20. Olje- og energidepartementet
- 20.1 Kap. 1800 Olje- og energidepartementet
- 20.2 Kap. 1810 Oljedirektoratet
- 20.3 Kap. 4810 Oljedirektoratet
- 20.4 Kap. 1820 Norges vassdrags- og energi-direktorat
- 20.5 Kap. 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon
- 20.6 Kap. 1833 CO2-håndtering
- 20.7 Kap. 4833 CO2-håndtering
- 20.8 Kap. 1870 Petoro AS
- 20.9 Kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
- 20.10 Kap. 5680 Innskuddskapital i Statnett SF
- 20.11 Kap. 5685 Aksjer i Statoil ASA
- 20.12 Andre merknader og forslag fremkommet under komiteens behandling
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti understreker at det er grunn til å være mer restriktiv enn det regjeringen legger opp til når det gjelder oljeleting i sårbare områder. Dette medlem foreslår derfor å redusere bevilgningen til kunnskapsinnhenting i det nordøstlige Norskehav og konsekvensutredning ved Jan Mayen med 15 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1800 | Olje- og energidepartementet | ||
21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 72, nedsettes med | 15 000 000 | |
fra kr 67 921 000 til kr 52 921 000» |
Oljedirektoratet får økt arbeidsbelastning i 2012 i forbindelse med gjennomføring av søknadsrunden for tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO). Bevilgningen for 2012 foreslås derfor økt med 1,5 mill. kroner, fra 232,1 mill. kroner til 233,6 mill. kroner. Utgiftsøkningen motsvares av en tilsvarende inntektsøkning under kap. 4810 post 1 Gebyrinntekter.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Det foreslås en tilleggsbevilgning på 82 mill. kroner til Oljedirektoratets oppdrags- og samarbeidsvirksomhet på grunn av høyere aktivitetsnivå i Oljedirektoratets Norad-prosjekter enn tidligere antatt. Dette gjelder hovedsakelig prosjekter i Vest-Afrika, Irak og Sudan. Utgiftsøkningen motsvares av en tilsvarende inntektsøkning under kap. 4810 post 2 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet.
Ved Stortingets behandling av Prop. 1 S (2011–2012) fikk Oljedirektoratet fullmakt til å overskride bevilgningen for 2012 med inntil 100 mill. kroner til videre seismikkundersøkelser og andre geologiske datainnsamlinger ved Jan Mayen mot tilsvarende merinntekter fra salg av innsamlede seismiske data under kap. 4810 post 4. Det er til nå solgt data for 594 mill. kroner, jf. omtale under kap. 4810 post 4. Det foreslås på den bakgrunn å øke bevilgningen med 100 mill. kroner i 2012.
Det foreslås å gjennomføre geologisk kartlegging i Barentshavet nordøst for å ivareta Norges interesser etter delelinjeavtalen med Russland. Kartleggingen planlegges gjennomført i 2012 og 2013 og er kostnadsberegnet til totalt 150 mill. kroner, hvorav 90 mill. kroner er beregnet å påløpe i 2012. Det foreslås å øke bevilgningen med 60 mill. kroner til dette formålet i 2012. Resterende beløp vil dekkes gjennom omprioriteringer innenfor eksisterende bevilgning under posten.
Bevilgningen på posten foreslås økt med totalt 242 mill. kroner, fra 220,1 mill. kroner til 462,1 mill. kroner for 2012. Videre foreslås overskridelsesfullmakten knyttet til posten opphevet, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og III under kapittel 22 Komiteens tilråding.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti understreker at det er grunn til å være mer restriktiv enn det regjeringen legger opp til når det gjelder oljeleting i sårbare områder. Dette medlem foreslår derfor å redusere bevilgningen til geologiske undersøkelser, seismikk og datainnsamling i det nordøstlige norskehav og ved Jan Mayen med 50 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1810 | Oljedirektoratet | ||
21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med | 192 000 000 | |
fra kr 220 100 000 til kr 412 100 000» |
Komiteens medlem fra Venstre viser til at regjeringen har satset kraftig på oljeleting gjennom seismiske undersøkelser i sårbare havområder de siste årene. Dette medlem har ikke støttet regjeringens kartlegging av oljeforekomster utenfor Lofoten og Vesterålen, da disse områdene er noen av verdens viktigste gyteområder for en rekke fiskearter. Dette medlem støtter heller ikke det kartleggingsarbeidet som regjeringen legger opp til skal skje utenfor Jan Mayen i 2011 og som regjeringen foreslår å bevilge ytterligere 100 mill. kroner til i revidert nasjonalbudsjett.
