8.1 Kap. 500 Kommunal- og regional-departementet

8.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Departementet har fått mulighet til å søke på stilling som nasjonal ekspert i Europakommisjonens DG Regio. Den nasjonale eksperten vil bli knyttet til enheten som arbeider med Interreg og EUs Østersjøstrategi. Norge har deltatt i Interreg-samarbeidet i 15 år. Stillingen vil styrke mulighetene for tidlig dialog og påvirkning på EUs regionalpolitikk. Ansettelse forventes å skje sommeren 2012.

For å finansiere stillingen foreslås det å øke bevilgningen med 0,5 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 552 post 72.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

8.2 Kap. 551 Regional utvikling og nyskaping

8.2.1 Post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling

Sammendrag

Meløy kommune har utfordringer i forbindelse med nedleggelse av to hjørnesteinsbedrifter, REC Wafer Norway (oktober 2011) og vedtak i styret i REC (mars 2012) om nedleggelse av REC Wafer Mono. Kommunal- og regionaldepartementet har mottatt en søknad kommunen om omstillingsmidler.

Kommunen oppfyller kriteriene for ekstraordinær omstillingsstøtte. Sysselsettingen i kommunen forventes redusert med om lag 20 pst. som følge av nedleggelsene. Nærmere 650 arbeidsplasser av totalt 3 200 i kommunen antas å bli lagt ned. Det vil derfor være en krevende og langvarig jobb å skape tilsvarende nye arbeidsplasser. Dersom en ikke lykkes med en god omstilling, kan dette føre til utflytting fra kommunen eller kraftig økning i langtidsledigheten. Begge deler vil ha konsekvenser for kommunen.

Det foreslås å øke bevilgningen i 2012 med 50 mill. kroner til omstillingsarbeid i Meløy kommune. Midlene vil overføres til Nordland fylkeskommune, som får ansvaret for bruken av midlene i samarbeid med bl.a. kommunen og Innovasjon Norge.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre har foreslått en rekke tiltak for økt vekst i næringslivet og lokalsamfunn i sitt alternative statsbudsjett. Ved denne behandlingen foreslår Høyre økte bevilgninger til samferdsel og til bedring av bedriftenes rammebetingelser blant annet gjennom bedre avskrivningsregler og økte midler til såkornfondene. Videre ønsker disse medlemmer på sikt å fjerne fylkeskommunen som administrativt nivå, da dette nivået medfører unødvendig byråkrati og at færre avgjørelser tas på lokalt nivå. Disse medlemmer viser også til Høyres forslag i kommuneproposisjonene de siste årene, hvor det foreslås at inntektssystemet endres, blant annet ved at kommunene får beholde mer av skatteinngangen ved å beholde selskapsskatten til kommunene. Disse medlemmer budsjetterer med dette en innsparing på 400 mill. kroner på post. Midlene overføres i sin helhet til økt satsing på samferdsel. Omstillingsmidler til bl.a. Meløy kommune skjermes. Det vises også til at Høyre foreslår økte midler til bedriftsintern opplæring som kan benyttes som omstillingsmidler.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 400 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 350 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre mener det er viktig med en målrettet satsing på tiltak i distriktene for å skape entusiasme og engasjement for lokal utvikling. Dette må i hovedsak skje på grunnlag av lokale initiativ og interesser basert på frie midler – ikke statlige fordelinger. Dette medlem viser videre til at en relativt stor andel av de såkalte regionale utviklingsmidlene fortsatt ikke er fordelt og utbetalt til prosjekter i fylkene. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn et rammekutt i tilskuddene til fylkeskommuner for regional utvikling, noe som vil gi en innsparing på 125 mill. kroner.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

8.3 Kap. 552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling

8.3.1 Post 72 Nasjonale tiltak for regional utviklin-g, kan overføres

Det vises til omtale under kap. 500 post 1. Bevilgningen på kap. 552 post 72 foreslås redusert med 0,5 mill. kroner, mot tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 500 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

8.4 Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner

8.4.1 Post 60 Innbyggertilskudd

Sammendrag

Omlegging av kontantstøtteordningen

I saldert budsjett 2012 ble rammetilskuddet til kommunene økt med 91,9 mill. kroner.

Som følge av nye beregninger der det antas at flere toåringer vil etterspørre barnehageplasser enn det som er lagt til grunn i saldert budsjett 2012, forventes behovet for barnehageplasser i 2012 å bli større enn tidligere antatt. Det er anslått et nettobehov på 2 705 flere barnehageplasser som følge av omleggingen, det vil si om lag 1 540 flere plasser enn anslått i saldert budsjett 2012. Det foreslås derfor at rammetilskuddet til kommunene økes med 122 mill. kroner i 2012 for å ta høyde for endret behov for barnehageplasser. Helårsvirkningen i 2013 utgjør 292,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er kritisk til omleggingen av kontantstøtteordningen og vil derfor stemme mot økningen på 122 mill. kroner. Disse medlemmer viser samtidig til forslag om å øke bevilgningen under kap. 844 post 70, med 135 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer går imot regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at samhandlingsreformen ble igangsatt 1. januar 2012. Kommunene er nå ansvarlige for oppfølgingen av nyutskrevne pasienter, og skal dekke kostnadene for denne oppfølging som følge av ny kostnadsnøkkel. Disse medlemmer vil påpeke at kommunenes oppfølging av disse pasientene likevel ikke synes å ha tilstrekkelig økonomisk dekning, og antar at merbehovet er større enn det som ble avsatt i salderingen av statsbudsjettet. Disse medlemmer merker seg at regjeringen ikke foreslår ytterligere midler til samhandlingsreformen i kommunene, og tror regjeringen undervurderer det faktiske finansieringsbehovet.

