relevante mottakere. Departementet vurderer om sentrale aktører er kjent med at det er mulig å søke departementet om midler. Generelt vurderer departementet om tilskuddsforvaltningen ivaretar kravene i økonomiregelverket, bevilgningsreglementet og forvaltningsloven. Det opplyses at det vil legges vekt på kunngjøringspraksis fremover, og at departementet vil gjennomgå rutinene for omtale av tilskuddsmottakere i budsjettproposisjonen og vurdere mer utfyllende informasjon i rapporteringsdelen.

Komiteen sendte 26. april 2012 brev til Kunnskapsdepartementet og stilte enkelte oppfølgingsspørsmål. Komiteen ba blant annet om en redegjørelse for departementets støtte til det såkalte Pøbelprosjektet. Prosjektet fikk 1 mill. kroner i støtte fra departementet i 2011.

I svarbrevet av 14. mai vises det til at Pøbelprosjektet søkte om 2,5 mill. kroner i støtte for 2010. Departementet innvilget 1 mill. kroner i støtte, og informerte samtidig om at en tok sikte på å videreføre støtten i 2011. Tilskuddet for 2011 ble tildelt under henvisning til søknad for 2010.

Komiteen stilte også spørsmål om tilskudd til Kvinneuniversitetet Norden, der det gjennom media var blitt opplyst at departementet hadde gitt 500 000 kroner til oppstarten – uten at det forelå en søknad om midler. Departementet opplyste at Kvinneuniversitetet Norden i februar 2011 søkte om en fast post på statsbudsjettet, med et beløp på 3,05 mill. kroner det første året og 6,1 mill. kroner de påfølgende år. Det ble besluttet å gi et engangstilskudd i 2011, på 1 mill. kroner. Departementet viser til at Kvinneuniversitetet Norden er en videreføring av prinsippene bak Stiftelsen Kvinneuniversitetet som fikk støtte fra departementet i årene 1986–2008. Departementet opplyser at det ikke så det nødvendig å lyse ut midlene da Kvinneuniversitetet Norden ble ansett for å være den eneste aktuelle mottaker. I budsjettet for 2013 vil imidlertid departementet vurdere å sette av egne midler til feministisk forskning, som aktuelle miljøer kan søke på.

Komiteen viser til statsrådens brev av 14. mai 2012 hvor det redegjøres for tildelinger av tilskudd til Kvinneuniversitetet Norden, herunder hvorfor tilskuddene ikke ble offentlig kunngjort. Saksbehandlingen i saken må også anses for å være av meget spesiell karakter, hvor tidligere statsråd Tora Aasland drev brevkorrespondanse av privat karakter med initiativtakeren – ifølge Verdens Gang. Det ble via media skapt et inntrykk av at statsrådens handlemåte var irregulær og at det var sterke bånd mellom søker og statsråden.

I brev til komiteen fra kunnskapsminister Kristin Halvorsen 14. mai 2012 fremkommer det at Kvinneuniversitetet i Norden ble ansett å være den eneste aktuelle tilskuddsmottaker. På bakgrunn av de spørsmål saken har reist, vil Kunnskapsdepartementet i budsjettet for 2013 vurdere om det skal settes av egne midler til feministisk forskning som aktuelle miljøer, herunder Kvinneuniversitetet Norden, kan søke på.

Komiteenunderstreker viktigheten av at tilskuddsforvaltningen skjer innenfor rammen av gjeldende regelverk og at en statsråds korrespondanse med en person, organisasjon eller institusjon skal være som statsråd. Private brev, e-poster eller lignende fra statsråder til stønadssøkere som omhandler omsøkte midler eller bakgrunnen for søknad om midler, bør ikke forekomme.

Komiteenviser til at statsråden i sitt svar til komiteen peker på at det også for enkelte andre tilskudd kun er én aktuell stønadsmottaker. Komiteen mener det i slike tilfeller er påkrevd at stønadsmottaker nevnes i budsjettproposisjonen. Komiteen mener det ikke er rom for en ordning hvor tilskuddsordningen omtales som om flere kan være aktuelle stønadsmottakere, dersom departementet fra før mener det kun er én aktuell mottaker. Komiteenber om at dette følges nøye opp.

Komiteen viser til at Kunnskapsdepartementet selv anser at forvaltningen av tilskuddsordningene er i henhold til kravene i økonomiregelverket, bevilgningsreglementet og forvaltningsloven. Komiteendeler i hovedsak dette syn, men merker seg at departementet i stor grad benytter seg av regelverkets unntaksbestemmelser. Komiteen mener det er viktig å understreke at det i enkelte tilfeller vil være aktuelle søkere som departementet ikke er kjent med. Så lenge tilskuddene ikke er øremerket, mener komiteen hovedregelen skal benyttes. Unntaksbestemmelsene skal bare benyttes i tilfeller hvor det anses som viktig og etter en konkret vurdering.

Komiteenhar merket seg at departementet legger opp til en bedre og mer hensiktsmessig kunngjøring av tilskuddene for å forbedre tilskuddsforvaltningen. Dette er tiltak komiteen mener er viktige og riktige. Komiteen merker seg imidlertid at statsråden i brevet til komiteen bare vil følge hovedregelen om kunngjøring av tilskudd der det er behov for det. Komiteenmener statsråden skal følge hovedregelen, og kun benytte unntakene der det er behov for det etter en konkret vurdering.

Landbruks- og matdepartementet har i brev til komiteen av 13. april 2012 gjort rede for sin tilskuddsforvaltning. Det opplyses at departementet selv forvalter 0,5 prosent av de totale tilskuddsmidlene. Det konkluderes med at forvaltningen i all hovedsak er god og at tilskuddsmidler blir kunngjort, ført på korrekte poster og at forvaltningslovens bestemmelser om habilitet blir fulgt.

Departementet opplyser at det vil foreta en generell gjennomgang av kunngjøringspraksis for de ulike tilskuddsordningene. Det vil også bli tilstrebet å omtale tilskuddene bedre i budsjettproposisjonen, og blant annet vurdere om flere tilskuddsmottakere skal navngis i proposisjonen. Departementet vil også sørge for en bedre og mer aktiv bruk av departementets nettsider for å gi informasjon til potensielle søkere.

Komiteen viser til at Landbruks- og matdepartementet vurderer tilskuddsforvaltningen som i hovedtrekk bra, men at gjennomgangen viser at departementet har enkelte punkter som bør forbedres. De mest aktuelle forbedringspunktene vurderes å være bedre kunngjøring av tilskuddene blant annet på nettsidene til departementet og i større grad å omtale tilskuddene i budsjettproposisjonen og navngi tilskuddsmottakerne. Komiteen er enig med departementet i dette.

Miljøverndepartementet har i brev av 20. april 2012 svart på komiteens henvendelse. Det opplyses at departementet selv forvaltet tilskudd for vel 194 mill. kroner i 2011. Da økonomiregelverket ble revidert i 1996, startet departementet en prosess med å etablere regler for tilskuddsordningene, og dette var på plass i de fleste tilfeller ved årtusenskiftet. Det kommer videre frem at departementet i 2005 la frem noen typiske tilskuddsordninger for Justisdepartementets lovavdeling, med det resultat at enkelte tilskuddsregler ble ansett som forskrifter.

Miljøverndepartementet har siden 1974 kunngjort sine tilskuddsordninger i et rundskriv, som også er tilgjengelig på departementets nettsider. Det opplyses at en sum på 5,1 mill. kroner ikke ble utlyst, men tildelt etter søknad.

Komiteen viser til at Miljøverndepartementets egen gjennomgang ikke har avdekket noe prinsipielt nytt i forhold til det som har vært kjent fra blant annet Riksrevisjonens gjennomgang av tilskuddsforvaltningen i departementet. I svarbrevet til komiteen opplyser departementet at det så langt det er mulig tar sikte på å rette opp de forhold som Riksrevisjonen pekte på i statsbudsjettet for 2013.

Komiteenhar merket seg at tilskuddsforvaltningen generelt er god, men at et mindre beløp på 5,1 mill. kroner ikke er kunngjort på vanlig måte. Komiteen legger til grunn at dette er en feil og at tilsvarende tilskudd vil bli kunngjort som søkbare tilskuddsmidler fra 2013.

Nærings- og handelsdepartementet har svart på komiteens spørsmål i brev av 18. april 2012. Det kommer frem at departementet selv forvaltet tilskudd for 760 mill. kroner i 2011. Samtlige gikk til mottakere som var navngitt i budsjettproposisjonen. Det er utarbeidet interne tilskuddsregler for hver ordning. Departementet opplyser at gjennomgangen viser at det ikke har vært vesentlige avvik i forvaltningen i 2011.

Det er blitt utbetalt noe støtte fra 21-posten på departementets egen budsjettpost. Ifølge departementet kan noe av dette karakteriseres som tilskudd, og det vil bli vurdert å opprette en ny 70-post for å skille bedre mellom anskaffelser og tilskudd.

Komiteen viser til at mottakere av tilskudd fra Nærings- og handelsdepartementet er navngitt i budsjettproposisjonen. Likevel skriver departementet at det er gitt tilskudd fra departementets post 21, spesielle driftsutgifter. Komiteen har merket seg at departementet mener det kan skyldes en sammenblanding av hva som er tilskudd og hva som er anskaffelse. Komiteen kan vanskelig se at det skal være utfordrende å skille mellom kjøp av varer/tjenester og tilskudd, og legger til grunn at departementet rydder opp i sin egen praksis på dette området.

Komiteenhar videre merket seg at andelen rene tilskudd fra posten beløper seg til 15,2 mill. kroner og ble utdelt til 24 enkeltsaker. Det er ikke kunngjort mulighet for å søke på midler fra departementet ut over det som fremkommer i budsjettproposisjonen. Komiteen vil understreke behovet for å rydde opp i denne praksisen, slik at alle aktuelle kandidater til støtte får anledning til å søke om midler. Det vil være en utfordring dersom støtten deles ut i forbindelse med politiske markeringer eller lignende. Åpenhet og notoritet i tildelingsprosessen er avgjørende for tilliten til systemet. Komiteenlegger til grunn at disse forholdene rettes opp uten videre opphold.

Olje- og energidepartementet har i brev av 18. april 2012 gjort rede for sin tilskuddsforvaltning. Det konkluderes med at forvaltningen er i overensstemmelse med regelverket.

Departementet har delegert det meste av tilskuddsforvaltningen til underliggende virksomheter. Selv tildeler departementet enkeltstående tilskudd til mottakere som navngis i budsjettproposisjonen. Relevant regelverk anses å være fulgt. Det opplyses at departementet har foretatt en gjennomgang av budsjetteringen av tilskudd under ulike postgrupper i budsjettet for å få dette mer i overensstemmelse med bevilgningsreglementet. Dette har resultert i en del endringer som ble innarbeidet i statsbudsjettet for 2012. Departementet vil fortsette arbeidet med å forbedre forvaltningen av tilskudd.

Komiteen viser til at hovedinntrykket av forvaltningen av tilskudd under OED er god, men at det er mulig med ytterligere forbedringer for å sikre tilstrekkelig utlysning av tilskuddsordninger og mer presise beskrivelser i budsjettproposisjonen. Komiteen understreker at det er hovedregelen om utlysning som skal være førende for tilskuddsforvaltningen og at unntaksbestemmelsene bare skal benyttes der det er behov for det etter en konkret vurdering.

Samferdselsdepartementet har i brev av 18. april 2012 gjort rede for sin tilskuddsforvaltning. Det opplyses at forvaltningen er i samsvar med bevilgningsreglementet, økonomiregelverket og forvaltningsloven.

Departementet har foretatt en gjennomgang av utbetalinger på andre poster og har identifisert utbetalinger som kan karakteriseres som tilskudd. To slike tilfeller er omtalt, og departementet vil vurdere posteringen. Departementet vil også vurdere behovet for å forbedre sin kompetanse på tilskuddsforvaltning.

Komiteen viser til at så langt Samferdselsdepartementet kan se, er departementets tilskuddsforvaltning i samsvar med dette regelverket. Likevel vil departementet løpende vurdere muligheter for ytterligere forbedringer av forvaltningen av tilskuddsordningene. Komiteen merker seg at dette vil bli fulgt opp videre.

Utenriksdepartementet har i brev av 13. april 2012 gjort rede for sin tilskuddsforvaltning. Departementet har en omfattende tilskuddsportefølje, som går til inn- og utland. 2 000 nye tilskuddsavtaler ble inngått i 2011.

Komiteen vedtok 17. april 2012 å skille ut som egen sak utenriksministerens behandling av tilskudd til Senter for nordområdelogistikk, jf. Innst. 302 S (2011–2012). Dette omhandles derfor ikke i den foreliggende innstillingen.

Det opplyses at departementets interne rutiner og systemer for tilskuddsforvaltning er vesentlig forbedret gjennom utarbeidelse av enhetlige systemer, rutiner og retningslinjer. En egen tilskuddsforvaltningsenhet er opprettet, og denne er gitt overordnet ansvar for departementets system på dette området. Det er utarbeidet håndbøker, felles elektronisk verktøy og internt regelverk. En sentral kontrollenhet ble etablert i 2007, direkte underlagt utenriksråden.

Departementet gjør rede for at arbeidet med tilskuddsforvaltningen er en kontinuerlig prosess og lister opp en rekke planlagte prosesser og tiltak for forbedringer, herunder planer om en egen portal på departementets nettsider.

Komiteen sendte 26. april 2012 brev med oppfølgingsspørsmål, og departementet svarte i brev av 3. mai. I svaret ble det gjort rede for tilskuddene som var gitt under ordningen «Utenrikspolitisk ordskifte» og under «Refleks»-prosjektet. Det ble også gitt opplysninger om praksis med hensyn til publisering av alle bistandsprosjekter på ambassadenes nettsider. Departementet har åpnet for at dette kan gjøres, men gjør oppmerksom på at det kan være nødvendig å begrense publiseringen av slik informasjon i enkelte land. Komiteen stilte også spørsmål om departementets kunngjøringspraksis. Det opplyses at nåværende praksis anses som forsvarlig ut fra de utfordringene som ligger i internasjonal bistand, og at det ligger innenfor det skjønn som økonomiregelverket gir.

Komiteen viser til at Utenriksdepartementet har en svært stor tilskuddsportefølje. Dette fordrer gode interne rutiner og systemer. For å ivareta tilskuddsporteføljen har departementet opprettet en egen tilskuddsforvaltningsenhet. I tillegg er det utarbeidet håndbøker og felles elektronisk verktøy for håndteringen av tilskudd. Til å ivareta oppfølgingen er det etablert en egen sentral kontrollenhet, direkte underlagt utenriksråden.

Komiteenhar merket seg at redegjørelsen i brev av 13. april 2012 viser at enkelte tilskudd gis fra poster som ikke er ment brukt til tilskudd. Komiteenlegger til grunn at praksis på dette området blir rettet opp.

Komiteenviser til at det på utenriksfeltet er et omfattende tilskuddssystem og at det ble inngått 2 000 nye avtaler i 2012. Det gir i seg selv et bilde av viktigheten av å foreta en gjennomgang av tilskuddstildelingene. Komiteenregistrerer at departementet ikke har foretatt noen slik gjennomgang på tross av komiteensuttrykkelige anmodning om dette. Det er heller ikke gjennomført noen form for stikkprøvekontroll av tildelingene i 2011. Komiteen finner det lite tilfredsstillende og kritikkverdig at utenriksministeren og utviklingsministeren unnlater å gjennomføre en slik kontroll på tross av komiteens klare bestilling.

Komiteen vil på denne bakgrunn be Riksrevisjonen særlig nøye følge opp tilskuddsforvaltningen og konkrete tildelinger foretatt av Utenriksdepartementet.

Som ledd i behandlingen av saken ble det avholdt åpen kontrollhøring 1. oktober 2012. Følgende møtte til høring:

  • Finansminister Sigbjørn Johnsen

  • Tidligere finansminister Per-Kristian Foss

  • Midlertidig direktør for Direktoratet for økonomistyring Øystein Børmer

  • Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen

  • Tidligere barne- og familieminister Laila Dåvøy

  • Justis- og beredskapsminister Grete Faremo

  • Tidligere justisminister Odd Einar Dørum

Følgende problemstillinger ble lagt til grunn for høringen:

  • 1. Regelverket for behandling av tilskuddssaker er praktisert ulikt i ulike departementer, og mange departementer erkjenner å ha potensial for forbedring i praktiseringen av regelverket. Avklare hva som er bakgrunnen for dette og hva som eventuelt kan gjøres for å sikre større grad av likhet i departementenes behandling av tilskuddssaker.

  • 2. Det er avdekket feil i departementenes behandling av tilskuddssaker. Avklare om dette er systematiske feil som har pågått over lengre tid.

  • 3. Avklare om dagens regelverk er tilstrekkelig for å sikre forsvarlig behandling av tilskuddssaker i departementene og om habilitetsreglene praktiseres med tilstrekkelig varsomhet.

  • 4. Avklare hva som er gjort for å rette opp påpekte feil og svakheter i konkrete departementer, særlig med vekt på Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

  • 5. Avklare om kontrollsystemene for å hindre misbruk av offentlige midler er tilstrekkelige, og om det er konkrete tiltak som kan gjennomføres for å sikre bedre og mer effektiv kontroll. Dette kan sees i lys av at Justisdepartementet over 14 år har bevilget 4,3 mill. kroner til noe som ligner tilskudd, uten at dette er oppdaget. Avklare hvilke tiltak departementet har iverksatt som følge av dette.

  • 6. Avklare om rutiner og regler om journalføring følges godt nok opp og er i overensstemmelse med arkivlov og offentlighetslov. Avklare hvordan rutinene for oppfølging og journalføring i tilskuddssaker eventuelt er endret i departementene den senere tid.

  • 7. Lovrammene for god forvaltningsskikk og habilitet er diskutert i oppfølgingen av tilskuddssakene. Avklare om disse oppleves som tilstrekkelige og om det er rom for forbedringer på lovsiden.

Det ble tatt stenografisk referat fra høringen. Referatet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteengjennomførte en åpen kontrollhøring som ledd i sin oppfølging av saken. Både finansminister Sigbjørn Johnsen, barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen og justis- og beredskapsminister Grete Faremo ga gode innblikk i det arbeidet som er gjort i forbindelse med oppfølgingen av komiteens kontrollarbeid.

Formålet med høringen var i første rekke å gi komiteen mulighet til å undersøke om de tiltak som er igangsatt og delvis gjennomført, er tilstrekkelig for å gjenopprette tilliten til departementenes tilskuddsforvaltning. Komiteen er tilfreds med den gjennomgangen kontrollhøringen bidro til.

Komiteen finner grunn til å understreke viktigheten av det arbeidet som dels er gjort og dels fortsatt gjøres i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet for å sikre at fremtidige tildelinger av tilskudd fra departementet gjennomføres innenfor de rammene regelverket setter. Statsråden gjorde i kontrollhøringen rede for en rekke tiltak hvis mål var å gjenopprette tilliten til departementets tilskuddsforvaltning. Komiteen mener det er viktig at dette arbeidet gis høyeste prioritet og viser til at de tildelinger som utløste saken komiteen har til behandling, stammet nettopp fra BLD.

Komiteen er fornøyd med at statsråd Thorkildsen gjorde det klart for komiteen at hun skulle sikre at BLD for fremtiden var «ute av gråsonene» i regelverket.

Komiteen mener det er viktig og riktig at BLD har søkt råd fra DFØ, men registrerer at departementet bare har søkt råd hos denne ene institusjonen. Komiteen legger til grunn at BLD vil vurdere å søke råd og kompetanse også hos andre som kan bidra til å forbedre departementets praksis.

Komiteenkonstaterer at justis- og beredskapsminister Grete Faremo har gjennomført flere endringer i departementets rutiner for å hindre at en for fremtiden skal komme i en situasjon hvor enkeltmedarbeidere over tid kan gi penger til ulike formål gjennom «annonsekjøp». Statsråden forsikret komiteen om at de endringene som er innført vil hindre at dette skjer på nytt:

«Ja, jeg mener vi har forsterket kontrollen betydelig.»

Komiteenhar over tid vært opptatt av habilitet, og denne saken ble utløst blant annet med bakgrunn i tidligere statsråd Audun Lysbakkens inhabilitet ved en tilskuddstildeling i BLD under hans tid som statsråd.

Komiteenunderstreker behovet for at departementene og statsrådene er bevisste på inhabilitet som utfordring og er fornøyd med at statsråd Faremo under kontrollhøringen ga utrykk for at hun mener det er økt bevissthet rundt disse forholdene nå.

I kontrollhøringen ble det også tema om økonomiregelverket virket som et slags hinder mot å drive politikk i departementene. Statsråd Faremo svarte slik på den utfordringen:

«Jeg har ikke sett økonomireglementet som et hinder for å drive politikk».

Komiteen er tilfreds med at rammene regelverket setter, ikke oppfattes som et hinder for å drive politikk.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen jevnlig kontrollerer departementenes tilskuddsforvaltning. I forbindelse med regnskapsrevisjonen for 2010 kontrollerte Riksrevisjonen tilskuddsforvaltningen i 13 departementer. Til sammen 98 tilskuddsordninger ble gjennomgått, og det ble avdekket feil i 9 av 13 departementer. Komiteen viser til sine merknader i Innst. 211 S (2011–2012), jf. Dokument 1 (2011–2012). Komiteen mener det er viktig at Riksrevisjonen fortsetter å fokusere på departementenes tilskuddsforvaltning, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber Riksrevisjonen følge opp departementenes tilskuddsforvaltning i sine fremtidige revisjoner, særlig med sikte på å undersøke om de endringer som er forespeilet, har blitt gjennomført.»

Komiteen mottok våren 2011 en henvendelse fra en privatperson med anmodning om at Stortinget innledet riksrettssak mot tidligere barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken. I tillegg oversendte Økokrim til orientering to politianmeldelser rettet mot Lysbakken.

Komiteen mottok også en henvendelse fra en privatperson med anmodning om å innlede riksrettssak som i tillegg til tidligere statsråd Lysbakken, gjaldt statsminister Jens Stoltenberg, daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre, kunnskapsminister Kristin Halvorsen, tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland og statsråd Bård Vegard Solhjell (i egenskap av tidligere kunnskapsminister). Bakgrunnen for henvendelsen var blant annet at

«de tidligere og nåværende statsråder har begått korrupsjon ved å tildele midler til nære bekjente og personer med partitilhørighet med statsråden. De har brutt statens klare regler for tildeling av skattebetalernes penger ved ikke å utlyse flere av tildelingene offentlig slik at andre fikk anledning til å søke disse midlene. …»

Når det gjaldt statsministeren, ble det vist til at «han som regjeringssjef er ansvarlig for alt som regjeringsmedlemmene foretar seg. …»

I medhold av Stortingets forretningsorden § 14 nr. 9 er det kontroll- og konstitusjonskomiteen som behandler saker der Stortinget skal ta stilling til hvorvidt konstitusjonelt ansvar skal gjøres gjeldende. Komiteen er etter § 15 tredje ledd annet punktum gitt adgang til å vedta at en henvendelse ikke skal fremlegges for Stortinget når de forholdene henvendelsen omhandler, åpenbart ikke kan føre til ansvar.

På bakgrunn av vedtatte prosedyrer for komiteens behandling av slike henvendelser, ble henvendelsen forelagt statsministeren og de nåværende og tidligere regjeringsmedlemmene som ble nevnt i henvendelsen, til orientering og eventuell uttalelse. Komiteen orienterte om at henvendelsen ville bli behandlet som ledd i komiteens behandling av sak om departementenes tilskuddsforvaltning.

De personene som fremmet henvendelsene, fikk brev fra komiteen om at saken var forelagt de anmeldte for eventuell uttalelse og at henvendelsen ville bli behandlet som ledd i komiteens behandling av sak om departementenes tilskuddsforvaltning

Komiteen mottok ingen uttalelser fra de anmeldte.

Komiteen viser til at spørsmål om konstitusjonelt ansvar gjelder statsråders, stortingsrepresentanters og medlemmer av Høyesteretts strafferettslige ansvar for forhold i embetet, gjennom brudd på ansvarlighetsloven eller Grunnloven. Det konstitusjonelle ansvaret er en viktig del av det norske demokratiske system, men brukes i svært sjeldne og alvorlige tilfeller. Sist det ble tatt ut riksrettstiltale var i 1927.

Komiteen er tillagt ansvaret for å vurdere riksrettsanmeldelser. Komiteenhar i forbindelse med behandlingen av denne saken mottatt flere slike anmeldelser mot statsråd Lysbakken og hans håndtering av departementets tilskuddsforvaltning. Komiteen viser til at en av anmeldelsene også gjaldt flere statsråder. Komiteenhar rutinemessig varslet de aktuelle statsrådene og bedt om eventuelle kommentarer til anmeldelsene. Komiteen har ikke mottatt noen slike kommentarer.

Komiteen har gått gjennom sakene til de anmeldte og kan ikke finne grunnlag for å foreslå at Ansvarskommisjonen skal iverksette videre etterforskning i saken. Komiteen er derfor kommet til at anmeldelsene mot

  • tidligere statsråd Audun Lysbakken

  • statsminister Jens Stoltenberg

  • tidligere utenriksminister Jonas Gahr Støre

  • kunnskapsminister Kristin Halvorsen

  • tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland

  • tidligere kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell

for brudd på ansvarlighetsloven, eventuelt Grunnloven, henlegges i medhold av Stortingets forretningsorden § 15 tredje ledd annet punktum fordi de forhold anmeldelsene omhandler, åpenbart ikke kan føre til ansvar.

Komiteen har for øvrig ingen merknader og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

I

Stortinget ber Riksrevisjonen følge opp departementenes tilskuddsforvaltning i sine fremtidige revisjoner, særlig med sikte på å undersøke om de endringer som er forespeilet, har blitt gjennomført.

II

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om sak om departementenes tilskuddsforvaltning – vedlegges protokollen.

Det vises til oppslag i Dagbladet 25. januar d.å. om tilskudd gitt av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartement til selvforsvarskurs for jenter, samt en rekke andre oppslag om samme sak i dette og flere medier.

I Dagbladet 25. januar fremkommer det bl.a. at tilskuddsordningen ikke er utlyst og at departementet selv kontaktet to konkrete organisasjoner med sikte på å få delt ut tilskuddet. Dette reiser konkrete spørsmål knyttet til denne saken, men også spørsmål av mer prinsipiell karakter.

På bakgrunn av de opplysninger som er fremkommet i media, ønsker Kontroll- og konstitusjonskomiteen svar på følgende spørsmål:

  • 1. Hvilke retningslinjer følger departementet generelt i forbindelse med tildeling av midler fra ulike tilskuddsordninger administrert av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet? Det bes om at eventuelle generelle retningslinjer oversendes komiteen.

  • 2. På hvilken måte ble tilskuddsordningen for selvforsvarskurs for jenter bekjentgjort eller utlyst?

  • 3. Dersom ordningen ikke ble bekjentgjort eller utlyst, hva er hjemmelen for at slike tilskuddsordninger ikke skal utlyses og hvordan ivaretok departementet hensynet til likebehandling, etterrettelighet og god forvaltningsskikk ved tildelingen?

  • 4. Det er opplyst at departementet selv kontaktet to konkrete ˮmiljøerˮ hvorav det ene var en del av Sosialistisk Venstrepartis ungdomsorganisasjon og den andre var LLH Trondheim, hvor sentrale medlemmer av SU/SV var styrerepresentanter. Hva var utvelgelseskriteriene som ble lagt til grunn av departementet ved utvelgelsen av disse to ˮmiljøeneˮ?

  • 5. Hva er årsaken til organisasjonen ˮKIK – selvforsvar og grensesettingˮ og andre organisasjoner med kompetanse innenfor kvinner og selvforsvar ikke ble kontaktet av departementet i forbindelse med tildelingen av midler, til tross for at departementet bl.a. var gjort kjent med den kompetansen KIK har?

  • 6. Har statsråden eller noen i politisk ledelse i departementet vært i kontakt med noen av søkerorganisasjonene eller sentrale tillitsvalgte i disse og informert om ordningen i forkant av at søknader ble innlevert?

  • 7. Statssekretær Henriette Westhrin sa til VG nett 26. januar følgende: ˮDette har vært en normal prosess for tildeling av denne type midler, som er omtalt i statsbudsjettet for 2011.ˮ Kan statsråden bekrefte at det er normal prosess for tildeling av tilskudd til organisasjoner at det ikke legges opp til offentlighet rundt mulighetene for tildeling av offentlige midler til bestemte formål?

  • 8. Hvilke mål er satt for prosjektene og mottakerne av den offentlige støtten i denne konkrete saken og hvordan skal det rapporteres på målene?

Jeg viser til Kontroll- og konstitusjonskomiteens brev av 31. januar med spørsmål om Barne-, likestillings-, og inkluderingsdepartementets tilskuddsforvaltning. I brevet stilles det også spørsmål om tilskudd departementet har gitt til organisasjonen Jenteforsvaret, for gjennomføring av et prøveprosjekt i feministisk selvforsvar, og til et samarbeidsprosjekt mellom Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Sør-Trøndelag fylkeskommune og LLH Trøndelag, til forebygging av seksuell trakassering og seksuelle overgrep.

Nedenfor redegjør jeg for departementets behandling av denne saken. Gjennomgangen viser at prosessen i departementet, i forkant av tildelingen av tilskuddene, ikke ivaretok kravene i økonomiregelverket i tilstrekkelig grad. Bekjentgjøringen av tilskuddet skjedde på en slik måte at potensielle søkere ikke var kjent med muligheten for å søke tilskudd. Jeg ser at dette burde vært håndtert annerledes, særlig sett i lys av at den ene av tilskuddsmottakerne, Jenteforsvaret, var en undergruppe av Sosialistisk ungdom (SU) på søkertidspunktet . I en slik situasjon burde departementet vært ekstra påpasselig med å sikre en prosess i tråd med regelverket.

1. Hvilke retningslinjer følger departementet generelt i forbindelse med tildeling av midler fra ulike tilskuddsordninger administrert av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet?

Foruten bestemmelsene i økonomiregelverket for staten benytter departementet i sin tilskuddsforvaltning Finansdepartementets retningslinjer ˮOm etablering og forvaltning av tilskuddsordninger i statenˮ, siste utgave fra 2008 og Direktoratet for økonomistyrings ˮSjekkliste for utvalgte prosesser i tilskuddsforvaltningenˮ, utgitt i 2010. Begge disse dokumentene finnes i elektronisk utgave på Direktoratet for økonomistyrings (DFØs) hjemmeside: www.dfo.no.

I tillegg har departementet utarbeidet dokumentet ˮSupplement til de sentrale veilederne for tilskuddsforvaltning i BLDˮ i 2009. Dokumentet følger som vedlegg 1 til dette brev.

Når bruk av midler defineres som tilskudd til organisasjoner (ikke anbudsinnbydelse), er det ulike former for krav til saksbehandling. Noen tilskudd organiseres som ordninger med egne rundskriv (krav til organisasjoner som søker, kriterier for tildeling, kontroll m.v.), andre kunngjøres slik at potensielle søkere blir informert, og noen tildeles etter direkte kontakt med organisasjoner som kan sies å oppfylle formålet for tilskuddet gitt at departementet har en god oversikt over mulige, kompetente mottakere og gode rutiner som sikrer tilfang av aktuelle søkere.

For å kunne gi en helhetlig framstilling av bakgrunnen for saken har jeg valgt å besvare spørsmål 2, 3 og 4 samlet. Dette gjelder altså spørsmålene:

2. På hvilken måte ble tilskuddsordningen for selvforsvarskurs for jenter bekjentgjort eller utlyst?

3. Dersom ordningen ikke ble bekjentgjort eller utlyst, hva er hjemmelen for at slike tilskuddsordninger ikke skal utlyses og hvordan ivaretok departementet hensynet til likebehandling, etterrettelighet og god forvaltningsskikk ved tildelingen?

4. Det er opplyst at departementet selv kontaktet to konkrete "miljøer" hvorav det ene var en del av Sosialistisk Venstrepartis ungdomsorganisasjon og den andre var LLH Trondheim, hvor sentrale medlemmer av SU/SV var styrerepresentanter. Hva var utvelgelseskriteriene som ble lagt til grunn av departementet ved utvelgelsen av disse to "miljøene"?

Jeg vil i det følgende gjennomgå saken kronologisk.

Høsten 2009 tok SU kontakt med departementet med oppfordring til meg om å arbeide for å få forsøk med feministisk selvforsvar inn i skolen.

SU tok på nytt kontakt med departementet våren 2010. I denne sammenheng ble det redegjort for SU sin erfaring med kurs i grensesetting og selvforsvar for jenter. Henvendelsen inneholdt en forespørsel om muligheten til å få finansiert et prosjekt der formålet var å øke utbredelsen av slike kurs og å utdanne flere instruktører til kursene.

Henvendelsen ble fulgt opp gjennom en prosess i departementet. Dette ledet fram til en beslutning om å foreslå et prosjekt i statsbudsjettet for 2011. I Prop. 1 S (2010–2011) for BLD er det i omtalen av strategier og tiltak (side 86) redegjort for at:

ˮDet skal etablerast eit prosjekt for å utvikle sjølforsvarskurs for jenter og tilby dette for vidaregåande skolar. Målet med kursa skal vere å lære jenter korleis dei kan reagere på og setje grenser mot ulike typer diskriminering, mellom anna mot usynleggjering, latterleggjering og seksuell trakassering.ˮ

Det planlagte prosjektet var også omtalt i informasjonsopplegget rundt framleggingen av statsbudsjettet for 2011. Det ble flere presseoppslag om saken.

Av Prop. 1 S (2010–2011) framgår at midler til gjennomføring av handlingsplanen for likestilling mellom kjønnene er avsatt under kap. 846 post 21, herunder midler til selvforsvarsprosjektet. Gjennomføring av tiltak i handlingsplanen lå således til grunn for Stortingets budsjettvedtak for 2011. Prosjektet ble inkludert som et av tiltakene i handlingsplanen.

På bakgrunn av et nytt initiativ fra SU, høsten 2010, ble det avholdt et møte mellom SU og embedsverket i departementet. Møtet ble avholdt i desember 2010. På møtet informerte SU om sin kompetanse og erfaringer med selvforsvarskurs for jenter.

Omtalen i budsjettproposisjonen for 2011 dannet grunnlaget for departementets videre arbeid. På grunn av at det omtalte prosjektet skulle rette seg mot videregående skoler tok departementet i begynnelsen av 2011 kontakt med utdanningsmyndighetene for avklaring av deres eventuelle rolle. Det ble avklart at utdanningsmyndighetene ikke skulle involveres direkte i prosjektet.

I april og mai 2011 arbeidet departementet med konkret anbudsutlysning av midlene. Dette arbeidet ble forsinket. Først i september ble det endelig besluttet, som jeg viser til nedenfor, at midlene til tiltaket skulle gis som tilskudd til organisasjoner med kompetanse på feltet. Departementet la vekt på å få nyttet midlene i 2011 i tråd med Stortingets forutsetninger.

I august 2011 mottok departementet en ny henvendelse fra SU. I henvendelsen nevnes det kort at SU arbeider med et prosjekt om feministisk selvforsvar i skolen og planlegger opprettelse av en egen organisasjon: ˮJenteforsvaretˮ. Det ble vist til møtet med departementet i desember 2010 og spurt om status for saken.

Det ble arbeidet videre med planleggingen av det varslede prosjektet innenfor rammen av arbeidet med regjeringens handlingsplan for likestilling: Likestilling 2014. Utvikling av kurs om grensesetting, kjønn, kropp og seksualitet for jenter og gutter i videregående skole ble, som nevnt ovenfor, formulert som eget tiltak i handlingsplanen.

I forbindelse med arbeidet med handlingsplanen i september 2011 vurderte departementet at tiltaket innrettet mot å utvikle kurs og vinne erfaring med gjennomføring av disse, best kunne ivaretas ved å gi engangstilskudd til organisasjoner. Den aktuelle målgruppen var organisasjoner som kunne dokumentere solid erfaring og kompetanse på området. Det var aldri intensjonen å etablere og ble heller aldri etablert noen egen tilskuddsordning for selvforsvarskurs. Midlene ble imidlertid ikke kunngjort, slik at flere potensielle søkere kunne få mulighet til å søke. Jeg ser i ettertid at vi ikke har oppfylt kravet i økonomiregelverket om at et tilskudd som hovedregel bør utlyses. Det beklager jeg.

Mens departementet arbeidet med sluttføringen av handlingsplanen, sendte samarbeidsprosjektet i Sør-Trøndelag inn generell informasjon om sine erfaringer og skisser til et mulig prosjekt. Man besluttet å undersøke nærmere om det kunne være aktuelt for dette miljøet å søke tilskudd for utvikling og utprøving av kurs.

Departementet kontaktet samarbeidsprosjektet og mottok formell søknad 10. oktober. Søknaden følger som vedlegg 2.

I begynnelsen av oktober 2011 mottok departementet også en telefonisk henvendelse fra SU. Departementet ble forespurt om det var mulig å søke tilskudd til prosjektet ˮFeministisk sjølforsvar i skolenˮ. Det ble åpnet for å vurdere en søknad. 14. oktober mottok departementet søknad fra Jenteforsvaret, som på dette tidspunktet er en undergruppe av SU. Søknaden følger som vedlegg 3.

I arbeidet med å forberede tildelingen så departementet at det kunne være grunner for å gi tilskudd til kun den ene av de to søkerne, fordi det kunne oppfattes negativt at den ene hadde sitt utgangspunkt i SU. Etter en samlet vurdering kom man allikevel til at begge søknader burde innvilges, fordi deres samlede erfaringer og kunnskap var i tråd med formålet beskrevet i budsjettproposisjonen. De to søknadene hadde en forskjellig tilnærming til hvordan de aktuelle kursene skulle utvikles og utprøves, og ville dermed utfylle hverandre og gi solid kompetanse for hvordan videre arbeid på området kunne utvikles.

5. Hva er årsaken til at organisasjonen "KIK — selvforsvar og grensesetting" og andre organisasjoner med kompetanse innenfor kvinner og selvforsvar ikke ble kontaktet av departementet i forbindelse med tildelingen avmidler, til tross for at departementet bl.a. var gjort kjent med den kompetansen KIK har?

Departementet kan ikke se å ha mottatt noen henvendelse fra organisasjonen KIK. KIK kan heller ikke bekrefte at en slik henvendelse er sendt, jfr. e-post av 27. januar 2012 (vedlegg 4).

Av søknaden fra Samarbeidsprosjektet i Sør-Trøndelag framgår det at KIK vil være en av bidragsyterne inn i prosjektet. I søknaden fra Jenteforsvaret framgår det at man vil opprette kontakt med og dra erfaringer fra relevante organisasjoner og nettverk, som Krisesentersekretariatet og KIK.

Selv om KIK er eksplisitt nevnt som bidragsyter i de to ovennevnte prosjektsøknadene, burde organisasjonen ha fått mulighet til å utforme en egen søknad om tilskudd.

Det finnes flere aktører, bl.a. en rekke kampsportklubber som tilbyr rene selvforsvarskurs. Det er ikke like åpenbart at disse burde hatt muligheten til å søke tilskudd. Målet for kursene departementet ønsket å prøve ut var som tidligere nevnt, bredere. Kursene skulle omhandle både grensesetting, kjønn, kropp og seksualitet.

6. Har statsråden eller noen i politisk ledelse i departementet vært i kontakt med noen av søkerorganisasjonene eller sentrale tillitsvalgte i disse og informert om ordningen i forkant av at søknader ble innlevert?

Jeg har ikke informert noen av søkerorganisasjonene eller sentrale tillitsvalgte i disse, om tilskuddet, i forkant av at søknader ble innlevert.

Som del av vårt arbeid, både partipolitisk og som politisk ledelse i BLD, har jeg og mine politiske medarbeidere kontakt med sentrale tillitsvalgte i SU.

Som svar på spørsmålene 2 til 4 har jeg redegjort for kontakten som har vært mellom departementet og de aktuelle organisasjonene. Politisk rådgiver Line Gaare Paulsen mottok den første henvendelsen fra SU høsten 2009. Statssekretær Westhrin mottok henvendelse fra SU våren 2010. Statssekretær Bergstø fikk henvendelser fra SU i august og desember 2011. Hun fikk i tillegg oversendt en generell orientering om samarbeidsprosjektet i Sør-Trøndelag i september 2011. Ingen i politisk ledelse har tatt kontakt med organisasjonene for å informere om det aktuelle engangstilskuddet i forkant av at søknader ble innlevert.

7. Statssekretær Henriette Westhrin sa til VG nett 26. januar følgende: "Dette har vært en normal prosess for tildeling av denne type midler, som er omtalt i statsbudsjettet for 2011." Kan statsråden bekrefte at det er normal prosess for tildeling av tilskudd til organisasjoner at det ikke legges opp til offentlighet rundt mulighetene for tildeling av offentlige midler til bestemte formål?

Jeg har ovenfor redegjort for prosessen rundt tildelingen av tilskudd til de aktuelle organisasjonene, om kravene i økonomiregelverket samt de ulike typer tilskudd. På tildelingstidspunktet var Jenteforsvaret organisert som eget rettsubjekt, med egne vedtekter, styre osv, og registrert i Brønnøysund.

Som jeg allerede har nevnt, viser gjennomgangen at kravene i økonomiregelverket ikke ble godt nok ivaretatt. Potensielle søkerorganisasjoner var ikke godt nok gjort kjent med muligheten for å søke tilskudd. Dette burde vært håndtert annerledes.

