9.1 Kap. 601 Utredningsvirksomhet, forskning m.m.

9.1.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Arbeidsdepartementet delfinansierer en oljemesse hvor norske myndigheter tilknyttet oljevirksomheten samarbeider om en felles stand. Midlene stilles til disposisjon for annen statlig virksomhet og foreslås derfor overført fra kap. 601 Utredningsvirksomhet, forskning m.m., post 70 Tilskudd til post 21 Spesielle driftsutgifter.

Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen på kap. 601 post 21 økes med 0,5 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 601 post 70.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

9.1.2 Post 22 Tiltak mot ufrivillig deltid

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til arbeidslivsmeldingen (Meld. St. 29 (2010–2011)) sin side 21, der Arbeidsdepartementet understreker at, sitat:

«Det er stor gjennomstrøyming i gruppa av undersysselsette, og det er forholdsvis få som blir verande undersysselsette over lengre tid. Den forventa tidslengda som undersysselsett er om lag to kvartal.»

Disse medlemmer mener at undersysselsetting og ufrivillig deltid først og fremst er et problem for de som opplever deltiden som et vedvarende problem. For det store flertallet er situasjonen forbigående og svært kortvarig. Disse medlemmer viser videre til at det allerede foreligger informasjon om hvordan man kan redusere bruken av ufrivillig deltid. Blant annet har alternative turnusordninger vist seg å være et effektivt virkemiddel. Disse medlemmer ønsker derfor å avvikle regjeringens tiltak.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 8,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

9.1.3 Post 50 Norges forskningsråd

Sammendrag

Det er foreslått opprettet et nytt forskningsprogram for praksisrettet forskning i regi av Norges forskningsråd for utvikling av helse- og velferdstjenestene og de helse- og sosialfaglige utdanningene, jf. Meld. St. 13 (2011–2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis. Programmet skal bidra til samarbeid mellom forskning, utdanning, praksis og brukere, samt til å styrke praksisbasert forskning og kunnskapsbasert praksis.

Arbeidsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet skal bidra til finansieringen av programmet med til sammen 11 mill. kroner, hvorav 5 mill. kroner foreslås bevilget over kap. 780 Forskning, post 50 Norges forskningsråd mv. på Helse- og omsorgsdepartementets budsjettområde.

Bevilgningen på kap. 601 post 50 foreslås økt med 6 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon på kap. 621 post 63.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

9.1.4 Post 70 Tilskudd

Sammendrag

Bevilgningen på kap. 601 post 70 foreslås redusert med 0,5 mill. kroner, mot en tilsvarende økning på kap. 601 post 21, jf. omtale under post 21 ovenfor.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

9.2 Kap. 604 Utviklingstiltak i arbeids- og velferds-forvaltningen

9.2.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan over-føres, kan nyttes under post 45

Sammendrag

Gjenstående usikkerhetsavsetning for IKT-pensjonsprogrammet i 2011 var 25,5 mill. kroner. Midlene er overført til 2012. Arbeidet med IKT-pensjonsprogrammet ble avsluttet i 2011. Det vil ikke være behov for å disponere disse midlene til formålet.

Bevilgningen på kap. 604 post 21 foreslås redusert med 25,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

9.2.2 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikeh-old, kan overføres, kan nyttes under post 21

Sammendrag

IKT-moderniseringsprogrammet i Arbeids- og velferdsetaten

For 2012 er det bevilget 200 mill. kroner til Prosjekt 1 i IKT-moderniseringsprogrammet i Arbeids- og velferdsetaten. Bevilgningen ble gitt under forutsetning av at den eksterne kvalitetssikringen ga grunnlag for at det kunne fremmes forslag for Stortinget om godkjenning av kostnadsrammen og oppstart av Prosjekt 1.

Det er utarbeidet et sentralt styringsdokument for Programmet og for Prosjekt 1 med vedlegg og tilleggsdokumenter som er fremlagt for ekstern kvalitetssikring (KS2) i henhold til Finansdepartementets retningslinjer. Dokumentet beskriver et Program og et Prosjekt 1 basert på rammene og føringene gitt i KS1- rapporten. Prosjekt 1 planlegges med en varighet fra august 2012 til april 2015, dvs. ca. 2,5 år oppdelt i fire leveranser. Første leveranse planlegges i oktober 2013. Prosjekt 1 skal levere systemløsninger blant annet for uføreordningen.

Ekstern kvalitetssikrer anbefaler at programmet og Prosjekt 1 gjennomføres i henhold til planene i styringsdokumentet. Det er ifølge kvalitetssikrer sannsynliggjort at programmets målsettinger kan oppnås innenfor den varighet og økonomiske ramme som er anbefalt i KS1. Ekstern kvalitetssikrer påpeker at Prosjekt 1 er stort og utfordrende og anbefaler derfor flere risikoreduserende tiltak som Arbeidsdepartementet vil følge opp i det videre arbeidet. Det vil bli lagt stor vekt på å utvikle gode prosedyrer for testing og pilotdrift i de ulike fasene av prosjektet. I tråd med anbefalingene i KS2 legges det opp til separate beslutningspunkter ved hver delleveranse, der Arbeidsdepartementet etter en teknisk, funksjonell og usikkerhetsmessig gjennomgang vurderer om framdriften er i tråd med forutsetningene og om prosjektet skal videreføres som planlagt.

Basert på estimater og usikkerhetsanalyser foretatt som del av KS2-vurderingen, er prosjektkostnadene for Prosjekt 1 totalt for hele prosjektperioden fra 2012 til 2015 beregnet til 1 750 mill. kroner som øvre ramme (kostnadsramme, P85), eller 1 510 mill. kroner i forventet kostnad (P50). I henhold til den tentative periodiseringen vil hovedtyngden av utgiftene i Prosjekt 1 påløpe i 2013 og 2014. I 2012 forventes utgifter i størrelsesorden 183,5 mill. kroner (P50).

Arbeidsdepartementet mener at forprosjektet og konklusjonene fra KS2-rapporten gir grunnlag for å starte opp Prosjekt 1 i henhold til de planer som nå foreligger.

Arbeidsdepartementet ber på dette grunnlag om Stortingets samtykke til å starte opp Prosjekt 1 i IKT-moderniseringsprogrammet i Arbeids- og velferdsetaten med en kostnadsramme på 1 750 mill. kroner inkludert usikkerhetsavsetning på 240 mill. kroner. Det vises til forslag til romertallsvedtak.

Basert på kostnadsberegningene fra KS2-rapporten er det ikke behov for endring av bevilgningen for 2012 på 200 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak VII.5 under kapittel 22 Komiteens tilråding.

9.3 Kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten

9.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Forvaltningsansvaret for helserefusjoner

Forvaltningsansvaret for helserefusjoner ble overført fra Arbeids- og velferdsetaten til Helsedirektoratet fra 1. januar 2009. Overføringen av oppgaver har skjedd gradvis. Helsedirektoratet har også i 2012 overtatt nye oppgaver fra Arbeids- og velferdsetaten. På denne bakgrunn foreslås bevilgningen redusert med 4,3 mill. kroner, mot en tilsvarende økning på kap. 720 post 1.

Elektronisk dialog med arbeidsgiver (EDAG)

Regjeringen foreslår en ny, felles ordning for arbeidsgiveres innrapportering til Skatteetaten, Arbeids- og velferdsetaten og Statistisk sentralbyrå (SSB) av opplysninger om arbeidstakeres ansettelses- og inntektsforhold m.m., Elektronisk dialog med arbeidsgiver (EDAG). Det vises til omtale under kap. 1618 Skatteetaten, post 22 Større IT-prosjekter. Formålet med den nye ordningen er i første rekke å forenkle arbeidsgivers innrapportering ved at arbeidsgiver ikke skal måtte levere de samme opplysninger flere ganger. På denne bakgrunn foreslås driftsbevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten økt med 3 mill. kroner i 2012.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 605 post 1 redusert med 1,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil øke tallet på arbeidsmarkedstiltak med 1 000 plasser med virkning fra 1. juli 2012, jf. merknad under kap. 643 post 76. Dette medfører et økt bevilgningsbehov til administrative ressurser i Nav med 13 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

9.4 Kap. 612 Tilskudd til Statens pensjonskasse

9.4.1 Post 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, og post 70 For andre medlemmer av Staten-s pensjonskasse, overslags-bevilgning

Sammendrag

Bevilgningene på postene foreslås redusert med til sammen 651 mill. kroner. Bevilgningen på kap. 612 post 1 foreslås redusert med 644 mill. kroner, og bevilgningen på kap. 612 post 70 foreslås redusert med 7 mill. kroner.

Reduksjonen skyldes følgende anslagsendringer:

• Anslåtte inntekter fra medlemsinnskudd og arbeidsgiverpremie oppjusteres med 457 mill. kroner. Av dette skyldes om lag 300 mill. kroner økte premieinntekter fra arbeidsgiverne og 157 mill. kroner økt medlemsinnskudd. Økningen i budsjetterte premieinntekter skyldes at det faktiske premiegrunnlaget har økt som følge av lønnsvekst og flere årsverk.

• Anslåtte utbetalinger til alders-, uføre- og etterlattepensjon nedjusteres med 194 mill. kroner. Reduksjonen skyldes nedjustering av veksten i pensjoner fra 3,1 pst. til 2,2 pst. og lavere utbetalinger i 2011 enn tidligere lagt til grunn.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

9.5 Kap. 613 Arbeidsgiveravgift til folketrygden

9.5.1 Post 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, og post 70 For andre medlemmer av Staten-s pensjonskasse, overslags-bevilgning

Sammendrag

Bevilgningen på postene 1 og 70 omfatter en teknisk beregnet arbeidsgiveravgift av antatt pensjonspremie for ikke-premiebetalende virksomheter. Det er foretatt en oppdatert beregning av bevilgningsbehovet på grunnlag av nye estimerte premier for ikke-premiebetalende virksomheter pr. 31. desember 2011.

Bevilgningen på kap. 613 post 1 foreslås økt med 97 mill. kroner, og bevilgningen på kap. 613 post 70 foreslås økt med 1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

9.6 Kap. 614 Boliglånsordningen i Statens pensjon-skasse

9.6.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Den avtalefestede boliglånsordningen for statsansatte og andre medlemmer av Statens pensjonskasse administreres av Statens pensjonskasse. Anslagene for boliglånsordningen er usikre og påvirkes av flere faktorer, som blant annet utlånsrammen pr. låntaker, rentenivået og utviklingen i boligmarkedet.

Bevilgningen på post 1 omfatter utgifter knyttet til administrasjon av boliglånsordningen. Anslaget for posten er basert på samme volumforutsetninger som for post 90 Utlån.