Disse medlemmer tillater seg å foreslå at regjeringen følger utviklingen i forhold til utskrivningsklare pasienter i spesialisthelsetjenesten og som skal overføres til kommunehelsetjenesten, nøye, og kommer tilbake til Stortinget med forslag om even-tuelle økninger i bevilgningene i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet til høsten.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er viktig å holde barnehageprisene lave. Samtidig mener disse medlemmer at maksprisen bør gjøres mer fleksibel for å sikre at kvaliteten i barnehagene kan bedres. Disse medlemmer viser til at maksprisen førte til at mange lavinntektsfamilier fikk økt sine barnehagekostnader ved innføring av maksprisordningen. Det er viktig å sikre barnehageplass til alle som ønsker det, uavhengig av økonomi.

Disse medlemmer viser til at kun hver femte kommune har inntektsgradert foreldrebetaling i barnehagen i dag. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge 50 mill. kroner som øremerkes inntektsgradert foreldrebetaling i barnehagene. Midlene gis ved en økning i rammeoverføringen til kommunene. Disse medlemmer vil samtidig foreslå en generell økning i maksprisen med 200 kroner pr. måned. Dette forslaget vil også påvirke kap. 844 post 70.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 873,2 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 751,2 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

Disse medlemmer prioriterer å styrke kunnskapsformidlingen i skolen og med dette flere undervisningstimer og tiltak for å øke lærerrekrutteringen fremfor gratis frukt og grønt. Disse medlemmer mener mat er et primæransvar for foreldrene. Der det er behov for ordninger ved den enkelte skole bør dette skje i et samarbeid med foreldre og kommunen. Disse medlemmer viser til lovforslag i Innst. 370 L (2011–2012) som ifølge Finansdepartementet vil gi kommunene en besparelse på 98,7 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for inntektsgradert foreldrebetaling i barnehagene.»

Disse medlemmer viser til sitt forslag om å videreføre kontantstøtten for toåringer etter 1. august 2012, for å sikre fortsatt valgfrihet for barnefamiliene. Disse medlemmer viser til at dette medfører at færre vil ha behov for barnehageplass, og at det dermed blir et redusert bevilgningsbehov til barnehagesektoren på 369,5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstres liberale ideologi tar utgangspunkt i det enkelte mennesket. Alle skal ha frihet til å bruke sine evner til beste for seg selv og samfunnet – men like selvsagt er det at de som virkelig trenger samfunnets hjelp til å leve et verdig liv, skal få det. Frie samfunn har gode fellesskapsinstitusjoner og et sosialt sikkerhetsnett for alle. Dette medlem ønsker derfor en stat som bekjemper sosial urettferdighet. Fattigdom rammer enkeltmennesker – ofte uventet og tilfeldig, og av sammensatte årsaker. En del mennesker er varig ute av stand til å skaffe seg en inntekt de kan leve av. De skal ha et støttenivå som gir mulighet til et verdig liv. Støtteordninger som er avgjørende for barns livsvilkår, skal være rause. Dette medlems førsteprioritet vil være å bekjempe fattigdom og helseproblemer hos barn og barnefamilier. For vi starter ikke med blanke ark og like muligheter når vi kommer til verden, og ingen velger sin barndom.

Det er i dag store forskjeller fra kommune til kommune når det gjelder satsene for sosialhjelp og hvorvidt kontantstøtte og barnetrygd regnes inn i inntektsgrunnlaget. Paradokset er at forskning viser at lave sosialhjelpsatser gir flere langtidsbrukere, mens høye sosialhjelpsatser får folk videre i livet.

Dette medlem vil derfor innføre en nasjonal minstenorm for sosialhjelp til livsopphold (ekskl. boutgifter) som prisjusteres hvert år. Denne normen må minimum tilsvare Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) sin forskningsbaserte standard for et nøkternt livsopphold. Kontantstøtte og barnetrygd og barns eventuelle inntekter skal holdes utenfor denne minstenormen.

Dette medlem er åpen for å se på om kriteriene for sosialhjelpssatsene er i tråd med de faktiske behov barn og unge opplever for å kunne bli inkludert i sosiale fellesskap på lik linje med andre. Dette medlem foreslår derfor en økt bevilgning på 350 mill. kroner som et ledd i en opptrapping for å innføre en nasjonal minstenorm for sosialhjelp med virkning fra 1. juli 2012, eller tilsvarende en økning på om lag 20 pst. Med Venstres forslag vil en enslig sosialhjelpsmottaker få ca. 1 075 kroner mer pr. måned, en enslig med ett barn vil få ca. 1 620 kroner mer pr. måned, ektepar/samboere vil få ca. 1 785 kroner mer pr. måned og par med to barn vil få om lag 2 875 kroner mer pr. måned.