Dette medlem foreslår derfor å redusere bevilgningene med 150 mill. kroner.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1810 | Oljedirektoratet | ||
21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med | 92 000 000 | |
fra kr 220 100 000 til kr 312 100 000» |
I forbindelse med gjennomføring av søknadsrunden for tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) vil Oljedirektoratet få økt arbeidsbelastning i 2011, jf. omtale under kap. 1810 post 1. Det anslås at gebyr-inntektene knyttet til TFO vil bli høyere enn gjeldende bevilgning.
På denne bakgrunn foreslås bevilgningen for 2012 økt med 1,5 mill. kroner, fra 23,7 mill. kroner til 25,2 mill. kroner, jf. kap. 1810 post 1.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Det foreslås å øke bevilgningen med 82 mill. kroner, fra 66,4 mill. kroner til 148,4 mill. kroner for 2012, jf. omtale og tilsvarende økning under kap. 1810 post 21.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Det ble i 2011 besluttet at seismiske data fra områdene utenfor Lofoten skulle legges ut for salg som datapakker. Det er pr. utgangen av april solgt 11 pakker for 54 mill. kroner stykket.
Det foreslås på denne bakgrunn bevilget 594 mill. kroner under posten.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Ved Stortingets behandling av Prop. 27 S (2011–2012) fikk NVE fullmakt til å pådra forpliktelser utover gitt bevilgning for 2011 innenfor en ramme på 64 mill. kroner under kap. 1820 post 22. Fullmakten ble gitt i tilknytning til tiltak etter flommene i 2011. Bevilgningen foreslås økt med 64 mill. kroner, fra 100,3 mill. kroner til 164,3 mill. kroner for 2012. Midlene vil benyttes til ulike sikringstiltak og reparasjoner etter flomhendelsene i 2011. Distriktsbidrag for tiltakene vil først komme til innbetaling i 2013.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Ved Stortingets behandling av Prop. 27 S (2011–2012) fikk NVE fullmakt til å pådra forpliktelser utover gitt bevilgning for 2011 innenfor en ramme på 10 mill. kroner under kap. 1820 post 60. Fullmakten ble gitt i tilknytning til tiltak etter flommene i 2011. Bevilgningen foreslås økt med 10 mill. kroner, fra 14 mill. kroner til 24 mill. kroner for 2012. Midlene vil benyttes til ulike sikringstiltak og reparasjoner etter flomhendelsene i 2011.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser til at ny fornybar energi, energisparing og energiomlegging vil bidra med miljøvennlig kraft og redusere utslippene. Dette medlem foreslår derfor å øke tilskuddet til energifondet med 50 mill. kroner. Dette medlem viser videre til forslag om å innføre en ordning som innebærer et skattefradrag på inntil 50 000 kroner for energieffektiviseringstiltak i private boliger, nærmere omtalt i kapittel 18 i denne innstilling og i Innst. 370 L (2011–2012).