Bevilgningen på kap. 614 post 1 foreslås økt med 2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

9.6.2 Post 90 Utlån, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås økt med 1 400 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2012. Oppjusteringen skyldes at anslaget for utbetalte lån pr. uke er økt fra 220 i saldert budsjett til 240 nå. Økningen må ses i sammenheng med at boliglånsrenten i Statens pensjonskasse for tiden er gunstig sammenlignet med gjennomsnittlig markedsrente. Statens pensjonskasse hadde ved inngangen til 2012 en restanse på om lag 3 500 ubehandlede søknader. Tilgangen av søknader er nå så stor at saksbehandlingstiden øker, og antall saker som behandles er begrenset oppad av tilgjengelig saksbehandlingskapasitet. Anslaget er basert på forventet saksbehandlingskapasitet i 2012.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

9.7 Kap. 3614 Boliglånsordningen i Statens pensjon-skasse

9.7.1 Post 1 Gebyrinntekter, lån

Sammendrag

Bevilgningen på posten gjelder innbetaling av gebyrer fra låntakerne i boliglånsordningen i Statens pensjonskasse. Anslaget er basert på samme volumforutsetninger som for kap. 614 post 90 og kap. 3614 post 90.

Bevilgningen på kap. 3614 post 1 foreslås økt med 2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

9.7.2 Post 90 Tilbakebetaling av lån

Sammendrag

Bevilgningen på posten omfatter innfrielser og avdrag samt tilbakeføring av opptjente renter ved inngangen til året. Bevilgningen foreslås økt som følge av oppjustert anslag for innfrielser på 100 mill. kroner, avdrag på ordinære løpende lån på 200 mill. kroner og ekstraordinære avdrag på 100 mill. kroner.

Bevilgningen på kap. 3614 post 90 foreslås økt med 400 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

9.8 Kap. 5607 Renter av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

9.8.1 Post 80 Renter

Sammendrag

Bevilgningen på posten gjelder innbetaling av renter fra lånekundene i boliglånsordningen i Statens pensjonskasse. Det legges nå til grunn en effektiv rentesats på 2,5 pst. mot tidligere 3,5 pst. Bevilgningen på posten foreslås redusert med 441 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

9.9 Kap. 615 Yrkesskadeforsikring

9.9.1 Post 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen på posten gjelder utgifter til yrkesskadeutbetalinger og Statens pensjonskasses kostnader ved å administrere yrkesskadeordningen. Bevilgningen foreslås økt med 6 mill. kroner. Økningen skyldes at utbetalte erstatninger i 2011 ble høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett 2012. Videre er beregnet avgift til Arbeids- og velferdsetaten i 2012 høyere enn tidligere lagt til grunn. Avgiften beregnes og betales på etterskudd basert på faktiske erstatningsutbetalinger.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

9.10 Kap. 3615 Yrkesskadeforsikring

9.10.1 Post 1 Premieinntekter

Sammendrag

Bevilgningen på posten gjelder innbetaling av premie på yrkesskadeforsikring. Det er foretatt en oppdatert beregning basert på premiegrunnlaget for 2011 justert for beregnet effekt av nye premiesatser for 2012. Det er videre tatt hensyn til forventet etterfakturering av premie for tidligere år.

Bevilgningen på kap. 3615 post 1 foreslås økt med 4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

9.11 Kap. 616 Gruppelivsforsikring

9.11.1 Post 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen på posten skal dekke utgifter til gruppelivsutbetalinger og Statens pensjonskasses kostnader ved å administrere gruppelivsordningen.

Bevilgningen på kap. 616 post 1 foreslås økt med 17 mill. kroner. Anslaget er satt lik utbetalte erstatninger i 2011.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

9.12 Kap. 621 Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering

9.12.1 Post 63 Sosiale tjenester og tiltak for vanskelig-stilte, kan overføres

Sammendrag

HUSK (Høgskole- og universitetssosialkontor) har vært et femårig nasjonalt forsøk med nye samarbeidsformer mellom forskning, utdanning, praksis og brukere i sosialtjenesten. Forsøket ble finansiert med midler fra Arbeidsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. HUSK ble som planlagt avsluttet i 2011, men arbeidet med å styrke samarbeid og kobling mellom forskning, utdanning, praksis og brukere, samt å styrke praksisbasert forskning og kunnskapsbasert praksis, videreføres, jf. Prop. 1 S (2011–2012) for Arbeidsdepartementet.

I Meld. St. 13 (2011–2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis foreslår regjeringen å etablere et forskningsprogram i regi av Norges forskningsråd for å utvikle helse- og velferdstjenestene og de helse- og sosialfaglige utdanningene. Forskningsprogrammet skal, som det tidligere HUSK-forsøket, bidra til samarbeid og kobling mellom forskning, utdanning, praksis og brukere, herunder praksisbasert forskning og kunnskapsbasert praksis, jf. omtale under kap. 601 post 50.

Bevilgningen på kap. 621 post 63 foreslås redusert med 6 mill. kroner, mot en tilsvarende økning på kap. 601 post 50.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at stadig flere unge dropper ut av skole og arbeidsliv og blir henvist til en passiv tilværelse med trygd som livsgrunnlag. Disse medlemmer mener det er påkrevet å sette i gang tiltak rettet spesielt mot barn og unge. Tiltak som «Snu i døra» og «Inn på tunet» har virket positivt. «Snu i døra» har ført ungdom over på aktive arbeidstreningstiltak og «Inn på tunet» har vært knyttet til ungdom med psykiske lidelser eller rusproblemer. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen til disse tiltakene med 10 mill. kroner hver.

Disse medlemmer foreslår en økning på 10 mill. kroner til andre tiltak rettet mot marginalisert ungdom og viser til at man i England for eksempel har prøvd ut prosjekter i samspill mellom idrett og ungdom som har falt ut av skolesituasjonen. Et prosjekt i Blackpool førte til at 70 pst. av ungdommene som deltok kom tilbake i utdanning eller arbeid. Disse medlemmer ønsker også at det skal tas initiativ til nye forsøk med sosialt entreprenørskap.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 30 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 24 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

9.12.2 Post 64 (Ny) Fattigdomstiltak

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at kommunene er viktige aktører i fattigdomsarbeidet og at den beste utformingen av politikken for å forebygge og bekjempe fattigdom således gjøres i kommunene, i samsvar med de lokale ressurser som finnes i næringsliv, frivillighet, og så videre. I Høyres fattigdomsopplegg legges det sterk vekt på å gi barn og unge fra vanskeligstilte familier best mulig anledning til å delta i hverdagsaktiviteter. Disse medlemmer mener det er viktig å styrke tiltak som rettes mot unge fattige, for å forhindre at fattigdom går i arv og for å sørge for at barn og unge fra vanskelige kår rekrutteres til miljøer preget av rusavhengighet og kriminalitet.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 15 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

9.12.3 Post 70 Frivillig arbeid

Komiteens medlem fra Venstre konstaterer at foreldre med lav inntekt går langt i å skjerme barna for virkningen av dårlig økonomi. Dette bekreftes blant annet i NOVA rapport nr. 11/04. Det er imidlertid et problem at barn i lavinntektsfamilier deltar i mindre grad i organiserte fritidsaktiviteter enn barn i familier flest. Utstyr som ski, fotball, snowboard, skøyter etc. koster. Dette stigmatiserer disse barna og kan føre til mindre deltagelse i samfunnet også på andre områder. Mange frivillige organisasjoner arrangerer ferie- og fritidstilbud og sørger for utstyr. En rekke aktiviteter i skolen er imidlertid ikke gratis, noe som ofte forhinder disse barna i å delta. På dette grunnlag, og for å gi alle barn mulighet til å delta, vil dette medlem foreslå å bevilge 20 mill. kroner til tilskudd til frivillige organisasjoner som sørger for ferie- og fritidsaktiviteter.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

9.13 Kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak

9.13.1 Post 21 Forsøk, utviklingstiltak mv., kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at stadig flere personer med funksjonsnedsettelser blir stående utenfor arbeidslivet. I sitt forslag til budsjett har regjeringen ikke sørget for at flere nye brukere får anledning til å benytte arbeids- og utdanningsreiser eller funksjonsassistanse, noe som er helt avgjørende for mange med funksjonsnedsettelse for å kunne komme inn på arbeidsmarkedet og fungere i en arbeidssituasjon.

På denne bakgrunn ønsker disse medlemmer å styrke post 21 med 3 mill. kroner til arbeids- og utdanningsreiser og 2 mill. kroner til funksjonsassistenter.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 5 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre viser til at arbeids- og utdanningsreiser er en forsøksordning rettet inn mot funksjonshemmede som trenger transport til og fra arbeid eller utdanning, men som ikke kan nyttiggjøre seg ordinært transporttilbud. Dette medlem mener ordningen er helt avgjørende for at de som mottar et tilbud gjennom den kan delta i arbeidslivet eller gjennomgå et utdanningsløp. Dette medlem viser til at hensikten med en forsøksordning er at det på et gitt tidspunkt skal evalueres om et virkemiddel kan gjøres permanent. Ordningen med arbeids- og utdanningsreiser har eksistert i en årrekke, og erfaringene er at dette styrker arbeidslinjen for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Dette medlem mener det derfor er på tide å gjøre ordningen permanent, og styrker derfor ordningen med 10 mill. kroner.

Dette medlem viser til at ordningen med funksjonsassistent skal sikre funksjonshemmede praktisk bistand i arbeidssituasjonen for å kunne stå i jobb. Dette medlem viser videre til at evalueringen foretatt av Econ Pöyry på vegne av departementet indikerer at ordningen bidrar til at personer med store funksjonsnedsettelser kommer i og blir værende i jobb, og ser positivt på at departementet nå indikerer at dette vil bli en permanent ordning. Dette medlem ønsker å gi flere tilgang til funksjonsassistent i 2012, og foreslår å øke bevilgningen med 10 mill. kroner.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

9.13.2 Post 76 Tiltak for arbeidssøkere, kan overfør-es

Sammendrag

Bevilgningen på posten er på 7 274,5 mill. kroner og gir rom for å gjennomføre et gjennomsnittlig nivå på om lag 71 200 tiltaksplasser i 2012.

Utsiktene for arbeidsmarkedet i 2012 er om lag som lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2012. Arbeidsledigheten, målt ved Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU), anslås å holde seg stabil på 3,3 pst. av arbeidsstyrken i 2012. Dette er uendret fra anslaget i fjor høst. Regjeringen foreslår derfor å opprettholde det vedtatte tiltaksnivået for ledige i 2012. Anslått antall personer med nedsatt arbeidsevne med behov for arbeidsrettet bistand er nå noe lavere enn nivået som ble lagt til grunn i fjor høst. Usikkerheten i dette anslaget er fortsatt stor, og i lys av dette foreslår regjeringen at tiltaksnivået for 2012 også for denne gruppen gjennomføres som tidligere vedtatt. Dette innebærer at tiltaksnivået på totalt om lag 71 200 plasser fra saldert budsjett 2012 opprettholdes.