Jeg vil sørge for at vi gjennomgår og kvalitetssikrer våre interne rutiner i denne type prosesser.

Jeg ser også at midlene som er tildelt de to organisasjonene, burde vært flyttet fra post 21 til post 70, slik at postbruken ville vært i samsvar med bevilgningsreglementet.

8. Hvilke mål er satt for prosjektene og mottakerne av den offentlige støtten i denne konkrete saken og hvordan skal det rapporteres på målene?

Tilskuddsbrevene fra departementet til de to organisasjonene følger som vedlegg 5 og 6. Mål og rapporteringskrav framgår av disse brevene. Målene for prosjektene er utdypet i prosjektsøknadene (vedlegg 2 og 3).

Det vises til tidligere korrespondanse. På bakgrunn av tilsendt informasjon mener komiteen det er nødvendig å se nærmere på departementets rutiner og oppfølging av øvrige tilskuddsordninger administrert av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Komiteen viser til at statsråden i sitt svarbrev varsler at departementet skal foreta en gjennomgang og kvalitetssikring av interne rutiner i denne typen prosesser. Komiteen forutsetter at gjennomgangen også vil bestå i å undersøke om det er begått feil i forbindelse med allerede foretatte tildelinger.

Komiteen vil av hensyn til sin egen videre oppfølging av saken, be om at departementet oversender gjennomgangen og resultatet av denne til komiteen så snart det lar seg gjøre. Komiteen ber om tilbakemelding på forventet fremdrift på gjennomgangen.

Komiteen ber videre om at det oversendes en oversikt over de tilskuddsordninger som er administrert av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og oversikt over de tildelinger som er foretatt under den enkelte tilskuddsordning i 2011.

Komiteen ber videre om svar på følgende spørsmål:

  • 1. Statsrådens brev bekrefter at informasjonen gitt av statssekretær Westhrin til offentligheten ikke samsvarer med de faktiske forhold. På hvilken måte vil statsråden for fremtiden forsikre seg om at informasjon som gis fra departementet til offentligheten om behandlingen av forvaltningssaker samsvarer med fakta?

  • 2. Statsråden viser til at det var flere aktuelle organisasjoner som kunne mottatt støtte etter ordningens formål. Hvilke konsekvenser mener statsråden dette bør ha for de organisasjonene som ble frarøvet muligheten til å søke om midler til et slikt prosjekt, og vil statsråden forsøke å rette opp den feilen han selv erkjenner å ha begått?

  • 3. I svarbrevet skriver statsråden følgende: ˮJeg ser at dette burde vært håndtert annerledes, særlig sett i lys av at den ene av tilskuddsmottakerne, Jenteforsvaret, var en undergruppe av Sosialistisk ungdom (SU) på søkertidspunktet. I en slik situasjon burde departementet vært ekstra påpasselig med å sikre en prosess i tråd med regelverket.ˮ Hva er årsaken til at dette likevel ikke skjedde?

Komiteen ber om snarlig svar, og senest innen mandag 27. februar 2012.

Jeg viser til Kontroll- og konstitusjonskomiteens brev av 14. februar.

Komiteen ber for det første om en tilbakemelding på forventet framdrift når det gjelder departementets gjennomgang og kvalitetssikring av interne rutiner i denne type prosesser.

I framstillingen og tilskuddsgjennomgangen skiller vi mellom enkelttilskudd og tilskuddsordninger. I det statlige økonomiregelverket brukes både begrepene tilskuddsordning og tilskudd og regelverket gjelder både for tilskuddsordninger og enkeltstående tilskudd.

Begrepet tilskuddsordning omfatter det administrative systemet der tilskudd gis til et bestemt formål og med et regelverk som gjelder over flere år. I Bestemmelsene om økonomistyring i staten kap. 6 omtales relativt detaljerte bestemmelser som gjelder for etablering, forvaltning og oppfølging av tilskuddsordninger. Det vil forekomme tilfeller der enkelte av punktene ikke er aktuelle ut fra tilskuddsbevilgningens karakter.

Begrepet (enkelt-)tilskudd og tilskuddsbevilgning betegner det bevilgningsvedtaket som Stortinget gjør for ett år om gangen, og som resulterer i at midler kan utbetales til nærmere angitte formål. Som hovedregel er målsettinger for tilskudd relatert til den statlige virksomhetenes faglige oppgaver og angir en eller flere aktiviteter som denne ønsker igangsatt. Vanligvis er ikke opplistningen av tilskuddsmottakere uttømmende i selve budsjetteksten, men føringene må være tydelig nok til at Stortinget kan sies å være orientert om hvem som kan være aktuelle mottakere.

Som jeg opplyste i mitt brev til komiteen av 9. februar, vil jeg sørge for at vi gjennomgår og kvalitetssikrer våre interne rutiner ved tildeling av enkelttilskudd. Gjennomgangen vil bl.a. omfatte tilskudd der mottaker enten eksplisitt nevnes i budsjettproposisjonen, enkelttilskudd etter søknad eller tilskudd til oppfølging av tiltak i handlingsplaner.

I denne gjennomgangen vil vi få fram dokumentasjon på om tildelingene er gjennomført i tråd med det statlige økonomiregelverket. Departementet er i full gang med gjennomgangen. Arbeidet er omfattende og vil ta noe tid, og vi tar sikte på å oversende resultatene av gjennomgangen til komiteen i løpet av de nærmeste ukene.

Jeg vil, på bakgrunn av hva gjennomgangen viser, ta nødvendige grep for å sikre at vi i fremtiden har rutiner som er i samsvar med statens økonomireglement. Jeg vil også be om bistand fra Direktoratet for økonomistyring (DFØ) for å sikre at våre rutiner er tilfredsstillende.

Komiteen ber for det andre om at det oversendes en oversikt over de tilskudds-ordninger som er administrert av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og oversikt over de tildelinger som er foretatt under den enkelte tilskuddsordning i 2011.

Departementet vil snarest oversende en samlet oversikt over de tilskuddsordninger departementet administrerte i 2011 med fordelt beløp etter mottaker. Oversikten vil også omfatte de tilskuddsordninger der det administrative ansvaret er overført til

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), Inkluderings- og mangfolds-direktoratet (IMDi) og Fylkesmennene, men hvor midlene er bevilget over BLDs budsjett.

Oversikten vil ikke omfatte enkeltutbetalinger, som omfattes av kartleggingen omtalt ovenfor, og stønader som forvaltes av Arbeids – og velferdsdirektoratet til private husholdninger, i form av kontantstøtte, barnetrygd, foreldrepenger ved fødsel og adopsjon og engangsstønad ved fødsel.

Nedenfor følger mitt tilleggssvar på de tre oppfølgingsspørsmålene fra komiteen som knytter seg til mitt brev til komiteen av 9. februar.

1. Statsrådens brev bekrefter at informasjonen gitt av statssekretær Westhrin til offentligheten ikke samsvarer med de faktiske forhold. På hvilken måte vil statsråden for fremtiden forsikre seg om at informasjon som gis fra departementet til offentligheten om behandlingen av forvaltningssaker samsvarer med fakta?

Informasjonen vi ga til media tok utgangspunkt i den vurdering som var gjort på det tidspunktet, nemlig at departementets saksbehandling hadde vært i tråd med økonomi-regelverket.

I forbindelse med utarbeidelsen av svar på Kontroll- og konstitusjonskomiteens brev av 31. januar, ble det foretatt en ny gjennomgang av saken. Vi konkluderte da med at det kunne ha vært andre potensielle søkere, som ikke var gjort kjent med muligheten for å søke tilskudd. Dette har jeg redegjort for i det forrige brevet, der jeg skriver at: ˮ(--) vi ikke har oppfylt kravet i økonomiregelverket om at et tilskudd som hovedregel bør utlyses.ˮ

Som nevnt ovenfor foretas det nå en gjennomgang av rutinene for også å sikre at vi til enhver tid har god oversikt over forvaltningen av det enkelte tilskudd.

2. Statsråden viser til at det var flere aktuelle organisasjoner som kunne mottatt støtte etter ordningens formål. Hvilke konsekvenser mener statsråden dette bør ha for de organisasjonene som ble frarøvet muligheten til å søke om midler til et slikt prosjekt, og vil statsråden forsøke å rette opp den feilen han selv erkjenner å ha begått?

Tildelingene til Jenteforsvaret og til samarbeidsprosjektet i Sør-Trøndelag var engangstilskudd gitt i 2011. Formålet med tilskuddene var utvikling og utprøving av kurs om grensesetting, kjønn, kropp og seksualitet. Det var aldri intensjonen å etablere, og ble heller aldri etablert, noen egen tilskuddsordning til selvforsvarskurs. For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at enkelttilskudd som ble gitt i 2011 ikke utløser rettigheter for andre mulige søkere.

Det er ikke avsatt midler til utvikling og utprøving av kurs om grensesetting, kjønn, kropp og seksualitet i 2012. Jeg kan derfor ikke se at det er rom for spesielle tiltak overfor potensielle søkere av det aktuelle tilskuddet.

3. I svarbrevet skriver statsråden følgende: ˮJeg ser at dette burde vært håndtert annerledes, særlig sett i lys av at den ene av tilskuddsmottakerne, Jenteforsvaret, var en undergruppe av Sosialistisk ungdom (SU) på søkertidspunktet. I en slik situasjon burde departementet vært ekstra påpasselig med å sikre en prosess i tråd med regelverket.ˮ Hva er årsaken til at dette likevel ikke skjedde?

Som nevnt i mitt forrige brev til komiteen tok departementet opprinnelig sikte på å lyse ut midlene gjennom en anbudskonkurranse. Dette var embetsverkets tilrådning inntil det ble besluttet å tildele midlene som tilskudd. Departementets vurdering høsten 2011 var at vi hadde tilstrekkelig oversikt over hvilke aktører som var aktuelle for å motta et slikt tilskudd, og at det derfor var forsvarlig å benytte denne framgangsmåten. I mitt brev av 9. februar er det redegjort for at ulike momenter ble vurdert i forbindelse med behandlingen av søknadene fra de to organisasjonene.

Innstillingen fra embetsverket i departementet, i den aktuelle saken, var at søknaden fra samarbeidsprosjektet i Sør-Trøndelag skulle innvilges, og at søknaden fra Jenteforsvaret skulle avslås. Embetsverkets argumenter for å avslå søknaden fra Jenteforsvaret var at man anså det som en svakhet at de planlagte aktivitetene rettet seg utelukkende mot jenter, samt at det kunne reises spørsmål fra omgivelsene knyttet til å innvilge midler til en organisasjon utgått av SU.

Politisk ledelse la vekt på at de to søknadene hadde en forskjellig tilnærming til hvordan kursene skulle utvikles og utprøves. Søknadene utfylte dermed hverandre. På det tidspunkt vi tok stilling til søknadene, var Jenteforsvaret en selvstendig organisasjon med eget styre. Vi var enig med embetsverket i at aktivitetene også burde rettes mot gutter, men mente at dette ikke var tilstrekkelig grunn til å avslå søknaden. Jenteforsvaret ble ved tildelingen oppfordret til å tilby kursopplegg også for gutter.

Det var altså ulike vurderinger mellom politisk ledelse og embetsverket om hvorvidt Jenteforsvaret burde tildeles midler.I forbindelse med at tilskudd ble valgt som framgangsmåte var det aldri tema i departementet at dette kunne være brudd på økonomiregelverket.

Vi mener at det faglige innhold i hva Jenteforsvaret kunne tilby var innenfor den rammen vi ønsket oss. Likevel ser jeg at vi undervurderte betydningen av Jenteforsvarets utspring i SU, slik embetsverket pekte på.

Jeg legger også ved alle relevante dokumenter i saken, som viser hvordan tilskuddet ble behandlet i departementet.

Jeg viser til Kontroll- og konstitusjonskomiteens brev av 14. februar, samt mitt brev til komiteen av 22. februar.

I mitt brev til komiteen opplyste jeg at departementet snarest vil oversende en samlet oversikt over de tilskuddsordninger departementet administrerte i 2011 med fordelt beløp etter mottaker. Oversikten vil også omfatte de tilskuddsordninger der det administrative ansvaret er overført til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og Fylkesmennene. Denne oversikten oversendes herved. Oversikten inneholder ikke stønader som forvaltes av Arbeids- og velferdsdirektoratet til private husholdninger i form av kontantstøtte, barnetrygd, foreldrepenger ved fødsel og adopsjon og engangsstønad ved fødsel.

Likelydende brev sendt til alle departement.

Komiteen viser til sin behandling av sak om forvaltning av tilskuddsordninger i departementene. Komiteen har vedtatt at den vil ha en gjennomgang av tilskuddsforvaltningen i alle departementer som forvalter tilskuddsordninger.

Komiteen ber om at departementet foretar en gjennomgang og kvalitetssikring av interne rutiner i denne typen prosesser.

Komiteen ber om at departementet informerer komiteen om praktisering av økonomireglementet, bevilgningsreglementet og forvaltningsloven ved håndtering av tilskuddsforvaltningen. Det bes videre om at departementet foretar en gjennomgang av alle tilskudd som er gitt i 2011, med sikte på å undersøke om relevant regelverk er fulgt, og rapportere dette til komiteen.

Departementet bes videre om å redegjøre for hva man vil gjøre for å sikre en tilskuddsforvaltning som er i tråd med økonomireglementet fremover, herunder om rutiner, kontrollordninger mv, dersom undersøkelsene avdekker feil eller mangler.

Komiteen ber om å få opplyst tidspunkt for når det kan forventes at gjennomgangen vil være ferdig.

Jeg viser til brev av 13.3.2012 fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vedrørende departementets tilskuddsforvaltning. Komiteen ber om at departementet foretar en gjennomgang og kvalitetssikring av interne rutiner i denne typen prosesser.

Arbeidsdepartementets tilskuddsmidler i 2011 var på til sammen 43,5 millioner kroner, av en samlet budsjettramme på over 330 milliarder kroner. Det aller meste av den samlede budsjettrammen er folketrygdytelser som forvaltes av Arbeids- og velferdsdirektoratet, og som er regulert gjennom folketrygdloven med tilhørende forskrifter.

Tilskuddsforvaltningen på Arbeidsdepartementets ansvarsområde er i all hovedsak lagt til underliggende virksomheter. Virksomheter som forvalter tilskuddsbevilgninger er Statens pensjonskasse, Pensjonstrygden for sjømenn og Arbeids- og velferdsforvaltningen. Arbeids- og velferdsdirektoratet har ansvar for all forvaltning av tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte, sosiale tjenester og inkludering, arbeidsmarkedstiltak, alle folketrygdstønader m.v. Forvaltningen av tilskudd er regulert gjennom lov og forskrift eller gjennom regelverk fastsatt av departementet om hvilke forhold tilskuddsforvalter skal vektlegge. Tilskuddsforvaltningen i våre underliggende virksomheter er ikke omfattet av denne gjennomgangen.

Arbeidsdepartementet utbetalte i 2011 tilskudd til totalt 18 organisasjoner og prosjekter.

Komiteen har bedt meg informere om departementets praktisering av økonomireglementet, bevilgningsreglementet og forvaltningsloven ved håndtering av tilskuddsforvaltningen. I gjennomgangen av hvordan regelverkene praktiseres i arbeidsdepartementet har jeg valgt ut de bestemmelsene som spesielt omhandler tilskudd. Jeg viser også her til den redegjørelsen om økonomiregelverket, bevilgningsreglementet og forvaltningsloven som finansministeren har gitt i sitt svarbrev til kontroll- og konstitusjonskomiteen datert 21.03.2012.

Som det fremgår av finansministerens svar gjelder forvaltningslovens bestemmelser om inhabilitet og krav til saksbehandling også for tilskuddsforvaltningen.

Både jeg og embetsverket i Arbeidsdepartementet er oppmerksomme på forvaltningslovens bestemmelser om inhabilitet, og håndterer habilitetsspørsmål i tråd med § 6 i forvaltingsloven. Siden jeg tiltrådte som statsråd har det ved flere anledninger vært benyttet settestatsråd ved anskaffelser av utredningsoppdrag.

Departementets saksbehandling knyttet til tilskuddsforvaltning gjøres i henhold til forvaltningslovens bestemmelser. Vurderinger og avveininger av ulike hensyn blir dokumentert som en del av saksbehandlingsprosessen.

Bevilgningsreglementets § 4 Statsbudsjettets inndeling

Arbeidsdepartementet foretok i 2008 en gjennomgang og opprydning av hvilke poster på departementets budsjettkapitler som ble benyttet til tilskudd. Etter denne gjennomgangen føres alle tilskuddsbevilgninger på tilskuddsposter, og det er disse som er gjennomgått nå.

Bevilgningsreglementet § 9 Redegjørelse for bevilgingsforslagene

Tilskudd som forvaltes av Arbeidsdepartementet er bevilget på følgende kapitler og poster:

  • Kapittel 601 Utredningsvirksomhet, forskning m.m. post 70 Tilskudd

  • Kapittel 601 Utredningsvirksomhet, forskning m.m. post 72 Tilskudd til Senter for seniorpolitikk m.m.

  • Kapittel 646 Pionerdykkere i Nordsjøen post 70 Tilskudd

  • Kapittel 648 Arbeidsretten, Riksmeklingsmannen m.m. post 70 Tilskudd til faglig utvikling

Departementets budsjettproposisjon gir en kortfattet omtale av hva som skal oppnås med bevilgningen under de enkelte tilskuddspostene. Jeg viser til omtale på sidene 51-52, 214-215 og 216 i budsjettproposisjon for 2011. Tilsvarende omtale finnes i budsjettproposisjonen for 2012.

Min vurdering er at Arbeidsdepartementets disponering av de gjennomgåtte tilskuddsbevilgningene er i samsvar med formålet som er angitt i budsjettproposisjonen.

På kapittel 601 Utredningsvirksomhet, forskning m.m. post 72 Tilskudd til Senter for seniorpolitikk m.m., kapittel 646 Pionerdykkere i Nordsjøen post 70 Tilskudd og kapittel 648 Arbeidsretten, Riksmeklingsmannen m.m. post 70 Tilskudd til faglig utvikling er hele bevilgingen øremerket en navngitt mottaker. Bevilgingen på kapittel 601 Utredningsvirksomhet, forskning m.m. post 70 Tilskudd skal dekke tilskudd til institusjoner og organisasjoner på hele departementets politikkområde. I tillegg dekker bevilgningen departementets forpliktelser knyttet til internasjonale avtaler.

Arbeidsdepartementet tar i tilskuddsbrevene skriftlig forbehold om adgangen til å føre kontroll med at midlene benyttes i tråd med forutsetningene, slik bevilgningsreglementets § 10 andre ledd stiller krav om.

Departementets praktisering av bestemmelsene om tilskuddsforvaltning i økonomiregelverket, som er forvaltningens eget regelverk, skal bidra til at Stortingets forutsetninger og krav blir fulgt opp. Tilskuddsforvaltningen skal sikre at tilskudd gis til riktig mottaker, at det tildeles korrekt beløp og at tilskuddsmottaker anvender midlene slik de er ment. Min vurdering etter gjennomgangen av tilskudd som er gitt i 2011 er at dette er oppfylt.

De fleste av tilskuddene som forvaltes av Arbeidsdepartementet er av en slik art at de ikke skal følge økonomiregelverkets normalprosedyre, men faller inn under punkt 6.4 i bestemmelsene. Jeg vil derfor først redegjøre for departementets praksis knyttet til tilskudd som ikke følger økonomiregelverkets normalprosedyre; tilskuddsmottakere som er omtalt i budsjettproposisjonen og tilskudd til internasjonale organisasjoner.

Som nevnt over forvalter Arbeidsdepartementet tre tilskuddsposter hvor hele bevilgingen går til en enkelt (navngitt) mottaker. Videre er det i ulike budsjettproposisjoner til Stortinget omtalt syv organisasjoner som mottar tilskudd over kapittel 601 post 70. Ved øremerking av tilskudd faller kravene til utarbeidelse av eget regelverk for tilskuddsordningen, krav om kunngjøring og krav om utforming av tildelingskriterier og eventuelle beregningsregler bort.

Vår praksis for øvrig er at det sendes tilskuddsbrev til den enkelte mottaker der det settes mål og gis rammer og føringer for virksomheten som tilskuddet skal gå til, utledet av formålet med bevilgningen. Det settes også krav til rapportering og innsending av revidert regnskap fra tilskuddsmottaker. Rapporteringen som innhentes fra tilskuddsmottakere gir et godt grunnlag for å sikre at bruken av midlene er i tråd med de krav som er stilt. Rapporteringen benyttes av departementet ved vurdering av om det skal gis videre støtte. Jeg vil imidlertid gjøre oppmerksom på at nytteverdien av den rapportering som innhentes fra tilskuddsmottakere løpende må avveies mot kostnaden for tilskuddsmottaker knyttet til å framskaffe informasjonen som etterspørres.

Den andre gruppen tilskudd som ikke skal forvaltes etter normalprosedyren er tilskudd staten gir som medlem av en internasjonal organisasjon. Det er da ikke krav til kunngjøring, søknad eller utforming av tilskuddsbrev. Tilskudd til EU-programmet for sysselsetting og sosial solidaritet (PROGRESS1)) er den største utbetalingen innenfor denne kategorien. Det er i 2011 gitt tilskudd til syv organisasjoner eller prosjekter som følge av departementets internasjonale forpliktelser, i tillegg til de som er navngitt i budsjettproposisjonen.

For nærmere omtale vises det til Prp. nr. 51 St. (2006-2007)

En liten andel av bevilgningen på kapittel 601 post 70 er ikke fullt ut bundet opp. Hvor stor denne andelen er, varierer fra år til år. Dette skyldes både valutasvingninger og at tilskuddsbehovet, for eksempel til kontingenter, ikke er endelig avklart når statsbudsjettet behandles. I 2011 var det ca 1,3 millioner kroner av den totale bevilgingen på 25,3 millioner kroner som ikke var bundet opp av Stortingets budsjettbehandling eller gjennom internasjonale forpliktelser. Disse midlene er benyttet til å gi tilskudd til enkeltstående organisasjoner og prosjekter som på ulike måter understøtter arbeids- og velferdspolitiske mål.

Økonomiregelverket stiller ingen formkrav til hvordan kunngjøring av tilskudd skal skje. Departementet må derfor ut fra en vurdering av den potensielle målgruppen for tilskuddet ta stilling til hvordan det skal gjøres kjent at det kan søkes om tilskudd. Vi har hittil ikke vurdert det som hensiktsmessig å gå ut med en åpen/offentlig kunngjøring av tilskudd, ettersom den disponible rammen er såvidt begrenset. Organisasjoner og prosjekter som mottar tilskudd fra departementet er blitt kjent med muligheten for å søke om støtte gjennom faglige nettverk, paraplyorganisasjoner og lignende, eller de har vært i direkte kontakt med departementet og er blitt orientert om muligheten for å søke om støtte.

Prosjekter som har fått støtte i 2011 er Norsk Arbeidslivsforum og et prosjekt for utvikling av nettportal som informasjonstiltak rettet mot personer under rehabilitering og personer med nedsatt funksjonsevne. Det er også gitt en belastningsfullmakt til fylkesmannen i Vest-Agder for tilskudd til et samarbeidsprosjekt mellom NAV, Kristiansand kommune og andre aktører for utvikling av arbeidsmetodikk overfor unge som står i fare for å falle ut av arbeidslivet.

Som nevnt innledningsvis er forvaltningen av alle åpne, generelle tilskuddsordninger, hvor gruppen av potensielle mottakere av tilskudd er ukjent eller omfatter flere virksomheter, delegert til underliggende etater. De fleste søknader om tilskudd som mottas i departementet blir derfor videreformidlet til etaten som forvalter de ordningene som er aktuelle å søke på.

Vedlagte liste viser en oversikt over alle tilskuddsmottakere som har fått tilskudd fra Arbeidsdepartementet i 2011. Tilskuddene er gruppert i henhold til omtalen over, slik at listen er delt inn i tilskudd til mottakere som er omtalt i budsjettproposisjonen (”øremerkede tilskudd”), tilskudd til internasjonale organisasjoner, og øvrige.

Tildelingene av tilskudd i 2011 er håndtert i tråd med beskrivelsen av departementets praktisering av regelverkene slik det framgår av redegjørelsen gitt ovenfor.

Gjennomgangen av departementets tilskuddsforvaltning har ikke avdekket vesentlige feil og mangler.

For å unngå enhver tvil om at muligheten for å søke om tilskudd er kjent for alle potensielle mottakere, vil det bli vurdert hvordan eventuelle tilskuddsmidler som departementet disponerer kan gjøres ytterligere kjent, for eksempel gjennom omtale på departementets nettsider.

Departementet vurderer løpende hvordan budsjettproposisjonene kan utvikles videre slik at Stortinget får et best mulig grunnlag for å vurdere bevilgningsforslagene.

Det vises til Kontroll- og konstitusjonskomiteens brev av 14. februar og 13. mars 2012 om tilskuddsforvaltning på Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets område.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet oversendte i brev av 27. februar 2012 en oversikt til komiteen over alle tildelinger i 2011 fra etablerte tilskuddsordninger. Daværende barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakkens opplyste deretter i brev til komiteen, datert 5. mars, at resultatet av gjennomgangen av utbetalinger av enkelttilskudd i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet i 2011 vil bli oversendt senest innen 22. mars 2012.

1

I dette brevet oversendes en oversikt over enkelttilskudd i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet i 2011 og resultatet av den gjennomgangen som er gjort av disse.

Som grunnlag for denne gjennomgangen vises det bl.a. til Direktoratet for økonomistyrings omtale av kunngjøringsspørsmålet på sin nettside under overskriften ”Hva er kravene til kunngjøring av statlige tilskudd?” av 12. mars 2012 og brev fra Finansdepartementet av 21. mars 2012. I Finansdepartementets brev redegjør departementet, som regelverksforvalter, for noen bestemmelser av betydning for tilskuddsforvaltningen i økonomiregelverket, bevilgningsreglementet og forvaltningsloven og beskriver rammene for departementenes oppfølging av disse.

Følgende enkelttilskudd i 2011 er omfattet av denne gjennomgangen:

  • Utbetalinger som skal klassifiseres som tilskudd. Det vil si at enkelte utbetalinger, som i oppdrags/tildelingsbrevet kan være omtalt som tilskudd, men som i realiteten er en tildeling eller anskaffelse, ikke er med i oversikten fordi disse ikke faller inn under regelverket for tilskuddsforvaltning. Eksempler på dette kan være tildeling til andre statlige virksomheter eller kjøp av utredning/forskning.

  • Enkelttilskudd som departementet selv har utbetalt, eller instruert andre om å utbetale til en navngitt mottaker. Tilskudd gitt av underliggende etater er ikke inkludert.

Tilskuddene er gitt over ulike bevilgningsposter hvor formålet og de tiltak som skal gjennomføres er beskrevet for Stortinget i årlige budsjettproposisjoner. Tilskudd er gitt etter behandling av konkrete søknader med sikte på en best mulig realisering av de mål som Stortinget har gitt sin tilslutning til gjennom budsjettbehandlingen.

I Finansdepartementets brev av 21. mars 2012 står følgende om behovet for å spesifisere formålet med bevilgningene i budsjettproposisjonen:

”Alle bevilgninger er knyttet til et eller annet formål som kan være mer eller mindre spesifisert. Graden av spesifisering kan være liten, for eksempel dersom bevilgninger er ”til disposisjon til allmenne kulturformål”, jf. Prop 1 S (2011-2012) for Kulturdepartementet, kap 320 Allmenne kulturformål, post 79 Til disposisjon. Dette betyr at departementet har stor frihet til å velge hvilke type tiltak som kan settes i verk, for eksempel hvilke typer kulturformål som kan støttes. Noen ganger har disse blitt kalt ”disposisjonsbevilgninger”. De må likevel forvaltes i samsvar med regelverk som gjelder for gjennomføring av vedtatt budsjett, med mindre Stortinget vedtar noe annet for den enkelte bevilgning. Bevilgningsreglementets krav til at ressursbruk og virkemidler er effektive i forhold til forutsatte resultater, gjelder således i utgangspunktet også for ”disposisjonsbevilgninger”. Det samme gjelder forvaltningslovens krav til habilitet, saksbehandling m.v. Videre må tilskuddsforvalteren også ivareta andre forvaltningsrettslige krav, herunder kravet om at det ikke må skje usaklig forskjellsbehandling ved utøvelse av skjønn.”

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har ingen slike generelle bevilgninger til disposisjon. Derimot har departementet på de bevilgningene hvor enkelttilskudd er gitt, et grunnlag gjennom omtalen i budsjettproposisjonen og behandlingen i Stortinget til å bruke midler på ulike tiltak for å sikre at målene for budsjettbevilgningen nås. Dette er bevilgninger hvor Stortinget har gitt mer tydelige rammer for bruk av midlene enn såkalte disposisjonsbevilgninger. I mange tilfeller framgår det gjennom omtalen i budsjettproposisjonen at midler skal brukes som tilskudd til private organisasjoner for å løse viktige politiske og forvaltningsmessige oppgaver.

Det vises til følgende eksempler på omtale fra Prop. 1 S (2010-2011) for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet:

Løyvinga blir nytta til tilskot til deltaking i internasjonale kunnskapsforum om migrasjon og integrering og inkludering av innvandrarar og til tilskot til prosjekt.

”Løyvinga vil bli nytta til finansiering av tiltak i handlingsplanen mot vald i nære relasjonar, tiltak knytt til implementering av krisesenterlova, tiltak mot menneskehandel og andre valdsførebyggjande tiltak. Det er sett av 1 mill. kroner til tiltak mot vald på typiske mannsarenaer….”

”Forskings- og utviklingsmidlane på denne posten blir i hovudsak nytta til finansiering av større og mindre enkeltprosjekt av særleg relevans på områda samliv, likestilling og antidiskriminering. Det er mellom anna sett av midlar til gjennomføring av regjeringa sine handlingsplanar Betre livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transpersonar 2009–2012, jf. òg post 72, Handlingsplan for å fremme likestilling og hindre etnisk diskriminering og den nye handlingsplanen for kjønnslikestilling…”.

”Posten blir nytta til tiltak og prosjekt for å fremme kjønnslikestilling, og til tilskot til frivillige organisasjonar.…”..

”Løyvinga vil bli nytta til tilskot til LLH, Skeiv ungdom, bladet BLIKK og relevante prosjekt i regi av ulike interesseorganisasjonar.…”

”Løyvinga på posten blir nytta til målretta informasjons-, forskings- og utviklingstiltak som bidreg til å betre situasjonen for personar med nedsett funksjonsevne…”.

”Post 71 skal nyttast til målretta og tverrsektorielle tiltak i Regjeringas handlingsplan for universell utforming og auka tilgjenge (2009–2013). Tiltaka skal mellom anna støtte opp under lov om forbod mot diskriminering på grunn av nedsett funksjonsevne og annan relevant lovgiving.…”.

”Posten dekkjer tilskotet til ulike tiltak innanfor barnevernet og tilskotet til formål som dekkjer

særlege behov for tilbod hos utsette barn, unge og familiar. Midlane blir i hovudsak retta inn mot organisasjonar som kan styrkje arbeidet med førebygging av problemutvikling blant barn og unge, tiltak som kan betre oppfølginga av barn i fosterheim og institusjon, og vidareutvikling av desse tiltaka…”

”Posten blir nytta til utgifter i samband med konferansar, informasjonsmateriell, utgreiingar, forsking, statistikk og anna som inngår i arbeidet med å sikre eit godt oppvekstmiljø for barn og ungdom…”

”Posten vil bli nytta til å støtte forsking og utviklingsarbeid som kan gi auka kunnskap og bidra til å styrkje oppvekstmiljøet for barn og ungdom..”

”Midlane på posten blir i hovudsak nytta til å finansiere enkeltprosjekt, medrekna utgreiingar, utviklings- og informasjonstiltak, som har særleg relevans på forbrukarområdet. Ressursar blir nytta mellom anna til arbeid med å styrkje undervisinga i forbrukaremne i skolen og til informasjon om miljøkonsekvensar av forbruksval…””

Finansdepartementet viser i sitt brev til at også denne typen bevilgninger må forvaltes i samsvar med det regelverk som gjelder for gjennomføring av vedtatt budsjett.

2

Mange av de tilskuddene som er gitt i 2011 vil kunne omfattes av de unntaksbestemmelsene som framgår av punkt 6.4 i Bestemmelsene. Dette gjelder tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, tilskudd der mottaker er navngitt i budsjettvedtaket eller budsjettproposisjonen. I tillegg vil tilskudd til internasjonale organisasjoner være omfattet av unntaksbestemmelsene.

Bestemmelsene om økonomistyring i staten forutsetter at andre tilskudd enn de som følger av unntakene skal være kjent for aktuelle tilskuddsmottakere på en tilfredsstillende måte. I Finansdepartementets brev av 21. mars 2012 under punkt 3.1. står det blant annet følgende om kunngjøring:

”Avhengig av hvor stor målgruppen er, og om den er kjent eller ikke, kan en gjøre dette ved å informere allment (på departementets nettside eller i avisen) eller målrettet (ved å sende brev eller per telefon). Det normale vil være at det er behov for å operasjonalisere Stortingets vedtak, og dermed gi flere opplysninger til bruk for potensielle mottakere. I noen situasjoner kan det imidlertid være nok at tilskuddsordningen er omtalt i budsjettproposisjonen. Hvordan en kunngjør, vil avhenge av en konkret vurdering av om en når hele målgruppen. Regelverket stiller ikke krav til formen på kunngjøringen, men åpner for skjønn på dette punktet.”

Finansdepartementets brev viser at det ikke er et krav å kunngjøre alle tilskudd særskilt, utover den omtalen som framgår av budsjettproposisjonen og presiserer at regelverket på dette området åpner for skjønn. Jeg vil i denne sammenheng særlig vise til følgende forhold som grunnlag for å vurdere om potensielle tilskuddsmottakere er godt nok kjent med tilskuddmulighetene:

  • Omfattende omtale i budsjettproposisjonene med tilhørende innstillinger fra Stortinget er i mange tilfeller godt grunnlag for organisasjoner m.v. som vurderer mulighetene for tilskudd,

  • På mange områder har det vært gitt samme type tilskudd over flere år,

  • Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har god kjennskap til og kontakt med relevante miljøer gjennom sitt arbeid mot sektoren.

Gjennomgangen har ikke avdekket utbetalinger av enkelttilskudd fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet i 2011 som er utbetalt til formål som ligger utenfor eller ikke er i samsvar med omtalen som er gitt i budsjettproposisjonene. Ett av hovedformålene med økonomiregelverket, slik dette er beskrevet i økonomireglementet § 1 og Finansdepartementets Bestemmelser punkt 1.2, er dermed oppfylt.

Departementet har i 2011 utbetalt enkelttilskudd med et totalt beløp på 235 mill. kroner. Med bakgrunn i de unntak og det skjønn som Bestemmelsene gir og de presiseringer som hhv Direktoratet for økonomistyring og Finansdepartementet har kommet med 12. og 21. mars 2012, vil det ut fra min vurdering være mange enkelttilskudd som ligger innenfor de rammene som økonomiregelverket setter. På dette området er det gråsoner og jeg vurderer det også slik at på grunn av det store omfanget av små tildelinger på Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets område, ville det være mer i samsvar med regelverket om det ble etablert flere tilskuddsordninger med tilhørende kriterier for tildeling av tilskudd. Tilskudd, som ikke er omfattet av unntakene, vil heretter bli kunngjort, for eksempel på departementets hjemmeside.

3

Det er etablert kontakt med Direktoratet for statlig økonomistyring, hvor disse vil bistå i forbedring og kvalitetssikring av interne rutiner for tilskuddsforvaltningen. Utover de endringer som er omtalt over, vil Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet i det videre arbeid legge opp til ytterligere forbedringer i tilskuddsforvaltningen. Aktuelle tiltak som vil bli nærmere vurdert er:

  • En mer hensiktsmessig fordeling av forvaltningen av tilskudd mellom departementet og ytre etater,

  • Vurdere bruk av 70-post for tilskudd som i dag tildeles fra andre postgrupper.

4

I brevet til komiteen av 5. mars i år erklærer daværende barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken at han er inhabil overfor stiftelsen Reform, og at departementet vil komme tilbake til håndteringen av dette. Bakgrunnen for avgjørelsen om inhabilitet er tilknytningen til en ansatt i Reform.

I perioden hvor Lysbakken var inhabil har Reform mottatt grunnbevilgning og enkelttilskudd fra departementet. Det forhold at departementet har tatt beslutninger om tilskudd til Reform da statsråden var inhabil, innebærer en saksbehandlingsfeil etter forvaltningsloven § 6 3. ledd. Når statsråden er inhabil kan ingen ansatte i departementet ta avgjørelser i saken. Embetsverket vil kunne forberede saken, men endelig avgjørelse skulle ha vært tatt av en settestatsråd.

Jeg har nå vurdert hvordan departementet på en mest mulig korrekt måte skal håndtere denne situasjonen. Tilskuddene til Reform kan grupperes i tre:

Reform har mottatt grunnbevilgning på 4,124 mill. kroner for 2011 og det er satt av 4 mill. kroner for 2012. Tilskuddet er omtalt i Prop. 1 S, og er en videreføring av nivået fra tidligere år. Reform er navngitt i budsjettproposisjonene.

Reform har mottatt tilskudd til flere prosjekter i 2010 og 2011. Det er klargjort at Reform har benyttet tilskuddene i samsvar med forutsetningene, slik disse er beskrevet i Prop. 1 S og tilsagnsbrev fra departementet. Jeg legger videre til grunn at Reform uforskyldt har kommet i en vanskelig situasjon. Det er departementets ansvar å sikre at beslutningene treffes i samsvar med forvaltningsloven. Jeg har derfor kommet til at det ikke er aktuelt å kreve tilbakebetalt tilskuddsmidler der departementet har fattet vedtak som ikke er i samsvar med forvaltningsloven § 6.

Departementet har gitt Reform et tilsagn om tilskudd på 1,05 mill. kroner til prosjektet ”Sammen mot voldtekt”. Prosjektet ble startet i 2011, og er planlagt å pågå også i store deler av 2012. Hittil er kr 375 000 utbetalt, hvorav kr 150 000 i 2011 og kr 225 000 i 2012, mens kr 675 000 gjenstår å utbetale til Reform.

Det bør gjøres en ny vurdering av saken. Det synes urimelig overfor Reform å kreve at allerede utbetalte tilskudd skal tilbakebetales, når tilskuddet har gått til formålet. Når det gjelder beløpet på kr 675 000 som ennå ikke er utbetalt, vil det kunne være aktuelt å konkludere enten med at tildelingsvedtaket opprettholdes eller med at det omgjøres helt eller delvis.

Min foreløpige vurdering er at det kan være aktuelt med en omgjøring av tilskuddsvedtaket slik at midler som ikke er utbetalt holdes helt eller delvis tilbake. En endelig konklusjon kan ikke treffes før tilskuddsmottaker er hørt om hvordan en delvis omgjøring vil ramme dem.

Jeg viser til Kontroll- og konstitusjonskomitéens brev av 13. mars 2012 om forvaltningen av tilskuddsordninger i Finansdepartementet.

I brevet ber komitéen om at departementet ”foretar en gjennomgang og kvalitetssikring av interne rutiner i denne typen prosesser”. Videre ber komitéen om å bli informert om praktisering av ulike lovverk ved håndtering av tilskuddsforvaltningen. Den ber videre om at departementet går gjennom alle tilskudd som er gitt i 2011, med sikte på å undersøke om relevant regelverk er fulgt. Endelig vil komitéen ha en redegjørelse for hva man vil gjøre for å sikre en tilskuddsforvaltning som er i tråd med økonomiregelverket framover.

I min redegjørelse vil jeg søke å gi en oversikt over noen bestemmelser som har betydning for tilskuddsforvaltningen både i økonomiregelverket, bevilgningsreglementet og forvaltningsloven, jf. punkt 3 nedenfor. Jeg finner det hensiktsmessig å begrense denne delen av svaret til å gjelde enkelte punkter i lov- og regelverket. Det er min vurdering at en fullstendig drøfting av praksis innenfor det samlede lov- og regelverket på dette området ikke vil la seg håndtere innenfor rimelige tidsrammer og ressursbruk.

Bevilgningsreglementet og forvaltningsloven er regelverk som Stortinget har fastsatt. Økonomiregelverket er derimot fastsatt av forvaltningen selv. Etter mitt syn er det viktig at forvaltningen og Stortinget følger opp disse bestemmelsene med utgangspunkt i sine ulike konstitusjonelle roller, jf. punkt 2.

I punkt 4 vil jeg besvare komiteens spørsmål om Finansdepartementets tilskudd der departementet selv er tilskuddsforvalter, og kort beskrive departementets rutiner for intern kontroll på dette punktet.

Avslutningsvis vil jeg kort gjøre rede for hvilke tilbud om veiledning og kompetanse-bygging i tilskuddsforvaltning som er tilgjengelige i dag, jf. punkt 5.

Reglement for økonomistyring i staten ble fastsatt ved kronprinsregentens resolusjon 12. desember 2003. Samme dato fastsatte Finansdepartementet utfyllende bestemmelser til reglementet (Bestemmelser om økonomistyring i staten, eller ”Bestemmelsene”). Begge regelsettene, som til sammen kalles ”økonomiregelverket”, trådte i kraft 1. januar 2004. Reglene om tilskudd er i det vesentlige uendret siden regelverket først ble fastsatt i 1996. Regelverket inneholder blant annet en rekke generelle bestemmelser om disponering av gitte bevilgninger, slik som planlegging, gjennomføring, kontroll og evalueringer. Videre inneholder regelverket utførlige bestemmelser om forvaltningen av tilskudds- og stønadsordninger, jf. kapitlene 6 og 7 i Finansdepartementets bestemmelser om økonomistyring i staten.