Dette medlem viser videre til behovet for å styrke oppfølgingen av elevene i skolen fra andre enn lærerne. Dette medlem mener at målet må være 1 000 nye helsesøstre og spesialpedagoger i skolen de kommende fire årene. Dette vil være avgjørende både for å forebygge frafall i skolen og for å sikre god elevhelse. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å bevilge 25 mill. kroner til en konkret opptrapping mot dette målet. Dette medlem viser for øvrig til merknad og bevilgningsforslag vedrørende helsesøstertjenesten over kap. 719 post 21.

Dette medlem viser til representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden om å overføre oppgaver fra Barne-, ungdoms- og familieetatens regionskontorer til den kommunale barnevernstjenesten (Representantforslag 16 S (2009–2010)). I forslaget vises det til en Fafo-rapport (rapport 2009:41) hvor det kommer fram at det kommunale og statlige barnevernet har store samarbeidsproblemer og at Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) er i ferd med å bli en byråkratisk, ressurskrevende organisasjon som ikke på langt nær bidrar godt nok til at de mest sårbare barna får hjelpen de bør og har krav på. Dette medlem er bekymret over at barnevernet i dag ikke klarer å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Dette medlem mener kommunene må få et helhetlig ansvar for barnevernet og er av den oppfatning at nedleggelse og overføring av Bufetats oppgaver regionalt er noe som nå må vurderes. På denne bakgrunn foreslår dette medlem en omfordeling av midler fra det statlige, regionale barnevernet til det kommunale barnevernet med 100 mill. kroner.

Dette medlem vil videre understreke sin motstand mot den svært urettferdige praksisen knyttet til at barns fødselstidspunkt på året skal avgjøre hvorvidt vedkommende får rett til plass i barnehage eller ikke. Dette medlem viser til følgende merknad fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i Innst. O. nr. 69 (2007–2008):

«Disse medlemmer viser til at når først retten til barnehageplass blir innført, er det urimelig at rett til plass, slik det er skissert i regjeringens opplegg, ikke sikres fra barnet fyller ett år. Retten til barnehageplass må sees i sammenheng med regjeringens politikk om avvikling av kontantstøtten og i lys av de foreldrepermisjonsordninger vi har i dag. Flere vil med regjeringens forslag, være avhengig av når barnet er født på året, oppleve at de verken blir tilbudt barnehageplass eller har stønadsordninger som gjør at de kan betale for andre omsorgsløsninger eller selv ta ut ulønnet permisjon i påvente av plass.

Disse medlemmer mener at kommunene må foreta løpende opptak hele året, og at foreldre skal være sikret plass hvis barnet har fylt ett år og de har søkt senest fire måneder før de trenger plass. En slik forutsigbar ordning vil sikre at barnet får barnehageplass når begge foreldrene skal tilbake i arbeid.»

På denne bakgrunn ønsker dette medlem å bevilge 146,0 mill. kroner til 2 000 flere barnehageplasser, noe som vil sikre at barn som er født etter 1. september får barnehageplass.

Dette medlem mener at innføringen av makspris for oppholdsbetaling i barnehager har flere uheldige sider, særlig fordi dette grepet faktisk har ført til at flere lavinntektsfamilier har fått økte utgifter til barnehageplass. Mens kommunene har redusert de høyeste barnehagesatsene ganske kraftig, har flere av dem satt opp satsene for familier med de laveste inntektene. Færre kommuner enn tidligere graderer nå betalingen ut ifra foreldrenes inntekt. Dette medlem viser til at inntektsgradert foreldrebetaling gir god fordelingsvirkning, og dermed er et viktig grep for å bekjempe fattigdom. Dette medlem foreslår derfor å prisjustere maksprisen tilsvarende en økning på 70 kroner pr. måned (tilsvarende en reduksjon i bevilgningene til kommunesektoren på 134 mill. kroner) og samtidige øke bevilgningene for å sikre gradert foreldrebetaling med 75 mill. kroner til inntektsgradert foreldrebetaling i barnehager.

Dette medlem registrerer at det er kommet mange tilbakemeldinger i tiden etter at ordningen med gratis frukt og grønt for ungdomstrinnet ble innført i budsjettet for 2007. Flere skoler har rapportert om et stort merarbeid knyttet til ordningen for både lærere og renholdere, og store mengder frukt og grønnsaker kastes. Mange setter også spørsmålstegn ved bruken av ressurser på denne ordningen sammenliknet med den øvrige ressursbruken i skolen.

Dette medlem mener at man heller burde prio-ritere å sikre gode og tilstrekkelig mange lærere i tiden som kommer enn å innføre en frukt- og grøntordning som i beste fall er halvveis. Dette medlem viser til behandlingen av Ot.prp. nr. 55 (2008–2009), jf. Innst. O. nr. 86 (2008–2009) hvor ordningen ble foreslått avviklet av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å avvikle dagens ordning med frukt og grønt f.o.m. høsten 2012. Dette medlem mener at det ut fra dagens budsjettsituasjon vil være mye mer målrettet og hensiktsmessig å foreta en omlegging av merverdiavgiftssystemet ved å innføre full merverdiavgift på brus og sterkt sukkerholdige drikkevarer, og samtidig innføre lav merverdiavgiftssats for frukt og grønt, jf. forslag og merknader under kap. 5521 post 70. Dette vil etter dette medlems syn gagne hele befolkningen, også elevene, og er et viktig helse- og forbrukerpolitisk grep.