Det er behov for å øke tilsagnsfullmakten for regnskapsmessig etterslep for aktivitet i 2012 som kommer til utbetaling i 2013 med 157,1 mill. kroner til 933,9 mill. kroner. Dette medfører et tilsvarende redusert bevilgningsbehov i 2012 på 157,1 mill. kroner. Tiltaksnivået for 2012 endres ikke med dette; det er kun utbetalingen til tiltak som forskyves. Forskyvningen av utgiftene skyldes endret betalingspraksis for tiltakene arbeidspraksis, avklaring og varig tilrettelagt arbeid i skjermet sektor som får virkning fra 1. juli 2012.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen redusert med 157,1 mill. kroner til 7 117,5 mill. kroner. Det vises også til forslag til romertallsvedtak om tilsagnsfullmakt på posten.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og V.4 under kapittel 22 Komiteens tilråding.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til merknad i statsbudsjettet 2012 vedrørende forslag om endret betalingspraksis for arbeidsmarkedstiltakene arbeidspraksis, avklaring og varig tilrettelagt arbeid (VTA) i skjermet sektor, som ble foreslått endret fra 1. juli 2012. Flertallet er glad for den dialog som har vært mellom Arbeids- og velferdsdirektoratet og bransjen for å gjøre overgangen best mulig. Flertallet er opptatt av at den videre prosessen med overgangen skal gå best mulig, og ber regjeringen følge denne saken tett fremover.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet finner ikke regjeringens forslag tilfredsstillende. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet foreslo å økte antall tiltaksplasser med totalt 8 000 plasser i statsbudsjettet for 2012, uten å oppnå flertall. Disse medlemmer mener det fortsatt er behov for endringer, men tar ikke slike omkamper i behandlingen av revidert nasjonalbudsjett.

Disse medlemmer viser til at antallet personer med funksjonsnedsettelse som får anledning til å benytte sin arbeidsevne stadig har sunket. Disse medlemmer ønsker å øke antallet plasser i VTA-bedrifter med 100 slik at flere som har arbeidsevne og som ønsker å komme i arbeid kan få mulighet til å unngå uføretrygding.

Disse medlemmer ønsker å få opprettet et prosjekt der ungdom som står i fare for, eller som nettopp har droppet ut av skolen, får anledning til å ta fagutdanning gjennom arbeidsmarkedsbedriftenes opplæringstilbud. Disse medlemmer mener at dette bør skje gjennom et samspill mellom de videregående skolene og arbeidsmarkedsbedriftene. Fagmiljøene har, i lang tid, etterlyst slike tiltak, og disse medlemmer foreslår å opprette 50 plasser i slike tiltak.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 15 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 142 mill. i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

Disse medlemmer viser til at i dag har arbeidstakere i varig tilrettelagt arbeid (VTA) ingen rettigheter til hjelpemidler i arbeidslivet. Hovedårsaken er at de har uføretrygd som hovedinntekt.

Disse medlemmer mener et viktig grep for å inkludere flere fysisk funksjonshemmede i arbeidslivet ville være å yte stønad etter folketrygdloven § 10-7 til arbeidstakere i VTA.

Dette kan gjøres ved å endre inngangsvilkårene i folketrygdloven § 10-5, for eksempel ved at det i paragrafens fjerde ledd legges til at det kan ytes stønad til en person som mottar uførepensjon og arbeider i varig tilrettelagt arbeid.

Disse medlemmer mener de positive ringvirkningene en slik endring i § 10-5 vil utløse, er mange, og ønsker blant annet å peke på følgende:

• Nasjonal spredningseffekt til sammenlignbare virksomheter.

• De sterkt fysisk funksjonshemmede vil kunne stille på lik linje med andre uføretrygdede arbeidstakere i tiltaket VTA.

• Ekstrautgiftene arbeidsgiver (i dag: i regi av Marensroprosjektet) har i forhold til ombygging av maskiner og tiltrettelegging av fysisk miljø på arbeidsplassen, vil kunne dekkes av stønadene som følger arbeidstakeren (§ 10-7).

• Ekstrautgiftene arbeidsgiver (i regi av Marensroprosjektet) og arbeidstaker i dag bærer i forhold til transport, funksjonsassistenter osv vil også dekkes av stønadene som følger arbeidstakeren (§ 10-7)

• Prosjektet vil lettere kunne etablere en modell for drift innenfor rammene til eksisterende tiltak (VTA) i skjermet virksomhet.

• Nav Hjelpemiddelsentralen vil få en ny arena for utvikling av bl.a. hjelpemidler for funksjonshemmede i arbeidslivet.

• Flere fysisk funksjonshemmede vil få arbeidserfaring og tilpasset opplæring som vil øke deres muligheter for ordinært arbeid.

Disse medlemmer vil på den bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem for Stortinget de nødvendige lovendringsforslag slik at arbeidstakere i varig tilrettelagt arbeid (VTA) sikres rettigheter til hjelpemidler i arbeidslivet.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at opplæring i det ordinære arbeidsmarkedet (arbeid med bistand) jevnt over har bedre resultater å vise til når det gjelder å få yrkeshemmede personer permanent ut i arbeidslivet. Disse medlemmer ønsker derfor å styrke dette tiltaket med 25 mill. kroner.

Disse medlemmer viser videre til at ordningen med tidsubestemt lønnstilskudd kan være en vei inn i arbeidslivet for grupper som ellers ville hatt problemer med å komme inn i eller forbli i arbeidsmarkedet, og ønsker derfor å styrke denne ordningen med 25 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til den generelle uroen i verdensøkonomien og understreker viktigheten av at bedrifter og ansatte gis mulighet til å tilpasse seg raske endringer i markedet. Disse medlemmer viser videre til at bedriftsintern opplæring, som gir virksomheter mulighet til å motta tilskudd til opplæring av egne ansatte, ofte kan være et svært hensiktsmessig tiltak for å styrke kompetansen til ansatte i bedrifter som har omstillings- eller strukturproblemer. Slike tiltak kan også bidra til å motvirke utstøting fra arbeidslivet. Disse medlemmer ønsker derfor å styrke bevilgningen til slike tiltak med 50 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 100 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 57,075 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil påpeke at regjeringen i statsbudsjettet for 2012 anslår at det pr. 31. desember 2012 vil være 311 500 uføre i Norge. Revidert nasjonalbudsjett viser at dette antallet allerede var nådd ved utgangen av mars 2012. Anslagene viser at det blir 700 nye uføre hver måned fremover, noe som visert at regjeringens satsing på mennesker med nedsatt arbeidsevne er for svak. Tall fra Nav viser at fra januar 2006 til april 2012 har antall personer med nedsatt arbeidsevne økt fra 153 100 til 212 523 personer. Og mens det i januar 2006 var 61 700 mennesker på tiltak, legger regjeringen opp til 54 200 tiltaksplasser for denne gruppen i 2012, viser tall fra revidert nasjonalbudsjett. Andelen av disse som får et tiltak er altså falt fra 40 pst. i 2006 til 25 pst. i dag. Dette viser det store behovet for flere tiltaksplasser enn det regjeringen har bevilget. Det foreligger store forskjeller fra fylke til fylke i hvor stor grad de lykkes med å hjelpe mennesker ut i ordinært arbeid. Tall fra attføringsbedriftene viser at i Telemark kom 67 pst. av deltakerne på «Arbeid med bistand» tilbake i arbeid i 2010, mens i Sogn og Fjordane var andelen på 15 pst. Regjeringen bør derfor stille krav til fylkene for å være sikre på at ressursene blir brukt på en best mulig måte. Dette medlem ønsker en større satsing på arbeidsmarkedstiltak for å hindre at mennesker som ønsker og kan arbeide får mulighet til å være en del av arbeidslivet. Dette medlem viser til NOU 2012: 6 Arbeidsrettede tiltak, der det blant annet heter følgende:

«Forskning viser at langvarig fravær øker sannsynligheten for frafall fra arbeidslivet. Med lang ventetid kan både kvalifikasjoner, arbeidsevne og arbeidsmotivasjon svekkes. At innsatsen settes inn tilstrekkelig tidlig kan derfor være vesentlig for å lykkes. Økt bevissthet rundt dette har blant annet ført til tidligere og tettere oppfølging av sykmeldte.»

Dette medlem viser til at flere tiltak er viktig for å sikre at alle de som trenger hjelp, får mulighet til å komme ut i arbeidslivet. Dette medlem ønsker derfor å utvide arbeidsmarkedstiltakene med 1 000 tiltaksplasser. Regjeringen har flere ganger påpekt at sysselsettingen aldri har vært høyere, noe som tall fra SSB viser utelukkende skyldes befolkningsveksten. Andelen sysselsatte i alderen 16–74 år har vært stabil siden 2005, på 69,1 pst., til tross for at veksten i norsk økonomi i samme periode har vært sterk. Dette medlem viser til Innst. 333 S (2011–2012), hvor en samlet arbeids- og sosialkomite påpekte viktigheten av at det offentlige er en aktiv pådriver for å rekruttere personer med nedsatt funksjonsevne til arbeidslivet at de ser med uro på at sysselsettingsgraden blant mennesker med nedsatt funksjonsevne har sunket de siste årene. Tall fra SSB viser at den har sunket fra 43,1 pst. til 42,3 pst. fra 2006 til 2011, noe som er en negativ utvikling som må snus. Sysselsettingsandelen av unge mennesker mellom 16–24 år har også sunket siden 2008. Det er bekymringsverdig at en betydelig andel i yrkesaktiv alder støtes ut av arbeidslivet og over på sykepenger, arbeidsavklaringspenger og, i verste fall, permanent uføretrygd. Avgangen til uføretygd gjorde et kraftig hopp mellom 1. kvartal 2011 og første kvartal 2012. Antallet som gikk over i permanent uføretrygd var i denne perioden på over 10 000, og har aldri vært høyere. Tilstrømningen til denne ordningen var spesielt sterk blant unge, og antallet uføretrygdede under 30 år økte med hele 10 pst. på ett år. Dette medlem foreslår derfor at det etableres 1 000 flere tiltaksplasser, noe som medfører en økt bevilgning på 44 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre foreslo en rekke tiltak i vårt alternative statsbudsjett for 2012 som ville medføre flere arbeidsplasser og dermed føre til at flere vil gå fra dagpenger til lønnet arbeid. Mange av disse tiltakene gjentas i Venstres alternative forslag i revidert nasjonalbudsjett for 2012. Basert på Venstres samlede opplegg har dette medlem anslått, svært moderat, at det vil være 2 000 færre som har behov for dagpenger og dermed også færre arbeidsmarkedstiltak i andre halvår 2012. Dette medlem foreslår derfor en samlet reduksjon i ordinære arbeidsmarkedstiltak på 2000, tilsvarende en innsparing på 89 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag. Antallet ordinære arbeidsmarkedstiltak vil allikevel være svært høyt. Dette medlem mener imidlertid at det er et særlig behov for å øke innsatsen overfor personer med nedsatt arbeidsevne, og da særlig de som har behov for mer langvarige og sammensatte tiltak. Dette medlem mener at det nå må gjøres en ekstra innsats for å forhindre at ikke disse støtes varig ut av arbeidslivet, og mener at viktige samarbeidspartnere som Attføringsbedriftene og Vekstbedriftene med fordel kan benyttes enda mer i dette arbeidet. Dette medlem vil derfor omprioritere 2 000 tiltaksplasser fra «ordinære plasser» til plasser for personer med nedsatt arbeidsevne. En slik omprioritering vil medføre en merkostnad på ca. 13 mill. kroner under kap. 605 post 1, men en reduksjon av 2 000 ordinære plasser vil medføre en tilsvarende innsparing.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

9.13.3 Post 77 (Ny) Skole på byggeplassen

Komiteens medlem fra Venstre viser til positive erfaringer med prosjektet «Skole på byggeplass», som beklageligvis er lagt ned. For å senke terskelen for å komme i gang med yrkesopplæring vil dette medlem legge til rette for nye slike tilbud i flere bransjer. Yrkesopplæring på arbeidsplassen, et samarbeid mellom Nav og arbeidslivet, vil kunne gi mennesker som har falt utenfor arbeidslivet og som trenger opplæring, en tilpasset arena for å kunne styrke sin kompetanse. Dette vil være et viktig tilbud for å sikre at flere kan komme tilbake til jobb og en mulighet for bransjer med rekrutteringsproblemer til selv å bidra til å utdanne egne fagarbeidere. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 10 mill. kroner til å videreføre dette prosjektet.