Et av hovedformålene med økonomiregelverket er å bidra til at forvaltningen etablerer administrative ordninger som sikrer at Stortingets vedtak og forutsetninger blir fulgt opp. Dette uttrykkes både i økonomireglementet § 1 og i Finansdepartementets bestemmelser punkt 1.2.

Etter Grunnloven § 3 ligger den utøvende myndighet hos Kongen. Etter vår konstitusjonelle praksis må imidlertid myndigheten utøves innenfor de rammer Stortinget fastsetter, for eksempel gjennom lov og andre stortingsvedtak.

Myndighetsfordelingen mellom Stortinget og regjeringen innebærer at det i utgangspunktet er opp til forvaltningen selv å bestemme hvordan Stortingets vedtak og forutsetninger bør følges opp, for eksempel når det gjelder spørsmål om hvordan forvaltningen bør organiseres og hvilke virkemidler som bør tas i bruk. Fastsettelse av økonomiregelverket er et ledd i forvaltningens utøvende myndighet.

En konsekvens av myndighetsfordelingen mellom Stortinget og regjeringen er at ansvaret for å følge opp brudd på økonomiregelverket ligger hos forvaltningen. Brudd på bestemmelsene kan imidlertid føre til at Stortingets vedtak og forutsetninger ikke blir fulgt opp slik de skal. Etter mitt syn kan Stortinget ha grunnlag for å påpeke manglende etterlevelse av regjeringens regelverk dersom dette samtidig har ført til manglende oppfølging av Stortingets vedtak og forutsetninger.

Bestemmelser som har betydning for tilskuddsforvaltningen finnes i flere statlige regelverk. Nedenfor omtales økonomiregelverket, bevilgningsreglementet og forvaltningsloven.

De mest utførlige bestemmelsene om tilskuddsforvaltningen finnes i Finansdepartementets bestemmelser om økonomistyring i staten, jf. Bestemmelsenes kapittel 6 om forvaltning av tilskuddsordninger og kapittel 7 om forvaltning av stønadsordninger til privatpersoner. Her gis det bestemmelser om utarbeidelse av en tilskuddsordning med tilhørende regelverk, krav til hva som skal inngå i en slik ordning og regler for hvordan den skal følges opp i praksis. Normalprosedyren for utforming og forvaltning av tilskudd i Bestemmelsenes pkt. 6.2 og 6.3 innebærer at tilskudd fordeles på mottakere etter åpne (søknads-)prosesser og kjente tildelingskriterier.

Alle bevilgninger er knyttet til et eller annet formål som kan være mer eller mindre spesifisert. Graden av spesifisering kan være liten, for eksempel dersom bevilgninger er ”til disposisjon til allmenne kulturformål”, jf. Prop 1 S (2011-2012) for Kulturdepartementet, kap. 320 Allmenne kulturformål, post 79 Til disposisjon. Dette betyr at departementet har stor frihet til å velge hvilke type tiltak som kan settes i verk, for eksempel hvilke typer kulturformål som kan støttes. Noen ganger har disse bevilgningene blitt kalt ”disposisjonsbevilgninger”. De må likevel forvaltes i samsvar med regelverk som gjelder for gjennomføring av vedtatt budsjett, med mindre Stortinget vedtar noe annet for den enkelte bevilgning. Bevilgningsreglementets krav til at ressursbruk og virkemidler er effektive i forhold til forutsatte resultater, gjelder således i utgangspunktet også for ”disposisjonsbevilgninger”. Det samme gjelder forvaltningslovens krav til habilitet, saksbehandling m.v. Videre må tilskuddsforvalteren også ivareta andre forvaltningsrettlige krav, herunder kravet om at det ikke må skje usaklig forskjellsbehandling ved utøvelse av skjønn.

Å etablere en tilskuddsordning innebærer at man må klargjøre målet med ordningen og fastsette kriterier som kan si om målet blir nådd. Det skal være kriterier for tildeling og regler om oppfølging og kontroll etter at tilskuddet er gitt. Uten å ha klargjort målet med tilskuddet og kriterier for tildeling kan det være vanskelig å vurdere om en har kunngjort på en tilfredsstillende måte.

I bestemmelsene pkt. 6.4 er det gjort noen unntak fra kravet om kunngjøring. Dette gjelder for det første rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner. Ut over dette gjelder unntaket fra kravet om kunngjøring for tilskudd der mottaker er navngitt i bevilgningsvedtaket eller må anses øremerket i budsjettproposisjonen, og tilskudd som staten gir som medlem av en internasjonal organisasjon. Det er disse unntakene som kalles enkeltstående tilskudd. Andre tilskudd skal gjøres kjent på en slik måte at man når hele målgruppen som tilskuddsbevilgningen retter seg mot.

Avhengig av hvor stor målgruppen er, og om den er kjent eller ikke, kan en gjøre dette ved å informere allment (på departementets nettside eller i avisen) eller målrettet (ved å sende brev eller per telefon). Det normale vil være at det er behov for å operasjonalisere Stortingets vedtak, og dermed gi flere opplysninger til bruk for potensielle mottakere. I noen situasjoner kan det imidlertid være nok at tilskuddsordningen er omtalt i budsjettproposisjonen. Hvordan en kunngjør, vil avhenge av en konkret vurdering av om en når hele målgruppen. Regelverket stiller ikke krav til formen på kunngjøringen, men åpner for skjønn på dette punktet.

Det framgår av pkt. 6.2.1.3 at Stortinget skal få presentert hovedelementene i ordningen og sammenhengen mellom dem når det fremmes forslag om en ny tilskuddsordning. Departementene skal også rapportere til Stortinget i budsjettproposisjonen om resultater som er oppnådd ved tilskuddsordningen i forhold til fastsatte mål.

Bestemmelsene om tilskuddsforvaltning i økonomiregelverket er utformet med tanke på at også annet sentralt regelverk skal etterleves, for eksempel bestemmelser i bevilgningsreglementet.

Gjeldende bevilgningsreglement ble vedtatt av Stortinget 26. mai 2005 og trådte i kraft 1. januar 2006. Reglementet retter seg både mot Stortinget og mot Kongen som øverste representant for forvaltningen. Det er det overordnede regelverket for budsjettbehandlingen i Stortinget og i forvaltningen. Det inneholder også regler for føringen av statsregnskapet.

§ 4 i bevilgningsreglementet gjelder bruk av poster i statsbudsjettet. Tilskudd skal som utgangspunkt bevilges på postene 60-85. Reglene for tilskuddsforvaltning vil gjelde også der tilskuddet er utbetalt over andre budsjettposter enn de som er øremerket for tilskudd.

I § 9 settes det krav om at en skal redegjøre for ’de resultater som tilsiktes oppnådd’, og det skal ’gis opplysninger om oppnådde resultater’. § 10 første ledd sier at utgiftsbevilgninger skal disponeres i samsvar med Stortingets bevilgningsvedtak og på en slik måte at ressursbruk og virkemidler er effektive i forhold til de forutsatte resultatene. Kravet om å utforme en tilskuddsordning skal gi et godt grunnlag for å følge bevilgningsreglementet på dette punktet.

§ 10 andre ledd krever at det ved tilskudd eller lån til offentlig eller privat virksomhet som ellers ikke er undergitt statlig kontroll, skal tas forbehold om adgang for tilskuddsforvalteren til å føre kontroll med at midlene nyttes etter forutsetningene.

§§ 9 og 10 er videreført i Finansdepartementets bestemmelser om økonomistyring i staten pkt. 6.3.

Finansdepartementets bestemmelser om økonomistyring i staten gir ikke uttømmende regler om alle sider av saksbehandlingen for tilskuddsordninger. Det må suppleres med bestemmelser fra andre regelsett, i første rekke fra forvaltningsloven.

For alle forvaltningsorganer (som ikke er uttrykkelig unntatt i lov) gjelder reglene i forvaltningsloven kapitlene II og III (om inhabilitet, veiledningsplikt, saksbehandlingstid og taushetsplikt m.m.). Videre vil vedtak om tildeling av tilskudd ofte være bestemmende for rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte private personer (enkeltpersoner eller andre private rettssubjekter). Er et slikt vedtak truffet under utøvelse av offentlig myndighet, foreligger det et enkeltvedtak, jf. forvaltningslovens § 2, første ledd bokstav a og b. Da gjelder i tillegg lovens kap. IV – VI om utrednings- og informasjonsplikt, partsoffentlighet, begrunnelse, underretning, klage og omgjøring.

Tildelingen er et enkeltvedtak når mottakeren har krav på ytelsen i henhold til en lovbestemmelse eller liknende hjemmel. Avgjørelsen kan imidlertid være enkeltvedtak selv om den enkelte ikke har krav på tilskudd.

Regelverk for en tilskuddsordning kan være en forskrift i forvaltningslovens forstand, forutsatt at det er bestemmende for rettigheter eller plikter til et ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer og for øvrig oppfyller kravene i forvaltingslovens § 2 første ledd bokstav a og c. Da vil forvaltningslovens kap. VII gjelde.

Jeg vil for øvrig vise til de alminnelige krav som gjelder til forvaltningens myndighetsutøvelse. Dette innebærer blant annet at det ved utøvelse av myndigheten ikke skal tas hensyn som ligger utenfor forutsetningene for den bevilgningen som ligger til grunn for en tilskuddsordning og det regelverket som ellers gjelder. Det skjønnet som utøves, må heller ikke innebære usaklig forskjellsbehandling, vilkårlighet eller sterk urimelighet.

Finansdepartementet administrerer én tilskuddsordning - tilskudd til EU-opplysning. Det gis en egen bevilgning til ordningen over statsbudsjettets kapittel 1637 EU-opplysning, post 70 Tilskudd til frivillige organisasjoner. Ordningen er beskrevet i Finansdepartementets budsjettproposisjon for 2011, side 101.

Siden ordningen ble etablert i 1993 har bevilgningen blitt fordelt likt mellom Europabevegelsen og Nei til EU. Av 2011-bevilgingen på 4,8 mill. kroner fikk derfor hver av organisasjonene 2,4 mill. kroner.

Tilskuddsordningen og de to mottakerne omtales i departementets budsjettproposisjoner, og det har således ikke vært nødvendig med ytterligere kunngjøringer, jf. punkt 6.4.2 a i Bestemmelsene.

Departementet mottar hvert år søknad fra hver av de to organisasjonene. Fra Finansdepartementets side er det ikke knyttet andre vilkår til tilskuddet enn at det skal anvendes til informasjonsarbeid, og at denne bruken skal revisorbekreftes.

I tildelingen er det opplyst at departementet eller Riksrevisjonen har adgang til å iverksette kontroll med bruken av tilskuddet. Det innhentes hvert år bekreftelse fra revisor på at tilskuddet er blitt benyttet som forutsatt. Nytt tilskudd utbetales ikke før rapport, regnskap og revisorbekreftelse for foregående år foreligger.

Forvaltningslovens regler om habilitet gjelder for statssekretærer, politisk rådgiver, embetsmenn og tjenestemenn. For statsråden gjelder reglene i egenskap av departementssjef. Hver enkelt ansatt i departementet har et selvstendig ansvar for å opplyse om det foreligger konkrete forhold som gjør at det kan reises tvil om vedkommendes habilitet. Vanskelige tvilsspørsmål forelegges Justisdepartementets lovavdeling.

Finansdepartementet har gått gjennom andre utbetalinger fra departementet i 2011 som eventuelt kan karakteriseres som tilskudd. Departementet har identifisert en utbetaling på 50 000 kroner til Norsk Øko-Forum (NØF). Dette er en tverrfaglig interesseorganisasjon med medlemmer fra politi, påtalemyndighet, skatteetaten, toll- og avgiftsetaten og andre virksomheter som arbeider med bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Finansdepartementet har siden 90-tallet gitt NØF en årlig kompensasjon på 50 000 kroner over sitt driftsbudsjett, for kompetansespredningsoppgaver som tidligere ble utført av departementet.

Direktoratet for økonomistyring (DFØ) er delegert ansvaret for å forvalte regelverket, med unntak av Bestemmelsenes kap. 1 om etatsstyring. En av hovedoppgavene for DFØ er å forvalte og formidle kunnskap om innholdet i økonomiregelverket, herunder reglene om tilskudd. Dette omfatter også utvikling av metoder basert på god praksis.

Det er utarbeidet en egen veileder om tilskuddsforvaltning, en sjekkliste for utvalgte prosesser i tilskuddsforvaltningen og en veileder i evaluering av tilskuddsordninger. Disse dokumentene er tilgjengelige på nettsidene til DFØ. Her fremkommer kravene til utforming og forvaltning av tilskudd, herunder viktige momenter ved kunngjøring av tilskudd og søknadsbehandling. På nettsidene legger direktoratet også ut svar på spørsmål det har fått om fortolking av regelverket.

DFØ tilbyr flere kurs og seminarer på området og har etablert et faglig nettverk for tilskuddsforvaltning med om lag 100 medlemmer fra ulike departementer og virksomheter. Nettverket vil i løpet av 2012 ha to samlinger hvor temaet er forvaltningslovens krav dersom hele eller deler av regelverket for en tilskuddsordning er en forskrift etter forvaltningsloven. Direktoratet gir jevnlig ut rapporter om ulike sider ved praktiseringen av regelverket og er i øyeblikket i ferd med å ferdigstille en kartlegging av tilskudd som er øremerket i budsjettproposisjonene for 2011, jf. Bestemmelsenes pkt. 6.4.2 a om avvik fra normalprosedyren.

Den enkelte virksomhet har selv ansvaret for at den rår over tilstrekkelig kompetanse til å utføre oppgavene på en god måte. Det vil alltid være rom for å øke kompetansenivået på enkeltområder i departementer og virksomheter. Jeg har i tildelingsbrevet for 2012 gitt DFØ i oppdrag å kartlegge og analysere kompetansesituasjonen i staten på direktoratets fagområde, også når det gjelder tilskuddsforvaltning. Formålet med analysen er å avdekke behov for kompetanseheving og legge grunnlaget for å prioritere mellom ulike kompetansetiltak.

Det vises til brev av 13. mars 2012 fra Stortinget ved kontroll- og konstitusjonskomitéen der det bes om en redegjørelse for departementets tilskuddsforvaltning i 2011. Det vises videre til Fiskeri- og kystdepartementets foreløpige svar av 28. mars 2012.

I brevet av 13. mars 2012 ber komitéen om:

  • En gjennomgang og kvalitetssikring av interne rutiner i denne type prosesser.

  • Informasjon om hvordan departementet praktiserer bevilgningsreglementet, økonomireglementet og forvaltningsloven i tilskuddsforvaltningen.

  • En gjennomgang av alle tilskudd gitt i 2011, med sikte på å undersøke om relevant regelverk er fulgt, og rapportere dette til komiteen.

  • En redegjørelse for hva departementet vil gjøre for å sikre en tilskuddsforvaltning som er i tråd med økonomiregelverket framover, herunder om rutiner, kontrollordninger mv., dersom undersøkelsene avdekker feil eller mangler.

Disse punktene besvares i det følgende. Redegjørelsen er organisert slik:

  • 4. Avgrensning av hva som omfattes av gjennomgangen.

  • 5. Praktisering av økonomireglementet, bevilgningsreglementet og forvaltningsloven.

  • 6. Gjennomgang av tilskudd i 2011.

  • 7. Mulige tiltak for å videreutvikle og forbedre tilskuddsforvaltningen ytterligere.

Tilskuddsposter hvor hele bevilgningen på posten er øremerket til en eller flere tilskuddsmottagere i Prop. 1 S (2010-2011) for Fiskeri- og kystdepartementet er ikke omfattet av gjennomgangen. Dette gjelder følgende tilskuddsposter:

Kap./post

Tilskuddsmottager(e)

Bevilgning 2011

1001/70 Tilskudd (deltagelse i internasj. org.)

Listet opp i tabell 6.2 i Prop. 1 S

9,50 mill. kr

1023/50 Tilskudd til Forskningsrådet

Forskningsrådet

321,06 mill. kr

1023/51 Tilskudd Veterinærinstituttet

Veterinærinstituttet

40,33 mill. kr

1023/72 Tilskudd Nofima

Nofima

70,76 mill. kr

1023/75 Tilskudd Akvariet i Bergen

Akvariet i Bergen

3,53 mill. kr

1050/71 Tilskudd sosiale tiltak

(delfinansiering av

velferdsstasjoner for fiskere)

Norges Fiskarlag og Den Indre Sjømannsmisjon

2,00 mill. kr

1050/72 Tilskudd sikkerhetsopplæring for

fiskere

Troms Fylkeskommune/Tromsø maritime skole

13,40 mill. kr

1062/70 Tilskudd Redningsselskapet

Redningsselskapet

43,3 mill. kr

Sum

503,88 mill. kr

Videre er to tilskuddsposter som er regelstyrte (og forvaltet av andre) holdt utenfor:

Kap./post

Forvaltet av

Bevilgning 2011

1050/74 Erstatninger

Egen erstatningsnemd for ordningen

2,14 mill. kr

2540/70 Tilskudd (A-trygd for fiskere)

Garantikassen for fiskere

30,00 mill. kr

Sum

32,14 mill. kr

Tilskuddsordninger forvaltet av underliggende etater eller Innovasjon Norge er også holdt utenfor. Dette gjelder:

Kap./post

Forvaltet av

Bevilgning 2011

1062/60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg

Kystverket

55,65 mill. kr

2415/75 Marint verdiskapingsprogram

Innovasjon Norge1)

40,00 mill. kr

Sum

95,65 mill. kr

40 av 50 mill. kr av bevilgningen på posten, mens resterende 10 mill. kr er forvaltet av FKD.

Finansministeren har i sitt svar til Kontroll- og konstitusjonskomitéen i brev av 21. mars 2012 redegjort for hvordan departementene skal forholde seg til økonomireglementet, bevilgningsreglementet og forvaltningsloven. De overordnede prinsippene i lov- og regelverk som finansministeren har redegjort for gjelder også for Fiskeri- og kystdepartementet.

Finansministeren har i sin redegjørelse funnet det hensiktsmessig å begrense denne delen av svaret til å gjelde enkelte punkter i lov- og regelverket, da en fullstendig drøfting av praksis innenfor det samlede lov- og regelverket på dette området ikke vil være mulig innenfor rimelige tidsrammer og ressursbruk. Jeg har i min gjennomgang lagt til grunn den samme avgrensningen som finansministeren.

Samlet sett er min vurdering at Fiskeri- og kystdepartementets tilskuddsforvaltning håndteres innenfor de rammer som lov- og regelverk setter. Jeg legger likevel vekt på at departementet med mellomrom foretar en vurdering av om det er mulig å videreutvikle og forbedre tilskuddsforvaltningen, jf. min oppsummering av mulige tiltak i punkt 4 nedenfor.

Jeg gir i det følgende noen korte merknader til noen punkter i de ulike lov- og regelverkene som det er henvist til.

Fiskeri- og kystdepartementet redegjør for de ulike tilskuddsordningene i de årlige Prop. 1 S. I tillegg kunngjøres tilskuddsordninger på departementets nettside, hvor det også er redegjort for når søknader normalt behandles samt fremgangsmåten for å søke om tilskudd. Kunngjøring på departementets nettside omfatter imidlertid ikke de postene som ikke er omfattet av denne gjennomgangen, jf. oversikten i punkt 1 ovenfor. Innovasjon Norge, Kystverket, Garantikassen for fiskere m.fl. kunngjør imidlertid de respektive ordningene de forvalter.

Departementet legger vekt på at normalprosedyren for utforming og forvaltning av tilskudd i Bestemmelsenes pkt. 6.2 og 6.3 så langt det er hensiktsmessig skal legges til grunn. Det er utarbeidet retningslinjer for de ulike tilskuddspostene, og det er etablert rutiner for hvordan søknader behandles innenfor de ulike tilskuddspostene. Departementet har også en egen intern tilskuddshåndbok som nå er under revidering.

§ 4 i reglementet omfatter bruk av poster i statsbudsjettet. De tilskuddspostene som er omfattet av gjennomgangen gjelder 70-poster, dvs. «tilskudd til private». I utgangspunktet er det derfor et mål å tilstrebe at mest mulig av tilskuddsmidlene på 70-poster går til private tilskuddsmottagere, og i mindre grad går til egne utredninger, evalueringer og tilskudd til underliggende etater. Bruken av poster vurderes å være innenfor de rammene som bevilgningsreglementet gir rom for. Departementet vil i forbindelse med 2013-budsjettet likevel vurdere om det er mulig å tilrettelegge for en ytterligere rendyrking av post-bruken.

Gjennomgangen viser at det er gitt tilskudd på til sammen om lag 1,5 mill. kroner som ikke er gitt over 70-poster, men som i tråd med regelverket har vært håndtert som tilskudd. Dette gjelder i sin helhet tilskudd gitt over kap. 1000 post 21 Spesielle driftsutgifter, jf. vedlagte oversikt. Disse midlene har til og med 2011 vært redegjort for i Prop. 1 S. Fra 2012 er de midlene som avsettes til tilskudd over kap. 1000 post 21 også kunngjort på departementets nettside.

I tråd med § 9 redegjør departementet i Prop. 1 S for mål og resultater for de ulike tilskuddspostene. Departementet har også etablert nødvendige standardformuleringer i tilsagnsbrev i tråd med § 10.2 som gir adgang til å føre kontroll med at midlene nyttes etter forutsetningene og at midlene kan kreves helt eller delvis tilbakebetalt dersom midlene ikke nyttes i tråd med forutsetningene.

Forvaltningslovens regler om habilitet omfatter også tilskuddsforvaltningen. Reglene for når en tjenestemann er inhabil gjelder også for politiske rådgivere, statssekretærer, embetsmenn og for statsråden som departementssjef.

Jeg fikk min habilitet på generelt grunnlag vurdert av Lovavdelingen kort tid etter at jeg ble utnevnt som statsråd. Både departementets embets- og tjenestemenn, jeg selv og den øvrige politiske ledelse har stor oppmerksomhet på habilitetsspørsmål for å sikre en korrekt håndtering.

Fokus på habilitetsspørsmål er for øvrig en alminnelig del av de krav som stilles til offentlig ansatte, idet habilitetsspørsmål selvsagt kan oppstå på alle nivå i ethvert forvaltningsorgan.

Vedlagt følger en liste med en gjennomgang av poster hvor departementet har vært tilskuddsforvalter og som ikke i sin helhet er øremerket til tilskuddsmottagere i Prop. 1 S (2010-2011) for Fiskeri- og kystdepartementet. Listen gir for hver tilskuddspost oversikt over mottagere av tilskudd, formål og beløp som er gitt tilsagn om (eller avsatt internt).

For tilskuddsposter (70-poster) er det funnet riktig å inkludere alle disponeringer på postene i 2011, også der det er avsatt midler til dekning av driftsutgifter (utredninger, evalueringer, arbeidsgrupper mv.). Tilsvarende er det tatt med noen få mindre tilskudd som er gitt over kap. 1000 post 21 Spesielle driftsutgifter.

Samlet sett er det gitt tilskudd eller avsatt om lag 131 mill. kroner i 2011 på de vedlagte tilskuddspostene som er omfattet av gjennomgangen. Av disse er 103,1 mill. kroner øremerket til mottagere/formål i Prop. 1 S (2010-2011).

Departementets gjennomgang av tilskuddsforvaltningen har ikke avdekket uregelmessigheter i fht. målformuleringer, tildelingskriterier, bruk av poster, kunngjøring eller habilitet. Det er som nevnt overfor likevel mulig å forbedre tilskuddsforvaltningen ytterligere, og det vises til oppsummeringen av aktuelle tiltak i punkt 4 nedenfor.

Jeg går i det følgende kort gjennom noen av punktene i gjennomgangen.

Det er i 2011 disponert midler på kap. 1023 post 71 Tilskudd til utviklingstiltak også til utredninger, evalueringer og arbeidsgrupper. Det har vært praksis for å disponere deler av posten til slike formål, og det er derfor orientert om dette i Prop. 1 S, hvor det for 2011 i omtalen på posten ble varslet «Det vil også bli gitt tilskudd til særlig prioriterte enkeltprosjekter knyttet til hele Fiskeri- og kystdepartementets ansvarsområde, blant annet utredninger som støtter opp under Fiskeri- og kystdepartementets forvaltningsoppgaver.»

Departementet har likevel lagt vekt på å redusere behovet for å benytte tilskuddsposter til evalueringer og utredninger. Blant annet ble noe av bevilgningen på kap. 1023 post 71 omdisponert til kap. 1000 post 21 Spesielle driftsutgifter i 2012-budsjettet. I tillegg ble kap. 1000 post 21 økt ytterligere for å ta høyde for kostnader til utredninger, evalueringer, arbeidsgrupper mv. Basert på erfaringene i 2012 vil det bli vurdert om det er behov for ytterligere justeringer i 2013-budsjettet.

Alle tilskuddspostene som er omfattet av gjennomgangen er kunngjort på departementets nettside i tillegg til omtalen i Prop. 1 S.

Det er i tillegg gitt tilskudd på til sammen 1,5 mill. kroner på kap. 1000 post 21 Spesielle driftsutgifter innenfor avsetningene på posten til samarbeidstiltak Russland og midler til tiltak mot Ulovlig, Urapportert og Uregistrert fiske (UUU). Samarbeidstiltak Russland ble første gang etablert i statsbudsjettet for 2007 på departementet driftspost, kap. 1000 post 01. Fra 2008 er midlene bevilget over kap. 1000 post 21. Midler til tiltak mot UUU-fiske ble første gang bevilget på posten i 2009. Begge formålene har deretter vært kort nevnt i de årlige Prop. 1 S.

Et av tilskuddene i 2011 på posten innenfor avsetningen til samarbeidstiltak Russland gjelder tilskudd til Norges Fiskarlag på 0,7 mill. kroner til et samarbeidsprosjekt med Fiskarlagets russiske søsterorganisasjon. Det ble gitt tilsvarende støtte til prosjektet i 2008, 2009 og 2010. Jeg nevner også at Norges kystfiskarlag fikk et tilskudd på 227.500 kroner i 2010 over samme post til norsk-russisk kystfiskersamarbeid. Dette viser at det har vært kjent at departementet disponerer midler til denne type tillitskapende tiltak blant organisasjonene i næringa.

Min vurdering er derfor at kravet til kunngjøring er ivaretatt for departementets tilskuddsforvaltning i 2011.

Departementet legger opp til å videreføre dagens kunngjøringspraksis med å lyse ut tilskudd på departementets nettside i tillegg til omtalen i Prop. 1 S.

Min vurdering er at dagens omtale av tilskuddspostene i Prop. 1 S er innenfor de rammer som lov- og regelverk setter. I forbindelse med arbeidet med Prop. 1 S for 2013-budsjettet vil det likevel gjøres en gjennomgang av omtalen av tilskuddspostene for å se på mulige forbedringer.

Det vil være en prioritert oppgave i 2012 å ferdigstille revideringen av den interne tilskuddshåndboken for å sikre at oppdaterte retningslinjer og rutiner er samlet i en felles håndbok.

Det er bedt om at departementet går gjennom og kvalitetssikrer interne rutiner og prosesser knyttet til tilskuddsforvaltningen.

Departementet har særlig de siste to-tre årene hatt en gjennomgang av de interne rutinene og prosessene knyttet til tilskuddsforvaltningen. Dette har medført noen endringer i rutiner og prosesser, og disse innarbeides i departementets interne håndbok for tilskuddsforvaltning som nå er under revidering.

Det er likevel en del tiltak som er under vurdering for å forbedre tilskuddsforvaltningen i Fiskeri- og kystdepartementet ytterligere. Dette omfatter blant annet:

  • Gjennomgå tilskuddspostene for å vurdere om det bør gjøres noen endringer i antall tilskuddsposter og innretning på disse.

  • Vurdere behovet for å gjøre ytterligere flyttinger av bevilgninger mellom tilskuddsposter og departementets 21-post (kap. 1000 post 21) for å redusere bruken av tilskuddsposter til driftsutgifter (utredninger, evalueringer, arbeidsgrupper mv.) til et minimum.

  • Gjennomgå omtalen av tilskuddspostene i Prop. 1 S med sikte på å vurdere:

Forbedringer i mål og resultatbeskrivelse

Vurdere eventuelt behov for å navngi ytterligere tilskuddsmottagere/formål innenfor tilskuddspostene (øremerking)

  • Vurdere om kunngjøringen på departementets nettside kan gjøres enda mer tilgjengelig for aktuelle tilskuddsmottagere.

Jeg viser til Kontroll- og konstitusjonskomitéens brev av 13. mars 2012 om forvaltningen av tilskuddsordninger i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.

Mitt svar til Stortinget omtaler departementets egen tilskuddsforvaltning. Redegjørelse om regelverk som har betydning for tilskuddsforvaltningen generelt dvs økonomiregelverket, bevilgningsregelverket og forvaltningsloven – er dette omhandlet i brev fra Finansministeren av 21.3.2012, og jeg (tillater meg å?)vise til dette

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har utarbeidet en egen instruks for økonomiforvaltningen i departementet. Instruksen operasjonaliserer kravene i økonomireglementet og bevilgningsreglementet.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet forvalter totalt 19 tilskuddsordninger på 70-poster. Ordningene er beskrevet i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets budsjettproposisjon for 2011. Av disse ordningene er det bare 1 som kunngjøres – Kap. 1540 post 70 Tilskudd til nasjonale minoriteter med en bevilgning på 5 841 000 kroner i 2011. Denne lyses ut gjennom rundskriv som sendes alle kommuner, fylkeskommuner, nasjonale minoriteters organisasjoner og organisasjoner med virksomhet i tilknytning til en nasjonal minoritet. Ordningen annonseres i tillegg på departementets nettsider. Se for øvrig vedlegg 2.

Bakgrunnen for at øvrige tilskuddsordninger ikke lyses ut er at tilskuddsmottakere er omtalt i budsjettproposisjonen på en slik måte at tilskuddsbevilgningen anses som øremerket for vedkommende. Dette gjelder blant annet fordeling av tilskudd mellom hovedsammenslutningene som er avtalefestet i henhold til Hovedtariffavtalen og tilskudd til kirkelige formål. Videre forvaltes departementets tilskudd til deltagelse i internasjonale programmer over 70-post og tilsvarende for kap. 1530 Tilskudd til de politiske partier, hvor det foreligger en teknisk beregningsmodell som utgangspunkt for fordeling av tilskuddet.

Departementet forvalter i tillegg en tilskuddsordning på kap 1590 Kirkelig administrasjon post 79 Til disposisjon, med en bevilgning på 500 000 kroner i 2011., Hensikten med ordningen er å gi støtte til prosjekter av kirkelig karakter som ikke faller inn under andre finansieringsordninger på kirkebudsjettet. Utover omtalen i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets budsjettproposisjon er ikke ordningen kunngjort fordi den er velkjent innenfor de kirkelige miljøer som er aktuelle tilskuddsmottakere. Departementet ser imidlertid at det kan være hensiktsmessig å kunngjøre også denne ordningen, og det vil bli gjort for tildeling av midler for 2011. I tillegg vil omtalen av posten i departementets årlige budsjettproposisjon inkludere oversikt over dem som har mottatt tilskudd.

I tillegg til definerte tilskuddsordninger har Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet også gått igjennom andre utbetalinger fra departementet i 2011 for å vurdere om disse kan ha karakter av tilskudd.

Gjennomgangen viser at informasjonen og oversikten over aktuelle målgrupper gjennomgående har vært tilstrekkelig og at kunngjøringskravet har vært oppfylt. Jeg vil likevel nevne følgende tilfeller der departementet til tross for grundige vurderinger før tildeling, i ettertid ser at vi kunne hatt mer fokus på kunngjøringsaspektet.

  • Medfinansiering på 250 000 kroner av Nasjonalt program for leverandørutvikling i regi av NHO og KS.

  • Prosjektstøtte på 705 000 kroner til Transparency International Norge for gjennomføring av en nasjonal integritetsstudie.

  • 225 000 kroner til Adalia Film & Media i form av prosjektstøtte i tilknytning til en dramaserie om klima og miljø for unge samt støtte til utvikling av en web-tv-blogg.

  • Tilskudd på 75 000 kroner til Saemien Sitje, museum og kultursenter for gjennomføring av et sørsamisk grenseoverskridende prosjekt.

Jeg mener at mitt departementet har gode rutiner for behandling av tilskuddssaker, men er likevel åpen for at rutinene og etterlevelsen av dem kan forbedres ytterligere. Jeg vil sikre åpenhet og likebehandling av alle departementets økonomiske disposisjoner gjennom å følge dette opp i tiden som kommer..

Vedlagt følger oversikt over nevnte tilskuddsordninger samt øvrige relevante utbetalinger.

Det vises til brev av 13. mars 2012 fra kontroll- og konstitusjonskomiteen, hvor komiteen ønsker en gjennomgang og rapportering av tilskuddsforvaltningen i alle departementer. Forsvarsdepartementet informerte i brev av 27. mars 2012, at vi forventet å være ferdig med vår gjennomgang medio april 2012.

Komiteen ber i sitt brev om tilbakemelding på tre områder. Departementet har foretatt en gjennomgang av tilskuddsforvaltningen. Vedlagt følger departementets svar.

Departementet har valgt å avgrense svaret til å omfatte departementets egne tilskudd, og ikke tilskudd som gis direkte fra underlagte etater. Det kan imidlertid informeres om at tilskudd fra Forsvarsdepartementet, der det er naturlig, koordineres med Forsvaret, for å sikre en enhetlig behandling av søknader som støttes over forsvarsbudsjettet.

Departementet viser for øvrig til brev fra Finansdepartementet til komiteen av 21. mars 2012, der Finansdepartementet blant annet har gjort rede for forholdet til økonomireglementet, bevilgningsreglementet og forvaltningsloven. Departementet vil derfor her kun omtale bruk av budsjettposter og habilitetsbestemmelsene.

Forsvarsdepartementets forvaltning av tilskuddsordninger bygger på økonomireglementet og veilederen «Om etablering og forvaltning av tilskuddsordninger i staten». Departementet har på dette grunnlag etablert egne retningslinjer, som fastlegger nærmere hvordan forvaltningen skal utøves for de ulike ordningene. Retningslinjene er sist gang oppdatert i 2011.

Bestemmelsene om tilskuddsforvaltning i økonomiregelverket er utformet slik at de skal sikre at også annet sentralt regelverk etterleves, herunder bestemmelser i Stortingets bevilgningsreglement. Hjemmelen for utbetalinger over statsbudsjettet er Stortingets bevilgningsvedtak. I medhold av Stortingets bevilgningsreglement har Finansdepartementet i rundskriv R-101 gitt bestemmelser om postinndelingen i statsbudsjettet, som fastsetter at tilskudd skal budsjetteres på postene 60-85.

I tråd med dette har Forsvarsdepartementet lagt til grunn at tilskuddsutbetalinger skal ha hjemmel i bevilgninger på en tilskuddspost. Noen enkelttilskudd er imidlertid gitt på 01-post og 43-post med samlet sett små beløp. Finansdepartementet har klargjort at reglene for tilskuddsforvaltning også gjelder for tilskudd utbetalt over slike poster. De fleste av disse tilskuddene er utbetalt over kapittel 1719, post 01, hvor om lag 1 pst. (2 mill. kroner av ca. 229 mill. kroner) er benyttet av departementet til mindre tilskudd til private organisasjoner og kommuner.

For oversikt over departementets tilskuddsutbetalinger i 2011, og hvilke poster disse er utbetalt over, vises det til vedlegg 2.

All forvaltningsutøvelse i Forsvarsdepartementet skal skje under ivaretakelse av forvaltningslovens bestemmelser om habilitet. Håndteringen av habilitet knyttet til politisk ledelse blir også ivaretatt med grunnlag i «Håndbok for politisk ledelse»/«Om statsråd», og sektorens egne etiske retningslinjer.

Statsråden og øvrig politisk ledelse har et selvstendig ansvar for å opplyse om det foreligger forhold som gjør at det kan reises tvil om deres habilitet.

Dersom politisk ledelse anser seg som inhabil, eller er i tvil om dette, tas spørsmålet opp med embetsverket, som gir råd om vurdering i den konkrete saken. Dersom departementet er i tvil, forelegges saken for Justisdepartementets lovavdeling til uttalelse.

I de tilfeller der statsråden vurderes å være inhabil, vil det bli oppnevnt settestatsråd.

Departementet har ikke funnet at det i 2011 har vært grunn til å stille spørsmål om habilitet for tilskuddstildelingene. Grunnet nåværende forsvarsministers tidligere tilknytning til NUPI, vil Forsvarsdepartementet be Justisdepartementets lovavdeling om en nærmere vurdering av habilitetsspørsmålet. Inntil en slik vurdering foreligger, vil departementet ikke foreta noen tildelinger til NUPI.

Forsvarsdepartementet har ikke, sammenliknet med en del andre departementer, en omfattende tilskuddsportefølje. På seks poster ble det i 2011 utbetalt totalt ca. 78 mill. kroner.

Hoveddelen av tilskuddene er kunngjort på departementets hjemmeside, og ordningene er omtalt i budsjettproposisjonen. De største mottakerne er forsvarsrelaterte organisasjoner og forskningsinstitusjoner.

Tilskuddene som er postert på kapittel 1719, post 01 er ikke spesifikt kunngjort på internett eller i lysningsblad/tilsvarende, men den begrensede mottakergruppen anses å være godt kjent med muligheten for å søke om midler. Det dreier seg her i hovedsak om støtte til prosjekter, arrangementer mv. knyttet til 2. verdenskrig. Disse midlene har ingen søknadsfrist, men tildeles forløpende gjennom året basert på vurderinger av innkomne søknader.

Det er i ett tilfelle utbetalt tilskudd som er postert på kapittel 1719, post 43 Til disposisjon for departementet. Tilskuddet er tildelt etter en nøye vurdering av innkommet søknad, og postert på denne posten grunnet manglende budsjettmessig dekning på tilskuddspostene.

Noen av tilskuddene er spesifikt angitt med navn og beløp i budsjettproposisjonen på en slik måte at tilskuddsbevilgningen må anses øremerket for vedkommende.

En liten andel av departementets tilskudd tildeles kommuner og fylkeskommuner, og omfattes ikke av kravet til kunngjøring i økonomireglementet. Disse tilskuddene er likevel listet i vedlagte oversikt for 2011.

Forsvarsdepartementet mener at de rutiner og retningslinjer som departementet har etablert for tilskuddsforvaltningen i hovedsak ivaretar kravene i økonomiregelverket og bevilgningsreglementet. Rutinene er først og fremst tilpasset våre største tilskuddsordninger. Risiko- og vesentlighetsvurderinger tilsier at departementet bør ha størst oppmerksomhet om disse tilskuddene. Departementet ser likevel behov for forbedringer av forvaltningen, samt en større oppmerksomhet rundt de mindre ordningene, jf. svar på del III nedenfor.

Vi viser for øvrig igjen til vedlegg 2, som inneholder en oversikt over alle tilskudd utbetalt fra departementet i 2011.

Forsvarsdepartementet har i 2012 foretatt en nøye gjennomgang av tilskuddsforvaltningen. Blant annet har departementets egen internrevisjon vurdert dagens rutiner og praksis. Basert på denne gjennomgangen har vi sett at enkelte av våre tilskudd kan kunngjøres på en bedre måte enn det ble gjort i 2011. Videre har vi sett at det i noen tilfeller kan gjøres forbedringer både innenfor kontroll, dokumentasjon, oppfølging, informasjon, risikovurderinger, evaluering og kompetanse. På denne bakgrunn har Forsvarsdepartementet igangsatt et arbeid med å lage et helhetlig internkontrollsystem. Dette skal gi rimelig grad av sikkerhet for en effektiv og hensiktsmessig utforming og oppfølging av alle tilskuddsordningene i Forsvarsdepartementet.

Departementet vil foreta følgende endringer/forbedringer:

  • Gjennomgå omtalen av tilskuddsordninger med sikte på mer eksplisitt informasjon i budsjettproposisjonen der det er nødvendig, herunder også rapporten fra foregående år.

  • Vurdere å navngi flere tilskuddsmottakere i budsjettproposisjonen.

  • Etablere en felles oversikt over tilskuddsordningene på departementets hjemmeside etter mal fra Utenriksdepartementets hjemmeside.

  • Ifm. Revidert nasjonalbudsjett 2012 flytte tilskuddsmidler fra post 01 til post 71 på kapittel 1719.

  • Etablere et helhetlig internkontrollsystem for departementets tilskuddsordninger, herunder oppdatering og forbedring av eksisterende rutiner og retningslinjer.

Det vises til Kontroll- og konstitusjonskomiteens brev av 13.03.2012.

Helse- og omsorgsdepartementet har foretatt en gjennomgang av tilskuddsforvaltningen som ikke gjelder kommunesektoren (60-poster), og bruken av 21-poster i departementet. Det er tatt stikkprøver i posteringene på 70-poster og 21-poster for 2011, og det er ikke påvist brudd på Stortingets bevilgningsreglement eller Stortingets forutsetninger for bevilgningene.