Dette medlem viser til rapporten «Litt vanskelig at alle skal med!» fra NOVA og NIFU, lagt frem 2. mars 2012 på oppdrag av Utdanningsdirektoratet. Dette medlem viser til at rapporten konkluderer med at leksehjelp ikke fungerer sosialt utjevnende når tiltaket er for alle og lagt til de første trinnene på barneskolen. Dette medlem vil derfor avskaffe ordningen med lovfestet og pålagt kommunal leksehjelp. Dette innebærer en reduksjon på 193,9 mill. kroner. Leksehjelp er likevel etter dette medlems syn avgjørende for å motvirke sosial ulikhet i læring. Dette medlem viser derfor til kap. 226 post 76 der Venstre har foreslått en bevilgning på 175 mill. kroner til en ny frivillig leksehjelpsordning som er målrettet mot de som trenger det mest.

Dette medlem ønsker heller ikke å prioritere utvidet timetall i grunnskolen nå, all den tid vi står overfor store utfordringer knyttet til lærermangel og kompetanseheving blant lærere. I statsbudsjettet for 2008 ble det innført fem ekstra uketimer, og i statsbudsjettet for 2009 innførte regjeringen to uketimer ekstra øremerket fysisk aktivitet. I budsjettet for 2010 ble det lagt inn en uketime ekstra for skoleåret. Dette medlem er uenig i denne prioriteringen, og mener vi trenger flere og enda bedre lærere i norsk skole – ikke flere timer. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å reversere timetallsutvidelser for 2009–2010 (3 timer), og heller omprioritere disse bevilgningene bl.a. til styrket lærerkompetanse. Dette medlem viser videre til at Norge ligger i toppskiktet i OECD når det gjelder flest skoletimer. Grunnskoleundervisningen i Norge er på 7 800 klokketimer. Til sammenlikning har Finland 6 237, Danmark 7 350 og Sverige 6 665. Dette medlem mener dette understreker poenget om at den norske skolen trenger å prioritere innholdet, ikke økt timetall. Dette forslaget vil innebære en innsparing på samlet 123 mill. kroner, hvorav 120,6 mill. kroner på denne posten. Dette medlem vil understreke at det er nødvendig å se dette i sammenheng med Venstres øvrige offensive satsing på grunnopplæringen.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

8.4.2 Post 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64

Sammendrag

Ekstremværet Dagmar i desember 2011 rammet spesielt Vestlandet hardt. Ved ødeleggelser på kommunal og fylkeskommunal infrastruktur gir Kommunal- og regionaldepartementet en delvis kompensasjon for ekstraordinære utgifter. På bakgrunn av dette foreslås det å øke kap. 571 post 64 Skjønnstilskudd med 145 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

8.5 Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommune-r

8.5.1 Post 60 Innbyggertilskudd

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er et klart behov for å styrke fag- og yrkesopplæringen. Et sentralt element i fag- og yrkesopplæringen er læretiden i bedriftene. For at denne ordningen skal fungere etter hensikten, er man avhengig av å ha et tilstrekkelig antall lærlingeplasser tilgjengelig. Disse medlemmer vil påpeke at en hyppig årsak til frafall på yrkesfag, er elever som blir stående uten tilbud om lærlingeplass. Ethvert tiltak som kan bidra til at flere bedrifter tar inn lærlinger er derfor utelukkende positivt. Disse medlemmer vil videre påpeke det betydelige opplæringsansvaret som tas av bedrifter og virksomheter som tar inn lærlinger. For å oppfordre flere virksomheter til å ta inn nye lærlinger, vil Høyre foreslå en økning i tilskuddet til lærebedrifter med 50 mill. kroner.

Disse medlemmer mener fylkeskommunene bør prioritere drift av de videregående skolene og samferdsel, og for øvrig kan effektivisere sin drift.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 125 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, Denne reduksjonen kan fylkeskommunene finansiere gjennom mer effektiv drift. Samtidig foreslår disse medlemmer å øke bevilgningene til fylkesveier over Samferdselsdepartementets budsjett.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 75 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre er enig i intensjonen om gratis læremidler i den videregående skolen, men mener at den eksisterende ordningen ikke er god nok. Dette medlem foreslår heller å innføre behovsprøvd stipend for læremidler i videregående skole. Maksimalt stipend økes til 600 kroner pr. måned, og er et mer målrettet tiltak som vil hjelpe dem som trenger det mest. Dette medlem viser også til økningen på 2410.70 for å finansiere denne ordningen.

Dette medlem viser til at nær 3 000 elever stod uten lærlingeplass i fjor. Løsningen på det viktige problemet er ikke å lovfeste plass, men et bredt spekter av tiltak for å stimulere bedrifter både i privat og offentlig sektor til å ta inn flere lærlinger. Dette medlem foreslår derfor både å øke lærlingetilskuddet med 5 000 kroner fra 1. juli, eller tilsvarende 45 mill. kroner over statsbudsjettet og innføre et varig fritak av arbeidsgiveravgift for lærlinger, slik dette medlem foreslår i kapittel 18 i denne innstilling og i Innst. 370 L (2011–2012).

