VEDLEGG 31
Vi viser til Kontroll- og konstitusjonskomiteens brev av 26. april 2012 vedrørende behov for en utdyping på enkelte punkter i Utenriksdepartementets redegjørelse om tilskuddsforvaltningen, gitt i brev av 13. april 2012.
Utenriksdepartementets Refleksprosjekt har som hovedmål å stimulere til debatt og gjennomtenkning av veivalg i utenrikspolitikken. Tilknyttet Refleksprosjektet er det blitt utlyst en tilskuddsordning fra 2008 (”Globale endringer, norske interesser og utenrikspolitikk i en ny tid”, fra 2011 kalt ”Utenrikspolitisk ordskifte”). Formålet med tilskuddsordningen er å styrke kunnskap, skape engasjement og fremme debatt i den norske befolkningen rundt utenriks- og utviklingspolitiske spørsmål og konsekvenser av globalisering. Tilskuddsordningen får midler både fra Programområde 02 – Utenriksforvaltning og Programområde 03 – Internasjonal bistand.
Komiteen ber om å få en oversikt over tilskudd gitt under ordningen ”Utenrikspolitisk ordskifte” over kap. 160 post 01.
I 2011 ble 10 tilskudd på til sammen 1 000 000 kroner gitt fra kap. 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling post 01 – Driftsutgifter, under ordningen ”Utenrikspolitisk ordskifte”. Oversikt over disse tilskuddene finnes nederst i vedlagte oversikt (Tilskudd gitt over Refleksprosjektets tilskuddsordning, vedl. 1).
Tilskuddene ble behandlet i henhold til relevant regelverk for tilskuddsforvaltning og var basert på utlysning av midler på ordningen Utenrikspolitisk ordskifte i 2011. Også i 2012 er det satt av 1 mill. kroner over denne posten til tilskuddsordningen. Tiltakene faller innenfor målsettingen for kap. 160 post 01 om å tilrettelegge for bred og økt debatt om utviklingsspørsmål og økt forståelse for Norges rolle i det internasjonale arbeid.
Komiteen ber også om å få tilsendt en fullstendig gjennomgang av alle tilskudd gitt via ”Refleks”-prosjektet siden oppstart.
Refleksprosjektet har gjennomført fem utlysninger av tilskuddsmidler siden oppstart: i 2008, 2009, 2010, 2011 og 2012. Utlysningene er blitt kunngjort bl.a. på departementets nettsider på regjeringen.no, via Refleksprosjektets e-postliste, og siden 2010 også på Utenriksdepartementets sider på Facebook.
En fullstendig oversikt over tilskudd gitt over Refleksprosjektets tilskuddsordning er vedlagt (vedl. 1). Vi legger også ved utlysningstekst og retningslinjer for utlysningen i 2011 (vedl. 2 og 3). 37 søknader er blitt innsendt til søknadsfrist i 2012 og er nå til behandling i departementet.
Vi har gjort en overordnet gjennomgang av tilskuddene som viser at disse er behandlet i henhold til relevant regelverk for tilskuddsforvaltning.
Komiteen ber om å få vite hvorfor det ikke er en enhetlig praksis med hensyn til publisering av alle bistandsprosjekter ambassadene støtter.
Departementet har ikke innført krav overfor alle ambassader om publisering av alle bistandsprosjekter ambassadene støtter. Det stilles heller ikke krav til dette i overordnede regelverk.
Departementet har likevel åpnet for at ambassader som ønsker det kan publisere informasjon på sine nettsider om tilskudd de har innvilget. I enkelte land er det imidlertid nødvendig å begrense publisering av slik informasjon av hensyn til mottakeres sikkerhet.
Som beskrevet i vårt brev av 13. april, er departementet opptatt av mer åpenhet og økt informasjon til allmennheten om bruken av våre tilskuddsmidler. Den nye nettbaserte informasjonsportalen som er under planlegging vil gi oversikt over tilskudd per land, uavhengig av om støtten er gitt av ambassaden, Norad eller departementet. Portalen skal publiseres på departementets nettsider, og informasjon vil foreligge på engelsk, slik at opplysningene også er tilgjengelige internasjonalt. Når portalen foreligger, vil departementet foreta en vurdering av på hvilken måte informasjonen skal tilgjengeliggjøres på den enkelte ambassades sider på norway.info. Forøvrig minner vi om at Norads åpne statistikkportal gir tilgang til data for norsk bistand fra 1960 fram til i dag (2011).
Komiteen ber om å få oversendt kopi av brev av 2. september 2005 fra Direktoratet for økonomistyring.
Brevet følger vedlagt (vedl. 4).