Når det gjelder tilskudd på 60- og 70-poster er departementets søknadsbaserte tilskuddsforvaltning delegert til Helsedirektoratet. Det er etablert rutiner for utarbeiding av regelverk for alle tilskuddsordninger på departementets budsjett. De tilskudd som forvaltes i departementet er i hovedsak ordninger hvor tilskuddsmottaker fremkommer av budsjettproposisjonen på en slik måte at tilskuddet må anses som øremerket.

Unntak fra dette er tilskuddsordningen ”Nordområdetiltak og prosjektsamarbeid med Russland” over Utenriksdepartementets kapittel 118, post 70, og forvaltet av Helse- og omsorgsdepartementet. For denne ordningen er det etablert en kunngjøringsordning, slik at målgruppen kan gjøre seg kjent med ordningen og søke på denne innen oppgitte frister. Videre er det et unntak knyttet til kapittel 769, post 70, ”Utredningsvirksomhet mv.” Her er ordningen omtalt i budsjettforslaget til Stortinget. Departementet har utarbeidet regelverk for posten.

Ansvaret for å følge opp Stortingets vedtak og forutsetninger påhviler forvaltningen. Bevilgningsreglementet, økonomiregelverket (reglementet og bestemmelsene) sammen med Finansdepartementets veileder i tilskuddsforvaltning og forvaltningsloven er lagt til grunn ved utarbeidelsen av regelverket for den enkelte tilskuddsordning, og for Økonomihåndboken i departementet. For tilskuddsordninger til de regionale helseforetakene og andre som er omtalt i budsjettproposisjonen eller i budsjettvedtaket kreves det ikke særskilt kunngjøring. For tilskudd til innsatsstyrt finansiering er det utarbeidet detaljert regelverk. Når mottakerne av tilskudd verken er omtalt i budsjettforslaget eller i bevilgningsvedtaket, vil det være nødvendig å kunngjøre tilskuddsordningen. Formen for kunngjøring vil avhenge av målgruppen, men formålet er at hele målgruppen skal kunne gjøre seg kjent med tilskuddsordningen og vilkårene for å komme i betraktning. Uavhengig av om det er utarbeidet regelverk for ordningene, er det alltid behov for oppfølging av at midlene er gått til det formålet Stortinget har bevilget dem til, og hva som er oppnådd ved bruken av midlene.

Forvaltningslovens regler om når en tjenestemann er inhabil gjelder også for politiske rådgivere, statssekretærer, embetsmenn og for statsråden som departementssjef. Alle nyansatte i Helse- og omsorgsdepartementet gjennomgår et introduksjonskurs hvor dette temaet berøres. Hver enkelt har selvstendig ansvar for å opplyse om det foreligger forhold som kan tilsi at vedkommende er inhabil. Den enkelte avgjør selv etter loven om vedkommende er inhabil, men i praksis tas dette opp med overordnet. I tvilstilfelle for statsråder tas habilitetsspørsmålet opp med Justis- og beredskapsdepartementets lovavdeling.

Departementets gjennomgang av tilskuddsforvaltningen og bruken av 21-poster har ikke avdekket uregelmessigheter mht til tildelingskriterier, utlysning eller habilitet. Departementet vil imidlertid fortsette det arbeidet som har pågått i noen år for å sikre at tilskuddsposter ikke inneholder driftsmidler, eller at det ikke ytes tilskudd over driftsposter.

Vedlagt følger to vedlegg som viser henholdsvis utbetalinger direkte fra Helse- og omsorgsdepartementet i 2011 over 70-poster og utbetalinger i 2011 over 21-poster. Beløp med minus foran indikerer tilbakebetaling av tidligere utbetalte, ubenyttede, tilskuddsmidler.

Jeg viser til Kontroll- og konstitusjonskomiteens brev av 13. mars 2012 om Justis- og beredskapsdepartementets tilskuddsforvaltning.

Under punkt 1 vil jeg beskrive departementets tilskuddsordninger der departementet selv er tilskuddsforvalter. Under punkt 2 kommenteres gjennomgangen av tilskudd utbetalt av departementet i 2011. Under punkt 3 redegjøres det for hva departementet vil gjøre for å sikre en tilskuddsforvaltning som er i tråd med økonomireglementet fremover.

Justis- og beredskapsdepartementet forvalter flere ulike tilskuddsordninger. Vedlagt følger en oversikt over tilskudd utbetalt av departementet i 2011, fordelt på kapitler og poster. Tilskudd gitt av underliggende etater og tilskudd på regelstyrte poster er ikke inkludert.

Alle tilskuddsordninger bekjentgjøres gjennom redegjørelse for bevilgningsforslagene i den årlige budsjettproposisjonen. I tillegg til dette kunngjøres noen ordninger gjennom offentlig utlysning eller informasjonsbrev til aktuelle tilskuddsmottakere. Hoveddelen av tilskudd forvaltet av Justisdepartementet, med hensyn til samlet beløp som utbetales, er av en slik art at de er unntatt fra kravet om kunngjøring.

Departementet har flere regelstyrte tilskuddsposter, der lovbestemte rettigheter er styrende for utbetalinger. Disse postene gjelder blant annet statens erstatningsansvar, erstatning i anledning straffeforfølgning, erstatning til voldsofre, fri rettshjelp og fritt rettsråd. Jeg går ikke nærmere inn på forvaltningen av disse ordningene.

Departementet gir tilskudd til flere internasjonale organisasjoner. Disse tilskuddene omfattes av unntak fra krav om kunngjøring for tilskudd som staten gir som medlem av en internasjonal organisasjon, etter avtale med andre land om samarbeidstiltak eller etter avtale med internasjonale frivillige organisasjoner.

Når tilskuddsmottaker er navngitt i selve bevilgningsvedtaket eller er omtalt i budsjettproposisjonen på en slik måte at tilskuddsbevilgningen må anses øremerket for vedkommende, kan departementet gjøre unntak fra bestemmelsen om kunngjøring, jf. Bestemmelser om økonomistyring i staten punkt 6.4.2, bokstav a. Departementet har flere øremerkede tilskudd, og for omtale av disse vises det til Prop. 1 S (2010-2011).

Omfattende omtale i budsjettproposisjonene med tilhørende innstillinger fra Stortinget vurderes i mange tilfeller å være et godt grunnlag for organisasjoner mv. som vurderer mulighetene for å søke tilskudd. Enkelte av departementets tilskuddsordninger kunngjøres gjennom utlysning. Dette gjelder i hovedsak tilskudd som gis til organisasjoner som er involvert i prosjekter knyttet til å hjelpe kvinner og menn ut av prostitusjon, og frivillig virksomhet under kriminalomsorgens område, sistnevnte med vekt på tilbakeføring til samfunnet etter endt straffegjennomføring. Fra og med 2012 utlyses også tilskudd til kriminalitetsforebyggende tiltak under kat. 06. 40 Politi og påtalemyndighet. Tilskudd til frivillige organisasjoner i redningstjenesten kunngjøres gjennom informasjonsbrev fra departementet til hovedorganisasjonene. Hovedorganisasjonene mottar tilskuddene fra departementet og fordeler disse til lokallagene.

Tilskudd til kommuner til samordning av kriminalitetsforebyggende tiltak lyses ut, i tillegg til at det sendes informasjons brev til alle kommuner/politidistrikter mv. om at de kan søke om midler. Ordningen forvaltes av Det Kriminalitetsforebyggende Råd (KRÅD).

Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak kunngjøres kun i budsjettproposisjonen. Bevilgningen dekker primært tilskudd for å sikre rettssikkerhetsarbeid og tilskudd til rettshjelpsvirksomhet. I tillegg bevilges det midler til ulike organisasjoner og prosjekter under denne ordningen. Målet for ordningen er å styrke rettssikkerheten for grupper i befolkningen med særskilte behov. Ordningen er forutsatt kjent blant de virksomheter og miljøer som kan tenkes å kunne benytte tilskuddsmidlene på den ønskede måte.

Jeg anser departementets kunngjøringspraksis i 2011 å være i tråd med økonomiregelverket. I lys av den siste tidens debatt om kunngjøringspraksis har jeg etter en nærmere vurdering kommet frem til at det for to av departementets tilskuddsordninger kan stilles spørsmål ved om kunngjøringspraksisen har vært tilstrekkelig med hensyn til prinsipper om transparens og likebehandling. Dette gjelder tilskudd til spesielle rettshjelptiltak og tilskudd til kriminalitetsforebyggende tiltak.

Når det gjelder tilskudd til kriminalitetsforebyggende tiltak er praksis endret, og midlene utlyses fra og med 2012. Dette er det opplyst om i Prop. 1 S (2011-2012). Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak vil bli utlyst fra 2013.

Riksrevisjonen gjennomførte en revisjon av Justisdepartementets tilskuddsforvaltning for budsjettåret 2010. Riksrevisjonens merknader for 2010 er også relevante for Kontroll- og konstitusjonskomiteens gjennomgang av departementets tilskuddsforvaltning i 2011. Revisjonen omfattet i hovedsak budsjettering og regnskapsføring av tilskudd samt rutiner for rapportering, oppfølging og kontroll. Riksrevisjonens merknader til departementets tilskuddsforvaltning gjaldt i hovedsak mangelfulle målformuleringer og vurdering av måloppnåelse for tilskuddsordningene og departementets oppfølging og dokumentasjon av oppfølgingen. Det ble også rettet kritikk mot at det for tiden ikke er formelt godkjente overordnede retningslinjer for tilskudd i justissektoren, og at det forekom tilskuddsutbetalinger på driftsposter.

Departementet har flyttet tilskuddsbevilgninger fra driftsposter til tilskuddsposter fra og med 2012-budsjettet. Departementet arbeider fortsatt med oppfølgingen av Riksrevisjonens merknader, og overordnede retningslinjer skal være på plass innen første halvår 2012. Kontroll- og konstitusjonskomiteen er orientert om dette i brev fra departementet av 20. januar 2012.

Forvaltningslovens regler om habilitet og alminnelige prinsipper for god forvaltningsskikk kommer til anvendelse i alle tilskuddssaker. De skal også legges til grunn i den grad politisk ledelse er involvert i slike saker. For øvrig vises til veiledning i Håndbok for politisk ledelse.

Av vedlagte oversikt fremgår det at Justisdepartementet totalt har tildelt om lag 250 mill. kroner i tilskudd i 2011, hvorav i overkant av 70 mill. kroner til private organisasjoner. Av dette beløpet er om lag 73 prosent unntatt fra kravet om kunngjøring.

Gjennomgangen viser at alle tildelinger av tilskudd fra departementet er gjort i brevs form på bakgrunn av mottatt skriftlig søknad.

Gjennomgangen har ikke avdekket tilfeller av inhabilitet.

Departementet er bedt om å redegjøre for hva man vil gjøre for å sikre en tilskuddsforvaltning som er i tråd med økonomireglementet framover, herunder om rutiner, kontrollordninger mv.

Prioriterte tiltak for Justisdepartementet vil være å:

  • Ferdigstille overordnede retningslinjer for tilskuddsforvaltning i justissektoren.

  • Legge ut informasjon om tilskuddsordningene departementet forvalter på departementets hjemmesider, og på denne måten gjennomføre utlysning av alle tilskuddsordninger der det er mulig å søke om tilskudd.

  • Bedre fremstillingen av tilskuddsforvaltningen i Prop. 1 S, spesielt knyttet til

    • kunngjøringspraksis

    • informasjon om hvem som har mottatt tilskudd tidligere

    • beskrivelse av mål og rapportering av måloppnåelse

Et annet tiltak som vil bli nærmere vurdert er en mer hensiktsmessig fordeling av forvaltningen av tilskudd mellom departementet og ytre etater.

Jeg viser til Kontroll- og konstitusjonskomiteens brev av 13. mars 2012 om forvaltningen av tilskuddsordninger i Kommunal- og regionaldepartementet.

Jeg viser til Finansministerens svarbrev til komiteen av 21. mars 2012. I brevet gis det en nærmere redegjørelse for noen bestemmelser som har betydning for tilskuddsforvaltning i Reglement for økonomistyring i staten og Bestemmelser om økonomistyring i staten (økonomiregelverket), bevilgningsreglementet og forvaltningsloven. Finansministeren beskriver også rammene for departementenes oppfølging av disse.

Økonomiregelverket bygger på og ivaretar føringene i bevilgningsreglementet samt grunnprinsippene om likebehandling og saklighet i forvaltningen. Overholdelse av økonomiregelverket vil hjelpe til å etterleve flere bestemmelser i forvaltningsloven, samt Stortingets vedtak og forutsetninger. I økonomiregelverket er det kapittel 6 i bestemmelsene som har mest betydning for tilskuddsforvaltning, der blant annet krav til kunngjøring omtales. I forvaltningsloven er blant annet bestemmelsene om habilitet sentrale.

Kommunal- og regionaldepartementet forvalter rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner samt tilskudd til regional utvikling til fylkeskommuner. Disse fordeles til alle kommuner og fylkeskommuner etter bestemte kriterier. Departementet forvalter utover dette noen få mindre tilskuddsordninger og gir noen enkelttilskudd. Departementet har ellers delegert forvaltningen av de fleste tilskuddsordninger på departementets budsjettområde til underliggende og tilknyttede virksomheter som Husbanken og Innovasjon Norge. Disse omtales ikke her.

Tabell: Tilskuddsordninger forvaltet av Kommunal- og regionaldepartementet

Kapittel/post

Tilskuddsordning

Målgruppe

Omfattet av vedlagt liste

571 og 572

Rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner

Kommuner og fylkeskommuner

551.60

Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling

Fylkeskommuner

551.61

Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift

Fylkeskommuner

552.62

Nasjonale tiltak for lokal samfunnsutvikling (LUK)

Fylkeskommuner

552.72

Bolyst

Alle offentlige og private aktører og virksomheter med konkrete prosjekter som kan bidra til bolyst, for eksempel fylkeskommuner, kommuner, organisasjoner og ildsjeler

x

552.72

Forsøksordning med føreropplæring i distriktene

Fylkeskommuner

x

571.64

Prosjektskjønn

KS, kommuner, fylkeskommuner, øvrige aktører i samarbeid med kommuner

x

579.01

Informasjonstiltak valg

Organisasjoner og andre aktører

x

Departementet har foretatt en gjennomgang av tilskuddene i 2011. Liste med oversikt over tilskudd gitt i 2011 følger vedlagt. Forvaltningen av tilskudd er etter min vurdering i tråd med økonomiregelverket, god forvaltningsskikk og generelle rutiner for saksbehandling i departementet, selv om det er rom for forbedring på enkelte punkter. Det er utarbeidet regelverk og etablert forvaltningsregime for ordningene. I tillegg er det utarbeidet hjelpeverktøy for saksbehandlingen for noen av ordningene, som for eksempel maler for søknad og tilskuddsbrev.

Jeg vil nedenfor gå nærmere inn på hvordan departementet håndterer kunngjøring av tilskuddsordninger samt spørsmål rundt habilitet.

I henhold til økonomiregelverket skal de fleste tilskudd kunngjøres, men det er ikke stilt krav til hvordan dette skal gjøres. Kunngjøringen skal sikre at en når hele målgruppen en tar sikte på. Hvordan et tilskudd skal kunngjøres, må derfor vurderes i hvert enkelt tilfelle. Tilskuddsordningen for valginformasjon er eksempelvis kunngjort i riksdekkende media samt departementets nettsider, fordi en ønsker å nå en bred målgruppe. Tilskuddsordningen Nasjonale tiltak for lokal samfunnsutvikling (LUK) er ved oppstart kunngjort i form av brev rettet mot alle fylkeskommuner, siden ordningen kun åpner for disse.

I regelverket er det noen unntak fra kunngjøringskravet, jf. punkt 6.4 i bestemmelsene. Dette gjelder når tilskuddsmottaker er navngitt i proposisjonen og for tilskudd som staten gir som medlem av en internasjonal organisasjon. Rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner er unntatt samtlige krav i kapittel 6. Øremerkede tilskudd til kommuner og fylkeskommuner er i tillegg til kunngjøringskravet unntatt fra bestemmelsene i forhold til utforming av søknader og reglene om klagebehandling.

Departementet har navngitt enkelttilskudd i departementets budsjettproposisjon og i Kommuneproposisjonen, samt at det gis tilskudd til noen internasjonale organisasjoner, spesielt i forbindelse med Norges Interregsamarbeid.

Rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner kapittel 571 og 572 er unntatt kravet om kunngjøring i økonomiregelverket. Innenfor rammetilskuddene ligger det tilskudd til utviklings- og utredningsprosjekter, det såkalte ”prosjektskjønnet” på kap. 571, post 64. Prosjektskjønnet er ikke underlagt samme forvaltningsregime som rammetilskuddet for øvrig, og kriterier for bruk og tildeling av midlene er omtalt i kommuneproposisjonen og KRDs budsjettproposisjon. Det rapporteres årlig til Stortinget om bruken av prosjektskjønnet i kommuneproposisjonen.

Når det gjelder øremerkede tilskudd til kommunesektoren som er unntatt kunngjøringskravet, forvalter departementet Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling, Næringsrettede midler til regional utvikling- kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift og Nasjonale tiltak for lokal samfunnsutvikling (LUK). Det er utarbeidet til dels omfattende regelverk for disse tilskuddsordningene. I hovedsak innebærer ordningene også en videredelegering av forvaltningsansvaret for midlene til fylkeskommunene. Videre forvalter departementet forsøksordningen med føreropplæring i distriktene som er rettet mot fylkeskommuner. Selv om kunngjøringskravet kan fravikes, har departementet valgt å invitere alle fylkeskommuner i det distriktspolitiske virkeområde til å delta i prøveprosjektet.

Når tilskudd er kunngjort, vil søknadene bli vurdert i henhold til tildelingskriteriene. I og med at det ikke er rettighetsbaserte ordninger, vil den endelige tildelingen til søkere som innfrir kriteriene bli avgjort på grunnlag av skjønnsmessige vurderinger.

Oppsummert viser gjennomgangen at tilskuddene gitt i 2011 er håndtert innenfor økonomiregelverkets krav om kunngjøring.

Departementet har generelt stor oppmerksomhet på habilitet i saksbehandlingen. Alle ansatte blir kurset ved tiltredelse, hvor blant annet saksbehandling i departementet er tema. Departementet arrangerer jevnlig kurs om forvaltningsloven, som regel hvert år. Også politisk ledelse i departementet får ved tiltredelse en orientering om habilitetsreglene. Alle må vurdere selvstendig sin habilitet i forhold til enkeltsaker. Dersom administrasjonen blir oppmerksom på mulige habilitetskonflikter, vil politisk ledelse bli gjort oppmerksom på det. I tvilsspørsmål kan saken forelegges Lovavdelingen i Justisdepartementet. Så langt jeg kjenner til foreligger det ingen tilfeller der habilitetskravet i loven er brutt (se for øvrig pkt 4).

En problemstilling som det er viktig å ha oppmerksomhet på, er skillet mellom anskaffelser og tilskudd. Det forekommer tilfeller der det er usikkert om et prosjekt er riktig definert. Det viktigste i disse tilfellene er likevel at de grunnleggende prinsippene om likebehandling og konkurranse er ivaretatt.

Departementet har videre gått gjennom prosjekter over 21-poster i 2011 som eventuelt kan karakteriseres som tilskudd, men der en kunngjøring ikke ville ha vært naturlig.

Departementet har gitt støtte til Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) for deltakelse av ungdomsdelegater til World Urban Forum (WUF) på om lag 11.000 kroner. Dette er en oppfølging av en UN-Habitat resolusjon som sier at alle land bør stille med ungdomsdelegat på WUFs og Habitats styremøter, og har også blitt støttet tidligere år.

Videre har departementet utbetalt 50.000 kroner til Kilden, informasjonssenter for Kjønnsforskning for drift av nettportalen ”Gender in Norway” i 2011 og tidligere år. Nettportalen er et engelsk språklig informasjonsportal om offentlig likestillingsarbeid, -forskning og statistikk i Norge, samfinansiert av flere offentlige myndigheter og virksomheter. Organisasjonen Kilden er opprettet av Norges forskningsråd og har i dag status som randsone med eget styre.

Det er utbetalt 417.000 kroner i medlemskontingent og driftstilskudd til Forening for God kommunal regnskapsskikk (GKRS). Hovedoppgaven er å utarbeide og utgi standarder for god kommunal regnskapsskikk i henhold til økonomireglene i kommuneloven, samt å fortolke prinsipielle spørsmål i tilknytning til avgitte standarder. Departementet er også representert i styret for å sikre en tilpassing av de kommende regnskapsstandardene til lovgivningen.

Prosjektet ”kulturbasert entreprenørskap” i regi av Lærdal kommune fikk tildelt midler fra bolystsatsingen i 2011. Totalt fikk 44 prosjekter støtte fra bolystsatsingen dette året. Det er i den sammenheng stilt spørsmål ved min habilitet på bakgrunn av at min mann på det tidspunktet var varaordfører i kommunen.

Jeg anså ikke dette for å være et habilitetsproblem. Det ble derfor ikke foretatt noen nærmere habilitetsvurdering. Min mann hadde ingen fordel, verken personlig eller økonomisk, av prosjektstøtten til kommunen. Han var heller ikke direkte involvert i prosjektet.

Departementet har de senere årene hatt en økt oppmerksomhet på tilskudds-forvaltning. Det er fortløpende fokus på etterlevelse av gjeldende regelverk, som for eksempel generelle saksbehandlingsregler i tråd med forvaltningsloven. Departementet har jevnlig kurs i både forvaltningslov og offentleglova, samt at alle nytilsatte kort tid etter tiltredelse får en særskilt opplæring i vårt saks- og arkivsystem. Departementets ansatte benytter seg også av kurstilbudet i regi av Direktoratet for økonomistyring (DFØ) og Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), for å sikre og bygge opp kompetanse på området. Direktoratene har holdt skreddersydde kurs for departementet. Videre er departementet aktiv i DFØs nettverk om tilskuddsforvaltning, både som deltaker og som partner i forberedelser og gjennomføring av samlinger. Nettverket er viktig for å kunne utveksle erfaringer, beste praksis og drøfte vanskelige problemstillinger.

Departementets internkontroll skal også bidra til at lov- og regelverk overholdes. Det gjennomførers ulike kontrolltiltak, samt at det ytes bistand ved konkrete problemstillinger (for eksempel ved utforming av nye tilskuddsordninger og den praktiske håndteringen av enkeltsaker). Det arbeides også med å sikre korrekt føring av utgifter i henhold til statskontoplanen.

Det vil alltid finnes tvilstilfeller og mulighet for feil. En god etterlevelse av regelverket krever kontinuerlig arbeid, både når det gjelder oppbygging og vedlikehold av kompetanse og i forhold til internkontrolltiltak. Dette arbeidet vil vi derfor fortsette med.

Jeg viser til kontroll- og konstitusjonskomiteens brev av 13. mars 2012 om forvaltningen av tilskudd i Kulturdepartementet.

Komiteen ber om at departementet foretar en gjennomgang og kvalitetssikring av interne rutiner i tilskuddsforvaltningen, samt at en redegjør for hvordan regelverket praktiseres. Departementet bes videre redegjøre for hva departementet vil gjøre for å sikre en tilskuddsforvaltning som er i tråd med regelverket framover, dersom undersøkelser avdekker feil eller mangler.

Jeg omtaler i punkt 2 hvilken hovedtilnærming som er vektlagt i svarbrevet. I punkt 3 redegjøres for departementets samlede rammeverk for styring, kontroll og oppfølging av tilskuddsforvaltningen. I punkt 4 gis det en oversikt over Kulturdepartementets tilskuddsportefølje, mens punkt 5 gir en redegjørelse for praksis ved disponering av tilskuddsmidlene. Punkt 6 omhandler habilitet og punkt 7 departementets videre oppfølging.

Jeg viser til den generelle redegjørelsen om økonomiregelverket, bevilgningsreglementet og forvaltningsloven i finansministerens brev av 21. mars 2012.

Bestemmelser om tilskuddsforvaltning er gitt i økonomiregelverkets bestemmelser, kap. 6. Dette gjelder blant annet bestemmelser om utforming av tilskuddsordninger, med krav til regelverk, om kunngjøring og saksbehandling, utforming av tilskuddsbrev, videre bestemmelser om utbetaling og eventuell tilbakebetaling, samt rapportering, oppfølging, kontroll og evaluering.

En redegjørelse for praktiseringen av økonomiregelverket for departementets samlede tilskuddsportefølje vil i utgangspunktet måtte omfatte alle elementer i regelverket, ikke bare bestemmelsene i punkt. 6.3.2 om kunngjøring og saksbehandling, som media har fokusert mest på.

En fullstendig gjennomgang av praksis vil imidlertid ikke la seg håndtere innenfor rimelige tidsrammer og ressursbruk. Jeg vil derfor i punkt 3 i brevet gi en overordnet redegjørelse for Kulturdepartementets etablerte rammeverk for styring, kontroll og oppfølging av tilskudd. Deretter vil jeg i punkt 5 vurdere departementets eksisterende tilskuddsforvaltning med vekt på oppfølging av økonomiregelverkets bestemmelser om kunngjøring og saksbehandling, jf. punkt 6.3.2.

I forbindelse med iverksetting av nytt økonomiregelverk i 1996 foreslo Kulturdepartementet å innføre et differensiert styrings- og kontrollsystem for tilskuddsforvaltningen, jf. St.prp. nr. 1 (1996-97). Det differensierte styrings- og kontrollsystemet var basert på at de store tilskuddsbevilgningene til sentrale kulturinstitusjoner ble plassert i styringstype 1 og undergitt en sterkere styrings- og kontrollintensitet enn de beløpsmessig mindre enkelttilskudd som ble plassert i styringstype 3. For styringsgruppe 3 ble det ikke stilt spesifikke resultatmål, da målsettingen med disse tilskuddene ofte ikke var annet enn å gi generell støtte til formålet. Styringstype 2 gjaldt tilskuddsordninger der styrings- og kontrollopplegget ble fastsatt i eget regelverk for tilskuddsordningen. Stortinget hadde ingen merknader til dette.

Med tanke på at det ovennevnte styringsopplegget hadde eksistert siden 1997, og med utgangspunkt i det nye prinsippet om risikostyring i staten, ba det daværende Kultur- og kirkedepartementet i oktober 2008 daværende Senter for statlig økonomistyring (SSØ), nå Direktoratet for økonomistyring, om å gjennomføre en evaluering av departementets administrative opplegg for tilskuddsforvaltning. Departementet ba om at SSØ særlig undersøkte om departementets kontroll og oppfølging var tilfredsstillende i forhold til kravene i økonomiregelverket, og det rom for skjønn som regelverket åpner for. Videre ba en SSØ komme med forslag til eventuelle endringer eller justeringer. SSØ vurderte ikke den enkelte tilskuddstildeling.

Rapporten fra SSØ forelå i juni 2009.

SSØs vurdering var at departementets administrative opplegg for tilskuddsforvaltning i all hovedsak ivaretok de formelle krav som stilles i økonomiregelverket. SSØ anbefalte imidlertid at departementet burde se på hvilke tilskudd/tilskuddsmottakere som var definert i de respektive styringstypene, basert på en oppdatert risiko- og vesentlighetsvurdering. Departementet omtalte SSØs rapport for Stortinget i Prop 1 S (2009-2010).

Kulturdepartementet gjennomførte på basis av SSØs rapport en gjennomgang av tilskuddsforvaltningen, hvor risiko- og vesentlighetsbetraktninger ble lagt til grunn for analyse av behovet for styring, oppfølging og kontroll av hvert enkelt tilskudd eller tilskuddsordning. Departementets forslag til endringer ble framlagt for Stortinget i Prop. 1 S (2010-2011). Stortinget hadde ingen merknader.

Hovedtrekkene fra det allerede etablerte rammeverket for styring, kontroll og oppfølging av tilskudd ble beholdt. Det er etablert tre styringsnivåer, med ulik grad av styringsintensitet på alle tre nivåene. Alle enkelttilskudd og tilskuddsordninger er kategorisert på et nivå ut fra individuelle betraktninger av statens styringsbehov, jf nærmere omtale i eget vedlegg, som også ble forelagt Stortinget i Prop. 1 S (2010-2011).

Departementet har i tråd med dette styringsopplegget utarbeidet oppdaterte rutiner for tilskuddsforvaltningen gjeldende fra 2011, med egne maler for tilskuddsbrev for hvert av styringsnivåene, rutinebeskrivelse for saksbehandlingen og sjekklister for kontroll og oppfølging. Det er videre utarbeidet retningslinjer til mottakere av tilskudd fra Kulturdepartementet, som vedlegges alle tilskuddsbrev. Rutinedokumentene er oversendt Riksrevisjonen til orientering, som ikke har hatt innvendinger så langt.

Kulturdepartementet har i sitt arbeid med utforming av det nye rammeverket for styring, oppfølging og kontroll av tilskudd, lagt bevilgningsreglementet, økonomireglementet samt forvaltningslovens regler til grunn.

De nye rutinene gjelder for alle tilskudd som forvaltes av Kulturdepartementet fra og med budsjetterminen 2011.

Kulturdepartementets tilskuddsbevilgninger for postgruppe 70-89 Overføring til private, utgjorde om lag 5,7 milliarder kroner i 2011, jf Prop 1 S (2010 – 2011). Bevilgninger til vederlagsordninger er da holdt utenom. Vederlag er ikke ordinære tilskudd, men kompensasjon til rettighetshavere til opphavsrettslig beskyttet materiale. Det er i tillegg bevilget om lag 1 mrd. kroner til fond (postgruppe 50-59). Disse forvaltes i hovedsak av Norsk kulturråd og Norsk filminstitutt, og omtales ikke videre her.

Det meste av Kulturdepartementets tilskuddsbevilgningene er øremerkede tilskudd (bundet til bestemte navngitte mottakere) som er beskrevet i budsjettproposisjonen under aktuelle kapitler og poster, samt vedleggslister bak i proposisjonen. Dette legges fram for Stortinget i de årlige budsjettproposisjoner, og slik at Stortinget gjennom sitt bevilgningsvedtak i realiteten fastsetter tilskuddsmottaker og hvilket beløp den enkelte mottaker skal tildeles.

Kulturdepartementet og underliggende virksomheter forvalter også enkelte tilskuddsordninger. I 2011 utgjorde disse om lag 1,6 milliarder kroner av samlede tilskuddsbevilgninger på 5,7 mrd. kroner. Av dette forvaltet departementet følgende ordninger i 2011:

Kap. 310, post 75 Tilskudd til private kirkebygg

10,4 mill. kroner

Kap. 314, post 76 Den kulturelle spaserstokken

14,9 mill. kroner

Kap. 315, post 71 Tilskudd til frivilligsentraler

107,5 mill. kroner

Når det aller meste av bevilgningene er bundet til bestemte mottakere eller tilskuddsordninger, er det nødvendig for departementet å disponere noen egne midler som blant annet brukes til tiltak som det er vanskelig å forutse på det tidspunktet budsjettproposisjonen legges fram, eller tiltak som i sin karakter ikke fanges opp av øvrige tilskuddsordninger. For 2011 ble det bevilget i underkant av 30 mill. kroner til slike formål fordelt på følgende kapitler og poster:

Kap. 314, post 79 Ymse kultur og samfunnsformål

4,6 mill. kroner

Kap. 315, post 79 Ymse frivillighetsformål

9,1 mill. kroner

Kap. 320, post 79 Til disposisjon

13,9 mill. kroner

Kap. 334, post 79 Til disposisjon

1,1 mill. kroner

I tillegg ble det i budsjettproposisjonen for 2011 under kap. 314, postene 71, 72 og 75, kap. 320, post 78, kap. 322, post 75 og kap. 326, post 78, omtalt mindre bevilgninger hvor formålet er beskrevet, men ikke nærmere spesifisert.

a. Øremerkede tilskudd

Hoveddelen av Kulturdepartementets tilskuddsbevilgninger på 5,7 mrd. kroner i 2011 er øremerket til bestemte mottakere i budsjettproposisjonen og forelagt Stortinget, jf. omtalen i punkt 4. For slike øremerkede tilskudd er det ikke nødvendig å formulere tildelingskriterier, beregningsregler, ytterligere kunngjøring og utforming av regelverk, jf. økonomiregelverkets bestemmelser punkt 6.4.2.

b. Tilskuddsordninger

Kulturdepartementet forvaltet i 2011 tre tilskuddsordninger:

Kap. 310, post 75 Tilskudd til private kirkebygg

Kap. 314, post 76 Den kulturelle spaserstokken

Kap. 315, post 71 Tilskudd til frivilligsentraler

Tilskudd til private kirkebygg kunngjøres ved at departementet hvert år sender rundskriv til fylkesmennene, som sender dette videre til alle registrerte trossamfunn i sitt fylke. Rundskrivet, retningslinjer og søknadsskjema ligger på departementets hjemmeside. Antall tilskuddsmottakere i 2011 var 24.

Den kulturelle spaserstokken har helt siden ordningen ble etablert utelukkende vært åpen for søknader fra kommunene, som igjen mottar søknader fra eller inngår samarbeid med ulike parter som ønsker å gi et kulturtilbud til eldre. Kommunene får årlig et invitasjonsbrev med informasjon om kriteriene for ordningen, frist for søknad m.m.

For tilskuddsordningen for frivilligsentraler er det gitt egne retningslinjer. Disse er for tiden under revisjon. Ordningen har i flere år vært lyst ut bredt i media, og er nå godt kjent. De siste år er ordningen kunngjort på departementets nettside. I 2011 fikk 371 frivilligsentraler tilskudd fra ordningen.

Det er få klager på departementets behandling når det gjelder de tre ordningene. Ut fra den gjennomgangen som er foretatt er det min oppfatning at departementets praksis er i samsvar med økonomiregelverkets bestemmelser om kunngjøring og saksbehandling.

c. ”Disposisjonsmidler”

Det framgår av brevets punkt 4 at det aller meste av Kulturdepartementets tilskuddsbevilgninger på 5,7 mrd.kroner er bundet til bestemte mottakere eller tilskuddsordninger (om lag 99,5 pst.). Departementet har derfor behov for å disponere noen egne midler blant annet til tiltak som det er vanskelig å forutse på det tidspunktet budsjettproposisjonen legges fram, eller tiltak som i sin karakter ikke fanges opp av øvrige tilskuddsordninger. Slike formål er i hovedsak bevilget på fire 79 poster i budsjettproposisjonen. For 2011 er det bevilget om lag 30 mill. kroner til sammen til slike formål (79-poster i proposisjonen).

Under kap. 320 Allmenne kulturformål, post 79 Til disposisjon, er følgende uttalt i Prop. 1 S (2010-2011):

2. ”Bevilgningene på kulturbudsjettet utenom denne posten er i sin helhet bundet til bestemte mottakere eller tilskuddsordninger. Det er imidlertid nødvendig for departementet å kunne disponere midler for å dekke uforutsette behov av særskilt karakter som oppstår i budsjettåret. Eksterne søknader om enkelttilskudd og prosjektstøtte vil normalt bli oversendt Norsk kulturråd for behandling.”

Formålet med posten er vidt definert og avgrenses først og fremst til de budsjettområder som er bevilget under Programkategori 08.20 Kulturformål, dvs. musikk, scenekunst, billedkunst, arkiv, bibliotek, museum, språk, litteratur mv. Eksempler på formål som det har vært gitt tilskudd til er gjennomføring av endringsprosesser, arrangementer, seminarer og jubileer, tilstandsvurderinger som følge av pålegg fra myndighetene, saksomkostninger til klagesaker, midler til særskilte oppdrag til underliggende virksomheter, innspill til stortingsmeldinger, tiltak på kulturområdet gitt til blant annet kommuner og fylkeskommuner, med mer.

Finansministeren har i sitt brev til kontroll-og konstitusjonskomiteen av 31.3.2012 omtalt slike disposisjonsbevilgninger og uttaler bl.a:

3. ”Graden av spesifisering kan være liten, for eksempel dersom bevilgninger er ”til disposisjon til allmenne kulturformål”, jf. Prop. 1 S (2011-2012) for Kulturdepartementet, kap. 320 Allmenne kulturformål, post 79 Til disposisjon. Dette betyr at departementet har stor frihet til å velge hvilke type tiltak som kan settes i verk, for eksempel hvilke typer kulturformål som kan støttes. Noen ganger har disse bevilgningene blitt kalt ”disposisjonsbevilgninger”. De må likevel forvaltes i samsvar med regelverk som gjelder for gjennomføring av vedtatt budsjett, med mindre Stortinget vedtar noe annet for den enkelte bevilgning. Bevilgningsreglementets krav til at ressursbruk og virkemidler er effektive i forhold til forutsatte resultater, gjelder således i utgangspunktet også for ”disposisjonsbevilgninger”. Det samme gjelder forvaltningslovens krav til habilitet, saksbehandling m.v. Videre må tilskuddsforvalteren også ivareta andre forvaltningsrettslige krav, herunder kravet om at det ikke må skje usakelig forskjellsbehandling ved utøvelse av skjønn.”

I tillegg uttaler finansministeren følgende om kunngjøring:

4. ”Avhengig av hvor stor målgruppen er, og om den er kjent eller ikke, kan en gjøre dette ved å informere allment (på departementets nettside eller i avisen) eller målrettet (ved å sende brev eller per telefon). Det normale vil være at det er behov for å operasjonalisere Stortingets vedtak, og dermed gi flere opplysninger til bruk for potensielle mottakere. I noen situasjoner kan det imidlertid være nok at tilskuddsordningen er omtalt i budsjettproposisjonen. Hvordan en kunngjør, vil avhenge av en konkret vurdering av om en når hele målgruppen. Regelverket stiller ikke krav til formen på kunngjøringen, men åpner for skjønn på dette punktet.”

Kulturdepartementet har siden 1998 under skiftende regjeringer hatt slike disposisjonsposter på sitt budsjett – nærmere bestemt under kap. 320 Allmenne kulturformål, post 79 Til disposisjon og kap. 334 Film- og medieformål, post 79 Til disposisjon.

Selv om omtalene i budsjettproposisjonene under kap. 320, post 79, har variert noe, har omtalene likevel det til felles at formålsbeskrivelsen for bruken av midlene har vært vidt definert i hele denne perioden.

Disposisjonspostene har også vært omtalt i budsjettinnstillinger og også debattert i Stortinget med jevne mellomrom.

Jeg viser til et par eksempler:

Fra Budsjett-innst. S. nr. 2 – 1999-2000:

5. ”Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 320 post 79, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 88 000.

6. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser dette som en post som skal ivareta barn og unge fremfor godt etablerte mennesker som kan betale for sine opplevelser selv.

7. Komiteens medlemmer fra Høyre konstaterer at departementet ikke har fulgt opp intensjonene i frivillighetsmeldingen som stortingets flertall gikk inn for. Disse medlemmer viser til at de frivillige organisasjonene ikke får penger til lokalbasert kulturelt virke før tidligst i andre halvår 2000. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå en ekstraordinær bevilgning på 50 mill. kroner, fordelt til organisasjonene etter den utbetalingsmodellen organisasjonene selv har foreslått. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 50 mill. kroner under kap. 320 post 79.”

Fra Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2008-2009:

8. ”Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at bevilgningene på Kultur- og kirkedepartementets budsjett utenom denne posten i sin helhet er bundet til bestemte tilskuddsmottakere eller tilskuddsordninger, jf. de enkelte kapitlene og fordelingen av foreslått bevilgning under postene, herunder vedleggene 1 og 2 til proposisjonen. Det er derfor nødvendig for departementet å kunne disponere midler på en disposisjonspost for å kunne dekke opp utforutsette behov av særskilt karakter som oppstår i løpet av budsjettåret. Flertallet viser videre til at det i løpet av det siste året er lagt frem en rekke stortingsmeldinger på kulturområdet, ytterligere meldinger vil bli lagt frem i første halvår 2009. Det er satt i gang en rekke reformer og endringsprosesser, bl.a. Løkenutvalgets gjennomgang av kulturfeltet og det partssammensatte utvalget i orkestersektoren. Gjennomføringen av disse endringsprosessene vil kreve frie midler for å imøtekomme uforutsette behov underveis.”

Fremskrittspartiets stortingsgruppe stilte også ved brev 15.10.2008 spørsmål om bruken av disposisjonsposten, og tilsvarende spørsmål ble reist i Stortingets muntlige spørretime 12.11.2008 av representanten Thommesen (H).

Departementet har de senere årene, etter at samfunns- og frivillighetsfeltet ble gitt en høyere prioritering innenfor kulturbudsjettet, disponert midler på ulike 70-poster under kapitlene 314 Kultur og samfunn og 315 Frivillighetsformål. Dels har en i postomtalene oppgitt beløp og mottaker av midlene, dels har en gitt en lavere grad av spesifisering og beskrevet hvilken type formål bevilgningen skal dekke. Siden dette er et nytt politikkområde, har det vært nødvendig å prøve ut ulike virkemidler, samarbeidsformer og mottakere. I budsjettproposisjonen for 2012 er det, basert på disse erfaringene, gitt en noe mer detaljert beskrivelse under postene på disse kapitlene enn tidligere. Dette er en utvikling jeg vil føre videre i arbeidet med budsjettproposisjonen for 2013.

Disposisjonspostene er bekjentgjort for aktuelle mottakerne på kulturfeltet gjennom at de er omtalt i de årlige budsjettproposisjonene. Den vurdering som departementet har lagt til grunn for en slik bekjentgjøringsmåte er at bevilgning til slike formål er gitt på egen post og framstår således svært synlig i budsjettproposisjonen. Det er videre en innarbeidet ordning som har eksistert siden 1998. Det er også en ordning som har vært understreket av et flertall i komiteen, jf bl.a i Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2008-2009. Det er min oppfatning at disposisjonspostene også anses som alminnelig kjent blant aktuelle målgrupper, nettverk og organisasjoner i kultur-Norge.