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1825 | Omlegging av energibruk og energiproduksjon | ||
50 | Overføring til Energi-fondet, forhøyes med | 50 000 000 | |
fra kr 1 016 000 000 til kr 1 066 000 000» |
Komiteens medlem fra Venstre viser til at ny fornybar energi, energisparing og energiomlegging vil bidra med miljøvennlig kraft og redusere utslippene. Dette medlem foreslår derfor å opprette en ny post på statsbudsjettet for tilskudd til biobasert varmeenergi på 50 mill. kroner. En slik satsing kommer i tillegg til å øke tilskuddet til Energifondet med 50. mill. kroner, nærmere omtalt under post 50 ovenfor, og en økning i kapitalen i grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering med 5 mrd. i en bred satsing på fornybar energi, energiomlegging og energisparing, nærmere omtalt under post 95 nedenfor.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1825 | Omlegging av energibruk og energiproduksjon | ||
60 | (Ny) Tilskudd til utvikling av varmeenergi, bevilges med | 50 000 000» |
Komiteens medlem fra Venstre mener det er positivt at regjeringen har fått på plass en avtale om å innføre et grønt sertifikatmarket i samarbeid med Sverige. Ny fornybar energi, energisparing og energiomlegging vil bidra med miljøvennlig kraft og redusere utslippene. Dette medlem foreslår å øke kapitalen i grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering med 5 mrd. kroner i en bred satsing på fornybar energi, energiomlegging og energisparing.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1825 | Omlegging av energibruk og energiproduksjon | ||
95 | (Ny) Fondskapital, bevilges med | 5 000 000 000» |
Gjennomføringsavtalen og Statoils utslippstillatelse danner rammen for prosjektet for å realisere fullskala CO2-fangst på Mongstad. Statens bidrag er i hovedsak å finansiere CO2-fangstanlegget, mens Statoil skal være prosjektgjennomfører.
I Prop. 120 S (2010–2011) ble det redegjort for Steg 2-Utviklingsavtalen som regulerer samarbeidet mellom staten og Statoil fram til investeringsbeslutning. Avtalen ble forelagt EFTAs overvåkingsorgan (ESA) for statsstøtterettslige avklaringer. I vedtak av 15. mars 2012 fant ESA avtalen forenlig med statsstøtteregelverket og avtalen har dermed trådt i kraft. Staten og Statoil har et felles mål om å inngå avtalen som skal regulere utbyggings- og driftsfasen innen utløpet av 2013.
Anleggene på Mongstad består av et oljeraffineri, et NGL-prosessanlegg og en råoljeterminal, i tillegg til kraftvarmeverket og Teknologisenter Mongstad. Alle anleggene er i større eller mindre grad tilknyttet raffineriet. Kraftvarmeverket på Mongstad er tett integrert med raffineriet, og dampbehovet ved raffineriet er førende for driften av kraftvarmeverket. Kraftvarmeverket kom i ordinær drift på nyåret 2011 og har siden oppstarten gått med om lag 50 pst. kapasitetsutnyttelse. I det pågående planleggingsarbeidet tas det hensyn til usikkerhet om kapasitetsutnyttelse og røykgassmengder ved kraftvarmeverket, jf. Meld. St. 9 (2010–2011).
Statoil har foretatt regnskapsmessige nedskrivninger av raffineriet de siste årene, siste gang i regnskapet for 2011. I etterkant av siste nedskriving har Statoil orientert Olje- og energidepartementet om utfordringer i raffineribransjen og et krevende kostnadsbilde for raffineriet på Mongstad. Statoil har vist til etterspørselssvikt som følge av finanskrisen, som har ført til at det i dag er overkapasitet på raffinering i Europa. Selskapet forventer nedbygging av raffinerikapasitet i Europa. Samtidig viser Statoil til at driftsutgiftene er relativt høye ved raffineriet på Mongstad. Statoil sier at situasjonen ved raffineriet er krevende, men selskapet arbeider med sikte på fortsatt lønnsom drift. Olje- og energidepartementet vil følge utviklingen for raffineriet og kapasitetsutnyttelsen av kraftvarmeverket.
Planleggings- og prosjekteringsarbeidet for fullskala CO2-håndtering på Mongstad vil danne grunnlag for investeringsunderlaget, som basert på dagens informasjon vil kunne fremlegges for Stortinget senest i 2016. Et omfattende teknologikvalifiseringsprogram, hvor flere teknologileverandører deltar, er igangsatt. Når teknologikvalifiseringsprogrammet er avsluttet, planlegges prosjekteringen av selve fangstanlegget å starte i samsvar med redegjørelsen i Meld. St. 9 (2010–2011).
Det foreslås ingen bevilgningsendringer for arbeidet med planlegging og forberedelse av fullskala CO2-fangst på Mongstad.
Olje- og energidepartementet har invitert rettighetshavere på norsk sokkel til å melde inn aktuelle lokasjoner for lagring av CO2 fra et framtidig renseanlegg ved kraftvarmeverket på Mongstad. Olje- og energidepartementet vurderer innspillene i samråd med Oljedirektoratet. Det legges opp til at en rettighetshaver eller gruppe av rettighetshavere vil gjennomføre den tekniske kvalifiseringen av lagringslokasjon.