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

9.14 Kap. 635 Ventelønn

9.14.1 Post 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgn-ing

Sammendrag

Det ventes noe økt tilgang til ventelønnsordningen i 2012 sammenlignet med de senere årene, som følge av planlagt nedbemanning ved to omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere. Samtidig fortsetter utviklingen med høy avgang fra ordningen, hovedsakelig grunnet høy alder blant mottakerne. Samlet sett legges det til grunn et marginalt høyere antall mottakere enn i saldert budsjett 2012.

På bakgrunn av regnskapstall for 2011 legges det nå til grunn en noe høyere gjennomsnittlig ytelse pr. mottaker enn i saldert budsjett 2012. På bakgrunn av dette anslås utbetalingene av ventelønn til om lag 140 mill. kroner i 2012. Dette innebærer en økning på 7 mill. kroner på kap. 635 post 1.

Bevilgningen på kap. 635 post 1 foreslås økt med 7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

9.15 Kap. 3635 Ventelønn mv.

9.15.1 Post 1 Refusjon statlig virksomhet mv.

Refusjonsandelen for ventelønnsutbetalinger avhenger av antallet nye mottakere med fullt refusjonskrav, og av sammensetningen av avgangen fra ordningen fremover. På bakgrunn av forventninger om en svak økning i refusjonsgraden fremover, legges det til grunn en gjennomsnittlig refusjonsgrad på 34 pst. for 2012, mot 26 pst. i saldert budsjett. Dette vil medføre en økning i refusjonsinntektene i 2012 fra 40 mill. kroner til 48 mill. kroner.

Bevilgningen på kap. 3635 post 1 foreslås økt med 8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

9.15.1 Post 85 Innfordring av feilutbetaling av ventelønn

Sammendrag

Bevilgningen er på 1,5 mill. kroner i 2012. På bakgrunn av den forventede økningen i utbetalinger til ventelønn foreslås bevilgningen på kap. 3635 post 85 økt med 0,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

9.16 Kap. 640 Arbeidstilsynet

9.16.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen til Arbeidstilsynet til forsterket innsats overfor utsatte deler av arbeidslivet.

Arbeidstilsynet har blant annet trappet opp tilsynet med arbeidsforholdene i virksomheter som driver med utleie og innleie av arbeidskraft. Tilsynene har så langt hatt en bred tilnærming og det er gitt en rekke pålegg på ulike områder, herunder problemer knyttet til sosial dumping.

Arbeidstilsynet skal gi veiledning og informasjon om den foreslåtte tiltakspakken for likebehandling av innleid arbeidskraft (som omhandler blant annet solidaransvar, innsynsrett og opplysningsplikter) som skal bidra til reell likebehandling. Arbeidstilsynet skal dessuten føre tilsyn med den foreslåtte bestemmelsen om drøftingsplikt om bruk av innleie i virksomheten.

Bevilgningen på kap. 640 post 1 foreslås økt med 5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre flere ganger siden 2006 har foreslått å styrke Arbeidstilsynet, blant annet for å bedre tilsynets evne til å bekjempe sosial dumping. Disse medlemmer mener den viktigste faktoren i arbeidet mot sosial dumping er tilsynsvirksomheten. Det er gjennom en styrking av Arbeidstilsynet at en vil ha mulighet til å avsløre de useriøse aktørene i arbeidslivet og bidra til at alle arbeidstakere får de arbeidsforhold de skal ha. Disse medlemmer foreslår derfor å styrke Arbeidstilsynet med 5 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at Norge siden 2004 har hatt en betydelig arbeidsinnvandring, både i form av arbeidstakere som ansettes hos norske arbeidsgivere, og utenlandske arbeidstakere med utenlandske arbeidsgivere. Disse medlemmer viser videre til at et felles servicesenter for utenlandske arbeidstakere og deres arbeidsgivere høsten 2007 ble etablert i Oslo, og at tilsvarende sentre siden er etablert i Kirkenes og Stavanger. Sentrene er en samlokalisering med medarbeidere fra skatteetaten, Utlendingsdirektoratet, politiet og Arbeidstilsynet og har fungert som et sted for informasjon, veiledning, og enklere saksbehandling, primært med EØS/EFTA-borgere som arbeider i Norge som målgruppe. Erfaringene med slike samlokaliserte kontorer har vært gode, og disse medlemmer foreslår derfor at tilsvarende sentre etableres i Bergen og Trondheim. Disse medlemmer foreslår å bevilge 10 mill. kroner til etableringen av to nye servicesentre for utenlandske arbeidstakere.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 15 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 20 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

9.17 Kap. 642 Petroleumstilsynet

9.17.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Driften av Petroleumstilsynets kantine ble avvik-let med virkning fra 1. februar 2012. Det foreslås at bevilgningen på kap. 642 Petroleumstilsynet, post 1 Driftsutgifter reduseres med 2,5 mill. kroner i 2012, jf. omtale under kap. 3642 post 6.

Bevilgningen på kap. 642 post 1 foreslås redusert med 2,5 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon på kap. 3642 post 6.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

9.18 Kap. 3642 Petroleumstilsynet

9.18.1 Post 6 Refusjoner/ymse inntekter

Sammendrag

Driften av Petroleumstilsynets kantine ble avvik-let med virkning fra 1. februar 2012. Inntekter fra salg i kantinen er ment å dekke tilsvarende utgifter ved innkjøp av mat og råvarer som utgiftsføres på kap. 642 post 1.

Bevilgningen på kap. 3642 post 6 foreslås redusert med 2,5 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon på kap. 642 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

9.19 Kap. 664 Pensjonstrygden for sjømenn

9.19.1 Post 70 Tilskudd

Bevilgningen på posten omfatter tilskudd til dekning av krigsfartstillegg mv. etter sjømannspensjonsloven § 15, samt tilskudd som skal dekke trygdens underskudd i henhold til statsgarantien.

Som følge av anslagsendringer på posten nedjusteres bevilgningsbehovet med 26 mill. kroner. Dette skyldes i hovedsak oppjustering av anslaget for avgiftsinntekter, som følge av oppjustering av inntektsgrunnlaget og gjennomsnittlig antall arbeidstakere det betales avgift for. Anslaget for trygdens underskudd reduseres tilsvarende.

Administrasjonsutgifter for Pensjonstrygden for sjømenn inngår i denne posten, og er på 38,7 mill. kroner i 2012. For årene 2009–2011 er det ikke innarbeidet prisjustering på administrasjonsbudsjettet. Det foreslås at administrasjonsbudsjettet økes med 0,6 mill. kroner for å kompensere for manglende prisjustering for disse årene.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 664 post 70 redusert med 25,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

9.20 Kap. 2470 Statens pensjonskasse

9.20.1 Post 24 Driftsresultat

Sammendrag

Bevilgningen på kap. 2470 post 24 foreslås redusert med 7,9 mill. kroner, fra et negativt resultatkrav på 52,1 mill. kroner i saldert budsjett 2012 til et negativt resultatkrav på 44,2 mill. kroner. Forslaget består av følgende elementer:

Post 24.1 Driftsinntekter

Driftsinntektene foreslås økt med 2 mill. kroner som følge av økt volum på låneområdet. Det vises til nærmere omtale under kap. 614 og 3614 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse.

Post 24.2 Driftsutgifter

Driftsutgiftene foreslås økt med 2 mill. kroner som følge av økt volum på låneområdet.

Post 24.3 Avskrivninger

Avskrivningsutgiftene foreslås redusert med 11,2 mill. kroner. Reduksjonen skyldes at sluttførte aktiveringer i 2011, som inngår i avskrivningsgrunnlaget i 2012, ble lavere enn tidligere forutsatt.

Post 24.4 Renter av statens kapital

Renter av statens kapital foreslås økt med 0,9 mill. kroner. Økningen skyldes oppdatert beregningsgrunnlag for 2012. Denne økningen oppveies delvis av at investeringene i 2011, som inngår i avskrivningsgrunnlaget for 2012, ble lavere enn forutsatt i saldert budsjett 2012.

Post 24.6 Til reguleringsfond

I saldert budsjett 2012 ble det ved en feil lagt til grunn en svekkelse av reguleringsfondet på 2,4 mill. kroner. Det foreslås nå at denne svekkelsen reverseres.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

9.21 Kap. 2541 Dagpenger

9.21.1 Post 70 Dagpenger, overslagsbevilgning

Sammendrag

Anslagsendring

I 2011 var de samlede utbetalingene til dagpenger 11 112 mill. kroner. I saldert budsjett 2012 er dagpengebevilgningen på 11 540 mill. kroner, tilsvarende en økning på om lag 4 pst. sammenlignet med utbetalingene i 2011.

Utviklingen til og med mars 2012 viser en nedgang i utbetalingene på om lag 576 mill. kroner, eller 15 pst., sammenlignet med samme periode i 2011. Reduksjonen skyldes færre stønadstilfeller hittil i 2012 og lavere utbetaling av ferietillegg. Andelen ledige med dagpenger er også redusert hittil i 2012. Samlet innebærer disse endringene en nedjustering av dagpengeanslaget med 1 040 mill. kroner.

Særregel om redusert krav til tap av arbeidstid for rett til dagpenger for permitterte i fiskeindustrien

De midlertidige utvidelsene i dagpenge- og permitteringsregelverket innført i forbindelse med finanskrisen ble reversert fra 1. januar 2012. Blant annet ble kravet om redusert arbeidstid for rett til dagpenger under permittering økt fra 40 til 50 pst.

Før utvidelsene i dagpenge- og permitteringsregelverket i 2009 hadde permitterte i fiskeindustrien følgende særregel: Kravet til arbeidstidsreduksjon for rett til dagpenger under permittering var 40 pst. de første ti dagene av permitteringen. Særregelen var ment å kompensere for at fiskeindustrien er unntatt fra lov om lønnsplikt under permittering, slik at permitterte i denne bransjen har lavere kompensasjon de første dagene av permitteringsperioden enn permitterte i bransjer med lønnsplikt. Permitterte i andre bransjer mottar lønn i tilsvarende periode.