På dette grunnlag mener jeg derfor at disse midlene, som ikke er øremerket, er bekjentgjort for aktuelle tilskuddsmottakere på en måte som ligger innenfor det skjønnsrom som tilskuddsforvalter har etter økonomiregelverket.

Til informasjon for kontroll- og konstitusjonskomiteen vedlegger jeg en oversikt over utbetalinger på disposisjonspostene (post 79) og noen andre poster med tilsvarende formål i 2011, omtalt under punkt 4 i brevet.

Forvaltningens regler om habilitet gjelder for statssekretærer, politiske rådgivere, embetsmenn og tjenestemenn. For statsråden gjelder reglene i egenskap av departementssjef. Ved skifte av statsråd, statssekretær og politisk rådgiver foretas rutinemessig en vurdering av vedkommendes habilitet. Vanskelige tvilsspørsmål forelegges Lovavdelingen.

Hver enkelt ansatt har også et selvstendig ansvar for å opplyse om det foreligger konkrete forhold som gjør at det kan reises tvil om vedkommendes habilitet.

Gjennomgangen viser at Kulturdepartementets tilskuddsbevilgninger forvaltes på en god måte. Jeg ser imidlertid også at det er rom for enkelte forbedringer.

  • I enkelte tilfeller har statlige driftsutgifter (for eksempel utgifter til utredningsarbeid) blitt utgiftsført på 79-poster. Departementet vil allerede i forbindelse med RNB 2012 og budsjettproposisjonen for 2013 komme tilbake med nødvendige endringsforslag.

  • For å sikre at omtalen av disposisjonspostene blir enda bedre kjent, vil jeg vurdere å omtale disse også på departementets nettsider.

  • I forbindelse med arbeidet med budsjettproposisjonen for 2013 vil departementet se på poststrukturen slik at den blir mer entydig og lik fra kapittel til kapittel, og for å lette oversikten. Det er her også naturlig å gå gjennom omtalene under de enkelte postene.

  • I 2012 etablerte departementet ”KUD-skolen” som departementets interne opplæringsplattform. Jeg vil gjennom ”KUD-skolen” sikre god kompetanse hos de ansatte også innen tilskuddsforvaltning.

Avslutningsvis vil jeg peke på at departementets gjennomgang av tilskuddsforvaltningen har vært tidkrevende, men også nyttig. Det er et viktig område som kontroll- og konstitusjonskomiteen har satt søkelyset på, og arbeidet med å forbedre tilskuddsforvaltningen i Kulturdepartementet fortsetter.

Det vises til brev av 13. mars 2012 fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité til statsrådene Kristin Halvorsen og Tora Aasland om tilskuddsforvaltningen på Kunnskapsdepartementets ansvarsområder.

Som grunnlag for denne gjennomgangen vises det til Finansdepartementets brev av 21. mars 2012. Finansdepartementet gir i dette brevet en redegjørelse for noen bestemmelser med betydning for tilskuddsforvaltningen i økonomiregelverket, bevilgningsreglementet og forvaltningsloven og beskriver rammene for departementenes oppfølging av disse. Kunnskapsdepartementet har i dette svaret valgt å avgrense svaret til i hovedsak å gjelde de tilskudd som tildeles direkte av departementet, de rammer som følger av kap. 6.3 og 6.4 i Bestemmelser for økonomistyring i staten, bruk av budsjettposter og habilitetsbestemmelsene.

Komiteen ber om at departementet informerer om praktisering av økonomireglementet, bevilgningsreglementet og forvaltningsloven ved håndtering av tilskuddsforvaltningen.

Kunnskapsdepartementet har etablert et opplegg for forvaltning av tilskuddsordninger som bygger på:

  • Reglement for økonomistyring i staten

  • Bestemmelser om økonomistyring i staten, i denne sammenheng spesielt kap. 6

  • Veilederen ”Om etablering og forvaltning av tilskuddsordninger i staten”

Departementet har på dette grunnlag gitt instruks og retningslinjer som fastlegger nærmere hvordan forvaltningsutøvelsen skal gjennomføres:

  • Hovedinstruks for økonomiforvaltningen i KD

  • Retningslinjer for forvaltningen av den enkelte tilskuddsordning

  • Retningslinjer for tilskuddskontroll

  • Retningslinjer om evalueringer

Enkelte tilskuddsordninger er hjemlet i særlov, jf. folkehøyskoleloven, privatskoleloven, universitets- og høyskoleloven, fagskoleloven, studentsamskipnadsloven og voksenopplæringsloven. Forskrifter til lovene gir retningslinjer av betydning for forvaltningen av tilskudd.

En vesentlig del av tilskuddsforvaltningen er delegert til underliggende virksomheter som Utdanningsdirektoratet, Norgesuniversitetet og Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk. Senter for internasjonalisering av utdanning forvalter også større utdanningsprogrammer på vegne av EU, Utenriksdepartementet/Norad og Nordisk ministerråd. Departementet har fastsatt økonomiinstrukser for virksomhetene, med bestemmelser som har betydning for tilskuddsforvaltningen.

For de fleste av de 78 tilskuddsordningene på Kunnskapsdepartementets budsjett for 2011 er det fastsatt eksplisitte retningslinjer for forvaltningen av disse. Retningslinjene inneholder en utførlig gjennomgang, som er tilpasset den enkelte ordning, av de ulike elementer som skal ivaretas i henhold til regelverket. Det er under arbeid å utforme retningslinjer for de sist etablerte ordningene.

Rutinen for tilskuddskontroll har retningslinjer om gjennomføring og dokumentasjon fra tilskuddsmottaker. Evaluering av tilskuddsordninger omfattes av departementets retningslinjer om evalueringer. Formålet med evalueringer er å gi informasjon om tilskuddsordningene er effektive i forhold til ressursbruk, organisering og fastsatte mål.

Enkelte tilskudd har blitt behandlet i henhold til bestemmelser om økonomistyring i staten pkt. 6.4.2 bokstav b om forenklede prosedyrer for relativt små bidrag. For disse tilskuddene er det satt opp krav til mottakeren i egne tilskuddsbrev. Jeg viser for øvrig til nærmere redegjørelse under del II.

Bestemmelsene om tilskuddsforvaltning i økonomiregelverket er utformet slik at de skal sikre at også annet sentralt regelverk etterleves, for eksempel bestemmelser i Stortingets bevilgningsreglement. Hjemmelen for utbetalinger over statsbudsjettet er Stortingets bevilgningsvedtak. I medhold av Stortingets bevilgningsreglement har Finansdepartementet i rundskriv R-101 gitt bestemmelser om postinndelingen i statsbudsjettet, som fastsetter at tilskudd skal budsjetteres på postene 60 – 85.

Tilskudd nevnes eksplisitt i § 10 2. ledd, som stiller krav om at tilskuddsforvalteren skal sikre kontrolladgang. Dette er ivaretatt i retningslinjene for tilskuddsordningene og i tilskuddsbrev til tilskuddsmottakerne.

Videre gir de overordnede prinsippene som reglementet gir om disponeringen av statsbudsjettet, viktige føringer for tilskuddsforvaltningen. Jf. spesielt § 4 Statsbudsjettets inndeling, § 5 Bevilgningsvedtak og § 10 Disponering av gitte bevilgninger.

Kunnskapsdepartementet har lagt til grunn at tilskuddsutbetalinger i regelen skal ha hjemmel i bevilgningen på en tilskuddspost. Noen tilskudd er gitt på 01-poster og 21-poster, med samlet sett små beløp. Reglene for tilskuddsforvaltning gjelder også for tilskudd utbetalt fra slike poster. Flertallet av disse tilskuddene er utbetalt over kap. 226 post 21, hvor om lag 1 pst. av bevilgningen (10 mill. kroner av drøyt 1 mrd. kroner) er benyttet av departementet til mindre tilskudd til private og kommunesektoren.

For oversikt over departementets tilskuddsutbetalinger i 2011 til private, og hvilke poster disse er utbetalt fra, samt for departementets tilskuddsordninger forvaltet av underliggende etater, vises det til eget vedlegg.

All forvaltningsutøvelse i departementet skal skje under ivaretakelse av forvaltningslovens bestemmelser om habilitet. Departementets oppfølging bygger videre på ”Etiske retningslinjer for statstjenesten” (Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet). Når det særskilt gjelder håndteringen av habilitet knyttet til politisk ledelse blir den ivaretatt med grunnlag i ”Håndbok for politisk ledelse” (Statsministerens kontor) og ”Om statsråd” (Statsministerens kontor).

Enhver som er omfattet av reglene om habilitet har et selvstendig ansvar for å vurdere egen habilitet og å opplyse om det foreligger forhold som gjør at det kan reises tvil om deres habilitet. Dersom politisk ledelse anser seg som inhabile eller er i tvil om dette, tas spørsmålet opp med embetsverket. Departementet gir råd om vurdering i den konkrete saken. Dersom departementet er i tvil, forelegges saken for Justisdepartementets lovavdeling til uttalelse. I tilfeller der statsråden vurderes å være inhabil, blir det oppnevnt settestatsråd.

Det bes videre om at departementet foretar en gjennomgang av alle tilskudd som er gitt i 2011, med sikte på å undersøke om relevant regelverk er fulgt, og rapportere dette til komiteen.

Kunnskapsdepartementet har en omfattende tilskuddsportefølje. På 70-poster ble det i 2011 bevilget over 12 mrd. kroner. Holdes EUs rammeprogrammer og stipender mv. til studenter utenfor, ble det bevilget over 6 mrd. kroner over 70-poster som tilskudd, dessuten enkelte tilskudd fra andre poster. De største mottakerne er private skoler, private høyskoler, folkehøyskoler, studieforbund og studentsamskipnader. Disse tilskuddene tildeles i tråd med fastsatte retningslinjer for hver enkelt ordning hvor hovedelementene er vedtatt av Stortinget gjennom lov eller presentert for Stortinget gjennom budsjettproposisjonen.

En betydelig andel av departementets tilskudd går til kommuner og fylkeskommuner, og omfattes ikke av forutsetningen om kunngjøring i Bestemmelser om økonomistyring i staten.

For en del tilskudd er tilskuddsmottakerne direkte omtalt i budsjettproposisjonen på en slik måte at tilskuddsbevilgningen må anses øremerket for vedkommende. Andre tilskudd har bare hatt én mulig mottaker, og departementet har hatt direkte kontakt med mottakeren.

Videre har Kunnskapsdepartementet en rekke tilskudd som gis fordi Norge er medlem av en internasjonal organisasjon, eller lignende. I disse tilfellene er ikke tilskuddet kunngjort, i tråd med unntaksbestemmelsen for dette i Bestemmelser om økonomistyring i staten.

Noen tilskudd har blitt behandlet i henhold til bestemmelser om økonomistyring i staten pkt. 6.4.2 bokstav b om forenklede prosedyrer for relativt små bidrag. For disse tilskuddene settes det krav til bruken av midlene i tilskuddsbrevene for hver enkelt mottaker, samt krav til rapportering.

Det er også i enkelte tilfeller tildelt små tilskuddsmidler fra budsjettposter hvor kunngjøringen ikke har vært eksplisitt på budsjettposten, men hvor sektorens sentrale aktører (for eksempel relevante paraplyorganisasjoner mv) har vært kjent med at det er mulig å søke departementet om midler. Dette gjenspeiler seg i at departementet mottar en rekke søknader i løpet av et år og har dialog med sentrale aktører og relevante mottakere av tilskudd og tilskuddordninger.

Riksrevisjonen gjennomførte i 2010 kontroll av Kunnskapsdepartementets overordnede ansvar for tilskuddsforvaltning, jf Dokument 1 (2011-2012):

”Revisjonen har hatt særskilt oppmerksomhet på departementets rutiner og budsjettering av tilskudd og rutiner for rapportering av måloppnåelse. Formålet med revisjonen har vært å kontrollere at departementet og underliggende virksomheter forvalter tilskuddsordninger i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger samt gjeldende regelverk.”

Når det gjelder budsjettering og regnskapsføring av tilskuddsordninger konkluderer Riksrevisjonen slik (s. 175):

”Revisjonen viser at tilskuddsordningene i det alt vesentlige er budsjettert og regnskapsført på riktige kapitler og poster.”

Departementet har merket seg Riksrevisjonens generelle konklusjon om budsjettering og regnskapsføring.

Kunnskapsdepartementet mener at det opplegget departementet har etablert for tilskuddsforvaltning generelt ivaretar kravene i økonomireglementet, bevilgningsreglementet og forvaltningsloven.

Risiko- og vesentlighetsvurderinger tilsier at departementet skal ha størst oppmerksomhet om tilskuddsordningene. Departementet ser likevel behov for å rette økt oppmerksomhet mot tilskudd gitt gjennom året, jf. svar på del III nedenfor. Vi ser også behov for at Finansdepartementet oppdaterer sitt veiledningsmateriell på dette feltet.

Vi viser for øvrig igjen til eget vedlegg som inneholder oversikt over alle tilskudd fra departementet i 2011 til private, samt oversikt over tilskuddsordninger forvaltet av underliggende etater.

Departementet bes videre om å redegjøre for hva man vil gjøre for å sikre en tilskuddsforvaltning som er i tråd med økonomiregelverket fremover, herunder om rutiner, kontrollordninger mv, dersom undersøkelsene avdekker feil eller mangler.

Departementet har under denne gjennomgangen sett at enkelte av våre tilskudd blant annet kan kunngjøres på en mer hensiktsmessig måte enn det ble gjort i 2011. Departementet vil gjennomgå rutinene og vurdere endringer knyttet til følgende:

  • Navngi flere tilskuddsmottakere i budsjettproposisjonen, der det er relevant.

  • Mer utfyllende informasjon i rapporteringsdelen i kommende budsjettproposisjoner, der det er relevant.

  • Kunngjøring av KDs tilskudd utover dagens omtale i budsjettproposisjoner og kontakt og dialog med potensielle tilskuddsmottakere, der det er behov for det.

Jeg viser til Kontroll- og konstitusjonskomitéens brev av 13. mars 2012 om forvaltningen av tilskuddsordninger i Landbruks- og matdepartementet (LMD).

Kontroll- og konstitusjonskomiteen ber om følgende:

  • Informasjon om LMDs praktisering av økonomireglementet, bevilgningsreglementet og forvaltningsloven ved håndtering av tilskuddsforvaltningen.

  • En gjennomgang av alle tilskudd som er gitt i 2011 og en vurdering av om relevant regelverk er fulgt.

  • En redegjørelse for hva man vil gjøre for å sikre en tilskuddsforvaltning som er i tråd med økonomireglementet fremover (for eksempel rutiner og kontrollordninger) dersom dette er nødvendig.

Jeg vil innledningsvis vise til at alt det overveiende av LMDs tilskuddsforvaltning er delegert til underliggende virksomheter. Dette gjelder i hovedsak ordninger knyttet til gjennomføring av næringsavtalene, dvs. jordbruksavtalen og reindriftsavtalen. Delegeringen av forvaltningsansvaret skjer gjennom de årlige tildelingsbrevene/oppdragsbrevene til underliggende virksomheter.

Departementet selv forvalter ca. 0,5 % av de totale tilskuddsmidlene. Departementets tilskuddsordninger og -tildelinger for 2011 er nærmere beskrevet under punkt 2. De vurderinger og den redegjørelsen jeg gir i dette brevet relaterer seg til de ordningene hvor departementet selv stod for forvaltningen.

Jeg viser til Finansministerens svar til Kontroll- og konstitusjonskomiteen i hans brev av 21. mars 2012, der han redegjør for hvordan departementene skal forholde seg til økonomireglementet, bevilgningsreglementet og forvaltningsloven. De overordnede prinsippene Finansministeren har redegjort for gjelder også for Landbruks- og matdepartementet. Jeg vil likevel knytte noen korte merknader til de ulike regelverkene det er henvist til.

LMD tilstreber å følge normalprosedyren for utforming og forvaltning av tilskudd i Reglement for økonomistyring i staten/Bestemmelser om økonomistyring i staten (heretter kalt Bestemmelsene) punkt 6.2 og 6.3.

Den gjennomgangen departementet nå gjør av egen tilskuddsforvaltning viser etter mitt syn at tilskuddsforvaltningen i LMD i all hovedsak er god og at tilskuddsmidler er kunngjort. Vi har imidlertid sett at vi på noen områder kan forbedre vår kunngjøringspraksis, jf også punkt 3.

§ 4 i bevilgningsreglementet gjelder bruk av poster i statsbudsjettet. Våre tilskudd ligger i hovedsak på 70-poster. I noen tilfeller tildeles tilskudd også under 50-poster.

I § 9 settes det krav til at det skal redegjøres for de resultater som tilsiktes oppnådd og det skal gis opplysninger om oppnådde resultater. Alle våre tilskudd til private aktører formidles gjennom et tilsagns- eller tilskuddsbrev. I dette er det spesifisert hva som er premissene for tildelingen og hva som kreves av mottaker, herunder rapportering om bruken av midlene.

Ut fra kravene i § 10 tas det i tilsagnsbrevene forbehold om at departementet har adgang til å føre kontroll med at midlene blir brukt i tråd med forutsetningene.

Det mest sentrale prinsippet i forvaltningsloven knyttet til tilskuddsforvaltning er reglene om habilitet.

Statsråd og politisk ledelse er selv ansvarlig for å informere dersom det oppstår situasjoner der spørsmålet om inhabilitet kan komme opp. Vurderinger av min habilitet ble på generelt grunnlag grundig vurdert kort etter at jeg ble utnevnt. Ut over de generelle vurderingene som da ble gjort, er jeg selvsagt i min løpende utøvelse av mitt embete bevisst på habilitetsregelverket.

Som nevnt innledningsvis forvalter departementet selv kun en liten andel av de totale tilskuddsbevilgningene under LMD. LMDs tilskuddstildelinger for 2011 går fram av vedlegget, som angir formål, mottaker og beløp. Jeg vil nedenfor redegjøre for de ulike ordningene, i den rekkefølgen de framgår av vedlegget. Oversikten viser LMDs tildelinger til private tilskuddsmottakere, i de fleste tilfeller til ulike typer av organisasjoner. Tilskudd til Statskog SF er også med i oversikten.

Formålet med bevilgningen er å bidra til å holde oppe aktiviteten i organisasjoner som arbeider innenfor landbruks- og matpolitiske satsingsområder. Tildeling for 2011 var på til sammen 20,6 mill. kroner, etter at Stortinget i sin behandling la til kroner 200 000 øremerket økt tilskudd til Dyrevernalliansen. Støtte ble gitt organisasjoner på nasjonalt nivå som:

  • fremmer miljøarbeid, næringsutvikling og forbrukerinteresser

  • fremmer positive holdninger til- og forståelse for grønne verdier hos ungdom spesielt og allmennheten generelt

  • -arbeider med likestillingsspørsmål

I løpet av mars 2010 lyste LMD ut midler som organisasjoner kunne søke om og som gjaldt tilskudd for 2011. Utlysning skjedde på LMDs nettsider og i Norsk Lysingsblad (nett). Søknadsfrist var 1. juni. Etter en vurdering av de ulike søknadene i departementet, ble fordelingen av tilskudd innarbeidet i kommende budsjettår (2011) i en særskilt tabell i LMDs Prop. 1 S, hvor fordelingen til hver enkelt mottaker under denne ordningen framgår med navn og tilskuddsbeløp. For denne ordningen praktiserer LMD altså både offentlig utlysning og deretter konkret øremerking i budsjettproposisjonen. Ordningen har fulgt samme tildelingspraksis i flere år.

Formålet er å delta i internasjonalt samarbeid for å løse grenseoverskridende skogpolitiske utfordringer og for å sikre en bærekraftig forvaltning av skog internasjonalt.

Budsjettet for posten var i 2011 på totalt 16,8 mill kroner, som i hovedsak ble nyttet til forberedelse av en internasjonal skogpolitisk ministerkonferanse i Oslo i 2011. Tilskudd som ble gitt særskilt over denne posten gjaldt tilskudd til FAO Trust Fund på vel 346 000 kr, som bidrag til FAOs arbeid for bærekraftig skogforvaltning og som en konkret oppfølging av beslutningene under ministerkonferansen. Det var kun 1 aktuell mottaker av dette tilskuddet.

Formålet med bevilgningen er å framskaffe god kunnskap om og god oversikt over miljøverdier og ressurser, for å sikre bærekraftig arealbruk og næringsvirksomhet. Bevilgningen på posten var i 2011 totalt på 19,6 mill. kr, og det var nærmere angitt i tabell i budsjettproposisjonen hvilke områder bevilgningen skulle gå til.

Den delen som er relevant å vurdere i tilknytning til tilskuddsregelverket er midler som var satt av til ulike informasjonstiltak. Det ytes tilskudd bl.a. til ulike informasjonstiltak innenfor jordbruk, kulturlandskap og ressurs- og miljøforvaltning i skogbruket, med om lag 3 mill. kr til sammen. Disse informasjonsmidlene ble prioritert til ulike informasjonsprosjekter, brosjyrer, konferansestøtte o.l. som gjennomføres i budsjettåret. Omfanget av midler til informasjonstiltak over denne posten bestemmes hvert år i forbindelse med skriving av budsjettproposisjonen. Midlene er disponert i tråd med generelle føringer og prioriteringer i budsjettproposisjonen, og det rapporteres til Stortinget i budsjettproposisjonen på overordnet nivå på posten.

Bevilgningen på posten var i 2011 19,9 mill. kr. Bevilgningen tar sikte på å styrke nasjonalt og internasjonalt arbeid med å ta vare på og sikre bærekraftig bruk av genressurser i jord- og skogbruket. Midlene var i hovedsak øremerket til særskilte mottakere i en tabell i budsjettproposisjonen, noe som gir unntak fra regelverkets krav om særskilt kunngjøring.

Bevilgningen på posten var i 2011 på 62,5 millioner kroner. Hovedandelen av dette forvaltes av Innovasjon Norge og Statens Landbruksforvaltning. Formålet med midlene er å legge til rette for verdiskapings- og klimatiltak i skogbruket. Tilskuddene omfatter midler som legger til rette for økt bruk av tre og produksjon av energiflis, infrastrukturtiltak samt andre skog- og klimatiltak som f. eks. planteforedling og andre tiltak som gir grunnlag for økt verdiskaping.

Tilskudd fra denne posten, ut over det som er øremerket og avsatt til Trebasert innovasjonsprogram og energiflisordningen, forvaltes av departementet, men er begrenset i omfang. I de aktuelle fagmiljøene er det, blant annet ved informasjon i budsjettproposisjonen, kjent at LMD disponerer midler til ulike verdiskapings- og klimatiltak i skogbruket. Tilskuddsordningen er således kunngjort. Tilskudd til enkelte relevante prosjekter ble tildelt etter søknad. Midlene ble disponert i tråd med føringer og prioriteringer i budsjettproposisjonen, og rapportert til Stortinget i budsjettproposisjonen på overordnet nivå.

Total innvilgningsramme over denne posten i 2011 var 1 229,3 mill. kroner. Etter fondets vedtekter kan fondsmidlene nyttes til tiltak som tar sikte på å styrke og bygge ut næringsgrunnlaget på de enkelte landbruksforetakene. Midlene forvaltes i hovedsak av Statens landbruksforvaltning, Innovasjon Norge og Fylkesmannen.

En liten andel av midlene forvaltes av LMD, herunder deler av de Sentrale bygdeutviklingsmidlene, deler av midlene over Lokalmatprogrammet og midlene til Utviklingsprogram for innlandsfiskeprogram.

Bygdeutviklingsmidlene utgjorde totalt 474,5 mill. kroner i 2011, og ble hovedsakelig forvaltet av Fylkesmannen og Innovasjon Norge. Innenfor denne rammen ble det avsatt 17 mill. kroner over de sentrale BU-midlene. 8 mill. kroner av disse ble forvaltet av LMD. Av denne andelen ble det gitt eksterne tilsagn på til sammen 5,6 mill. kroner.

Avsetningen til de sentrale BU-midlene blir satt i det årlige jordbruksoppgjøret gjennom en enighet med næringsorganisasjonene, og omtales i de årlige jordbruksproposisjonene. De sentrale BU-midlene er forvaltet i tråd med gjeldende Forskrift om midler til bygdeutvikling (FOR 2009-01-28 nr 75). Det blir på et overordnet nivå rapportert om bruken av de sentrale BU-midlene og midlene til offentlige strategier, og gitt føringer for kommende års bruk av midlene i proposisjonen til Stortinget om jordbruksoppgjøret. Midlene knytter seg direkte til LMDs fastsatte strategier «Ta landet i bruk!» og «Smaken av Norge».

Midlene over Lokalmatprogrammet forvaltes hovedsakelig av Innovasjon Norge. I 2011 utgjorde disse midlene totalt 63,5 mill. kroner. 7 mill. kroner av disse ble forvaltet av LMD. Av denne andelen ble det gitt eksterne tilsagn på til sammen 4,2 mill. kroner. To av tilskuddene gjaldt samarbeidsavtaler LMD har med aktører som LMD anser som nødvendig å samarbeide med der det ikke er andre naturlige konkurrerende aktører. Tilskuddet som er gitt til Måltidets hus over denne potten ble synliggjort i den årlige budsjettproposisjonen i fotnote til budsjett-tabellen som viser fordelingen av bevilgning til Landbrukets utviklingsfond.

Lokalmatprogrammet er også en del av LMDs strategier, slik nevnt over. Midlene anvendes i tråd med føringer i disse strategiene, samt med programbeskrivelsen som er fastsatt av Styringsgruppen for Lokalmatprogrammet.

Tilskudd til prosjekter innenfor departementets Utviklingsprogram for innlandsfiske, totalt 4 mill kroner, ble kunngjort offentlig på departementets internettsider.

Handlingsplan for risiko ved bruk av plantevernmidler(2010-2014) fastsetter mål og tiltak for å redusere risikoen og bruk av plantevernmidler. Handlingsplanen er tilgjengelig på LMDs hjemmesider.

Til oppfølging av handlingsplanen ble det for 2011 avsatt 9 mill. kroner over kap 1150 post 77.15, Utviklingstiltak, tilskudd til kvalitetstiltak i jordbruket. Posten utgjorde i 2011 35,74 mill. kroner. Prop. 1 S angir på overordnet nivå hva bevilgninger på posten skal benyttes til.

Bevilgningen er også omtalt i Prop. 133 S (2009-2010) om jordbruksoppgjøret 2010, der det blant annet heter at ut over tiltak som skal fremme målsettingene i handlingsplanen, er det behov for å styrke datagrunnlaget for plantevernmidler som kan være aktuelle å benytte i småkulturer.

For 2011 ble det avsatt kr 1,35 mill. kroner til arbeidet med småkulturer. Midlene ble tildelt fra LMD til Norsk landbruksrådgivning på bakgrunn av en fellessøknad fra Bioforsk og Norsk landbruksrådgivning. Norsk landbruksrådgivning ble i 2011 også tildelt midler til to veiledningsprosjekter angående integrert plantevern på totalt 0,9 mill. kroner. Samlet tildeling til Norsk landbruksrådgivning for 2011 var 2,25 mill kroner.

LMD utbetaler tilskudd til Statskog SFs arbeid med lovpålagte oppgaver og forvaltningsoppgaver. Midlene er spesifisert og øremerket i Prop 1 S.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen har i sitt brev bedt om at departementet går gjennom og kvalitetssikrer interne rutiner i prosesser knyttet til tilskuddsforvaltningen. Dette arbeider departementet med nå. Selv om hovedbildet er bra, har gjennomgangen av vår tilskuddsforvaltning vist at vi har punkter vi kan forbedre, og som departementet derfor vil ha ekstra oppmerksomhet på i tiden framover. De mest aktuelle forbedringstiltakene vil være:

  • En generell gjennomgang av kunngjøringspraksis for de ulike ordningene, med sikte på å gjøre tilskuddsordninger enda bedre kjent for flere.

  • At departementet kan bruke budsjettproposisjonene på en enda bedre måte for å informere godt om de ulike tilskuddsordningene departementet forvalter.

  • At departementet vil gjøre en ny vurdering av i hvilke tilfeller det vil være aktuelt å navngi tilskuddsmottakere i budsjettproposisjonen (øremerking).

  • At departementet vil sørge for en bedre og mer aktiv utnyttelse av departementets nettsider for å gi relevant og oversiktelig informasjon til potensielle søkere på ulike tilskudd der det er relevant.

Eg viser til Kontroll- og konstitusjonskomitéens brev av 13. mars 2012 om forvaltning av tilskot i Miljøverndepartementet.

Fleire av dei spørsmåla Kontroll- og konstitusjonskomitéen tek opp, er knytt til dei merknadene som Riksrevisjonen kom med i Dok. 1 (2011-2012) mellom anna om tilskotsforvaltninga i miljøvernforvaltninga. I denne samanheng viser eg til komitéens brev av 20. desember 2011 og tidlegare miljø- og utviklingsminister Solheim sitt svar i brev av 30. januar i år. Saman med dei merknadene komiteen sjølv kom med i Innst. 211 S (2011-2012), reknar eg difor med at komiteen på eit overordna plan er godt kjend med Miljøverndepartementet si tilskotsforvaltning.

Miljøverndepartementet forvalta i 2011 tilskot under 60- og 70-postar for i alt 1 215 549 000 kroner. Av dette forvalta departementet sjølv 194 680 000 kroner. Dei andre tilskota på vårt budsjett er forvalta av våre ytre etatar. I dette brevet har eg konsentrert omtalen til dei tilskota som blir forvalta av Miljøverndepartementet sjølv. I tala ovanfor er ikkje tilskot frå 01-, 21- og 22-poster teken med. Tilskot under desse postane er omtala i punkt 3.1 nedanfor.

Miljøverndepartementet har med heimel i Reglement for økonomiforvaltning i staten § 3 fastsett økonomiinstruksar for økonomiforvaltninga i departementet og i alle ytre etatar. Instruksane blei sist revidert med verknad frå 2005. Økonomiinstruksen til Klima- og forureiningsdirektoratet er nyleg revidert med verknad frå 2012. Vi tek sikte på å revidere dei andre økonomiinstruksane i løpet av 2012-2013. Instruksane er eit supplement til Finansdepartementet sine «Bestemmelser om økonomistyring i staten» (etter dette nemnd «bestemmingane»). Desse bestemmingane er difor i liten grad gjentekne i instruksane. Alle instruksane inneheld generelle punkt om forvaltning av tilskot jamfør kap. 6 i bestemmingane.

Kapittel 6.2. i bestemmingane inneheld krav til utforming av tilskotsordningar og presentasjon for Stortinget. I kapittel 6.2.1.2 er det sett krav til at det skal fastsetjast reglar for tilskotsordningar i samsvar med kapittel 6.2.1.1.

Etter at økonomiregelverket (økonomireglementet og bestemmingane) blei vesentleg revidert i 1996, med verknad frå 1997, arbeidde departementet intensivt med å etablere regelverk for våre tilskotsordningar basert på det nye regelverket. Rundt tusenårskiftet hadde departementet fastsett reglar for dei aller fleste tilskotsordningane, inklusive tilskotsordningar som blir forvalta av våre ytre etatar.

Økonomiregelverket blei på nytt revidert og forenkla i 2003/2004. I dette regelverket (bestemmingane kap. 6.2.1.2) blei det mellom anna tydelegare fokusert på sambandet til forvaltningslova sine reglar om føresegner då reglane kan vere bestemmande for rettar og pliktar for målgruppene for dei einskilde reglane, jamfør forvaltingslova § 2 c. Med bakgrunn i dette la Miljøverndepartementet fram nokre typiske tilskotsordningar for lovavdelinga i Justisdepartementet i brev av 7. april 2005. Lovavdelinga uttalte i brev av 6. oktober 2006 at vesentlege delar av desse ordningane måtte sjåast på som føresegner i samband med forvaltningslovas reglar. Etter dette har Miljøverndepartementet fastsett følgjande nye tilskotsreglar som føresegner:

  • Føresegn om tilskot frå Svalbards miljøvernfond (kap. 1472)

  • Føresegn om Norsk kulturminnefond (kap. 1432, og som for ein stor del omhandlar tilskotsforvaltning)

I tillegg har vi revidert reglane for tilskot til frivillige miljøvernorganisasjonar med verknad frå 2012 ved fastsetting av føresegn om tilskot til frivillige miljøorganisasjonar og allmennyttige miljøstiftingar (kap. 1400 post 70).

Alle reglane som departementet har fastsett, er i samsvar med kapittel 6.2.1 i bestemmingane og omfattar:

  • 1. Mål for ordninga

  • 2. Målgruppe

  • 3. Tiltak som kan få tilskot

  • 4. Kunngjering og innhald i kunngjeringa

  • 5. Krav til innhald i søknadane

  • 6. Krav til handsaming av søknadane

  • 7. Informasjon til søkjarar som får tildelt tilskot - innhald i tilsegnsbrev/tilskotsbrev

  • 8. Informasjon til søkjarar som ikkje får tildelt tilskot eller tildelt mindre enn dei har søkt om

  • 9. Utbetalingsplan

  • 10. Krav til rapportering frå mottakar av tilskot

  • 11. Utbetaling og rekneskapsføring av tilskot

  • 12. Kontroller

  • 13 Evaluering

Kapittel 6.2.1.3 i bestemmingane gir reglar om presentasjonen av tilskotsordningar for Stortinget. Desse reglane uttrykker at departementet skal gi ein presentasjon av hovudelementa i tilskotsordningane. Med bakgrunn i dette har Miljøvern-departementet i alle år etter at denne regelen blei fastsett, eller tilsvarande krav i regelverket frå 1997, omtalt ordningane i dei årlege budsjettproposisjonane med:

  • Mål for kvar einskild ordning og i fleire tilfelle målgruppa for dei einskilde ordningane

  • Kriteria for måloppnåing. Desse er omtala der vi meiner at måloppnåing enkelt kan bli gjort greie for ved hjelp av kriteria.

  • Tildelingskriteria

  • Oppfølging og kontroll

Kapittel 6.3.2 i bestemmingane gir reglar om kunngjering.

I alle reglane som er fastsett av departementet, er det tatt med krav om kunngjering av ordningane i samsvar med ordlyden i dette punktet.

Miljøverndepartementet har sidan 1974 kunngjort tilskotsordningar i rundskrivsform. Sidan starten av 1990-åra blei rundskriva trykt i kvart sitt hefte (eitt for naturforvaltingsområdet og eitt for forureiningsområdet). Med verknad frå 1999 har Miljøverndepartementet kunngjort tilskotsordningane i eitt felles rundskriv ( T-1/98). Frå 2005 (T-1/04) er rundskrivet lagt ut på Miljøverndepartementet si heimeside på www.regjeringa.no og ikkje fysisk sendt ut. Løyving av tilskot som er øyremerka, anten ved namnet på mottakar i postnemninga, eller namn gitt i postomtalen, eller der formålet som er skrive i teksten, klart peikar mot den målgruppa ordninga gjeld for, blir ikkje kunngjort i rundskrivet, jamfør reglane i kapittel 6.4.2 a. Det same gjeld tilskot til internasjonalt arbeid som ikkje blir kunngjort i samsvar med kap. 6.4.2 c i bestemmingane. Samla gjelder desse unnataka i 2011 kap. 1400 postane 71, 74, 75, 79 og 81. Det gjelder også kap.1410 postane 70, 72 og 73.

I 2011 omfatta rundskrivet alle ordningane i heile miljøvernforvaltninga med unnatak av dei tilskota som fell inn under unntaksreglane i bestemmingane kapittel 6.4.2.

I tillegg omfatta rundskrivet for 2011 ikkje kap. 1400 post 73 Kompetanseformidling og informasjon om miljøvennleg produksjon og forbruk. I 2011 hadde denne posten ei løyving på 18,75 mill. kroner. Ein sum på 5,1 mill. kroner blei ikkje kunngjort. Posten var ei vidareutvikling av kap. 1442 post 70 Tilskot til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennleg produksjon og forbruk i statsbudsjettet for 2000.På denne tida omfatta posten løyvingar til bestemte verksemder som var nemnd i proposisjonsteksten, i tillegg til ein fri del til avfallsføremål som det kunne søkjast på. Dette blei kunngjort i rundskrivet. Frå 2003 er posten ikkje kunngjort i rundskrivet. Dette skuldast at heile løyvinga blei nytta til dei verksemdene som er nemnd i proposisjonsteksten. I 2007 blei posten igjen utvida med ein fri del mellom anna til Klimaløftet som blei kunngjort på departementet si heimeside på www.regjeringa.no. Etter at Klimaløftet var avslutta, blei dei frie midla ikkje kunngjort. Årsaka til dette var at departementet meinte posten var vel kjend, og dessutan blei midla i noko mon tildelt dei namngitte verksemdene under posten til konkrete tiltak. Av verksemder som ikkje er nemnd i postteksten er det gitt tilskot til Stiftelsen Foreningen Ren Marina, WWF Norge, Norsk forening for farlig avfall, Norsk kulturarv, Standard Norge, Cicero og Norges Naturvernforbund. Tilskota blei tildelt etter søknad. Eg viser til oversikta over kap. 1400 post 73 i vedlegget.

Rundskrivet for 2011 omfatta heller ikkje kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning post 71 Forvaltningstiltak i verdsarvområde, post 72 Erstatning for beitedyr tekne av rovvilt, post 81 Verdiskapingsprogrammet for naturarven og kap. 1429 Riksantikvaren post 77 Verdiskapingsprogram på kulturminneområdet. Desse ordningane har blitt kunngjort direkte overfor aktuelle tilskotsmottakarar mellom anna gjennom konferansar og via kunngjeringar frå fylkesmannsembeta og fylkeskommunar. Verdiskapingsprogrammet for kulturminne blei avslutta i 2010. Løyving for 2011 og 2012 er nytta til evaluering og prosjekt i regi av statlege verksemder.

Rundskrivet i 2012 omfattar alle tilskotsordningane i miljøvernforvaltninga som ikkje er øyremerka i proposisjonen eller retta mot internasjonalt arbeid, og med dei same unnataka som i 2011 som er nemnd ovanfor. Kap.1400 post 73 er oppheva frå 2012, og midlane er overførte til kap. 1400 postane 70 og 76. Av desse er post 70 kunngjort separat på www.regjeringa.no og post 76 er kunngjort i rundskrivet.

Sjølv om departementet meinar tilskotsordningane er kunngjorde i tilstrekkeleg grad, vil eg syte for at alle tilskotsordningar som det kan søkjast på, blir tekne inn i rundskrivet for 2013.

All sakshandsaming av ikkje-øyremerkte tilskot i Miljøverndepartementet følgjer bestemmingane om enkeltvedtak i forvaltningslova.

Som nemnt i punkt 2.1 ovanfor la Miljøverndepartementet fram nokre typiske døme på reglar for tilskotsordningane for lovavdelinga i Justisdepartementet i 2005. Lovavdelinga uttalte at vesentlege delar av innhaldet i våre reglar måtte sjåast på som føresegner etter forvaltningslova. Ved komande revisjonar av dei tidligare fastsette tilskotsordningane og ved eventuell oppretting av nye tilskotsordningar vil spørsmålet om føresegn bli vurdert.

Det er opp til den einskilde sjølv å vurdere sin habilitet ved handsaming av saker i departementet. Dersom vedkommande er i tvil om sin habilitet, blir saken vurdert av departementet, og av lovavdelinga i Justisdepartementet dersom ein framleis er i tvil.

Miljøverndepartementet har gått gjennom alle utbetalingar i 2011 som departementet sjølv har gjort, og skilt ut tilskot. I vedlegget finns departementet si oversikt over tilskotsutbetalingar i 2011. Kartlegginga som no er gjennomført, har ikkje avdekka noko prinsipielt nytt samanlikna med det departementet har vore kjent med mellom anna frå funna til Riksrevisjonen.

Gjennomgangen viser at det i 2011 blei utbetalt tilskot for i alt 19,9 mill. kroner under desse postane. Av desse tilskota gjekk i alt 14,1 mill. kroner til kommunesektoren; i all hovudsak til fylkeskommunane. Ein vesentleg del av desse midla, 4,2 mill. kroner, gjekk til kompetansetiltak i samband med iverksetting av ny plan- og bygningslov i 2009 som omtalt i Prop. 1 S (2010-2011) og 4,35 mill kroner til støtte til plansekretariatet Oslo/Akershus. Tilskota til fylkeskommunane blir i all hovudsak tildelt etter søknader frå fylkeskommunane gjennom fylkesmannen. Tilskota blir tildelt for å støtte opp under den rolla fylkeskommunane har etter plan- og bygningslova. Som Riksrevisjonen har peika på i Dok. 1 (2011-2012), vil Miljøverndepartementet i framtida ha særlig fokus på å skilje mellom kjøp og tilskot under driftspostane.

I innleiinga av dette brevet har eg vist til brevet av 30. januar i år frå tidlegare statsråd Solheim til Kontroll- og konstitusjonskomiteen. Som omtalt i brevet, tek departementet sikte på at dei merknadene som Riksrevisjonen har peika på, så langt det er mogleg, skal vere løyste i framlegget til Prop. 1 S (2012-2013).