Dette medlem viser til at fattigdom rammer enkeltmennesker – ofte uventet og tilfeldig, og av sammensatte årsaker. Dette medlems førsteprioritet er å bekjempe fattigdom og helseproblemer hos barn og barnefamilier. Dette medlem vil derfor innenfor helsepolitikken prioritere mer til dem som trenger det mest. Dette krever omprioriteringer og bedre samhandling mellom ulike deler av helsevesenet. Sosial ulikhet i helse er et voksende problem og henger sammen med fattigdom. Det er svært viktig for å bekjempe fattigdom at det satses på helsehjelp og behandling til de som altfor ofte faller utenfor, også i helsevesenet. Offentlige myndigheter har et særlig ansvar for å forhindre at sosial ulikhet overføres gjennom generasjoner. Barn som lever under dårlig oppvekstkår og med dårlig helse må sikres god behandling på et tidlig tidspunkt. Forebyggende helsehjelp er derfor svært viktig for å hindre sosial ulikhet.

Dette medlem viser til at barn under 18 i dag har gratis tannlege. Dette medlem vil imidlertid understreke at mange ungdommer bor hjemme lenger enn 18 år og at det er uheldig om ungdommer som bor i fattige familier ikke har råd til å gå til tannlegen. Dette medlem mener dette kan få uheldige konsekvenser for tannhelsen og ønsker derfor å øke grensen for gratis tannbehandling fra 18 til 20 år og foreslår å øke bevilgningene med 18 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

8.5.2 Post 68 (Ny) Veivedlikehold i fylker

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er imot enhver form for unødvendig byråkrati og sløsing med skattebetalernes penger, og mener derfor at fylkeskommunene er et unødvendig og fordyrende forvaltningsnivå. Disse medlemmer viser til at regjeringen har forsøkt å gi dette forvaltningsnivået økt legitimitet ved å tilføre forvaltningsnivået nye oppgaver, herunder overføringen av over 17 000 kilometer med dårlige vedlikeholdte riksveier 1. januar 2010. Disse medlemmer påpeker at fylkene ikke har ressurser til å ivareta disse veiene på en tilfredsstillende måte, og at regjeringen derfor har opprettet en egen ordning under kap. 1320 post 61 som gjør det mulig for fylkeskommunene å låne penger fra staten for å gjennomføre vedlikehold på veier staten eide frem til 31. desember 2009. Disse medlemmer peker på at både omfanget av vedlikeholdsetterslepet på de veiene som er overført, og fylkeskommunenes økonomi, vil føre til at det kan ta lang tid å ruste opp tidligere riksveier til akseptabel veistandard. Disse medlemmer foreslår å bevilge 300 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

Disse medlemmer foreslår samtidig å opprette en tilsagnsfullmakt på 700 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at dette i sum øker bevilgningene med 1 000 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Under Fullmakter til å overskride gitte bevilgninger V gjøres følgende endring:

Ny nr. 8 skal lyde:

Kommunal- og regionaldepartementet kan i 2012 gi tilsagn om tilskudd utover gitt bevilgning, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

8.6 Kap. 580 Bostøtte

8.6.1 Post 70 Bostøtte, overslagsbevilgning

Sammendrag

I Prop. 1 S (2011–2012) er innslagspunktet for progressiv opptrapping av egenandelen i bostøtten for unge uføre ved en feiltagelse oppgitt til 192 000 kroner. Riktig beløp skal være 193 000 kroner. Feilen har ingen budsjettmessig konsekvens, da det korrekte innslagspunktet er benyttet ved beregningen av bevilgningsbehovet på posten.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

8.7 Kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak

8.7.1 Post 61 Husleietilskudd

Sammendrag

Bevilgningen på posten er på 3,4 mill. kroner. Husleietilskudd gis til beboere i tidligere husleieregulerte boliger i Oslo og Trondheim. Ved utgangen av 2011 var det ingen som hadde søkt om tilskudd i Trondheim. Ordningen med husleietilskudd til beboere i Trondheim kommune er derfor avviklet.

I 2011 utbetalte staten om lag 2,4 mill. kroner i tilskudd til mottakere i Oslo. Prognosene tilsier at utbetalingene vil være på samme nivå for 2012. Med utgangspunkt i dette foreslås det å nedjustere bevilgningen på posten med 1 mill. kroner til 2,4 mill. kroner i 2012.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

8.7.2 Post 72 Program for reduserte byggekostnad-er

Komiteens medlemmer fra Høyre er tilhengere av et fritt boligmarked. Selv om markedet for omsetning av boliger er deregulert, er det fortsatt en del offentlige reguleringer som virker hemmende på nybyggingen. Disse medlemmer viser til forslag fra Høyre i Dokument 8:72 S (2011–2012), og vil understreke at det er viktig å legge til rette for at folk har et sted å bo, at det bygges nok boliger og at folk flest får råd til å bo i boligene. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at befolkningstallet i Norge vil stige kraftig i årene som kommer. SSBs byggekostnadsindeks har steget med 81 pst. siden 1992, lønningene er omtrent 2,5-doblet siden 1992, og boligprisene er 6,6-doblet siden 1992. Bærekraftig utvikling i boligprisene over tid avhenger av at man produserer nok boliger i forhold til befolkningsutviklingen.