Etter at kravet til arbeidstidsreduksjon for rett til dagpenger under permittering ble økt fra 40 til 50 pst. fra 1. januar 2012, har spørsmålet om å kompensere permitterte i fiskeindustrien for unntaket fra lønnsplikten igjen blitt aktualisert. Den tidligere særregelen for fiskeindustrien var administrativt krevende. Det foreslås derfor nå en noe enklere regel, ved at kravet om arbeidstidsreduksjon for rett til dagpenger under permittering reduseres fra 50 til 40 pst. i hele permitteringsperioden i fiskeindustrien med virkning fra 1. juli 2012. Merutgiftene anslås til om lag 4 mill. kroner i 2012 på kap. 2541 post 70.

Bevilgningen på kap. 2541 post 70 foreslås samlet redusert med 1 036 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser videre til at situasjonen for mange eksportrettede bedrifter fortsatt er kritisk og at mange har problemer med å finne alternativt arbeid for arbeidstakerne. Disse medlemmer vil derfor gjøre permitteringsreglene bedre og mer fleksible slik at mange bedrifter å unngå oppsigelser. Mange bedrifter vil oppleve en midlertidig nedgang. For dem kan et fleksibelt permitteringsregelverk bidra til å sikre virksomheten og gjøre det mulig å holde på ansatte. Ulike bedrifter har også inngått bedriftsinterne avtaler som innebærer lønnsreduksjon og en rullerende permittering slik at byrdene deles. Disse medlemmer mener det er viktig å skape trygghet for dem som kan være i ferd med å miste jobben.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre minstekrav til arbeidstidsreduksjon i dagpengeforskriftens § 6-6 for å beholde dagpengerettighetene fra 40 pst. til 20 pst.»

«Stortinget ber regjeringen tilpasse regelverket for rullerende permittering slik at bedrifter der det er enighet mellom ansatte og arbeidsgiver kun betaler arbeidsgiverperiode for det antall stillinger som faktisk er permittert.»

Komiteens medlem fra Venstre foreslår å utvide antall ventedager fra 3 til 5 dager, gjeldende fra 1. juli 2012, slik regelverket var under regjeringen Bondevik II. En slik endring vil medføre en innsparing på 89 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

9.22 Kap. 5705 Refusjon av dagpenger

9.22.1 Post 1 Refusjon av dagpenger, statsgaranti ved konkurs

Sammendrag

Bevilgningen er på 50 mill. kroner. Arbeids- og velferdsetaten forskutterer dagpenger til personer som blir omfattet av konkurs. Inntektene på denne posten er refusjon av dagpenger i forbindelse med lønnsgaranti ved konkurs. Det er vanligvis et etterslep fra åpnede konkurser til faktisk innbetalte refusjoner av dagpenger.

Antall konkurser anslås å ligge på om lag samme nivå i 2012 som i 2011. Økt opptjeningsgrunnlag tilsier imidlertid en økning i bevilgningen.

Bevilgningen på kap. 5705 post 1 foreslås økt med 10 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

9.22.2 Post 3 Refusjon for dagpenger fra EØS-land

Sammendrag

Bevilgningen er på 6 mill. kroner. Arbeids- og velferdsetaten utbetaler dagpenger til EØS-borgere med dagpengerettigheter fra andre EØS-land mens de søker arbeid i Norge. Arbeids- og velferdsetaten søker i etterkant om refusjon av sitt utlegg fra den enkeltes hjemland. Prognoser tilsier at refusjonene i 2012 vil bli lavere enn forutsatt i saldert budsjett.

Bevilgningen på kap. 5705 post 3 foreslås redusert med 2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

9.23 Kap. 2542 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.

9.23.1 Post 70 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv., overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen på posten dekker statens utgifter i henhold til loven om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs. Formålet med loven er å sikre utbetaling av krav på lønn og annet vederlag for arbeid i tjenesteforhold som ikke dekkes pga. arbeidsgivers konkurs.

Utbetalingene gjennom lønnsgarantiordningen er sterkt konjunkturavhengige, og det er først og fremst antall konkurser på landsbasis, antall ansatte som omfattes og lønnsnivået for disse som påvirker de samlede utbetalingene. Økonomien i det enkelte bo har også stor betydning for utbetalingene og mulighetene for innkreving av dividende. Utover dette vil svingninger i restansesituasjonen i Nav Lønnsgaranti påvirke de årlige utgiftene.

Utviklingen i antall konkurser var om lag stabil fra 2010 til 2011. Det har vært noe sterkere nedbygging av antall saker til behandling enn tidligere lagt til grunn. For 2012 venter Nav Lønnsgaranti at antall konkurser vil være om lag på samme nivå som i 2010 og 2011, mens det forventes en fortsatt nedbygging av antall saker til behandling. På bakgrunn av forventet nedbygging av restanser økes anslaget for utgifter i 2012 til 700 mill. kroner.

Bevilgningen på kap. 2542 post 70 foreslås økt med 116 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til forslag om forenklinger i lønnsgarantiregelverket i Innst. 370 L (2011–2012).

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 106 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

9.24 Kap. 5704 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs

9.24.1 Post 2 Dividende

Sammendrag

Dividenden (den delen av statens lønnsgarantiutbetalinger det er dekning for i konkursboet) har til en viss grad sammenheng med endringer i utbetalingene, samt den generelle økonomiske situasjonen i boene. Innbetalingene relaterer seg både til inneværende og tidligere års utbetalinger. Det er et betydelig etterslep i innkreving av dividenden i forhold til utbetalingene.

Utviklingen i dividendeinngangen er usikker. Nav Lønnsgaranti anslår en dividende på 150 mill. kroner for 2012. Det er en nedgang på 14,2 pst. i forhold til regnskapet for 2011, og en økning på 10 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2012.

Bevilgningen på kap. 5704 post 2 foreslås økt med 10 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

9.25 Kap. 2620 Stønad til enslig mor eller far

9.25.1 Post 70 Overgangsstønad, overslags-bevilgning

Sammendrag

Bevilgningen er på 2 522 mill. kroner. Utgiftene til overgangsstønad anslås nå til 2 482 mill. kroner i 2012. Utgiftsreduksjonen skyldes at det forutsettes en større nedgang i antallet mottakere av overgangsstønad enn lagt til grunn i saldert budsjett.

Bevilgningen på kap. 2620 post 70 foreslås redusert med 40 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

9.25.2 Post 76 Forskuttering av underholds-bidrag

Sammendrag

Bevilgningen er på 860 mill. kroner. Antall mottakere i 2012 ser ut til å bli lavere enn tidligere antatt. I saldert budsjett 2012 ble det lagt til grunn en nedgang i antall mottakere på 3 pst. fra 2011 til 2012, mens reduksjonen nå anslås til 4,5 pst. Videre ble utgiftene i 2011 lavere enn forventet, noe som gir et lavere inngangsnivå i 2012 enn lagt til grunn i saldert budsjett.

Bevilgningen på kap. 2620 post 76 foreslås redusert med 40 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

9.26 Kap. 5701 Diverse inntekter

9.26.1 Post 73 Refusjon fra bidragspliktige

Sammendrag

Bevilgningen er på 405 mill. kroner. Anslagene for refusjonsinntekter som legges til grunn på denne posten utarbeides på bakgrunn av det beløp som forventes utbetalt i bidragsforskudd på kap. 2620 post 76 i samme periode. Utgiftene på kap. 2620 post 76 anslås å bli noe lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett 2012.

Bevilgningen på kap. 5701 post 73 foreslås redusert med 21 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

9.27 Kap. 2650 Sykepenger

9.27.1 Post 70 Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen er på 33 050 mill. kroner. Regnskapstall viser at det folketrygdefinansierte sykefraværet pr. sysselsatt falt med 4,4 pst. fra 2010 til 2011, mot antatt 2 pst. i saldert budsjett 2012. Det innebærer at nivået på sykepengeutgiftene ved inngangen til 2012 ble lavere enn tidligere anslått. Det legges nå til grunn en nedgang i det folketrygdefinansierte sykefraværet på 5 pst. i 2012 mot antatt nullvekst i saldert budsjett. Økt sysselsettingsvekst og redusert lønnsvekst påvirker også anslaget noe.

Bevilgningen på kap. 2650 post 70 foreslås redusert med 2 350 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre fremmer videre følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest innføre normerte sykemeldingsperioder etter svensk modell.»

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår en veiledende normert sykmelding, som innebærer at det fastsettes et bestemt antall sykmeldingsdager for mange sykdommer og viser til at en slik praksis er etablert i Sverige med stort hell. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2012, der det meget forsiktig anslås innsparinger på 100 mill. kroner under kap. 2650 post 70 på bakgrunn av disse forslagene.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 100 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 2 450 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre viser til at utgiftene til sykelønn er på et høyt nivå i Norge og selv om det er blitt en betydelig reduksjon i utgiftene i forhold til det nivået som var utgangspunktet for statsbudsjettet for 2012, er det dette medlems oppfatning at det kan gjøres betydelig mer for å få ned utgiftene knyttet til sykelønn. Dette medlem foreslår derfor at det innføres såkalte normerte sykemeldinger etter svensk modell om «lämpliga sjukskrivningstider». Dette medlem understreker at dette ikke er et rigid system for hvor lenge hver pa-sient kan være sykemeldt avhengig av lidelse, men et verktøy for beslutningsstøtte og en veileder både for sykemelder (legene) og for saksbehandlere i Nav (Försäkringskassan i Sverige). Dette medlem viser til at innføringen av dette har gitt svært gode resultater i Sverige og at det i realiteten har framkommet få innvendinger mot systemet. Som et eksempel på hvordan systemet virker viser dette medlem til for eksempel beskrivelsen av «vanlig» sykemeldingspraksis for hjerteinfarkt:

«Vid akut hjärtinfarkt utan komplikationer: Arbetsförmågan är nedsatt i 14–28 dagar. En del patienter kan börja jobba då, men för de flesta är deltidssjukskrivning i ytterligare 14–28 dagar lämpligt.»

Dette medlem legger til grunn at innføring av normerte sykemeldingsperioder vil føre til at gjennomsnittlig sykemeldingsperioder (som finansieres av Folketrygden) reduseres med en dag fra i snitt 51,5 til 50,5 dager. En slik endring vil medføre en innsparing på om lag 310 mill. kroner i Folketrygdens utgifter, andre halvår 2012.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

9.27.2 Post 71 Sykepenger for selvstendige, overslags-bevilgning

Sammendrag

Bevilgningen er på 1 830 mill. kroner. Det legges nå til grunn en nedgang i det folketrygdfinansierte sykefraværet blant selvstendige på 7 pst. i 2012 mot antatt 5 pst. i saldert budsjett. Videre er sysselsettings- og lønnsvekstforutsetningene endret noe.

Bevilgningen på kap. 2650 post 71 foreslås redusert med 240 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at selvstendig næringsdrivende fra og med 1. juli 2008 har rett til svangerskapspenger og foreldrepenger fra folketrygden med 100 pst. dekning (inntil 6 G), riktignok overfinansiert ved økt trygdeavgift for den samme gruppen.

Dette medlem ønsker en fremtidsrettet næringspolitikk som virker. Dette medlem vil derfor sikre at selvstendig næringsdrivende gis like rettigheter til sosiale ordninger som andre arbeidstakere. En likestilling av disse rettighetene vil også legge bedre til rette for at flere kvinner vil kunne starte egen arbeidsplass for seg selv og andre.