Departementet arbeider med en redegjørelse til DFØ vedrørende status for tilskuddsordningene som det er gitt unntak for. Etter departementets vurdering har de aktuelle ordningene ikke endret seg i en slik grad at grunnlaget for unntak gitt i 2005 ikke fortsatt vil kunne ha gyldighet. Departementets praksis med hensyn til kunngjøring har likevel, som beskrevet i brevet av 13. april, utviklet seg over de senere årene. Vi viser her til bruken av departementets sider på regjeringen.no til allmenn kunngjøring av og informasjon om tilskuddsordninger, som det også i tiden fremover planlegges å utvide.
Hvordan sikrer departementet at midlene som ikke kunngjøres blir fordelt og brukt på best mulig måte og i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger?
Økonomireglementet fastslår at kunngjøring skal foretas på en slik måte at man når hele målgruppen som tilskuddsbevilgningen tar sikte på. Kravet følger av forvaltningsprinsippene om likebehandling, åpenhet og effektiv forvaltning.
Flere av departementets ordninger er helt eller delvis unntatt fra krav til kunngjøring. Departementet etterstreber likevel å innfri de grunnleggende forvaltningsprinsippene nevnt over. Ansvaret for at midlene fordeles til de mottakerne som har best forutsetninger for å nå de fastsatte målene for tilskuddsordningene ivaretas også på andre måter enn gjennom kunngjøring. Det gjøres grundige vurderinger av valg av kanal og mottaker før beslutning om støtte fattes, jf. punkt 2 i Departementets brev av 13. april vedrørende interne rutiner og kontroll.
En stor andel av tilskuddsmidlene bevilget over programområde 03 – Internasjonal bistand, omfattes av ulike årsaker ikke av krav til kunngjøring. Det meste av bistanden har verdens fattigste befolkning som målgruppe. Det finnes et stort antall aktører som innehar den kompetanse, erfaring og kapasitet som kreves for å gjennomføre tiltak på bistandsfeltet. Potensielle tilskuddsmottakere av norske bistandsmidler finnes for eksempel i FN-systemet, blant offentlige institusjoner og ikke-statlige organisasjoner i utviklingslandene og i Norge, samt blant internasjonale og regionale organisasjoner forøvrig.
Norge er et godt kjent giverland internasjonalt, og vi mener at relevante miljøer både i Norge og internasjonalt har god kjennskap til hvilke mål og målgrupper departementets tilskuddsordninger har fastsatt.
Informasjon om tilskuddsordningene spres gjennom departementets og ambassadenes aktive arbeid og deltakelse i ulike nettverk, giversamarbeid, komiteer o.l., og gjennom kontakter innenfor sivilt samfunn, lokale myndigheter og internasjonale strukturer. Mottakerorienteringen i bistanden tilsier også at det i mange tilfeller vil være viktig at mottakerlandene er med på å bestemme prioriteringer og innretning på støtte.Departementets og Norads erfaringer og kompetanse, samt utveksling av informasjon med andre givere, kan bidra til å sikre at tilskudd gis via de riktige kanalene og til de samarbeidspartnere som er best egnet til å gjennomføre tiltak i tråd med ordningenes mål og Stortingets vedtak og forutsetninger.
I de tilfeller der UD ikke allment kunngjør tilskuddsordningene er det altså likevel en kunngjøring i form av direkte kontakt mellom relevante aktører. I ordningene som ikke er direkte rettet mot norske aktører, men hvor målgruppen er den fattigste befolkningen, vil aktører som har regional kompetanse (tilstedeværelse i landene), tematisk kompetanse (miljø, helse, nødhjelp, osv.) og administrativ kompetanse være potensielle tilskuddsmottakere. Disse vil best kunne identifiseres direkte; en allmenn kunngjøring i alle land vil etter departementets syn ikke føre til en mer effektiv bistand.
Vi mener at departementets nåværende praksis, med en kombinasjon av allmenn kunngjøring og informasjonsdeling på nett i tillegg til direkte kontakt med relevante aktører, er hensiktsmessig og forsvarlig ut fra de utfordringene som ligger i internasjonal bistand. Denne praksisen er også i stor grad sammenfallende med andre lands praksis. Økonomiregelverket legger forøvrig opp til at tilskuddsforvalter selv, innenfor rammen av Stortingets vedtak og forutsetninger, må vurdere på hvilken måte kunngjøring bør skje for å nå den aktuelle målgruppen. Kunngjøringens form vil følgelig kunne variere etter blant annet tilskuddsordningens og målgruppens egenart.
Vi ser imidlertid at mer åpenhet og økt informasjonstilgang er viktige forutsetninger for å sikre tillit til forvaltningen og til at Stortingets vedtak og forutsetninger følges. Departementets planlagte tiltak om større åpenhet og økt informasjon om tilskuddsmidlene både før og etter tildeling, er beskrevet over. I tillegg vil fremtidige evalueringer av utviklingshjelpen fortsatt være sentrale for videre utvikling og forbedring av innsats og strategier.