Arbeidet med Johansen-formasjonen som egnet lagringssted, samt Troll Kystnær som alternativ lagringsløsning, har blitt forskjøvet. Dette innebærer at utgiftene i 2012 kan reduseres. Gassnova arbeider med en plan for eierskap og drift av transport- og lagringsløsninger for CO2 og noe teknisk arbeid vil videreføres for å opprettholde og videreutvikle kjernekompetanse om geologisk lagring av CO2 i foretaket.
Budsjettbehovet for 2012 til transport og lagring av CO2 fra Mongstad er redusert med 50 mill. kroner, fra 177 mill. kroner til 127 mill. kroner.
Det foreslås en økt bevilgning på 4 mill. kroner til videreutvikling og oppfølging av TCM. Dette knytter seg først og fremst til arbeidet med rekruttering av nye brukere/teknologileverandører til TCM. Oppfølging av dette arbeidet vil være viktig i 2012 og vil medføre økt ressursbehov. Dette innebærer bruk av konsulenttjenester til juridisk og kommersiell bistand til utarbeiding av avtaler, interessentanalyser, markedsundersøkelser etc. Kostnader i forbindelse med åpningen av TCM belastes også denne posten. Så langt har Gassnovas arbeid hovedsakelig knyttet seg til oppfølging av utbyggingen av anlegget.
Budsjettbehovet for 2012 til eieroppfølging av TCM øker med 4 mill. kroner, fra 10 mill. kroner til 14 mill. kroner.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås bevilgningen for 2012 redusert med 46 mill. kroner, fra 996 mill. kroner til 950 mill. kroner for 2012.
Komiteen tar omtalen til orientering.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen siden 2005 har kommet med løfter om fullskala rensing av gasskraftverket på Kårstø innen 2009 og på Mongstad innen 2014. Resultatet av løftene er så langt ingen rensing på Kårstø, og intensjon om å fatte en investeringsbeslutning om rensing på Mongstad innen 2016. Det gis ingen garanti om at fullskala rensing vil være på plass noen av stedene innen 2020.
Disse medlemmer viser til at manglende rensing på Kårstø og Mongstad har konsekvenser for den nasjonale klimapolitikken. Regjeringens løfter er av en slik karakter at det er lagt inn effekt av fangst og lagring av CO2 fra kraftvarmeverket på Mongstad og reduserte utslipp fra Kårstø i referansebanen for nasjonale klimagassutslipp i nasjonalbudsjettet for 2007, og i referansebanen fra Klimakur 2020. I den nylig fremlagte klimameldingen Meld. St. 21 (2011–2012) står det at det er antatt at uviklingen i utslippsteknologi, for eksempel rensing av utslipp fra gasskraftverk, fører til at en mengde utslipp ikke stiger proporsjonalt med produksjonen eller bruk av innsatsfaktorer. Det står også at det er ventet nedgang i utslippene fra energiproduksjon.
Disse medlemmer viser til at regjeringen i denne proposisjonen redegjør for nye usikkerhetsmomenter i forhold til realisering av fullskala CO2-fangst på Mongstad. Regjeringen skriver at kraftverket har gått med om lag 50 pst. kapasitetsutnyttelse siden oppstarten, og at det skal tas hensyn til usikkerhet om kapasitetsutnyttelse og røykgassmengder ved kraftvarmeverket i det pågående planleggingsarbeidet av fullskala rensing. Det redegjøres videre for utfordringene i raffineribransjen og et krevende kostnadsbilde for raffineriet på Mongstad, og at Statoil forventer nedleggelse av raffinerikapasitet i Europa. Olje- og energidepartementet skal følge utviklingen for raffineriet og kapasitetsutnyttelsen av kraftvarmeverket. Disse medlemmer mener disse signalene kan tolkes i retning av at man tar høyde for nye utsettelser, eventuelt at regjeringen bereder grunnen for en endelig skrinlegging av planene om fullskala CO2-fangst og lagring på Mongstad. Disse medlemmer forutsetter at regjeringen har som intensjon å stå fast ved sine løfter, og legger til grunn at utslippene fra gasskraftverket på Mongstad vil bli renset innen 2020.