Dette medlem vil derfor likestille selvstendig næringsdrivende med vanlige arbeidstakere når det gjelder rett til sykepenger. Som et ledd i en forpliktende opptrappingsplan mot full likestilling, foreslår dette medlem at det gis rett til 80 pst. dekning av sykepenger fra 17. dag. I dag er dekningsgraden 65 pst. Dette medlem viser også her til forslag framsatt i Innst. 370 L (2011–2012).

En slik endring vil være viktig for de selvstendig næringsdrivende og har en samlet kostnad på 160 mill. kroner med innføring fra 1. juli 2012.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

9.27.3 Post 72 Omsorgs- og pleiepenger ved barns sykdom m.m.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at selvstendig næringsdrivende foreldre i dag ikke har rett til omsorgspenger. Ordinære arbeidstakere med funksjonshemmede og kronisk syke barn har, ut over retten til ordinære omsorgspenger, rett til ekstra omsorgspenger ut over 10 dager pr. kalenderår. Disse medlemmer mener det er spesielt uheldig at selvstendig næringsdrivende med funksjonshemmede eller kronisk syke barn ikke har mulighet til å være hjemme med syke barn uten at det i verste fall kan gå svært hardt ut over familiens privatøkonomi. Disse medlemmer foreslår derfor å utvide retten til omsorgspenger fra folketrygden for selvstendig næringsdrivende foreldre med kronisk syke eller funksjonshemmede barn, slik at folketrygden dekker utgifter til omsorgslønn fra og med 11. fraværsdag på lik linje med ordinære arbeidstakere.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 0,6 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Disse medlemmer viser til lovend-ringsforslag i Innst. 370 L (2011–2012) og fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre viser til generelle merknader om å styrke selvstendig næringsdrivendes rettigheter under post 71 over.

Dette medlem viser videre til at dekningsgraden for selvstendig næringsdrivendes trygderettigheter i dag er 65 pst. ved omsorg for egne små barn, når det gjelder rett til sykepenger og pleie- og omsorgspenger og ved sykdom under svangerskap. Dette medlem viser i den anledning til forslag om endringer i folketrygdloven m.m. framsatt i Innst. 370 L (2011–2012) som sikrer at også disse rettighetene likestilles med vanlige arbeidstakeres tilsvarende.

Dette medlem foreslår videre at selvstendig næringsdrivende, uavhengig av om tilleggsforsikring er tegnet, fra 1. juli 2012 gis rett til:

• a) 100 pst. dekning av sykepenger under svangerskap (inntil 6 G)

• b) 100 pst. dekning av omsorgspenger fra 1. dag (inntil 6 G)

• c) 100 pst. dekning av pleiepenger og opplæringspenger (inntil 6 G)

Dette medlem foreslår derfor å bevilge 4 mill. kroner for å styrke de selvstendig næringsdrivendes rettigheter på disse områdene.

Dette medlem viser til at familier med funksjonshemmede barn ofte har en tøff hverdag. Mange uttrykker at kampen mot systemet er den verste delen av deres hverdag. Det finnes en jungel av regelverk og særregler som det er vanskelig å ha oversikt over. Venstre ønsker et forenklet byråkrati som kommer dem som trenger det mest til gode.

Foreldre bruker uforholdsmessig mye tid på å skaffe seg oversikt over hjelpeapparatets muligheter og stønader. I tillegg til å klare hverdagen må foreldre også bruke svært mye tid på å orientere hjelpeapparatet om sitt barns behov, både for hjelpemidler og pleie. For foreldre som ønsker å ta vare på barna sine i hjemmet, bør det tilrettelegges et godt hjelpeapparat og en omsorgslønn det er mulig å leve av.

Dette medlem vil gjerne påpeke at det leves svært forskjellige liv, og at friheten til å gjøre dette er grunnleggende for ethvert menneske. Problemet er slik dette medlem ser det at ordningen med omsorgslønn i dag er lite brukt, det er ingen standard for hvor høyt beløp som kan utbetales og i tillegg er det lagt betydelige byråkratiske hindringer i veien for ordningen.

Den forskjellige standarden som det henvises til når det gjelder størrelse på omsorgslønn rundt i landet er utgangspunkt for forslaget. Det finnes en rekke ordninger på området blant annet knyttet til pleiepenger, men denne ordningen er i dag ikke tilstrekkelig, og utelukker de som ikke har hatt ordinært arbeid. I dag er det slik at lønnsutgifter er i rapporteringssystemene inne i ordinære lønninger innenfor helse- og omsorgssektoren i kommunene. Det er således ikke mulig å skille ut lønn, verken total lønn til personer med omsorgslønn eller hva den enkelte kommune har lagt seg på med hensyn til lønnsnivå, eller hvilke andre betingelser som er knyttet til arbeidsforholdet.

Dette medlem ser omsorgslønn for familier med funksjonshemmede barn som en forenklingsreform som vil gjøre hverdagen lettere og gjøre at foreldre kan slippe noen av de vanskene som dagens system legger opp til. Dette medlem har ingen illusjoner om at dette vil løse alt, men være et betydelig bidrag. Dette medlem vil påpeke at det på dette grunnlag er viktig å gi foreldre som velger å være hjemme med funksjonshemmede barn en anstendig lønn å leve av. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 40 mill. kroner ekstra i til omsorgslønn til foreldre til funksjonshemmede barn.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

9.27.4 Post 75 Feriepenger av sykepenger, overslags-bevilgning

Sammendrag

Bevilgningen er på 1 815 mill. kroner. Utgiftene til sykepenger for arbeidstakere i 2011 ble lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett 2012.

Bevilgningen på kap. 2650 post 75 foreslås redusert med 35 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

9.28 Kap. 2651 Arbeidsavklaringspenger

9.28.1 Post 70 Arbeidsavklaringspenger, overslags-bevilgning

Sammendrag

Bevilgningen er på 37 850 mill. kroner. Gjennomsnittlig antall mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP) i 2011 ble noe lavere enn lagt til grunn for saldert budsjett 2012. Det legges nå til grunn om lag 168 000 mottakere i 2012, en nedjustering på 12 000 mottakere fra saldert budsjett. Nedjusteringen skyldes hovedsakelig økt overgang til uførepensjon, samt redusert tilgang til AAP fra sykepengeordningen som følge av redusert sykefravær.

Bevilgningen på kap. 2651 post 70 foreslås redusert med 3 165 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

9.29 Kap. 2655 Uførhet

9.29.1 Post 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgnin-g

Sammendrag

Bevilgningen er på 21 965 mill. kroner. Bevilgningen foreslås økt med 270 mill. kroner. Oppjusteringen følger primært av forventninger om ekstraordinært høy overgang fra arbeidsavklaringspenger til uførepensjon. Mange AAP-mottakere som tidligere har mottatt tidsbegrenset uførestønad hadde overgangsvedtak som gikk ut ved årsskiftet 2011/2012.

Bevilgningen på kap. 2655 post 70 foreslås økt med 270 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

9.29.2 Post 71 Tilleggspensjon, overslags-bevilgning

Sammendrag

Bevilgningen er på 34 390 mill. kroner. Bevilgningen foreslås økt med 290 mill. kroner. Oppjusteringen følger primært av forventninger om ekstraordinært høy overgang fra arbeidsavklaringspenger til uførepensjon, jf. omtale under post 70 ovenfor.

Bevilgningen på kap. 2655 post 71 foreslås økt med 290 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

9.29.3 Post 73 Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine tidligere merknader og forslag om å bidra til at flere personer med funksjonsnedsettelser kan komme i arbeid. Disse medlemmer anser at tilrettelegging av arbeidsplassen er et viktig og nyttig tiltak for å oppnå dette. Det vil etter disse medlemmers mening være et godt bidrag dersom andre enn IA-bedrifter kan søke om midler til slike tiltak og ikke bare ha en plikt til å tilrettelegge uten å kunne motta tilskudd. Disse medlemmer har mottatt henvendelser fra bedrifter som kan ta imot arbeidstakere med redusert funksjonsevne, som ikke er IA-bedrifter og dermed ikke får tilskudd eller mulighet til å ansette disse arbeidstakerne. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 10 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

9.30 Kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidl-er mv.

9.30.1 Post 74 Tilskudd til biler

Sammendrag

Bevilgningen er på 783,5 mill. kroner. Bevilgningen foreslås redusert med 63 mill. kroner.

Anslagsendring

Regnskapstallene for de siste månedene i 2011 og hittil i år viser lavere utbetalinger til tilskudd til bil enn lagt til grunn for saldert budsjett 2012. Saksinngangen har vært fallende og andelen avslag har økt noe. Utgiftene i 2012 anslås som følge av dette å bli 63,5 mill. kroner lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett.

Endringer i forskrift om stønad til motorkjøretøy

Reglene for gjenanskaffelse, jf. forskrift om stønad til motorkjøretøy § 8 3. ledd, foreslås presisert slik at det kan gis gjenanskaffelse for kjøretøy i gruppe 1 etter åtte år uavhengig av hvor mange kilometer kjøretøyet har gått. Presiseringen anslås å øke utbetalingene til stønad til bil i gruppe 1 med om lag 2 mill. kroner i 2013. Det legges til grunn en halvårseffekt i 2012 på 1 mill. kroner.

Reglene for gjeldsoppgjør, jf. forskriftens § 15, foreslås presisert slik at Arbeids- og velferdsetaten kan kreve tilbakebetalt verdiforringelse som følge av manglende service, reparasjon og vedlikehold i henhold til gjeldsdokumentene. Presiseringen anslås å gi reduserte utgifter til stønad til bil på 1 mill. kroner pr. år. Det legges til grunn en halvårseffekt i 2012 på 0,5 mill. kroner.

De foreslåtte endringene i forskrift om stønad til motorkjøretøy anslås samlet å gi økte utgifter på 0,5 mill. kroner i 2012.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 2661 post 74 redusert med 63 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

9.30.2 Post 75 Bedring av funksjonsevnen, hjelpem-idler

Sammendrag

Bevilgningen er på 2 728 mill. kroner. Utgiftene til hjelpemidler har de siste årene variert mye. På bakgrunn av utviklingen høsten 2011 og hittil i år anslås utgiftene å bli 38 mill. kroner lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett 2012.

Nye anslag for effekten av sortimentsendringer fra 2012

I saldert budsjett 2012 ble det presisert hva som er å anse som et hjelpemiddel i folketrygdlovens forstand, jf. Prop. 1 S (2011–2012) for Arbeidsdepartementet og Innst. 15 S (2011–2012). Dette innebar at enkelte små hjelpemidler som er vanlige i befolkningen og rimelige å anskaffe selv, ble fjernet fra sortimentet. Innsparingseffekten ble opprinnelig anslått til om lag 2 mill. kroner. Nye anslag viser at innsparingen som følge av sortimentsavgrensningen vil bli om lag 12 mill. kroner. Dette er ivaretatt i det nye utgiftsanslaget på posten.