Etter at nemnte brev blei sendt, har Miljøverndepartementet arbeidd vidare med desse problemstillingane. Mellom anna tek eg sikte på å fremje saker i proposisjonen i samband med Revidert nasjonalbudsjett 2012 for å kome i møte fleire av Riksrevisjonens merknader. Nokre saker må likevel utstå til Prop. 1 S (2012-2013)

Departementet vil halde fram med å kunngjere tilskotsordningane i dei årlege rundskriva T-1 på www. regjeringa.no slik at ordningane som har ei ope målgruppe, blir gjort kjend for allmenta og relevante målgrupper.

Jeg viser til brev fra Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomité av 13.03.2012 der komiteen ber om en gjennomgang av tilskuddsordninger som departementet (NHD) forvalter selv.

Jeg vil innledningsvis vise til Finansministerens brev til Kontroll- og konstitusjonskomiteen av 21.03.2012 om hvordan forvaltningsloven, bevilgningsreglementet og økonomireglement skal forstås og er praktisert ved håndtering av tilskuddsforvaltningen. NHD har lagt den samme forståelsen til grunn for sin tilskuddsforvaltning og redegjørelsen i dette brevet vil ha dette som utgangspunkt.

NHDs utgiftsbevilgninger for 2011 (saldert budsjett) utgjorde 7,46 mrd. kroner eksklusiv lånetransaksjoner. 5,7 mrd. kroner var tilskuddsordninger. Av disse var 4,95 mrd. kroner midler til tilskuddsbevilgninger hvor forvaltning er delegert til underliggende virksomheter - herunder samtlige søknadsbaserte tilskuddsordninger på NHDs budsjett. Oversikt over tilskuddsordningene hvor forvaltning er delegert til underliggende virksomheter er vedlagt (vedlegg 1).

De resterende tilskuddsordningene utgjorde 760,2 mill. kroner, og ble forvaltet av departementet selv. Disse omfatter følgende kapitler og poster:

(i mill. kroner)

Kap./post

Postbetegnelse

Saldert 2011

900/70

Nærings- og handelsdepartementet (NHD), Tilskudd til internasjonale organisasjoner

20,1

900/72

NHD, Tilskudd til beredskapsordninger

3,1

900/73

NHD, Tilskudd til Ungt Entreprenørskap

11,0

913/70

Standardisering, Tilskudd (til Standard Norge)

28,0

924/70

Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer, Tilskudd

40,0

929/70

Norsk Designråd; Tilskudd

36,0

937/71

Svalbard Reiseliv AS, Tilskudd

2,1

953/70

Kings Bay AS, Tilskudd

15,0

2421/70

Innovasjon Norge, Bedriftsutvikling og administrasjon

292,6

2421/71 (delvis)

Innovasjon Norge, Reiseliv, nettverks- og kompetanseprogrammer

273,7

2426/70

SIVA SF, Tilskudd

38,6

Sum1)

760,2

1) Departementet hadde fullmakt til å utgiftsføre refusjoner for miljøtiltak etter virksomheten til Raufoss ASA under kap. 960, post 71. Den ble utnyttet med 8,4 mill. kroner i 2011. For 2011 ble det også gitt en særskilt bevilgning under kap. 950, post 70 Utbetaling – garantiordning, Eksportfinans ASA, gjennom Stortingets behandling av Prop. 120 S og Innst. 420 S (2010-2011), jf. nærmere omtale av ordningen i disse dokumentene Det ble utgiftsført 106,4 mill. kroner under denne ordningen.

Samtlige av disse tilskuddsordningene er til navngitte mottakere, dvs. tilskudd til mottakere som er navngitte i bevilgningsvedtaket eller må anses øremerket i budsjettproposisjonen. De er dermed unntatt fra kravene i økonomiregelverket om å formulere tildelingskriterier, kunngjøring og utforming av regelverk for forvaltning av ordningene. NHD har likevel valgt å utarbeide interne tilskuddsregelverk for hver ordning. Regelverkene gir informasjon, retningslinjer og krav knyttet til mål med ordningene, kriterier for måloppnåelse, tildelingskriterier der det er aktuelt, krav til rapportering, oppfølging og kontroll, økonomiforvaltning, evaluering m.m. i henhold til kap. 6 i Finansdepartementets bestemmelser.

Departementet har gjennomgått forvaltningen av alle slike tilskudd som ble utbetalt i 2011. Gjennomgangen har basert seg på å sjekke ut at nødvendige dokumenter foreligger og at oppgaver er utført i henhold til krav for den enkelte ordning. Det er ikke funnet vesentlige avvik på disse punktene.

NHD har videre gått gjennom andre utbetalinger fra departementet i 2011 som kan karakteriseres som tilskudd over departementets eget budsjettkap. 900, post 21 Spesielle driftsutgifter. I henhold til omtale i Prop. 1 S (2010-2011) kan posten nyttes til å dekke utgifter knyttet til tjenester, oppdrag, støtte og prosjekter som er vesentlige i Nærings- og handelsdepartementets arbeid med nærings- og handelspolitikken. Videre går det fram at bevilgningen kan brukes til å finansiere større utredningsutvalg og tiltak til oppfølging av bl.a. regjeringens maritime strategi og prosjektmidler til reiselivsformål.

I 2011 ble det regnskapsført om lag 52 mill. kroner under kap. 900, post 21 Spesielle driftsutgifter. Av midlene ble om lag 36,8 mill. kroner benyttet til anskaffelser eller drift i NHD eller i etatene. De resterende midlene, 15,2 mill. kroner, var utbetalinger knyttet til 24 enkeltsaker som kan kategoriseres som støtte. Oversikt over disse sakene er vedlagt (vedlegg 2).

Støtten i disse sakene har vært rettet mot profesjonelle aktører som må forutsettes å være kjent med departementets virksomhet innenfor de aktuelle områdene. NHD har på sin side videre god kjennskap til og for en del også profesjonell kontakt med mange av de aktuelle mottakerne av støtte. Departementet har derfor lagt til grunn at kunngjøring av mulighet for å søke på tilskudd har vært ivaretatt gjennom omtalen som er gitt i Prop. 1 S.

Det er etablert praksis at departementet behandler sakene på grunnlag av søknad fra mottakerne, og at departementet sender tilskuddsbrev med krav til bruk av midlene og til rapportering. Omfang av krav til rapportering vurderes i den enkelte sak tilpasset risiko og vesentlighet. Rapportene gjennomgås av departementet og utgjør hovedgrunnlaget for departementets kontroll av om støtten er brukt i henhold til forutsetningene.

En gjennomgang viser at tildelingene i disse sakene er i tråd med formålet med bevilgningen. Sakene fordeler seg i hovedsak på følgende formål:

Slike samarbeidsarenaer er brukt som arbeidsform mellom departement og næringslivet på flere områder, som for eksempel Maritim utvikling og Forum for kultur og næring. Gjennom disse arenaene har departementet fått viktige innspill som grunnlag for politikkutformingen på de aktuelle områdene. Departementet har også gitt støtte til andre typer arenaer, som for eksempel støtte til NHOs prosjekt Global Future, som skal mobilisere personer med minoritetsbakgrunn til å tre inn i sentrale stillinger.

Departementet har bidratt med støtte til noen relevante forskningsprosjekter som vil bedre kunnskapsgrunnlaget for utforming av næringspolitikken. For eksempel har NHD, sammen med flere andre bidragsytere, gitt støtte til prosjektet «Krise, omstilling og vekst» i regi av Samfunns- og næringslivsforskning AS ved Norges Handelshøgskole.

NHD har gitt støtte til noen informasjonstiltak, for eksempel til prosjektet Symposium i tilknytning til markering av Trygve Haavelmos 100-årsjubileum. Symposiet formidlet informasjon om forskning relevant for økonomisk politikk og forståelsen av den.

Departementet støtter enkeltprosjekter i internasjonale organisasjoner der Norge er tilsluttet basert på Stortingsvedtak. Et eksempel på støtte er til bistandsprosjekter i regi av FNs sjøfartsorganisasjon IMO.

NHD bidro i 2011 med delfinansiering av tiltak, blant annet sammen med andre departement, som skal legge til rette for grenseoverskridende samarbeid. Sakene gjelder støtte til etablering av Norway House i Houston og støtte til drift av en nordisk informasjonstjeneste.

Også for sakene der det er tildelt støtte over post 21, har gjennomgangen basert seg på å sjekke ut at nødvendige dokumenter foreligger, og at oppgaver er utført i henhold til krav for det enkelte tilskudd. Det er her ikke funnet vesentlige avvik.

Forvaltningslovens grunnprinsipper om likebehandling og saklighet samt bestemmelsene om habilitet ligger til grunn for departementets håndtering av tilskudd. Spørsmål om habilitet håndteres ut fra reglene i forvaltningsloven. Den enkelte – så vel i politiske ledelse som de øvrige ansatte i departementet – har et eget ansvar for selv å vurdere sin habilitet. Dersom det foreligger tvil, konsulteres Lovavdelingen.

Departementets tilskuddsordninger følges opp løpende med fokus på kontinuerlig forbedring og for å oppnå best mulig resultater. Blant annet omfatter dette gjennomganger for å vurdere målsettinger med ordningene og kriterier for måloppnåelse. Departementet gjennomfører systematisk evalueringer av tilskuddsordninger.

Når det gjelder departementets praksis for å utbetale støtte i enkeltsaker over kap. 900, post 21 Spesielle driftsutgifter, vil departementet vurdere om det kan være hensiktsmessig å skille tydeligere mellom anskaffelser, drift og støtte. Herunder vil det bli vurdert å etablere en ny 70-post for å føre det som skilles ut som støtte av det som føres på post 21 i dag.

Det vises til brev av 13. mars fra kontroll- og konstitusjonskomiteen og mitt brev av 20. mars vedrørende ovennevnte.

Komiteen ber om at departementet foretar en gjennomgang og kvalitetssikring av interne rutiner i prosesser som gjelder forvaltning av tilskudd. Videre ber komiteen om informasjon om praktiseringen av ulike lov- og regelverk ved håndteringen av tilskuddsforvaltning. Det bes videre om at departementet går gjennom alle tilskudd som er gitt i 2011, med sikte på å undersøke om relevant regelverk er fulgt og hva man vil gjøre for å sikre en tilskuddsforvaltning som er i tråd med økonomireglementet framover.

Jeg vil innledningsvis vise til Finansministerens svarbrev av 21. mars 2012 til komiteen hvor det gis en gjennomgang av bestemmelser og regelverk som har betydning for tilskuddsforvaltningen og ansvarsfordelingen i oppfølgingen av Regjeringens eget økonomiregelverk og rutiner som er fastsatt av forvaltningen selv. Forvaltningens eget økonomiregelverk inneholder bestemmelser som er ment å ivareta Stortingets bevilgningsreglement. Videre må forvaltningen sikre at Stortingets vedtak og forutsetninger følges opp, herunder hvordan dette skal organisering og hvilke virkemidler som bør tas i bruk for å sikre dette. Forvaltningsloven ligger til grunn for saksbehandling og vedtak som gjøres av forvaltningen, herunder bestemmelsene om habilitet og alminnelige prinsipper for god forvaltningsskikk som kommer til anvendelse i forvaltningen av tilskudd.

Departementet legger økonomireglementet, bevilgningsreglementet og forvaltningsloven til grunn ved håndteringen av tilskudd. Departementet har utarbeidet maler for tilskuddsbrev som skal sikre at kravene i økonomiregelverket ivaretas. Forvaltningen av tilskudd er dokumentert og krav om oppfølging og kontroll er ivaretatt i tilskuddsbrev og interne rutiner. Departementets interne rutiner og arkiv- og saksbehandlingssystemet skal sikre god dokumentasjon av saksbehandlingen og departementets oppfølging og kontroll, herunder dokumentasjon og oppfølging av rapporteringen fra tilskuddsmottakere. I basisprogrammet for nytilsatte i Olje- og energidepartementet inngår obligatorisk opplæring i forvaltningsloven og offentleglova. I tillegg tilbys øvrige ansatte jevnlig kurs i forvaltningsloven.

I tråd med forvaltningsloven har alle involverte i saksbehandlingen og ansatte i departementet et selvstendig ansvar for å vurdere sin habilitet i enkeltsaker og opplyse om det foreligger konkrete forhold som gjør at det kan reises tvil om vedkommendes habilitet. Forvaltningslovens regler om habilitet gjelder også for statssekretærer og politisk rådgiver. For statsråden gjelder reglene i egenskap av departementssjef. Dersom administrasjonen blir oppmerksom på mulige habilitetskonflikter, vil politisk ledelse bli gjort oppmerksom på det. I tvilsspørsmål forelegges dette Lovavdelingen i Justisdepartementet. Med bakgrunn i gjennomgangen av tilskudd som er gitt i 2011, er det ikke funnet brudd på forvaltningslovens regler om habilitet.

Departementet har i all hovedsak delegert forvaltningen av tilskuddsordningene. Eksempler på slike ordninger er tilskudd til utjevning av overføringstariffer (NVE), tilskudd til skredforebygging (NVE), tilskudd til museums- og kulturminnetiltak (NVE), forskningsbevilgninger (hovedsakelig Norges forskningsråd), tilskudd som gis fra Energifondet (Enova) og tilskudd som gis fra CLIMIT (Gassnova). Slike tilskuddsordninger er ikke omtalt videre i dette brevet.

Vedlagt følger en liste over de tilskudd som departementet har gitt i 2011. Listen omfatter enkeltstående tilskudd til mottakere som er navngitt i budsjettproposisjonen (såkalte øremerkede tilskudd), enkeltstående tilskudd som departementet gir til internasjonale organisasjoner (etter avtale med andre land om samarbeidstiltak eller etter avtale med internasjonale organisasjoner) samt enkeltstående tilskudd til særskilt avgrensede formål innenfor departementets ansvarsområde. Sistnevnte tilskudd er i 2011 knyttet til kap. 1800, post 21 og kap. 1833, post 21. I enkelte tilfeller kan et tilskudd ha en karakter hvor departementet også til dels er mottaker eller bruker av en tjeneste fra prosjektet.

Departementet tildeler enkeltstående tilskudd til mottakere som navngis i de årlige budsjettproposisjoner, såkalte øremerkede tilskudd. Eksempler på slike tilskudd; Norsk Oljemuseum, INTSOK, INTPOW, Petrad, Gassnova SF, Gassco AS og Petoro AS. Øremerkede tilskudd er beskrevet i de årlige budsjettproposisjoner og det har således ikke vært nødvendig med ytterligere kunngjøringer, jf. økonomireglementet.

For enkeltstående tilskudd som departementet gir som medlem av en internasjonal organisasjon, etter avtale med andre land om samarbeidstiltak eller etter avtale med internasjonale organisasjoner, er det fastsatt særskilte unntak i økonomireglementet. Eksempler på slike tilskudd; Nordisk Energiforskning, Gas Exporting Countries Forum (GECF), Det internasjonale energiforum (IED), bidrag til International Energy Agency (IEA).

Økonomiregelverkets kap. 6 beskriver først og fremst krav som er fastsatt for en normalsituasjon der en tilskuddsbevilgning skal fordels på en rekke søkere. Det vil imidlertid forekomme tilfeller der enkelte av punktene ikke er like aktuelle ut fra tilskuddets karakter. I henhold til økonomiregelverket skal kunngjøring foretas på en slik måte at man når hele målgruppen som tilskuddsbevilgningen tar sikte på. Regelverket stiller ikke krav til formen på kunngjøring av tilskudd, men åpner for skjønn på dette punktet. Avhengig av målgruppen kan en informere allment eller målrettet.

Med bakgrunn i komiteens forespørsel om en gjennomgang og redegjørelse knyttet til alle tilskudd som departementet har gitt i 2011, er det nedenfor gitt utfyllende informasjon utover det som følger av budsjettproposisjonen knyttet til enkeltstående tilskudd som departementet har gitt i 2011. En slik redegjørelse vil det på ordinært vis vært naturlig å innta i rapporteringen til Stortinget sammen med budsjettforslaget for 2013.

  • Departementet har utbetalt 100 000 USD til Massachusetts Institute of Technology (MIT) knyttet til deltakelse i MIT Joint Program on the Science and Policy of Global Change (et forskningsprogram som har et tverrfaglig perspektiv på hvordan løse globale klimaproblemer). Deltakelse i programmet gir departementet faglig input på relevante områder og tilgang på all forskning som gjøres på området av MIT. Videre gir deltakelsen også departementet tilgang på MITs analyseverktøy og MITs eksperter. Olje- og energidepartementet har siden 2008 deltatt i programmet. Ettersom dette er et forskningsprogram der midlene fra Olje- og energidepartementet kun utgjør en liten andel av det totale programmet, er dette unntatt forskrift om offentlige anskaffelser med hjemmel i § 1-3 (2) bokstav g) og der igjennom kravet til konkurranse iht. prosedyrereglene i del I, II eller III.

  • Departementet har iverksatt et vedtak av Nordisk Ministerråd og videreformidlet et tilskudd på 350 000 DKK til Ensi AS til gjennomføring av Nordisk Ministerråds prosjekt; BEAC-workshop innen energieffektivisering og fornybar energi. Tilskuddet er en videreformidling av et bevilgningsvedtak i Nordisk Ministerråd om å støtte en «workshop» i Barents energisamarbeidet - Barents Euro Artic Cooperation (BEAC). Støttemottaker er nevnt i det multilaterale vedtaket i nordisk samarbeid og utpekt som prosjektgjennomfører. Støtten til Ensi utbetales fra Nordisk Ministerråd via departementet.

  • Departementet har på grunnlag av søknad gitt 800 000 kroner i tilskudd til Norsk institutt for skog og landskap til Interreg-prosjektet; Bioenergy Promotion in the Baltic Sea. Prosjektet er en del av et EU-samarbeidsprogram hvor Norge er invitert til å delta i enkeltprosjekter. Støtten fra OED utgjør delfinansiering av det nasjonale bidraget til prosjektet under EUs Interregprogram. Resterende statlig delfinansiering skjer over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett til EUs Interreg-program. Vedtak om støtte til norske deltakere i prosjekter og multilaterale prosjekter under Interreg-programmet skjer etter EU-prosedyrer fastsatt i Interreg-programmet og gjennom norsk tilkytning til dette EU-programmet. Prosjektet skal bidra til økt internasjonalt samarbeid og spredning av kompetanse innen bioenergi i Østersjø-regionen.

  • Departementet har på grunnlag av søknad gitt 850 000 kroner til Universitetet i Bergen knyttet til Norsk forskerskole for petroleum. Forskerskolen er et samarbeid som omfatter alle petroleumsrettede universiteter i Norge. Forskerskolen skal bidra til oppfølging og styrking av et eksisterende samarbeid i International Energy Agency (IEA) innen olje- og gassteknologi. Forskerskolen er unik i sitt slag og har et bredt samarbeid med sentrale utenlandske universiteter. Dette gjør Forskerskolen særskilt kvalifisert til å ivareta relevante oppdrag overfor IEA. Midlene inngår som delfinansiering av Forskerskolens virksomhet og vil komme til anvendelse i utforming og gjennomføring av arbeidsprogrammet til IEAs teknologisamarbeid hvor Norge er medlem og har et pågående samarbeidstiltak.

  • Departementet har på grunnlag av søknad gitt 900 000 kroner i tilskudd til Nordland fylkeskommune til planprosjektet Vefsna. I forbindelse med vern av Vefsna, jf. St.prp. nr. 53 (2008-2009), ble det forutsatt at det skulle iverksettes et planprosjekt som bl.a. vil innebære en omfattende kartlegging av Vefsnas nedbørfelt for å kunne vurdere verneverdier og muligheter for skånsom kraftutbygging. I proposisjonen er det forutsatt at prosjektet blir utformet av miljø- og vassdragsmyndighetene i samråd med lokale og regionale myndigheter. Som en oppfølging av St.prp. nr 53 (2008-2009) har Olje- og energidepartementet gitt ovennevnte tilskudd til Nordland fylkeskommune for 2011. Nordland fylkeskommune har søkt om midler til planarbeidet over 3 år.

  • Departementet har på grunnlag av søknad utbetalt 250 000 kroner til arbeidet knyttet til Oslo-gruppen for energistatistikk. Oslo-gruppen er oppnevnt av FN for revisjon av FNs manualer for energistatistikk for derigjennom å bedre kvaliteten og sammenlignbarheten innenfor internasjonal energistatistikk. Norge er medlem og sekretariatsansvarlig. Statistisk sentralbyrå (SSB) ivaretar det norske medlemskapet. Olje- og energidepartementet dekker etter søknad fra SSB deler av de årlige utgiftene ved sekretariatsarbeidet for FN-gruppen. Rapport fra arbeidet er publisert av FN i E/CN.3/2011/9.

  • Departementet har på grunnlag av søknad gitt 2,5 mill. kroner i tilskudd til Norsk Oljemuseum til utstillingsprosjektet «Energi – problemet eller løsningen». Dette er et samarbeid mellom berørte myndigheter, forskningsinstitusjoner, utdanningsinstitusjoner, oljeindustrien og NGOer. Norsk Oljemuseum er ansvarlig for gjennomføringen av prosjektet. Dette prosjektet er, sammen med tidligere gjennomførte prosjekter, nevnt i omtalen av tilskudd til Norsk Oljemuseum i Prop. 1. Prosjektet er betinget av at utstillingsprosjektet gjennomføres ved Norsk Oljemuseum i Stavanger. Det er dermed ingen andre relevante mottakere og Norsk Oljemuseum er kjent med denne praksisen og har tidligere mottatt støtte til gjennomføring av lignende utstillingsprosjekter ved museet som er beskrevet og rapportert i Prop. 1.

  • Departementet har på grunnlag av søknad gitt 900 000 kroner i tilskudd til Zero til internasjonal CCS-virksomhet i 2011 og 1,1 mill. kroner til Bellona sitt BEST-program for fremme av CCS internasjonalt. Under kap. 1833, post 21 i statsbudsjettet for 2011 og foregående budsjettproposisjoner er det henvist til kapittel 6 i Prop. 1 S (2008-2009): «Handlingsplan for å fremje karbonfangst og lagring som klimatiltak». Ett av elementene i denne handlingsplanen er å «Auke dialogen med internasjonale miljøvernorganisasjonar, eventuelt i samarbeid med norske miljøvernorganisasjonar», jf. avsnitt 6.2. I Norge er Zero og Bellona de miljøvernorganisasjonene som arbeider aktivt med å fremme CCS internasjonalt. Både Zero og Bellona er kjent med ovennevnte handlingsplan og bevilgning og har søkt om prosjektstøtte til arbeid med CCS internasjonalt. Begge organisasjoner har fått tilsagn om støtte til denne virksomheten innenfor formålet og forutsetningene for bevilgningen til dette formålet.

  • Departementet har på grunnlag av søknad gitt 12 500 Euro i tilskudd til Sintef Energi og NTNU for gjennomføring av Trondheim Conference on CO2 Capture, Transport and Storage 2011. Konferansen var i regi av BIGCCS International CCS Research Centre, Sintef og NTNU. Olje- og energidepartementet var én av flere hovedsponsorer og sentral deltaker på konferansen. Konferansen er nonprofit, har stor internasjonal deltakelse og vitenskapelig fokus på hele CCS-verdikjeden som knyttes til formålet som bevilgningen under kap. 1833, post 22 beskriver.

Som det fremgår av vedlagte oversikt, har Olje- og energidepartementet for øvrig i løpet av 2011 gitt tilskudd til internasjonale organisasjoner på grunnlag av søknad knyttet til enkelte prosjekter slik som:

  • Near Zero Emission Coal project (NZEC) som er et samarbeid mellom Norge, Europakommisjonen og kinesiske myndigheter og hvor ansvarlig for gjennomføringen på kinesisk side er the Administrative Centre for China Agenda 21 for Ministry of Science and Technology.

  • Norwegian Voluntary Contribution to ETP 2012 in relation to CCS (IEA/OECD) som er et frivillig bidrag til IEAs arbeid med Energy Technology Perspectives.

  • Workshop om fangst og lagring av CO2 i Den grønne utviklingsmekanismen (UNFCCC) som er en teknisk workshop under Kyotoprotokollen for utvikling av regler for fangst og lagring av CO2 under Den grønne utviklingsmekanismen. Dette er et tilskudd som staten gir som medlem av en FN-organisasjon.

  • CSLF Capacity Building Programme Fund som er et fond under Carbon Sequestration Leadership Forum (CSLF). Det globale CCS-instituttet er ansvarlig for selve gjennomføringen av en mindre andel av kapasitetsbyggingsprosjektene. United States Department of Energy, i egenskap av sekretariat for CSLF, er ansvarlig for gjennomføring av brorparten av prosjektene.

Med bakgrunn i gjennomgangen anses disponeringen av bevilgningene å ha vært i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger. Videre har forvaltningen av tilskudd gitt i 2011 etter min vurdering vært i tråd med økonomiregelverket, god forvaltningsskikk og generelle rutiner for saksbehandling i departementet.

Departementet arbeider kontinuerlig med å forbedre og kvalitetssikre interne rutiner, herunder internkontrollen knyttet til etterlevelsen av interne rutiner. Jeg viser i den forbindelse til mitt brev av 19. januar 2012 til komiteen vedrørende Dokument 1 (2011-2012). Departementet har i 2011 hatt en gjennomgang av budsjetteringen av tilskudd under ulike postgrupper i budsjettet. Dette har resultert i en del endringer som er innarbeidet i statsbudsjettet for 2012 slik at dette bedre samsvarer med bevilgningsreglementet, jf. omtale i Prop. 1 S (2011-2012).

I Prop. 1 S (2011-2012) for Olje og energidepartementet under kap. 1800 (side 32-33) heter det:

«Olje- og energidepartementet kan gi engangsstøtte til ulike prosjekter som tidligere har vært dekket under post 21. Prosjektene kan omfatte støtte til prosjekter som har et energirettet formål. Videre kan det være bidrag til gjennomføring av ulike arrangementer hvor departementet ikke står som hovedoppdragsgiver eller er mottaker av tjenesten. Det kan også gis støtte til blant annet informasjonstiltak om klima og energi.”

Videre gir departementet tilskudd som skal bidra til å realisere Regjeringens handlingsplan for internasjonal fremme av fangst og lagring av CO2. Kriteriene for bruk og tildeling av midler til dette formål er omtalt i OEDs budsjettproposisjon. I Prop. 1 S (2011-2012) for Olje og energidepartementet under kap. 1833 (side 99) heter det:

«Prosjekter og aktiviteter som mottar tilskudd skal bidra til måloppnåelse innenfor blant annet følgende områder:

  • Kunnskapsbygging, kompetanseoverføring og generell kapasitetsbygging internasjonalt

  • Økt forståelse for CO2-håndteringsteknologiers potensial for å bidra til reduserte klimagassutslipp.

  • Anvendelse av CO2-håndteringsteknologier, også utenfor Norge.

Både norske og internasjonale aktører kan søke om tilskuddsmidler, så fremt prosjektene og aktivitetene er relevante for og i tråd med sentrale elementer i handlingsplanen, som konkretisert over»

Olje- og energidepartementet har i tillegg på sine hjemmesider et særskilt tema;

«CO2-håndtering» hvor man omtaler midler rettet mot aktiviteter som informasjonsopplegg, studier og kapasitetsbygging.

Departementet tar sikte på å fortsette arbeidet med å forbedre omtalen av tilskudd i budsjettproposisjonen og interne rutiner knyttet til forvaltningen av tilskudd mv.

Jeg viser til kontroll- og konstitusjonskomiteens brev av 12. mars 2012 og mitt brev av 23. mars 2012 hvor jeg opplyste at departementet tok sikte på å gi en tilbakemelding i siste halvdel av april 2012.

Finansdepartementer har i brev av 21. mars 2012 bl.a. redegjort for regelverk som har betydning for tilskuddsforvaltningen, dvs. økonomiregelverket, bevilgningsreglementet og forvaltningsloven. Jeg vil derfor ikke gå nærmere inn på dette regelverket, men viser til redegjørelsen i Finansdepartementets brev. Så langt Samferdselsdepartementet kan se, er departementets tilskuddsforvaltning i samsvar med dette regelverket. Likevel vil departementet løpende vurdere muligheter for ytterligere forbedringer av forvaltningen.

Med utgangspunkt i kap. 6 Forvaltning av tilskuddsordninger i Bestemmelser om økonomistyring i staten (heretter kalt Bestemmelsene) redegjør jeg nedenfor for Samferdselsdepartementets tilskuddsutbetalinger i 2011.

Samferdselsdepartementet administrerer selv flere ordninger som i budsjettet er plassert på 60- og 70-poster. I tillegg til rene tilskuddsordninger er det på 70-poster også plassert ordninger som gjelder betaling for utførelse av bedriftsøkonomisk ulønnsomme tjenester som det av samfunnsmessige hensyn er viktig å opprettholde. Nedenfor omtales alle departementets egne ordninger, også disse ordningene. Ordninger som underliggende etater har ansvaret for, er ikke omtalt, med unntak av ordninger som er plassert på departementets eget budsjett og som Statens vegvesen administrerer på vegne av departementet. Samferdselsdepartementet har også vurdert om det i 2011 forekom utbetaling av tilskudd under andre poster.

I Samferdselsdepartementets budsjettproposisjon for 2011, s. 26-27, er det redegjort for hvilke organisasjoner, EU-programmer mv. som omfattes av bevilgningen på posten i 2011. For slike tilskudd faller krav til kunngjøring, søknad og utforming av tilskuddsbrev bort, jf. pkt. 6.4.2 c i Bestemmelser om økonomistyring i staten.

Tilskuddet går til Trygg trafikk, Syklistenes landsforening og ITS Norge, jf. beskrivelse på s. 27-28 i budsjettproposisjonen for 2011. Bevilgningen må anses som øremerket og det er bl.a. ikke krav om kunngjøring, jf. pkt. 6.4.2 a i Bestemmelsene.

Departementet mottar hvert år søknad fra de tre organisasjonene. I brev om tildeling av midler settes det vilkår for hva midlene skal brukes til og krav til rapportering. I tildelingen er det opplyst at departementet eller Riksrevisjonen har adgang til å kontrollere at midlene blir brukt i samsvar med vilkårene for tildelingen.

I Prop. 1 S (2010-2011), s. 28, går det fram at bevilgningen bl.a. skal dekke utgifter til fylkeskommunenes deltakelse i den nasjonale sivile transportberedskapen, til øvelser og planverksarbeid innen samfunnssikkerhet og beredskap i Avinor AS og Posten Norge AS, samt til havneberedskapsøvelser. Videre finansieres ordningen med reservedelslagring over posten.

Fylkeskommunene blir i eget brev invitert til å søke om midler. Tildelingen skjer på bakgrunn av søknader. Departementet utbetaler midler på grunnlag av refusjonskrav med bilag som dokumenterer kravet. I tildelingsbrev setter departementet krav om rapportering om bruk av bevilgningen og tar forbehold om adgang til å kontrollere at midlene benyttes etter forutsetningene.

Tildeling til Avinor AS, Posten Norge AS og Kystverket skjer på grunnlag av søknad og meddeles i egne brev.

Denne delen av bevilgningen må anses som øremerket.

Som en del av departementets ansvar for sivil kjøretøyreparasjonstjeneste i krig har departementet gjennom mange år hatt en ordning med beredskapslagring av reservedeler til tunge kjøretøy. Ordningen er omtalt i St.prp. nr. 1 (1979-80), s. 38. I 2005 ble denne avtalen sagt opp. Med utgangspunkt i forhandlere som inngikk i denne avtalen og ut fra fastsatte spesifikasjoner ble det inngått en ny avtale med tre forhandlere av reservedeler (Norsk Scania AS, Volvo Norge AS og Bertel O. Steen AS) som permanente beredskapslagre. Avtalen fra 2005 gjelder reservedeler til kjøretøy over 3,5 tonn. Forhandlerne mottar en godtgjørelse for administrative kostnader etc. Ordningen vurderes avviklet.

Posten besto i 2011 av to ordninger – tilskudd til flygeinformasjonstjenesten (AFIS-tilskudd) ved ikke-statlige flyplasser med rutetrafikk og tilskudd til Stord lufthamn, Sørstokken.

Ordningen med AFIS-tilskudd forvaltes av Avinor AS som på grunnlag av faktura får refundert utbetalingene til de enkelte lufthavnene som har krav på tilskudd. Avinor følger opp ordningen og sender rapport til Samferdselsdepartementet. Ordningen gjelder kun for et fåtall lufthavner (ikke-statlige med rutetrafikk) og er ikke kunngjort. Departementet vil ha oversikt over hvem som har rett på tilskudd, bl.a. fordi lufthavner må ha konsesjon fra Samferdselsdepartementet. Bevilgningen må anses øremerket, og det er bl.a. ikke krav om kunngjøring, jf. Bestemmelsene pkt. 6.4.2 a.

Tilskuddet til Stord lufthamn, Sørstokken, er omtalt i Prop. 1 S (2010-2011), s. 39 og må også anses øremerket og ikke omfattet av kravet om kunngjøring. Det er inngått en avtale med flyplasselskapet om tilskuddet. Tilskuddet følges opp ved at det rapporteres og sendes revisorgodkjent regnskap til departementet.

Posten besto i 2011 av fem ordninger:

  • Belønningsordning for kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene

  • Tilskudd til tilgjengelighetstiltak

  • Kollektivtransport i distriktene

  • Samordning av bestillingstransport og TT-tjenesten

  • Nasjonal reiseplanlegger og elektronisk billettering

De fire første ordningene har fylkeskommunene/kommunene som målgruppe. For en slikt klart avgrenset målgruppe kan det bl.a. avvikes fra normalprosedyren for kunngjøring, jf. pkt. 6.4.1 i Bestemmelsene.

Ordningen omfatter fylkeskommuner og kommuner. Retningslinjer for ordningen ligger på departementets side på intranett. T.o.m. 2011 omfattet ordningen både tilskudd til byer/områder med fireårige avtaler og ettårige tilskudd. Avtalene følges opp av departementet med bistand fra Vegdirektoratet.

I budsjettproposisjonen for 2011 er det en omtale av hvilke byer/områder som det er inngått fireårige avtaler med.

Ordningen administreres av Statens vegvesen på vegne av Samferdselsdepartementet. Den er ett av flere tiltak for å nå det transportpolitiske målet om et universelt utformet transportsystem. Den skal bidra til nødvendige tiltak innenfor transportsystemet på de kommunale og fylkeskommunale ansvarsområdet som grenser opp mot de statlige slik at en sammenhengende universelt utformet reisekjede kan bli en realitet. Det kreves en egenandel på 25 pst. fra kommunen/fylkeskommunen.

Som det går fram av Prop. 1 S (2010-2011) gjelder ordningen kommuner og fylkeskommuner. Alle fylkeskommuner/kommuner kan søke. Invitasjon til å søke om midler blir sendt til fylkeskommuner, bykommuner og kommuner som deltar i prosjektene knyttet til et nasjonalt utviklingsprosjekt for universell utforming i fylker og kommuner.

Kriterier for tildeling og retningslinjer for ordningen er innarbeidet i invitasjonsbrevet. De overordnede kriteriene for tildeling er at tiltakene bygger opp om etableringen av en sammenhengende, universelt utformet reisekjede. Det inviteres til å søke om tilskudd til enkle og kostnadseffektive infrastrukturtiltak. Tiltakene skal planlegges og gjennomføres i dialog med de funksjonshemmedes organisasjoner. Når tiltaket er gjennomført, skal rapport sendes Statens vegvesen. Midler utbetales ikke før denne rapporten foreligger.

Søknader behandles av de regionale vegkontorer som sender sitt forslag til Vegdirektoratet. Et samlet forslag fra Vegdirektoratet sendes Samferdselsdepartementet som foretar tildelingen. Tildelingen i 2011 var i samsvar med Vegdirektoratets forslag.

Alle fylkeskommunene får invitasjon til å søke om midler. I invitasjonen redegjøres det for hva slags prosjekter som vil bli prioritert ved behandlingen av søknadene. Det settes krav til rapportering som departementet følger opp. Søknadsskjema og retningslinjer ligger på departementets side på internett.

Ordningen var en prøveordning for perioden 2009-2011. Ved etableringen i 2009 ble alle fylkeskommunene invitert til å levere forslag til prøveprosjekt. Alle som søkte fikk tildelt midler.

Fylkeskommuner/kommuner er en klart avgrenset målgruppe, hvor det bl.a. kan avvikes fra normalprosedyren for kunngjøring, jf. pkt. 6.4.1 i Bestemmelsene.

Vegdirektoratet er av Samferdselsdepartementet tillagt oppgaver på disse områdene. I 2011 fikk etaten refundert 2,235 mill. kr i forbindelse med kjøp av eksterne tjenester på dette området.

Hovedmålet med ordningen er å bidra til reduserte CO2-utslipp fra transportsektoren. Transnova skal gi utløsende tilskudd til prosjekter som bidrar til raskere implementering av ny og mer miljøvennlig transportteknologi og transportpraksis, samt støtte, og selv bidra til, informasjon og økte kunnskaper om klimavennlige transportløsninger. For 2011 var det bevilget 73,2 mill. kr til ordningen, hvorav 20 mill. kr er en del av satsingen på miljøteknologiprogrammet.

Samferdselsdepartementet har utarbeidet et mandat for ordningen hvor bl.a. prinsippene for innretningen av Transnova-prosjektet er gitt. Tildelingskriterier utvikles av prosjektleder i samarbeid med prosjektets råd og innenfor rammene i mandatet og krav i forbindelse med den årlige bevilgningen. Tildeling skal være i samsvar med EØS-reglene for offentlig støtte og tilskudd til prosjekter skal notifiseres til ESA dersom det er nødvendig.

Næringsliv, organisasjoner, forskningsinstitusjoner og lokale og regionale myndigheter kan søke om prosjektstøtte.

Programbeskrivelse og standard søknadsskjema fins på www.transnova.no Programmene under Transnova kunngjøres i annonser i en rekke fagtidsskrift, dagspressen, ulike nettsider og i nyhetsbrev fra Transnova. Direktelink til utlysningen sendes til alle de store bransjeorganisasjonene innen transport og logistikk, samt andre aktuelle bransjeorganisasjoner avhengig av tema på programmet som kunngjøres. E-post med link til søknad sendes også til ulike fagnettverk innenfor klima og transport. Som et supplement brukes også pressemeldinger. I 2011 ble twitter og facebook tatt i bruk.

Programmene kunngjøres 6-8 uker før søknadsfristen. I noen få tilfeller er søknader behandlet utenfor frister. Det har vært søknad om støtte til prosjekter som også har andre frister som ikke passer med de Transnova har, f.eks. EU-prosjekter. Disse er blitt behandlet etter samme rutiner som øvrige søknader og målsettingene med prosjektene må være i overensstemmelse med kunngjorte programmer. Søknader som ligger utenfor mandatet avvises uten å bli realitetsvurdert.

Søknadsbehandling foregår etter forvaltningsloven med vanlige klagefrister og klagemuligheter. Av de om lag 260 søknadene som hittil er mottatt (eks. ordningen med tilskudd til ladepunkter i 2009) er det foretatt 99 tildelinger. To har klaget på Transnovas vedtak. En klage tok Transnova til følge og gjorde om vedtaket etter at nye opplysninger om prosjektet ble lagt fram. En klaget til Samferdselsdepartementet som opprettholdt vedtaket om avslag på søknaden.

Oversikt over tildelte prosjekter fins på www.transnova.no.

Bevilgningen går til kjøp av innenlandske flyruter for å finansiere drift av regionale flyruter på i alt 21 ruteområder. Ordningen er basert på anbud lyst ut i hele EØS-området og er regulert av en egen EU-forordning, (EF) nr. 1008/2008 av 24. september 2008 om felles regler for drift av lufttrafikk i Fellesskapet.

Når det har vært gjennomført anbudskonkurranser, redegjøres det i budsjettproposisjonen for den gjennomførte konkurransen og hvem som har fått tildelt anbudene på de ulike ruteområdene.

Formålet med statens kjøp av sjøtransporttjenester er å sikre et transporttilbud mellom Bergen og Kirkenes for distansereisende og for gods nord for Tromsø. Kjøpet ble konkurranseutsatt høsten 2004. Kontrakten med Hurtigruten ASA gjaldt for 2005-2012. Sjøtransporttjenesten Kystruten Bergen – Kirkenes ble i 2010 lyst ut på anbud på nytt, slik at ny kontrakt gjelder fra 1. januar 2012.

Staten kjøper persontransporttjenester med tog. I Prop. 1 S (2010-2011) er det redegjort for hva bevilgningen på posten skal gå til og hvem mottakerne er. Mesteparten av kjøpet gjelder NSB AS, men det foretas også kjøp fra NSB Gjøvikbanen AS på Gjøvikbanen og SJ på Ofotbanen (via Rikstrafiken). NSB har en samarbeidsavtale med SJ som utfører transporten Oslo - Stockholm. I betalingen til NSB inngår også tilskudd til Bratsbergbanen i Telemark.

Posten Norge AS er pålagt å utføre leveringspliktige post- og banktjenester, som delvis kan være bedriftsøkonomisk ulønnsomme. Ulønnsomheten finansieres ved enerettsoverskudd og eventuelt statlig kjøp. Behovet det enkelte budsjettår bygger på beregninger fra Posten Norge AS. Når budsjettåret er omme, foretas en etterregning av bevilgningen og er det utbetalt for mye må Posten Norge AS tilbakebetale dette, inkl. renter.

Samferdselsdepartementet har på denne posten identifisert følgende utbetalinger som kan karakteriseres som tilskudd:

  • ATM-forum – Det ble i 2011 tildelt 100 000 kr til ATM Norge (Air Traffic Management, dvs. flysikring og trafikkstyring) etter henvendelse fra ATM Norge. Prosjektet fikk tildelt midler fordi det ble ansett som et innspill i forbindelse med departementets vurdering av om Samferdselsdepartementet skal støtte et forskningsprogram som medlemsbedriftene i ATM-forum kan søke på.