Komiteens medlem fra Venstre registrerer og beklager at regjeringen har redusert sine ambisjoner innenfor CO2-fangst og lagring ved å legge Kårstøprosjektet i skuffen, og har utsatt rensingen av kraftvarmeverket på Mongstad ytterligere. Dette medlem mener det er avgjørende viktig å gå videre med CO2-fangstanlegget på Kårstø skal Norge være i nærheten av å nå våre forpliktelser om å redusere de samlede CO2-utslippene og foreslår derfor å bevilge 35 mill. kroner til dette arbeidet.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1833 | CO2-håndtering | ||
21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres, nedsettes med | 11 000 000 | |
fra kr 996 000 000 til kr 985 000 000» |
Bevilgningen til kjøp av forskningstjenester dekker nedbetalingen av lån, samt driftsutgifter ved teknologisenteret på Mongstad (TCM). Utgiftene for staten forventes å bli 395 mill. kroner lavere enn det som ble lagt til grunn i saldert budsjett. Dette skyldes at TCM vil komme i drift senere enn forventet, noe som igjen medfører at TCM DA vil bli belastet med tre måneders nedbetaling av lån i 2012 i stedet for seks måneder.
Det anslås likevel at statens andel av driftskostnadene vil øke med 60 mill. kroner i forhold til det som ble lagt til grunn i saldert budsjett. Dette skyldes blant annet økt behov for bemanning, høyere lønnskostnader og innkjøp av eksterne tjenester. Gassnova jobber med å identifisere muligheter for å redusere driftskostnadene for TCM.
Ovennevnte endringer medfører en netto reduksjon i utgifter til merverdiavgift på om lag 84 mill. kroner.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås posten redusert med 419 mill. kroner, fra 1 088 mill. kroner til 669 mill. kroner for 2012.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Teknologisenteret på Mongstad (TCM) har revisjon av sine kostnadsestimater og planer to ganger pr. år. Det syvende kostnadsestimatet, som ble lagt fram i februar, var på 5 859 mill. kroner, en økning på 85 mill. kroner i forhold til forrige estimat. Statens andel (75,12 pst.) blir dermed om lag 4 401 mill. kroner, en økning på om lag 64 mill. kroner. Av økningen skyldes 81 mill. kroner mangelfull prosjekthåndtering og produktivitet fra Alstom. Videre er det meldt inn om lag 4 mill. kroner i andre tillegg og endringer vedtatt av TCM DAs selskapsmøte siden forrige kostnads- og tidsplan.
Utover dette er det også forventet en kostnadsøkning på 50 mill. kroner til modifikasjoner på Alstoms anlegg, hvorav statens andel er om lag 37 mill. kroner. I den opprinnelige kontrakten er det avtalt en 80/20 kostnadsdeling mellom TCM DA og Alstom. Denne kostnadsdelingen opphører ved en øvre beløpsgrense som nå er nådd. Det er inngått en avtale med Alstom om at kostnadsdelingen videreføres dersom det åpnes for en modifikasjon som vil forbedre anleggets fangstprosess.
I tillegg til ovennevnte utgiftsøkninger kom en forskyving av kostnader fra 2011 til 2012 på 118 mill. kroner.
Posten foreslås til sammen økt med 219 mill. kroner, fra 577 mill. kroner til 796 mill. kroner for 2012.