Bevilgningen på kap. 2661 post 75 foreslås redusert med 38 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

9.30.3 Post 76 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidl-er som tjenester

Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke at det er av avgjørende betydning at personer med funksjonsnedsettelser får mulighet til å delta i arbeidslivet. Høyre ønsker derfor å styrke ordningen for tolkehjelp til døve og ordningen med lese- og sekretærhjelp til blinde med til sammen 5 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

9.31 Kap. 2670 Alderdom

9.31.1 Post 70 Grunnpensjon, overslags-bevilgning

Sammendrag

Fra 1. januar 2011 kan alderspensjon fra folketrygden tas ut helt eller delvis fra 62 år, og fritt kombineres med arbeidsinntekt uten avkorting av pensjonen. Årlig pensjon blir høyere jo senere den tas ut.

Folketrygdens utgifter påvirkes over tid i liten grad av om pensjonen tas ut før eller etter 67 år, siden reglene for uttak av alderspensjon er nøytralt utformet. Imidlertid har folketrygdens årlige utgifter til alderspensjon blitt mindre forutsigbare enn tidligere, siden tidspunktet for uttak av alderspensjon nå er et selvstendig valg for den enkelte.

Samlet foreslås en oppjustering av anslagene på kap. 2670 på 1 750 mill. kroner. Dette skyldes i hovedsak flere pensjonister under 67 år. Antallet pensjonister under 67 år i 2012 ser ut til å bli betydelig høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Ved utgangen av 2011 var det 35 850 mottakere av alderspensjon i alderen 62–66 år. For 2012 legges det nå til grunn gjennomsnittlig 51 800 pensjonister under 67 år. Dette er 10 300 flere enn lagt til grunn i saldert budsjett 2012.

Bevilgningen er på 50 860 mill. kroner. Anslaget for gjennomsnittlig antall mottakere av grunnpensjon i 2012 oppjusteres fra 733 615 i saldert budsjett til 744 920, mens anslått gjennomsnittlig grunnpensjon i 2012 nedjusteres noe.

Gjennomsnittlig antall alderspensjonister under 67 år med grunnpensjon i 2012 justeres opp fra 41 500 i saldert budsjett til 51 800. Utgiftene til grunnpensjon for alderspensjonister under 67 år anslås å utgjøre 2 749 mill. kroner av den totale bevilgningen på posten. I saldert budsjett 2012 ble tilsvarende utgifter anslått å utgjøre 2 235 mill. kroner.

Bevilgningen på kap. 2670 post 70 foreslås økt med 530 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at pensjonsreformen som ble innført fra 1. januar 2011 medfører at løpende pensjoner årlig underreguleres med 0,75 pst., slik alle partier i Stortinget, bortsett fra Fremskrittspartiet, har vedtatt. Disse medlemmer vil også peke på at reguleringen, på grunn av beregningsmåten, hittil er blitt underregulert med mer enn de 0,75 pst. som er vedtatt. Disse medlemmer mener det er uakseptabelt at pensjonistenes ytelser skal ha en dårligere utvikling enn lønnsmottagernes slik at pensjonistene får et akkumulert tap i kjøpekraft årlig. En slik utvikling har ikke vært mulig for dagens pensjonister, eller for dem som blir pensjonister de nærmeste årene, å forutsi eller forberede seg på. Disse medlemmer fremmer derfor forslag om at løpende pensjoner skal reguleres likt med lønnsmottagernes inntekter.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige forslag i forbindelse med budsjettet for 2013 som sørger for at pensjonister ikke taper kjøpekraft i forhold til lønnsmottagere.»

9.31.2 Post 71 Tilleggspensjon, overslags-bevilgning

Sammendrag

Bevilgningen er på 89 200 mill. kroner. Anslaget for gjennomsnittlig antall mottakere av tilleggspensjon i 2012 oppjusteres fra 694 800 i saldert budsjett til 705 810. Anslått gjennomsnittlig tilleggspensjon i 2012 oppjusteres også noe.

Gjennomsnittlig antall alderspensjonister under 67 år med tilleggspensjon justeres opp fra 41 500 i saldert budsjett til 51 800. Utgiftene til tilleggspensjon for alderspensjonister under 67 år anslås å utgjøre 7 366 mill. kroner av den totale bevilgningen på posten. I saldert budsjett 2012 ble tilsvarende utgifter anslått å utgjøre 5 983 mill. kroner.

Bevilgningen på kap. 2670 post 71 foreslås økt med 1 730 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

9.31.3 Post 73 Særtillegg, pensjonstillegg mv., overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen er på 5 950 mill. kroner. Det legges til grunn gjennomsnittlig 165 710 personer med særtillegg i 2012, mot 179 795 i saldert budsjett. Gjennomsnittlig særtillegg nedjusteres noe.

Bevilgningen på kap. 2670 post 73 foreslås redusert med 510 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

9.32 Kap. 2680 Etterlatte

9.32.1 Post 70 Grunnpensjon, overslags-bevilgning

Sammendrag

Bevilgningen er på 1 315 mill. kroner. Både antall mottakere og gjennomsnittlig ytelse i 2012 anslås å bli litt lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett.

Bevilgningen på kap. 2680 post 70 foreslås redusert med 45 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

9.32.2 Post 71 Tilleggspensjon, overslags-bevilgning

Sammendrag

Bevilgningen er på 1 095 mill. kroner. Både antall mottakere og gjennomsnittlig ytelse i 2012 anslås å bli litt lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett.

Bevilgningen på kap. 2680 post 71 foreslås redusert med 52 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

9.33 Kap. 3600 Arbeidsdepartementet

9.33.1 Post 96 (Ny) Aksjer

Sammendrag

Avvikling av KITH AS

KITH AS er et senter for standardisering eid av Helse- og omsorgsdepartementet (70 pst.), Arbeidsdepartementet (10,5 pst.) og KS (19,5 pst.). Det er vedtatt at virksomheten skal avvikles som aksjeselskap, og gjennom en virksomhetsoverdragelse i sin helhet innlemmes i Helsedirektoratet, jf. Prop. 120 S (2010–2011) og Innst. 420 S (2010–2011). Egenkapitalen pr. i dag vil være om lag 5 mill. kroner.

Det foreslås 0,5 mill. kroner til inntektsføring av kontantinnbetaling til statskassen i etterkant av avvikling av KITH AS i 2012, jf. omtale under kap. 3700 Helse- og omsorgsdepartementet, post 96 Aksjer.

Statens aksjebeholdning for KITH AS forvaltet av Arbeidsdepartementet er pr. 31. desember 2010 bokført med 0,9 mill. kroner i kapitalregnskapet, jf. Meld. St. 3 (2010–2011). Differansen mellom bokført verdi og kontantinnbetaling for aksjeposten blir avskrevet mot konto for forskyvning av balansen.

Det foreslås en bevilgning på 0,5 mill. kroner på kap. 3600, (Ny) post 96.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

9.34 Andre saker

9.34.1 Forsøk med arbeidsavklaringspenger som lønnstilskudd

Sammendrag

Regjeringen vil iverksette et forsøk med tilskudd til arbeidsgivere som ansetter personer med nedsatt arbeidsevne. Målgruppen for tiltaket er mottakere av arbeidsavklaringspenger. Unge skal prioriteres. Målet er blant annet at flere unge skal kunne få en varig forankring i arbeidslivet etter en periode på tiltak. Erfaringer viser at god oppfølging av både deltaker og arbeidsgiver betyr mye for å lykkes. Aktiv oppfølging vil derfor være en del av forsøket, og det vil være aktuelt å prøve ut ulike former for oppfølging. Arbeidsgivere og arbeidstakere skal følges tettere opp enn i eksisterende tiltak. Aktuelle tiltak vil være tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver, å koordinere samarbeid med for eksempel hjelpemiddelsentral og andre hjelpeinstanser, vurdere bruk av kompletterende virkemidler, og sikre god kommunikasjon med bedriften om arbeidsmiljø, progresjon for deltaker og tilpasninger underveis.

Tiltaksdeltakerne skal kunne jobbe hel- eller deltid i inntil tre år og vil være midlertidig ansatt i denne perioden.

Lønnen vil som regel være høyere enn nivået på arbeidsavklaringspenger, slik at tiltaksdeltakerne kommer bedre ut økonomisk ved å delta i forsøket. Arbeidsgiver får dekket deler av lønnskostnadene. Tiltaket skal utformes innenfor en kostnadsnøytral ramme. Reduksjonen i utgiftene til arbeidsavklaringspenger skal dels gå til tilskudd til arbeidsgiver, dels til oppfølging av arbeidsgiver og tiltaksdeltaker.

Forsøket starter opp i 2013 og vil gå over fem år. Det legges opp til 300 deltakere det første året og en øvre ramme på 500 deltakere.

Det arbeides nå med den nærmere utformingen av forsøket. Det vil blant annet bli tatt stilling til i hvilke fylker prosjektet skal igangsettes. Hensynet til å sikre en god evaluering vil også legge føringer for utformingen av forsøket. Evalueringen vil ha som mål å gi svar på effekten på overgangen til arbeid av å delta på et slikt lønnstilskudd og om det kan ha noen uønskede bieffekter.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til sitt alternative statsbudsjett for 2012 hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om økt bruk av lønnstilskudd, hvor man blant annet foreslo innføring av en forsøksordning med fleksibelt lønnstilskudd, og øvrige tiltak knyttet til å få flere funksjonshemmede, kronisk syke, og mennesker med nedsatt arbeidsevne inn i arbeidslivet, med 515 mill. kroner.

Disse medlemmer er positive til regjeringens forslag om forsøk med arbeidsavklaringspenger som lønnstilskudd, og mener dette er i tråd med den politikk Fremskrittspartiet og Venstre har fremmet tidligere.

Disse medlemmer mener det er viktig at forsøksordningen innrettes på en slik måte at den følger hver enkelt bruker, og at den gjøres tilgjengelig for alle bedrifter uavhengig om bedriften er en IA-bedrift eller ikke.

På den bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innrette den nye forsøksordningen med arbeidsavklaringspenger som lønnstilskudd på en slik måte at tilskuddet følger den enkelte bruker, og at den gjøres tilgjengelig for alle bedrifter uavhengig om bedriften er IA-bedrift eller ikke.»

9.34.2 Styrking av fylkesmannsembetenes virksomh-et innenfor sosialtjenesteområdet

Sammendrag

I Soria Moria II heter det at regjeringen vil vurdere en ordning med velferdsombud som skal dekke Nav, sosialtjenesten og helsetjenesten. Regjeringen har foretatt en slik vurdering, og kommet til at en ikke vil foreslå å etablere et velferdsombud.

For at et eventuelt velferdsombud skal kunne fungere effektivt og etter intensjonen kreves det lokal organisering. En slik organisering, for eksempel med kontorer i hvert fylke, vil kreve betydelige ressurser til etablering og drift. Et ombud vil likevel bare ha mulighet til å bistå et mindretall av arbeids- og velferdsforvaltningens brukere. Det kan også føre til at mange henvendelser som kunne vært rettet direkte til forvaltningen, vil bli kanalisert gjennom ombudet med betydelig ressursspille både for bruker, ombudet og forvaltningen. Et velferdsombuds sakstilgang vil ikke være representativ for tilstanden i arbeids- og velferdsforvaltningen.