  • Breibandskonferansen – tildelt 50 000 kr. Tildelingen gjaldt støtte til gjennomføring av Nasjonal breibandskonferanse i mars 2011.

  • ICAO Safety Fund – tildelt 100 000 kr i støtte til ICAOs miljøarbeid.

Samferdselsdepartementet har på denne posten identifisert følgende utbetalinger som kan karakteriseres som tilskudd:

  • Tidsskriftet Samferdsel – 250 000 kr. Et slikt tilskudd har vært gitt i flere år på grunnlag av søknad fra Transportøkonomisk institutt. Begrunnelsen har vært at tidsskriftet gir et bidrag til kunnskapsformidlingen på samferdselsområdet.

  • Transportøkonomisk institutt – 1 mill. kr. Støtten er knyttet til en rekke mindre EU-prosjekter og gjelder dekning av utgifter knyttet til nasjonal delfinansiering, utarbeiding av prosjektsøknader mv.

  • Revisjon av trafikksikkerhetshåndboka - 250 000 kr. Det gis et årlig tilskudd til Transportøkonomisk institutt for å oppdatere håndboka som et ledd i en kontinuerlig oppdatering. Transportøkonomisk institutt har rettigheter til innholdet i boka.

På kap. 1320 Statens vegvesen, post 30 Riksveginvesteringer, stilles 5 mill. kr til disposisjon for Samferdselsdepartementet, jf. tabell på s. 58 i Prop. 1 S (2010-2011). Midlene skal benyttes til prosjekter på riksvegnettet, til organisasjoner som jobber for bedre trafikksikkerhet m.m. I 2011 ble det utbetalt til sammen 1,7 mill. kr av det avsatte beløpet på 5 mill. kr, fordelt på:

  • 0,5 mill. kr - Ja til trafikklykke/Ringsakerprosjektet, Hedmark

  • 1,2 mill. kr – rv 13 Tyssedal sentrum, ulike tiltak, Hordaland

Ringsakerprosjektet som er omtalt på s. 288 i St.meld. nr. 16 (2008-2009), var et samarbeidsprosjekt mellom Statens vegvesen, politiet, Ringsaker kommune, Trygg Trafikk og Hedmark trafikksikkerhetsutvalg. Hedmark fylkeskommune overtok prosjekteierskapet fra Statens vegvesen. I den forbindelse søkte fylkeskommunen om midler for 2011 til et forprosjekt i 3-5 kommuner. Midlene skulle gå til dybdeintervjuer, gjennomgang av ulykkesstatistikk og kartlegging av lokale utfordringer for å vurdere tiltak i den enkelte kommune. Ved tildelingen ba departementet Hedmark fylkeskommune redegjøre for bruken av midlene, samt sende et eksemplar av rapporten av forprosjektet.

For å sikre at Samferdselsdepartementet har en tilfredsstillende tilskuddsforvaltning vil departementet løpende vurdere behovet for å forbedre departementets kompetanse på dette området. Jeg vil vise til Direktoratet for økonomistyrings arbeid med å formidle kunnskap om økonomiregelverket, herunder tilskudd, og utvikling av metode for god tilskuddsforvaltning, som vil være viktig i denne sammenheng.

  • Departementet vil også vurdere posteringene på de to driftspostene og den potten som er avsatt til disposisjon for Samferdselsdepartementet på Statens vegvesens budsjett. Disse postene skal ikke brukes til utbetaling av tilskudd. Samferdselsdepartementet vil vurdere bruken av tilskuddsposter dersom det er aktuelt med slike utbetalinger i framtida.

Vi viser til Kontroll- og konstitusjonskomiteens brev av 13. mars 2012 vedrørende departementets tilskuddsforvaltning. Videre viser vi til Utenriksdepartementets foreløpige svar av 21. mars 2012.

På departementets budsjett for 2012 utgjør tilskuddspostene omlag 27 mrd. kroner, som tildeles utenlandske og norske tilskuddsmottakere. Departementets budsjett er fordelt på to programområder. Utenriksministeren har det konstitusjonelle ansvar for programområde 02 Utenriksformål, mens programområde 03 Internasjonal bistand er fordelt mellom Utenriksministeren og Utviklingsministeren. Ansvarsfordelingen mellom Utenriksministeren og Utviklingsministeren fremgår av pkt. 4 Generelle merknader til budsjettfremlegget i Prop. 1 S (2011–2012).

Utenrikstjenesten ved departementet og utenriksstasjonene forvalter selv en betydelig del av midlene. Forøvrig er forvaltning av tilskudd delegert til de underliggende etatene Norad og Fredskorpset, særlovsselskapet Norfund, samt til Financial Mechanism Office (FMO) som er administrativt tilknyttet EFTA-sekretariatet i Brussel. Noe forvaltes også av andre departementer og andre forvaltere.

For departementets underliggende etater, Norad og Fredskorpset, er forvaltning av tilskuddsmidler regulert gjennom instrukser/mandater, etatsstyringsmøter og årlige tildelingsbrev. Norfund har et utviklingspolitisk mandat fra Stortinget og Regjeringen, som er videre utdypet i en egen instruks fra Utenriksdepartementet. Vedrørende EØS-ordningene er det opprettet en styringskomité for ordningen Financial Mechanism Committee (FMC), med ett medlem fra hvert av giverlandene. FMC er besluttende organ for EØS-ordningene. For den norske ordningen er UD besluttende organ. Forvaltning delegert til andre instanser er regulert gjennom oppdragsbrev, avtaler, ev. belastningsfullmakter til andre departementer, i tråd med Økonomireglementets bestemmelser 6.2.2.

Vi har valgt å avgrense vårt svar til å gjelde tilskudd der departementet selv, som i det følgende også inkluderer utenriksstasjonene, er tilskuddsforvalter.

Omlag 2000 nye tilskuddsavtaler ble inngått av departementet i 2011. Vedlagt følger til informasjon oversikt over alle mottakere av tilskuddsmidler i 2011 for Utenriksministeren (vedl. 1) og Utviklingsministeren (vedl. 2).

Det er vår vurdering at en fullstendig drøfting av praksis på tilskuddsnivå og innenfor det samlede lov- og regelverket på dette området, ikke vil la seg håndtere innenfor rimelige tidsrammer og ressursbruk. For nærmere drøfting av ansvarsfordeling i oppfølging av økonomiregelverket, samt henvisning til bestemmelsene som har betydning for tilskuddsforvaltning i de ulike statlige regelverkene, henviser vi til Finansdepartementets brev til Kontroll- og konstitusjonskomiteen av 21. mars 2012.

Under punkt 2 i dette brevet vil vi først redegjøre for departementets interne rutiner og kontroll knyttet til tilskuddsforvaltning. Under punkt 3 vil vi behandle komiteens spørsmål vedrørende tilskudd gitt i 2011, med fokus på bruk av drifts- og tilskuddsposter samt departementets praksis vedrørende kunngjøring og habilitet. Under punkt 4 vil vi kort beskrive departementets videre arbeid med tilskuddsforvaltning, planlagte og pågående tiltak.

Departementets interne rutiner og systemer for tilskuddsforvaltning er vesentlig forbedret gjennom utarbeidelse av enhetlige systemer, rutiner og retningslinjer. Det er opprettet en egen tilskuddsforvaltningsenhet som har et overordnet utviklings- og koordineringsansvar for departementets system for tilskuddsforvaltning. Dette inkluderer også ansvar for å gi brukerstøtte, veiledning og opplæring. Flere av avdelingene er også styrket gjennom opprettelse av egne støttefunksjoner innen tilskuddsforvaltning.

  • Nye Håndbøker i tilskuddsforvaltning med tilhørende skjemaer og maler ble innført i Utenriksdepartementet fra januar 2009, i Norad fra januar 2010 og ved utenriksstasjonene fra mars 2010. Håndbøkene bygger på og henviser til overordnede lover og regelverk, og gir retningslinjer for etablering og forvaltning av tilskuddsordninger, forvaltning av delegerte ordninger, og forvaltning av tilskudd.

  • Fra 2009 har departementet og Norad benyttet et felles elektronisk verktøy, PTA (Plan – Tilskudd - Avtale), for registrering og oppfølging av økonomiske og avtalefestede forpliktelser knyttet til hvert enkelt tilskudd. PTA-systemet er under kontinuerlig utvikling. Et nytt rapporteringsverktøy for planlegging og styring av økonomi og aktiviteter knyttet til forvaltning av tilskudd er nylig tatt i bruk.

  • Utenriksdepartementet utarbeider ordningsregelverk for sine tilskuddsordninger, i tråd med krav i økonomiregelverket. I ordningsregelverkene er følgende punkter beskrevet: mål og målgruppe for tilskuddsordningen, kriterier for måloppnåelse, tildelingskriterier, informasjon til potensielle tilskuddsmottakere, oppfølging og kontroll, samt evaluering av tilskuddsordningen.

  • Det legges betydelige ressurser i opplæring av ledere og saksbehandlere som ledd i å sikre effektivitet og kvalitet i forvaltningen. Utenrikstjenestens kompetansesenter (UKS) har i dag et omfattende kurstilbud innen tilskuddsforvaltning. Flere av kursene er obligatoriske for ledere og saksbehandlere med ansvar for tilskuddsforvaltning.

I Bevilgningsreglementet stilles det krav om at tilskuddsforvalter skal ha adgang til å føre kontroll med at tilskuddsmottaker benytter midlene etter forutsetningene. Dette kravet er ivaretatt i maler for tilskuddsbrev og avtaler. Ulike oppfølgings- og rapporteringskrav (herunder framdriftsrapport, sluttrapport, økonomirapport, revisjon, formelle møter, gjennomganger og evalueringer) er nærmere beskrevet i Håndbok for tilskuddsforvaltning. Risikovurderinger foretatt på ordnings- og tiltaksnivå vil være sentrale for valg av de oppfølgings- og kontrolltiltak som avtalefestes.

I 2007 ble Sentral kontrollenhet opprettet, direkte underlagt utenriksråden. Enheten skal blant annet påse at det foreligger hensiktsmessige og betryggende instrukser, systemer og rutiner for utenrikstjenestens økonomistyring, og at økonomistyringen i utenrikstjenesten utøves i samsvar med disse.

Sentral kontrollenhet mottar også varsler om mistanke om økonomiske misligheter. Regjeringens nulltoleransepolitikk er utdypet i et eget notat om Nulltoleranse for korrupsjon. Sentral kontrollenhet har utarbeidet interne Retningslinjer for håndtering av mistanke om økonomiske misligheter, som er gjort gjeldende fra 18.3.2011 (erstatter tidligere retningslinjer av 2.12.2009.) Ved utgangen av 2011 hadde Sentral kontrollenhet mottatt 299 varsler om økonomiske misligheter, hvorav 147 har status avsluttet. Oversikt over avsluttede saker publiseres kvartalsvis på regjeringen.no.

Norad har en viktig rolle når det gjelder faglige råd, kvalitetssikring og evaluering innenfor programområde 03 Internasjonal bistand. På oppdrag fra departementet foretar Norad jevnlige forvaltningsgjennomganger ved utvalgte utenriksstasjoner med forvaltning av bistandsmidler. Formålet med forvaltningsgjennomgangene er å fremme en høy standard på forvaltningen av bistandsmidler gjennom kontroll og læring. Utenriksstasjonenes etterlevelse av gjeldende regler, instrukser og retningslinjer blir gjennomgått og man vurderer om etablerte systemer for kvalitetssikring fungerer hensiktsmessig. Gjennomgangene vurderer også kvaliteten på utenriksstasjonenes arbeid knyttet til resultatstyring, risikohåndtering og anti-korrupsjon i et utvalg avtaler. Funnene følges opp i henhold til spesifikke planer for hver stasjon, og i medarbeidersamtaler med stasjonssjefene. Innsamlede erfaringer fra gjennomgangene benyttes også aktivt i videreutviklingen av departementets system for tilskuddsforvaltning.

Etter instruks fra departementet har Norad etablert et helhetlig system for gjennomføring av uavhengige evalueringer av utviklingssamarbeidet. Evalueringsvirksomheten skal dokumentere i hvilken grad departementets og Norads arbeid for å realisere fastsatte mål i norsk utviklingspolitikk er effektivt, relevant og oppnår resultater som forutsatt. Evalueringene er en sentral informasjonskilde for myndighetenes utforming av bistandspolitikk. Fra 2007 har Norad publisert en årlig, omfattende resultatrapport for å informere allmennheten om hva norsk bistand har oppnådd innenfor et bestemt område.

Forøvrig viser vi til pkt. 2 i Prop. 1 S (2011–2012) der vi har redegjort for iverksatte og planlagte tiltak for kvalitetssikring og kontroll av tilskuddsmidlene.

Under dette punktet omtales departementets praksis vedrørende bruk av drifts- og tilskuddsposter, kunngjøring og habilitet. Gjennomgangen er foretatt på ordningsnivå, men prosessen har bidratt til å identifisere eksempler på praksis i tildeling av enkelttilskudd, som er referert til under der det er funnet relevant.

Utenriksdepartementet har lagt til grunn at tilskuddsutbetalinger i regelen skal ha hjemmel i bevilgningen på en tilskuddspost. Gjennomgangen viser at noen enkelttilskudd er gitt på 01-poster og 21-poster. Reglene for tilskuddsforvaltning gjelder forøvrig også for tilskudd utbetalt fra driftsposter.

Kap.postene 160.01 (Driftsutgifter sivilt samfunn og demokratiutvikling) og 165.01 (Driftsutgifter forskning, kompetanseheving og evaluering) benyttes som hovedregel til enkeltstående konsulentoppdrag, som håndteres som anskaffelser. Det er likevel eksempler på at disse postene er brukt til forhold som kan vurderes som tilskudd:

  • Norsk støtte til utgivelsen av rapporten «Commitment to Development Index».

  • Norges frivillige bidrag til OECD/DAC. Støtten har blitt vurdert som et medlemsbasert driftstilskudd til Development Cooperation Directorate (DCD), som er fagbasen i OECD på utvikling, og helt avgjørende for DACs troverdighet som normativ aktør.

  • Stipendier til norske journalister for å delta på statsrådens reiser. Det rapporteres på reisestipendiene i Prop. 1 S, og retningslinjene kunngjøres på regjeringen.no og normalt på journalisten.no.

  • Enkelte tilskudd gitt under ordningen ”Utenrikspolitisk ordskifte”.

Kap. post 100.21Spesielle driftsutgifter er benyttet til bidrag til opplysningsvirksomhet knyttet til folkerett, og folkerettstiltak i FN-regi (kr. 75.000).

Kap. post 100.70Erstatning av skader på utenlandske ambassader dekker erstatning av eventuelt skadeverk som påføres utenlandske representasjoner i Norge, i henhold til de forpliktelser Norge har ifølge Wienkonvensjonen. Slike utgifter er ikke en del av departementets ordinære drift, og utgifter til dette formål er derfor i en årrekke blitt budsjettert på en tilskuddspost. I 2011 ble det utbetalt kr. 7000 over denne posten.

Kravet om kunngjøring av tilskuddsordninger følger av forvaltningsprinsippene om likebehandling, åpenhet og effektiv forvaltning. Forvaltningsloven inneholder ikke noe uttrykkelig krav om kunngjøring. Departementets Håndbok for tilskuddsforvaltning – Om å etablere og å forvalte ordninger beskriver kunngjøringskrav og unntaksbestemmelsene med henvisning til Økonomiregelverket kap. 6.3.2 og 6.4.2. Ordningsregelverkene spesifiserer retningslinjene vedrørende kunngjøring av den enkelte tilskuddsordningen.

Departementet kunngjør flere av sine ordninger ved å informere allment på departementets nettside på regjeringen.no. Menypunktet ”utlyste tilskudd” ble opprettet høsten 2010, for å gi en samlet oversikt over departementets utlyste tilskuddsmidler, med en kort presentasjon av formål, målgruppe og søknadsfrist, samt lenke til utlysningstekst eller ordningsregelverk. Før 2010 ble tilskuddsordninger også kunngjort på regjeringen.no, og/eller på andre måter som ble ansett som hensiktsmessige.

Der ikke annet er nevnt, mener vi kunngjøring på regjeringen.no er tilstrekkelig for å nå ordningens målgruppe. Enkelte ordninger kunngjøres også i pressen, på andre nettsider, e-postlister, Facebook, mv. Ordningen Informasjon om europeisk samarbeid kunngjøres f.eks. i pressen samt på europaportalen.no.

En betydelig andel av departementets tilskudd omfattes imidlertid ikke av kravet til kunngjøring i økonomiregelverket.

  • I henhold til økonomiregelverkets pkt. 6.4.2. a) faller krav til kunngjøring bort når tilskuddsmottaker er navngitt i selve bevilgningsvedtaket eller er omtalt i budsjettproposisjonen på en slik måte at tilskuddsbevilgningen må anses øremerket for vedkommende.

  • I henhold til økonomiregelverkets pkt. 6.4.2. c) faller krav til kunngjøring bort for tilskudd som staten gir som medlem av en internasjonal organisasjon, etter avtale med andre land om samarbeidstiltak eller etter avtale med internasjonale frivillige organisasjoner.

Departementet har i tillegg etter søknad til Direktoratet for økonomistyring (DFØ, tidligere SSØ) fått innvilget unntak i brev av 2. september 2005, på postnivå for noen poster/områder, jf. tabellen nedenfor. Disse unntakene er gitt med bakgrunn i en vurdering av muligheten for å nå de aktuelle målgruppene og av forventet ressursbruk ved kunngjøring i og med at potensielle tilskuddsmottakere helt eller delvis befinner seg i utlandet, samt at enkelte ordninger er rettet mot akutte situasjoner. Videre er det lagt vekt på å vurdere de aktuelle tilskuddsbevilgningene ut fra hva som er hensikten med det generelle kravet i økonomiregelverket om kunngjøring, og hvilke muligheter som foreligger for å kunne følge dem uten uforholdsmessig stor ressursbruk.

Departementet mener at sentrale aktører er godt kjent med muligheten for å søke departementet om tilskudd, bl.a. gjennom omtaler i de årlige budsjettproposisjonene og på ulike nettsteder, og fordi ordningene har eksistert over mange år. Vi tilstreber også å gjøre ordningene kjent for aktuelle mottakere i utlandet.

Tilskuddsordninger som er unntatt krav til kunngjøring vil etter planen bli presentert under et eget menypunkt på regjeringen.no.

1) Primært på regjeringen.no, men ev. også i dagspressen, andre nettsteder, e-postlister, Facebook, m.m.

Kap. post

Tilskuddsordning

100.71.11.3

Informasjon om europeisk samarbeid

100.71.11.6

Utenrikspolitisk forskning og utvikling (FoU)

100.71.12.4

Sosial dialog i Sentral-Europa

100.71.12.5

Utenrikspolitisk ordskifte

115.70

Tilskudd til kultur-, norgesfremme- og informasjonsformål2)

117.71

Finansieringsordningen under EØS-avtalen3)

117.72

EØS-finansieringsordningen 2004-20093)

117.73

Den norske finansieringsordningen 2004-20093)

117.74

Bilaterale samarbeidsprogram med Bulgaria og Romania3)

117.75

EØS-finansieringsordningen 2009-2014

117.76

Den norske finansieringsordningen 2009-2014

118.70.11

Atomhandlingsplanen

118.70.12

Prosjektstøtte til Russland

118.70.15

Arktisk samarbeid

118.70.16

Barents 2020

118.71.10.1

Nord-Kaukasus

118.71.11.1

Opplysningsarbeid for fred

118.71.11.4

Nedrustning og antiterror

160.01

Utenrikspolitisk ordskifte

160.73

Kultur4)

164.71

ODA-godkjente land på Balkan

164.72.11.1

Utvikling og nedrustning5)

164.73

Andre ODA-godkjente OSSE-land

170.79

Eksperter, junioreksperter og FNs fredskorps

2) Kunngjort allment fra november 2011

3) Ikke kunngjort i 2011, ingen nye tiltak.

4) Kunngjort allment fra november 2011

5) Kunngjort allment fra november 2011. Før 2011 ble det gitt årlig direkte meddelelse om ordningen til relevante norske og internasjonale aktører. Den største delen av bevilgningen er for øvrig unntatt ihht. 6.4.2 c.

Tilskudd og tilskuddsordninger der det ikke er krav om kunngjøring:

Kap. post

Tilskuddsordning

Unntak

100.71

Navngitte mottakere: Det nordisk administrative forbund, Nordmannsforbundet, Norsk senter for menneskerettigheter, Tilskudd til europapolitisk dialog, styrking av den europeiske menneskerettsdomstol, Norsar

6.4.2 a

116.70

Deltaking i internasjonale organisasjoner

6.4.2 a og c

118.71.10.2

Fred og demokratitiltak på Kypros

6.4.2 a

Program- kategori 03.10

Bilateral bistand

Eget postunntak

160.75

Internasjonale organisasjoner og nettverk

6.4.2 c

162.70

Overgangsbistand (gap)

Eget postunntak

163.70

Naturkatastrofer

Eget postunntak

163.71

Humanitær bistand

Eget postunntak

163.72

Menneskerettigheter

Eget postunntak

164.70

Fred, forsoning og demokratitiltak, kan overføres

Eget postunntak

164.72.11.4

Sivil krisehåndtering og sikkerhetssektorreform

I hovedsak unntatt ihht. 6.4.2 a og c. Øvrig målgruppe nås ved direkte kontakt.

165.70.11.1

Forskning og høyere utdanning

6.4.2 c

166.71

Internasjonale prosesser og konvensjoner mv

Eget postunntak

169.70

Vaksine og helse

6.4.2 c

169.71

Andre helse- og aidstiltak

6.4.2 c

169.72

Det globale fond for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria (GFATM)

6.4.2 c

Program- kategori 03.30

Multilateral bistand6)

6.4.2 a og c

6) Med unntak av 170.79 – kunngjort, jf. tabellen over.

Ikke aktuelle å kunngjøre:

Kap. post

Tilskuddsordning

Begrunnelse

100.70

Erstatning av skader på utenlandske ambassader

Følger av Wienkonvensjonen.

100.72

Hjelp til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn

Ligger i utenriksinstruksen.

166.70

Ymse tilskudd, kan overføres

Gis ikke tilskudd over denne posten. Overføres til andre poster ved behov.

I denne oversikten ligger det tilskuddsordninger som i dag enten delvis kunngjøres eller som ikke kunngjøres allment. En stor del av støtten som gis under disse ordningene er unntatt kravene om kunngjøring i henhold til bestemmelsene i 6.4.2 a eller c, eller der kunngjøring ikke anses hensiktsmessig med bakgrunn i en vurdering av muligheten for å nå de aktuelle målgruppene og av forventet ressursbruk ved kunngjøring i og med at potensielle tilskuddsmottakere helt eller delvis befinner seg i utlandet. Videre er det lagt vekt på å vurdere de aktuelle tilskuddsbevilgningene ut fra hva som er hensikten med det generelle kravet i økonomiregelverket om kunngjøring, og hvilke muligheter som foreligger for å kunne følge dem uten uforholdsmessig stor ressursbruk. Etter departementets vurderinger faller nyere tildelinger innenfor samme kategorier som tildelingene det i dag finnes unntak for. Departementet har derfor forholdt seg til brevet fra SSØ av 2. september 2005 og begrunnelsene der for unntak fra kunngjøring.

Kap. post

Tilskuddsordning

Begrunnelse

118.76

Tilskudd til internasjonale klima- og miljøtiltak

I hovedsak unntatt ihht. 6.4.2 c.

165.71

Faglig samarbeid

I hovedsak unntatt ihht. 6.4.2 c.

166.72

Internasjonale miljøprosesser og bærekraftig utvikling

I hovedsak unntatt ihht. 6.4.2 c. Noe overført fra 166.71 som har eget postunntak.

166.73

Klima- og skogsatsingen

Deler kunngjøres av Norad (til sivilt samfunn), ellers i hovedsak unntatt ihht. 6.4.2 c.

168.70

Kvinner og likestilling

Deler kunngjøres av Norad (til int. org.), ellers i hovedsak unntatt ihht. 6.4.2 c.

I tilskuddssaker treffes avgjørelser der forvaltningslovens regler om habilitet skal følges. I tillegg gjelder retningslinjer vedr. habilitet utgitt av Statsministerens kontor, samt etiske retningslinjer for staten og administrative rutiner i Utenriksdepartementet for saksbehandling generelt, og for tilskuddsforvaltning spesielt.

Den enkelte har et eget ansvar for selv å vurdere sin habilitet. Det gjelder også Utenriksministeren og Utviklingsministeren, og andre i den politiske ledelse i departementet. Konkrete tvilsspørsmål om habilitet kan på forhånd tas opp med den administrative ledelsen i departementet eller forelegges Justisdepartementets lovavdeling. Slike saker har vært reist i flere tilfeller, både av Utenriksdepartementets ansatte, og av den politiske ledelse. Noen av dem har angått konkrete eller potensielle tilskuddssaker. Lovavdelingen er blitt konsultert i noen slike tvilsspørsmål.

Forvaltningsloven har enkelte absolutt formulerte inhabilitetsregler, mens andre bestemmelser åpner for skjønnsmessige vurderinger. I disse vurderingene legger departementet, dets politiske ledelse og medarbeidere vekt på at avgjørelsenes karakter i tilskuddssaker tilsier særlig årvåkenhet hos alle som er involvert i den enkelte sak. Hensynet til å sikre korrekte avgjørelser og å opprettholde tilliten til dem som fatter beslutningen er helt vesentlig når det gjelder tildeling av økonomiske midler. Som et betydelig tilskuddsdepartement er Utenriksdepartementet spesielt oppmerksom på det.

Mange av tilskuddsmottakerne er som regel av en slik karakter og utgjør en så ubestemt krets at det ikke er hensiktsmessig å nedfelle rutinemessige krav til den enkelte medarbeider om på generelt grunnlag å forhåndskartlegge mulige habilitetsspørsmål som kan oppstå når man tiltrer i en ny stilling som innebærer tilskuddsforvaltning, før man står overfor en konkret avgjørelse. For politiske ledelse har dette likevel vært gjort i noen tilfeller.

Departementets omfattende kursvirksomhet rettet mot de ansatte som arbeider med tilskuddsforvaltning, gir god anledning til å ta opp behovet for å ha en særlig bevissthet om habilitetsspørsmål. Det avholdes kurs i forvaltningsrett.

Muligheter for interessekonflikter og habilitetsspørsmål tas på største alvor i Utenriksdepartementet, som føler et særlig ansvar for å hindre alle former for misligheter i tilskuddsforvaltningen.

Under pkt. 2 Kvalitetssikring og kontroll av tilskuddsmidlene i Prop. 1 S (2011–2012) redegjør departementet for iverksatte og planlagte tiltak for kvalitetssikring og kontroll av tilskuddsmidlene.

Arbeid med forbedring av tilskuddsforvaltningen er en kontinuerlig prosess. I Prop. 1 S (2011–2012) henvises det til følgende planlagte kvalitetssikrings- og kontrolltiltak:

  • Videreføre arbeidet med å styrke den samlede kvalitetssikringen på systemnivå, inkludert oppgradering og forbedring av de verktøy og metoder som er tatt i bruk i forvaltningsprosessene.

  • For tiden pågår et arbeid med å revidere og oppdatere Håndbøker i tilskuddsforvaltning, samt avtalemalene som benyttes i tilskuddsforvaltningen. Departementet er i sluttfasen av å utarbeide et metodedokument for risikostyring. Arbeidet med utvikling og oppdatering av departementets ordningsregelverk fortsetter.

  • Arbeidet med å forebygge, avdekke, rapportere om, håndtere og informere om økonomiske misligheter videreføres.

  • Departementet har satt inn et krav i nye avtaler som inngås med de største norske bistandsorganisasjonene om at disse årlig skal offentliggjøre en beskrivelse av tilskuddsmottakers arbeid for å bekjempe økonomiske misligheter i sin virksomhet og en oversikt over eventuelle økonomiske mislighetssaker som tilskuddsmottaker har avsluttet i det aktuelle året. Som nevnt under punkt 2, publiserer også departementet en kvartalsvis oversikt over saker som er blitt avsluttet med reaksjon.

  • Opplæring av ansatte på alle nivåer videreføres.

  • Ytterligere vektlegging av økonomiregelverket, bevilgningsreglementet og Forvaltningsloven i interne opplæringstiltak.

For å bidra til økt informasjon til allmennheten og imøtekomme Stortingets ønske om mer åpenhet om bruken av våre tilskuddsmidler, planlegger departementet en ny portal på internett. Den nye portalen vil etter planen gi oversikt over hvilke land, mottaker og sektorer/formål som mottar tilskudd. En slik portal vil åpne for at flere får bedre innsikt i hvordan tilskuddsmidlene forvaltes, og større mulighet til å etterprøve om midlene fordeles i tråd med Stortingets mål. Norads statistikkportal ”Norsk bistand i tall” gir enkel tilgang til historiske data for norsk bistand fra 1960 fram til i dag. Den nye løsningen vil i tillegg inneholde informasjon om planlagte utbetalinger fremover i tid.

Departementet arbeider også med å forbedre brukervennligheten på UDs internettsider, bl.a. ved å videreutvikle departementets sider på regjeringen.no, europaportalen.no, landsider.no, og norway.info. Informasjon om departementets tilskuddsforvaltning er samlet under menypunktet “om departementet” på regjeringen.no. Her finnes en oversikt over utlyste tilskuddsmidler, med kort beskrivelse av formål og målgruppe, eventuell søknadsfrist, samt lenke til retningslinjer/ordningsregelverk. Videre finnes departementets søknads- og rapportskjemaer tilgjengelig her. Som nevnt over vil etter planen også tilskuddsordninger som ikke omfattes av krav til kunngjøring bli presentert under et eget menypunkt på regjeringen.no.

På de øvrige nettsidene nevnt over finnes også utfyllende informasjon om departementets virksomhet. Flere ambassader publiserer for eksempel lister over alle bistandsprosjekter ambassaden støtter, med lenke til de enkelte avtalene, på sine nettsider.

Vi vil avslutningsvis påpeke at tilskuddsforvaltning er en av departementets kjerneoppgaver, og prioriteres tilsvarende.

Det vises til departementets brev av 22. mars 2012 med resultatet av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets gjennomgang av tilskudds-forvaltningen i 2011. Komiteen har merket seg at departementet i 2011 har utbetalt enkelttilskudd for totalt 235 mill kroner.

Departementet opplyser i brevet at tilskuddsforvaltningen har vært i samsvar med omtalen i budsjettproposisjonene. På dette grunnlaget konkluderes det med at formålsbestemmelsene i Reglement for økonomistyring i staten er oppfylt.

Gjennomgangen tyder imidlertid på at det har vært svakheter ved tilskuddsforvaltningen, blant annet ved at normalprosedyren i økonomiregelverket i liten grad synes å være fulgt. Komiteen stiller derfor spørsmål ved om departementet i tilstrekkelig grad har opprettet gode nok rutiner for å administrere tilskuddsutbetalingene.

Etter komiteens oppfatning er effektiv bruk at statlige midler en vesentlig del av Stortingets forutsetninger ved bevilgning av tilskuddsmidler.

Komiteen ber om svar på følgende:

1. I svarbrevet sier statsråden at det ut fra hennes vurdering ”vil være mange enkelttilskudd som ligger innenfor de rammene som økonomiregelverket setter”. Komiteen ber om å få opplyst hvor mange og hvilke tilskudd som ligger utenfor rammene som regelverket setter.

2. Ved tildeling av midler til tilskudd til selvforsvarskurs for jenter, ble det vurdert at det ikke var behov for kunngjøring av midlene. Komiteen ber om å få opplyst hvilke rutiner departementet har for å sikre at tilskuddsmidler gjøres kjent på en forsvarlig måte og i tråd med gjeldende regelverk.

3. Departementet oversendte 27. februar 2012 en samlet oversikt over tilskuddsordninger under departementet. Denne oversikten omfattet et betydelig antall tilskudd som blir forvaltet av ytre etater. Komiteen ber om å få opplyst hvordan departementet sikrer at disse etatene har en mest mulig forsvarlig tilskuddsforvaltning.

4. I brevet gjøres det rede for forhold knyttet til at tidligere statsråd Audun Lysbakken var inhabil overfor stiftelsen Reform. Komiteen ber om en generell redegjørelse for hvordan spørsmål om habilitet håndteres i departementets tilskuddsforvaltning.

Komiteen ber om snarlig svar.

Det vises til brev av 17. april 2012 til kontroll- og konstitusjonskomiteen med redegjørelse for Kommunal- og regionaldepartementets tilskuddsforvaltning i 2011. Komiteen har gjennomgått redegjørelsen og ser behov for å be om svar på følgende spørsmål:

1. Gjennom å finansiere pilotprosjekter ute i kommunene ønsker departementet å ”utvikle ny kunnskap om hvordan distriktskommuner kan bli mer attraktive som bosted”, og har etablert tilskuddsordningen ”Bolyst”. Sammenstiller man en oversikt over kommuner som mottok Bolyst-midler i valgkampen i 2011, med partitilhørigheten til ordførerne i disse kommunene, finner man at de ”rød-grønne” kommunene er svært sterkt overrepresentert. Hvor mange søknader kom det inn i 2011, og hvilke kriterier for tildeling har blitt vektlagt utover de generelle kriteriene som er listet opp på departementets hjemmesider?

Komiteen ber om snarlig svar.

Det vises til brev av 13. april 2012 til kontroll- og konstitusjonskomiteen med redegjørelse om Kulturdepartementets tilskuddsforvaltning i 2011. Komiteen har gjennomgått redegjørelsen og ser behov for å be om svar på følgende spørsmål:

1. Oversikten over tilskuddsutbetalinger i 2011 viser blant annet at det er utbetalt 578 000 kroner til Nynorsk kultursentrum, arbeidet med Språkåret 2013, kap. 326 post 78. Komiteen ber om en nærmere redegjørelse for tiltaket og for departementets tildeling av midler til prosjektet.

Komiteen ber om snarlig svar.

Det vises til brev av 19. april 2012 til kontroll- og konstitusjonskomiteen med redegjørelse om Kunnskapsdepartementets tilskuddsforvaltning i 2011. Komiteen har gjennomgått redegjørelsen og ser behov for å be om utdyping på enkelte punkter.

  • 1. Departementet opplyser at de legger til grunn at tilskuddsutbetalinger i regelen skal ha hjemmel i bevilgningen på en tilskuddspost. Det kommer likevel frem at det er utbetalt tilskudd over 01- og 21-poster, hvorav 10 mill kroner er utbetalt over kap. 226 post 21. Komiteen ber om å få opplyst begrunnelsen for at disse tilskuddene er utbetalt fra en post til spesielle driftsutgifter, og hvorvidt departementet har til hensikt å flytte midlene til en tilskuddspost.

  • 2. Oversikten over tilskuddsutbetalinger i 2011 viser blant annet at det er utbetalt 1 mill kroner til Pøbelprosjektet fra kap. 226 post 21. I media er det blitt opplyst at midlene ble tildelt uten at de var utlyst, og uten av prosjektet hadde utarbeidet søknad (bl.a. VG.no, 10. mars 2012). Komiteen ber om en redegjørelse for departementets tildeling av midler til Pøbelprosjektet.

  • 3. Komiteen viser til opplysninger i media om Kunnskapsdepartementets støtte til Kvinneuniversitetet Norden (bl.a. nrk.no 9. mars 2012). Komiteen ber om en redegjørelse for departementets støtte til Kvinneuniversitetet Norden, herunder hvorfor tilskuddene ikke ble offentlig kunngjort.

Komiteen ber om snarlig svar.

Det vises til brev av 13. april 2012 til kontroll- og konstitusjonskomiteen med redegjørelse om Utenriksdepartementets tilskuddsforvaltning i 2011.

Komiteen har gjennomgått redegjørelsen og ser behov for å be om utdyping på enkelte punkter. Det bes derfor om svar på følgende spørsmål:

  • 1. Under punkt 3 på side 4 redegjøres det for kapittel/post 160.01 og 165.01. Komiteen ber om å få en oversikt over hva som menes med ”enkelte tilskudd gitt under ordningen ”Utenrikspolitisk ordskifte””. Komiteen ber også om å få tilsendt en fullstendig gjennomgang av alle tilskudd gitt via ”Refleks”-prosjektet siden oppstart.

  • 2. På side 11 står det i avsnitt to: ”Flere ambassader publiserer for eksempel lister over alle bistandsprosjekter ambassaden støtter, med lenke til de enkelte avtalene, på sine nettsider.” Komiteen ber om å få vite hvorfor det ikke er en enhetlig praksis på dette?

  • 3. I brevet vises det til at departementet etter søknad til Direktoratet for økonomistyring i brev av 2. september 2005 fikk innvilget unntak fra kravet om kunngjøring for enkelte tilskuddsbevilgninger. Komiteen ber om å få oversendt kopi av dette brevet.

  • 4. I brevet er det på side 8 en tabell over ”øvrige ordninger” som omfatter tilskuddsordninger som enten delvis kunngjøres eller som ikke kunngjøres allment. Det kommer blant annet frem at det gjøres en vurdering av kravet til kunngjøring ut fra ”hvilke muligheter som foreligger for å kunne følge dem uten uforholdsmessig stor ressursbruk”. Komiteen ser at dette gjelder meget store tilskuddsordninger, og ber om å få opplyst hvordan departementet sikrer at midlene som ikke kunngjøres blir fordelt og brukt på best mulig måte og i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger.

Komiteen ber om snarlig svar.

Jeg viser til kontroll- og konstitusjonskomiteens brev av 26. april 2012. Komiteen ber om svar på følgende spørsmål:

”Gjennom å finansiere pilotprosjekter ute i kommunene ønsker departementet å ”utvikle ny kunnskap om hvordan distriktskommuner kan bli mer attraktive som bosted”, og har etablert tilskuddsordningen ”bolyst”. Sammenstiller man en oversikt over kommuner som mottok Bolyst- midler i valgkampen 2011, med partitilhørigheten til ordførerne i disse kommunene, finner man at de ”rød-grønne” kommunene er svært sterkt overrepresentert. Hvor mange søknader kom det inn i 2011, og hvilke kriterier for tildeling har blitt vektlagt utover de generelle kriteriene som er listet opp på departementets hjemmesider?”

Påstanden om at de ”rød- grønne” kommunene er svært sterkt overrepresentert blant de som fikk bolyst-midler i 2011 stemmer imidlertid ikke, jf. tabellene under:

Tabell 1: Prosentvise fordelinger

Sp

Ap

H

Frp

Annet

Sum

Andel kommuner (inkl. ordførertilhørighet) innenfor det distriktspolitiske virkeområdet i perioden 2007 – 2011

24,2

44,4

13,1

1,6

16,7

100,0

Andel kommuner (inkl. ordførertilhørighet) representert i Bolystprosjekt

28,4

40,3

10,4

4,5

16,4

100,0

Differanse / "overrepresentasjon" Bolyst

4,2

-4,1

-2,6

2,8

-0,2

0,0

Tabell 2: Absolutte tall

Sp

Ap

H

Frp

Annet

Sum

Antall kommuner (inkl. ordførertilhørighet) innenfor det distriktspolitiske virkeområdet (i perioden 2007 – 2011)

74

136

40

5

51

306

Antall kommuner (inkl. ordførertilhørighet)* representert i bolystprosjekter

19

27

7

3

11

67

*Disse tallene representerer ikke antall prosjekt, men antall kommuner som er representert i prosjektene. Dersom det f.eks. er fire kommuner med i et prosjekt, så telles dette som nettopp fire. Nasjonale/fylkesvise prosjekt er ikke med i dette tallgrunnlaget.

Tabellene viser at 22% av distriktskommunene med ordfører H og Frp fikk bolystmidler i 2011, og at dette er samme andel som for distriktskommuner med ordfører fra Sp og Ap og også for kommuner med ordfører fra et annet parti.

Totalt kom det inn 183 søknader til bolyst-ordningen i 2011.

Departementet har ikke vektlagt andre kriterier enn de som er lagt til grunn i utlysningen for ordningen.

Jeg viser til brev av 26. april 2012 der komiteen ber om en nærmere redegjørelse for arbeidet med Språkåret 2013 og departementets tildeling av midler til prosjektet.

Den direkte foranledningen for dette tiltaket er at det i 2013 er 200 år siden Ivar Aasen ble født og 100 år siden Det Norske Teatret ble åpnet. Nynorsk kultursentrum har arbeidet med planer for et 200-årsjubileum for Ivar Aasens fødsel siden 2002. Nynorsk kultursentrum er en ideell stiftelse med formål å fremme nynorsk skriftkultur og eier og driver også Ivar Aasen-tunet, et dokumentasjons- og museumssenter i Hovdebygda i Møre og Romdal, anlagt på gården der Ivar Aasen er født og oppvokst.

Overfor Stortinget er tanken om en jubileumsmarkering for Ivar Aasen i 2013 nevnt bl.a. i den kulturmeldingen regjeringen Bondevik II la fram i august 2003, jf. St.meld. nr. 48 (2002–2003). Her het det i kap. 12.7:

”I 2013 er det 200 år sidan Ivar Aasen vart fødd, og det tiåret som står att fram til dette jubileet, kan vera eit høveleg tidsperspektiv for eit meir systematisk arbeid med å styrkja den nynorske skriftkulturen. Eit slikt arbeid må skje over eit breitt felt, gjennom eit samspel mellom private og offentlege aktørar.”