Disse medlemmer viser til byggekostnadsprogrammet, som ble etablert i 2004 etter et initiativ fra daværende kommunalminister Erna Solberg og Rådet for bygg-, anleggs- og eiendomsnæringen. Bakgrunnen for initiativet var en lengre periode med høye boligpriser, høye byggekostnader, lav produktivitet i næringen og et høyt antall byggfeil. I rapporten fra styret heter det at: «Gjennom en tydelig koordinering av prosjektene i forhold til fokusområdene og en aktiv styring ved hjelp av definerte kriterier og delmål, utnyttet programmet samspillet mellom prosjektene og skapte en kultur for å dele kunnskap og erfaringer.»

Disse medlemmer understreker at det tidlig i prosjektperioden ble lagt vekt på dialog og informasjon, og en omfattende dugnadsbasert formidling av resultater omkring i hele landet ble gjennomført. Mer enn 200 virksomheter deltok i prosjektene. Da programmet ble avsluttet etter 5 år, overleverte styret en sluttrapport med følgende anbefaling: «Fem år har vist seg å være kort tid, og resultatformidling til den store mengden virksomheter som ikke har medvirket i programmet må fortsette etter at programmet er avsluttet. Vi overleverer denne stafettpinnen til næringen og til myndighetene».

Disse medlemmer beklager at regjeringen ikke har valgt å videreføre dette arbeidet, og vil understreke viktigheten av arbeidet gjort gjennom byggekostnadsprogrammet. Disse medlemmer viser til Dokument 8:72 S (2011–2012) hvor Høyre anbefaler at det videreføres gjennom en etablering av et permanent senter for FoU for bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen.

8.7.3 Post 75 Tilskudd til etablering og tilpasnin-g av bolig

Komiteens medlem fra Venstre ønsker å styrke tiltak i boligsektoren med 25 mill. kroner, spesielt rettet mot dem som sliter med å komme inn på boligmarkedet. Dette medlem mener staten må stimulere kommunene til å bygge flere og rimelige utleieboliger. Dette medlem vil derfor innføre en ordning for «hjemkjøp» som gjør det mulig å starte med et leieforhold til en kommunal bolig og deretter gå over til å betale avdrag som gjør at boligen blir mer og mer selveid. Det er også viktig å bidra til at det etableres Ungbo i flere kommuner enn Oslo og se på fordelsordninger for boligsameier for ungdom, da ungdomskullene øker betraktelig de neste 10 årene. Dette medlem mener det norske leiemarkedet er preget av dårlig organisering på utleiesiden og mange uerfarne leietakere. Myndighetene må derfor bidra til å profesjonalisere utleiesektoren og bidra til mer langsiktighet. Leiesektoren er kommet for å bli, også i Norge. Studentsamskipnaden i Tromsø har organisert både utleiere og leietakere ved hjelp av Internett, og dette medlem mener det er et enkelt og billig virkemiddel å bidra til at flere byer i landet gjør det samme. Dette medlem ser også for seg flere ideelle boligstiftelser inn i leiesektoren og utfordrer regjeringen på en politikk for å bidra til å etablere disse.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

8.8 Kap. 582 Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg og kirkebygg

8.8.1 Post 60 Rentekompensasjon – skole- og svømmeanlegg, kan overføres

Sammendrag

Basert på nye renteanslag for 2012 foreslås det at bevilgningen på posten reduseres med 218,5 mill. kroner, fra 764,5 mill. kroner til 546 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at regjeringen igjen reduserer denne posten i sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett. Disse medlemmer er bekymret for tilstanden landets mange skole- og svømmeanlegg befinner seg i, og at denne reduksjonen ikke gir et korrekt bilde av den faktiske tilstanden på anleggene og vedlikeholdsbehovet på eksisterende anlegg. Disse medlemmer viser til at Rådgivende Ingeniørers forening for noen år siden kom med en rapport der det ble tegnet et dystert bilde i forhold til kommunale infrastruktur, og dette medvirker til at disse medlemmer ser et behov for Stortinget å bli kjent med de faktiske rehabiliterings- og habiliteringsbehov som landets skole- og svømmeanlegg faktisk har.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2013 med en oversikt over det faktiske behovet for rehabilitering og habilitering av kommunenes skole- og svømmeanlegg.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem de nødvendige forslag som skal ligge til grunn for en opptrappingsplan for kommunene slik at vedlikeholdsetterslepet blir registrert, slik at man sikrer helse, miljø og sikkerhet ved benyttelse av disse anleggene.»

8.8.2 Post 61 Rentekompensasjon – kirkebygg, kan overføres

Sammendrag

Bevilgningen på posten er på 69,2 mill. kroner. Basert på nye renteanslag for 2012 foreslås det at bevilgningen på posten reduseres med 20,7 mill. kroner.

Per 1. februar 2012 var investeringsrammen på 150 mill. kroner for 2012 fullt ut disponert, og det foreligger pr. 1. mai 2012 i tillegg søknader for 90 mill. kroner.