De lovfestede rettssikkerhetsordningene i arbeids- og velferdsforvaltningen er bedre utbygd enn på de fleste andre forvaltningsområder, blant annet ved adgangen til å få saker prøvd i Trygderetten. Klager på sosialtjenestens vedtak får en uavhengig behandling hos fylkesmannen. Arbeids- og velferdsforvaltningen har alminnelig veiledningsplikt innenfor sitt saksområde. Brukere som omfattes av den offentlige rettshjelpsordningen har krav på bistand, blant annet til å sette opp anke til Trygderetten.

Sivilombudsmannen har i dag en viktig rolle som ombud overfor blant annet brukere av arbeids- og velferdsforvaltningen. Saker fra arbeids- og velferdsforvaltningen ligger innenfor kjerneområdet for Sivilombudsmannens kompetanse og ansvarsområde, og utgjør en vesentlig del av ombudsmannens saksportefølje. For ytterligere å styrke brukernes rettssikkerhet fikk Helsetilsynet i 2010 i oppgave å føre tilsyn med de sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen.

Arbeids- og velferdsetaten har nå gjort det vesentlig enklere å fremme serviceklager på nav.no, og det er opprettet en felles mottaks- og koordineringsfunksjon for serviceklager. Ordningen bidrar til en bedre oppfølging av den enkelte klage, og gir etaten oversikt over omfang og typer av serviceklager, samt hvor i organisasjonen det er svikt. Dermed får etaten et bedre grunnlag for å sette inn relevante forbedringstiltak.

Høy kvalitet i arbeids- og velferdsforvaltningens saksbehandling er den viktigste faktoren for brukernes materielle rettssikkerhet. Arbeids- og velferds-etaten har siden 2009 gradvis bedret kvaliteten i ytelsesforvaltningen, samtidig som saksbehandlingstidene generelt har gått ned.

Regjeringen vil ikke foreslå å etablere et velferdsombud som skal dekke Nav, sosialtjenesten og helsetjenesten. Regjeringen mener det likevel er grunn til å vurdere ordninger for å sikre bedre informasjon om tjenester, ytelser og saksbehandling ved Nav-kontorene. Dette gjelder særlig overfor brukerne av det kommunale tjenesteområdet i arbeids- og velferdsforvaltningen, som er en særlig sårbar gruppe. Regjeringen vil derfor etablere et forsøk ved tre fylkesmannsembeter med styrking av embetenes virksomhet innenfor sosialtjenesteområdet, for eksempel gjennom å utbygge systemrettet og indi-vid-rettet råd og veiledning. Formålet med forsøket vil være å øke rettssikkerheten og bedre servicen overfor brukere av kommunale sosialtjenester. Forsøket er planlagt å løpe over to år, med oppstart tidlig i 2013. Det vil bli gitt en nærmere redegjørelse for forsøket, og opplegg for evalueringen av dette, i statsbudsjettet for 2013.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

9.34.3 Yrkesskadereform

Sammendrag

Ordningene for økonomisk kompensasjon ved yrkesskader og yrkessykdommer i Norge er generelt gode. Det er samtidig bred enighet om at dagens system har enkelte klare svakheter som gjør at det ikke lenger er tidsmessig. Regjeringen ønsker derfor å endre dagens yrkesskadeordning. Det redegjøres i proposisjonen for hovedtrekkene i reformen, og det vises til denne. Regjeringen tar sikte på å komme tilbake til Stortinget med et konkret lovforslag i vårsesjonen 2013.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til omtalen av hovedtrekk i den nye yrkesskadereformen i revidert nasjonalbudsjett 2012. Flertallet mener ordningene for økonomisk kompensasjon ved yrkesskader og yrkessykdommer i Norge generelt er gode, men viser samtidig til at det er bred enighet om at dagens system har enkelte klare svakheter som det er ønskelig å rette opp i. Flertallet merker seg at saken har vært grundig vurdert helt siden 2001, gjennom en offentlig utredning og tre høringsrunder, og mener det er hensiktsmessig og nødvendig at det nå konkluderes med en ny ordning hvor dagens to spor slås sammen lovmessig og organisatorisk. Dette vil innebære en betydelig forenkling av regelverket. To regelverk forenes i en lov, og medisinsk og juridisk spisskompetanse på et komplisert område samles. I tillegg er det foreslått en uavhengig enhet i statlig regi som vil treffe vedtak om erstatning etter ny lov. Flertallet mener den nye ordningen samlet sett vil trygge skadelidtes rettigheter.

Flertallet støtter også at det videreføres et system hvor det utarbeides lister over yrkessykdommer som kan likestilles med yrkesskade. Dette gir et enklere system med større forutberegnelighet, og er viktig for likestillingen i arbeidslivet. Samtidig er flertallet enig i at det er hensiktsmessig at listesystemet kombineres med en «sikkerhetsventil» som skal gjelde for alle typer sykdommer, hvor man etter en individuell vurdering også kan få godkjent denne som yrkesskade.

Flertallet slutter seg til hovedtrekkene i reformen som skissert fra regjeringen, og viser til at regjeringen tar sikte på å komme tilbake til Stortinget med et konkret lovforslag i vårsesjonen 2013.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, forutsetter at proposisjonen vil inneholde en bred drøfting og gjennomgang av ordningen og at den også gjør nærmere rede for den organisatoriske løsningen, herunder alternativer til denne og de ulike høringsinstansenes syn.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til regjeringens pågående arbeid med ny yrkesskadereform som er planlagt fremmet i vårsesjonen i 2013. Disse medlemmer støtter arbeidet med å gjøre forenklinger i ordningen, gjøre den mer tidsmessig og bidra til økt likebehandling.

Disse medlemmer er opptatt av at det gjøres gode vurderinger og konsekvensanalyser av regjeringen før man fremmer et forslag for Stortinget. Disse medlemmer viser til at regjeringen har jobbet med saken i over tre år og forutsetter at man har god dialog med de ulike partene når man nå nærmer seg en innstilling til Stortinget. Disse medlemmer konstaterer at regjeringen ikke har greid å samle organisasjonene om en ny yrkesskadereform.

Disse medlemmer konstaterer videre at det er bred enighet om forslaget om å slå sammen dagens to erstatningsordninger til en samlet rettighetslov. Disse medlemmer deler oppfatningen om at en ny yrkesskadeordning skal være forskningsbasert hvor det er forsikringsselskapene som skal være risikobærer. Disse medlemmer viser også til uttalelser fra NHO om at den modellen som er foreslått innebærer en skjerpet årlig kostnad for norsk næringsliv på 2 mrd. kroner. Disse medlemmer ber regjeringen ta dette på alvor, vurdere kostnadsfordelingen og se på konsekvensene for arbeidslinjen.

Disse medlemmer viser til at det foreslås en helt ny yrkesskadeordning hvor det etableres en stor, statlig enhet som skal stå for saksbehandlingen for de krav som fremmes i forbindelse med skader og sykdom i arbeid. Disse medlemmer er skeptisk til om dette gir ønsket effekt og ber regjeringen i det videre arbeidet jobbe også med andre alternativer. Det vises til at skadelidte med denne endringen må forholde seg til forsikringsselskap og Nav som før, men nå i tillegg en ny statlig saksbehandlingsenhet. Disse medlemmer mener en etablering av en ny statlig enhet må begrunnes bedre enn regjeringen hittil har gjort. Disse medlemmer registrerer at NHO, FNO, Personskadeforbundet og Advokatforeningen ikke ønsker denne ordningen.

Disse medlemmer viser til finanskomiteens høring, 22. mai 2012, i forbindelse med revidert statsbudsjett 2012, der det kom frem flere konkrete innspill til alternativ organisering til regjeringens forslag fra både Finansnæringens hovedorganisasjon (FNO) og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).

På denne bakgrunn ber disse medlemmer regjeringen om ikke å konkludere enda, men gå i en nærmere og løsningsorientert dialog med de sentrale aktørene. Disse medlemmer mener det vil være en styrke for en ny yrkesskadereform at den har en bredest mulig tilslutning hos både arbeidstakere, arbeidsgivere, forsikringsselskaper og Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at regjeringen foreslår omfattende endringer i gjeldende ordning for erstatning til arbeidstakere som er rammet av ulykke eller sykdom i arbeid.

Disse medlemmer mener forslaget om å slå sammen to lovregulerte erstatningsordninger til en samlet rettighetslov vil gi en positiv effekt, og mener et felles regelverk vil gi sammenfallende vurderinger av skadelidtes erstatningssak, og således bidrar til forenkling og økt likebehandling.

Disse medlemmer støtter regjeringens forslag om at den nye yrkesskadeordningen skal være forsikringsbasert, og at det derfor er forsikringsselskapene som skal være risikobærer og således foreta risikovurderinger av bedriftene som grunnlag for fastsettelse av forsikringspremien.

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår endringer når det gjelder hvilke sykdommer som skal omfattes av ordningen, og at det legges opp til en dynamikk hvor det skal være et forsikringsbasert grunnlag for fremtidige sykdomslister.

Når det gjelder spørsmålet om yrkesskadeordningens omfang og rekkevidde, mener disse medlemmer at dette må drøftes nærmere mellom myndighetene og arbeidslivets parter.

Disse medlemmer viser til at arbeidslivet har endret seg mye siden dagens sykdomsliste ble utarbeidet, og mener det er et klart behov for å foreta en ny og grundig gjennomgang av dette.

Disse medlemmer vil derfor be om at man kommer tilbake med en bredere gjennomgang av dette spørsmålet i forbindelse med at Stortinget får seg forelagt lovproposisjonen, slik at Stortinget kan foreta en grundig behandling av hvilke sykdommer som en sykdomsliste skal omfatte.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen foreslår en helt ny yrkesskadeordning og hvor det etableres en stor, statlig enhet som skal stå for saksbehandlingen av de forsikrings-/erstatningsskravene som fremmes pga. skader og sykdom i arbeid.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen begrunner dette med at det vil gi forenkling og økt likebehandling for den skadelidte.

Disse medlemmer mener den foreslåtte modellen ikke vil gi en forenkling eller annen positiv effekt for skadelidt arbeidstaker.

Disse medlemmer har videre merket seg at forslaget om ny organisering ikke er ønsket verken av sentrale aktører som representerer de skadelidte eller av forsikringsnæringen som skal operere ny arbeidsskadeforsikringsordning i markedet.

Disse medlemmer vil på den bakgrunn gå imot den foreslåtte organiseringen, at spørsmålet om arbeidsdeling og operativ organisering av saksbehandlingen drøftes med partene i arbeidslivet, og at man får en grundigere behandling av dette i forbindelse med den kommende lovproposisjonen som er varslet fremmet våren 2013.

Disse medlemmer viser videre til NOU 2000:23 Forsikringsselskapers innhenting, bruk og lagring av helseopplysninger (Røsæg-utvalget), og mener regjeringen bør vurdere nærmere å opprette en nøytral instans/nemnd som skal vurdere om den skadelidtes skade og sykdomsbilde skal utløse erstatning/utbetaling.