Ved investeringstidspunktet var det såkalt P50-estimatet (dvs. lik sannsynlighet for at prosjektet blir dyrere eller rimeligere enn estimert) for TCM anslått til 4 637 mill. kroner. Det nye totalestimatet for byggingen av TCM på 5 859 mill. kroner ligger innenfor det såkalte P70-anslaget, som var på 5 918 mill. kroner ved investeringstidspunktet. P70-estimatet er beregnet slik at det skal være 70 pst. sannsynlighet for at man holder seg innenfor estimatet.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Renteinntekter fra TCM DA anslås til 47 mill. kroner i 2012, en reduksjon på 54 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2012. Reduksjonen har sammenheng med forskyving av tilbakebetalingsperioden som følge av forsinket oppstart av TCM, jf. kap. 1833 post 71.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Avdragsinntekter fra TCM DA anslås til 271 mill. kroner i 2012, en reduksjon på 341 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2012. Reduksjonen har sammenheng med forskyving av tilbakebetalingsperioden som følge av forsinket oppstart av TCM, jf. kap. 1833 post 71.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Johan Sverdrup-funnet er anslått å være blant de fem største oljefunnene på norsk sokkel. Oljedirektoratets foreløpige anslag er om lag 1 800 mill. fat oljeekvivalenter. Funnet strekker seg over utvinningstillatelsene 265, 501 og 502. I henhold til petroleumsloven § 4-7 er rettighetshaverne pålagt å søke enighet om samordnet utvinning av forekomsten og fordeling av denne (unitisering).
I interessentskapene for Sverdrup-funnet pågår det nå et omfattende kartleggings- og avgrensningsarbeid for å bekrefte ressursene i de tre utvinningstillatelsene og arbeid for valg av utbyggingsløsning. Arbeidet gjennomføres av operatørene for utvinningstillatelsene på vegne av alle rettighetshaverne. Denne informasjonen vil være viktig for samordningen og fordelingen av funnet. SDØE er representert i utvinningstillatelsene 265 og 502. Nevnte kostnader belastes SDØE forholdsmessig under kap. 5440 post 24 Driftsresultat, underpost 24.3 Lete- og feltutviklingsutgifter.
Petoro AS skal ivareta SDØEs interesser i forhandlingene om fordelingen av funnet. I tillegg til arbeidet som gjøres for fellesskapet i utvinningstillatelsene, vil Petoro måtte gjennomføre eget arbeid på tilsvarende måte som de andre selskapene gjør. Større omfang og kompleksitet i denne saken enn i tidligere samordningsprosesser, kombinert med skjev eierfordeling, gjør at Petoro har behov for å innhente ekstern bistand. Det er viktig for Petoro å forstå undergrunnen tilstrekkelig og ha et godt grep om feltutviklingen for å kunne ivareta SDØEs interesser på samme måte som øvrige rettighetshavere ivaretar sine interesser. Dette er igjen grunnlaget for å sikre en rettmessig SDØE-andel i det samordnede Johan Sverdrup-funnet.
Bevilgningsbehovet til Petoros arbeid med oppfølging av SDØEs interesser i samordningsforhandlingene er totalt beregnet til inntil 80 mill. kroner fordelt på 2012 og 2013. Det foreslås på denne bakgrunn en bevilgning på 40 mill. kroner til oppfølging av ovennevnte arbeider, og at posten tilføyes stikkordet «kan overføres». Det foreslås videre at Petoro gis fullmakt til å inngå kontrakter og forpliktelser for inntil 40 mill. kroner utover forslag til bevilgning i 2012, til utgifter som vil påløpe i 2013, jf. forslag til romertallsvedtak.
Anslaget under kap. 5440 underpost 24.1 Driftsinntekter er økt med 27 900 mill. kroner, fra 169 500 til 197 400 mill. kroner. Endringen under driftsinntekter skyldes høyere prisforutsetninger og forventet høyere produksjon enn det som er lagt til grunn i saldert budsjett 2012. Anslagene baserer seg på en oljepris for 2012 på 6 50 kroner pr. fat sammenliknet med 575 kroner pr. fat i saldert budsjett 2012.
Anslaget under kap. 5440 underpost 24.2 Driftsutgifter er økt med 600 mill. kroner, fra 31 600 til 32 200 mill. kroner. Endringen skyldes i hovedsak økte kostnader til kjøp av gass for videresalg. Dette blir også reflektert i økte driftsinntekter.
Anslaget under kap. 5440 underpost 24.3 Lete- og feltutviklingskostnader er økt med 500 mill. kroner, fra 2 300 til 2 800 mill. kroner. Økningen er basert på forventninger om høyere leteaktivitet i 2012.
Anslaget under kap. 5440 underpost 24.4 og post 30 Avskrivninger er oppjustert med 1 100 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2012. Endringen har sammenheng med økt produksjon og høyere investeringer i 2012.