Regjeringen foreslår å utvide investeringsrammen med 300 mill. kroner i 2012, til en samlet ramme på 450 mill. kroner. På bakgrunn av dette er det nødvendig å øke bevilgningen på kap. 582 post 61 med 0,3 mill. kroner.

Samlet foreslås det en bevilgning på 48,8 mill. kroner, tilsvarende en reduksjon på 20,5 mill. kroner fra saldert budsjett.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og VII.4 under kapittel 22 Komiteens tilråding.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti merker seg at regjeringen igjen reduserer denne posten i sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett. Disse medlemmer er bekymret for den tilstanden mange av landets kirkebygg befinner seg i, og vil særlig påpeke manglene i forhold til brannsikring. Disse medlemmer finner grunn til å tro at det faktiske rehabiliterings- og habiliteringsbehovet til landets kirkebygg ikke er blitt tilstrekkelig synliggjort, og vil vise til Rådgivende Ingeniørers forening som for noen år tilbake kom med en rapport som tegnet et dystert bilde også i forhold til kirkebygg. Disse medlemmer ser et behov for Stortinget til å bli kjent med de faktiske rehabiliterings- og habiliteringsbehovene som landets kirkebygg faktisk har.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2013 med en oversikt over det faktiske behovet for rehabilitering og habilitering av landets kirkebygg.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem de nødvendige forslag som skal ligge til grunn for en opptrappingsplan for kommunene slik at vedlikeholdsetterslepet blir registrert, slik at man sikrer helse, miljø og sikkerhet ved benyttelse av disse byggene.»

8.9 Kap. 586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser

8.9.1 Post 63 Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag

Sammendrag

Basert på nye renteanslag for 2012 foreslås det at bevilgningen på posten reduseres med 150,2 mill. kroner, fra 1 253,7 mill. kroner til 1 103,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at det i dag eksisterer en rentekompensasjonsordning for kommunene og fylkeskommunene som gjelder skole- og svømmeanlegg. Bakgrunnen for denne ordningen er å stimulere kommunene til å bygge gode og solide anlegg, som kan bidra til gode tjenester til befolkningen. Disse medlemmer mener at å sikre tilstrekkelig kapasitet i omsorgstjenesten for å gi alle som har krav på plass et tilbud, er en viktig utfordring for det norske velferdssamfunnet.

Muligheten til å ta opp rentefrie lån over en perio-de vil etter disse medlemmers syn være en viktig stimulans til kapasitetsutbygging i kommunenes omsorgstjenester. Derfor mener disse medlemmer at også bygging av nye sykehjemsplasser og bofellesskap for demente bør omfattes av en slik gunstig rentekompensasjonsordning, som i dag eksisterer for bygging av svømme- og skoleanlegg. Denne ordningen skal komme på toppen av den statlige tilskuddordningen gjennom husbanken, og dermed sikre fullfinansiering av investeringene.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2012, hvor disse medlemmer foreslo en investeringsramme på 2,5 mrd. kroner, og vil videreføre dette nivået med halvårsvirkning i revidert nasjonalbudsjett.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 21,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 128,7 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

8.9.2 Post 64 Investeringstilskudd, kan overføre-s

Sammendrag

Bevilgningen på posten er på 1 071,9 mill. kroner. Behovet for utbetaling i 2012 for tilsagn gitt i 2011 ble ifm. saldert budsjett 2012 beregnet ut fra en tilsagnsramme for 2011 på 1 555,4 mill. kroner til nye tilsagn, jf. Prop. 65 S (2010–2011). Innenfor denne tilsagnsrammen var det rom for å gi tilsagn til 2 000 omsorgsboliger og sykehjemsplasser i 2011. Ifm. nysalderingen av 2011-budsjettet ble tilsagnsrammen nedjustert til 995 mill. kroner til nye tilsagn og 325 mill. kroner til etterbetalinger til kommuner som fikk oppjustert sine tilsagn som følge av Prop. 65 S (2010–2011). Anslaget tok høyde for tilsagn til 1 300 omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Det ble i 2011 gitt tilsagn til 1 230 omsorgsboliger og sykehjemsplasser.

Samlet ble det gitt nye tilsagn for 800,8 mill. kroner og etterbetalt 377,2 mill. kroner i 2011. Mindreforbruket av tilsagnsrammen for 2011 fører til at bevilgningsbehovet på posten for 2012 reduseres med 151 mill. kroner.

Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på posten fra 1 071,9 mill. kroner til 920,9 mill. kroner. Videre foreslås det å nedjustere tilsagnsfullmakten på posten fra 2 290,2 mill. kroner til 1 762 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og V.3 under kapittel 22 Komiteens tilråding.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet oppfatter regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett som en rekke med mindre justeringer. Disse medlemmer vil likevel påpeke at regjeringen ikke på en tilstrekkelig måte synes å ha fanget opp de betydelige økonomiske utfordringene som kommunesektoren sliter med i forhold til drift av omsorgsboliger og sykehjemsplasser, grunnskolene, barnevern, rus og psykiatri, samt likebehandlingen av offentlige og private barnehager. Disse medlemmer merker seg at det ikke er kommet noen signaler gjennom denne proposisjonen som tar høyde for denne problematikken, ei heller løfter frem muligheten for bedre å finansiere grunnleggende velferdstjenester i kommunesektoren. Disse medlemmer vil i den anledning vise til merknader og forslag som disse medlemmer fremmet under behandlingen av Prop. 1 S (2011–2012), jf. Innst. 3 S (2011–2012) under dette budsjettkapitlet, og som synliggjør de store utfordringene kommunesektoren har i forhold til disse viktige velferdstjenestene.