I den tilhørende innstillingen fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, Innst. S. nr. 155 (2003–2004) s. 37, uttalte medlemmene fra Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet følgende:

”Desse medlemene meiner den nasjonale kulturpolitikken må ta eit særskilt omsyn til den nynorske skriftkulturen og står saman om framlegg som vil styrkje nynorsken fram mot 200-års-jubileet for Ivar Aasens fødsel i 2013.”

Saken er også omtalt i budsjettinnstillingen fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen høsten 2006, jf. Budsjett-innst. S. nr. 2 (2006–2007). Her het det under komiteens merknader til kap. 328 post 70, under underoverskriften Nynorsk kultursentrum:

”Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er viktig at arbeidet med nynorsk språk, litteratur og kultur styrkes. Flertallet vil understreke språkets betydning for kultur og identitet, og vil påpeke at man frem mot 200-årsjubileet for Ivar Aasen i 2013 har et særskilt ansvar for å styrke arbeidet med nynorsk språk, litteratur og kultur. Nynorsk kultursentrum er sentralt i dette arbeidet.”

Denne komitemerknaden er gjengitt i regjeringens språkmelding fra 2008, jf. St.meld. nr. 35 (2007–2008), kap. 9.3.1.2. Det het her at departementet hadde merket seg uttalelsen og ville arbeide videre med saken. Departementet viste også til at det i 2013 ikke bare er 200 år siden Ivar Aasen ble født, men også 100 år siden Det Norske Teatret ble etablert.

Under arbeidet med å utvikle jubileumsplanene ble perspektivet utvidet slik at det etter hvert ble naturlig å omtale prosjektet som Språkåret 2013.

Et foreløpig forslag til strategi for Språkåret 2013 ble første gang skissert i budsjettsøknaden fra Nynorsk kultursentrum for 2009. Det var her det bl.a. ble tatt til orde for at jubileet for henholdsvis Ivar Aasen og Det Norske Teatret burde samordnes. Planene var videreutviklet i budsjettsøknaden for 2010 og i budsjettsøknaden for 2011 var den utmeislet i større detalj.

På dette grunnlag ble Nynorsk kultursentrum høsten 2010 tildelt et særskilt tilskudd på kr 700 000 til et uviklingsprosjekt for å legge til rette for et nasjonalt språkår i 2013 langs de hovedlinjer som var skissert i søknaden. Tildelingen ble dekket dels av den bevilgningen under kap. 326 post 78 som i budsjettet for 2010 var avsatt til oppfølging av språkmeldingen, dels av departementets disposisjonsbevilgnig under kap. 320 post 79.

I tilskuddsbrevet ble det understreket at tilskuddet skulle forvaltes atskilt fra det ordinære driftstilskuddet til Nynorsk kultursentrum over kap. 328 post 70. Det het at Nynorsk kultursentrum i utgangspunktet skulle ha ansvaret for utviklingsprosjektet og forvaltningen av det tildelte tilskuddet, men det ble samtidig lagt til grunn at det ville inngå i prosjektet å etablere en organisatorisk ramme omkring tiltaket der også andre aktører medvirket.

Om formålet med Språkåret 2013 het det i tilskuddsbrevet:

”Språkåret skal ta utgangspunkt i at det i 2013 er 200 år sidan Ivar Aasen vart fødd og 100 år sidan Det Norske Teatret vart opna. Det bør vera eit overordna mål at Språkåret 2013 skal bidra til å skapa større språkleg sjølvkjensle blant nynorskbrukarar og større aksept og respekt for den språkdelte norske kulturen i alle lag av folket. Tiltaket bør likevel ha eit vidare siktemål enn det nynorske; det bør handla både om norsk språk generelt og om språk i Noreg. Dermed vil Språkåret 2013 få eit meir heilskapleg innhald, i tråd med perspektivet og rammene for den nye språkpolitikken som er skissert i språkmeldinga frå regjeringa. Dette betyr at Språkåret 2013 bør handla om både bokmål og nynorsk, teiknspråk, urfolksspråk, minoritetsspråk og innvandrarspråk. Det bør også vera eit mål å gje Språkåret eit internasjonalt tilsnitt og slik sjå den norske språksituasjonen i eit større, samanliknande perspektiv. Formålet med utviklingsprosjektet er å greia ut føresetnadene for og innhaldet i Språkåret meir i detalj. Her må det vera eit viktig mål å få med også tunge aktørar utanfor dei nynorske miljøa som aktive medspelarar i den vidare planlegginga. Språkåret bør ha eit inkluderande siktemål, slik at det på lengre sikt kan bidra til meir kontakt og samarbeid mellom ulike miljø av språkbrukarar i Noreg.”

Tilskuddet på kr 578 000 i 2011 som det er vist til i komiteens brev, ble dekket av midler som var avsatt til oppfølging av språkmeldingen på kap. 326 post 78.

Budsjettproposisjonen for 2012 inneholder en omtale av språkåret 2013, jf. proposisjonen s. 121. Nynorsk kultursentrum la fram prosjektplan med prosjektbudsjett for departementet i månedsskiftet januar/februar i år. Det framgår her at arbeidet med planen har skjedd i regi av en særskilt prosjektleder som tiltrådte 1. juni 2011 og en egen styringsgruppe på ni medlemmer oppnevnt av styret i Nynorsk kultursentrum.

Det foreligger også søknad om midler til Språkåret i 2013. Departementet har senere hatt møte med Nynorsk kultursentrum med sikte på videre bearbeidelse av planer og budsjetter.

Nærmere informasjon om de foreløpige planene for Språkåret 2013 er tilgjengelig på nettstedet til Nynorsk kultursentrum under følgende nettadresse: www.aasentunet.no/default.asp?menu=4631

Vi viser til Kontroll- og konstitusjonskomiteens brev av 26. april 2012 vedrørende behov for en utdyping på enkelte punkter i Utenriksdepartementets redegjørelse om tilskuddsforvaltningen, gitt i brev av 13. april 2012.

Utenriksdepartementets Refleksprosjekt har som hovedmål å stimulere til debatt og gjennomtenkning av veivalg i utenrikspolitikken. Tilknyttet Refleksprosjektet er det blitt utlyst en tilskuddsordning fra 2008 (”Globale endringer, norske interesser og utenrikspolitikk i en ny tid”, fra 2011 kalt ”Utenrikspolitisk ordskifte”). Formålet med tilskuddsordningen er å styrke kunnskap, skape engasjement og fremme debatt i den norske befolkningen rundt utenriks- og utviklingspolitiske spørsmål og konsekvenser av globalisering. Tilskuddsordningen får midler både fra Programområde 02 – Utenriksforvaltning og Programområde 03 – Internasjonal bistand.

Komiteen ber om å få en oversikt over tilskudd gitt under ordningen ”Utenrikspolitisk ordskifte” over kap. 160 post 01.

I 2011 ble 10 tilskudd på til sammen 1 000 000 kroner gitt fra kap. 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling post 01 – Driftsutgifter, under ordningen ”Utenrikspolitisk ordskifte”. Oversikt over disse tilskuddene finnes nederst i vedlagte oversikt (Tilskudd gitt over Refleksprosjektets tilskuddsordning, vedl. 1).

Tilskuddene ble behandlet i henhold til relevant regelverk for tilskuddsforvaltning og var basert på utlysning av midler på ordningen Utenrikspolitisk ordskifte i 2011. Også i 2012 er det satt av 1 mill. kroner over denne posten til tilskuddsordningen. Tiltakene faller innenfor målsettingen for kap. 160 post 01 om å tilrettelegge for bred og økt debatt om utviklingsspørsmål og økt forståelse for Norges rolle i det internasjonale arbeid.

Komiteen ber også om å få tilsendt en fullstendig gjennomgang av alle tilskudd gitt via ”Refleks”-prosjektet siden oppstart.

Refleksprosjektet har gjennomført fem utlysninger av tilskuddsmidler siden oppstart: i 2008, 2009, 2010, 2011 og 2012. Utlysningene er blitt kunngjort bl.a. på departementets nettsider på regjeringen.no, via Refleksprosjektets e-postliste, og siden 2010 også på Utenriksdepartementets sider på Facebook.

En fullstendig oversikt over tilskudd gitt over Refleksprosjektets tilskuddsordning er vedlagt (vedl. 1). Vi legger også ved utlysningstekst og retningslinjer for utlysningen i 2011 (vedl. 2 og 3). 37 søknader er blitt innsendt til søknadsfrist i 2012 og er nå til behandling i departementet.

Vi har gjort en overordnet gjennomgang av tilskuddene som viser at disse er behandlet i henhold til relevant regelverk for tilskuddsforvaltning.

Komiteen ber om å få vite hvorfor det ikke er en enhetlig praksis med hensyn til publisering av alle bistandsprosjekter ambassadene støtter.

Departementet har ikke innført krav overfor alle ambassader om publisering av alle bistandsprosjekter ambassadene støtter. Det stilles heller ikke krav til dette i overordnede regelverk.

Departementet har likevel åpnet for at ambassader som ønsker det kan publisere informasjon på sine nettsider om tilskudd de har innvilget. I enkelte land er det imidlertid nødvendig å begrense publisering av slik informasjon av hensyn til mottakeres sikkerhet.

Som beskrevet i vårt brev av 13. april, er departementet opptatt av mer åpenhet og økt informasjon til allmennheten om bruken av våre tilskuddsmidler. Den nye nettbaserte informasjonsportalen som er under planlegging vil gi oversikt over tilskudd per land, uavhengig av om støtten er gitt av ambassaden, Norad eller departementet. Portalen skal publiseres på departementets nettsider, og informasjon vil foreligge på engelsk, slik at opplysningene også er tilgjengelige internasjonalt. Når portalen foreligger, vil departementet foreta en vurdering av på hvilken måte informasjonen skal tilgjengeliggjøres på den enkelte ambassades sider på norway.info. Forøvrig minner vi om at Norads åpne statistikkportal gir tilgang til data for norsk bistand fra 1960 fram til i dag (2011).

Komiteen ber om å få oversendt kopi av brev av 2. september 2005 fra Direktoratet for økonomistyring.

Brevet følger vedlagt (vedl. 4).

Departementet arbeider med en redegjørelse til DFØ vedrørende status for tilskuddsordningene som det er gitt unntak for. Etter departementets vurdering har de aktuelle ordningene ikke endret seg i en slik grad at grunnlaget for unntak gitt i 2005 ikke fortsatt vil kunne ha gyldighet. Departementets praksis med hensyn til kunngjøring har likevel, som beskrevet i brevet av 13. april, utviklet seg over de senere årene. Vi viser her til bruken av departementets sider på regjeringen.no til allmenn kunngjøring av og informasjon om tilskuddsordninger, som det også i tiden fremover planlegges å utvide.

Hvordan sikrer departementet at midlene som ikke kunngjøres blir fordelt og brukt på best mulig måte og i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger?

Økonomireglementet fastslår at kunngjøring skal foretas på en slik måte at man når hele målgruppen som tilskuddsbevilgningen tar sikte på. Kravet følger av forvaltningsprinsippene om likebehandling, åpenhet og effektiv forvaltning.

Flere av departementets ordninger er helt eller delvis unntatt fra krav til kunngjøring. Departementet etterstreber likevel å innfri de grunnleggende forvaltningsprinsippene nevnt over. Ansvaret for at midlene fordeles til de mottakerne som har best forutsetninger for å nå de fastsatte målene for tilskuddsordningene ivaretas også på andre måter enn gjennom kunngjøring. Det gjøres grundige vurderinger av valg av kanal og mottaker før beslutning om støtte fattes, jf. punkt 2 i Departementets brev av 13. april vedrørende interne rutiner og kontroll.

En stor andel av tilskuddsmidlene bevilget over programområde 03 – Internasjonal bistand, omfattes av ulike årsaker ikke av krav til kunngjøring. Det meste av bistanden har verdens fattigste befolkning som målgruppe. Det finnes et stort antall aktører som innehar den kompetanse, erfaring og kapasitet som kreves for å gjennomføre tiltak på bistandsfeltet. Potensielle tilskuddsmottakere av norske bistandsmidler finnes for eksempel i FN-systemet, blant offentlige institusjoner og ikke-statlige organisasjoner i utviklingslandene og i Norge, samt blant internasjonale og regionale organisasjoner forøvrig.

Norge er et godt kjent giverland internasjonalt, og vi mener at relevante miljøer både i Norge og internasjonalt har god kjennskap til hvilke mål og målgrupper departementets tilskuddsordninger har fastsatt.

Informasjon om tilskuddsordningene spres gjennom departementets og ambassadenes aktive arbeid og deltakelse i ulike nettverk, giversamarbeid, komiteer o.l., og gjennom kontakter innenfor sivilt samfunn, lokale myndigheter og internasjonale strukturer. Mottakerorienteringen i bistanden tilsier også at det i mange tilfeller vil være viktig at mottakerlandene er med på å bestemme prioriteringer og innretning på støtte.Departementets og Norads erfaringer og kompetanse, samt utveksling av informasjon med andre givere, kan bidra til å sikre at tilskudd gis via de riktige kanalene og til de samarbeidspartnere som er best egnet til å gjennomføre tiltak i tråd med ordningenes mål og Stortingets vedtak og forutsetninger.

I de tilfeller der UD ikke allment kunngjør tilskuddsordningene er det altså likevel en kunngjøring i form av direkte kontakt mellom relevante aktører. I ordningene som ikke er direkte rettet mot norske aktører, men hvor målgruppen er den fattigste befolkningen, vil aktører som har regional kompetanse (tilstedeværelse i landene), tematisk kompetanse (miljø, helse, nødhjelp, osv.) og administrativ kompetanse være potensielle tilskuddsmottakere. Disse vil best kunne identifiseres direkte; en allmenn kunngjøring i alle land vil etter departementets syn ikke føre til en mer effektiv bistand.

Vi mener at departementets nåværende praksis, med en kombinasjon av allmenn kunngjøring og informasjonsdeling på nett i tillegg til direkte kontakt med relevante aktører, er hensiktsmessig og forsvarlig ut fra de utfordringene som ligger i internasjonal bistand. Denne praksisen er også i stor grad sammenfallende med andre lands praksis. Økonomiregelverket legger forøvrig opp til at tilskuddsforvalter selv, innenfor rammen av Stortingets vedtak og forutsetninger, må vurdere på hvilken måte kunngjøring bør skje for å nå den aktuelle målgruppen. Kunngjøringens form vil følgelig kunne variere etter blant annet tilskuddsordningens og målgruppens egenart.

Vi ser imidlertid at mer åpenhet og økt informasjonstilgang er viktige forutsetninger for å sikre tillit til forvaltningen og til at Stortingets vedtak og forutsetninger følges. Departementets planlagte tiltak om større åpenhet og økt informasjon om tilskuddsmidlene både før og etter tildeling, er beskrevet over. I tillegg vil fremtidige evalueringer av utviklingshjelpen fortsatt være sentrale for videre utvikling og forbedring av innsats og strategier.

Jeg viser til Kontroll- og konstitusjonskomiteens brev av 26. april samt tidligere korrespondanse om tilskuddsforvaltningen på Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets område.

Som komiteen bemerker har departementet utbetalt enkelttilskudd for 235 mill. kroner i 2011, jf. daværende barne-, likestillings- og inkluderingsminister Kristin Halvorsens brev til komiteen av 22. mars. Videre viser jeg til daværende barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakkens brev til komiteen av 27. februar, med vedlagt oversikt over de tilskuddsordninger departementet administrerte i 2011. Denne oversikten viser at departementet med underliggende etater og Fylkesmennene utbetalte til sammen omtrent 7,7 milliarder kroner gjennom etablerte tilskuddsordninger. Størsteparten av departementets tilskudd forvaltes dermed gjennom etablerte tilskuddsordninger.

Nedenfor følger mine svar på spørsmålene fra komiteen, som knytter seg til brevet til komiteen av 22. mars.

I svarbrevet sier statsråden at det ut fra hennes vurdering "vil være mange enkelttilskudd som ligger innenfor de rammene som økonomiregelverket setter". Komiteen ber om å få opplyst hvor mange og hvilke tilskudd som ligger utenfor rammene som regelverket setter.

Jeg viser til Finansdepartementets brev til komiteen av 21. mars vedrørende Finansdepartementets tilskuddsforvaltning. I brevet viser Finansdepartementet til at økonomiregelverket er, i motsetning til for eksempel Bevilgningsregelementet og Forvaltningsloven, fastsatt av forvaltningen selv. Finansdepartementet sier følgende om ansvaret for å følge opp brudd på økonomireglementet:

«En konsekvens av myndighetsfordelingen mellom Stortinget og regjeringen er at ansvaret for å følge opp brudd på økonomiregelverket ligger hos forvaltningen. Brudd på bestemmelsene kan imidlertid føre til at Stortingets vedtak og forutsetninger ikke blir fulgt opp slik de skal. Etter mitt syn kan Stortinget ha grunnlag for å påpeke manglende etterlevelse av regjeringens regelverk dersom dette samtidig har ført til manglende oppfølging av Stortingets vedtak og forutsetninger.»

Jeg understreker at gjennomgangen av enkelttilskuddene som er gitt i 2011 ikke avdekket utbetalinger fra Barne, likestillings- og inkluderingsdepartementet som er utbetalt til formål som ligger utenfor eller ikke er i samsvar med omtalen som er gitt i budsjettproposisjonen. Ett av hovedformålene med økonomiregelverket er dermed oppfylt.

Kapittel 6 i Bestemmelser om økonomistyring i staten inneholder ingen formkrav til kunngjøringer. Dermed vil en vurdering av om et enkelttilskudd er kunngjort i samsvar med regelverket bygge på skjønn. Direktoratet for økonomiforvaltnings tolkning av økonomiregelverket åpner for at tilskuddsforvalter kan ha tilstrekkelig oversikt over målgruppen til å kunne kunngjøre tilskuddet ved å ta direkte kontakt med potensielle mottakere, jf. også Finansdepartementets brev til Kontroll- og konstitusjonskomiteen av 21. mars. I flere tilfeller kan det argumenteres for at tilskuddsmottakers særskilte forutsetninger gjør den til den best kvalifiserte mottaker. I noen tilfeller vil en slik vurdering ikke være problematisk, som for eksempel tilskudd gitt til Standard Norge til standardiseringsarbeid for universell utforming (kap 847 post 71) og tilskudd til Stiftelsen Fellesskap mot seksuelle overgrep (kap 840 post 70) til gjennomføring av landskonferanse for incestsentrene. I andre tilfeller vil det være vanskelig å vurdere om det finnes andre potensielle tilskuddsmottakere.

Eksempler på enkelttilskudd for 2011 som departementet nå i 2012, etter en kritisk vurdering, har kommet til at burde ha vært kunngjort bedre, er tilskudd til Jenteforsvaret (kap 846 post 21) og støtte til Pøbelprosjektet (kap 854 post 71).

For å illustrere departementets skjønnsutøvelse, vil jeg trekke fram tre eksempler på saker som jeg vurderer som gråsonesaker, dvs at det kan være vanskelig å konkludere entydig med om de er håndtert innenfor rammen av økonomiregelverket:

  • Det ble etter søknad gitt tilskudd til en konferanse i regi av Fairtrade Max Havelar (kap 865 post 21). Fairtrade-konferansen 2011 tok opp problemstillinger som var relevante i lys av omtalen av forbrukerrettede merkeordninger i Prop. 1 S (2010-2011). Fairtrade er ledende som merkeordning for etisk handel i Norge. Muligheten for å søke om tilskudd ble ikke allment kunngjort. Departementet kan ikke utelukke at andre aktører kunne ha gjennomført en tilsvarende konferanse.

  • Som en del av aktiviteten innenfor regjeringens handlingsplan for universell utforming er det gitt tilskudd til Norske arkitekters landsforbund (NAL). Midlene er blant annet nyttet til etterutdanning av arkitekter i temaet universell utforming ved NAL-akademiet. Etterutdanning av arkitekter er viktig for å nå målene i handlingsplanen. Det er ikke tvil at NAL har spesielle forutsetninger for å nå denne målgruppen gjennom sitt utdanningstilbud. Det kan likevel ikke utelukkes at andre aktører kunne ha gjennomført et etterutdanningsopplegg for arkitekter. Departementet har for 2012 besluttet å kunngjøre tilskuddet til etterutdanning, for å klarlegge om det finnes andre aktuelle tilbydere.

  • Tilbudet til gutter og menn utsatt for incest og seksuelle overgrep er et viktig område i departementets portefølje. Som redegjort for i Prop. 1 S (2010-2011) må arbeidet til incestsentrene og voldtektssentrene sees i sammenheng med det tilbudet hjelpeapparatet ellers gir til personer som er utsatt for incest og seksuelle overgrep. Departementet mottok i 2011 søknad om midler fra Kirkens ressurssenter for overgrepsutsatte for å arrangere helgekurs for menn utsatt for seksuelle overgrep. Departementet innvilget tilskudd til dette formålet uten bred kunngjøring. Kirkens ressurssenter for overgrepsutsatte jobber aktiv og målrettet med forebyggings- og hjelpetiltak rettet mot mennesker utsatt for seksuelle overgrep og faller dermed innenfor budsjettkapitlets formål. Det kan likevel ikke utelukkes at andre aktører kunne vært aktuelle som kursarrangører.

Det fremgår av dette at det ikke vil være forsvarlig å fremskaffe en presis beskrivelse av hvor mange og hvilke tilskudd som ligger utenfor rammene som regelverket setter. Selv om mange av enkelttilskuddene ligger klart innenfor rammene av økonomiregelverket er det også tilskudd som ligger i en gråsone, eller hvor det er rom for ulike tolkninger. En vurdering av om tilskuddene som ligger i gråsonen er i tråd med regelverket eller ikke, må bygge på skjønn. Som det fremgår nedenfor har jeg iverksatt tiltak for å sikre at det etableres en praksis innen tilskuddsforvaltningen i departementet slik at denne typen gråsonevurderinger søkes unngått.

Ved tildeling av midler til tilskudd til selvforsvarskurs for jenter, ble det vurdert at det ikke var behov for kunngjøring av midlene. Komiteen ber om å få opplyst hvilke rutiner departementet har for å sikre at tilskuddsmidler gjøres kjent på en forsvarlig måte og i tråd med gjeldende regelverk.

Departementet har allerede iverksatt flere tiltak for å sikre at det fremover ikke vil være tilfeller hvor det kan stilles tvil om hvorvidt tilskuddsforvaltningen foretas i henhold til økonomiregelverket og annet relevant regelverk.

Som et strakstiltak ble alle tilskuddbetalinger fra departementet stanset, jf. daværende barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken sitt brev til komiteen av 5. mars.

Stansen i utbetalinger ble opphevet 29. mars, samtidig med at følgende interne rutine for tilskuddsutbetalinger ble innført;

  • før tilskudd kan utbetales, må saken forelegges politisk ledelse,

  • kun tilskudd som er tilstrekkelig kunngjort eller kommer inn under en av økonomiregelverkets unntaksbestemmelse kan utbetales,

  • form for kunngjøring eller korrekt unntaksbestemmelse må dokumenteres.

Dette betyr at ingen tilskudd blir utbetalt uten at det er gjort en vurdering av hvorvidt utbetalingen er i tråd med økonomiregelverket, samt at politisk ledelse må ta standpunkt til hver enkelt utbetaling.

I tillegg har departementet nå gjennomgått alle planlagte tilskuddsutbetalinger for 2012. Dette er gjort for å sikre at ingen tilskudd utbetales uten å være i tråd med økonomiregelverket. Tilskudd til mottakere hvor det er tvil om hvorvidt kunngjøringsplikten er oppfylt, vil enten bli kunngjort på departementets hjemmeside, flyttet til en allerede eksisterende tilskuddsordning, eller navngis i Revidert nasjonalbudsjett 2012 der dette er hensiktsmessig. Departementet betaler ikke ut tilskudd i 2012 uten at disse elementene er på plass.

For å sikre god kompetanse i økonomiregelverket, vil Direktoratet for økonomiforvaltning (DFØ) gjennomføre et kurs i økonomiregelverket i slutten av mai med særlig vekt på tilskuddsforvaltning. Videre vil det i juni arrangeres kurs i aktuelle deler av forvaltningsloven og offentlighetsloven. Kursene er obligatoriske for alle ansatte i departementet.

For 2013 vil departementet videreføre enkelte av de endringer som gjøres i 2012, som kunngjøring på nettsidene og å ta i bruk eksisterende tilskuddsordninger. Departementet vil i tillegg vurdere om det bør opprettes nye tilskuddsordninger.

Gjennomgangen for 2011 viste at det hadde blitt utbetalt flere tilskudd over 21-poster. Departementet vil foreslå å gjøre endringer for 2013 slik at tilskudd føres over 70-post. Departementet vil også vurdere på ny hvordan tilskuddsforvaltningen skal fordeles mellom departementet og ytre etat.

Departementet oversendte 27. februar 2012 en samlet oversikt over tilskuddsordninger under departementet. Denne oversikten omfattet et betydelig antall tilskudd som blir forvaltet av ytre etater. Komiteen ber om å få opplyst hvordan departementet sikrer at disse etatene har en mest mulig forsvarlig tilskuddsforvaltning.

Oversikten over tilskuddsordninger under departementet viser at Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og Barne-, ungdoms- og familieetaten forvalter tilskudd av et betydelig omfang på vegne av departementet.

Departementets oppfølgingsansvar for tilskuddsforvaltningen i ytre etat innebærer at departementet må forsikre seg om at etatene har velfungerende systemer som sikrer at regelverket følges. Dette gjøres i den ordinære styringsdialogen.

For å bidra til enda høyere bevissthet i tilskuddsforvaltningen vil departementet i tillegg be etatene om en skriftlig gjennomgang av praksis for sin tilskuddsforvaltning i løpet av 2. halvår 2012.

For øvrig har Riksrevisjonen de senere år gjennomgått flere av tilskuddsordningene som departementets ytre etater forvalter:

  • a) Tilskudd til kirkelige familievernkontorer, forvaltes av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)

  • b) Tilskudd til krisesentre, forvaltes av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)

  • c) Tilskudd til tiltak mot fattigdom blant barn og unge i 23 bykommuner, forvaltes av departementet

  • d) Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, forvaltes av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)

I disse gjennomgangene har Riksrevisjonen blant annet påpekt behov for bedre kriterier for måloppnåelse, mer utfyllende regelverk samt nøyere oppfølging og kontroll. Departementet har lagt stor vekt på å sikre at etatene følger opp Riksrevisjonens merknader ved å iverksette forbedringstiltak, eksempelvis tydeliggjøring av ansvar, sterkere krav til rapportering, samt bedre oppfølging og kontroll.

  • 4. I brevet gjøres det rede for forhold knyttet til at tidligere statsråd Audun Lysbakken var inhabil overfor stiftelsen Reform. Komiteen ber om en generell redegjørelse for hvordan spørsmål om habilitet håndteres i departementets tilskuddsforvaltning.

Departementet legger stor vekt på å ivareta forvaltningslovens habilitetsregler ved tildeling av tilskudd. Det er avgjørende for tilliten til forvaltningen at reglene om habilitet overholdes. I departementets tilskuddsforvaltning er involverte personer i embetsverket og politisk ledelse selv ansvarlig for å vurdere sin egen habilitet. Dersom vedkommende er i tvil om sin egen habilitet, blir spørsmålet forelagt nærmeste overordnede og eventuelt drøftet med departementets jurister. Politisk ledelse konfererer med embetsverket i tvilsspørsmål. Ved ytterligere tvil blir saken forelagt Justisdepartementets lovavdeling.

Departementet håndterer nå spørsmål om habilitet i tilskuddsforvaltningen på en grundig måte, og foretar nødvendige tiltak for å fjerne all tvil knyttet til habilitet. Det er av avgjørende betydning for departementet å opprettholde tilliten til at tilskuddsvedtak treffes av beslutningstakere som ikke er inhabile. Som beskrevet under pkt. 2 i dette brevet, er rutinen for behandling av tilskuddsaker at disse forelegges politisk ledelse sammen med en henvisning til relevant regelverk. Ved behandling av disse sakene er det politisk ledelses ansvar å gjøre embetsverket oppmerksom på om det kan være behov for vurdering av habilitet. Vurdering av habilitet, og eventuell videre oppfølging av dette, foretas skriftlig og legges på saken.

I brev til komiteen av 22. mars i år redegjør daværende barne-, likestillings- og inkluderingsminister Kristin Halvorsen for tilskudd til prosjektet «Sammen mot voldtekt» i regi av Reform, og informerer om at det vil bli foretatt en ny vurdering av saken.

Departementet har nå kommet til at vedtaket om tildeling av midler til prosjektet «Sammen mot voldtekt» bør anses som ugyldig for å ivareta tilliten til forvaltningen. Dette prosjektet er i en særstilling siden kun deler av tilskuddsmidlene er utbetalt. I brev av 22. mars, var den foreløpige vurderingen at det var aktuelt med en omgjøring av tilskuddsvedtaket slik at midler som ikke er utbetalt holdes helt eller delvis tilbake.

En endelig konklusjon kunne ikke treffes før tilskuddsmottaker var hørt om hvordan en delvis omgjøring ville ramme dem.

Departementet har innhentet en uttalelse fra Reform, og har vurdert tildelingen på nytt. Det er departementets ansvar blant annet å sikre at tilskudd tildeles etter en forsvarlig saksbehandling. Reform kan ikke bebreides i denne saken. Reform har vært en viktig aktør i arbeidet mot vold i nære relasjoner, og prosjektet «Sammen mot voldtekt»er et eksempel på dette. Etter å ha vurdert Reforms uttalelse har departementet kommet til at en delvis omgjøring ikke vil ramme Reform urimelig hardt. En delvis omgjøring er nødvendig i denne saken for å ivareta tilliten til forvaltningen. En delvis omgjøring innebærer at midler som ikke er utbetalt holdes tilbake. Reform har likevel krav på å få dekket faktiske kostnader som er påløpt som følge av at de har innrettet seg etter tidligere tildelingsvedtak. Departementet vil håndtere dette overfor Reform.

For øvrig vil eventuelle nye, tilsvarende prosjekter bli kunngjort og behandlet innenfor de rammer som regelverket setter.

Det vises til brev av 26. april 2012 fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité til statsråd Kristin Halvorsen om Kunnskapsdepartementets tilskuddsforvaltning 2011.

Komiteen ber om utdyping av departementets brev av 19. april 2012 på tre punkter.

Pkt. I

Departementet opplyser at de legger til grunn at tilskuddsutbetalinger i regelen skal ha hjemmel i bevilgningen på en tilskuddspost. Det kommer likevel frem at det er utbetalt tilskudd over 01- og 21-poster, hvorav 10 mill. kroner er utbetalt over kap. 226 post 21. Komiteen ber om å få opplyst begrunnelsen for at disse tilskuddene er utbetalt fra en post til spesielle driftsutgifter, og hvorvidt departementet har til hensikt å flytte midlene til en tilskuddspost.

Kunnskapsdepartementet viser til brev fra Finansdepartementet til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité 21. mars 2012 hvor det står:

«§ 4 i bevilgningsreglementet gjelder bruk av poster i statsbudsjettet. Tilskudd skal som utgangspunkt bevilges på postene 60-85. Reglene for tilskuddsforvaltning vil gjelde også der tilskuddet er utbetalt over andre budsjettposter enn de som er øremerket for tilskudd.»

Som nevnt i departementets brev 19. april har Kunnskapsdepartementet en omfattende tilskuddsportefølje. Om lag 6 mrd. kroner ble utbetalt som tilskudd over 70-poster i 2011. I enkelte tilfeller utbetales det mindre beløp som støtte til tiltak i regi av private aktører også over andre postgrupper innenfor rammen av formålet på postene. Utgangspunktet for disse tildelingene er at det foreligger behov for støtte til tiltak som ikke hører hjemme i en av de allerede etablerte tilskuddsordningene på 70-poster.

På kap. 226 post 21 benyttes bevilgningen til kvalitetsutvikling i grunnskolen og barnehagen. I hovedsak brukes midlene av offentlige aktører. I noen tilfeller vil det for å oppnå en best mulig måloppnåelse, være hensiktsmessig å bruke midler til å støtte aktiviteter hos private aktører. Det har ikke vært vurdert som hensiktsmessig på forhånd å angi nøyaktig hvor mye som skal benyttes som tilskudd til private. På kap. 226.21 ble det i 2011 utbetalt en liten andel som tilskudd til private, under 10 mill. kroner, jf. departementets brev av 19. april 2012.

Tilskudd til private aktører på kap. 226, post 21 omfatter en meget liten del av posten og er en praksis som tilsvarer det som i brevet fra Finansdepartementet av 21. mars 2012 omtales som såkalte «disposisjonsbevilgninger».

Tilskuddsmidler som får et større omfang eller en mer langsiktig karakter, flyttes til 60- og 70-post. Det blir lagt fram forslag om endring av bruk av postgrupper etter en konkret vurdering. Et eksempel på slike justeringer er tilskudd til vitensentrene, som ble flyttet fra kap. 226 post 21 til en nyopprettet post 71 i statsbudsjettet for 2011. På samme måte ble også midler til kommuner og fylkeskommuner flyttet fra kap. 226 post 21 til ny post 60 i samme budsjett.

Stortinget har også, gjennom komitemerknader på kap. 226 post 21, gitt føringer om utbetaling av støtte til private tilskuddsmottakere. Det vises som eksempel til følgende tekst fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen i Innst. 12 S (2010-2011):

«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, har merket seg at organisasjonen Sex og Politikk jobber med å innføre undervisningsopplegget Uke Sex i Norge, etter en modell fra Danmark, og at dette er støttet av Helsedirektoratet i Norge. Flertallet vil støtte at et lignende konsept gjøres tilgjengelig gratis for skolene i Norge. Flertallet understreker at skolene selv velger hvilke ressurser de vil trekke inn i opplæringen. Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil støtte undervisningsopplegget Uke Sex gjennom en øremerking av 1 mill. kroner innenfor kap. 226 post 21.»

Departementet vil i forbindelse med budsjettforslaget for 2013 vurdere behovet for å navngi flere tilskuddsmottakere i budsjettproposisjonen og gi mer utfyllende informasjon i rapporteringsdelen, samt vurdere om det skal foreslås endringer i bruk av de ulike postgruppene under kap. 226, herunder eventuelt å opprette nye 60- og 70-poster.

Pkt. 2

Oversikten over tilskuddsutbetalinger i 2011 viser blant annet at det er utbetalt 1 mill. kroner til Pøbelprosjektet fra kap. 226 post 21. I media er det blitt opplyst at midlene ble tildelt uten at de var utlyst, og uten at prosjektet hadde utarbeidet søknad (bl.a. vg.no, 10. mars 2012). Komiteen ber om en redegjørelse for departementets tildeling av midler til Pøbelprosjektet.

Pøbelprosjektet ble tildelt 1 mill. kroner i 2011 over kap. 226 post 21. Under postomtalen i budsjettproposisjonen for 2011 ble det gjort kjent for aktuelle tilskuddsmottakere at posten finansierer støtte til lokal kvalitetsutvikling. Sektorens sentrale aktører har vært kjent med at det er mulig å søke departementet om midler, jf. også svaret på spørsmål 1 over, hvor det vises til at også kirke-, utdannings- og forskningskomiteen har lagt til grunn at posten kan benyttes til tilskudd til private.

Tildelingen av midler til Pøbelprosjektet i 2011 var basert på søknaden fra Pøbelprosjekt for 2010. I søknaden for 2010 ble det søkt om 2,5 mill. kroner til drift og videre utvikling av Pøbelprosjektet. Departementet besluttet å støtte Pøbelprosjektet med 1 mill. kroner i 2010 og informerte prosjektet om at departementet tok sikte på å videreføre støtten i 2011. I tilskuddsutbetalingen for 2010 (datert 23. september 2010) ble det gitt informasjon til Pøbelprosjektet om at departementet tok sikte på å støtte prosjektet med 1,2 mill. kroner i 2011. Av dette beløpet ville 200 000 kroner gå til en ekstern evaluering av prosjektet. Støtten på 1 mill. kroner for 2011 ble tildelt gjennom brev av 2. februar 2011 med henvisning til søknaden for 2010. midlene skulle benyttes til de delene av prosjektet som omtales som Pøbelarbeid og Pøbelskipet og til videreutvikling av prosjektene.

Pøbelprosjektet søkte i 2009 om 680 000 kr og fikk på denne bakgrunn tildelt 340 000 kr. I tillegg ble det samme år gitt 700 000 kr til drift og utvikling av Pøbelprosjektet uten at det forelå skriftlig søknad til dette formålet. Kunnskapsdepartementet startet samme høst en gjennomgang av rutinene for å tildele tilskudd bl.a. for å sikre at det alltid skal foreligge en skriftlig søknad som grunnlag for å vurdere eventuell tildeling av midler til slike prosjekter.

Pkt. 3

Komiteen viser til opplysninger i media om Kunnskapsdepartementets støtte til Kvinneuniversitetet Norden (bla. nrk.no 9. mars 2012). Komiteen ber om en redegjørelse for departementets støtte til Kvinneuniversitetet Norden, herunder hvorfor tilskuddene ikke ble offentlig kunngjort.

Stiftelsen Kvinneuniversitetet i Norden søkte i brev av 28. februar 2011 om «fast og øremerket post i statsbudsjettet […], med et beløp på kr. 3.050.000,- i Revidert nasjonalbudsjett for 2011 og kr. 6.100.000,- de påfølgende år».

Etter en konkret vurdering kom departementet til at det skulle gis et engangstilskudd til stiftelsens aktivitet på 1 mill. kroner over statsbudsjettet for 2011, kap. 281 post 01, jf. tilskuddsbrev 15. august 2011.

Stiftelsen har rapportert om bruken av midlene, og departementet har lagt til grunn at tilskuddet er brukt i tråd med forutsetningene.

Stiftelsen Kvinneuniversitetet Norden er en videreføring av det feministiske perspektivet som opprinnelig lå bak opprettelsen av Stiftelsen Kvinneuniversitetet, som fra 1986 og fram til 2008 fikk bevilgning over Kunnskapsdepartementets budsjett. Kunnskapsdepartementets vurdering var at Stiftelsen Kvinneuniversitetet Nordens profil ikke tilsa behov for bekjentgjøring ut over den dialog som var med tilskuddsmottaker, da institusjonen ble ansett å være den eneste aktuelle tilskuddsmottaker. På bakgrunn av de spørsmål saken har reist, vil Kunnskapsdepartementet i budsjettet for 2013 vurdere om det skal settes av egne midler til feministisk forskning som aktuelle miljøer, herunder Kvinneuniversitetet Norden, kan søke på.

I brev til kontroll- og konsitusjonskomiteen av 19. april 2012 viser Kunnskapsdepartementet til at departementet på bakgrunn av den gjennomgang som nå er gjort, vil kvalitetssikre rutinene og vurdere endringer der det er relevant knyttet til å navngi flere tilskuddsmottakere og gi mer utfyllende informasjon i rapporteringsdelen i kommende budsjettproposisjoner samt sikre bedre bekjentgjøring der det er behov for dette.

Departementet arbeider nå med å etablere en bedre praksis for oppfølging av Bestemmelsene om økonomistyring i staten. Dette følges opp med en nærmere navngiving på enkelte poster allerede i RNB 2012 og en vurdering av rutinene for bekjentgjøring av mulighet for tildeling av midler på enkelte kapitler. Departementet vil, på samme måte som andre departementer også har varslet i sine brev til komiteen, vurdere endring i bruk av postgrupper på noen kapitler i budsjettet for 2013.

Jeg viser til mitt brev av 13. april 2012 som svar på Kontroll- og konstitusjonskomitéens brev av 13. mars 2012 om Justis- og beredskapsdepartementets tilskuddsforvaltning.

Etter at jeg sendte mitt brev 13. april 2012, har departementet avdekket en ny sak som jeg finner grunn til å informere Stortinget om.

Gjennom en direkte henvendelse fra en privatperson som har stilt spørsmål om hvorfor Justis- og beredskapsdepartementet fremstår som sponsor på en privat organisasjons hjemmeside, er det avdekket at departementet i en årrekke har kjøpt annonseplass hos diverse private organisasjoner for å markedsføre redningstjenesten. Beslutningen om valg av organisasjoner er tatt på administrativt nivå i departementet, og enkelte ganger i samråd med Hovedredningssentralen. Utgiftene har blitt belastet på kap. 455 Redningstjenesten, post 01 Driftsutgifter.

Etter en foreløpig vurdering av saken mener jeg at kjøp av denne typen annonseplass hos private organisasjoner har mer preg av å være støtte til organisasjonene fremfor markedsføring av redningstjenesten. Støtten skulle følgelig ha vært gitt på en tilskuddspost og håndtert i tråd med tilskuddsregelverket, herunder kunngjort. Det kan også stilles spørsmål om støtten til de mottakende organisasjonene kan forsvares ut i fra et redningsfaglig perspektiv. Vedlagt følger en oversikt over utbetalinger til kjøp av annonseplass i 2011.

I forbindelse med en gjennomgang av disse konkrete utbetalingene har det blitt avdekket forhold som krever videre oppfølging i departementet, herunder behov for justeringer av departementets egne kontrollrutiner for utbetalinger. Det vil jeg følge opp raskt. Alle kjøp av denne typen annonseplass er stoppet med umiddelbar virkning.

Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 25. oktober 2012

Anders Anundsen

leder og ordfører

Første kapittel