Anslaget under kap. 5440 underpost 24.5 og post 80 Renter av statens kapital er redusert med 100 mill. kroner. Dette skyldes hovedsakelig oppdatering av anslag for statens faste kapital. Driften belastes med renter av statens faste kapital for å ta hensyn til kapitalkostnader. Dette gir et mer korrekt bilde av ressursbruken. Dette er en kalkulatorisk rente uten kontantstrømseffekt.
Ovennevnte endringer i underposter medfører at SDØEs anslåtte driftsresultat foreslås økt med 25 800 mill. kroner, fra 111 400 til 137 200 mill. kroner.
Netto kontantstrøm fra SDØE er økt fra 110 600 til 136 400 mill. kroner, en økning på 25 800 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2012.
Norge og Island inngikk den 22. oktober 1981 en overenskomst om kontinentalsokkelen mellom Island og Jan Mayen som ble fremlagt for Stortinget i St.prp. nr. 61 (1981–1982). Ved overenskomsten avgrenses kontinentalsokkelen mellom de to land. I overenskomsten bestemmes det også at det skal etableres et særlig samarbeid for så vidt gjelder petroleumsvirksomhet i et nærmere definert område mellom Island og Jan Mayen. I den delen av samarbeidsområdet som ligger på norsk sokkel skal Island ha adgang til å delta med en andel på 25 pst. ved utvinning av petroleumsforekomster. I den delen av samarbeidsområdet som ligger på islandsk sokkel skal Norge ha adgang til å delta i petroleumsvirksomheten med en tilsvarende andel, det vil si 25 pst. For Norges del må retten til deltakelse på islandsk del av samarbeidsområdet eventuelt benyttes ved tildeling.
Island utlyste 2. konsesjonsrunde den 3. oktober 2011. Det er blant annet utlyst et antall blokker i den sydlige delen av samarbeidsområdet som er regulert av ovennevnte overenskomst. Eventuell tildeling planlegges i november 2012.
Dersom det blir aktuelt med en norsk deltakelse på islandsk sokkel, legges det opp til at denne organiseres så likt som mulig som på norsk sokkel. Det vises til St.prp. nr. 67 (2008–2009) og Prop. 1 S (2009–2010) hvor det legges opp til at Petoro AS skal ivareta de forretningsmessige oppgavene på vegne av staten knyttet til eventuell deltakelse i petroleumsvirksomhet på islandsk sokkel. I det tilfellet at dette blir aktuelt foreslås det at Petoro AS etablerer et 100 pst. eid norsk datterselskap for å forestå den løpende forvaltningen av eventuelle norske deltakerandeler. Det foreslås at selskapet etableres som et aksjeselskap. Selskapets navn skal være Petoro Iceland AS. Olje- og energidepartementet vil utforme vedtekter med videre for selskapet i samråd med Petoro AS. Selskapet vil ikke bli opprettet før norske myndigheter har mottatt og vurdert tilstrekkelig informasjon fra islandske myndigheter om søknadene i denne konsesjonsrunden. Dersom selskapet opprettes, vil det pådras utgifter til å yte innskuddskapital, forberedelse, etablering og drift av det nye selskapet.
Videre legges det opp til at det registreres en utenlandsk filial av Petoro Iceland AS på Island. Dette selskapet vil være rettighetshaver og deltaker i aktuelle interessentskap på islandsk sokkel.
Det foreslås at fordeling av ev. inntekter og kostnader mellom SDØE og Petoro Iceland AS gjøres etter samme modell som for andeler på norsk sokkel. Statens andel av utgifter og inntekter som påløper i utvinningstillatelser eller transportanlegg og som fordeles etter deltakerandel, regnskapsføres under kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten. Nødvendige utgifter til etablering og drift av datterselskapet samt filialen regnskapsføres under kap. 1870 Petoro AS.
For at den norske stat skal kunne delta direkte i islandsk petroleumsvirksomhet må Petoro AS kunne stille morselskapsgaranti til den islandske stat for innfrielse av forpliktelsene til datterselskapets filial. Petoro AS kan i henhold til petroleumslovens § 11-4 ikke stille garanti uten Stortingets samtykke.