Disse medlemmer viser til at regjeringen under kap. 586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser reduserer bevilgningene med 151 mill. kroner og tilsagnsfullmakten med 528,2 mill. kroner. Disse medlemmer mener kommunene på grunn av dårlig økonomi ikke våger å igangsette nye prosjekter for å bygge ut kapasiteten, og heller ikke har økonomisk handlingsrom til å drive allerede eksisterende kapasitet flere steder.

Disse medlemmer går imot regjeringens forslag.

Disse medlemmer foreslår å øke tilsagnsfullmakten med 500 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til drift av sykehjemsplasser tilsvarende en økning på 674 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Under Fullmakter til å overskride gitte bevilgninger V gjøres følgende endring:

Nr. 3 skal lyde:

Kommunal- og regionaldepartementet kan i 2012 gi tilsagn om tilskudd utover gitt bevilgning, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at om lag 3 000 gamle og syke venter på et heldøgnstilbud og at mange av landets eldre forventer en bedre eldreomsorg. Så langt er det kun bygget om lag 1 000 nye sykehjemsplasser, selv om regjeringen lovet 12 000 plasser innen 2015. Dermed synes regjeringen verken å sikre nok sykehjemsplasser eller bedre kvalitet i omsorgen slik Verdighetsgarantien legger opp til. Dette medlem mener det er akutt behov for en ekstrabevilgning på 80 mill. kroner for å øke måltallet for investeringstilskuddet i 2012 med ytterligere 1 000 sykehjemsplasser og omsorgsboliger (til sammen 2 500 plasser).

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

8.10 Kap. 2412 Husbanken

8.10.1 Post 90 Lån fra Husbanken

Sammendrag

Nye renteanslag for 2012 fører til at bevilgningsbehovet på posten reduseres med 60 mill. kroner i 2012. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på posten fra 16 192 mill. kroner til 16 132 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

8.11 Kap. 2427 Kommunalbanken AS

8.11.1 Post 90 Aksjekapital

Sammendrag

For å gjenopprette tillit i markedene la den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA) den 26. oktober 2011 fram en plan for oppkapitalisering av europeiske banker. Planen innebærer at banker skal ha minimum 9 pst. ren kjernekapital. Finanstilsynet har meddelt at kravet gjøres gjeldende for norske banker, og har bedt bankene utarbeide en kapitalplan for hvordan kravet skal være oppfylt innen 1. juli 2012, inkludert eventuell innhenting av ny kapital. Kommunalbanken har fremmet en kapitalplan med anmodning om kapitalutvidelse for Kommunal- og regionaldepartementet.

Det foreslås å øke kap. 2427 post 90 med 924 mill. kroner. I tillegg foreslås det å styrke egenkapitalen ved at budsjettert utbytte på 194 mill. kroner for regnskapsåret 2011 ikke utbetales til eier, jf. kap. 5616 post 85. Kommunalbanken vil med dette oppnå en ren kjernekapitaldekning på 10,8 pst. Dette er over det generelle kravet om minimum 9 pst. ren kjernekapital, men i tråd med Finanstilsynets anbefalte kjernekapitaldekning for Kommunalbanken.

Kommunalbanken har hatt en sterk utlånsvekst de senere årene, noe som har lagt beslag på en stor egenkapital. Det legges til grunn at Kommunalbanken tilpasser sin virksomhet for å imøtekomme nye krav framover.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

8.12 Kap. 5312 Husbanken

8.12.1 Post 11 Tilfeldige inntekter

Husbanken har i 2012 solgt to av tre gjenstående leiligheter som Husbanken overtok da Selskapet for innvandrer- og flyktningeboliger (SIFBO-leiligheter) ble avviklet. Dette har gitt salgsinntekter på 2,5 mill. kroner. Samtidig bortfaller leieinntektene på 180 000 kroner pr. år for disse leilighetene. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på posten med 2,3 mill. kroner for 2012, fra 0,5 mill. kroner til 2,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteen medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter bevilgningen, og konstaterer at dette er oljepenger som ikke telles med i det oljekorrigerte, strukturelle underskuddet på statsbudsjettet. Dette er med andre ord oljepenger som kommer i en tappekran som finansministeren offisielt mener ikke eksisterer, men som Kommunalbanken like fullt kommer til å ha nytte av og bidra til tilføres norsk økonomi utenfor handlingsregelens begrensninger.

8.13 Kap. 5615 Husbanken

8.13.1 Post 80 Renter

Sammendrag

Nye renteanslag for 2012 fører til at bevilgningsbehovet på posten reduseres med 487 mill. kroner. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på posten fra 4 349 mill. kroner til 3 862 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

8.14 Kap. 5616 Aksjeutbytte i Kommunalbanken AS

8.14.1 Post 85 Aksjeutbytte

Sammendrag

Det vises til omtale under kap. 2427 post 90. Bevilgningen foreslås nedsatt med 194 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.