Olje- og energidepartementet legger til grunn at beslutningen om norsk deltakelse i utvinningstillatelser på islandsk kontinentalsokkel vil fattes på samme måte som ved beslutning om statlig deltakelse i utvinningstillatelser på norsk kontinentalsokkel. Oljedirektoratet har fått tilgang til de innkomne søknadene og vil vurdere dem på samme måte som søknader til konsesjonsrunder på norsk kontinentalsokkel. Oljedirektoratet vil deretter gi Olje- og energidepartementet råd om hvorvidt norsk deltakelse anbefales eller ikke. Departementets anbefaling om norsk deltakelse vil i hovedsak være basert på vurderinger av lønnsomhet og ressurspotensial. Beslutning om deltakelse fra norsk side vil eventuelt fattes ved egen beslutning av Kongen i Statsråd.
Basert på ovennevnte tilrås det at Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2012 kan pådra staten forpliktelser utover gitte bevilgninger under kap. 5440/2440 til utgifter som påløper i interessentskapene eller transportanlegg, utgiftsføre uten bevilgning innskuddskapital ved etablering av et norsk aksjeselskap under kap. 1870 post 96 Aksjer i Petoro Iceland AS og utgiftsføre uten bevilgning nødvendige utgifter i forbindelse med forberedelse, etablering og drift av nevnte aksjeselskap med filial under kap. 1870 post 72 Administrasjon, Petoro Iceland AS, jf. forslag til romertallsvedtak. Videre tilrås det at Stortinget samtykker i at Petoro AS kan garantere for eventuelle forpliktelser som filialen av selskapets datterselskap pådrar seg som rettighetshaver i tildelte utvinningstillatelser på Island, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I, IV og VII.9 under kapittel 22 Komiteens tilråding.
Konsernets realiserte overskudd etter skatt, justert for endring i saldo for mer‑/mindreinntekt etter skatt for 2011, ble på 234 mill. kroner. For regnskapsåret 2011 er utbyttet fastsatt til 50 pst. av konsernets årsresultat etter skatt, justert for endring i saldo for mer‑/mindreinntekt etter skatt, jf. Prop. 1 S (2011–2012) for Olje- og energidepartementet. På denne bakgrunn oppjusteres inntektsanslaget for utbytte fra Statnett SF med 24 mill. kroner, fra 93 til 117 mill. kroner. Vedtak om utbytte fattes på Statnett SFs foretaksmøte i juni 2012.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Staten eier 67 pst. av aksjene i Statoil ASA. Konsernets overskudd for 2011 ble 78 443 mill. kroner. I henhold til selskapets utbyttepolitikk er det Statoils ambisjon å øke årlig utbyttebetaling, målt i norske kroner pr. aksje, i takt med den langsiktige underliggende inntjeningen. Styret vil vurdere forhold som forventet kontantstrøm, investeringsplaner, finansieringsbehov og nødvendig finansiell fleksibilitet ved fastsettelse av årlig utbyttenivå. I tillegg til å betale kontantutbytte, vil Statoil også vurdere tilbakekjøp av aksjer som et middel for å øke aksjonærenes totalavkastning.
For regnskapsåret 2011 har styret i Statoil ASA foreslått et kontantutbytte på 6,50 kroner pr. aksje, mot et kontantutbytte for regnskapsåret 2010 på 6,25 kroner pr. aksje. Vedtak om utbytte blir fattet på selskapets generalforsamling 15. mai 2012. Den norske stat eier i dag 2 136 393 559 aksjer i Statoil ASA. Totalt utbytte fra statens aksjer i Statoil ASA beløper seg da til 13 887 mill. kroner.
På denne bakgrunn foreslås bevilgningen for utbytte fra Statoil ASA for regnskapsåret 2011 økt med 534 mill. kroner, fra 13 353 mill. kroner til 13 887 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er opptatt av å sikre et godt opplæringstilbud til unge rusavhengige. Disse medlemmer er kjent med at tilbudet som gis til dem som er i behandling ved Fossumkollektivet og Tyrilistiftelsen er truet på grunn av finansieringssystemet. Disse medlemmer vil be departementet om å finne en løsning sammen med institusjonene og de aktuelle fylkeskommunene som kan sikre det gode tilbudet og forutsigbarhet for institusjonene.